Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 06.06.13 - PS 59/13 - Boligsosial utvikling - programdeltakelse

Saksbehandler : Janne Stenbakk Grande

Arkivref :  2013/3575 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komité mennesker og livskvalitet 05.06.13 40/13
Formannskapet 06.06.13 59/13


Rådmannens innstilling:

  1. Verdal kommune gir sin tilslutning til deltakelse i Husbanken region Midt Norges boligsosiale programarbeidet 2013-2016.
  2. Rådmannen legger fram egen sak om «Leie før eie» og bruk av startlån som virkemiddel.


Vedlegg:

  1. Husbanken region Midt Norge–Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Boligsosialt arbeid omfatter alt av kommunale tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte personer og husstander, som har behov for bistand, kan bosette seg i en bolig og bli boende. Boligsosial utvikling har vanskeligstilte på boligmarkedet som målgruppe, dvs. personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholder en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Egnet bolig er en bolig som gir trygghet i forhold til økonomi, tilgjengelighet, bomiljø, og hvor det er mulighet for å motta eventuelle oppfølgende tjenester.

Boligsosial handlingsplan 2013-2020 gir føringer for det boligsosiale arbeidet i perioden. Boligkontoret i Verdal ble offisielt åpnet 19.4. 2013 og arbeider aktivt med utvikling av det boligsosiale arbeidet.

Husbanken region Midt Norge har invitert Verdal kommune i boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016. Boligsosialt programarbeid er Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under gjennomføringen av en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunene i Norge. Det boligsosiale programarbeidet innebærer et langsiktig og forpliktende utviklingsarbeid i utvalgte samarbeidskommuner i Midt-Norge. Husbankens visjon er at alle skal bo trygt og godt. Boligsosialt arbeidet skal bygge på boligsosialt kunnskapsgrunnlag og god politisk og administrativ forankring og samhandling på tvers som sikrer en helhetlig boligsosial innsats i hver programkommune.

Det er flere boligsosiale virkemidler som er rettet mot dem som ikke kan finansiere et boligkjøp gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Her nevnes to områder som spesielt skal drøftes og utvikles i utviklingsprogrammet for å nå målsettingene.

1. Startlån

Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Kommunene tar opp lån hos Husbanken som forvalter ordningen på vegne av staten. Det er kommunene som har ansvar for å tildele og forvalte startlånene. Startlån er behovsprøvd og kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Et startlån kan gå til kjøp, utbedring, oppføring og/eller refinansiering av bolig.

2. «Leie før eie»

Dette er en modell som har som målsetting å få vanskeligstilte inn i det ordinære boligmarkedet på sikt. Flere vanskeligstilte familier vil kunne få mulighet til å ta gradvis ansvar for egen bolig og flere barn vil kunne vokse opp i egnede boliger og boområder. "Leie før eie" forutsetter at kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet. Boligen finansieres med et tilskudd til utleieboliger fra Husbanken og et lån som kommunen tar opp. Det inngås en femårig leiekontrakt med det aktuelle husholdet, der leien settes til hva husholdet maksimalt vil klare å betale i denne femårsperioden. I det sjette året kan husholdet velge å kjøpe boligen. Utleietilskuddet fra Husbanken overtas av kjøper og nedskrives etter regler for det individuelle boligtilskuddet. Jo mer husholdningen er i stand til å betale i leie de første fem årene, jo lavere blir den prisen som husholdet må betale i år 6. Prisen blir også lavere jo høyere tilskuddsandel boligen opprinnelig ble finansiert med og jo lavere rente som oppnås på lånet.

I tilfelle det ikke er aktuelt for husholdet å kjøpe boligen, kan det være at den leien som er betalt under leieperioden har vært betydelig større enn markedsleie eller gjengs leie i området. Da må det tas inn i avtalen at den husleien som for eksempel overstiger gjeng leie i området skal tilbakebetales til husholdet, dersom det ikke blir noe av kjøpet. Hvorvidt det er økonomisk fordelaktig for husholdet å kjøpe boligen det sjette året vil kunne avhenge av utviklingen i boligprisene siden boligen opprinnelig ble kjøpt av kommunen. Ved et boligprisfall gjennom leieperioden vil husholdet kanskje komme bedre ut ved å få leiekompensasjon og selv finne seg en alternativ bolig til markedspris. Utsikten til å overta et boligtilskudd vil imidlertid kunne påvirke beslutningen. I en situasjon der boligprisene har steget siden kommunens opprinnelige kjøp, vil husholdet ved å overta som eier sikre seg verdistigningen i leieperioden og nyte godt av boligtilskuddet dersom boligen kjøpes

Vurdering:
Verdal kommune, med boligkontoret som viktig virkemiddel, har som hovedmål å bistå vanskeligstilte verdalinger slik at de får en stabil boligkarriere, og at man unngår å bli kommunal leietaker. For å nå disse målene er det utviklet og planlagt flere metoder og rutiner som er ønskelig å få gjennomført. Deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram treffer godt for dette samhandlings- og utviklingsarbeidet.

Vanskeligstilt på boligmarkedet eller i en vanskelig situasjon?
Startlånet anbefales benyttet til innbyggere som er vanskeligstilt og ikke til innbyggere som er i en vanskelig situasjon. Å være vanskeligstilt har en mer varig karakter, og man vurderer at offentlig boligbistand er et nødvendig tiltak for blant annet forebygging og ivaretakelse av livskvalitet og folkehelse. Den enkeltes evne til å betjene gjeld er viktig i dagens praksis for bruk av startlån i Verdal. Dette er utfordrende mht å bruke virkemiddelet for innbyggere som har mindre inntekt enn ca kr 420.000 i årslønn.

Diskusjon om bruken av startlån vil bli naturlig som del av programdeltakelsen, i og med at virkemiddelet brukes på forskjellige måter i kommunene og med ulik vekting av argumenter. Det helhetlige bildet i dette sosialpolitiske virkemiddelet er godt egnet for politisk diskusjon, og rådmannen vil legge fram egen sak om kommunens bruk startlån. Dette må da blant annet ses sammen med «Leie før eie» som virkemiddel.

Fordeler ved «Leie før eie.»
Det økonomiske perspektivet har vært en sterk motivasjon for sentrale myndigheter for å fremme boligeie blant hushold med lave inntekter. Langtidsleie av bolig kan være en fattigdomsfelle nettopp fordi leietakerne går glipp av å opparbeide egenkapital i eid bolig.

I tillegg er det en veletablert sannhet at det alltid vil være billigere å eie enn leie den samme boligen over tid på grunn av rentefradraget i skatt, mindre slitasje på boligen, manglende beskatning av boliginntekt og manglende beskatning av verdistigningen i egen bolig. Desto lengre man eier bolig, desto høyere er sannsynligheten for at boligen stiger i verdi, og desto større andel av boliglånet er tilbakebetalt slik at den finansielle fordelen totalt sett blir høyere.

Det er forsket på de sosiale fordelene det gir barn å vokse opp i eid fremfor leid bolig og sammenhengen mellom boligeie og ulike former for sosial kapital. Nabolag der eie dominerer, er i gjennomsnittet mere stabile og har boliger med høyere standard, hvilket innbyr til godt naboskap og positive oppvekstsvilkår. Forskning viser også at barn av boligeiere har et mer stimulerende og støttende oppvekstmiljø, hvilket reduserer problematferd og fremmer kognitiv utvikling. Det gir bedre muligheter til livsutfoldelse i oppveksten. Resultater viser at barn som bor i eid bolig, har bedre skoleprestasjoner enn barn i leid bolig. Barn av boligeiere har signifikant lavere sannsynlighet for å droppe ut av videregående skole, og denne effekten er sterkere blant hushold med lave inntekter enn blant hushold med høyere inntekter.

Selv om økonomien i ordningene for husholdet ikke er så forskjellige, vurderer rådmannen i utgangspunktet at det likevel vil være noen fordeler med "fra leie til eie"-ordningen. Det er mange hushold som ikke er i stand til å overta som eiere i den livssituasjonen de er i. Det legges derfor vekt på å etablere et forpliktende samarbeid med kommunen, der husholdet følges tett opp over noen år, også i forhold til deltakelse i arbeidsmarkedet.

Verdal boligselskap, som et kommunalt redskap i det boligsosiale arbeidet, er naturlig å involvere som partner for kjøp og finansiering av slike boliger, etter bestilling fra kommunen.

Gjennom programmet arbeides det videre for å nå målene med metoden Leie før eie, og samspillet med startlån som virkemiddel må utvikles i dette arbeidet. «Leie før eie» beskrives for en samlet politisk diskusjon i sak sammen med bruk av startlån.


Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 31.05.2013 13:55
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS