Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 15.01.2015 - PS 2/15 -Status spesialundervisning i Verdal 2014/2015

Saksbehandler: Frode Kvittem

Arkivref : 2015/73 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Mennesker og livskvalitet 14.01.2015 2/15
Formannskapet 15.01.2015 2/15
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:
Redegjørelse om status spesialundervisning 2014/2015 tas til orientering.  

Vedlegg:
Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
Rådmannen har igangsatt arbeid med gjennomgang av omfanget av spesialundervisning og årsakene til spesialundervisning. Det vil da gjennomføres en totalgjennomgang av kommunens praksis knyttet til både ordinær opplæring og spesialundervisning. Tidligere har fokuset vært mer isolert mot spesialundervisning, men nå skal samspillet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring bearbeides. Som et ledd i dette arbeidet legges denne saken fra m for kommunestyret, både for å gi kunnskap om hva spesialundervisning er og hva som er dagens omfang.

Hva er spesialundervisning?
For å forklare hva spesialundervisning er vil det først være nødvendig å si noe generelt om hva som skal prege den opplæringen som alle elever skal få:

  • All opplæring skal være tilpasset.
     

Prinsippet om tilpasset opplæring favner all opplæring, både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Visuelt kan dette framstilles slik:.
Visuell framstilling av spesialtilpasset opplæring

Det innebærer at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, som igjen medfører at skolen gjennom læringsmiljø, metodebruk og pedagogikk aktivt tar hensyn til variasjoner blant elevene.

I den ordinære opplæringen har ikke elevene noen individuell rett til særskilt tilrettelegging, og det ligger ingen nasjonale standarder til grunn for omfanget av ressursbruk. Det innebærer at omfanget av delingstimer, gruppetimer og øvrige styrkingsressurser i ordinær opplæring varierer fra kommune til kommune.

Spesialundervisning, som er hjemlet i opplæringsloven § 5-1, er en mer omfattende form for tilpasset opplæring og innebærer at eleven har en juridisk rett til særskilt tilrettelegging.

Hva utløser rett til spesialundervisning?
Dersom eleven ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jamfør Opplæringsloven §5-1), har han eller hun rett til spesialundervisning.

Kvaliteten på den ordinære opplæringen er derfor relevant for om en elev har rett til spesialundervisning. Blant annet har økt lærertetthet, lærerens kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder betydning for hvor mange elever som har behov for spesialundervisning.

Det er en skjønnsmessig vurdering om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Med bakgrunn i prinsippet om tilpasset opplæring må skolene sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Det innebærer at skolene så raskt som mulig skal sette inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Dette kan illustreres av figuren nedenfor som skisserer et arbeid i 3 ulike nivå, hvor arbeidet på nivå 1 og 2 skal foregå på skolene i forkant av spesialundervisning:
Figur som skisserer arbeid i tre ulike nivå

Ved usikkerhet om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen må skolene oppsummeringsmessig sette i gang både nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven kan ha rett til spesialundervisning og tiltak. Det innebærer følgende:

  • Skolen må kartlegge hva den ordinære opplæringen består i.
  • Skolen må vurdere hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og om denne eleven får et tilfredsstillende utbytte.
     

De ulike fasene i jobbingen rundt spesialundervisning kan illustreres slik:
Illustrasjon som viser fasene i spesialundervisningen

I førhenvisningsfasen (fase 1) plikter skolene (som beskrevet overfor) å kartlegge det ordinære opplæringstilbudet, sette inn tiltak og vurdere om utbyttet for eleven er tilfredsstillende eller ikke. Dersom eleven etter skolens vurdering ikke har tilfredsstillende utbytte sendes det en henvisning til PPT (Fase 2). Det innebærer at PPT involveres i en utvidet kartlegging av eleven. I denne prosessen blir skolens egne kartlegginger og forsøk på å gi eleven et tilfredsstillende utbytte tatt med.

Med bakgrunn i denne prosessen kan konklusjonen være:

  1. Eleven vil gjennom ytterligere tilpasninger innenfor klassens ramme kunne få tilfredsstillende utbytte – alternativt at dagens utbytte for eleven er tilfredsstillende
  2. Elevens behov er så omfattende at eleven har krav på spesialundervisning – og en «Sakkyndig vurdering» (Fase 3) utformes.
     

Den sakkyndige vurderingen skal blant annet ta standpunkt til:

  • Eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  • Lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen
  • Realistiske opplæringsmål for eleven
  • Om en kan kompensere for vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet
  • Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
     

Når PP-tjenesten har laget den sakkyndige vurderingen, skal det fattes vedtak. Her er det kommunestyret som er avgjørelsesmyndighet, og denne myndighetsutøvelsen er delegert til rektor. Den sakkyndige vurderingen er et utgangspunkt for å vurdere og avgjøre om barnet har rett til spesialundervisning (Vedtak – Fase 4). Det skal fattes enkeltvedtak både når det innvilges og når det avslås spesialundervisning. I dette enkeltvedtaket skal det tydelig komme frem hvilket tilbud eleven skal få (blant annet i form av årstimer til opplæring).

Foreldrene har rett til å klage, både på avslag og på innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Foreldrene skal sende klagen til kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

De to siste fasene innebærer gjennomføring og evaluering av spesialundervisningen.

Omfang av spesialundervisning:
Nedenfor følger en oversikt over utviklingen innen spesialundervisning de siste 6 skoleårene i Verdal kommune (basert på GSI-tall):

Skoleår 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15
Antall elever 1993 1939 1921 1913 1882 1869
Antall elever med
spesialundervisning
181 183 191 206 190 201
Andel elever med
spesialundervising
9,1 % 9,4 % 9,9 % 10,8 % 10,1 % 10,8 %
Andel elever med spesial-
undervisning (Norge)
7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % 8,0 %
Årstimer ordinær
undervisning
84349 81178 84165 80539 84109 80080
Årstimer spesialundervisinng 22593 25694 21438 24543 19319 26842
Årstimer til assistent som
deltar i spesialundervisning
22539 20676 30785 45413 48189 50627
Andel av totale ressurser til
spesialundervisning
20,4 % 23,1 % 19,8 % 22, 8 % 18,1 % 25,1 %

For 2014/2015 varierer ressursbruken til spesialundervisning mye ved skolene i Verdal. I snitt går hver fjerde lærertime til spesialundervisning, og det er en variasjon skolene imellom fra 7,3% til 39% ressursbruk. Totalt sett brukes det ca. 36 lærerårsverk og 31,5 årsverk assistent – som igjen tilsvarer ca. 22 millioner til lærere og 13,9 millioner til assistenter – totalt 35,9 millioner.

Ved årsskiftet 2014/2015 er det igangsatt en kartlegging av de elevene som er innvilget spesialundervisning. Hensikten med den er å innhente kunnskap om hva som er bakgrunnen for vedtak om spesialundervisning. Nedenfor kommer en foreløpig grovinndeling i forhold til bakgrunn for å få tildelt spesialundervisning i Verdal. Det er viktig å understreke at en rekke elever har komplekse årsakssammenhenger, og at de derfor kan ha flere faktorer som utløser retten til spesialundervisning. Denne oversikten må derfor bearbeides noe mer før vi kan være sikker på at den gir et mest mulig korrekt bilde av status.
Diagram som viser årsakene til spesialundervisning

Vurdering:
En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 14/15 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning er økende. Dette skjer samtidig med at timer til ordinær opplæring synker. Det kan derfor se ut som at det har utviklet seg en praksis hvor en stadig større andel av ressursene flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. Dette er bekymringsfullt siden ressurser knyttet til spesialundervisning ikke kan anvendes like fleksibelt som ressurser knyttet til ordinær opplæring, og det er bekymringsfullt siden det minker skolenes handlingsrom i forhold til å sette inn tiltak i forkant av henvisning til PPT (jamfør jobbing på nivå 1 og 2 i «Rutiner og praksis før tilmelding til PPT»).

En forklaring på denne utviklingen kan være hvordan Verdal kommune har definert ordinær opplæring. De siste 3-4 årene har knapphet på ressurser medført at generelle styrkingstiltak innenfor ordinær opplæring har blitt kuttet (jamfør ressurser til lese- og matematikkurs og ressurser til to-lærer og gruppedeling). Alle assistentressurser har også blitt knyttet inn mot enkeltvedtak (spesialundervisning). Gjennom denne praksisen har gruppebaserte tiltak og generelle styrkingstiltak i Verdal i all hovedsak blitt koblet inn mot spesialundervisning og ikke til ordinær opplæring. Skolene har derfor hatt for lite ressurser til å tilpasse den ordinære opplæringen.

Disse årsakssammenhengene vil det jobbes med våren 2015 i tett samarbeid med PPT. Det vil da gjennomføres en evaluering av kommunens praksis knyttet til både ordinær opplæring og spesialundervisning. Tidligere har fokuset vært mer isolert mot spesialundervisning, men nå skal samspillet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring bearbeides. Alle kommunale prosedyrer og skjema vil derfor gjennomgås, og en ny praksis vil forsøkes etablert fra og med skoleåret 2015/2016. Det vil være en omlegging som vil gå over år, og den vil kunne medføre endringer i en rekke enkeltvedtak og praksis knyttet til spesialundervisning. Dette vil være et viktig ledd i kommunens jobbing med standardisering av arbeidsprosesser og tjenester, og det vil også være viktig i vår forventningsavklaring med våre brukere. I denne prosessen vil det dras veksler på den kompetansebyggingen som er gjort gjennom SOL og DUÅ, og et overordnet mål vil være å styrke kvalitet på grunntilbudet (ordinær opplæring) slik at flere elever skal kunne få tilpasset opplæring i form av ordinær opplæring og ikke spesialundervisning. Denne prosessen vil i seg selv ikke automatisk generere noen kortsiktig økonomisk gevinst, men på lang sikt vil den bidra til at en større andel av skolenes ressurser tilflyter flere elever – og det vil øke skolenes kapasitet til tidlig innsats gjennom at de kan sette inn tiltak raskere. I denne sammenhengen blir det også viktig å se på hvilke mål kommunen har knyttet til både ordinær opplæring (jamfør tilstandsrapporten) og i forhold til spesialundervisning.

Som oversikten «Årsak til spesialundervisning» viser er det mange og komplekse forhold som utløser retten til spesialundervisning. Det vil være naturlig at enkelte elever vil å ha behov for spesialundervisning gjennom hele skoleløpet for å kunne ha utbytte av opplæringen. Det er da snakk om elever som må jobbe med helt andre læringsmål enn sine jevnaldrende elever, og som følgelig kommer til å ha et helt annet opplæringsløp enn sine medelever. De elevene det her tenkes på er i stor grad de med psykisk utviklingshemming, medisinske diagnoser, forsinket utvikling og til en viss grad lærevansker (alt etter hvor sterk grad av lærevansker de har). Men, så ser vi også at det er en stor andel elever som har mer faglige utfordringer eller behov for litt annen voksentetthet eller annerledes organisering av opplæringen, og for dem vil det foretas vurderinger i forhold til om de i større grad kunne fått sitt tilbud organisert i form av ordinær opplæring. En forutsetning for å kunne gjøre det vil imidlertid være at det finnes ressurser og kompetanse nok i ordinær opplæring. Her vil kommunens kompetansebygging gjennom de to sentrale satsingsområdene (DUÅ og SOL) mobiliseres for å øke kvaliteten på tilpasset opplæring, og det vil jobbes med å se på om ressurser kan flyttes fra spesialundervisning til ordinær opplæring.


 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 09.01.2015 07:37
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS