Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 20.11.14- PS 99/14 -Vindkraftverk Hyllfjellet, Sognavola og Markavola - høring av konsesjonssøknad

Saksbehandler : Åge Isaksen

Arkivref : 2012/6126 - /143

 

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.

Komité plan og samfunn

18.11.2014 75/14
Formannskapet 20.11.2014 99/14
Kommunstyret    

 

Rådmannens innstilling:
Verdal kommune anbefaler at det ikke gis konsesjon til ES Wind Norway for bygging av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Dette begrunnes ut fra følgende:

  • Konsekvensene for spesielt reindriftsnæringen, landskap, friluftsliv, ferdsel og inngrepsfrie områder vurderes i denne saken til å være av betydelig negativt omfang, som ikke vil kunne oppveies av de potensielle positive sider knyttet til verdiskaping og sysselsetting.
     
  • Kommunestyret i Verdal har lagt til grunn at utbyggingsområder for vindkraft bør avklares gjennom regional plan, noe som ikke er tilfelle her.. 
     

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Konsesjonssøknad med vedlegg og konsekvensutredninger

Saksopplysninger:
Bakgrunn.
ES Wind Norway har lagt fram søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for bygging og drift av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune. I søknaden er det tatt utgangspunkt i en eksempelløsning med total installert effekt på 280,5 MW. Det søkes samtidig om nødvendig infrastruktur som adkomstveier, interne veier og installasjoner for kraftoverføring og nettilknytning. Kommunen er høringsinstans for konsesjonssøknaden.

Tiltaksbeskrivelse.
Sognavola og Hyllfjellet planområder grenser opp mot Drivsjøfjellet. Planområdene utgjør deler av fjellplatået mellom Verdal sentrum i vest og riksgrensen til Sverige i øst. Fjellområdene består av Sognavola, Hyllfjellet, Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda. Planområdenes nordvestlige grense ligger ca. 7 km fra tettstedet Vuku, og 2 mil fra Verdal sentrum. Planområdenes østlige grense ligger ca. 11 km fra riksgrensen mot Sverige.
Markavola planområde utgjør et område nordvest for Hyllfjellet og Sognavola. Området ligger mellom bebyggelsen i Verdal og Vuku i sør og skogmyrområder med spredt hyttebebyggelse i nord. Planområdets sørvestlige grense ligger ca. 1 mil fra Verdal sentrum og ca. 5 km fra Vuku. Planområdets nordlige grense ligger 5 km unna kommunegrensen til Steinkjer. Totalt areal for Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vindkraftverk er 60 km2. 

Kartutsnitt som viser berørt område

Det foreligger to alternative nettløsninger, hvor hovedelementene i hvert av alternativene består av følgende:

For nettalternativ 1 tilknyttes planområdet på 66 kV. Det etableres en koblingsstasjon i Verdal ved Bollgårdsletta. Eksisterende 66 kV linje Verdal R (Reinsholm) – Vuku saneres og erstattes med ny dobbelkurs 66 kV linje fra ny koblingsstasjon til Verdal S (Balhald).
For nettalternativ 2 tilknyttes planområdene på 132 kV. Det etableres en transformatorstasjon i Verdal ved Bollgårdssletta som erstatter Vuku trafost. Eksisterende 66 kV linje Verdal R – Vuku saneres og erstattes med ny 132 kV linje fra ny koblingsstasjon til Verdal S. Det etableres en overgangstrafo 132/66 kV i Verdal S.

I vindkraftverket er det aktuelt å benytte vindturbiner med en nominell effekt fra 2 til 5 MW per turbin. I søknaden og i konsekvensutredningene er det brukt en eksempelløsning med 85 stk. 3,3 MW turbiner. Endelig avgjørelse om størrelse og type av turbin tas nærmere utbyggingstidspunkt.

Vindturbinene vil bli skipet inn til kaianlegg i Trondheimsfjorden og transportert opp til planområdet. Kværner Verdal er vurdert som mulig kaianlegg. Aktuell transportvei vil være fra Ørin industriområde, krysse E6 og videre vil det for Sognavola og Hyllfjellet være aktuelt å følge FV72 opp mot til adkomstvei opp til Sognavola. Det søkes også om adkomstvei opp til Hyllfjellet fra FV160. Så for enkelte turbiner på Hyllfjellet vil transportruten følge FV160 opp fra Verdal. For Markavola vil transportruten gå fra Ørin industriområde, krysse E6, følge FV757 opp til Stiklestad før den derfra følger FV759 opp til og langs ved Leksdalsvatnet. Derfra vil adkomstvei gå opp til planområdet på Markavola. Adkomstveiene inn til vindkraftverket vil normalt være stengt for alminnelig motorisert ferdsel. Inne i planområdene vil det anlegges et internt veinett fram til hver vindturbin, total lengde ca. 68 km. Ved hver turbin er det behov for en monteringsplass på ca. 1-2 dekar. Kabler fra hver turbin vil legges i grøft i internveinettet fram til vindkraftverkets transformatorstasjon.

De totale investeringskostnadene for vindkraftverket anslås til ca. 3,5 mrd. NOK, og utgjør anslagsvis 12 mill. NOK per MW installert effekt. En investering i størrelsesorden 3,5 mrd. NOK gir grunnlag for en eiendomsskatt på mellom 7-9 mill. NOK per år til Verdal kommune, med basis i dagens skattenivå og lovgrunnlag for beskatningen.

Anleggsarbeidet for vindkraftverk, adkomstvei og kraftlinje, vil gjennomføres i løpet av 24-30 måneder. Erfaringstall fra norsk vindkraft viser at antall sysselsatte i denne perioden anslås til ca. 250 personer. E.ON Wind ønsker å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter for ca. 25-30 % av investeringskostnaden. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er avhengig av hvor de store entreprenørene holder til, og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag.

Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til en driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. E.ON Wind anslår behov for 10 – 17 ansatte lokalt. I tillegg kommer økt lokal omsetning som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv.

NVE gir konsesjon for normalt 25 år. Etter endt konsesjon kan tiltakshaver søke om ny konsesjon. I det tilfellet hvor det ikke gis ny konsesjon, eller at eier ikke ser lønnsomhet i videre drift, vil anlegget bli avviklet. NVE krever normalt at konsesjonæren innen utgangen av 12. driftsår oversender forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av område. En vindturbin og dets hovedkomponenter har en typisk teknisk levetid på 20-25 år. Ved avvikling av vindparken vil vindturbinene demonteres og hovedtransformator vil bli fjernet så lenge den ikke skal ha en fortsatt funksjon i regional- og lokalnettet.

Samråd og informasjon.
Melding med forslag til utredningsprogram ble sendt på offentlig høring i august 2012, og i den forbindelse ble det avholdt et åpent informasjonsmøte ved Tindved kulturhage. Fastsatt utredningsprogram forelå 3. oktober 2013. Det er gjennomført 3 samrådsmøter med kommunen, folkevalgte, grunneiere, næringslivet, lokale organisasjoner og ressurspersoner. I denne prosessen er det utvekslet informasjon om planene, og om forholdene i plan- og influensområdene. Opplysningene fra samrådsprosessen er benyttet i arbeidet med konsesjonssøknad og konsekvensutredninger. I juni 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte med berørte grunneiere langs trase for nettilknytningsalternativene.

Når høringsfristen er utløpt vil NVE behandle søknaden og vurdere om kravene satt i utredningsprogrammet er oppfylt, og om det eventuelt er behov for ytterligere tilleggsutredninger. Ved en eventuell konsesjon vil NVE utforme konsesjonsvilkårene. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak. Klageinstansen er Olje- og energidepartementet (OED), og avgjørelsen i denne instansen er endelig.

Konsekvensutredning.
Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket i samsvar med utredningsprogrammet, fastsatt av NVE 3. oktober 2013. Utredningene består av følgende tema:

  • Visuelle virkninger (landskap)
  • Kulturminner og kulturmiljø
  • Friluftsliv og ferdsel
  • Naturmangfold (naturtyper og vegetasjon, fugl, andre dyrearter, samlet belastning, inngrepsfrie naturområder og verneområder)
  • Forurensning (skyggekast, drikkevann, annen forurensning)
  • Støy
  • Nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv og turisme, landbruk, luftfart og kommunikasjonssystemer)
  • Reindrift (tradisjonell utmarksbruk)
     

Fagrapportene beskriver verdier og interesser samt forventede virkninger av tiltaket for hvert enkelt tema. Rapportene er utarbeidet av uavhengige konsulenter hos Rambøll, Ecofact, Bioforsk og Meventus.

Tabellen nedenfor viser et sammendrag av konsekvenser for ulike fagtema i konsekvensutredningen for Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vindkraftverk samt for nettalternativer

Tabell over sammendrag av konsekvenser
Tabell som viser sammendrag av konsekvenser

  1. Konsekvensene i tabellen er en sammenstilling for fugl, andre dyrearter, vegetasjon og flora der konsekvensgraden spenner fra ubetydelig til stor negativ konsekvens. Det vises til komplett tabell i naturmangfoldrapport kap. 9 og Tab 9.1, 9.2 og 9.3 i denne søknadens Del B.
  2. Konsekvensene vil bli ubetydelige hvis nettalternativ 2 dras utenfor området med gammelskog.
  3. Etter avbøtende tiltak.
  4. Etter avbøtende tiltak.
     

Vurdering:
Energiforbruket i Norge øker stadig, og det er en uttalt nasjonal og internasjonal målsetting å øke andelen fornybar kraftproduksjon. Vindkraft inngår som et naturlig supplement til energiforsyningen i vår felles innsats for å klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
Også Verdal kommune må være beredt til å påta seg sin del av ansvaret for at myndighetenes mål om økt fornybarandel i energiproduksjonen kan oppnås. Balansen i utbyggingsbehov mellom kyst og fjell synes på generell basis ikke godt nok dokumentert. I den sammenheng ville det vært formålstjenlig med en helhetlig regional plan, der det var avklart hvor det ville være minst konfliktfylt å lokalisere eventuelle vindkraftprosjekt i Trøndelagsregionen. Slik situasjonen er nå blir lokaliseringsdebatten knyttet opp til enkeltstående prosjekt.

Kommunes hovedmålsetting i oppstartsfasen av den skisserte vindkraftutbyggingen, var å bidra til en god prosess for å få fram et godt beslutningsgrunnlag. Det ble knyttet forventninger til det arbeidet som skulle gjennomføres både ved at potensialet for vindkraftutbygging i regionen blir dokumentert, og ikke minst at kvaliteten på konsekvensutredningen blir så bra at man får tillit til prosessen og samtidig sikrer en god involvering fra alle berørte parter. Framdriftsplanen for arbeidet med konsekvensutredningen ville i den sammenheng ha stor betydning, da det er viktig at alle nødvendige undersøkelser blant annet i forbindelse med feltarbeider kan gjennomføres når forholdene ligger til rette for det.

Forventningene til utredningsarbeidet ble konkretisert om følgende punkter i forbindelse med kommunestyrets behandling av utredningsprogrammet den 29.10.2012, sak nr. 101/12:

  1. Kommunen forventer at forestående utredningsprosess gjennomføres med fokus på kvalitet og involvering av berørte parter, slik at konklusjonene blir tillitsskapende og gir et godt grunnlag for å treffe avgjørelse om eventuell utbygging av vindkraftverk.
     
  2. Kommunen forventer at en konsekvensutredning for reindrift i Feren reinbeitedistrikt i størst mulig grad gjennomføres som samarbeidsprosjekt med berørte kommuner innenfor reinbeitedistriktet, slik at utredningen bidrar til at krav om helhetlig konsekvensutredning som er framsatt i forbindelse med kommuneplanens arealdel kan oppfylles.
     
  3. Kommunen understreker betydningen av å få frem hvordan en utbygging vil påvirke landskaps- og naturverdiene i planområdene og tilgrensende områder. Gode visualiseringer av virkningene vil være både et krav og en nødvendighet i den videre prosessen.
     
  4. Det må grundig utredes hvordan en eventuell utbygging vil påvirke bruken og opplevelsesverdien for områdene. Områdenes betydning for friluftsliv, herunder jakt og fiske, samt konsekvenser av en utbygging – er særdeles viktig å få kartlagt.
     
  5. Det må utredes grundig hvordan en eventuell utbygging vil påvirke arealer som per i dag er inngrepsfrie områder. Kverndalen fremstår som spesielt «sårbar» og konfliktfylt i denne sammenhengen, eksempelvis krever området øst for Hyllfjellet en spesiell hensyntagen.
     
  6. Det er viktig for Verdal kommune å få belyst konsekvenser knyttet til brede nærings- og samfunnsinteresser. Verdiskapning og sysselsetting (direkte og indirekte), både i utbyggings- og driftsperioden - er særdeles viktig å få godt og realistisk utredet. Det er viktig gjennom en utredningsprosess å få belyst konsekvensene for et bredt spekter av aktører - eksempelvis bruksrettighetshavere, grunneiere, hytteeiere og den industrielle verdikjeden.
     
  7. En utredning må inneholde entydige avklaringer knyttet til hvilke kontraktsregimer utbygger legger opp til, både i forhold til en eventuell utbygging og i forhold til driftsfasen.
     
  8. Dersom E.ON velger å gå videre med konsekvensutredning og søknad, skal det startes forhandlinger med utbygger om en utbyggingsavtale. Formålet med avtalen er å sikre kommunen en rettmessig avkastning for å ha investert av sin natur i kommersiell kraftproduksjon. Økonomiske og fysiske vilkår og ytelser i utbyggings- og driftsfasen, samt sikring av positive ringvirkninger for lokalt næringsliv vil være sentrale elementer.
     
  9. En konsekvensutredning må tydeliggjøre en forankring i en regional plan for utbygging av vindkraft i innlandet.
     

Som det framgår av konsekvensutredningene er det ulik grad av konsekvens for området Hyllfjellet/Sognavola og Markavola. Rådmannens vurdering av konsesjonssøknaden er basert på en samla vurdering av alle de tre foreslåtte områdene, blant annet ut fra at kommunesturets vedtak i sak 101/12 i stor grad favner gjennomgående punkter. Det er følgelig ikke gjort noe differensiert vurdering av enkeltområdene. Med grunnlag i kommunens forventninger til utredningsarbeidet og resultatet fra dette slik det framgår av de framlagte utredningsdokumenter, har kommunen følgende kommentarer:

  1. Kommunen viser til den prosess som er gjennomført med blant annet flere samrådsmøter og informasjonsmøter med berørte interesser innenfor planområdene. Dette har den hensikt å gi utredningsarbeidet legitimitet, samt bidra til økt forståelse omkring de prosesser som er nødvendig for å framskaffe nødvendig kunnskap som gir grunnlag for de riktige konklusjoner om vindkraftverket kan utbygges. Involvering av berørte interesser vil i gjerne bli møtt med ønske om involvering med bredere omfang. Dette er forhold som avveies i forbindelse med oppretting av samrådsgruppen, der det er viktig å få et representativt utvalg av berørte interesser. Uansett var planprosess og muligheter for påvirkning tydelig tilkjennegjort gjennom presseoppslag.
     
    Det kan også stilles spørsmål om den metoden som brukes for å fastsette konsekvensgrad er egnet i saker der nærmiljøet blir så betydelig berørt som tilfelle er her. Når konsekvensgraden fastsettes med grunnlag i vurdering om inngrepet får betydning i regional eller nasjonal sammenheng, oppleves dette som krevende mht å yte lokalsamfunnet rettferdighet. Kommunen er imidlertid oppmerksom på at dette er anerkjent metode nasjonalt som brukes i de aller fleste store utredningssaker.
     
  2. Konsekvensutredningen for Færen reinbeitedistrikt synes å tilfredsstille en helhetlig vurdering av de virkninger tiltaket vil få for reindriftsnæringen, da dette også er vurdert opp mot andre planer og eksisterende inngrep innenfor området. Dette synes ikke å være tilfelle for Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Konsekvensen for reindriftsnæringen i planområdene Sognavola – Hyllfjellet er gradert som middels til stor negative, mens det i planområdet Markavola er gradert som middels negative. For øvrig har berørte kommuner innenfor Færen reinbeitedistrikt gått sammen og fått gjennomført en helhetlig konsekvensutredning for reindriftsnæringen innenfor dette distriktet, slik det er forutsatt i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal.
     
    Planområdene i Verdal er vinterbeiteområder. Vinteren er den mest krevende perioden for reinen, og forstyrrende faktorer for beiteroen vil ikke være ønskelig. Kommunen er av den oppfatning at konsekvensene for reindriftsnæringen av dette tiltaket i samtlige planområder vil være av betydelig negativt omfang, og må tillegges stor vekt i totalvurderingen av søknaden.
     
  3. For landskapsverdier er det gjort vurderinger i forhold til 8 ulike delområder, samt vurdering av generelle virkninger fra omkringliggende fjellområder. Konsekvensene vil bli størst negative i de områdene som ligger nærmest vindkraftanleggene og hvor det er lite inngrep fra før. Dette gjelder først og fremst planområdene med tilgrensende arealer på samme terrengnivå, hvor turbinene endrer landskapskarakteren vesentlig og dominerer landskapsopplevelsen. Fra de mer befolkningsrike deler av kommunen rundt Verdalsøra vil en kunne se inn til alle planområdene, men avstanden gjør at turbinene ikke vil dominere landskapsopplevelsen. Samlet er konsekvensen for landskapsbildet vurdert til å være middels til stor negativ. For naturmangfoldet er blant annet konsekvensen knyttet til forvaltningsmålene om å opprettholde ønsket bestandsstørrelse av jerv vurdert som stor negativ, samt at utbyggingen kan medføre middels negativ konsekvens for den regionale bestanden av kongeørn.
     
    Kommunen er av den oppfatning at konsekvensene for landskapsverdier i samtlige planområder vil være av betydelig negativt omfang, og må tillegges stor vekt i totalvurderingen av søknaden.
     
  4. Utbygging av vindkraftverk vil påvirke utøvelse av friluftsaktiviteter i både plan- og influensområdet, dersom man sammenligner med dagens situasjon. Planområdene brukes i dag til tradisjonelt friluftsliv, turgåing, jakt, fiske og bærplukking, og i den sammenheng vil opplevelsen av å være i fri natur for store deler av områdene reduseres, spesielt med hensyn til det visuelle og støy fra vindturbinene. Store deler av jaktområdene som ligger i influensområdene til vindkraftverkets planområder vil ikke påvirkes direkte. Aktiviteter som utøves i influensområdet vil berøres visuelt, først og fremst ved bruk av enkelte turstier og for pilegrimsleden. Samlet er konsekvensen for friluftsliv og ferdsel vurdert som liten, middels og stor negativ, der konsekvensen for Markavola synes å bli minst negativ.
     
    Kommunen er av den oppfatning at konsekvensene for friluftsliv og ferdsel i samtlige planområder vil være av betydelig negativt omfang, og må tillegges stor vekt i totalvurderingen av søknaden.
     
  5. Kommunen ønsket en grundig utredning av hvordan en utbygging vil påvirke områder som i dag er inngrepsfrie (INON). Utredningen viser at vindkraftverket vil berøre inngrepsfrie områder som er sentralt lokalisert i kommunen, og forholdsvis lett tilgjengelig for allmennheten. Inngrepene vil dermed føre til at disse villmarkspregede områder vil utgå. Inntrykket av uberørthet i forhold til INON vil her ikke begrenses kun til områdene med fysiske inngrep. Turbinenes størrelse og skala i landskapet vil medføre at områder med vesentlig større omfang enn INON-kriteriene tilsier, vil oppfattes som inngrepsnære.
     
    Den omsøkte utbyggingsløsningen omfatter et noe redusert planområde sammenlignet med arealet som ble forhåndsmeldt. E.ON Wind har valgt å gå bort fra de østlige områdene i Hyllfjellet grunnet både nærhet til fritidsboliger og på grunn av at dette området har en rik flora.
     
    Konsekvensen av tiltakene på Hyllfjellet som vil få størst virkninger for villmarkspregede områder og sone 1-områder, vurderes til middels-stort negativt, tiltakene på Sognavola vurderes til middels negativt og tiltakene på Markavola vurderes til lite negativt. Totalt vil 105 km2 inngrepsfrie områder, som tilsvarer 12 % av kommunens samlede inngrepsfrie områder forsvinne
     
    Kommunen er av den oppfatning at konsekvensene for inngrepsfrie områder og opplevelsen av uberørthet som ikke inngår i INON-kriteriene vil for samtlige planområder være av betydelig negativt omfang, og må tillegges stor vekt i totalvurderingen av søknaden.
     
  6. Kommunen har bedt om at konsekvensene for lokal verdiskaping og sysselsetting i både anleggs- og driftsfase blir belyst. Dette gjelder for et bredt spekter av aktører, eksempelvis bruksrettighetshavere, grunneiere, hytteeiere og industrikjede. Utredningen viser at ca. 25 – 30 % av totale investeringskostnader kan utgjøre potensialet for innenlands verdiskapning. Utredningen viser også at investeringskostnader på eksempelvis 3,36 mrd. kr, vil kunne medføre årlig eiendomsskatt på størrelsesorden 7 - 9 mill. kr. for kommunen med dagens skattetakster og lovregime. I tillegg kommer skatteinntekter fra driftspersonell dersom disse er bosatt i kommunen. Erfaringer fra vindkraftverk i Norge viser at man kan anta at det er 1 ansatt per 15 MW, noe som gir opptil 18 ansatte i driftsfasen.
     
    Inntekter til grunneiere vil også kunne representere betydelig verdiskapning. I dette tilfellet er grunneierne Statskog og Verdalsbruket. Avtalen mellom utbygger og grunneier er ikke kjent, men erfaringsmessig vil avtalene kunne omfatte en prosentandel av kraftinntekter og eventuell sertifikatinntekter som tilfaller grunneier. Vindkraftverk genererer også en rekke vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, transport-, brøyting-, bygge- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp.
     
    For reiseliv og turisme synes vindkraftutbygging å kunne gi negative konsekvenser i forhold til verdiskaping og sysselsetting. Uberørt natur er en kvalitet som markedsføres i forbindelse med Norge som reisemål, og etablering av vindkraftanlegg vil redusere inntrykket av uberørte områder. Utredningen har ikke noe entydig svar i forhold til dette, og totalt sett vil det være vanskelig å konkretisere hvilken betydning vindkraftutbyggingen vil kunne få for lokal verdiskaping og sysselsetting.
     
  7. Kommunen har bedt om at utredningen inneholder entydige avklaringer knyttet til hvilke kontraktsregimer utbygger legger opp til både i anleggs- og driftsfase. NVE har i forbindelse med behandlingen av meldingen sagt at dette ikke er beslutningsrelevant informasjon for konsesjonsspørsmålet, og har således ikke stilt krav til dette i forbindelse med utredningsarbeidet.
     
    Tiltakshaver E.ON opplyser at kontraktsregimer faststilles først i en innkjøpsprosess etter at eventuell konsesjon er gitt. Tiltakshaver mener allikevel det vil være viktig i prosessen framover å ha en løpende dialog med lokalt og regionalt næringsliv, for å informere om hvilke lokale og regionale tjenester som behøves under bygging og drift.
     
  8. Kommunen har bedt om at det oppstartes forhandlinger om en utbyggingsavtale med E.ON, dersom de ønsker å gå videre med utredninger av tiltaket.
     
    NVE anser dette som et privatrettslig forhold, og har ikke stilt krav om dette i forbindelse med utredningsarbeidet.
     
    Slike forhandlinger er igangsatt. Status for forhandlingene vil legges fram i egen sak til formannskapet 20. november, og kommunestyret 8. desember. Dersom forhandlinger er ferdigstilt til kommunestyrets behandling legges resultat fram for kommunestyret. Kommunestyret vil da ha både høringssaken og det privatrettslige avtaleforhold i samme møte.
     
  9. Kommune ber om at konsekvensutredningen tydeliggjør en forankring i regional plan for vindkraftutbygging. I henhold til regional plan for arealbruk er det gitt regionalpolitiske retningslinjer for vindkraft, der det blant annet står at planlegging av vindkraftverk ut over de konsesjonsgitte og anbefalte stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert.
     
    I retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk, anbefales det å utarbeide regionale planer. Når godkjente regionale planer foreligger vil disse inngå i grunnlaget for NVEs behandling av enkeltprosjekter. Konsesjonsmyndigheten må imidlertid alltid foreta en konkret vurdering i hvert tilfelle, og kunne vektlegge andre forhold enn de som er vektlagt i regionale planer.
     
    Kommunen mener lokalisering av eventuelle områder for vindkraftutbygging må skje gjennom regionale planer. Hovedutfordringen er å finne areal egnet til vindkraftproduksjon som ikke er i vesentlige konflikt med andre samfunnsinteresser, og at dette må vurderes i et helhetlig, langsiktig utviklingsperspektiv. Dette kan da best skje gjennom regionale planer. Kommunen mener fravær av regional plan for vindkraftutbygging må tillegges stor vekt i totalvurderingen av søknaden.. 
     

 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 14.11.2014 22:46
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS