Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 16.01.14 - PS 2/14 - Rovviltutfordringer og vegen videre

Saksbehandler : Trond Rian

Arkivref : 2013/8501 - /

 

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 16.01.2014 2/14

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Formannskapet ønsker at det igangsettes et interkommunalt prosjekt for effektivt skadefelling av bjørn, og vil oppfordre til at Fylkesmannen i Nord Trøndelag tar et initiativ tilsvarende hva Fylkesmannen har gjort i Sør-Trøndelag (prosjekt effektiv skadefelling av bjørn).

Det benyttes 175 000 kr i omdisponerte fondsmidler (statlige) til et lokalt fond for rovvilttiltak. Overordnet ansvar for bruken av disse midlene tillegges utmarksnemnda.

Vedlegg
Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Tillatelse til frigjøring av midler avsatt til innfallsport for Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark, brev fra Fylkesmannen 9.1.14.

Saksopplysninger
Det vises til sak rovviltsak 73/13 i kommunestyret (interpellasjon fra Verdal senterparti) og budsjettsak i formannskapet 85/13. Vedtaket i rovviltsaken var «Saken oversendes formannskapet». Saken (85/13 punkt om skjønnsmidler rovdyr) hadde en forutsetning om at den skulle innarbeides i den helhetlige formannskapssaken om rovdyrproblematikken i kommunen. Bakgrunnen var behov for en faglig gjennomgang og vurdering slik at politikerne kunne være bedre i stand til å gå inn i problemstillingene. Først er det naturlig med en innføring om både beitenæring, lokal rovviltsituasjon og av hvordan rovviltforvaltningen i Norge er organisert.

Beitenæring og tap av dyr på beite
Verdal kommune er delt mellom Færen og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Område mellom Veresvegen og RV72 har ligget ubrukt i 10 år. Nå er disse beitene tatt i bruk igjen, og reindrift drives derfor over hele kommunen der det er forhold for det. Reindrifta er svært sårbar for rovvilttrykket, og selv om det ikke fokuseres mer på denne næringen i denne saken er det viktig å huske. Når det gjelder sauenæringen har det skjedd store endringer i fylket de siste 20 år. I det påfølgende vises diagrammer for beitetrykket i rovviltregion 6 (Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene), og sauetap på beite i henholdsvis Nord-Trøndelag og Verdal.

Ovesrikt sauer og lam på utmarksbeite

Sauerstatning N-T 2003 - 2012

Sauerstatning Verdal 2003 - 2012

Tapsstatistikken for fylket viser en annen utvikling, og for å forstå dette er det viktig å vite at antall sau på utmarksbeite i Verdal er fordoblet de siste 10 år, og kommunen er blitt den største sauekommunen i fylket med over 12 000 på utmarksbeite. Mange brukere har økt dyretallet, men det har også kommet til nye brukere. Saueholdet er derfor en viktig distriktsnæring i Verdal. Tapsprosenten i perioden har stort sett ligget på rundt 10 %, som i utgangspunktet er et krevende tap driftsøkonomisk. Erstatningstapet for sau fordelt på rovdyrart er slik i Verdal for 2003-2012 (kilde rovbasen):

  • Gaupe 15,11 %
  • Jerv 46,30 %
  • Bjørn 15,54 %
  • Kongeørn 2,51 %
  • Uspesifisert fredet rovvilt (ofte jerv) 21,54 %
     

Nylig publiserte 2013 tall for fylket antyder at tap til bjørn ble nær 30 % for 2013. For både reindrift og sauenæring er jerven den viktigste faktor. Den representerer trolig høyere tall enn statistikken viser, da skadedokumentasjonen er vanskeligst for denne arten. I Mattilsynets skriv om risikokartlegging av utmarksbeite for 2013 oppgis totaltapet på utmarksbeite i Verdal til 9,85 i perioden 2007 -2012. I 2011 var tapet av sau/lam på utmarksbeite i N-Trøndelag ca 10 % som snitt av alle kommunene. Noen dyr tapes naturlig på utmarksbeite, og Mattilsynet regner 2-3 % normaltap her. Staten beregner 2 % normaltap for sau og 5 % for lam ved erstatningsoppgjør. Drøy 2/3 av totaltapet på beite i Verdal de siste 6 årene må derfor regnes som rovdyrrelatert.

Nasjonal rovviltforvaltning bygger på St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og rovviltforliket i stortinget i 2011: Stortinget ber Regjeringen forvalte rovdyrene basert på nasjonale bestandsmål med følgende bestander:

  • Ulv: 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen.
  • Bjørn: 15 årlige ynglinger.
  • Jerv: 39 årlige ynglinger, derav 3 i Finnmark.
  • Gaupe: 65 årlige ynglinger, derav 4 i Finnmark.
  • Kongeørn: 850 - 1 200 hekkede par."
     

Regionale bestandsmål. Bestandsmålene er fordelt på de 8 forvaltningsregionene for rovvilt. Om bestandsmålet for en region er oppnådd er det den regionale rovviltnemnda som har ansvaret for forvaltningen av arten. Oversikt over antall årlige ungekull fordelt i vår region:

Tabell over antall ungekull for rovdyrartene i region 6

Kvotejakt
- ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven. Statlige myndigheter som fastsetter kvoten. Det er kun åpnet for kvotejakt på gaupe av rovviltartene. Kvote jakt på gaupe har i jakteffektivitet fungert tilfredsstillende i Innherred.

Lisensfelling
- skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles av lisensjegere med hjemmel i naturmangfoldloven. Loven åpner for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Staten fastsetter kvoten. Lisensfelling på bjørn har så langt ikke gitt resultater i Innherred. Lisensjakt på jerv har så langt vært et lite effektivt tiltak i N-Trøndelag.

Skadefelling
- er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i viltloven § 12 el.14. Skadefelling skal avhjelpe akutte skadesituasjoner, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Fellingstillatelse kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har satt. Heller ikke skadefelling er noen effektiv jaktform, med ca 10 % uttelling (bjørn) på landsbasis.

Rovviltforliket og statens bidrag knyttet til jakt.
"2.2 Uttak av rovvilt
2.2.1 Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/ interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner.
2.2.2. Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.
2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag."

Punkt 2.2.3 er gjennomført, for øvrige punkter gjenstår endel. Lisensjakten er effektiv for gaupe, ikke for jerv og bjørn. Erstatninger for beitedyr tatt av rovdyr behandles av Fylkesmannen Det er ikke lett å dokumentere tap etter gaupe og spesielt jerv. Etter dagens forvaltningspraksis vil neppe alt rovdyrtap bli erstattet. En nylig dom hvor staten tapte kan endre forvaltningspraksis.

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader.
Dette forvaltes av Fylkesmannen, og tiltak det er gitt støtte til i Verdal er f.eks tidlig nedsanking, rovdyrsikre gjerder, intensivert tilsyn og elektronisk overvåkning (bl.a. radiobjeller). I 2013 fikk beitelagene i Verdal 365 000 kr til slike tiltak.

Kommunal organisering.
Handlingsrommet til kommunen består i hovedsak å organisere fellingslag til skadefelling. Det har også vært vanlig de siste årene at det er kommunen som søker om fellingstillatelse, selv om næringa kan søke. Når kommunen søker er det det kommunale fellingslaget som benyttes, og en er sikret kompensasjon til jegerne. Dersom næringa søker selv kan de få inntil 15 000 kr til dokumenterte utgifter, men ikke lønn til jegere.

Etter etableringen av Innherred samkommune ble det etablert et fellingslag rovvilt for ISK, fra midten av 1990 tallet hadde det eksistert er fellingslag i Verdal. Fellingslaget tilbys hver vår samlinger med skytetrening. Dette finansieres med lokale viltfondsmidler. I tillegg har det vært gitt støtte til kurs/testing av hunder i Namsskogan. Kommunale fellingslag fikk fra 2012 statlig lønnskompensasjon. Kommunen søker og administrerer utdeling av statlige tilskudd. ISK har også tatt initiativ til organisering av rovviltkort for lisensjakt som kan benyttes hos store grunneiere i Levanger og Verdal. Dette gjør det enklere for de som ønsker å drive lisensjakt.

En er kjent med at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt initiativ til «Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn». Prosjektet er flerårig og ble startet opp i 2008 for kommunene Holtålen, Tydal, Selbu, Røros, Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu og Rennebu. Finansieringen er etter det vi erfarer hovedsakelig bygd på skjønnsmidler. Sentrale målsettinger i prosjektet :

  • Øke kompetansen og effektiviteten ved skadefelling av bjørn.
  • Legge til rette for økt kunnskap, erfaring og trening

Fylkesmannens miljøvernavdeling og en styringsgruppe har det operative ansvaret i prosjektperioden. Fra 2012 er det etablert som et interkommunalt samarbeidsprosjekt etter kommunelovens § 28 med Holtålen som vertskommune. Utvikling av gode rutiner, bedre hundeekvipasjer og interkommunal beredskapsordning er noen av aktivitetene. Det har vært flere skadefellingsforsøk i perioden 2008-11, og en bjørn er felt under kommunal skadefelling.

 

Vurdering:
Kommunen kan ikke påvirke hvor mange rovdyr som kan felles. Det kan gis uttalelser til planer og henvendelser om uttak slik ordfører har redegjort for i k-styresak 73/13. Størst tap skyldes jerv, og iht rovbasen er det ikke felt jerv i kommunale fellingsforsøk i rovviltregion 6 under beitesesongen. Statlige uttak i regi av Statens naturoppsyn med hjemmel i rovviltforliket er det mest effektivt. Dette betinger at ynglekvoten for region 6 er oppfylt. Krav til bestands-dokumentasjon kan være begrensende. I forhold til jerv som er hovedutfordringen så er kommunen i realiteten prisgitt forutsetninger utenfor kommunalt handlingsrom.

Lisensjakt på gaupe er effektiv takket være godt organiserte jegere på Innherred. Begrensningen ligger i kvotene som settes av rovviltnemnda, men kommunene har ikke klagerett. Eventuelle skadefellingsforsøk har liten sjanse for å lykkes i beitesesongen. Lisensjakt på jerv har til nå vært lite effektiv. Fylkesmannen har satt i gang og finansiert kompetansehevende tiltak for de som ønsker å drive slik jakt.

«Handlingsrommet » gjelder bjørn, som i Verdal utgjør 15 % av skadene. Sau tatt av bjørn oppleves dramatisk både for næringsutøvere og i mediaomtale. Det har vært spekulert i at skader vil øke med redusert sauehold andre steder. Nylig fattet riksdagen i Sverige vedtak om stor reduksjon av bjørn- og ulvebestanden. Det vil ha stor betydning for «norsk» bjørnebestand.

Det er vanskelig å vurdere hvor mye innsats kommunen skal legge i rovvilttema til enhver tid, og det har ikke vært en egen budsjettpost. De siste 10 år er det flere år uten akutte skader -skadefellingstillatelser. I 2013 har det vært hele 5 skadefellingsforsøk (4 bjørn, og 1 jerv) i levanger og Verdal.

Regionale og nasjonale tema synes lite formålstjenlig å bringe inn i et vedtak. Mange forslag fra lokal rovdyrdebatt er til vurdering allerede. Direktoratet ga dispensasjon til utprøving av på drevet løs halsende hund (plotthund) i et skadefellingsforsøk i Saltdal i 2013. Bruk av plotthund er enklere i Sverige. I Norge bør de være sauerene, og takle distraksjonen av utmark med mange beitedyr. Regelverket for erstatning er under evaluering i tråd med rovviltforliket. Økt uttak på vårsnø – tiltaket er i rovviltforliket. Ordfører har som tidligere orientert sendt brev til rovvilt-nemnda i region 6 om uttak. Tiltaket ville nok blitt vurdert på selvstendig grunnlag av staten.

Høsten 2013 var følgende problemstillinger (uthevet skrift, med rådmannens kommentarer i etterkant) reist av Verdal senterparti:

Innarbeide gode prosedyrer for rask melding og utrykning.
Hund og jeger må raskt ut i terrenget. Minst mulig aktivitet i forkant.
Responstiden er lav med tanke på at dette er mannskap uten beredskapsplikt. Så lenge statlige myndigheter stiller strenge krav til SNO dokumenterte kadavre så vil det bli mye leteaktivitet i forkant. Dette gir tidstap og øker sjansen for at rovdyr skremmes bort.

Aktiv på søknader om midler for å trene hunder og jegere.
Fylkesmannen tilbyr kurs til hundeekvipasjer i kommunale fellingslag. ISK har søkt hvert år uten å bli prioritert før en ekvipasje kom med i 2013. Det har også vært gitt støtte til medlemmer i fellingslaget som har villet teste ut hunder i Namsskogan.

Færre og mere profesjonelle jaktlag. Gjerne samarbeid mellom flere kommuner.
Det er en retning en bør gå, og forslag til vedtak tar innover seg det.

Skadefellingsuttak holdes utenfor lisensjakta.
Når det gjelder kvoten så har lisensjakta så langt ikke vært noe problem, da den ikke er effektiv. Skadefellingstillatelse kan være vanskelig å oppnå i lisensjaktperioden slik det håndheves.

Ved skadefellingsuttak benyttes hensiktsmessige midler eks. helikopter.
Helikopter blir brukt til frakt av jegere ved behov. Ved jakt i Skjækerfjella i 2012 ble jegere flydd inn. I sommersesong vil være vanskelig med helikopter til søk pga vegetasjonen. SNO kan benytte helikopter i forbindelse med uttak av bjørn på vårsnø.

Ved dokumentasjon av skadedyr bør det holde med erfarne gjetere/saueeiere med foto som dok. Verdifull tid går tapt før SNO er på stedet. Alternativt bør jegere være med sammen med SNO.
Dette er sentralt og framlagt fra kommunens side på rovviltmøte i Leksdal, og som innspill til dialogmøte med Fylkesmannen. Fellingstillatelsene utskrives i dag raskt. Ved gjentakende skader og lite skadefelling bør det lempes på kravene til dokumentasjon i sesongen.

Investere i viltkamera, jervkasse og utstyr for jakt. Kommunens skjønnsmidler brukes aktivt.
Enhet for landbruk og naturforvaltning har til nå ikke hatt skjønnsmidler å benytte. Utstyret som nevnes kan være aktuelt, men det er viktig å vurdere og prioritere ut fra mange ulike tiltak.

Ja holdning i kommunen, alle søknader for uttak blir videresendt.
Næringen kan også søke om fellingstillatelse, og organisere jakt. 20.8.13 (Skjækerfjella) valgte kommunen for første gang å avstå fra å søke/jakte etter rovviltskader. Næringen søkte heller ikke, men påklagde at kommunen ikke søkte. Klagen ble avvist av Fylkesmannen. Det har vært mye støy rundt saken, så derfor vil rådmannen redegjøre detaljert for begrunnelsen:

  • Det var svært få tilgjengelige jegere, og ingen av fellingslederne var disponible. Deltagelse i Skjækerfjella krever at man er disponible i flere døgn, da leir må opprettes.
     
  • Steinkjer kommune mente å kunne stille med jegere, som evt kunne blitt innflydd om ettermiddagen /kvelden. De ville bare rukket å slå leir 20.8, for å kunne jakte 21.9. Kadaverfunn og spor stammet fra 19.8. Søk i spor som er 2 dg gamle og eldre regnes som svært vanskelig og lite aktuelt. Steinkjerjegere ville hatt svakere lokalkunnskap.
     
  • Statens naturoppsyn ble forespurt om de kunne delta med noen av sine bjørnejegere, men alle var dratt til Sverige på bjørnejakt. I likhet med noen fra fellingslaget i ISK.
     
  • I slutten av august er det mørkere kvelder og redusert tid med skytelys.
     
  • Evt jakt ble diskutert med fellingsleder ISK, som er det vanlige. Fellingsleder (lokal-kjent i Skjækerfjella) var skeptisk til å sette i gang jakt på grunnlaget som forelå.
     
  • I slutten av august er man i slutten av beitesesongen. I nedre deler av beitelaget var innsanking påbegynt. Gjenstående beitesesong for besetningene i Skjækerfjella var ca 2 uker. Skadepotensialet er klart mindre så sent i beitesesongen.
     
  • Lisensjakten for bjørn åpnet samme uke. Tilsyn/saueeiere kan registre seg for lisensjakt.
     
  • Jakt i Skjækerfjella er ressurskrevende, erfaringer fra jakt der i 2012 tilsier t/r helikopter- transport. Et jaktlag på 5 jegere/3 døgn koster ca 90 000 kr inkl transport. Flere enn 5 krever ekstra helikopterturer. Kostnaden vil hovedsak bli dekket av staten.
     

Det er drøyt 50 saueeiere i Verdal, med ulik innstilling og bakgrunn for å vurdere en situasjon. Det vil være uansvarlig å innføre et system der alle henvendelser om felling/jakt imøtekommes – uavhengig av faglig og forvaltningsmessig vurdering. I en gitt situasjon kan det også innebære at man overlater potensielt forbruk av kommunale midler til søker. Kommunen er bare sikret inntil 15 000 kr i dokumenterte utgifter utover lønn pr fellingsforsøk. I tilfelle Skjækerfjella med helikopter t/r vil utgiften overstige dette. Kommunen kan søke om å få dekket det resterende.

Kommunen ble av noen stemplet som «nei kommune» i rovviltforvaltning fordi det ikke ble søkt om jakt. Kommunen, politisk ledelse inkludert, har etter beste evne og innenfor begrenset handlingsrom forsøkt å bistå næringen over år. Kommunen også har gått utenfor sitt ordinære handlingsrom for å bistå. For en del år tilbake forfattet kommunen tekst til en erstatningsklage (sau tatt av fredet rovvilt) for saueeiere i Verdal. Klagen ble tatt til følge av Direktoratet.

Et prosjekt som «Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn» i Sør-Trøndelag kan fange opp tema som er viktig å forbedre. Det er langt mer rasjonelt at en samarbeider med dette som et prosjekt over en større region. Kommuner som Meråker, Størdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og kanskje Namdalseid kunne være aktuell for et prosjekt i N-Trøndelag.

Innkjøp, opplæring av en spesialhund for bjørnesøk kan koste inntil 100 000 kr, eksterne tilskudd kan være mulig. Kurs for fellingslag og støtte til utstyr for lisensjakt på jerv er andre aktuelle formål. Et beløp på over 150 000 kr vurderes å kunne dekke behov for flere år om det fondsavsettes. En forespørsel om frigjøring av midler avsatt til innfallsport for Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark til rovvilttiltak er innvilget av Fylkesmannen 9.1.14 etter forespørsel samme dag. 175 000 kr kan benyttes til rovvilt, men det resterende beløpet (36 000 kr) overføres til et fond for vedlikehold av innfallsporten som er bygd i Vera. En disponering berører ikke kommunens 2014 budsjett eller økonomiplanen.

Oppsummert - det er uttak av bjørn som kommunale fellingslag særlig kan påvirke. Bjørne-skadene i Verdal utgjør ca 15 % av tapet de siste 10 år. Uttellingen for kommunale skade-fellingsforsøk på bjørn er ca 10 % i Norge. Om uttaket bedres noe er det kanskje en marginal gevinst, men skal kommunale fellingsforsøk gjennomføres så bør effektiviteten bedres. I lys av at Verdal er blitt den største kommunen i fylket mhp sau på utmarksbeite og i tillegg har viktige reinbeiter så er det et viktig signal til beitenæringen at kommunen søker å bidra best mulig. En fortsatt robust beitenæring i form av mange beitedyr/utøvere gjør at det også lettere for næringen å beholde de godt organiserte tilsynsordninger som i felleskap er etablert.

 
Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 10.01.2014 10:24
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS