Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 15.09.16 - PS 101/16 Høringsuttalelse - ny kommunelov

Saksbehandler: Jostein Grimstad

Arkivref : 2016/4622 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 15.09.2016 101/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Verdal kommune gir følgende uttalelse til KS hefte «Debattgrunnlag ny kommunelov».

 

Spørsmål Vurdering
Hvordan bør lovfesting av prinsippene i forholdet mellom stat og kommune utformes? Lokaldemokrati bør lovfestes og det bør tydeliggjøres at det bare er Stortinget som kan gi rammer for kommunestyrenes skjønnsutøvelse. 
Bør folkevalgte organer være uttømmende regulert i kommuneloven, eller bør kommunestyret kunne opprette andre folkevalgte organer enn de som er omtalt i lov?  Kommunestyret bør stå fritt til å opprette de organer de ser behov for. 
Bør kommunestyret ha anledning til å delegere myndighet til å opprette utvalg til for eksempel formannskapet?  Ja
Bør formannskapet kunne opprette arbeidsutvalg, på samme måte som utvalgene kan det?  Ja 
Bør arbeidsutvalg kunne bestå av andre enn utvalgets egne medlemmer?  Nei
Bør kommunestyret ha adgang til å velge ansatte som medlemmer av felles folkevalgt nemd i vertskommunesamarbeid?  Nei
Bør kommuneloven åpne for direkte valg av og utvidet myndighet til ordfører?  Ordføreren bør velges av kommunestyret og ha et flertall der bak seg.
Skal ordfører kunne suspenderes eller fratas vervet, og bør i så fall ordfører og varaordfører behandles likt?  Ja på begge spørsmålene
Bør krav til kjønnsbalanse også knyttes til sammensetningen av organet som helhet, og ikke bare til det enkelte listeforslag, og bør i så fall kandidatene fra det underrepresenterte kjønn rykke opp fra den listen som har fått flest stemmer eller færrest stemmer?  Nei. Utvalgets mindretall representerer en løsning med mindre inngripen i lokaldemokratiske prosesser.
Er regelverket for godtgjøring tilfredsstillende utformet, og er terskelen på tilsvarende 50 pst stilling riktig satt for å få ettergodtgjøring og gi rett til ulike velferdsordninger?  Ja på begge spørsmålene.
Er regelverket om parlamentarisme godt utformet? Ja
Bidrar lovforslaget til en tilfredsstillende klargjøring av folkevalgtes innsynsrett og taushetsplikt? Ja
Bør kommunestyret ha adgang til å fastsette andre saksbehandlingsregler, inklusive regler om åpenhet for et organ enn det som følger av loven? Nei
Er det behov for en hjemmel for å kunne lukke møter hvor kommunen mottar informasjon fra kommunens advokat? Bare dersom det er taushetsbelagte opplysninger.
Bør det være adgang til å sladde sakslister og møteprotokoller ved slike møter? Ja
Er det andre tilfeller hvor kommunen eventuelt kan ha behov for å sladde sakslister og møteprotokoll? Ja
Bør det være adgang til å lukke møter i en innledende fase av saksbehandlingen hvor folkevalgte har behov for orientering/opplæring i en konkret sak? Ja
Bør en kommune fortsatt kunne overlate oppgaver også av prinsipiell karakter til et selskap? Nei. Det er viktig at prinsipielle spørsmål avgjøres av folkevalgte organer.
Virker utvalgets forslag til utvidet informasjonsplikt rimelig? Ja
Er terskelen for innbyggerforslag for høy? Nei
Er utvalgets forslag om folkeavstemming dekkende? Ja
Bør det være en generalbestemmelse om innbyggerdeltakelse? Nei
Bør slike medvirkningsordninger i tilfelle reguleres som folkevalgte organer eller som innbyggerdeltakelse? Nei
Bidrar presiseringene i lovforslaget i tilstrekkelig grad til en tydeliggjøring av folkevalgte og administrasjonens ulike roller? Ja
Hva bør være tittelen på øverste administrative leder? Dagens betegnelse, administrasjonssjef er ok
Bør kommunene få plikt til å avlegge konsernregnskap når tjenesteproduksjon er lagt til hel- eller deleide virksomheter utenfor kommunen som juridisk enhet? Nei
Er det behov for en adgang til lånefinansiering av investeringer i selskaper? Ja
Bør kommunestyremedlemmer og medlemmer i toppledergruppen ikke lenger ha adgang til å velges til styret i kommunale foretak? Jo
Er det riktig å stille krav om representantskap som forutsetter at alle deltagerne er representert? Nei
Bør begrepet interkommunalt samarbeid erstattes med begrepet kommunesamarbeid? Nei
Bør minimumskravet øke fra tre til fem medlemmer, og bør det lovfestes at mer enn ett kommunestyremedlem sitter i kontrollutvalget? Nei på begge spørsmål
Bør adgangen til å inngå avtale med annen revisor oppheves? Nei
Er bestemmelsene om internkontroll i kommuneloven til erstatning for internkontrollreglene i særlovene godt nok utformet? Ja
Bør det stilles krav om at rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og tilsyn gjøres i årsberetningen? Ja, det kan være greit
Bør kommuneloven inneholde en bestemmelse om gjennomføring av kommunalt tilsyn? I tilfelle: Er prinsippene om likebehandling, uavhengighet og dokumentasjon gode? Nei
Bør det innføres en terskel for hva fylkesmannen kan kreve av dokumentasjon og meldinger i forbindelse med tilsyn? Ja

Verdal kommune mener det er viktig at det ligger god fleksibilitet i kommunelovens bestemmelser om samarbeid mellom kommuner. Dette for å gjøre muligheten til effektivisering i form av kommunesamarbeid, men med nær folkevalgt styring lett. Innskrenking av mulighetene i §27 frarådes.
 
Vedlegg:

  1. Oversending av 21.06.2016 fra KS Nord-Trøndelag
  2. Debatthefte ny kommunelov
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
10. mars 2016 la Kommunelovutvalget fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret og fremmer forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen på høring 6.april, med høringsfrist 6.oktober.

KS vil avgi uttalelse i Landsstyret 28.oktober. Debattgrunnlaget er ment å brukes av kommunene for behandling i kommunale organer som innspill til Fylkesstyrene og de fylkesvise rådmannsutvalgene. Disse er bedt om å drøfte kommunelovutvalgets forslag og oppsummere medlemsinnspill innen 27.september. KS Nord-Trøndelag ønsker innspill fra kommunene innen 16. september.

Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar loven de mest sentrale hensynene på en god måte, samtidig som det på flere områder oppfattes behov for endringer og justeringer.

Utvalget mener forslag til endringer i loven samlet sett bidrar til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalgets grunnleggende vurderinger og hensyn:

  1. Styrket kommunalt selvstyre
  2. Styrket folkevalgt styring i kommunene
  3. Effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommunerEn økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten
  4. En god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn
  5. Kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne
     

KS har i hovedsak strukturert debattgrunnlaget etter oppbyggingen av lovforslaget. Etter mandatet skal hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet stå sentralt ved utarbeiding av lovteksten. Dette er det enklere å vurdere ved å følge lovforslagets oppbygging enn oppbyggingen av utredningen. Det gjøres rede for utvalgets forslag med vekt på nye forslag/forslag til endringer i dagens kommunelov.

Dernest følger en foreløpig vurdering og anbefaling fra administrasjonen i KS samt spørsmål som det er særlig aktuelt å få tilbakemeldinger på før KS' høringssvar utarbeides.

Rådmannen ser ingen grunn til å gjengi teksten fra debattheftet, den er lett tilgjengelig, men har tatt inn spørsmålene med kort vurdering og forslag til svar under. I tillegg gjøres en liten vurdering av utvalgets forslag om å ta bort dagens regel i § 27, som gir kommunene adgang til å opprette et styre til å løse felles oppgaver. I stedet foreslås en regionrådsmodell og kommunalt oppgavefellesskap.

Vurdering:
Alle spørsmålene under ligger i debattheftet, som må leses sammen med forslaget til svar. I forslag til svar har rådmannen lagt vekt på at kommunestyret må ha så stor frihet som mulig til å vedta egen organisering som mulig innen nasjonale rammer. Det enkelte forslag er i liten grad nærmere begrunnet.

 

Spørsmål Vurdering
Hvordan bør lovfesting av prinsippene i forholdet mellom stat og kommune utformes? Lokaldemokrati bør lovfestes og det bør tydeliggjøres at det bare er Stortinget som kan gi rammer for kommunestyrenes skjønnsutøvelse. 
Bør folkevalgte organer være uttømmende regulert i kommuneloven, eller bør kommunestyret kunne opprette andre folkevalgte organer enn de som er omtalt i lov?  Kommunestyret bør stå fritt til å opprette de organer de ser behov for. 
Bør kommunestyret ha anledning til å delegere myndighet til å opprette utvalg til for eksempel formannskapet?  Ja
Bør formannskapet kunne opprette arbeidsutvalg, på samme måte som utvalgene kan det?  Ja 
Bør arbeidsutvalg kunne bestå av andre enn utvalgets egne medlemmer?  Nei
Bør kommunestyret ha adgang til å velge ansatte som medlemmer av felles folkevalgt nemd i vertskommunesamarbeid?  Nei
Bør kommuneloven åpne for direkte valg av og utvidet myndighet til ordfører?  Ordføreren bør velges av kommunestyret og ha et flertall der bak seg.
Skal ordfører kunne suspenderes eller fratas vervet, og bør i så fall ordfører og varaordfører behandles likt?  Ja på begge spørsmålene
Bør krav til kjønnsbalanse også knyttes til sammensetningen av organet som helhet, og ikke bare til det enkelte listeforslag, og bør i så fall kandidatene fra det underrepresenterte kjønn rykke opp fra den listen som har fått flest stemmer eller færrest stemmer?  Nei. Utvalgets mindretall representerer en løsning med mindre inngripen i lokaldemokratiske prosesser.
Er regelverket for godtgjøring tilfredsstillende utformet, og er terskelen på tilsvarende 50 pst stilling riktig satt for å få ettergodtgjøring og gi rett til ulike velferdsordninger?  Ja på begge spørsmålene.
Er regelverket om parlamentarisme godt utformet? Ja
Bidrar lovforslaget til en tilfredsstillende klargjøring av folkevalgtes innsynsrett og taushetsplikt? Ja
Bør kommunestyret ha adgang til å fastsette andre saksbehandlingsregler, inklusive regler om åpenhet for et organ enn det som følger av loven? Nei
Er det behov for en hjemmel for å kunne lukke møter hvor kommunen mottar informasjon fra kommunens advokat? Bare dersom det er taushetsbelagte opplysninger.
Bør det være adgang til å sladde sakslister og møteprotokoller ved slike møter? Ja
Er det andre tilfeller hvor kommunen eventuelt kan ha behov for å sladde sakslister og møteprotokoll? Ja
Bør det være adgang til å lukke møter i en innledende fase av saksbehandlingen hvor folkevalgte har behov for orientering/opplæring i en konkret sak? Ja
Bør en kommune fortsatt kunne overlate oppgaver også av prinsipiell karakter til et selskap? Nei. Det er viktig at prinsipielle spørsmål avgjøres av folkevalgte organer.
Virker utvalgets forslag til utvidet informasjonsplikt rimelig? Ja
Er terskelen for innbyggerforslag for høy? Nei
Er utvalgets forslag om folkeavstemming dekkende? Ja
Bør det være en generalbestemmelse om innbyggerdeltakelse? Nei
Bør slike medvirkningsordninger i tilfelle reguleres som folkevalgte organer eller som innbyggerdeltakelse? Nei
Bidrar presiseringene i lovforslaget i tilstrekkelig grad til en tydeliggjøring av folkevalgte og administrasjonens ulike roller? Ja
Hva bør være tittelen på øverste administrative leder? Dagens betegnelse, administrasjonssjef er ok
Bør kommunene få plikt til å avlegge konsernregnskap når tjenesteproduksjon er lagt til hel- eller deleide virksomheter utenfor kommunen som juridisk enhet? Nei
Er det behov for en adgang til lånefinansiering av investeringer i selskaper? Ja
Bør kommunestyremedlemmer og medlemmer i toppledergruppen ikke lenger ha adgang til å velges til styret i kommunale foretak? Jo
Er det riktig å stille krav om representantskap som forutsetter at alle deltagerne er representert? Nei
Bør begrepet interkommunalt samarbeid erstattes med begrepet kommunesamarbeid? Nei
Bør minimumskravet øke fra tre til fem medlemmer, og bør det lovfestes at mer enn ett kommunestyremedlem sitter i kontrollutvalget? Nei på begge spørsmål
Bør adgangen til å inngå avtale med annen revisor oppheves? Nei
Er bestemmelsene om internkontroll i kommuneloven til erstatning for internkontrollreglene i særlovene godt nok utformet? Ja
Bør det stilles krav om at rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og tilsyn gjøres i årsberetningen? Ja, det kan være greit
Bør kommuneloven inneholde en bestemmelse om gjennomføring av kommunalt tilsyn? I tilfelle: Er prinsippene om likebehandling, uavhengighet og dokumentasjon gode? Nei
Bør det innføres en terskel for hva fylkesmannen kan kreve av dokumentasjon og meldinger i forbindelse med tilsyn? Ja

 
Kommunelovens anledning til å opprette samkommune, og drifte eksisterende samkommuner ut over 2019 er allerede tatt bort fra kommuneloven. I forslaget fra utvalget foreslås ta bort dagens regel i § 27, som gir kommunene adgang til å opprette et styre til å løse felles oppgaver. I stedet foreslås en regionrådsmodell og kommunalt oppgavefellesskap.

Rådmannen vil ikke støtte forslaget om kommunalt oppgavefellesskap fullt ut, fordi det innebærer en innskrenkning i forhold til dagens regler om § 27 samarbeid med hensyn til organisering. I dagens regel heter det at en eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner «kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver». Det stilles ikke krav om at alle deltagerne skal være representert i styret eller til antall deltagere. Det er opp til deltagerne å bestemme både styrets sammensetning og størrelse. Dette gir stor fleksibilitet for kommunene.

Det kan være positivt at alle deltagerne er representert, men dette framstår som unødvendig formalistisk. Hvorvidt alle må være representert i samarbeidsorganet bør være opp til deltagerne å bestemme og kan være avhengig av type oppgaver som ønskes løst. Det bør ikke være nødvendig å pålegge et representantskap med deltagelse fra alle. Et styre der kommunene selv bestemmer antall og hvem som skal sitte i styret slik som i dag, bør være tilstrekkelig.

Etter rådmannens vurdering er det viktig at det ligger god fleksibilitet i kommunelovens bestemmelser om samarbeid mellom kommuner. Dette for å gjøre muligheten til effektivisering i form av kommunesamarbeid, men med nær folkevalgt styring lett.

 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 09.09.2016 13:20
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS