Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 16.06.16 - PS 67/16 Avtaler om overføring av justeringsrett etter merverdiavgiftsloven og anleggsbidragsmodellen ved utbygging - Prinsippavklaring

Saksbehandler: Ingrid Juberg Moe

Arkivref : 2016/3068 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 16.06.2016 67/16
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:  

  1. I saker med politisk godkjente utbyggingsavtaler gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å vurdere og forhandle med de aktuelle utbyggere om hvorvidt justeringsrett eller anleggsbidragsmodell skal benyttes. Dette innebærer også fullmakt til å framforhandle og underskrive aktuelle mva-justeringsrettsavtaler med aktuelle utbyggere.
  2. Kommunestyret godkjenner bruk av framlagte utkast til avtale om overføring av justeringsrett for inngående merverdiavgift mellom aktuelle utbyggere og kommunen.
  3. For justeringsmodellen skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakeført skal fordeles med hhv 60 % til utbygger og 40 % til kommunen, jfr avtaleutkastet.
  4. Tilbakebetalt merverdiavgift som følge av overføring av justeringsretten for merverdiavgift fra private utbyggere i samband med utbyggingsavtaler skal regnskapsføres i investeringsbudsjettet.
  5. For utføring av anleggsbidragsmodellen tar kommunen et vederlag på 40 % av tilbakeført merverdiavgift.
     

Vedlegg: 
Avtaler om overføring av justeringsrett etter merverdiavgiftsloven
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
Hjemmel:
Merverdiavgiftsloven kapittel 9 – Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift

Kompensasjonsloven § 16 – Justering av kompensert merverdiavgift

Plan og bygningsloven kap 17 - Utbyggingsavtaler

Det er vanlig praksis at kommunene inngår utbyggingsavtaler ved privat utbygging av tomteområder. Slike utbyggingsavtaler er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger. Slike utbyggingsavtaler vil også i framtiden bli benyttet.
Utbyggingsavtalene kan innebære at kommunen enten fra starten eller senest ved ferdigstillelse skal inneha/overta eiendomsretten til infrastruktur som vann- kloakk og vei.

Ved slike utbygginger oppstår det ofte spørsmål om fordeling av kostnader til merverdiavgift. Dette da kommunen får refundert avgiften mens utbygger ikke er i en slik posisjon. Dette gjelder spesielt for utbygging av vei, vann- og kloakkanlegg.

To modeller aksepteres brukt for å unngå at merverdiavgift blir en kostnad for utbygger i forbindelse med investeringer i infrastruktur:

Anleggsbidragsmodellen:
Ved benyttelse av anleggsbidragsmodellen står kommunen som byggherre for oppføring av infrastrukturen i prosjektet. Dette medfører at kommunen må følge regelverket om offentlige anskaffelser. Kommunen betaler i disse tilfellene for infrastrukturen, men mottar tilsvarende anleggsbidrag fra utbygger. Kommunen krever her tilbake merverdiavgiften fra staten fortløpende, og utbygger betaler anleggsbidrag tilsvarende netto kostnad, dvs eksl merverdiavgift. For dette arbeidet har det vært vanlig at kommunen får betalt en del av samlet refundert merverdiavgift fra utbygger.
Det er ikke tidligere vært en vurdering fra sak til sak hvor stor del av merverdiavgiften som anses som slik betaling. Kommunestyret bes derfor i det følgende om å ta stilling til størrelsen på anleggsbidraget.

Justeringsmodellen:
Merverdiavgiftsloven som ble vedtatt i 2009 har åpnet for innføring av et nytt prinsipp om overføring av justeringsretten for merverdiavgift for kommunaltekniske anlegg som kommunene overtar fra private utbyggere etter ferdigstillelse av utbyggingsprosjektene.
Justeringsmodellen benyttes i en del kommuner, men er ikke benyttet av Levanger og Verdal tidligere. Justeringsmodellen er ikke pålagt, slik at det er opp til hver enkelt kommune om man ønsker å benytte denne eller ikke. Forarbeider og praksis åpner videre for at kommunen kan ta vederlag fra utbygger for å benytte modellen, og det er opp til hver kommune å beslutte hvor stort dette vederlaget skal være.

Modellen benyttes der utbygger selv står som byggherre av infrastrukturen, og der kommunen ved ferdigstillelse overtar eiendomsretten til anlegget.

Reglene åpner for at betalt inngående merverdiavgift kan kreves refundert dersom infrastruktur gjennom eierskifte går fra ikke-fradragsberettiget virksomhet til merverdiavgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Private utbyggere som bygger teknisk infrastruktur i samband med boligbygging vil med andre ord ikke være fradragsberettiget virksomhet. Når kommunen overtar eiendomsretten (i samsvar med utbyggingsavtale) vil slike anlegg (vann, avløp og andre infrastrukturtiltak) som er åpne for bruk for allmenheten som hovedregel være omfattet av reglene for merverdigavgiftskompensasjon, eller inngå i kommunen sin merverdiavgiftspliktige virksomhet som bla omfatter omsetting av vann- og avløpstjenester. En slik overføring av eiendomsretten medfører at man kan benytte seg av justeringsretten.

I praksis innebærer modellen at kommunen kan kreve merverdiavgift refundert fra staten med 1/10 av total merverdiavgift hvert år i 10 år.

Kommunestyret må ta stilling til følgende når det gjelder jutseringsrettmodellen:

  • Om Verdal kommune skal benytte justeringsrett som beskrevet over
  • Hvilken fordelingsnøkkel som skal legges til grunn ved eventuell bruk av justeringsrett.
  • Bruk av foreslått avtale om justeringsrett mellom kommunen og utbygger.
     

Vurdering:
Private utbyggere har ikke anledning til å kompensert for utgående merverdiavgift på annen måte enn gjennom kommunen. Dersom kommunen velger å ikke bidra til en slik kompensasjon medfører dette normalt sett at merverdiavgiften legges til som en kostnad som den enkelte tomtekjøper i realiteten betaler gjennom økt slutt-pris.

Administrasjonen har vurdert myndighetene sine to aksepterte modeller for å unngå at merverdiavgift blir en kostnad i forbindelse med investeringer i infrastruktur:

1. Anleggsbidragsmodellen
Anleggsbidragsmodellen innebærer et klart merarbeid og meransvar for kommunen i form av ansvar som byggherre. Dette har imidlertid også en positiv side ved at kommunen har full kontroll på praktisk gjennomføring. På denne måten sikrer kommunen at anleggene er av den standard som kommunen ønsker. I tillegg medfører bruk av anleggsbidragsmodellen at både kommunen og utbygger kan avslutte sitt arbeid med prosjektene fortløpende. Dette ved at kommunen krever fortløpende refusjon av merverdiavgift fra staten. For justeringsmodellen er dette en prosess som tar 10 år etter at anleggene overtas av kommunen. En forutsetning for å benytte anleggsbidragsmodellen er imidlertid at kommunen og utbygger kommer til enighet om dette før utbygging av infrastruktur starter.

Dette da kommunen for disse tilfellene faller inn under regelverket om offentlige anskaffelser. Rådmannen innstiller derfor på at bruk av anleggsbidragsmodellen fortsatt skal være «hovedregelen» i Verdal kommune. For de tilfeller der gjennomføringen av infrastruktur holdes åpent i utbyggingsavtalen, og arbeidet startes av entreprenør vil det derfor bare være mulig å benytte justeringsmodellen. Det er ut fra dette behov for at kommunen kan benytte begge modeller.

For at de to modellene ikke skal innebære en forskjellsbehandling for entreprenørene innstiller imidlertid rådmannen på at anleggsbidraget ved bruk av denne modellen skal tilsvare vederlaget for justeringsmodellen. Se vurdering av vederlag under.

2. Justeringsmodellen
Justeringsmodellen medfører i praksis at utbygger inngår en egen avtale om overføring av justeringsrett med kommunen. For at justeringsretten skal kunne godtas må avtalen oppfylle visse vilkår. Forslag til slik avtale følger vedlagt i saken.

I praksis medfører bruk av justeringsmodellen at kommunen kan kreve refundert 1/10 av total merverdiavgift for overtatt infrastruktur hvert år i 10 år. Ved hver refusjon skal så en vedtatt andel tilbakebetales til utbygger. Modellen innebærer noen praktiske utfordringer for kommunen som må finne et system for å sikre at det faktisk alle år blir framsatt krav om refusjon. For de tilfeller at utbygger ikke har inngått avtale om å benytte anleggsbidragsmodellen, og arbeidet med infrastruktur har startet fra utbyggers side, vil kostnaden med merverdiavgiften bli belastet tomtekjøperne. Når lovgiver har åpnet for at kommunene ved overtakelse av infrastruktur kan kreve refusjon av merverdiavgiften, synes det som mest hensiktsmessig at dette skal komme innbyggerne i kommunen til gode ved potensielt lavere tomtepriser.

3. Vurdering av kommunens vederlag
Begge modeller innebærer betydelig arbeid for kommunen, og lovverk og praksis åpner for at kommunen kan ta vederlag for dette. For at begge modellene skal bli attraktiv å benytte for utbyggerne må en del momskompensasjonen komme utbygger til gode. En slik løsning er også medvirkende til at kjøper i neste omgang får billigere boligtomt. Steinkjer kommune behandlet i 2013 tilsvarende type sak, og landet da på en fordelingsnøkkel på justeringsmodellen på 25 % tilbakeføring av merverdiavgift til utbygger, mens kommunen beholdt 75 %. Dette medførte tilbakemeldinger fra utbyggerne og en endring av fordelingsnøkkelen til 60 % til utbygger og 40 % til kommunen. For at regionen skal ha mest mulig lik praksis, og for at ordningene til slutt skal kunne komme boligkjøperen til gode anbefales det at fordelingsnøkkelen settes til 60 % til utbygger og 40 % til kommunen. Likelydende sak med forslag blir også framlagt i Levanger kommune.
 

      Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 10.06.2016 14:16
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS