Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 20.08.2015 - PS 85/15 Boligbehov i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040 i Verdal kommune

Saksbehandler: Anne Kari Haugdal

Arkivref : 2011/5094 - /F17

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Mennesker og livskvalitet 19.08.2015 37/15
Formannskapet 20.08.2015 85/15
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:

Verdal kommunestyre tar saken til orientering.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Iverksetting av «Handlingsplan for eldreomsorgen» i kommunene i Nord-Trøndelag (NOVA rapport 12/03).
  • Oppgaveforskyvning mellom 1. og 2.linjetjenesten (NIBR-rapport 2010:1)
  •  «Innovasjon i omsorg» NOU 2011:11
  •  «Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester» (Helse og omsorgsdepartementet I-0971 B – Kvaase utvalget)
  • «Handlingsplan for eldreomsorgen» St meld nr 31 (2001-2002)
  • «Trygghet – Verdighet – omsorg» NOU 1992:1(Gjærevoll-utvalget)


Saksopplysninger:

Kommunestyret i Verdal fattet i sak 085/13 og 086/14 vedtak om «utredning av omsorgsboliger». I oppfølgingen av vedtaket, samt realiseringen av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan helse og omsorg, er det startet ei utredning av dagens tilbud innen institusjon, omsorgsboliger med og uten heldøgnsomsorg og i hjemmetjenestene for å kunne legge et grunnlag for utvikling av tjenestene framover som bidrar til helhetlig planlegging og utvikling. Tjenestene må sees i sammenheng, slik at det legges til rette for ei utvikling av tjenestene som understøtter en faglig og organisatorisk infrastruktur på tjenestene slik at innbyggerne i større grad kan mestre livet i eget hjem lengst mulig.

Framveksten av den moderne helse- og omsorgstjenesten må sees i lys av demografiske endringer og aldringen i befolkningen de siste 30 årene. I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» beskriver Hagen-utvalget at de kommunale omsorgstjenestene må betraktes som en av de virkelig store innovasjoner i etterkrigstidens norske samfunn. I hjemmetjenestene har aldersgruppen under 67 år økt fra 25.000 til 65.000 tjenestemottakere siden 1992 til 2009. Mange har omfattende behov for tjenestetilbud, og veksten er særlig knyttet til tre brukergrupper: personer med utviklingshemming, personer med psykiske og sosiale problemer, og personer med fysiske funksjonsnedsettelser ofte med bakgrunn i nevrologiske skader eller lidelser. Denne trenden har forsterket at tjenestetilbudet er flyttet fra alders- og sykehjem til hjemmetjenester og omsorgsboliger (Brevik 2010). Brevik beskriver at utviklingen har gått så fort på etterspørselssiden at tilbudssiden har hatt problemer med å omstille seg både kompetansemessig, økonomisk og organisatorisk.

Klikk for større graf

Oppsummert har hovedtrekkene i omsorgstjenestenes utvikling vært:

  • Fra familieomsorg til offentlige tjenester
  • Fra institusjon til hjemmetjenester
  • Fra velferdsstat til velferdskommune


Norske kommuners rolle som velferdstjenesteleverandør har endret seg betydelig som følge av disse endringene, og reformene har vært mange og omfattende de siste 30 årene. Ansvaret for primærhelsetjenestene ble overført fra staten til kommunene i 1984, sykehjemmene i 1988, psykisk utviklingshemmede i 1991-95, opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2008, NAV-reformen 2006 – 2011, opptrappingsplan for rusfeltet 2007 – 2012 og samhandlingsreformen i 2012 – 2015. 

Verdal kommune har opparbeidet en betydelig kompetanse på omstilling som følge av reformene, og arbeidet med Samhandlingsreformen er intet unntak i så måte. Grepene som er tatt som følge av Samhandlingsreformen handler blant annet om fagorganisering av tjenestene slik at standardisering og samordning av tjenestene fremmer økt mestring hos den enkelte bruker. Denne utviklingen understøttes av utvikling og innovasjon i tjenestene knyttet til aktiv omsorg, livsglede for eldre, hverdagsrehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, personsentrert omsorg, lindrende behandling og omsorg, øyeblikkelig hjelp døgnopphold, velferdsteknologi, riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester, kompetanseutvikling av ledere og ansatte i tjenestene, rekruttering av andre yrkesgrupper som sykehjemsleger, rekruttering av menn i helse, etablering av saksbehandlerkontor m.m. Dette skal legge grunnlaget for ei helse- og omsorgstjeneste som er godt faglig forankret og forberedt på de utfordringene den sterke veksten i de eldste aldersgruppene som kommer i Verdal fra 2023 og de neste tiårene.

SSBs befolkningsframskrivinger 2014 – 2040

De nasjonale befolkningsframskrivinger viser hvordan befolkningen, fordelt på alder, kjønn, innvandringskategori og landbakgrunn vil endres under ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og flytting inn og ut av landet. I alt lager SSB 15 framskrivingsalternativer på nasjonalt nivå, helt fram mot år 2100. Alle beregninger i denne orienteringssaken er basert på den befolkningsutvikling som fremkommer i SSBs middelalternativ (MMMM). I denne saken er fokuset på prognosert utvikling i de eldste aldersgruppene, fordi økningen skjer i de eldste aldersgruppene. Aldersgruppene 18 – 66 år og 67 – 79 år vil legges fram når hele gjennomgangen av framtidig boligbehov legges til endelig behandling. 

Klikk for større graf

 

 Klikk for større graf

 

 Klikk for større graf

Som framstillingene viser vil Verdal kommune ha en nedgang i aldersgruppen 80 – 89 år sammenlignet med landet, for deretter å ha en sterk vekst fram mot 2035. Fram mot 2018 er det en svak oppgang i aldergruppen 90+ for deretter en nedgang fram mot 2028. 

Hva er et sykehjem?

Sykehjem er en lovregulert boform, og kan eies av kommune, stiftelse eller en organisasjon. Det gis et samlet tilbud for både bolig, pleie og omsorgstjenester (heldøgns opphold). Sykehjemmet har oppgave både som helseinstitusjon for aktiv behandling og et hjem for pleietrengende som ikke kan bo hjemme.

Kvaase-rapporten «Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester» ble utarbeidet som følge av at ansvaret for sykehjem og hjemmesykepleie ble overført fra Helseavdelingen til Pleie- og omsorgsavdelingen i Sosial- og helsedepartementet i 1998. Denne utredningen konkluderte med at sykehjemmenes funksjon skulle endres fra å være bo-, pleie- og behandlingstilbud for de aller skrøpeligste eldre, til å bli en medisinsk institusjon for korttidsopphold. Det ble videre foreslått at de skrøpeligste skulle få tilbud i omsorgsboliger. Dette ble i liten grad fulgt opp av sentrale myndigheter, men har fått fornyet aktualitet i forbindelse med samhandlingsreformen.

Hva er en omsorgsbolig?

Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform som sykehjem. Juridisk er det å betrakte som beboerens private hjem. Beboeren får tildelt hjemmetjenester etter en individuell vurdering og bruker sin fastlege, på samme vis som andre hjemmeboende. Beboere i omsorgsboliger betaler husleie og får bostøtte etter vanlige regler. De betaler for kost, medisiner, helsetjenester mv som andre hjemmeboende. En omsorgsbolig gir større muligheter for et selvstendig liv, også økonomisk, enn en plass på sykehjem. Det er kommunen som avgjør hvem som får tilbud om omsorgsbolig. Det kan eksistere flere eierformer, men kommunale utleieboliger er vanligst. Beboeren er beskyttet av husleieloven, og det er ikke krav om statlig tilsyn i omsorgsboliger.

Omsorgsbolig er en relativ ny boform i Norge, og uttrykket «omsorgsbolig» ble innført i 1994 i forbindelse med den nye statlig låne- og tilskuddsordningen i regi av Husbanken (Husbanken 1997). Dette var en oppfølging av Gjærevoll-utvalgets ide om «boliggjøring» av eldreomsorgen.

Fram til 1999 opererte man med tre typer omsorgsboliger:

  • Selvstendige boliger (boenheter på over 55m² og uten krav til fellesareal)
  • Bofelleskap (boenheter på 40-55 m²)
  • Bokollektiv (boenehter på under 40 m² samt fellesareal som skal erstatte redusert privatareal)


Etter den tid har kravene til areal og kjøkkenfunksjoner i omsorgsboligene blitt endret. Arealet kan være under 30 m², og kjøkkenseksjon er ikke et absolutt krav. Husbanken har erkjent at store arealer og for komplekst innhold i enhetene, kan være uheldige, spesielt for beboere med aldersdemens.

Det er aldri vedtatt en norm eller en minimums dekningsgrad for heldøgns omsorgsplasser i sykehjem eller omsorgsboliger, det er befolkningens behov i den enkelte kommune som til enhver tid er avgjørende for hvor mange som skal gis et heldøgnstilbud i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem. Befolkningssammensetning, ulike behov i befolkningen og lokale forhold gjør at det er stor variasjon i tilbudet mellom kommunene. I St meld nr 31 (2001-2002) avslutning av «Handlingsplan for eldreomsorgen» ble det advart mot å bruke normtall.

Ulike profiler på helse- og omsorgstjenestene

I 2003 utarbeidet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) en rapport (12/03) om iverksetting av «Handlingsplan for eldreomsorgen» i kommunene i Nord-Trøndelag. Rapporten beskriver hvilke profiler pleie- og omsorgstjenestene har i de ulike kommunene i N-T, og har gruppert kommunene inn i fire kriterier:

  • Sterkt boligorientert kommuner
  • Moderat boligorienterte kommuner
  • Moderat institusjonsorienterte kommuner
  • Sterkt institusjonsorienterte kommuner


Sterkt boligorienterte kommuner har flere omsorgsboliger med husbankstandard enn de har sykehjemsplasser. Moderat boligorienterte kommuner har inntil dobbelt så mange sykehjemsplasser som omsorgsboliger, mens moderat institusjonsorienterte kommuner har to til tre ganger så mange sykehjemsplasser som omsorgsboliger. Sterkt institusjonsorienterte kommuner har mer enn tre ganger så mange sykehjemsplasser som de har omsorgsboliger. I rapporten beskrives Verdal kommune som en moderat boligorientert kommune. Kommunene Namsos, Stjørdal, Inderøy, Levanger og Steinkjer beskrives som sterkt boligorienterte kommuner.

Videre i rapporten beskrives ressursnivå målt som dekningsgrad (antall per 100 innbyggere over 80 år) av institusjoner, av boliger og av personell ved årsskiftet 2002/2003. Dette viser at kommuner som satser sterkt på omsorgsboliger framfor sykehjem driver sine tjenester med en lavere bemanning enn andre kommuner, spesielt om en sammenligner med de institusjonsorienterte kommunene. Når det gjelder ressursnivået, er det antall ansatte som gjør forskjellen og ikke antall plasser. Det understrekes i rapporten at dette ikke sier noe om kvaliteten i tjenestene.

Ved å se på veksten i lønnsutgifter i pleie og omsorgstjenestene per innbygger totalt sett for perioden 2004 – 2013 i Verdal sammenlignet med Steinkjer, Stjørdal, Levanger og Frosta, er utviklingen i Verdal i stor grad i samsvar med NOVA sin rapport 12/03.

Klikk for større graf

I 2004 hadde kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal samme nivå på lønnsutgifter i pleie og omsorg per innbygger, i underkant av kr.8.000,- per innbygger. Fra 2006 endrer dette bildet seg vesentlig. Verdal kommune har en økning i lønnsutgifter per innbygger i pleie og omsorg som er vesentlig høyere enn Stjørdal, Steinkjer og Levanger ved utgangen av 2013. Årsakene til dette har blant annet sammenheng med at kommunene Stjørdal, Steinkjer og Levanger har hatt, og har, en strategi for boliggjøring av tjenestene som krever lavere bemanning.

Utredning av dagens tilbud innen institusjon, omsorgsboliger med og uten heldøgnsomsorg og hjemmetjenester.

Utredningsarbeidet er omfattende, og arbeidet er i første omgang sentrert om institusjonstjenesten. Saken gir et bilde av hva Verdal kommune har av plasser i institusjonstjenesten og hvordan disse brukes i dag.

Institusjonstjenesten omfatter følgende:

Drift av Ørmelen bo og helsetun og Verdal bo og helsetun. Enheten har også ansvaret for kjøkkentjenesten, vaskeri / renhold, og aktivitetstilbudene ved begge institusjonene (også dagtilbud for hjemmeboende). Til sammen 5 avdelingsledere ivaretar drift av de ulike avdelingene i virksomhetsområdet.

Antall sykehjemsplasser: Tilsammen 111 sykehjemsplasser. Når det gjelder betaling for opphold, betales korttids- og rehabiliteringsopphold med statens maksimumssatser mens avlastningsopphold er gratis. Langtidsopphold betales etter inntekt, jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester § 3.

Antall øyeblikkelig hjelp døgnplasser: 2 plasser lokalisert på Verdal bo- og helsetun. Ø-hjelp døgnplasser ble iverksatt 2.juni 2014 og er en del av et interkommunalt samarbeid med kommunene Levanger og Frosta. Til sammen har vi 6 interkommunale plasser. I dag drives dette på tilskuddsmidler fra Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helsedirektoratet. Tilskuddet opphører 01.01.16 når tiltaket lovfestes.

Antall årsverk: Verdal bo og helsetun har 57,8 årsverk, Ørmelen bo og helsetun har totalt 51,1 årsverk, tilsammen ca. 200 ansatte. I tillegg kommer årsverk knyttet til virksomhetsleder, kjøkkendrift, vaskeri, renhold og merkantilressurser. Tidsbegrensede prosjektstillinger etableres i forbindelse med ulike satsningsområder og finansieres av ulike tilskuddsmidler.

Sykehjemslege: Kommunen har ansatt to leger i til sammen 100% stilling, og er en del av et interkommunalt sykehjemslege-team som følge av opprettelsen av ø-hjelp døgntilbud.

Rehabiliteringstjenester: Ble fra 2014 organisert sammen med hjemmetjenesten. Dette har bidratt til at helheten i pasientforløpene ivaretas bedre. Rehabiliteringsressursene kommunen har, brukes der brukeren til enhver tid får sine tjenester, enten det er hjemme eller i institusjon. Målet er å yte tverrfaglig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltagelse.

Ørmelen bo og helsetun sykeavdeling: Avdelingen består av 2 poster, generell sykehjemsavdeling med 24 sengeplasser, av disse er 4 tilrettelagte plasser for lindrende behandling.

Ørmelen bo og helsetun, avd. Fredheim: Avdelingen består av tre forsterket poster, hvorav to (13 plasser) er tilrettelagt for mennesker med demens, og en post (7 plasser) er tilrettelagt for mennesker med utfordringer innen alderspsykiatri.

Verdal bo og helsetun, 1 etg: Avdelingen består av tre poster med til sammen 36 sengeplasser. 11 av disse er tilrettelagt for mennesker med hukommelsessvikt/demenssykdom. To poster er generelle sykehjemsposter.

Verdal bo og helsetun, 2 etg: Avdelingen består av en ø-hjelp døgnpost (2 plasser) og tre poster med til sammen 33 sengeplasser. En av postene har 4 senger spesielt tilrettelagt for døgnrehabilitering. De andre sengeplassene er generelle sykehjemssenger.

Kjøkkentjeneste: Kjøkkenet leverer varmmat og tørrmat til begge sykehjemmene samt til hjemmeboende. Varmmatproduksjonen foregår ved Verdal bo og helsetun, tørrmatproduksjonen ved Ørmelen bo og helsetun. Ombringing av mat til hjemmeboende skjer i samarbeid med Veksttorget AS.

Tildeling av sykehjemsplasser: Inntaksnemnda foretar tildeling av sykehjemsplassene, de behandler søknader og tildeler plasser etter en faglig vurdering av hvem som har størst behov for helsehjelp. De har også som oppgave å fordele plasser slik at riktig beboer er på riktig plass – og kan nyttiggjøre seg tilbudet i tilrettelagte enheter.

Demensteam: Verdal kommune har hatt eget demensteam siden 2008. Drift av pårørendeskole for pårørende til personer med demens er lagt til kommunens demensteam. Arrangeres 2 ganger pr. år.

Kreftkoordinator: Verdal kommune har i samarbeid med Levanger kommune fått tilskudd til opprettelse av stilling som Kreftkoordinator av Kreftforeningen.

Samarbeidsavtaler med Helse Nord-Trøndelag HF: Kommunen har Samarbeidsavtale og 12 tjenesteavtaler med Helse Nord-Trøndelag. Disse avtalene regulerer samarbeid, oppgavefordeling, innskriving, utskriving og en del andre forhold mellom kommunen og helseforetaket, jf. lov om helse og omsorgstjenesteloven §6-2. Samarbeidsavtalen legger mange prinsippene

Utredningsarbeidet har tatt utgangspunkt i institusjonenes pleiefaktor, kostnader per plass, kartleggingsverktøy for å vurdere dagens beboere behov for behandling og pleie ved bruk av Barthels Activity Daily Living (ADL) indeks og Klinisk demensvurdering (KDL).

Pleiefaktor på institusjonen er:

Sted

Antall årsverk

Antall plasser

Pleiefaktor

VBH 1. etasje

28,5 årsverk *(24,5)

36 plasser

0,79 * (0,68)

VBH 2. etasje

29,38 årsverk * (25,38)

33plasser

0,89  * (0,76)

ØBH 1.og 2.etasje

25,34 årsverk * (21,34)

24 plasser

1,0  * (0,89)

ØBH Fredheim

25,78 årsverk *(21,78)

20 plasser

1,28 * (1,08)

*tallet i parentes beskriver bemanning på dag- og kveld minus natt. Tallene er basert på antall årsverk per mai 2015.

SINTEF rapport 2009: Eldreomsorgen i Norge: Helt utilstrekkelig – eller best i verden? viser at lavest antall årsverk per døgnplass er 0,62 mens høyeste er 0,90. Gjennomsnittlig pleiefaktor nasjonalt er 0,79. Verdal kommune har i snitt en pleiefaktor på 1,0. Med reduksjon i pleiefaktor tilsvarende landsgjennomsnitt skal Verdal kommune ha årsverk tilsvarende 87,69. Det vil si en mulig reduksjon på 21,31 årsverk. Det er imidlertid lite meningsfylt å vedta en bestemt pleiefaktor uten å se den i sammenheng med en rekke andre faktorer.

Det må sees på hjelpebehovet til beboere i sykehjem. Denne kartleggingen gjennomføres i august og benytter to skjema. Det ene er Barthels ADL-indeks som er en gjennomprøvd og mye benyttet metode til å vurdere basale egenomsorgsfunksjoner som fødeinntak, personlig hygiene, påkledning, forflytning mellom stol og seng, hjelpebehov på toalettet, gangfunksjon og kontinens (Kjellsberg 1996). Det andre skjemaet gjelder «Klinisk demensvurdering» (KDV), som er en metode for å vurdere graden av demens. Det skal tas stilling til fire beskrivelser av funksjonsnivået på seks områder som er knyttet til kognitiv funksjon. Dette arbeidet er i sluttfasen, og resultatet skal være en sentral del av beslutningsgrunnlaget.

Kostnader per plass i sykehjem

Sykehjemsavdeling

Antall plasser

Kostnader per plass

Verdal bo- og helsetun 1. etasje

36

725 559

Verdal bo- og helsetun 2. etasje

33

788 572

Ørmelen bo- og helsetun sykepost

24

929 770

Ørmelen bo- og helsetun Fredheim

20

1 127 917


Beregningene bygger på brutto lønn 2014, medisinsk forbruksmateriell, vask av tøy, lisenser og mat.

Kostnadsforskjellene per plass er store. Verdal bo- og helsetun (VBH) er det mellom 1. og 2.etasje en kostnadsforskjell på kr 63.000,- . Dette har blant annet sammenheng med øyeblikkelig hjelp døgntilbud er en del av tilbudet i 2.etasje, og at det av den grunn er færre plasser dedikert ordinær sykehjemsdrift. På Ørmelen bo- og helsetun (ØBH) er det en kostnadsforskjell mellom avdelingene kr 198.147,-. Dette har sammenheng med at Fredheim har tre forsterket skjermede enheter for demente som krever høyere bemanning for å ha et forsvarlig tilbud for de som har plass der.  Når sykeposten på ØBH sammenlignes med 1.etasje på Verdal bo og helsetun, er det en kostnadsforskjell på kr 141.211,. Dette har sammenheng med at det er fire plasser for lindrende behandling på ØBH. I 1.etasje på VBH er 11 plasser for personer med demens/hukommelsessvikt. Denne avdelingen har lavest pleiefaktor per pasient, sammenlignet med de andre avdelingene.  Det vil bli gjort ei samlet vurdering av dette når Barthels ADL-indeks og «Klinisk demensvurdering» er gjennomført på alle avdelinger.

Gjennomgang av hjemmetjenesten og bo- og dagtilbudstjenesten.

Dette arbeidet er i planleggingsfasen, og vil omfatte befolkningsutvikling i aldersgruppene 18-66 år, 67-79 år, 80 – 89 år og 90+, antall mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse og beboere i bolig disponert til pleie- og omsorgsformål i perioden 2010 - 2014. Tjenestetildeling og beregning av kostnader knyttet til hjemmesykepleie og praktisk bistand skal også gjennomgås.

Arbeidet sluttføres og rapporteres som en del av budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019.

Vurdering:

Ut fra denne gjennomgangen vurderer rådmannen at det er behov for å starte en politisk prosess som omhandler hvilken profil Verdal kommune ønsker å ha på sine helse- og omsorgstilbud framover.

Befolkningsutviklingen for de eldste aldersgruppene viser at Verdal har et handlingsrom i årene fram til 2023/2025 som må nyttes til å redusere tjenestenivået. Samtidig må det legges til rette for utvikling av kvalitet og infrastruktur i tjenestene, slik at kommunen er har en beredskap på å mestre økningen i antall eldre som kommer i årene etter 2025.

Kunnskapsgrunnlaget for slik diskusjon er fortsatt under utredning, men det bildet som tegnes i saken, fordrer at det legges fram en sak i forbindelse med budsjett og økonomiplan 2016 – 2019 som gir grunnlag for å beslutte hvilken utvikling helse- og omsorgstjenestene skal ha i årene framover. Kommunens økonomi tilsier at det må tas beslutninger som reduserer tjenestetilbudet i årene fram mot 2023/2025, slik at det er handlings- og utviklingsrom til å bygge et helse- og omsorgstilbud som er i samsvar med behovene innbyggerne har når de eldste aldersgruppene i kommunen øker fra 2023/2025.

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 26.08.2015 10:38
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS