Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 17.03.16 - PS 26/16 Uttalelse framtidig eierskap NTE

Saksbehandler: Jostein Grimstad

Arkivref : 2015/8035 - /037

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 17.03.2016 26/16

 

Rådmannens forslag til vedtak: 
Verdal kommune har følgende innspill på de tema fylkeskommunen ønsker uttalelse om:

a) Eiermodell.
100% kommunalt eierskap støttes.

b) Føringer for fremtidig eierselskap.
Begrenset omsetning for aksjene støttes. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier. For å sikre selskapet kapital og utviklingskraft tilrås en periode hvor det ikke utbetales utbytte til eierne. Når denne periodene er over er det selskapets generalforsamling som disponerer utbytte slik reglene for dette er beskrevet i aksjelovens bestemmelser.

c) Fordeling av eierposter.
Selskapet er i dag eid av alle innbyggerne i fellesskap gjennom fylkeskommunen der hver innbygger er like mye verdt og har en stemme hver. Slik bør det også være i fremtiden. Aksjene bør derfor fordeles på kommunene etter folketall pr. 1.1.2018, evt 1.1.2016 dersom det er viktig å ha fordelingen nøyaktig våren 2016.

Kraftproduksjon er kompensert gjennom godt etablerte ordninger uavhengig av eierskap. Andel pr kommune gir annen fordeling enn tilsiktet ved kommunesammenslåinger, og et strukturavhengig kriterium er uegnet.

d) Forhold som krever nærmere utredning.
Det bør utformes avtaledokumenter som begrenser omsetning av aksjene, og mulige aksjonæravtaler krever nærmere utredning. Langsiktig eierskapstenking og forretningsmessig tilnærming er viktig.

e) Utviklingstiltak som kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet.
Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her.

Det er viktig at kommunene opptrer som gode og langsiktige eiere av NTE og at en er forsiktig med å legge inn andre formål inn i eierskap og eiermøter. Med bakgrunn i dette frarådes det at det etableres noen form utviklingsselskap som skal basere sin virksomhet fra utbytte fra NTE.

f) Prosess fram mot overdragelse.
Aksjeloven sikrer ryddighet rundt selskap uavhengig av hvem som til enhver tid eier aksjene. Fylkeskommunen må være tydelig eier fram til kommunene tar over eierskapet 1.1.2018, men det er klart at en allerede i 2016 kan samle de nye eierne slik at de kan få koordinert arbeidet med å forberede overtakelse av aksjene.

Vedlegg:  
PS 3/16 - Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Verdal kommune, Formannskapet 14. januar 2016
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Høringsinvitasjon fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 17.02.2016 (gjengitt i saksframlegget). 

Saksopplysninger:
På bakgrunn av informasjon gitt fra fylkeskommunen og NTE var kommunene oppfordret om å komme med innspill om framtidig eierskap til NTE innen 15. januar. Verdal formannskap behandlet saken i sitt møte 14. januar 2016 og vedtok følgende:

  1. Verdal kommune støtter at eierskapet til NTE flyttes fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag ved en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier.
     
  2. Som 100% fylkeskommunalt eid selskap er NTE er i dag innbyggerne i Nord-Trøndelag sin eiendom. Slik bør det være også i framtiden, slik at folketallet må legges til grunn ved fordelingen av eierskapet. Dette er en objektiv og upåvirkelig fordeling, som gir hver innbygger lik betydning og er i tråd med måten kommunesektoren er innrettet på. For å sikre at eierskapet også i framtiden blir lokalt offentlig støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen.
     
  3. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her.
     
    Verdal kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Kommunen har derfor som utgangspunkt at fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller bør fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning, ut fra selskapets kompetansebehov, blir sikret også i årene som kommer.
     

Fylkesrådet har vurdert mottatte innspill og hatt en foreløpig vurdering av saken og sendt et høringsnotat til kommunene. Kommunene er utfordret til å gi innspill på følgende forhold:

  • Eiermodell
  • Føringer for framtidig eierskap
  • Fordeling av eierposter
  • Forhold som behøver en nærmere utredning
  • Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet
  • Prosess fram mot overdragelse
     

Det satt en frist til 16.mars 2016 for å komme med uttalelser fra kommunene. Det er avtalt med fylkeskommunens saksbehandler at en innsending av rådmannens saksframlegg, med umiddelbar ettersending av formannskapets vedtak 17. mars er å regne som en rettidig høringsuttalelse.

I oversendelsen fra fylkeskommunen er fylkesrådsnotat av 26.01 vedlagt. Notatet gjengis i sin helhet nedenfor.

Foreløpige vurderinger omkring framtidig eierskap i NTE Holding AS
Dette notatet skal gi fylkesrådet et grunnlag for å utarbeide en foreløpig modell for framtidig eierskap til NTE Holding AS. Den foreløpige eierskapsmodellen vil deretter bli oversendt kommunene, som gis mulighet for å komme med sine innspill i forkant av at fylkesrådet fremmer vedtakssak for fylkestinget i april.

En overdragelse av eierskapet til NTE fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag, forutsetter en sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Argumentasjonen i denne saken bygger på at dette skjer.

Bakgrunn
Ved behandling av eiermeldingen for NTE i juni 2015, vedtok fylkestinget blant annet følgende: Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag.

På bakgrunn av dette ble det i juli 2015 rettet en henvendelse til alle fylkets kommuner, med tilbud om et besøk fra NTE og NTFK. Tema i denne besøksrunden har vært todelt:

  • NTE har orientert om selskapet i dag og om framtidige strategier
  • NTFK har orientert om framtidige eierskapsmodeller basert på fylkestingets vedtak.
     

Kommunene var i starten noe tilbakeholdne med å respondere på utsendte invitasjon. Dette skyldes trolig at oppmerksomheten i stor grad var knyttet til valg med påfølgende konstituering og folkevalgtopplæring. Alle kommunene var imidlertid positive til å få besøk. Det er derfor i perioden november – januar gjennomført 20 møter med til sammen 23 kommuner. Det har tidvis vært et godt engasjement i møtene. Vi har fått mange nyttige innspill, samtidig som kommunene har satt stor pris på å få møte både selskapsledelsen og fylkeskommunen samtidig.

I tillegg til disse møtene fikk også kommunene tilbud om å sende skriftlige innspill til saken. Som grunnlag for eventuelle innspill fra kommunene, ble fylkesrådets innstilling i orienteringssak til fylkestinget i desember benyttet. Så langt har vi mottatt skriftlige innspill fra 20 kommuner. I tillegg har vi mottatt skriftlige innspill fra Region Namdal, LVK-kommunene i Nord-Trøndelag og Levanger SV.
I dette notatet vil følgende forhold bli nærmere vurdert:

a) Eiermodell

b) Føringer for framtidig eierskap

c) Fordeling av eierposter

d) Forhold som behøver en nærmere utredning

e) Prosess fram mot overdragelse

f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? 

Vurdering 
a) Eiermodell
Både i møtene med kommunene og som grunnlag for skriftlige innspill, har vi operert med en eiermodell som vi har benevnt «Tilpasset kommunemodell». Denne har hatt to sentrale elementer i seg. Det nye regionnivået har hatt et eierskap på minst 10%, samtidig som vi har operert med et mellomliggende eierselskap organisert som et aksjeselskap.

Alle kommunene går for at selskapet skal være 100% eid av kommunene i Nord-Trøndelag. Når det gjelder nytten av å ha et mellomliggende eierselskap er kommunene svært delte i sin oppfatning. Noen kommuner mener det er fornuftig med et mellomliggende eierselskap, mens andre mener at eierstyringen kan skje direkte mellom den enkelte kommune og selskapet. Flere anbefaler imidlertid en nærmere utredning av behovet for et eierselskap.

Vi har i løpet av prosessen fått klarhet i hvilke forhold som vil bli lagt til grunn ved en konsesjonsbehandling som følge av at kommunene overtar eierskapet. Det å gå for et delt eierskap mellom regionen og kommunene, vil etter all sannsynlighet ikke påvirke spørsmålet om konsesjonsfritak. Det vil på bakgrunn av dette ikke være noen begrunnelse knyttet til konsesjonslovgivningen, for at regionen skal ha noe deleierskap i NTE.

Hva angår behovet for eierselskap, mener både vi og selskapets ledelse, å ha gode argumenter for dette. Dette gjelder spesielt med tanke på at eierne kan uttrykke styringssignaler med en stemme, samt at et eierselskap kan koordinere eierinteressene, samtidig som holdingselskapet har fullt fokus på forretningsmessig drift. De kommunene som ikke ønsker å etablere eierselskap mener at et slikt selskap kan bidra til at eiermakten flyttes, samtidig som det vil utgjøre et ekstra administrativt nivå. Dette tilsier at et mellomliggende eierselskap ikke høster den nødvendige oppslutning. På bakgrunn av dette bør forholdet utredes nærmere. I en slik utredning vil det trolig være fornuftig å ha vel så stort fokus på behovet for samordning av eierskapet, som på at dette skal skje gjennom et selskap.

En foreløpig oppsummering viser at det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap. Ordningen med et mellomliggende eierorgan bør utredes nærmere.

b) Føringer for framtidig eierskap
Som grunnlag for innspill fra kommunene har vi her foreslått aktuelle føringer ved overføring av eierskapet. Disse har vært knyttet til omsettelighet av aksjer, utbyttestrategi og øvrig eierstyring.

Med bakgrunn i den brede enigheten om at NTE skal være et selskap eid og styrt av det offentlige Nord-Trøndelag, er så godt som alle kommunene innforstått med, og synes det er fornuftig, at det legges begrensninger for videresalg av aksjer. Ettersom kommunene nå får en gave av fylkestinget, er det rimelig at denne gaven ikke kan omsettes fritt i ettertid. Når det gjelder eventuelle øvrige føringer, er kommunene mer splittet. Flere kommuner bruker begrepet «minst mulig begrensninger» utover at aksjene ikke kan omsettes fritt. Dette gjelder spesielt bruk av utbytte. Når det gjelder utbyttenivå, er ikke kommunene veldig presise. Imidlertid støtter så godt som alle opp omkring en vekststrategi for selskapet, noe som indikerer at de er villige til å tilpasse utbyttenivået. De av kommunene som omtaler det, mener det er åpenbart at selskapet bør ha et kompetent styre. Behovet for et eget utviklingsselskap er lite kommentert fra kommunene.

På bakgrunn av dette ser det ut til å være stor forståelse for at fylkestinget legger klare begrensninger for omsettelighet av aksjene. Omsetning av aksjer mellom kommunene i Nord-Trøndelag bør det likevel være åpning for. Å legge sterke begrensninger på de nye eierne ut over dette, synes det ikke å være spesielt stor oppslutning omkring. Dette behøver slett ikke å bety at fylkestinget som gavegiver må rette seg etter dette. Det vil nok likevel ikke være fornuftig å legge sterke bindinger, som nye eiere vil endre så snart de er i posisjon til det. Videre må fylkestinget også ta hensyn til at selskapets framtidige eiere må ha muligheter for å tilpasse seg nye rammebetingelser.

Når det gjelder behovet for å opprette et eget utviklingsselskap, er dette tonet ned fra vår side, da et mellomliggende eierselskap vil kunne fylle en slik funksjon. Det ser heller ikke veldig sannsynlig ut at nye eiere vil være interessert i å rigge en slik konstruksjon, da dette ville legge sterke føringer for bruk av utbytte. Samtidig nevnes at kommunene i svært liten grad har vært opptatt av hvordan et utbytte fra selskapet skal forvaltes. Innspillene til oss, og diskusjonen i media, har i veldig stor grad gått på fordeling av eierskap. Bruk av utbytte er derfor noe som må utredes nærmere.

Utbyttenivået er et område som også kan være aktuelt for fylkestinget å mene noe om overfor kommunene. Fylkestinget vil vedta en ny utbyttemodell i fylkestinget i mars. Det må være et mål at denne gjøres uavhengig av hvem som er eiere, slik at også kommunene kan slutte seg til denne. Kommunenes støtte til selskapets utviklingsstrategi skulle tilsi at dette er mulig.

En foreløpig oppsummering viser at en klausul om begrenset omsettbarhet av aksjene, er både rimelig og fornuftig. Dette innebærer at det må utarbeides en juridisk bindende avtale mellom de 23 kommunene og NTFK. Hva angår ytterligere juridiske bindinger knyttet til gaveoverføringen, ser det mindre aktuelt ut. Dette er ikke til hinder for at fylkestinget anbefaler overfor de nye eierne at utbyttet bør brukes til utviklingsoppgaver og ikke driftsoppgaver. Dette er noe som må være gjenstand for en nærmere utredning kommunene imellom. Det må for øvrig være et mål å få kommunene til å slutte opp omkring den nye utbyttemodellen som behandles i fylkestinget i mars.

c) Fordeling av eierposter
I dialog med kommunene har vi brukt følgende mulige kriterier som grunnlag for fordeling av eierposter i NTE: innbyggertall, kraftproduksjon, omsetning, soliditet og lik fordeling. Disse har ikke vært vektet, men brukt for å illustrere hvordan hvert enkelt kriterium ville gitt utslag for den enkelte kommune.

Som forventet er kommunene noe delt i synet på hvilke kriterier som bør legges til grunn. Så godt som alle er imidlertid enig om at hverken kommunevis omsetning eller den enkelte kommune sin soliditet, er egnede fordelingskriterier. De aller fleste kommunene mener at en deling basert på innbyggertall, kraftproduksjon og antall kommuner, er å foretrekke. Et mindretall av kommunene har imidlertid foreslått en vekting de ulike kriteriene. De fire største kommunene i fylket foreslår/krever at det eneste riktige fordelingskriteriet er innbyggertall.

Det har i løpet av høringsrunden kommet opp forslag om å legge inn en bredere forståelse av begrepet kraftproduksjon. Region Namdal har foreslått å heller bruke begrepet «Naturkapital». Dette begrepet bruker også LVK-kommunene. Andre mener at et slikt kriterium bør baseres på fordelingen av konsesjonskraft. Gjennom å bruke konsesjonskraftrettighetene som grunnlag, vil en være i stand til å fange opp verdien som magasin- og fallkommunene utgjør. Såfremt et bærende argument for dette er å tilgodese de kommunene som har avgitt naturverdier, synes dette å være en fornuftig inngang.

Det er helt umulig å finne en fordelingsnøkkel som vil kunne sies å være riktig. Fylkestinget vil måtte basere sitt endelige vedtak på sine egne avveininger. De 23 kommunene i Nord-Trøndelag er ulike både med tanke på naturressurser og demografi. De vil derfor ha ulike meninger om hva som er «riktig» fordeling av aksjene i NTE Holding AS.

Det finnes gode argumenter for å bruke både innbyggertall, naturkapital og flat fordeling som grunnlag for fordeling av eierskapet.

Med bakgrunn i at NTE er nordtrønderens eiendom, synes innbyggertall å være et logisk fordelingskriterium. Dette kan også underbygges med at det er innbyggerne som i stor grad har bidratt til verdiskapingen i selskapet gjennom historien. Både i kraft av at de har vært kunder i selskapet og gjennom at disse kundene sitt kraftkjøp har vært med på å finansiere utbyggingen av ny kraftproduksjon. Før 1992 betalte kundene tidvis også «overpris» for å sikre finansiering av investeringer. Kriteriet «innbyggertall» bør derfor vektes relativt tungt.

For et distriktsfylke som Nord-Trøndelag, med ambisjon om en balansert utvikling også innen fylket, er ensidig vekt på innbyggertall imidlertid et for snevert kriterium. I alle andre sammenhenger ønsker vi utjevning. Dette bør også gjenspeiles i denne saken.

Det synes også å være riktig at kommunene i fylket får en andel av eierskapet som følge av at de har avstått store naturverdier. Det er naturressursene i disse kommunene som har gitt grunnlag for etablering og utvikling av selskapet. Dette er samtidig noe som godtgjøres årlig gjennom ordninger som konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det er derfor ikke logisk at vannkraftkommunene skal ha en veldig stor kompensasjon knyttet til dette. Dersom båndlegging og forringelse av naturverdier er begrunnelsen for en ytterligere kompensasjon, bør dette også gjelde for vindkraftanlegg, fiberanlegg, linjenett og øvrige installasjoner. Det vil dermed være naturlig at beregningsgrunnlaget for dette kriteriet er den relative fordelingen mellom kommunene av hhv konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. Når det blir foreslått at kriteriet skal være med som en andel, kan dette også knyttes til at kommunene på utbyggingstidspunktet ble stilt i utsikt en større andel lokal sysselsetting knyttet til virksomheten, enn det som er tilfelle i dag. I tillegg har verdien av enkelte kompensesasjonelement blitt redusert for noen kommuner. En del av konsesjonskraftmidlene tilfaller fylkeskommunen (uavhengig av eierskap) fordi kommunene ikke har stort nok kraftforbruk knyttet til alminnelig forsyning til at de kan nyttiggjøre seg hele rettigheten.

Gitt den brede enigheten om at NTE skal være eid og styrt fra Nord-Trøndelag, og at selskapet er nordtrøndernes eiendom er det et selvstendig moment å sikre et bredt reelt eierskap. Det tredje kriteriet baserer seg derfor på en flat fordeling. I utgangspunktet er ikke dette et naturlig fordelingskriterium. Samtidig er det riktig å sikre at de minste kommunene uten nevneverdig produksjon og anlegg, også får et eierforhold til selskapet. Videre kan det argumenteres for at dette kriteriet vil fange opp det faktum at innbyggertallet ikke har vært statisk gjennom NTE sin historie. Et kriterium med flat fordeling vil derfor kunne virke som en liten utjevning av innbyggerkriteriet, som baserer seg på folketallet pr 2014.

En fordeling av eierskapet med stor vekt på innbyggertall, noe mindre på naturkapital og en enda mindre andel likt fordelt, vil være en balansert modell. Den vil sannsynligvis ikke bli oppfattet som «riktig», men det er en fordeling som ivaretar flere motstridende hensyn.

Det foreslås på bakgrunn av dette en fordeling av eierskapet med følgende fordeling:

  • 75% på innbyggertall
  • 15% på naturkapital
  • 10% på antall kommuner (tilnærmet lik fordeling)
     

En slik fordeling vil imidlertid innebære at kommuner med få innbyggere uten nevneverdig kompensasjon for naturkapital, vil oppnå en svært liten eierandel. Det foreslås derfor å justere eierandelen til de to kommunene (Fosnes og Leka) som oppnår minst, opp til en eierandel tilsvarende 1 prosent.

Det foreslås på bakgrunn av dette å foreta en justering innenfor kriteriet «lik fordeling», for å justere eierandelene til Fosnes og Leka opp til 1%. Dette vil gi følgende eierskap fordelt på kommunene i Nord-Trøndelag:

Tabell med foreslått eierandel, i bildeformat (JPG)

d) Forhold som behøver en nærmere utredning
Når denne saken fremmes for fylkestinget i april, vil en framtidig utbyttemodell allerede være vedtatt i fylkestinget i mars. Det sentrale i eierskapssaken vil da være fordeling av eierposter mellom kommunene og føringer som skal følge med aksjeoverdragelsen.

Det må utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene. Denne behøver ikke å være klar til apriltinget, men må være på plass før aksjeoverdragelsen. Straks i etterkant av fylkestinget i april må det også sendes en søknad om konsesjonsfritak knyttet til overdragelsen til Olje- og energidepartementet.

Det vil være avgjørende at kommunene som nye eiere, så snart som mulig organiserer seg på en måte som gjør at de kan ta aktivt del i de forberedelser som må gjøres før overtakelsen. Dette gjelder spesielt forhold omkring framtidig eierstyring, hvor fylkestinget ikke legger absolutte føringer. Her kan eksempelvis nevnes aksjonæravtale, nye vedtekter og nødvendige styringsorganer.

Ut over dette er det en del juridiske forhold som krever en avklaring, men som NTFK har hovedansvaret for. Dette vil for eksempel være avklaringer knyttet til konsesjonskraftrettigheter, skattemessig virkninger, eiendomsforhold med mer.

e) Prosess fram mot overdragelse
Det kan være en reell fare for at eierstyringen i NTE Holding AS, kan bli både svakere og mer uklar i perioden mellom fylkestingets vedtak om overdragelse i april 2016 og frem til overdragelsen 1. januar 2018. Det må derfor være helt tydelig at NTFK fortsatt er eneeier av selskapet og vil utøve nødvendig eierstyring. Dette må ikke være til hinder for at kommunene tar del i nødvendige prosesser knyttet til overdragelsen som nevnt ovenfor. Fylkestinget bør kreve at kommunene så snart som mulig oppretter et organ som kan ivareta og samordne kommunenes interesser. Det er ikke naturlig at fylkeskommunen har noen framtredende rolle i et slikt organ, men fylkeskommunen bør kunne stille seg til disposisjon hvis kommunene skulle ønske dette.

f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger?
Som beskrevet under pkt b) ønsker kommunene minst mulig begrensninger knyttet til eierskapet, utover det som går på omsettelighet av aksjer. Med tanke på forutsigbarhet for selskapet, vil det være formålstjenlig å ta hensyn til hva framtidige eiere måtte mene omkring dette. Det synes derfor naturlig at fylkestinget fatter et vedtak i to hovedpunkter; ett hvor fylkestinget bestemmer og ett hvor fylkestinget anbefaler. Et naturlig punkt i tillegg vil selvfølgelig være en forutsetning om at juridiske utfordringer lar seg håndtere.

Fylkestinget bør bestemme følgende:

  • Fordeling av eierskapet i NTE Holding på kommuner.
  • At det utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene.
  • At kommunene snarest mulig etablerer et foreløpig eierorgan.
     

Fylkestinget bør anbefale følgende:

  • At det utredes og etableres et framtidig eierorgan.
  • At kommunene viderefører nylig vedtatte vekststrategi.
  • At kommunene forholder seg til ny utbyttestrategi.
  • At kommunene organiserer seg slik at utbytte fra selskapet brukes til utviklingstiltak.
     

Konklusjon
På bakgrunn av dette sender fylkesrådet notatet på høring til kommunene, hvor siste frist for innspill settes til 16. mars 2016.

Kommunene utfordres på følgende forhold:

  • Eiermodell
  • Føringer for framtidig eierskap
  • Fordeling av eierposter
  • Forhold som behøver en nærmere utredning
  • Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet
  • Prosess fram mot overdragelse
     

Vurdering:
Rådmannen knytter noen vurderinger til hvert av de 6 spørsmålene kommunene er utfordret til å komme med innspill på og tilrår en uttalelse:

a) Eiermodell
Det framgår av fylkesrådsnotatet at det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap og at den foreslåtte ordningen med et mellomliggende selskap bør utredes nærmere.

Kommunalt eierskap støttes, slik formannskapet også gikk inn for i møte 14. januar.

Rådmannen deler ikke vurderingen for å etablere et mellomliggende eierselskap, og er usikker på hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som verken er styre eller generalforsamling. Hva blir da den reelle rollen til eierselskapet og er dette prinsipielt en ønsket retning å gå av noe som kan fremstilles for bekvemmelighetshensyn? Det er i næringslivet forøvrig helt normalt at saker avgjøres i styre og generalforsamling etter stemmeflertall. Aksjelovgivningen har klare kjøreregler i forhold til avveining av de ulike eierinteresser og for selskapet NTE vil en beslutning være like relevant og enkel å forholde seg til om den er gjort som stemmeflertall eller om det gjøres indirekte gjennom et eierselskap.

Rådmannen mener det er viktig å skille mellom rollen som eier der utøvelse av eierskap skjer gjennom generalforsamling, og styrets oppgaver som skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det er her helt nødvendig å ha et kompetent styre som ivaretar denne oppgaven. Det oppfattes likevel som unødvendig å legge føringer og begrensinger knyttet til styrets sammensetning og fagkompetanse. Det settes også spørsmålstegn ved behovet for å ha et mellomliggende eierselskap for å kunne utøve et profesjonelt eierskap. Rådmannen er av den oppfatning at eiers styring skal skje gjennom generalforsamling, og at det forøvrig er styrets ansvar å ivareta både selskapets- og eiernes interesser i henhold til aksjeloven.

b) Føringer for framtidig eierskap
Det legges opp til at det skal være begrenset omsetningsrett for aksjene og det virker fornuftig ut fra intensjonen om at det offentlige i Nord-Trøndelag fortsatt skal eie selskapet. Eierne må selv vedta utbyttepolitikk og mulige føringer for hva eventuelt utbytte skal kunne anvendes til. Bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil uansett begrenses av kommunelovens §46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering.

c) Fordeling av eierposter
Det er dette spørsmålet som har fått mest oppmerksomhet så langt. Det er symptomatisk at «ingen» har løftet denne diskusjonen særlig til å ta opp i seg perspektiver med eierskap, ansvarlighet i eierskap og ikke minst risiko.

I fylkesrådsnotatet er det gitt en begrunnelse for et forslag om 75% vekt på folketall, 15 % på «naturkapital» og 10% flatt pr kommune. Det framgår at det er mye skjønn knyttet til dette og det synes som det har vært et ønske om å finne en modell som «alle kan leve med».

Ettersom det er så ulikt syn mellom kommunene er det forståelig at en har ønsket å lage et kompromiss. Det er en uomtvistelig faktum at selskapet i dag er eid av alle innbyggerne i fellesskap gjennom fylkeskommunen der hver innbygger er like mye verdt og har en stemme hver og at alle andre fordelingsnøkler gir vriding i dette bildet og gir ulik verdi til innbyggerne etter hvor de er bosatt. Det er fellesskapet som har muliggjort investeringene i kraftanlegg og annen infrastruktur som bl.a bredbånd og det logiske må være å fordele verdiene likt på fylkets innbyggere.

Etter rådmannens oppfatning er innbyggerprinsippet så enkelt som at alle nord-trøndere er like mye verdt, slik de er ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det betyr at innbyggertall må legges til grunn. Dette harmonerer også med måten kommunene er finansiert på og inntektssystemets oppbygning. Utgiftsbehov og inntektsforutsetninger er relatert til innbyggertall, og fullstendig objektivt – og upåvirket av eventuelle kommunesammenslåinger framover i tid.

Kraftproduksjon
Sist det var diskusjon om mulig fordeling av eierskapet i NTE var det mange som argumenterte for at kraftproduksjon burde vektlegges. Da er det viktig å være klar over at disse kommunene er kompensert fra før. I følge presentasjonen selskapet hadde i formannskapet 17. desember, som nedenforstående graf er hentet fra, er inntektene til primærkommuner fra NTE i dag 90 mill kr.

Kompensasjon for kraftproduksjon er helt uavhengig av eierskap, og som fortsetter som før selv etter endring fra fylkeskommunalt til kommunalt eierskap.

Dette er betydelig eierskapsuavhengige beløpsstørrelser, jf nedenforstående graf fra presentasjon i formannskapet 17. januar.

Tabell i bildeformat

Andel pr kommune
En andelsmessig tildeling pr kommune beskrives i fylkesrådets saksdokument som et ikke naturlig fordelingskriterium, og rådmannen er enig i dette. Ytterligere vil dette gi fordelingsmessige utslag i forbindelse med kommunereformen. Dersom for eksempel fire av dagens kommuner vedtar å slå seg sammen vil disse fire stå som en kommune med fire andeler. Innbyggerkriteriet er uavhengig av slike strukturendringer og også med det hensyn et meget bedre kriterium.

d) Forhold som behøver en nærmere utredning
Det pekes på at det må utarbeides avtaledokumenter som begrenser omsetningen av aksjene og mulige aksjonæravtaler. Dette virker fornuftig, og fokus må være langsiktighet og forretningsmessig tilnærming på selskapets vegne.

e) Utviklingstiltak som kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet.
Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her.

Bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil uansett begrenses av kommunelovens §46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering.

Det er viktig at kommunene opptrer som gode og langsiktige eiere av NTE og at en er forsiktig med å legge inn andre formål inn i eierskap og eiermøter. Med bakgrunn i dette frarådes det at det etableres noen form utviklingsselskap som skal basere sin virksomhet fra utbytte fra NTE.

f) Prosess fram mot overdragelse
Som det framgår av notatet må fylkeskommunen være tydelig eier fram til kommunene tar over eierskapet 1.1.2018, men det er klart at en allerede i 2016 kan samle de nye eierne slik at de kan får koordinert arbeidet med å forberede overtakelsen av aksjene. Samtidig er det grunn til å påpeke at aksjeloven sikrer ryddighet rundt selskap uavhengig av hvem som til enhver tid eier aksjene.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 11.03.2016 10:41
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS