Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 14.01.16 - PS 3/16 Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Verdal kommune

Saksbehandler: Jostein Grimstad

Arkivref : 2015/8035 - /037

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 14.01.2016 3/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Verdal kommune støtter at eierskapet til NTE flyttes fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag ved en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier.
     
  2. Som 100% fylkeskommunalt eid selskap er NTE er i dag innbyggerne i Nord-Trøndelag sin eiendom. Slik bør det være også i framtiden, slik at folketallet må legges til grunn ved fordelingen av eierskapet. Dette er en objektiv og upåvirkelig fordeling, som gir hver innbygger lik betydning og er i tråd med måten kommunesektoren er innrettet på. For å sikre at eierskapet også i framtiden blir lokalt offentlig støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen.
     
  3. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her.
     
    Verdal kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Kommunen har derfor som utgangspunkt at fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller bør fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning, ut fra selskapets kompetansebehov, blir sikret også i årene som kommer.
     

Vedlegg:
Brev av 30.11.2015 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
Fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune fattet 30. april 2014 i sak 18/14 følgende vedtak:

  1. Fylkestinget ber fylkesrådet rette en henvendelse til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å få gjennomført en felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene. Fylkestinget ber videre om å få mandat for utredningsarbeidet til behandling i oktobertinget.
  2. Fylkestinget ber om at eierskapssituasjonen for NTE utredes parallelt med utredning om samling av Trøndelagsfylkene.
     

Henvendelsen om å utrede samling av Trøndelagsfylkene ble godt mottatt i Sør-Trøndelag og Trøndelagsutredningen med intensjonsplan om sammenslåing foreligger og er ute på en bred høring. Det vises til egen sak om denne.

Som et ledd i arbeidet med å forberede mulig sammenslåing av fylkeskommunene til en ny Trøndelagsregion har ledelsen i fylkeskommunen og NTE invitert seg til møter med kommunene. I Verdal skjedde dette i fomannskapsmøtet 17. desember 2015. Da ble både historien for NTE, framtidsperspektiver og mulige eierskapsmodeller for NTE presentert. Presentasjoner brukt i møtet 17. desember 2015 finnes her.

Fylkeskommunen planlegger å behandle saken om framtidig eierskap til NTE i fylkestinget tidlig i mars. Dette betyr at administrasjonen må ha ferdig en sak i slutten av januar og ønsker innspill fra kommunene innen 15. januar.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble etablert av Nord-Trøndelag fylke i 1919 i forbindelse med utbyggingen av Follafoss kraftverk. Fylkeskommunen har hele tiden vært eneeier av virksomheten. NTE ble fylkesomfattende i 1969 da de tok over de kommunale e-verkene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. På 40 og 50-tallet hadde de tatt over kraftverkene i de øvrige kommunene slik som Skogn i 1953 og Frol i 1959. Siste overtakelse var Meråker i 1979.

Organiseringen har variert fra rent fylkeskommunal forvaltningsbedrift via fylkeskommunalt foretak (KF) til dagens organisering med aksjeselskapsmodellen hvor NTE Holding AS er morselskap og NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS er heleide datterselskaper.

Selskapet hadde i 2014 et årsresultat på 289 millioner kroner etter skatt og en kraftproduksjon på 3 578 GWh. NTE er en av de største industribedriftene som har hovedkontor i Trøndelag og er den største aktøren i kraftbransjen i Midt-Norge.

NTE har hatt betydelig økonomisk betydning for Nord-Trøndelag fylkeskommune og dermed innbyggerne i Nord-Trøndelag. I 2014 fikk fylkeskommunen tilført 150 millioner kroner i form av rentebetaling for et ansvarlig lån til NTE i tillegg til et resultatbasert utbytte på 20 millioner kroner.

Fylkestinget behandlet en egen eiermelding om NTE 11. juni 2015, sak 43/15 og vedtok følgende:

  1. Fylkestinget slutter seg til styrets definisjon av NTE sin kjernevirksomhet, som er: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap.
     
  2. Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres som i dag. Ordningen med Dialogforum videreføres, og det gjennomføres eiermøter i forkant av viktige beslutninger.
     
  3. Fylkestinget vil legge til rette for fortsatt utvikling/vekst for NTE:
    - Med fortsatt nordtrøndersk eierskap, styring og kontroll, åpnes det for at selskapet gis anledning til å delta i strukturering av bransjen og om nødvendig å hente inn kapital fra deleiere, i datterselskap. I NTE energi AS skal det fortsatt være 100 % fylkeskommunalt eierskap.
    - Fortsatt krav om god avkastning på kapitalen i NTE, med fokus på resultatforbedring og kostnadseffektivisering. Årlige lønnsomhetsmål utvikles i dialog med selskapets ledelse.
    - Gjeldende utbyttemodell videreføres, men eier vil vurdere å tilbakeføre noe kapital til selskapet.
     
  4. Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag.
     

Til grunn for fylkestingets behandling lå en omfattende utredning utarbeidet av advokatfirmaet Wiersholm. I saksframlegget til fylkestinget blir det foretatt en drøfting av rapporten fra Wiersholm og NTE-styrets behandling av denne. Den oppsummerende drøftingen i saksframlegget gjengis under:

«Gjennom å sammenligne rapportens anbefalinger med gjeldende politikk for fylkeskommunens eierskap i NTE, framkommer det behov for å foreta noen vurderinger knyttet til framtidig strategi. Velger man å realisere mest mulig av verdiene i dag, behøver ikke eier å foreta seg noe spesielt utover å maksimere årlige utbytter fra en mest mulig rasjonell drift basert på historiske investeringer. En slik strategi vil på sikt forvitre de verdiene som er bygd opp i selskapet over lang tid. Velges det imidlertid å gå for en utviklingsorientert strategi, vil det avstedkomme behov for endringer i gjeldende eierpolitikk.

Med bakgrunn i rapportens anbefalinger og tydelige signaler fra styret, synes det naturlig å velge en strategi som legger til rette for videre vekst/utvikling. Dette vil være i tråd med selskapets historiske utvikling. Et tilbakeblikk på hvilke store industrielle og teknologiske innovasjoner som NTE har vært en del av, viser at eierskapet også tidligere har vært utøvd i henhold til et ønske om framtidig vekst.

Innenfor den eierpolicyen som velges vil det være selskapets organer som må finsikte strategien og foreta avveininger av hvor ekspansiv man kan være. Det sentrale i denne sammenheng er at selskapets styrende organer må gis handlingsrom for å håndtere ulike veivalg. Og for å kunne gjøre nettopp dette kreves det både kapitaltilførsel og en fleksibilitet knyttet til organisering og eierskap av sentrale forretningsområder.

Dette må ikke betraktes som en blankofullmakt til styret i selskapet. I saker som er av strategisk viktig karakter for selskapet, skal saker konsulteres med fylkesrådet. Flere av disse må avgjøres av generalforsamlingen og i forkant av dette må fylkestinget involveres. Styret har imidlertid en særdeles viktig funksjon i å innstille og anbefale overfor eier.

På bakgrunn av behovet for kapitaltilførsel og organisatorisk fleksibilitet trenges det en tilpasning av dagens eierpolitikk. Et sentralt moment i denne sammenhengen er kravet om at NTE skal være et heleid nord-trøndersk offentlig selskap. Dette kravet er hverken forenlig med behovet for økt kapitaltilførsel eller nødvendig fleksibilitet for optimal organisering av de ulike forretningsområdene.

Når det gjelde kravet om eierskap, kan det være verdt å vise til at NTE allerede i dag har betydelige deleierskap med andre selskaper, både innenfor vannkraft og vindkraft. Prinsipielt er det liten forskjell på deleierskap i store investeringsprosjekter og deleierselskap på selskapsnivå, datter eller holding as.

På bakgrunn av dette synes det fornuftig å åpne opp for et mer fleksibelt eierskap. Det er likevel mulig å ivareta det eksisterende kravet om nordtrøndersk styring og kontroll av selskapet. Dette vil jo også være en forutsetning for å videreføre kravet til selskapet på samfunnsområdet.

Gjennom å åpne opp for andre eiere i NTE Holding eller datterselskaper, vil en imøtekomme behovet for en organisatorisk og eiermessig fleksibilitet, som i rapporten beskrives som grunnleggende for selskapets videre utvikling. Et annet område er behovet for kapital. Dette kan også løses gjennom at nye eiere kjøper deler av selskapet eller kapitaltilførsel gjennom emisjon. Andre måter å tilfredsstille dette på er å la selskapet beholde større deler av overskuddet gjennom et lavere utbytte, eller at eksisterende eier går inn med ny kapital. Fortsatt fokus på kostnadseffektivisering i driften vil også kunne bidra til økt egenfinansieringsevne.

Valg av ulike eierskapsmodeller vil påvirkes av utfallet av den pågående regionreformen. Hvis dagens fylkeskommune opphører, er det nærliggende å vurdere kommunene i Nord-Trøndelag som framtidige eiere. Fylkestinget hadde også planlagt å overføre eierskapet til kommunene i dagens Nord-Trøndelag i sammenheng med den forrige forvaltningsreformen. Samtidig er det et unisont ønske fra alle 23 ordførerne i fylket, som i brevs form har uttrykt dette ønsket overfor fylkeskommunen.

I forbindelse med en kommende forvaltningsreform og mulig overdragelse av aksjer til kommunene, er det viktig å ta høyde for de begrensninger som beskrives med hensyn til ny konsesjonsbehandling. Ved overdragelse av mer enn 90 % av alle aksjer, kan de utløse endringer av vilkår som er satt i tidligere konsesjoner. Dette kan innebære en risiko for skjerpede vilkår, og selvfølgelig en økonomisk risiko for NTE. Dette forholdet må derfor være gjenstand for en grundig utredning, også hvorvidt en eventuell ny region vil bli vurdert som ny eier (av mer enn 10 % av aksjene).

Det vil derfor være naturlig at «Kommunemodellen», eventuelt i kombinasjon med «Regionmodellen», er mest nærliggende å jobbe videre med.

I sammenhengen med å justere gjeldende eierpolitikk, må også selskapets kjernevirksomhet redefineres. Det er naturlig at styrets definisjon av kjernevirksomhet legges til grunn: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap.

Utbyttepolitikk
Som en følge av selskapets kapitalbehov knyttet til framtidige investeringer, er det naturlig å vurdere fylkeskommunens utbyttepolitikk. Utbyttenivået er sentralt fordi alt overskudd som ikke utbetales som utbytte er å regne som kapitaltilførsel til selskapet. Et lavere utbytte eller total avståelse fra utbytte, vil således delvis kunne erstatte selskapets behov for å hente inn ekstern kapital.

Til grunn for vår utbyttepolitikk ligger en todelt utbyttemodell:

  • En fast del med hvor selskapet betaler 7,5 % rente på et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner, som utgjør 150 millioner kroner årlig. Det er benyttet en 10-årig fastrente, som løper ut 2018.
  • En resultatbasert del, hvor inntil ¼ del av overskuddet kan utbetales etter inflasjonsjustering av selskapets egenkapital og ansvarlige lån.
     

Utbyttemodellen har ikke blitt fulgt slavisk. Det har enkelte år blitt utbetalt utbytte ut over det som årets resultat skulle tilsi, mens det for 2014 foreslås et lavere utbytte enn det som modellen gir rom for.

Det spørsmålet som nå melder seg er om det er grunnlag for å endre utbyttepolitikken som følge av selskapets kapitalbehov. Dette vil bety mindre penger å sette inn i våre egne budsjetter, og må derfor også vurderes i en økonomiplansammenheng. Siden det meste hentes fra en renteavtale som utløper om få år vil en praktisk tilnærming til dette være å videreføre modellen, men åpne for at deler av uttaket tilbakeføres selskapet som ny egenkapital.

Dette vil langt fra være tilstrekkelig for å løse selskapets utfordringer, men vil være et bidrag fra fylkeskommunen som nåværende eier, og et signal til framtidige eiere. Det er i denne sammenheng riktig å påpeke at fylkeskommunen i et historisk perspektiv har hatt en relativt bedriftsvennlig utbyttepolitikk. Dette har også bidratt til at selskapet har kunnet utviklet seg på en positiv måte.

Konklusjon
På bakgrunn av vurderinger foretatt i saken foreslås det at framtidig eierpolitikk for NTE legger til rette for at selskapet kan utvikles videre. Med bakgrunn i ønsket om fortsatt utvikling foreslås det å uttrykke følgende styringssignaler knyttet til NTE;

  • Det forutsettes fortsatt nordtrøndersk eierskap som sikrer styring og kontroll, men eier åpner for at det kan hentes kapital fra andre gjennom deleierskap.
  • Ordningen med Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres i dagens form. Ordningen med Dialogforum avvikles.
  • Gjeldende resultatbaserte utbyttemodell og ordning med ansvarlig lån videreføres. Fylkeskommunen som eier vil i denne perioden ha som ambisjon å tilføre selskapet noe kapital.
  • Lønnsomheten selskapet går riktig vei, men det er fortsatt avgjørende å fullføre arbeidet og nå de målsettinger som ligger inne i resultatforbedringsprogrammet.
  • I en periode med fokus på investeringer og lavere utbytte/kapitaltilførsel, er det fornuftig å etablere et årlig lønnsomhetsmål for selskapet.
  • Selskapets kjernevirksomhet redefineres.
  • Under forutsetning av at dagens fylkeskommune forsvinner, benyttes «Kommunemodellen» for å etablere et nytt eierskap til NTE.»
     

I brevet av dato hvor kommunene er invitert til å komme med innspill er saksutredning for fylkestinget 10.12.2015, sak 79/15 vedlagt som bakgrunnsinformasjon. I dette saksframlegget framgår at fylkestinget bør vedta en ny eierskapsmodell for NTE i mars 2016 ettersom Trøndelagsutredningen og intensjonsavtale om sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil bli behandlet i apriltinget 2016.

I saksutredningen blir det redegjort nærmere for følgende områder:

  • Eierskapsmodell
  • Hvilke rammer kan fylkestinget legge?
  • Mulige kriterier for fordeling av eierskap
     

Når det gjelder eierskapsmodell vises det i utredningen fra Wiersholm seks forskjellige modeller:

  1. Kommunemodellen: Aksjene overdras til kommunene i Nord-Trøndelag.
  2. Regionmodellen: Aksjene tas med inn i den nye regionen.
  3. Stiftelsesmodellen: Aksjene overføres til en næringsdrivende stiftelse.
  4. Emisjonsmodellen: Ny eier (industriell eller finansiell investor) går inn med kapitalinnskudd. Begrensninger knyttet til vannkraftvirksomheten (NTE Energi) hvor det er krav om 2/3 offentlig eierskap.
  5. Realisasjonsmodellen: Selge alle aksjene til offentlige og/eller private aktører. Fusjonsmodellen:
  6. Sammenslåing av enkelte virksomhetsområder eller hele konsernet, med andre.
     

Det framgår av saksframlegget at kommunemodellen være hovedmodellen for framtidig eierskap, jfr fylkestingets vedtak fra juni 2015.

En ren regionmodell vurderes ikke som aktuell, men regionalt deleierskap kan være aktuelt, jfr reglene om ny konsesjonsbehandling ved en overdragelse av mer enn 90 % av aksjene.

Både fusjonsmodellen og emisjonsmodellen vil være delvis aktuelle jfr vedtak «delta i strukturering av bransjen» og «om nødvendig hente inn kapital fra deleiere».

Stiftelsesmodellen tilfredsstiller ikke krav til offentlig eierskap av vannkraftproduksjonen, samtidig som den vil være veldig statisk. Stiftelsesmodellen vurderes derfor som uaktuell. Det samme gjelder for realisasjonsmodellen, selv om det kan være aktuelt å selge mindre deler av det som i dag utgjør NTE-konsernet.

Basert på dette vurderes det nå en tilpasset kommunemodell, hvor eierskapet organiseres i et mellomliggende selskap.

Skisse over tilpasset kommunemodell 

Fylkeskommunen vurderer det slik at denne modellen har flere fordeler:

  • Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til.
  • 23 eierkommuner (samt en region) vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring.
  • Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital.
  • Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere.
  • Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet.
     

Fordelingen mellom regionen og kommunene er ikke angitt, men det kan være avgjørende at minst 10 % av aksjene blir igjen hos regionen. Bakgrunnen for dette er reglene knyttet til konsesjonsbehandling ved eierskifte. Det er bestilt en egen utredning på dette temaet, og det er tillyst et møte med sentrale departement for å få belyst denne problemstillingen nærmere. Et argument for å beholde en større andel (enn 10 prosent) av eierskapet i regionen kan være at det regionale nivået fortsatt ønsker å finansiere deler av sin tjenesteproduksjon med utbytte fra NTE.

Når det gjelder fordeling av eierskap mellom kommunene sees det på ulike prinsipper fra fylkeskommunens side:

  • Antall innbyggere
  • Kraftproduksjon
  • Kommunefordelt omsetning
  • Kommunenes soliditet
  • Lik fordeling
     

Det er satt opp en tabell som viser hvordan disse kriteriene ville slått ut på et gitt tidspunkt:

Tabell over komunemodellen basert på forskjellige kriterier

Vurdering: 
Nord-trønderne har valgt å bruke fylkeskommunen som verktøy for å forvalte eierskapet i energiselskapet sitt. Det har vært bred enighet om at dette har vært en god modell både for innbyggerne i vårt fylke og selskapet. Når Nord-Trøndelag fylkeskommune kan bli nedlagt til fordel for en ny region Trøndelag er det naturlig, både historisk og demokratisk, at kommunene i fylket overtar eierskapet. Etter rådmannens vurdering har administrasjonen i fylkeskommunen belyst spørsmålet godt i sitt saksframlegg til fylkestinget i juni 2015 (gjengitt i saksopplysninger over).

Det har vært en viss usikkerhet knyttet til om alle aksjene kan overføres til kommunene eller om minst 10% må «bli igjen» i det regionale nivået for å unngå ny konsesjonsbehandling. På fylkesmannens nyttårskonferanse, 5.januar 2016, opplyste fylkesrådsleder at det nå var avklart at 100% eierskap kan overføres til kommunene, og at ingen aksjepost måtte bli igjen i et regionalt nivå.

Det kan være naturlig at en overføring av hele eller deler av eierskapet i NTE til kommunen i Nord-Trøndelag medfører visse rammer og begrensninger. Innlåsing av eierskap gjør at kommunene ikke kan omsette aksjene fritt i markedet. Dette ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og gjør at ingen kommuner kan realisere verdiene ved aksjesalg for å finansiere andre prosjekter eller frigjøre likviditet til andre finansielle investeringer. Rådmannen mener dette er en fornuftig tilnærming, og at en begrensning av denne typen vil være uproblematisk. Det må likevel tas høyde for at fremtidige behov i selskapet eller for eksempel emisjonsbehov kan endre fordelingen av eierskapet. En for rigid innlåsing vil i slike tilfeller være uhensiktsmessig.

Når det gjelder begrensninger til utbyttenivå er dette nært knyttet til å sikre NTEs fremtidige kapitalbehov i henhold til selskapets investeringsstrategier. Det er videre et spørsmål om utbytte skal kunne brukes til ordinær drift, eller om det skal legges ytterligere begrensninger på hvordan utbytte kan brukes. Rådmannen mener det her må legges til grunn at kommunene vil ha alle incentiver til å opptre som en ansvarlig og langsiktig eier, og at en eventuell bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil begrenses av kommunelovens §46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering. Rådmannen anbefaler dermed at det legges færrest mulig begrensninger i anvendelsen av aksjeutbytte for å ivareta størst mulig grad av lokalt selvstyre og lokale prioriteringer av midlene i hver kommune. Likevel vil rådmannen påpeke sterkt at et eierskap slik det her er tale om vil være svært forpliktende og at det et feil resonnement å ønske eierskap ut fra utbytteforventninger. Dette er viktig med tanke på framtidig vekst og robusthet i selskapet.

NTE er vant til å ha en eier og er fornøyd med det. Den skisserte modellen med å etablere et eget felles eierselskap «NTE eier as» over NTE holding vil sikre at NTE i framtida også får klare strategier fra en eier. Om en ikke oppretter et slikt selskap er det viktig at generalforsamlingen brukes aktivt. Begge modeller bør være mulig.

Imidlertid er det også mulig å stille spørsmål ved etableringen av et slikt mellomliggende selskap og hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som hverken er styre eller generalforsamling. Hva blir da den reelle rollen til eierselskapet og er dette prinsipielt en ønsket retning å gå av noe som kan fremstilles for bekvemmelighetshensyn? Det er i næringslivet forøvrig helt normalt at saker avgjøres i styre og generalforsamling etter stemmeflertall. Aksjelovgivningen har klare kjøreregler i forhold til avveining av de ulike eierinteresser og for selskapet NTE vil en beslutning være like relevant og enkel å forholde seg til om den er gjort som stemmeflertall eller om det gjøres indirekte gjennom et eierselskap.

Rådmannen mener det viktig å skille mellom rollen som eier der utøvelse av eierskap skjer gjennom generalforsamling, og styrets oppgaver som skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det er her helt nødvendig å ha et kompetent styre som ivaretar denne oppgaven. Det oppfattes likevel som unødvendig å legge føringer og begrensinger knyttet til styrets sammensetning og fagkompetanse. Det settes også spørsmålstegn ved behovet for å ha et mellomliggende eierselskap for å kunne utøve et profesjonelt eierskap. Rådmannen er av den oppfatning at eiers styring skal skje gjennom generalforsamling, og at det forøvrig er styrets ansvar å ivareta både selskapets- og eiernes interesser i henhold til aksjeloven. Det vises forøvrig til det som er omtalt ovenfor.

Det er stor interesse for hvordan eierskapet skal fordeles mellom de ulike kommunene. Det kan se ut som om de ulike kommunene inntar standpunkt ut fra hva som vil gi deres kommune størst andel. Det er selvsagt mulig å forstå dette, men det hadde vært bedre å prøve å komme fram til en logisk fordeling basert på et gjennomgående prinsipp.

Etter rådmannens oppfatning vil dette prinsippet være så enkelt som at alle nord-trøndere er like mye verdt, slik de er ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det betyr at innbyggertall må legges til grunn. Dette harmonerer også med måten kommunene er finansiert på og inntektssystemets oppbygning. Utgiftsbehov og inntektsforutsetninger er relatert til innbyggertall, og fullstendig objektivt – og upåvirket av eventuelle kommunesammenslåinger framover i tid.

Antall NTE-kunder som kriterium er på et vis en merkverdighet, i og med at selskapet opererer i et marked hvor kunder selv velger hvor man kjøper sine varer og tjenester. I Verdal er det for eksempel konkurranse innen flere av bransjene NTE opererer, mens det i andre kommuner ikke er tilsvarende. Dette er derfor ikke et objektivt og bærende kriterium.

Soliditetskriteriumet har sitt utgangspunkt i en del av kommunens balanse, og er heller ikke et bærende og objektivt kriterium. «Gjeld er ikke bare gjeld», som for eksempel denne tabellen m/forklaring fra fjorårets budsjettsak i Verdal kommune viser:

Nedenforstående tabell viser hvordan gjelden fordeler seg mellom det rådmannen har valg å benevne som «Selvbærende gjeld», videreutlån og lån til øvrig kommunal tjenesteproduksjon. I begrepet selvbærende gjeld ligger det at gjelden betjenes av andre parter enn kommunen selv gjennom f.eks. selvkost, leiekontrakter eller gjennom salg (tomter). Det forutsettes at lån til videreutlån i perioden holdes på et stabilt nivå (utlån = innbetalt på lån).

Tabell over fordeling gjeld

Ved utløpet av 2015 er nesten 45% av Verdal kommunes samlede langsiktige gjeld selvbærende. Ytterligere må egentlig kommunalt garantiforpliktelse vurderes på samme måte. Dersom kommunen hadde lagt hele eller deler av eiendomsmassen vi bruker i tjenesteproduksjonen i et eget selskap utenfor kommuneregnskapet – i et aksjeselskap og leid tilbake - ville balansen sett annerledes ut, og med det er objektiviteten i kriteriumet borte.

Sist det var diskusjon om mulig fordeling av eierskapet i NTE var det mange som argumenterte for at kraftproduksjon burde vektlegges. Da er det viktig å være klar over at disse kommunene er kompensert fra før. I følge presentasjonen selskapet hadde i formannskapet 17. desember, som nedenforstående graf er hentet fra, er inntektene til primærkommuner fra NTE i dag 90 mill kr.

Dette er kompensasjon som er helt uavhengig av eierskap, og som fortsetter som før selv etter endring fra fylkeskommunalt til kommunalt eierskap.

Skatteoversikt 2014

Det er verd å merke seg at det ikke er bare fordeler med eierskap. Det forplikter også. Dersom en ikke ønsker å «vanne ut» eierskapet i forbindelse med kommende investeringer må de nye eierne være forberedt på å bidra med mer egenkapital. Det er selvsagt utsiktene til å ta ut utbytte som trigger mange kommuner til å arbeide for en så stor andel som mulig til sin kommune, men en må være klar over at det er svært usikkert om en kan ta ut utbytte på samme måte i framtida som fylkeskommunen har gjort de siste årene. Det vil være lønnsomheten i selskapet og investeringsbehovene som avgjør dette.

Det er viktig og riktig at fylkestinget fatter et vedtak som gir NTE gode eiere også framover. Selskapet nærmer seg 100 år og bør ha ambisjoner også for de neste 100 år. En må forsøke å se denne saken i et slikt perspektiv. Basert på utviklinga så langt vet vi at framtida blir annerledes enn dagens samfunn. Kommunestruktur er av de forhold som sannsynligvis vil være nokså annerledes om 50 eller 100 år enn de er i dag.

For å belyse dette, og som en liten historisk kuriositet, er det funnet fram oversikt over kommuner og folketall i Nord-Trøndelag på den tiden NTE ble etablert. Tallene er fra SSB og folketellingen i 1920.

Folketall i kommunene i NT ved folketellingen i 1920

Både folketall (summen er knappe 90.000 innbyggere) og antall kommuner er svært endret fra den gangen. Noen er sammenslått og andre er splittet opp. Namsskogan og Røyrvik var en del av Grong den gangen, mens det som i dag er Steinkjer var 7 kommuner for å vise de mest ytterliggående endringene. Og det er lite som tyder på at endringene skal bli mindre framover. Om en fordeler andelene etter dagens folketall er det også grunn til å anta at den reelle eierandelen for innbyggerne vil endre seg. Kommunene vil vokse forskjellig også i årene som kommer.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 08.01.2016 12:47
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS