Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

111/12-Veg-og-bane-samarbeid

Veg og bane, Trondheim - Steinkjer. Etablering av samarbeidsprosjekt

Saksbehandler : Åge Isaksen

Arkivref : 2012/2947 - /N00

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 01.11.12 37/12
Kommunestyret, Levanger 21.11.12 66/12
Kommunestyret, Verdal 26.11.12 111/12
 

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 01.11.2012
Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Administrasjonssjefens innstilling, pkt. 1, enstemmig tiltrådt.
Administrasjonssjefens innstilling, pkt. 2, enstemmig tiltrådt.
Administrasjonssjefens innstilling, pkt. 3, enstemmig tiltrådt.
Administrasjonssjefens innstilling i sin helhet, enstemmig tiltrådt.

INNSTILLING:

  1. Levanger og Verdal kommune slutter seg til at Regjeringens vedtak og bestilling på oppfølging av konseptvalgutredningen for transportløsning Trondheim – Steinkjer, følges opp gjennom samarbeidsprosjekt mellom kommunene på strekningen Steinkjer – Stjørdal inkludert Verran og Frosta, Nord-Trøndelag fylkeskommune, transportetatene og næringslivet.
  2. Levanger og Verdal kommune sin representant i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet er ordføreren.
  3. Levanger og Verdal kommune uttrykker politisk vilje til å åpne for bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av konseptet.
     


Administrasjonssjefens forslag til innstilling:

  1. Levanger og Verdal kommune slutter seg til at Regjeringens vedtak og bestilling på oppfølging av konseptvalgutredningen for transportløsning Trondheim – Steinkjer, følges opp gjennom samarbeidsprosjekt mellom kommunene på strekningen Steinkjer – Stjørdal inkludert Verran og Frosta, Nord-Trøndelag fylkeskommune, transportetatene og næringslivet.
  2. Levanger og Verdal kommune sin representant i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet er ordføreren.
  3. Levanger og Verdal kommune uttrykker politisk vilje til å åpne for bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av konseptet.
     

Vedlegg:
Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/trondheimsteinkjer 

Saksopplysninger:
Fylkestinget i Nord-Trøndelag gjorde i 2008 følgende vedtak:
Fylkestinget viser til store behov for investeringer og utbedringer på både E6 og jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Det vil være av stor betydning for utviklingen i Nord-Trøndelag om framkommeligheten blir bedre og reisetida lavere mellom byene. Vi står nå foran en ny nasjonal transportplan som skal bestemme prosjektprioriteringene for de neste ti årene. Det er viktig at vi er ambisiøse på regionenes vegne, og offensive i å bringe fram løsninger som gjør det mulig å realisere viktige transportprosjekt for Nord-Trøndelag. På denne bakgrunn ber fylkestinget om at fylkesrådet sammen med berørte kommuner, gjør en vurdering av hvordan det kan gjennomføres et prosjekt som skisserer en helhetlig utbedring av E6 på denne strekningen, kombinert med tiltak for vesentlig reduksjon av reisetida med jernbanen. Prosjektet bør i tilfelle drøfte mulighetene for hvordan særlig bompengefinansiering rettet mot både veg og bane kan bidra i en samla finansieringspakke.

I Nasjonal transportplan (NTP) for 2010-19 står følgende:
Side 257 om riksveger: videre utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithamar – Åsen i Stjørdal og Levanger kommuner i Nord-Trøndelag. Samferdselsdepartementet legger til grunn at fylkeskommunens ønsker om en samordnet utbedring av E6 og Trønderbanen i området er utredet, inkludert opplegg for delvis bompengefinansiering av E6-utbyggingen.
Side 259 om Trønderbanen: Som grunnlag for en vurdering av en framtidig elektrifisering av banestrekningen og hva dette vil koste, må det foretas mer detaljerte utredninger. Fylkeskommunen ønsker å legge opp til en helhetlig utbedring av veg og bane på strekningen Stjørdal – Steinkjer, herunder vurdere hvordan særlig bompengefinansiering rettet mot både veg og bane, kan bidra i en samlet finansieringspakke. Regjeringen er opptatt av å ha god dialog med regionale myndigheter om hvordan en helhetlig oppgradering best kan gjennomføres innenfor de aktuelle finansielle rammene.

Oppfølging av fylkestingets vedtak:
Ordførerne i Steinkjer, Inderøy, Verdal, Frosta, Levanger og Stjørdal samt Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte et forprosjekt for å finne en framtidsrettet og effektiv utbyggingsløsning for samordnet veg- og jernbaneutbygging på strekningen Steinkjer – Stjørdal/Trondheim. Konkrete mål i prosjektet var å avklare plan- og utredningsstatus for området og fastsette realistiske tidsplaner, samt utvikle et forslag til videre oppfølging. På denne bakgrunn ble det sendt en konkret henvendelse til Vegdirektoratet og Jernbaneverket om å igangsette en Konseptvalgutredning (KVU) med tilhørende kvalitetssikring (KS1).

Bestillingen fra Samferdselsdepartementet av 19.03.10 (utdrag):
På bakgrunn av innspillene fra Vegdirektoratet gis Statens vegvesen med dette oppdraget å gjennomføre KVU for følgende vegprosjekter: Rute 7, E6 Trondheim – Steinkjer. KVU for strekningen Trondheim – Steinkjer skal også omfatte jernbane og skal gjennomføres sammen med Jernbaneverket. KVU-arbeidet skal baseres på de føringer som er gitt gjennom retningslinjer for ordningen og seinere avklaringer. Departementet vil understreke at det må tas med konsept som vektlegger kollektivtransport der det er aktuelt. Herunder må jernbane inngå.

Mandatet fra samferdselsdepartementet av 18.02.11 (utdrag).
Samferdselsdepartementet vil understreke at det i konseptvalgutredningen foretas en grundig vurdering blant annet av hensynet til jordvern, arealbruk, klimagassutslipp og restriktive tiltak. 

Ferdigstilling og behandling av KVU:
KVU for transportløsning veg/bane Trondheim – Steinkjer ble ferdigstilt 31.08.11, og ble overlevert samferdselsministeren på et møte i Steinkjer 05.09.11. KVU ble deretter sendt på høring. Etter høringen utarbeidet Samferdselsdepartementet er kortfattet beslutningsgrunnlag for Regjeringen.

Høringsuttalelser:
De fleste berørte kommunene i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune uttalte at det er viktig og riktig å legge et høyt ambisjonsnivå for framtidsrettet og robust utvikling av regionen, både med samferdselsperspektiv og samfunnsperspektiv lagt til grunn. De pekte på at det har vært og er fortsatt en klar prioritering i Midt-Norge om elektrifisering av Trønderbanen, at dette enkelttiltaket har høyest prioritet langs strekningen og at det er avgjørende viktig at dette tiltaket realiseres så raskt som mulig. De uttalte videre at KVU sine konklusjoner og vurderinger, hvor moderniseringskonseptet (konsept 1) framheves, kan bygges ut til et realistisk alternativ mellom konsept 1 og 4 for å gi robusthet for den framtidige samfunnsutviklingen. En realistisk forventning til investeringer og utvikling er at jernbanen bygges i henhold til konsept 4. I tillegg bør også vegnettet videreutvikles i forhold til konsept 1. Konseptet bør utvikles til at det er vegstandard med fire felt på utvalgte strekninger hvor trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette er en realistisk og nødvendig ambisjon. Rekkefølgen på tiltakene er i tråd med KVU sin anbefaling, men viktigheten av kontinuitet i arbeidet må understrekes og det er sterkt ønskelig at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden 2014- 2023. De uttalte også at det er politisk vilje til å åpne for bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av konseptet.

Regjeringens beslutning på grunnlag av KVU, KS1 og den lokale høringen (brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet og Jernbaneverket av 24.09.12):
Den videre planleggingen av veg og jernbane Trondheim – Steinkjer skal ta utgangspunkt i konsept 1 Moderniseringskonseptet. Dette forhindrer ikke at Regjeringen på et senere tidspunkt kan beslutte å forsterke ambisjonene for jernbanen nord for Åsen i tråd med konsept 2. Prioritering av statlige tiltak blir vurdert i arbeidet med NTP 2014 – 2023. Departementet ber om at etatene følger opp saken i samarbeid med lokale myndigheter.

Regjeringens pressemelding:
- Regjeringen har valgt å gå videre med det såkalte Konsept 1 i Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane Trondheim – Steinkjer som ble framlagt i august 2011. Dette er ikke til hinder for at regjeringen på et seinere tidspunkt kan beslutte å forsterke ambisjonene for jernbanen nord for Åsen, i tråd med Konsept 2 i utredningen. Det er et stort behov for å bygge ut og øke kapasiteten på veg og jernbane mellom Trondheim og Steinkjer. E6 og jernbanen er eneste transport som går over land mellom nord og sør i Norge. En slik utbygging av veg og jernbane er nødvendig også for å sikre et trygt og stabilt samband nord-sør, sier samferdselsminister Marit Arnstad. Utbyggingen gir dessuten en vesentlig kortere reisetid og en utvidet og styrket arbeids- og bostedsregion på strekningen mellom de to fylkeshovedstedene. Konsept 1, som planleggingen skal ha som utgangspunkt, innebærer:
Veg: Modernisering – med møtefri veg Trondheim – Steinkjer. Firefelts veg Trondheim – Stjørdal, to – tre felt Stjørdal – Steinkjer. Jernbane: Elektrifisering, dobbeltspor Trondheim – Stjørdal, tunnel i Fordbordfjellet og kryssingsspor. Reisetiden med tog blir en time og 19 minutter, mot to timer og sju minutter i dag. Kostnadene for en slik utbygging er nå anslått til i alt 23,6 milliarder kroner - 11 milliarder kroner for veg og 12,6 milliarder kroner for jernbane.
 
Videre arbeid
Ordførerne i Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal, Frosta, Levanger og Stjørdal samt Nord-Trøndelag fylkeskommune har tatt initiativ til å etablere et samarbeidsprosjekt med følgende ambisjoner:

  1. Bidra til rask og samordnet utarbeiding av kommunedelplaner (eller tilsvarende) for valgt strekning og gjøre prioriteringer innen en avklart bompengeløsning.
  2. Samordne veg og bane. Elbanen as (Foreningen Elbanen STS (Steinkjer - Trondheim – Storlien)) er stiftet av fylkeskommunene i Trøndelag og Regionforbundet Jämtlands Län. Foreningens mål er at Trønderbanen og Meråkerbanen skal være elektrifisert 7. juni 2015. Foreningen skal arbeide for beslutning om finansiering og bygging, om nødvendig som et prosjekt med forskotteringsavtale. Helhetlig planlegging, samarbeid og komplettering av andre tiltak inngår i samarbeidsprosjektet.
  3. Konsept 1 er valgt. I pressemeldingen åpner regjeringen opp for større ambisjoner for jernbanen nord for Åsen. I tillegg er trafikkøkningen større enn prognosene på deler av strekningen. Samarbeidsprosjektet ønsker ikke å gi en eventuell utvidelse til 4-felts veg nord for Stjørdal for stor plass i debatten, men det må avsettes areal til en framtidig 4-felts veg i de korridorene vi legger ny E6.
  4. Forholdet til NTP. I NTP som vedtas i 2013 er det viktig at elektrifisering av jernbanen samt delstrekninger og enkelttiltak på E6 er innarbeidet. Det er et mål at NTP som vedtas i 2017 har tatt opp i seg hovedtyngden av totalprosjektet som er omtalt i KVU for transportløsning veg/bane Trondheim – Steinkjer. Det skal arbeides for at vi har klar en bompengesøknad i løpet av 2015.
     

Følgende tidsplan er skissert for det videre arbeid:
2012

  • Etablering av prosjektet
  •  Skisse til hovedgrep på strekningen
  •  Beregning av grovt kostnadsoverslag
  • Innledende finansieringsanalyser
  • Anslag på statsandel og skisse til takster og totalbelastning
  • Oppstart kommunedelplanarbeidet
  • Sak til kommunestyrene
     

2013 og 2014

  • Utarbeidelse av kommunedelplaner
  • Finansieringsanalyser for ulike løsninger ferdigstilles
  • Avklaringer mellom kommunene i prosjektet på endelige forslag og prioriteringer
  • Etablering av bompengeselskap eventuelt inngå i eksisterende
  • Innspill til neste NTP
     

2015

  • Bompengesøknad utarbeides og sendes kommunene og fylkeskommunen til behandling
  • Deretter sender Statens vegvesen søknaden til sentral behandling
     

Det er etablert en foreløpig styringsgruppe bestående av ordførerne i de berørte kommuner, fylkesråd for samferdsel, Statens vegvesen, Jernbaneverket og næringslivet. Dette samarbeidet formaliseres og forankres gjennom foreliggende sak. Leder i styringsgruppen er ordføreren i Steinkjer Bjørn Arild Gram. Det er også etablert et arbeidsutvalg (AU) bestående av ordfører i Steinkjer Bjørn Arild Gram, ordføreren i Levanger Robert Svarva og fylkesråd for samferdsel Tor Erik Jensen.

Foreliggende sak skal videre orientere om KVU-avklaringen og forslaget til prosjektinnhold og organisering. Kommunene inviteres til å vedta tilslutning til samarbeidet og oppstart av prosjektet. Kommunene må oppnevne sin representant i styringsgruppa. Saken må avklare eventuelt finansieringsbidrag til selve samarbeidsprosjektet (planlegging dekkes av Statens vegvesen og Jernbaneverket).

Trondheim og Malvik kommuner forespørres om interesse for å bidra til realiseringen av bane og veg i henhold til minimum konsept 1 på strekningen Trondheim – Steinkjer. Spørsmålet er allerede rettet til ordfører i Trondheim. I fall dette gir positivt svar utvides styringsgruppa. Alternativt samarbeider Nord-Trøndelag med det allerede etablerte samarbeidet for vegprosjektet Trondheim øst.

Nærmere om KVU for transportløsning Trondheim - Steinkjer
Kommunene (med unntak av Verran) har tidligere uttalt seg til KVU. I foreliggende sak gjøres derfor en kortfattet oppsummering.

Konseptvalgutredningen med tilhørende vedlegg er lagt ut på vegvesenets hjemmeside for pågående prosjekter.  KVU-arbeidet har en egen hjemmeside med følgende lenke:
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/trondheimsteinkjer .  Det vises til denne. På denne hjemmesida finnes også diverse grunnlagsrapporter.

Konseptvalgutredning (KVU) er et verktøy staten benytter for å fastlegge prinsipper og hovedretning for videre planlegging av store (>750 mill. kr) infrastrukturinvesteringer. Arbeidet gjennomføres etter en etablert metodikk, men arbeidet er ikke forankret i Plan og bygningsloven. Arbeidet bestilles av Samferdselsdepartementet og utføres av transportetatene. Arbeidet er et ledd i kvalitetssikring av tidligfase (KS1) og innebærer at tiltakshaver (her Statens vegvesen og Jernbaneverket) utarbeider en konseptvalgutredning (KVU) som i ettertid gjennomgås og kvalitetssikres av eksterne konsulenter som har rammeavtale med Finansdepartementet. Formålet med kvalitetssikringen er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekt på et tidlig stadium. Det kvalitetssikrede utredningsarbeidet skal gi grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av konsept og videre planlegging. Valg av løsning, det vil si lokalisering og utforming, gjennomføres ved ordinær planlegging i henhold til bestemmelsene i Plan og bygningsloven. Prioriteringen av prosjektmidler vil fortsatt skje innenfor arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) og de årlige budsjettildelinger til transportetatene. Konseptvalgutredningene er viktige innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Problemstillinger
Planområdet dekker de syv kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Frosta er i tillegg betegnet som en sentral kommune i arbeidet. Dette fordi E6 er kommunens viktigste vegforbindelse/adkomstveg og at kommunens trafikale knutepunkt dermed er lokalisert på Åsen. De åtte kommunene som er nevnt foran betegnes som korridorkommunene i planområdet. Influensområdet til transportkorridoren er destinasjoner på veg- og jernbanens riksnett nord for Steinkjer og sør for Trondheim. I tillegg inngår tilknytninger langs aksen som E14 til Sverige, Meråkerbanen, fv705 til Selbu og Tydal samt fv755 til Fosen i influensområdet.

E6 er den eneste norske ferjefrie vegforbindelse mellom Trondheim og Nord-Norge. Vegen er en viktig del av det overordnede nasjonale transportnettet med korridorer til utlandet og inngår følgelig i TERN (Trans European Road Network) som består av de viktigste europavegene. I tillegg til å være en viktig hovedvegforbindelse mellom landsdelene har E6 en viktig regional funksjon. Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø er jernbanens hovedbanestrekning mellom Sør-, Midt- og Nord-Norge, og en del av Trans-European Rail Network som utformes med henblikk på å oppnå sikker og enhetlig drift av jernbanenettet og en effektiv trafikkstyring på tvers av landegrenser.

Tall fra Statisk sentralbyrå viser at det bor om lag 270 000 personer innenfor korridorkommunene. Arealbruken i korridorkommunene viser at det er en konsentrert bebyggelse som preger studieområdet. Gjeldende planstrategier for korridorkommunene viser at fortetting er strategi for en langsiktig utvikling. Arealstudier viser at dyrkamark utgjør hovedandelen av arealbruken i en avstand på 2 km på hver side av E6.

Pendlingen mellom kommunene på strekningen er høy sammenlignet med hva som er typisk i Norge for øvrig. Dette gjelder både for inn- og utpendling til byene, og de høye pendlingstallene tyder på at arbeidsmarkedet i regionen er godt integrert. Vegstrekningen har en lengde på 120 km, og reisetid med bil mellom Trondheim og Steinkjer er estimert til ca. 1 time og 45 minutt. Strekningen har varierende standard med vegbredde mellom 6 og 7 m. Trafikkmengden varierer i dag fra 6 000 kjøretøy/døgn (ÅDT) på de minst trafikkerte delene til opp mot ÅDT på 19 000 for de mest trafikkerte delene.

Jernbanestrekningen mellom Trondheim og Steinkjer er om lag 125 km lang, og Trønderbanen har i dag en gjennomsnittlig reisetid på 2 timer og 7 minutt, noe som innebærer en lav gjennomsnittshastighet på kun 60 km/t. Det kjøres 12 godstog/døgn på strekningen. I 2006 var det 1,13 millioner reisende (sum påstigende passasjerer på alle stasjoner) på Trønderbanenes lokaltog på strekningen Trondheim - Steinkjer, Røros - Trondheim og Støren - Trondheim. 88 % av kundegrunnlaget er på strekningen Trondheim - Steinkjer. Jernbanen preges av en umoderne infrastruktur og gammelt togmateriell, og i de siste årene har Trønderbanen opplevd en stagnasjon i passasjerveksten. Dette skyldes manglende kapasitet i banenettet til å øke frekvensen i høytrafikkperioder, samt at reisetiden er for lang i forhold til bil som er konkurransealternativet. Utfordringen er å tilby en infrastruktur som gir operatørene mulighet til å utvikle markedsposisjonen. Jernbanen har i dag for eksempel en liten tilgang til de tyngste reisemarkedene mellom Trondheim og Trondheim Lufthavn Værnes, som er et viktig reisemål på strekningen.

E6 og jernbanen innehar en viktig rolle for opprettholdelse av samfunnsfunksjoner tilknyttet transport av personer og gods nasjonalt. Dette gjør at sikkerhet og beredskapssituasjonen er omtalt nærmere i KVU-arbeidet i forhold til transportsystemets pålitelighet. På deler av transport-strekningen mangler det alternative omkjøringsveger. Spesielt kritisk er dette dersom E6 stenges over lengre tid, fordi enkelte av de omkjøringsvegene som i dag benyttes har for dårlig standard til å avvikle trafikken fra E6. Nærføring mellom stamveg og jernbane, det vil si at de så å si ligger i samme trasé, gir risiko for at en ulykke kan ramme begge transportnettene samtidig. Innenfor studieområdet er spesielt strekningen mellom Skatval og Åsen sårbar. Her har både veg og jernbane en mangelfull standard når det gjelder kurvatur, bredde og underbygning. Adkomst for nød- og nyttekjøretøyer er redusert på grunn av manglede forbikjøringsfelt i tillegg til at deler av strekningen er rasutsatt. Med forventede klimaendringer kan det antas at sannsynligheten for ulykker som følge av ras eller utglidning øker.

NSB har det mest omfattende kollektivtilbudet mellom Trondheim og Steinkjer, hvor det tilbys 20 avganger per dag i hver retning. Mellom Trondheim og Stjørdal tilbyr TIMEkspressen 20 avganger som en del av ruten Orkanger – Trondheim - Stjørdal. Sammen med toget har derfor Trondheim - Stjørdal god kollektivdekning. Mellom Trondheim og Namsos tilbys ekspressbuss med fire avganger per retning på hverdager. Mellom Namsos og Steinkjer er det i tillegg 6 avganger i hver retning per dag, og mellom Steinkjer og Levanger 7 avganger i hver retning. Busstilbudet mellom Namsos og Steinkjer kan betraktes som en forlengelse av jernbanen.

På E6-strekningen Trondheim - Steinkjer, en strekning på 116 km er det i 8-årsperioden 2002-2009 registrert 261 ulykker. Tunnelene (Være-, Stavsjøfjell- og Helltunnelen) på strekningen Trondheim - Stjørdal bidrar til høye ulykkeskostnader for strekningen. Trafikken på strekningen er høy og tunnelene har bare ett løp. Strekningen Stjørdal - Åsen har imidlertid de høyeste ulykkeskostnadene, og det er møte- og utforkjøringsulykkene som fører til alvorligst skadegrad.

I perioden 2000-2009 er det rapportert 11 ulykker med personskade på jernbanestrekningen Trondheim - Steinkjer. Ulykkene resulterte i 8 døde, en alvorlig skade med varig mén og 3 alvorlige skader. En av ulykkene var sammenstøt mellom personbil og tog i planovergang (alvorlig skade). De øvrige ulykkene knytter seg til personer i spor, der 3 ulykker er lokalisert til planovergang.

Det er egne sykkelveger langs E6 på deler av strekningen, ofte i forbindelse med tettsteder og skoler. Andre steder kan lokalvegnettet fungere som et godt sykkeltilbud for transportsyklister, men store deler av strekningen har verken gang og sykkelveg eller egnet lokalvegnett.

I KVU arbeidet er det vurdert hvordan E6 og jernbanen mellom Trondheim og Steinkjer kan utvikles for å tjene samfunnsutviklingen i de kommende tretti år på en best mulig måte. Det prosjektutløsende behovet er å styrke den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen langs transportkorridoren. For at veg og jernbane skal bidra til å stimulere denne utviklingen har det vært vurdert som viktig med en langsiktig strategi for utvikling av transportnettet. Dette innebærer at prognoser for befolknings- og trafikkvekst, langsiktige strategier for by- og tettstedsutvikling og jordbruk og ambisjoner om en miljøvennlig transportsektor er lagt til grunn. Transportkorridorens utviklingsmuligheter er i arbeidet vurdert i forhold til dens betydning som del av stamnettet for veg og jernbane i Norge, som en transportkorridor i Nord- og Sør Trøndelag og som del av lokalvegnettet for byer og tettsteder i kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Transportkorridorens betydning som tilknytning til Selbu / Tydal og Fosen, og til E14 mot Meråker og Storlien, er også til en viss grad vurdert.

Konsekvenser
KVU-arbeidet er basert på en behovsvurdering med utgangspunkt i fire innfallsvinkler til behov: nasjonale behov, etterspørselbaserte behov, interessegruppers behov og lokale/regionale myndigheters behov. Det overordnede målet er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Behovsanalysen for strekningen Trondheim - Steinkjer viser behov for økt pålitelighet, økt trafikksikkerhet samt reduserte reisetider og avstandskostnader i transportsystemet.

Målet om å begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturlandskap og dyrka jord er relevant for strekningen Trondheim - Steinkjer. Store deler av dagens veg- og jernbanetrasé går gjennom jordbruksarealer av høy kvalitet, og det er generelt viktig å etterstrebe en utvikling av transportsystemet som begrenser inngrep i nasjonalt viktig dyrkamark. Omlegging av E6 forbi lokalsentra vil bidra til å redusere dagens barrierer for samfunnsutvikling som vegen fører med seg. Dette i kombinasjon med knutepunkter i byer og tettsteder og oppgradering av sykkeltilbudet ved de samme områder kan stimulere flere byggeområder og større næringsaktivitet.

Overføring av trafikk fra veg til bane er en viktig satsning for å innfri de nasjonale miljømålene. Spesielt gjelder dette for gods, som er den transportformen som kan forventes størst vekst innenfor strekningen. Jernbanestrekningen Trondheim - Steinkjer er en del Nordlandsbanen, og det er behov for økt fremkommelighet og bedret kapasitet på denne for å bedre jernbanens konkurransedyktighet i forhold til veg for godstransporter mellom Sør og Nord-Norge. Omlegging av E6 og til dels også jernbane forbi tettsteder vil bidra til reduserte lokale miljøutslipp.

De viktigste behovene for de primære interessentene er oppsummert på følgende måte:

  •  Behov for forutsigbar og redusert reisetid på strekningen for å oppnå en effektiv region, med ett arbeids-, skole- og kompetansemarked på aksen Trondheim - Steinkjer
  • Behov for et robust, trafikksikkert og mindre sårbart transportsystem som sikrer pålitelige transporter
  • Behov for separering av lokal- og fjerntrafikk
     

Regionale og lokale myndigheters behov er i KVU-arbeidet uttrykt fra felles Fylkesplan der hovedmål for kommunikasjoner er uttrykt ved: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner. Gjennomgangen av behov ut i fra ulike innfallsvinkler munner ut i et prosjektutløsende behov om å styrke den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen langs transportkorridoren Trondheim - Steinkjer. Bakgrunnen for dette prosjektutløsende behovet er Trøndelagsfylkenes ønske om tettere samarbeid mellom kommuner og fylker slik at det trønderske næringslivet blir konkurransedyktig med de beste internasjonale aktørene. Bedret infrastruktur er nødvendig for å redusere reisetider på strekningen for å kunne nå målsettingen om en styrket felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Et bedre transporttilbud krever at flere transportmidler er attraktive for reiser langs korridoren. Dette innebærer fleksibilitet i forhold til skifte av transportmiddel og at infrastruktur for ulike transportmidler blir bedre samkjørt og at rutetidene for de ulike formene for kollektivtransport blir bedre koordinert. Dette er en forutsetning for å kunne overføre trafikk fra personbil til kollektiv. Det er i tillegg behov for å øke trafikksikkerheten på strekningen. Behovet understøttes av nasjonale mål for trafikksikkerhet og den vedtatte 0-visjon.

Med basis i behovsanalysen og det prosjektutløsende behov, har Samferdselsdepartementet definert følgende samfunnsmål for transportsystemet på strekningen Trondheim - Steinkjer:

I 2040 er aksen Trondheim - Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods.

I KVU arbeidet er det presentert 6 konsepter med ulik grad av investeringer. I tillegg beskrives 0-konseptet som er referansekonseptet som de andre konseptene skal vurderes mot. Konseptene skal utvikles for å oppnå målene fra målkapitlet, som igjen baserer seg på prosjektutløsende behov og viktige behov avdekket i behovsanalysen. Det er benyttet en firetrinnsmetodikk som hjelpemiddel for å komme frem til nye løsninger og kombinasjoner av løsninger.

Firetrinnsmetodikken innebærer at en skal vurdere tiltak som:

  1. påvirker transportetterspørsel og valg av transportmiddel
  2. gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur
  3. forbedrer eksisterende infrastruktur
  4. som omfatter nyinvesteringer og større ombygginger av infrastruktur
     

De definerte målene for utredningen krever relativt store infrastrukturtiltak. Dette gjelder spesielt jernbanen, hvor det må gjøres store investeringer for å få de ønskede effektene i forhold til redusert reisetid og økt frekvens.

De seks konseptene som presenteres er:

Oversikt over konseptene som er presentert i KVU-rapporten (Kilde: Statens vegvesen)
Konsept Kommentar
Referansekonseptet (0) Dagens veg- og jernbanenett inklusive påbegynte prosjektet og prosjekter som ligger inne i NTP-perioden frem til 2014
Minimumskonseptet (0+) Avkjørselssanering med tilhørende lokalvegnett, noe breddeutvidelse og sanering av planoverganger. Bompenger på veg for å redusere bilkjøring og reduserte kollektivtakster for å motivere trafikanter for å reise kollektivt
Forbedringskonseptet (1-) Utbedrer de mest kritiske sårbare punktene på veg- og jernbanenettet.
Moderniseringskonseptet (1) Utbedrer de mest kritiske sårbare punktene på veg- og jernbanenettet og øker kapasiteten i veg- og jernbanenettet.
Jernbanekonseptet (2) Kun tiltak på jernbanen slik at kapasiteten øker og sårbarhet reduseres.
Vegkonseptet (3) Kun tiltak på veg, 4-felts veg Trondheim - Steinkjer.
Maksimumskonseptet (4) Kombinerer tiltakene i konsept 3 og 4.

Beskrivelse av konsept 1 moderniseringsalternativet:

Beskrivelse av konsept modernisering

 
Beskrivelse av konsept 4 – maksimumsalternativet:

Beskrivcelse av maksimumsalternativet

 
Konsept 1 er kostnadsberegnet til kr 23,7 mrd, mens konsept 4 er kostnadsberegnet til kr 30,8 mrd. Differansen er kr 4,3 mrd for jernbane og kr 3,8 mrd for veg.

For en utfyllende beskrivelse av innholdet i de enkelte konsept henvises til KVU-rapporten.

Konseptvalgutredningen munner ut i en anbefaling av moderniseringskonseptet (konsept 1) fordi dette vurderes å være best tilpasset forventet fremtidig transportetterspørsel. Konseptet gir stor reisetidsreduksjon for både veg og bane. For jernbanen er reisetiden i dette konseptet 1 time og 19 minutter forutsatt tilpasninger i stoppmønster. Selv om maksimumskonseptet (konsept 4) vil gi en ytterligere reisetidsreduksjon uttrykkes det i KVU-rapporten at kostnadene vurderes å være for stor i forhold til nytten av ytterligere reisetidsreduksjon som oppnås i maksimums-konseptet. I KVU-rapporten betraktes også moderniseringskonseptet å være best tilpasset forventede trafikkmengder på strekningen, og konseptet gir ønsket ulykkesreduksjon.

Utbyggingen foreslås i 3 etapper:

I fase 1:

  • elektrifiseres jernbanen på hele strekningen samtidig som tunnel gjennom Forbordfjellet bygges (kostnad 3,8 mrd kr).
  • bygges E6 med 2-3 felt og midtrekkverk i delvis ny trase mellom    Stjørdal og Åsen, og med ny tunnel sør for Røra (kostnad 4,2 mrd kr)
     

I fase 2:

  • bygges dobbeltspor for jernbanen mellom Trondheim og Stjørdal og kryssingsspor mellom Åsen og Steinkjer (kostnad 7,6 mrd kr)
  • bygges nye tunnelløp for E6 og gjennomgående 4-feltsveg på strekningen Trondheim – Stjørdal (kostnad 2,1 mrd kr)
     

I fase 3:

  • fullføres dobbeltspor for jernbanen mellom Stjørdal og Åsen (kostnad 1,2 mrd kr), og E6 mellom Åsen og Steinkjer ombygges til 2-3 feltsveg med midtrekkverk (kostnad 4,7 mrd kr)
     

I konseptvalgutredningen er det lagt til grunn delvis bompengefinansiering av veginvesteringene. Det er også vurdert mulig kryssfinansiering veg/bane med bompenger, men rapporten viser til at det forutsettes omfattende juridiske og økonomiske forarbeider for å avklare om en slik løsning er mulig. Foreløpige beregninger i rapporten tyder på et inntektspotensial fra bompenger på 60 - 85 % av veginvesteringene i konsept 1 og 50 – 70 % i konsept 4. Beregningene som er gjennomført bygger på et sett av forutsetninger, og i denne fasen av arbeidet er en aksept for bompenger et viktig grunnlag for det videre planarbeidet.

Vurdering:
De investeringer som skal gjøres er investeringer for svært lang tid framover, og dermed viktig for de muligheter hele regionen har. I sum er regionen i norsk målestokk en tett befolket region, med utstrakt mobilitet allerede i dag. Det er derfor viktig at det også uttrykkes en tydelig forventning om framdrift, slik at de helhetlige løsningene materialiserer seg i tråd med de målsettinger som er satt. Derfor er forventning om realisering av hovedandelen av tiltak i perioden 2014 – 2023 nødvendig.

Det er viktig at regionen, de kommuner som innledningsvis er nevnt, står fram med samlet styrke i denne saken. Det er svært viktig at regionen følger opp Regjeringens vedtak og bestilling. Å etablere et samarbeidsforum bestående av ordførere i de berørte kommuner, fylkesråd for samferdsel, samferdselsetatene og næringsliv gir tett oppfølging av det forestående planarbeidet og forberedelser til bompengesøknad.

De fleste av de berørte kommuner uttalte at det er politisk vilje til å åpne for bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av konseptet i forbindelse med høringen av KVU. Det legges likevel opp til vedtak om dette også i foreliggende sak. Med dette oppnås likelydende vedtak i samtlige kommuner.

Kommunene må formelt velge representant i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet. Det legges opp til representasjon på ordførernivå.

Det forutsettes at samarbeidsforum / styringsgruppe / arbeidsutvalg tilføres administrativ ressurs. Det er ennå ikke avklart hvordan dette gjøres. Behovet for administrativ ressurs vil variere. I starten antas det at behovet er begrenset. Det må avklares om Statens vegvesen eventuelt Nord-Trøndelag fylkeskommune kan finne løsninger. Det kan bli behov for medfinansiering fra kommunene, enten i form av pengebidrag eller egeninnsats eller en kombinasjon av disse. Om medfinansiering blir aktuelt kommer samarbeidsprosjektet tilbake til kommunene med egen sak om dette.





Publisert: 06.12.2011 08:10 Sist endret: 19.11.2012 21:33
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS