Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Saksframlegg 104/11

PS 104/11 Regional transportplan - høring

Saksbehandler : Åge Isaksen 

Arkivref : 2005/10293 - /120

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 01.12.11 34/11
Levanger kommunestyre
Kommunestyret 12.12.11 104/11
 

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 01.12.2011
Forslag i møte:
AP v/Arild Børseth fremmet følgende tillegg til pkt. 2 og nytt pkt. 3:
“Tillegg pkt. 2 – Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen.
3. Det er viktig at vi beholder regulariteten i fergeavganger på ruten Levanger-Ytterøy, eller helst øke den.”
Avstemning:
Innstillingas pkt. 1 – enstemmig vedtatt.
Innstillingas pkt. 2 alternativt mot innstillingas pkt. 2 inkludert tilleggsforslaget fra AP – innstillinga med tilleggsforslag ble vedtatt med 10 stemmer. 7 stemmer ble avgitt for administrasjonssjefen innstilling.
Forslag til nytt pkt. 3 – vedtatt med 14 mot 3 stemmer.

INNSTILLING:
Kommunen mener Regional transportplan (RTP) er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP). Forslaget til RTP viser på en god måte relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen.

Kommunen vil spesielt peke på:

  1. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om ”Trondheim - Steinkjer 1 time”. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim – Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet.
     
  2. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen.
     
  3. Det er viktig at vi beholder regulariteten i fergeavganger på ruten Levanger-Ytterøy, eller helst øke den.
     

Administrasjonssjefens forslag til innstilling:
Kommunen mener Regional transportplan (RTP) er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP). Forslaget til RTP viser på en god måte relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen.

Kommunen vil spesielt peke på:

  1. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om ”Trondheim - Steinkjer 1 time”. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim – Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet.
     
  2. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha.
     

Vedlegg:
RTP, rapport Transportstrømmer og udekket transportbehov.
Planprogram for RTP.
RTP, delrapport Hurtigbåt.
RTP, delrapport Ferjestrategi.


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Bakgrunn
Fylkeskommunene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har fattet vedtak om at det skal utarbeides en felles regional transportplan (RTP). Denne skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP).

RTP skal bidra til å nå fylkeskommunens målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og fremtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer (veg, bane, sjø og luftfart).

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok 17.06.11 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 01.01.12. Vedtaket i fylkestinget ble følgende:

  1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed bestemmende på de områder fylkeskommunen har myndighet og forvaltningsansvar. Planen legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 1.1.2012.
  2. Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan.
  3. Det er bred trøndersk politisk enighet om elektrifisering av både Trønderbanen og Meråkerbanen. Planen endres slik at dette kommer tydelig fram. Det er nødvendig med systematiske og strekningsvise investeringer på E6 mellom Grong og Nordlandsgrensa og satsing på jernbane nord for Steinkjer i NTP 2014-2023.
  4. For at denne satsingen skal komme med i NTP 2014-2023 er det viktig at tiltakene innarbeides i høringsutkastet for RTP som innspill i arbeidet med NTP.
     

Da fylkesrådet behandlet saken 31.05.11 (som en innstilling til fylkestinget) gjorde rådet følgende vurderinger som fulgte saken til fylkestinget:

Fylkesrådet anbefaler å gi RTP status som regional plan, og gjøre den bestemmende eller retningsgivende innenfor de områder fylkeskommunen har myndighet og forvaltningsansvar. Kommunene og andre interesserte gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Gjennom høringen kan det bli avdekket behov for nærmere vurdering av udekte transportbehov i regionen, og en vil ha et breiere grunnlag for å vedta strategi for ferje og hurtigbåt. Videre løftes konklusjonene i RTP fram som et innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP).

Forrige NTP løftet fram drift og vedlikehold som utfordring. I gjennomføringsfasen av NTP har det vist seg at vedlikeholdsetterslepet har vært underestimert. Det er fortsatt behov for å øke fokuset på drift og vedlikehold for å ta vare på eksisterende infrastruktur i regionen. For å bedre vedlikeholdet av fylkesvegene er det behov for å øke rammetilskuddet. Samtidig er det behov for standardøkning på deler av fylkesvegnettet, både for å sikre regional utvikling og bedre trafikksikkerhet. Det er viktig å ha godt teknisk grunnlag for å dimensjonere pengebehovet for både transportetatenes og fylkeskommunenes pengebehov innen samferdsel.

Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om ”Trondheim Steinkjer 1 time”. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering, men dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Det forutsettes at konseptvalgutredning (KVU) Trondheim – Steinkjer for E6 og jernbane legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen, og at mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet.

Med utgangpunkt i antallet skadde og drepte i trafikken, bør NTP tilrettelegge for systematisk styrking av trafikksikkerhetsarbeidet.
Rassikringspakken bør styrkes, med økt vekt på utfordringene ved planlegging og gjennomføring av tiltak i områder med kvikkleire.

Det er viktig å videreutvikle flyplassene i fylket. Trondheim lufthavn, Værnes er sentral for regional utvikling, på samme måte som de regionale flyplassene er svært viktige for næringslivet i respektive influensområder.

Fylkesrådet mener det må stilles til disposisjon tilstrekkelig midler for kollektivtransport i distriktene, og er svært opptatt av å oppnå bedre utnyttelse av midlene. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og tilrettelagt transport for funksjonshemmede.

Indre Namdal og Ytre Namdal er så langt lite tilgodesett med tiltak i NTP. Fullføring av Nes bru er viktig. Fylkesrådet mener det skal satses på utbedring av flaskehalser på E6 Nord for Grong, for eks ved å prioritere innen ”strekningsvis vedlikeholdsprogram”.

Logistikknutepunkt Trondheimsregionen skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. I tråd med nasjonale målsettinger, og i et langsiktig perspektiv, må en effektiv og rasjonell tilknytning til havn vektlegges i det videre planarbeidet.
 
Kommunene og andre interesserte gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Endelig behandling med vedtak vil gjøres av nytt fylkesting, med sikte på nyåret 2012.


RAPPORTEN (Planforslaget)

De ulike delrapportene i RTP er vedlagt i form av linker.  Delrapportene er:
• Transportstrømmer og manglende transportbehov
• Ferjestrategi
• Hurtigbåt

I det følgende er det gjengitt utdrag fra oppsummeringen i rapporten "Transportstrømmer og manglende transportbehov.

Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er under arbeid, og vil legge premisser og rammer for den nasjonale transportpolitikken de neste 10 år. I denne fasen er det viktig at de regionale behov blir synliggjort og dokumentert. De tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har valgt å utarbeide en felles transportplan som ser transportutfordringene i regionen i sammenheng, og synliggjør de viktigste transportbehovene. Hensikten er å gi et samordnet innspill til NTP-prosessen. Samtidig synliggjør planen noen av de viktigste felles utfordringer som fylkeskommunene selv må løse innenfor de rammer de har til rådighet.

I tillegg til den felles regionale transportplanen, utarbeider hver enkelt fylkeskommune fylkesvegplaner og andre planer som grunnlag for konkrete prioriteringer i de enkelte fylker.

Ut fra analysene i kapitlene foran, er de udekte transportbehovene store i hele regionen og i alle transportsektorer. De økonomiske rammene er begrenset og det vil ikke være mulig å innfri alle behov i overskuelig framtid. Det er derfor nødvendig å prioritere de utfordringene som har størst betydning for befolkning og næringsliv i regionen.

Nedenfor oppsummeres de viktigste transportbehovene som bør innfris på kort sikt, samt strategier og tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille disse transportbehovene. Det er i denne sammenheng særlig fokusert på de regionale utfordringer, dvs. utenfor de største byene. Også byområdene har store behov og utfordringer i forhold til transport, men disse blir behandlet mer inngående i andre planer.

Viktigste transportbehov
Ut fra gjennomgangen av transportstrømmer, transportinfrastruktur og transporttilbud kan man oppsummere de viktigste transportbehovene i følgende punkter:
 

Behov for reisetidsforbedring mellom Trondheim og Steinkjer.
Aksen Trondheim – Stjørdal – Levanger – Verdal – Steinkjer er en viktig bo- og arbeidsmarkedsregion med potensial for videreutvikling av en flerkjernet bystruktur med effektive forbindelser mellom byene. Som ledd i utvikling av en større felles bo og arbeidsmarkeds- og serviceregion på strekningen, er det behov for reduksjon av reisetider på Trønderbanen. Redusert reisetid på Trønderbanen vil også ha stor betydning for å knytte ytre og indre Namdal nærmere Trondheim. Dette er regioner med spredt bosetting og utfordringer i forhold til befolkningsutvikling.

Behov for bedre framkommelighet på hovedvegnettet i regionen, særlig på E6 og E39.
Riksvegnettet er ryggraden i vegsystemet. For næringslivets transporter og befolkningens transport mellom byer og tettsteder, er det viktig å ha høyt fokus på å forbedre disse hovedårene, både med hensyn til reduserte reisetider, økt pålitelighet og sikkerhet. I tillegg er det en del fylkesveger med utpreget regional funksjon som er viktig for næringsliv og befolkning.

Behov for bedre tilrettelegging for gods på sjø og bane.
Potensialet for overføring til sjø og bane er størst mellom Midt-Norge og andre regioner. Internt i regionen må det forventes at godstransport i stor grad må foregå med lastebil. Aktuelle virkemidler er nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen, bedre vegtilknytninger til knutepunktene, samt en gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport.

Behov for mer helhetlig virkemiddelbruk i transportytelsene for persontransport.
Kollektivtilbudet i regionen er ikke optimalt, noe som bl.a. skyldes at ansvaret er fragmentert mellom Staten, Fylkeskommunen og kommunene. Det er behov for en gjennomgang og endring av ansvarsforholdene, slik at Fylkeskommunene får et mer helhetlig ansvar.

Strategier og tiltak – Innspill til Nasjonal transportplan
Med utgangspunkt i de viktigste transportbehovene i regionen, er det foreslått konkrete strategier og tiltak for å innfri behovene.

Nasjonal transportplan omhandler i hovedsak statlig infrastruktur og statlige rammebetingelser for Fylkeskommunene. De foreslåtte strategier og tiltak i dette avsnittet er derfor i hovedsak konsentrert om de strategier og tiltak som Staten har ansvaret for. Det er valgt å konsentrere seg om få, men viktigste strategier som har stor betydning for befolkning og næringsliv i regionen og som samtidig synes realistisk å få gjennomført på kort sikt.

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen.
Det første skrittet mot en forbedret reisetid på Trønderbanen er elektrifisering av Trønderbanen. Elektrifisering vil bidra til redusert reisetid, miljøgevinster, bedre muligheter til å kjøre gjennomgående tog sør og nord for Trondheim, enhetlig togpark, lavere driftskostnader, større fleksibilitet og bedre utnyttelse. Dagens dieseltog har en forventet levetid på ca. 8 år, og det er lite fremtidsrettet å investere i nye dieseltog. Videre utvikling av Trønderbanen er først og fremst innkortinger, lengre kryssingsspor, revidert holdeplasstruktur, knutepunktsutvikling m.m.

Når Trønderbanen er elektrifisert, gjenstår en strekning på Meråkerbanen på ca 7 mil mellom Hell og Storlien. Med tanke på å utnytte et framtidig potensial for jernbaneforbindelser til Sverige, vil det være gode synergieffekter ved å elektrifisere disse to strekningene som en samlet pakke med felles strømforsyning.

Framdrift på viktige riksvegprosjekter.
Det er viktig at det stilles midler til rådighet for at foreliggende handlingsprogram for perioden 2010 – 2019 blir gjennomført som planlagt. Deretter er det viktig å fokusere på planlegging og gjennomføring av nye prosjektstrekninger på riksvegnettet i neste planperiode. De pågående konseptvalgutredningene for E6 og E39 vil klargjøre løsningsvalg og investeringsrekkefølge for strekningene. Det bør særlig fokuseres på å få sammenhengende standard på de to riksvegene E6 og E39, men også andre riksvegstrekninger har store investeringsbehov, som beskrevet i rutevise utredninger og i pågående konseptvalgutredninger, og som betinger betydelig økt innsats i forhold til i dag.

Rassikring
I dag bevilges en øremerket årlig ramme til rassikring over statsbudsjettet på 1 mrd til sammen for riks- og fylkesveger i Norge. Denne er ikke høy nok til å ivareta de utfordringene som finnes på riks- og fylkesvegnettet. Denne posten bør dobles til 2 mrd pr. år for å kunne løse de viktigste problemene. I tillegg til jord, stein og snøskred, har deler av regionen også mye kvikkleire. Dette gir spesielle utfordringer, særlig knyttet til nye anlegg, og det er behov for bedre kartlegging og undersøkelser, slik at ras kan unngås.

Økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene
Det er behov for økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene, bla er det stort behov for forbedring av vegstandarden på viktige regionale fylkesveger som har stor betydning for befolkning og næringsliv. For at fylkene skal være i stand til å oppgradere disse vegene, i tillegg til alle andre utfordringer innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, er det behov for økte rammetilskudd til samferdselsformål. Prioritering av de konkrete vegprosjektene gjøres av hvert enkelt fylke ved behandling av fylkesvegplanene.
 
Rammetilskuddene til samferdsel i fylkeskommunene tar ikke høyde for store vedlikeholds- og ombyggingsbehov for ferjekaier. Regionen har et stort antall fergekaier som krever oppgradering i en størrelsesorden som langt overskrider det fylkeskommunene kan dekke gjennom rammetilskuddet. Det er derfor nødvendig at rammetilskuddene til samferdselsformål i større grad tar hensyn til de store utfordringene knyttet til ombygging av fergekaier, biloppstillingsplasser og å ta igjen vedlikeholdsetterslep for det store antallet fergekaier i regionen.

Befolkningsveksten, særlig i de større byene skaper utfordringer som bare kan løses ved hjelp av en økt satsing på kollektivtransport. Dette krever også økte rammetilskudd i årene framover.

Etablere logistikknutepunkt i Trondheimsregionen
For å styrke jernbanetransportens konkurransekraft i årene framover, er det nødvendig å flytte dagens godsterminal på Brattøra. Konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt belyser aktuelle konsepter, men endelig lokalisering er ikke avgjort. Det er viktig å holde framdrift i arbeidet, slik at et nytt logistikknutepunkt kan realiseres.

Gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport
Det hevdes at de mange avgiftene på sjøtransport bidrar til å svekke konkurranseevnen for sjøtransport i forhold til lastebil. Det er behov for en samlet gjennomgang av rammebetingelsene med tanke på å utnytte sjøtransportens fordeler der dette er hensiktsmessig i forhold til bil.

Fylkeskommunene må få et helhetlig ansvar for kjøp av transporttjenester i fylkene.
I dag har staten ansvaret for nasjonal kollektivtransport i form av flytilbud og landsdekkende jernbanetilbud. I tillegg har staten ansvar for deler av det regionale kollektivtransporttilbudet i form av kjøp av regionale jernbanetjenester og helsetransport.

Fylkeskommunene har ansvaret for kollektivtransport med buss og båt, skoletransport, TT-transport. Det er behov for en bedre samordning av regionale kollektivtjenester. Dette kan gjøres ved at Fylkeskommunene får et helhetlig ansvar for all regional kollektivtransport, herunder tog og helsetransporter.

Strategier innenfor fylkeskommunenes ansvar
Innen samferdsel har Fylkeskommunen først og fremst ansvar for drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet og innkjøp/ konsesjoner for transporttjenester for persontransport. Fylkeskommunen finansierer virksomheten ved hjelp av skatteinntekter og rammetilskudd fra Staten, men har i utgangspunktet innenfor visse betingelser politisk frihet til å disponere midlene fritt.

Det politiske handlingsrommet er begrenset og bør som beskrevet i forrige kapittel økes for å oppnå sterkere regional utvikling. De strategiske valgene innenfor det eksisterende
handlingsrommet, vil først og fremst dreie seg om avveininger i forhold til:

  • Fordeling av midler til samferdselsformål i forhold til andre sektorer (f.eks videregående opplæring).
  • Fordeling mellom ulike samferdselsformål; drift, vedlikehold og investeringer for fylkesveger, midler til kjøp av persontransporttjenester på buss, båt og ferge.
  • Prioritering av fylkesvegprosjekter.
  • Servicenivå og standard for de enkelte persontransporttilbud og fergetjenester.
  • Muligheter for mer effektiv utnyttelse av midlene gjennom smartere løsninger eller mer effektive innkjøpsrutiner.
     

Det er de enkelte fylkeskommunene som gjør disse avveiningene for de enkelte fylker. Fylkene er forskjellige og har til dels ulike behov/ ulike prioriteringer i forhold til de enkelte fylkenes geografi, befolkning, bosetting og næringsliv. Det utarbeides derfor egne fylkesvegplaner for de enkelte fylker som er viktig strategiske dokument.

Samtidig er det en del felles utfordringer som strekker seg over fylkesgrensene og som er egnet til samarbeid. I en felles regional transportplan som dette, er det valgt å fokusere på de områdene som kan egne seg for samarbeid og arbeidsdeling, utveksling av kunnskap og erfaringer, samt felles strategier i forhold til statlige myndigheter.

I det etterfølgende er det skissert enkelte forslag til strategier og tiltak fylkeskommunene bør arbeide med framover i fellesskap.

Tilrettelegging av et sammenhengende høyfrekvent kollektivtilbud internt i regionen
På aksen Volda – Ålesund – Molde – Kristiansund – Trondheim – Steinkjer – Namsos er det behov for et sammenhengende forutsigbart tilbud. Viktige elementer er:

  • Forlenge timeekspressen fra Kristiansund til Trondheim langs E39.
  • Oppgradere knutepunkter langs hele aksen
  • Samordnet ruteplan, billettsystem, reiseinformasjon
  • Samordne tilknytningsruter slik at parallellkjøring minimaliseres
     

Bedre utnyttelse av midlene til kollektivtransport i distriktene
I flere områder med lite markedsgrunnlag vil det være potensial for å vurdere dagens rutetransporttilbud i forhold til andre måter å tilby et godt tilbud til befolkningen. Noen steder kan man samle små og spredte transportstrømmer til mer effektive tilbud. Andre steder vil økt bruk av bestillingstransport kunne gi både et bedre tilbud og mer effektiv utnyttelse av fylkeskommunens midler enn i dag. De tre fylkeskommunene bør samarbeide om en samlet strategi for kollektivtransport i distriktene. For å videreutvikle kollektivtilbudet trengs økte økonomiske rammer med langsiktighet og forutsigbarhet kombinert med incentivordninger for å prøve ut nye tilbud. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og tilrettelagt transport for funksjonshemmede.

Samarbeid om innkjøp av transporttjenester.
Hver enkelt fylkeskommune kjøper i dag inn transporttjenester for store beløp innen lokal og regional busstransport, båttransport og fergetjenester, enten i egen regi, gjennom egne innkjøpsselskap eller via Statens vegvesen. De politiske avveiningene foregår i de enkelte fylkeskommuner. Etter at de politiske valg med hensyn til standard og servicenivå er gjort, er det videre arbeid av administrativ og innkjøpsteknisk art. I dag er innkjøpspraksisen uensartet og kompetansen til dels spredt.

Samarbeidet mellom Fylkeskommunene og Statens vegvesen har vært variabelt, og Fylkeskommunene opplever i varierende grad at Statens vegvesen er i stand til å prioritere planleggingsinnsats og forvaltning av de fylkeskommunale veger og fergesamband.

Det bør samarbeides om å utarbeide en felles innkjøpsstrategi hvor også potensialet for større samordning og effektivisering av innkjøpene vurderes. I dette arbeidet må også forholdet til sams vegadministrasjon i Statens vegvesen klargjøres. I en slik strategi må det bl.a. vurderes:

  • Anbudsperioder
  • Kontraktsstrategi, herunder bruk av netto- eller bruttoanbud
  • Fylkesoverskridende buss og båtruter.
  • Behov for en felles innkjøpsenhet
     

Vurdering:
Administrasjonssjefen mener RTP er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i NTP, og at forslaget til RTP på en god måte trekker fram relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen.

Administrasjonssjefen viser til fylkesrådets vurderinger av 31.05.11 og tilrår at kommunen peker på samordna utbygging av bane og veg mellom Trondheim og Steinkjer som det viktigste samferdselsprosjektet å bringe inn i første revisjon av Nasjonal transportplan.  Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om ”Trondheim Steinkjer 1 time”. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering, men dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Det tilrås å vise til kommunen sin uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim – Steinkjer for E6 og jernbane. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-Nordiske transportsystemet.

I forbindelse med KVU logistikknutepunkt for Trondheimsregionen, er det reist noen grunnleggende spørsmål, som RTP bør forholde seg til. Det er grunnleggende diskusjon om nytten av et knutepunkt. Det er vist til mulig lokalisering som kan være midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Administrasjonssjefen mener at det er grunn til å understreke at logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Grunnlaget for dette er et spørsmål om hva logistikknutepunktet skal inneholde, et spørsmål som kan ha betydning for alle tre fylkene. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Dette bør påpekes i kommunens uttalelse.





Publisert: 06.12.2011 08:10 Sist endret: 09.12.2011 14:05
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS