Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

82/12-Melby-masseuttak

Detaljregulering Melby masseuttak  - 1721/129/1

Saksbehandler : Åge Isaksen

Arkivref : 2009/4444 - /1721/129/1

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan og samfunn 18.09.12 65/12
Kommunestyret 24.09.12 82/12
 

Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas detaljregulering av Melby masseuttak rev. 31.08.2012.

 
Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse, dat. 17.01.2012
  2. Planbestemmelser, rev. 31.08.2012
  3. Plankart, rev. 31.08.2012
  4. Driftsopplegg – etappeoversikt
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)

  • Innkomne uttalelser
  • KPS-V, sak nr. 28/12
     

Saksopplysninger:
Bakgrunn
.
Plan- og utviklingskomiteen behandlet sak om videre driftsvilkår for Melby masseuttak i møte den 18.08.2009, sak nr. 54/09. Bakgrunnen for det var at tiltakshaver har vurdert driftsforholdene i eksisterende uttaksområde så krevende, at det ønskes tatt ut masse fra området med dyrka mark på flata under eksisterende uttak. Uttak av masse her vil gi grunnlag for oppbygging av økonomi, slik at videre uttak i eksisterende område samt tilfredsstillende avslutning og etterbehandling vil kunne realiseres.
 
Kommunen vedtok i behandlingen av saken å gi sin tilslutning til at videre driftsforhold og avslutning av Melbygruva på eiendommen gnr. 129, bnr. 1, avklares gjennom behandling av regulerings- og driftsplan.

Beskrivelse av forekomsten.
Masseuttaket på eiendommen Melby 129/1 er del av grusforekomsten Sunnby som strekker seg fra Lysthaugen nordøstover til Verdalselva. Forekomsten er en breelvavsetning som hovedsaklig består av sortert sand og grus. Det er betydelige lag av leir-/siltsedimenter på toppen av forekomsten. Forekomsten har en utstrekning på ca 370 dekar, og antas å ha et volum på litt i overkant av 7 mill. m3. Avsetningen har en fortsettelse mot nord under Verdalselva, der forekomsten antas å representere et større grunnvannsmagasin. Søndre del av forekomsten er bebygd av boligfelt i Lysthaugen. I midtre parti av forekomsten er det et større gravfelt med mange gravhauger, som er automatisk fredet kulturminne.

Oversiktskart Melby masseuttak Utsrekning av masseuttaket
Oversiktskart                                     Utstrekning av grusforekomsten

Det er tatt ut betydelige mengder grus fra flere masseuttak gjennom årene. På eiendommen Sundby østre har det foregått uttak som ble avsluttet for ca 20 år siden. Uttaksområdet framstår som et stort inngrep med ca 50 m høye skråninger. Rett nord for Sundby østre på eiendommen Østgård har det også foregått uttak som nå er avsluttet. Her står det også fortsatt bratte skråninger uten vegetasjon, som representerer stygge sår i landskapet. På Graven søndre har det vært uttak til husbehov. Kommersiell drift som ble igangsatt i 1990, ble stanset på grunn av nærhet til gravhaugene nord for uttaksområdet.

Melby er det uttaksområdet som nå fortsatt er i drift. I tillegg til grus er det også sprengt ut en mindre fjellforekomst innenfor området, som er knust til pukk. Massene går hovedsaklig til asfalt- og betongproduksjonen. På grunn av mektige leirlommer i uttaksområdet har det de senere årene oppstått betydelige driftsproblemer med å få tatt ut grusen.

Planstatus.
Kommunedelplanen for massetak som er en tematisk plan ble vedtatt av kommunestyret i januar 2001. Med denne planen ønsket kommunen å få bedre styring med masseuttakene samt legge en langsiktig forvaltningsstrategi for utnyttelsen av grus- og pukkressursene. For Sunnbyforekomsten er det i kommunedelplanen vurdert at uttak kun bør foregå i den nordre del av forekomsten. Uttak her vil også medføre et betydelig landskapsinngrep. Massene er imidlertid av god kvalitet, uttaket ligger sentralt, få mennesker sjeneres direkte av driften eller av transport fram til riksveg 72. Det ble konkludert med at den nordvestre del av forekomsten kunne disponeres til område for masseuttak. Kommunen innstilte da på at det ble gitt midlertidig dispensasjon for videre drift i Melbygruva, inntil arbeidet med reguleringsplan var gjennomført.

I kommuneplanens arealdel som er vedtatt i 2011 er området disponert til LNFR-formål, men masseuttaket Melby er omtalt som framtidig uttaksområde for grus der avklaring må skje gjennom igangsatt arbeid med reguleringsplan.

Forskrift om konsekvensutredning.
Detaljreguleringen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og planen skal da vurderes etter § 4 (vedlegg II) i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen som ansvarlig myndighet har konkludert med at planen ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (kriteriene i § 4), og behandling etter forskrift om konsekvensutredning er dermed ikke nødvendig. I denne vurdering er det lagt til grunn at store deler av området allerede er etablert som masseuttak, og at omdisponeringen av landbruksområder er av midlertidig karakter. Det er imidlertid stilt krav om planprogram som gjør nærmere rede for planarbeidet.

Planforslaget.
Generelt.
Planen er avgrenset mot dyrket mark i nord, mot naboeiendommer med skog i øst og sør, og mot naboeiendom med skog og langs høgspentlinje (foreslått flyttet) i vest. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper. Masseuttaket beslaglegger et areal på ca 180 dekar. Totalt gjenstående uttaksvolum for grus ut fra foreliggende plan er ca 1.100.000 m³. Årlig uttak vil være ca 20.000 m³, som tilsvarer ca 55 års drift. Uttak av fjell som er anslått til totalt 700.000 m³ vil foregå parallelt, og vil dermed ikke ha innflytelse på total driftstid. Driftstiden vil påvirkes av marked /etterspørsel.

Kulturminner .
I området er det kjente kulturminner, bl.a. en stor gravhaug som ligger helt ute på kanten på toppen av eksisterende uttak. Det har lenge vært ønskelig å fjerne denne gravhaugen for å få tilgang til grusen under denne, men det viser seg ikke å være aktuelt. En utgraving av denne størrelse vil være alt for kostbart for at det kan finansieres gjennom driften av grustaket.
Det er også påvist andre forminner i området. Det er utført arkeologiske undersøkelser i området høsten 2010, og rapporter fra NTNU Vitenskapsmuseet og Nord-Trøndelag
 
Fylkeskommune konkluderer med at tiltaket kommer i konflikt med automatiske fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven § 9. Spørsmålet om dispensasjon fra kulturminneloven vil avgjøres når reguleringsplanen blir sendt til høring.

ROS-analyse.
Planen er vurdert opp mot DSBs ”Samfunnssikkerhet i planprosessen” uten at det er registrert spesielle sikkerhets- og beredskapsmessige konfliktområder.

Skredfare;
Bakveggen i det eksisterende uttaket består av grus med et tykt sjikt med leire på toppen. Leira er bløt, men ikke kvikk. Skråningene som synes i uttaket har stått stabilt i mange år, men mindre utglidninger fra veggen har forekommet. Eventuelt skred vil på grunn av store avstander ikke ha konsekvenser for bebyggelse i området, men ha størst fare for de som arbeider samt utstyr i uttaksområdet. Forsvarlig drift må vurderes ut fra årstidene med henblikk på frost og fuktighet.

Flomfare;
Området ligger ved elva men bunn i planlagt uttak ligger ca 15 – 20 meter over elvas normale nivå, så flomfaren er minimal. Eventuell flom vil ikke ha andre konsekvenser i forbindelse med uttaket enn ved dagens situasjon.

Grunnvann;
Grunnboringer og erfaringer fra over 50 års drift i området gir ikke indikasjoner på problemer i forbindelse med grunnvann. Det har tidligere vært drevet ned til ca 20 m under dagens nivå i bunnen av uttaket, uten at dette har vært noe problem.

Trafikk / transport;
Trafikken til og fra uttaket avhenger av marked og etterspørsel, men vil i hovedsak være omtrent på dagens nivå. Bortsett fra trafikk til og fra gårdene i området er det lite trafikk langs vegen, og faren for ulykker øker ikke nevneverdig pga fortsatt drift i grustaket.

Forurensning;
Forurensning i grunnen vil kun skje ved eventuell lekkasje på utstyr, og dette vil bli tatt hånd om på stedet. Dette medfører ikke større fare her enn andre steder, så det er ikke nødvendig med spesielle tiltak.
Oppbevaring og bruk av eksplosiv vare, sprenging og lagring av sprengstoff i forbindelse med uttak av fjell, utføres etter gjeldende regler.

Naturgrunnlag.
Store deler av området er også i dag masseuttak. Resten av området består stort sett av dyrket mark og beiteland. Nede på flata er det dyrket mark, og det samme gjelder på toppen ovenfor uttaket. Øst for dagens uttak er det skog.

Grunnforhold.
I tillegg til det man ser i det eksisterende uttaket, så er det tidligere foretatt grunnboringer, og dette til sammen gir oss en oversikt over de eksisterende grunnforhold i uttaksområdet.
Inne i eksisterende uttaksområde består grunnen av grus og fjell. Grunnen i det øvre uttaksområdet, der det i dag er dyrket mark, består av et tynt matjordlag over et ca 20 m tykt sjikt med leire. Under dette er det grus ned til fjell. Det nederste området som også er dyrket mark, består av et lag med matjord over grus.

Lokaliseringsfaktor.
Området ligger i nordhelling ovenfor dyrkamarka, og det er bratt og lite tilgjengelig. Området er synlig fra store deler av Verdal, og dette er en del av utfordringen i forbindelse med driften. Selve uttaksområdet er en markert bratt skråning.

Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger.
Grunneier er svært opptatt å opprettholde dagens landbruksdrift, som sikres ved etappevis drift slik at uttak, istandsetting av dagens skjemmende skråninger samt landbruksdrift skal foregå samtidig. Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv, samt tilgjengelighet og bruk av arealet under driftsperioden og etter avsluttet drift. Eksisterende dyrket mark vil etappevis bli benyttet som masseuttak, men så fort driften tillater det vil etappene istandsettes slik at det igjen blir landbruksareal.

Etappevise uttak gjennomføres slik at man til enhver tid er sikret god avrenning og drenering ut mot elva. Ved å starte uttaket ytterst mot elva vil det ikke bli groper inne på området som fylles med vann som blir stående. Dette er spesielt viktig når det er frosset mark, og grunnen ikke tar opp og infiltrerer vann. Etter omlegging av adkomstveg til gården skal området vest for vegen planeres ut, slik at hele området får en helning som er egnet til jordbruk. I og med at området som i dag benyttes til masseuttak og lager vil bli etablert som landbruksområde, vil størrelsen på det totale landbruksareal bli vesentlig større enn det er i dag. Ca 100 dekar dyrka mark tas etappevis ut av drift, og i hver etappe vil maksimalt 30 dekar være ute av drift som dyrka mark. Etter avsluttet drift kan det etableres dyrka mark på til sammen ca 160 dekar.
Jordlovens § 12 skal gjelde for planområdet.

Miljøvernfaglige vurderinger.
Området benyttes ikke til friluftsliv. Det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn med tanke på dyreliv og planter i området. Området omkring gravhaugen er sikret med gjerde.

All opplasting, knusing og sortering vil foregå inne i uttaksområdet. Dette medfører at støy fra uttaket vil bli svært begrenset i forhold til omkringliggende bebyggelse. Avdekningsmasser legges opp som skjermvoll mot nord.

Både i forbindelse med uttak og transport vil det bli noe støv. Eventuell knusing og sikting vil foregå i korte perioder, og skjerming i form av voller /gjenstående grusrygger vil begrense problemet. Støvproblemer i forbindelse med transport på grusveg skal begrenses ved salting i perioder da dette er nødvendig.

Veg- og vegtekniske forhold.
Transporten mellom uttaket og fylkesveg 72 går langs Sundbyvegen som er kommunal veg fram til gården Sundby ø. Vegen til uttaket er adkomstveg til flere gårdsbruk i tillegg til grustaket. Vegen krysser gangveg mellom boligfeltet i Lysthaugen og idrettsanlegg ved Melby.
Tiltakshaver skal sørge for å ruste opp vegen så den opprettholder dagens standard og tåler belastninger som transport fra masseuttaket vil medføre.

Drift.
Uttaket vil skje etappevis som vist på illustrasjon under. I etappe 0 er uttak avsluttet, og området skal planeres ut og ferdigstilles når driften tillater det. Området vil benyttes til lagring av ferdigvare en periode før det kan istandsettes til landbruksformål. Lagret ferdig vare vil fungere som skjerming mot støv og støy i forhold til nærmeste bebyggelse.

Planlagt etappeinndeling vil kunne justeres i forhold til marked /etterspørsel, klimatiske forhold årstider osv. Som en regel må etappene 2 og 4 tas ut for å finansiere fjerning av massive leirelag i etappe 3 og 5, og etappe 6, 7 og 8 finansierer tilsvarende for etappe 9 og 10. For alle etapper settes det av midler for istandsetting, men dette gjelder kun masser som selges og ikke leire.

Illustrasjon av etappene i masseuttaket
Illustrasjon av etapper

Planprosess.
Medvirkning.
For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 

Tiltakshaver har fått utarbeidet planprogram som ble lagt fram for høring og offentlig ettersyn i april 2010. Med grunnlag i høring av planprogrammet er det også gjennomført arkeologiske undersøkelser i området. Disse konkluderer med at tiltaket vil komme i konflikt med automatiske fredete kulturminner, og spørsmålet om dispensasjon fra kulturminneloven vil avgjøres når reguleringsplanen blir sendt på høring. Planprogrammet er fastsatt av kommunestyret den 30.05.2011, sak nr. 43/11.

Høring.
Planforslaget er behandlet i komité for plan og samfunn den 20.03.2012, sak nr. 28/12, og ble vedtatt framlagt for høring og offentlig ettersyn. I forbindelse med høringen har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert.

Sametinget, dat. 10.04.2012
Ut fra kjente forhold er det ikke fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda samiske kulturminner. Det minnes allikevel om plikter etter kulturminnelovens § 8 om å stanse arbeider og melde fra dersom det oppdages mulige kulturminner i det videre arbeidet. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme freda kulturminner, eller sikringssonen på 5 m rundt kulturminnet.

Kommentar.
Tiltakshaver pålegges å følge opp aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens § 8 ovenfor de som skal utføre arbeidene.

Norges vassdrags- og energidirektorat, dat. 20.04.2012
I henhold til plandokumentene synes forholdene tilknyttet geoteknisk sikkerhet og vegetasjonsbelte mot det varig verna Verdalsvassdraget å være avklart og ivaretatt. Har ingen merknader til planforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning, dat. 03.05.2012
Anbefaler at reguleringsbestemmelsene inneholder et punkt om at driftsområdet til en hver tid skal være forsvarlig sikret, og at det innenfor reguleringsformålet ”Grønnstruktur” er tillatt med sikringstiltak (for eksempel gjerde) viss det viser seg nødvendig.
Det synes unødvendig å påføre reguleringskartet de antatte skråninger, da det er driftsplanen som skal ta endelig standpunkt til hvordan uttaket vil komme til å se ut.
 
Planbeskrivelsen gir en god skisse på hvordan driften tenkes gjennomført, men driftsplanen er på dette stadiet et utkast som skal vurderes mer endelig i behandling av driftskonsesjonen. Kanter og skråninger som legges inn i plankartet blir juridisk bindende, og vil kunne legge hindringer for en praktisk utforming av driftsplanen.

Kommentar.
Det synes fornuftig å følge de anbefalinger som her gis, og planbestemmelsene endres slik at nødvendig sikring blir ivaretatt samt at skrånings- og kantmarkeringer tas ut av plankartet.

Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat. 10.05.2012
Det er viktig at det legges stor vekt på de landskapsmessige sidene i driftsopplegget for masseuttaket. Uttaket innebærer at det i etapper må flyttes på overliggende leirmasser, og dette synes fulgt opp i driftsopplegget. Driftsplanen burde fulgt med som vedlegg til reguleringsplanen, da dette hadde gitt en bedre synliggjøring av avslutning og reetablering av etapper. Forutsetter at kommunen blir koblet inn i arbeidet med driftsplanen.
Her foreligger det konflikt med flere automatisk freda kulturminner, slik at saken må sendes Riksantikvaren som rette myndighet etter KML § 8.4. Det vil da være behov for utsatt frist for uttalelse derfra.

Kommentar.
Driftsplanen blir utarbeidet i forbindelse med søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for mineralforvaltning, og kommunen vil være part i denne behandlingen. Det er gitt utsatt frist til Riksantikvaren.

Beboere langs Sundbyvegen, dat. 09.05.2012
Det må vektlegges at masseuttaket skal drives på en forsvarlig og trygg måte både for folk og miljø. Driften av masseuttaket medfører mye trafikk på Sundbyvegen der det ligger 4 gårdsbruk med til sammen 23 personer, og av disse er 8 barn under 14 år. Det er skiltet med fartsgrense 30 km/t forbi gårdene, men uten at det er foretatt fartsmålinger synes farten å være høy. Beboerne føler derfor at faren for ulykker er stor, og det må kunne forlanges at sjåførene overholder fartsgrensen.
Den store mengde tungtrafikk sliter på vegen, og det forutsettes derfor at tiltakshaver bidrar med opprusting av vegen slik det framgår av planbeskrivelsen. Det forventes at de drifts- og kjøretider som er fastsatt i tidligere vilkår videreføres.
De nærmeste naboer til uttaket opplever dagens situasjon med støv som svært sjenerende, og det forventes utført støvnedfallsmålinger for å avklare om de krav som er satt i forurensningsforskriften overholdes. Ellers skaper også trafikken på vegen mye støv, og salting må derfor forekomme hyppigere enn dagens situasjon. I forbindelse med opprusting av Sundbyvegen på 1970-tallet ble det gitt fri grunn med forbehold om fast dekke. Dette reduserte daværende støvplager, men senere er det lagt grus over det faste dekket. Det kreves derfor nå nytt fast dekke, slik lovnaden var i den gamle avtalen.

Kommentar.
Sundbyvegen er kommunal veg fram til Sundby østre og videre privat veg. Vegen er en typisk adkomstveg til gårdene i området og til masseuttaket, og er uten gjennomgangstrafikk. Hovedandelen av trafikantene her er således kjent med forholdene, og må kunne ta nødvendige hensyn for å ivareta sikkerheten. Det må innskjerpes overfor sjåførene at fartsgrensen respekteres.
Når det gjelder aktivitet i tilknytning til masseuttak er det i forbindelse med forurensningsforskriftens kap. 30 som ble iverksatt 01.01.2010, forutsatt at driftstider i større grad reguleres gjennom varierende støygrenser. Det settes strengere støykrav for kveld og natt samt for lørdag og søn-/helligdag. Med grunnlag i dette har Fylkesmannen opphevet tidligere utslippstillatelse og gjort vedtak om at driften heretter skal foregå i henhold til forurensningsforskriftens kap. 30. Når det nå har kommet en nasjonal forskrift som regulerer forurensning fra masseuttak, er det et mål for Fylkesmannen at flest mulig anlegg blir forskriftsregulert, og således får oppdaterte krav. Forskriftsregulering er et tiltak for å sikre likebehandling mellom anlegg. I reguleringsbestemmelsene må det tilføyes at drift skal foregå i samsvar med forurensningsforskriftens kap. 30, og for støy- og støvutslipp bør forskriftens krav også gjengis i bestemmelsene.
Støvdempende tiltak på Sundbyvegen må følges opp i samarbeid med kommunen, og det bør vurderes et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og eier/driver av masseuttaket om legging av fast dekke kan være et aktuelt tiltak.

Statens vegvesen, Region midt, dat. 21.05.2012
Avkjørsel fra fv. 72 vurderes som tilfredsstillende, og Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat. 07.06.2012
Tilbakeføring av arealene til jordbruksproduksjon etter avsluttet uttak, skal skje i samsvar med godkjent driftsplan. Under henvisning til foreliggende saksopplysninger har ikke landbruksavdelingen spesielle merknader til planen. Ber kommunen vurdere om det er tjenlig å angi planområdet med delt formål landbruk/massetak. Dette for å synliggjøre dagens situasjon samt aktuell bruk av området så lenge uttak av masse skjer.
Ut fra hensynet til nasjonale og regionale miljøinteresser er det ingen merknader til planforslaget.

Kommentar.
I planbestemmelsene er det klargjort at område for masseuttak skal benyttes til landbruk både før og etter etappevis uttak. Vi anser det derfor ikke påkrevd å angi planområdet som kombinert formål landbruk/masseuttak.

Riksantikvaren, dat.16.08.2012
Innenfor reguleringsområdet er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av to områder med bosetningsspor og en rest etter en gravhaug. I forbindelse med behandling av reguleringsplanen skal det tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen, og Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte avgjørelse i slike saker.

I denne saken finner Riksantikvaren at de registrerte og berørte automatisk fredete kulturminnene dels er av vanlig forekommende typer, og for gravminnets vedkommende ødelagt grunnet tidligere utgravning, slik at deres verneverdi ikke er så stor at dispensasjon ikke kan vurderes. Fortsatt grusuttak og avslutning av driften anses å ha stor økonomisk - og samfunnsmessig betydning og det eksisterende grustaket vurderes å ha ødelagt mye av en opprinnelig landskapskontekst.

Riksantikvaren finner at reguleringsplan for Melby kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres. I henhold til kulturminneloven skal arkeologisk gransking bekostes av tiltakshaver.
Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt.
Tiltakshaver må varsle Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskingen. I følge NTNU - Vitenskapsmuseets forslag til budsjett er en utgraving av angjeldende kulturminner, to bosetningslokaliteter og en gravhaugrest, beregnet å koste inntil 4.6 mill. kr.

Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtak forutsetter at de automatisk fredete kulturminnene i plankartet merkes med bestemmelsesgrense, og at det tas inn følgende tekst i planens bestemmelser for hvert av bestemmelsesområdene;
"Før iverksettingen av masseuttaksdrift i medhold av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av det automatiskfredete kulturminne (gjeldende id-nummer).
Det skal tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes."

Kommentar.
Vilkår om arkeologisk utgravning må oppfylles for at planen kan realiseres, og endringer i plandokumentene som påpekt av Riksantikvaren blir utført.

Endringer etter høring.
Plankart.
Skrånings-/kantmarkeringer og høydekurver er tatt ut av plankartet.
De automatisk fredete kulturminnene i plankartet merkes med bestemmelsesgrense.

Planbestemmelser.
Nytt pkt. 2.1.3, Sikring.
Områder der det foregår drift skal til enhver tid være forsvarlig sikret.

Under pkt. 3.1.1.
All virksomhet skal foregå i samsvar med Forurensningsforskriften (FOR-2004-06-01-931) kapittel 30. 

Støy.
Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

  • Mandag - fredag, 55 Lden
  • Kveld mandag - fredag, 50 Lden
  • Lørdag, 50 Lden
  • Søn- og helligdager, 45 Lden
  • Natt (kl. 23 - 07), 45 Lden
  • Natt (kl. 23 - 07), 60 Lden
     

Støv.
Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra virksomhetens totalaktiviteter skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.

Under pkt 3.3.
Nødvendige sikringstiltak (f. eks gjerde) langs hele eller deler av området vil være tillatt.

Nytt pkt. 3.4.1.
Før iverksettingen av masseuttaksdrift i medhold av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av det automatiskfredete kulturminne (gjeldende id-nummer).
Det skal tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes.
  

Vurdering:
Grusen på Melby beskrives å være av god kvalitet til blant annet asfalt- og betongproduksjon, og det er derfor av stor betydning at forekomsten blir tatt ut på best mulig måte. De store leirmassene som ligger over grusen må fjernes og plasseres slik at grusen ikke blir forurenset av leiren. Uttaket må også gjennomføres slik at området som i dag framstår som et sår i terrenget, blir istandsatt slik at terrenget får en hensiktsmessig arrondering i forhold til tiltenkt etterbruk.

Den pågående drift i Melby grustak gir store utfordringer med å ta ut massen på en måte som er forsvarlig av hensyn til ressursbruk og miljø. Behovet for flytting av de store leirmasser gjør lønnsomheten med driften vanskelig, noe som har avgjørende betydning for avsetting av midler for framtidig avslutning. Uttak på dyrka mark nedenfor dagens uttaksområde synes driftsmessig å kunne bli langt enklere, selv om det også her vil være utfordringer til blant annet kulturminner og midlertidig omdisponering av dyrket mark.

Forurensningsforskriften har fått et nytt kapittel 30 om forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, som setter konkrete krav i forhold til drift som virksomheten må forholde seg til. Ny minerallov som er iverksatt fra 01.01.2010 stiller også en god del krav i forhold til driften, som må avklares særskilt i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. Dette omfatter blant annet driftskonsesjon, driftsplan og økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak.

Planforslaget tilrås med grunnlag i dette vedtatt.





Publisert: 06.12.2011 08:10 Sist endret: 17.09.2012 11:23
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS