Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Verdal kommunestyre 02.04.13 - PS 19/13-Endring i kommunestruktur - forventninger og krav

Saksbehandler : Jostein Grimstad

Arkivref : 2013/1735 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 14.03.13 29/13
Kommunestyret  02.04.13 19/13

 

 

Saksprotokoll i Verdal formannskap - 14.03.2013

BEHANDLING:
Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Verdal kommunestyre gir følgende svar på spørsmålene, som oversendes KS Nord Trøndelag som grunnlag for samordning og videresending til KS sentralt.

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.)

Svar:
En endring i kommunestruktur må ha klare hensikter, og disse må komme tydelig fram. Forventninger om bedret kvalitet og rasjonell drift, i form av kommunestrukturendringer, må gis reelt rom for å lykkes. Det vil si at staten må være veldig tydelige på hva målene er, og samtidig gi trygghet framtidig økonomi og at eventuelle økonomiske gevinster vil bli beholdt i det lokale folkestyret. Ressurser til innovasjon og teknologiutvikling må gjøres tilgjengelig for en framtidsrettet endringsprosess.

Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring.

Begrepet generalistkommune og forventninger til denne må defineres på nytt. En generell endring i kommunestrukturen, hvor resultatet blir større kommuner, må gi større oppgaveportefølje, større lokalt selvstyre og mer rom for lokal politisk skjønnsutøvelse.

En strukturendring av kommunesektoren må settes i sammenheng med en større vurdering av forvaltningsnivåene totalt sett. En struktur med store kommuner må medføre endringer i det regionale nivået, spesielt fylkeskommunen. De statlige forvaltningsstrukturene, direktorater spesielt, må skaleres ned og tilpasses at større kommuner har større myndighet, større oppgaveportefølje og kompetanse. Vi vurderer at det er et stort økonomisk potensiale ved større kommuner i tilpasninger i det regionale og statlige forvaltningsapparatet.

Sammenslåing av kommuner må ikke kun følge dagens kommunegrenser og fylkesgrenser, men se på geografiske forhold og tilpasse de nye kommunegrensene til geografien.

De nye kommuner må framstå med ny kraft, økonomisk, myndighetsmessig og innholdsmessig

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)  

Svar:
Prosessene må startes – og sees på – som helhetlige gjennom alle forvaltningsnivå, statlig-regional-kommunal. Dette er nødvendig for helhetlig tilnærming til oppgavefordeling, myndighetsfordeling og kvalitets- og økonomikrav.

KS sentralt, som kommunesektorens interesseorganisasjon, må inviteres med tidlig i prosessen for å legge rammebetingelsene for perspektiver og prosesser. De sentrale premisser, prinsipper og beslutningsprosesser må gjøres tydelig og målrettet.

Ved tvungne endringer er resultatet gitt, og da må det være rom for å beslutte lokale strukturer innenfor de fastsatte rammer.

Ved frivillige sammenslåinger må rammebetingelser og insentiver fra statens side være forutsigbare.

KS-spørsmål:
Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?

Svar:
Nord-Trøndelag har vesentlig lavere befolkningsmengde i hver kommune enn gjennomsnittet i Norge. Det samme gjelder i forhold til andelen som bor urbanisert, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld er det en spredt og sterk grendestruktur, med identitet og bosettingspreferanser. Dette må det være lokalpolitisk og økonomisk handlingsrom til å vedlikeholde og drifte i den kommunale tjenesteproduksjonen, uansett valgt kommunestruktur.

Nord-Trøndelag har ikke en storby, men storbyens problematikk spredt gjennom flere kommuner over en akse fra Stjørdal til Steinkjer. Dette må håndteres med et regionalt perspektiv på tvers av kommunegrenser, og med økonomisk mulighetsrom ut over tradisjonell tildeling i inntektssystemet.

KS-spørsmål:
Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt).

Svar:
Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene – endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt.

KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon

Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene – endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt.

KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon

 

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling:
Verdal kommunestyre gir følgende svar på spørsmålene, som oversendes KS Nord Trøndelag som grunnlag for samordning og videresending til KS sentralt.

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.).

Svar:
En endring i kommunestruktur må ha klare hensikter, og disse må komme tydelig fram. Forventninger om bedret kvalitet og rasjonell drift, i form av kommunestrukturendringer, må gis reelt rom for å lykkes. Det vil si at staten må være veldig tydelige på hva målene er, og samtidig gi trygghet framtidig økonomi og at eventuelle økonomiske gevinster vil bli beholdt i det lokale folkestyret. Ressurser til innovasjon og teknologiutvikling må gjøres tilgjengelig for en framtidsrettet endringsprosess.

Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring.

Begrepet generalistkommune og forventninger til denne må defineres på nytt. En generell endring i kommunestrukturen, hvor resultatet blir større kommuner, må gi større oppgaveportefølje, større lokalt selvstyre og mer rom for lokal politisk skjønnsutøvelse.

En strukturendring av kommunesektoren må settes i sammenheng med en større vurdering av forvaltningsnivåene totalt sett. En struktur med store kommuner må medføre endringer i det regionale nivået, spesielt fylkeskommunen. De statlige forvaltningsstrukturene, direktorater spesielt, må skaleres ned og tilpasses at større kommuner har større myndighet, større oppgaveportefølje og kompetanse. Vi vurderer at det er et stort økonomisk potensiale ved større kommuner i tilpasninger i det regionale og statlige forvaltningsapparatet.

Sammenslåing av kommuner må ikke kun følge dagens kommunegrenser og fylkesgrenser, men se på geografiske forhold og tilpasse de nye kommunegrensene til geografien.

De nye kommuner må framstå med ny kraft, økonomisk, myndighetsmessig og innholdsmessig

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)

Svar:
Prosessene må startes – og sees på – som helhetlige gjennom alle forvaltningsnivå, statlig-regional-kommunal. Dette er nødvendig for helhetlig tilnærming til oppgavefordeling, myndighetsfordeling og kvalitets- og økonomikrav.

KS sentralt, som kommunesektorens interesseorganisasjon, må inviteres med tidlig i prosessen for å legge rammebetingelsene for perspektiver og prosesser. De sentrale premisser, prinsipper og beslutningsprosesser må gjøres tydelig og målrettet.

Ved tvungne endringer er resultatet gitt, og da må det være rom for å beslutte lokale strukturer innenfor de fastsatte rammer.

Ved frivillige sammenslåinger må rammebetingelser og insentiver fra statens side være forutsigbare.

KS-spørsmål:
Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?

Svar:
Nord-Trøndelag har vesentlig lavere befolkningsmengde i hver kommune enn gjennomsnittet i Norge. Det samme gjelder i forhold til andelen som bor urbanisert, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld er det en spredt og sterk grendestruktur, med identitet og bosettingspreferanser. Dette må det være lokalpolitisk og økonomisk handlingsrom til å vedlikeholde og drifte i den kommunale tjenesteproduksjonen, uansett valgt kommunestruktur.

Nord-Trøndelag har ikke en storby, men storbyens problematikk spredt gjennom flere kommuner over en akse fra Stjørdal til Steinkjer. Dette må håndteres med et regionalt perspektiv på tvers av kommunegrenser, og med økonomisk mulighetsrom ut over tradisjonell tildeling i inntektssystemet.

KS-spørsmål:
Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt).

Svar:
Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene – endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt.

KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon.

 

Vedlegg:

  1. KS: Introduksjon i kommunestrukturen – forventninger og krav, inklusive faktaark.
  2. Forslag til svar på spørsmålene fra rådmannssamlingen for Nord-Trøndelag 14. februar
  3. NIVI Rapport 2012:3 Alternative forvaltningsretninger i Nord-Trøndelag


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Vedtak på Fylkesmøtet i KS NT 14. februar 2013.

Saksopplysninger:
KS ber om at fylkesstyrene og rådmannsutvalgene drøfter hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres. Tilbakemeldingen skal gi Hovedstyret i KS grunnlag for å konkretisere kommunesektorens forventninger før stortingsvalgkampen og ny regjeringserklæring.

Bakgrunnen for saken er Landstingets uttalelse om kommunestruktur, landsstyrets vedtak om KS' langtidsstrategi og Hovedstyrets vedtak om å konkretisere dette.

Landstinget i KS har anbefalt kommunene og fylkeskommunene å vurdere om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpasset behovet for blant annet samordnet planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevalgt styring.

Landstinget legger også til grunn at Stortinget kan sette overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen, men stiller krav til gode lokale prosesser for ev. endringer i kommunestrukturen.

Som grunnlag for drøftingen er det lagt ved faktaark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling.

KS stiller følgende spørsmål:

  1. Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.)
  2. Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)
  3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?
  4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt)

AU i KS Nord Trøndelag diskuterte saken i møte den 23.01 og fattet følgende vedtak:

Saken fremmes fylkesstyret med følgende forslag til prosedyre.

  1. Fylkesstyre behandler de 4 spørsmålene fra KS og gjør en anbefaling overfor fylkesmøtet.
  2. Rådmannssamlingen 13/14 februar velger en gruppe som utarbeider forslag til uttalelse
  3. Fylkesmøtet diskuterer de 4 spørsmålene og sender deretter saken ut på høring i kommunene.
  4. Høringsfristen settes til 27 mars.
  5. AU/styret innstiller (19 april) overfor fylkesmøtet som innkalles til møte 30 april.

Rådmannen gjør oppmerksom på at det er avtalt med sekretariatet i KS Nord-Trøndelag at Verdal kommune sender inn sitt bidrag 3. april, slik at kommunestyret kan behandle saken.

Som det fremgår av vedtaket ønsker AU en bredere prosess enn det som er forutsatt fra KS.

Kommunene i Nord Trøndelag har en lang tradisjon i samhandling og har på noen områder vært normgivende for resten av landet (F.eks. samkommune).

Interkommunalt samarbeid har vært gjenstand for flere utredninger/høringer de siste 10 årene (kommunestrukturprosjektet 2005 og NIVI-rapportene).

Den siste NIVI-rapporten peker på følgende (s.5) :

  1. Det synes å være bred enighet om at kommunene står overfor en ny fase med utvidelse og harmonisering av det interkommunale samarbeidet.
  2. Det synes å være bred enighet om at tiden for situasjonsbetinget og kortsiktig shoppingorientert samarbeid er forbi.
  3. Det synes å være bred enighet om at en sakte frivillig konsolidering i kommuneinndelingen, med sammenslutning av nabokommuner, ikke vil gi tilstrekkelig svar på utfordringene.

Rapporten drøfter videre tre hovedstrategier for omstilling (s.5):

  1. Samarbeidsstrategien
  2. Inndelingsstrategien
  3. Avlastningsstrategien

Fylkesstyret i KS Nord Trøndelag behandlet saken i forkant av Fylkesmøtet, og gjorde følgende vedtak/innstilling til fylkesmøtet

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.)

Svar:

  • Sette mål når det gjelder a) innhold, b) tid for prosess c) frivillighet
  • Styrking av lokaldemokratiet og forventning om bærekraftig tjenestestruktur.
  • Kommunene har ansvar, men generalistkommunen nedtones.
  • Minst 15 års overgangsperiode ved sammenslåing
  • Kommunaldepartementet beholdes og gis et klart samordningsansvar i forhold til andre departement.

KS-spørsmål:
Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)

Svar:

  • Klare og forutsigbare incentiver.
  • Ta ut regioner/områder som gis særbehandling (geografi, arealstørrelse, bosettingsmønster, arbeidsmarked osv)

KS-spørsmål:
Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?

Svar:

  • Flere kommuner er ufrivillig små. Geografi, bosettingsmønster, lange avstander og svak integrasjon på bolig- og arbeidsmarkedet forutsetter særbestemmelser.

KS-spørsmål:
Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt).

Svar:
Lokalt.

  • Bruke fellesarenaen til kunnskapsformidling og debatt.
  • Bidra til å synliggjøre kommunenes utfordringer og interesser for utvikling av lokaldemokratiet og robuste miljøer for kommunal tjenesteproduksjon.

Sentralt.

  • Løfte fram fellesinteressene knyttet til lokaldemokratiet, økonomisk og prosessmessig forutsigbarhet

Vurdering:
Faktaarket om de politiske partienes standpunkter viser et bilde av ønske om endringer i kommunerollen. I faktaarket er det beskrevet at Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling, men rådmannen har registrert i mediebildet at også dette partiet har tatt stilling etter at faktaarkene ble utarbeidet.

Rådmannen anser at det er viktig og riktig at kommunen bruker sin stemme for å være en aktiv deltaker i denne viktige samfunnsdebatten. I denne omgang er ikke spørsmålene innholdsorientert, men prosessorientert. Det er likevel viktig å gi uttrykk for kommunens forventninger.

KS Nord Trøndelag tror følgende momenter bør danne grunnlaget for å svare på spørsmålene fra KS:

  1. NT mister sakte sin relative andel av landets befolkning (1951=3,35%/ 2012=2,67%). Konsekvenser for påvirkningskraft og innflytelse både nasjonalt og regionalt.
  2. I deler av fylket er det en betydelig skjev aldersfordeling. Konsekvenser for utviklingskraft, tjenesteyting, rekruttering og attraktivitet.
  3. Kompetanse og rekrutteringsutfordringer.
    Konsekvenser for kvalitet, dyktighet, utvikling, nyskaping og omdømme.
  4. Urbanisering.
    Sentrale deler av landet har gjennom mange år, sammen med regionale senter, hatt stor vekst.
    Det er en utvikling at selv i de minste kommunene skjer det en sentralisering inn mot kommunesenteret.
  5. Maktforskyving.
    De nasjonale og regionale institusjonene/organisasjonene sentraliseres med påfølgende flytting av makt og påvirkningsutfordringer.
  6. Geografi.
    I NT er det store avstander, en svært spredt bosetting og store arealer. (Nesten halvparten så stor som Danmark)
  7. Samfunnsutviklerrollen.
    I de fleste kommuner i NT er kommunen a) største arbeidsgiver og b) den tyngste samfunnsutvikleraktøren.

En god del valg vil være gjort/bli gjort av andre slik at NT «bare må tilpasse seg». Kommunene har imidlertid en betydelig frihet til å innrette seg, men kan ikke velge fritt. Det kan imidlertid være et poeng å gjøre de nødvendige «grepene» før andre legger premissene og bestemmer rammene.

Hvilke grep vil være nødvendige for at kommunene i NT selv kan: a) styre utviklingen b) ha nødvendig handlingsrom c) politisk påvirkningskraft og d) gi gode og bæredyktige tjenester til fremtidige innbyggere i fylket?

Hvilken struktur vil ivareta den fremtidige nordtrønderske virkeligheten best? Hvilken struktur vil gi størst politisk gevinst og påvirkningsmuligheter? Hvilken struktur vil legge grunnlaget for å kunne gi de beste og mest bæredyktige tjenestene til befolkningen?

Vil generalistkommunen være bærekraftig og vil den gi det nødvendige handlingsrommet for en fremtidig utvikling?

Fylkesmøtet for KS Nord Trøndelag gjorde følgende vedtak i møte 14.02.13:

«1. Fylkesmøtet i NT anmoder kommunene om å behandle de 4 spørsmålene fra KS knyttet til Endring i kommunestruktur – Forventninger og krav.

2. Uttalelsene fra kommunene sammenfattes og behandles i fylkesstyret som avgir uttalelse på vegne av kommunene i NT innen 01.05.2013. «

Rådmannens innstilling er den samme som ble utarbeidet på rådmannssamling i Nord-Trøndelag.

  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 22.03.2013 14:52
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS