Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 24.02.14 - PS 17/14 Kommunedelplan Verdal byområde - Planprogram

Saksbehandler : Thomas Møller

Arkivref :  2013/2141 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan og samfunn 11.02.2014 15/14
Kommunestyret 24.02.2014 17/14 

 

Saksprotokoll i Komité plan og samfunn i Verdal - 11.02.2014

BEHANDLING:
Arelaplanlegger Thomas Møller var i møtet og redegjorde for saken og svarte på spørsmål.

Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Detaljregulering for Kommunedelplan Verdal byområde vedtas i medhold av Plan og bygningsloven § 11-13 


  

Rådmannens innstilling:
Planprogram for Kommunedelplan Verdal byområde vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens § 11-13.

Vedlegg:
Planprogram Kommundelplan Verdal byområd, revidert januar 2014 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Innkomne høringsuttalelser.

 

Saksopplysninger:
Innherred samkommune sendte den 18.10.2013 ut varsel om oppstart av kommunedelplan for Verdal byområde. Oppstart ble kunngjort i Verdalingen den 19.10.2013. Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Høringsfristen var 1. desember 2013. Det har både forut for oppstart og i løpet av høringsperioden kommet flere innspill til kommunedelplanarbeidet. Dette går både på forhold som skal fastsettes i planprogrammet, men også konkrete forslag til arealdisponeringer. Det vil i det følgende gjøres rede for de ulike innspillene som er kommet. Når det gjelder forslag til arealdisponeringer så vil disse bli konkret vurdert i forbindelse med utarbeidelse av planforslag. Evt. generelle og mer foreløpige kommentarer kan likevel gis nå for enkelte av dem.

Advokat Ola A. Storaker på vegne av Bjørg Binde:
Ber om at eiendommen gnr. 23, bnr. 23 disponeres til utbyggingsformål. Flyfoto som viser eiendommen Reinsvang

Kommunens foreløpige vurdering:
Innspillet gjelder eiendommen Reinsvang med gnr. 23, bnr. 23 som ligger sør for Reinsholm. En slik omdisponering var gjenstand for planbehandling ved forrige revisjon i 2007.

Et planforslag hvor dette var innarbeidet fikk da sterk motbør fra landbruksmyndighetene som ikke aksepterte en sentrumsutvidelse på dyrkamark her. Foruten at arealene er dyrkamark av god kvalitet, er det heller ingen naturlig avgrensning mellom sentrumsutvidelsen og landbruksarealene. Dette vil kunne medføre ytterligere pres på landbruksarealene. Vegomlegging som tidligere var vist over eiendommen er ved siste planbehandling tatt ut, da den i dag synes lite realistisk å bli gjennomført. Vi vurderer det fortsatt som lite realistisk med omdisponering av dyrkamark til utbyggingsformål her. En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.


Jon Olav Vikan:
Ønsker å få omdisponert et areal på ca. 40 daa tilhørende eiendommen gnr. 275 bnr. 1 til boligtomter. Peker på at området ikke ligger langt fra vei, strømnett og offentlig vann/kloakknett. Veitilførsel kan trolig være fra øst og/eller fra vest.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto som viser gnr. 275
Det aktuelle området ligger like utenfor, men inntil den aktuelle planavgrensningen, og Vikan har tidligere fått tilsagn om at innspillet vil vurderes i forbindelse med revisjon av kommunedelplanarbeidet. Fra landbruksavdelingen her er det tidligere pekt på at storparten av arealet som per i dag er skogbevokst er dyrkbart og definert som LNFR-område. Området er nordvendt og bli liggende som «en øy» omkranset av skog og jordbruksareal. Det er per i dag allerede åpnet for spredt boligbygging på nærmere fastsatte vilkår i medhold av kommuneplanens arealdel på dette området. Det foreslåtte utbyggingsområdet vil også komme i direkte konflikt med den skisserte fremføringen av transportbånd fra Tromsdalen til Ørin. En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

Kjell Eggen, Arnfinn Baglo og Berit Katralen Mordal:
Ønsker at deler av eiendommene Fæby gnr. 23 bnr. 1, Holmen gnr 24 bnr. 1 og 3 og Holmsveet gnr 24 bnr. 2, til sammen ca. 45 dekar omdisponeres til utbyggingsformål.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto som viser del av Fæbu, Holmen og Holmsveet
Området er per i dag LNF-formål. Området er videre vurdert som et svært viktig leveområde for spurvefugler av Norsk Ornitologisk Forening i forbindelse med revisjon av viltkartverket ved ca. år 2000. Omdisponering her vil da kunne medføre behov for ytterligere kartlegging og verdivurdering av fuglelivet. En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

 

 

 

 

 


Rolf Vestvik:
Ønsker omregulering fra næringsformål til boligformål for gnr. 276 bnr, Soria Moria parken på Fætten. Peker på den nære beliggenheten i forhold til industriområdet og mener dette er et godt alternativ for fremtidig boligutbygging.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto som viser gnr 276 / Soria Moria parken
En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

 

 

 

 

 

 

 



Inger Lise Baugh og Elsa Lyngsaunet Skrove:
Ønsker at eiendommen gnr. 283 bnr. 6 omreguleres til boligformål i forbindelse med ny kommunedelplan for Verdal byområde.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto som viser gnr. 283
En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

 

 

 

 

 

 

 

 

Letnes arkitektkontor på vegne av Åsmund Vangstad:
Ønsker at eiendommen gnr. 287 bnr. 53 endres fra forretning/industri til blandet formål som åpner for bolig/forretning/industri. Peker på at pågående omregulering på vestsiden av Magnus den godes veg vil gjøre området mindre preget av industri. Vangstads aktivitet per i dag er preget av tunge kjøretøyer og tungtrafikk – noe som vil kunne bli en negativ miljøfaktor i området. Ny planlagt rundkjøring inn til tomta i sør gir gode forutsetninger for ny adkomstsituasjon med god kapasitet. Ser det som ønskelig å opprettholde en grad av næringsvirksomhet, men også å legge til rette for boligbygging.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto som viser gnr. 287
Dette har tidligere vært luftet i møte med kommunen i forbindelse med reguleringsplanen på vestsiden av Magnus den godes veg som berørte denne eiendommen ved den søndre rundkjøringen. Også arealet nærmest Magnus den godes veg på vestsiden er regulert til bolig/forretning/kontor. Et kombinasjonsformål bør således heller ikke være umulig på østsiden av vegen. Muligvis vil industriformålet måtte vike da det nødvendigvis ikke er like lett å kombinere hensiktsmessig med boligformålet. En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

 

 

 


Trafikksikkerhetsutvalget i Verdal kommune:
Fremhever at det i forbindelse med planlegging av nye utbyggingsområder, må sikres trafikksikre forbindelser for mye trafikanter til blant annet skole og fritidsaktiviteter. I forbindelse med utbyggingsarealer innenfor sentrum må det sikres tilstrekkelig med tilgjengelig parkeringsareal.

Kommunens vurdering:
Kommunen sier seg enig i trafikksikkerhetsutvalgets oppfatninger og mener dette allerede for en stor del er ivaretatt gjennom forslaget til planprogram.

Trondheim Havn:
Har ingen merknader til planprogrammet for kommunedelplan Verdal byområde.

 

Kommunens vurdering:
Innspillet tas til etterretning.

Arkideco AS på vegne av Elvemelen SUS v/ Erling Bratland:
Konkret ønskes det åpnet for boligbygging og foreløpige skisser viser en utbygging med 20-25 boenheter fordelt på eneboliger, tomannsboliger samt et leilighetsbygg i områdets søndre del. Det skisseres også en oppgradering av promenadeområdet og innregulering av grøntområder for opphold og lek.

Ønsker kommunedelplanbehandling av tidligere innsendt innspill til regulering av Elvemelen på vestsiden av Verdalselva. Reguleringsspørsmålet ble behandlet i Komité for plan og samfunn den 15.10.2013, sak. 78/13 hvor dette ble frarådet i forkant av revisjonen av kommunedelplanen.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto av området Elvemelen
Det aktuelle planområdet er per i dag avsatt i friområde gjennom eksisterende kommunedelplan. Evt. omdisponering av friområder bør etter kommunens oppfatning gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering av de friområdekvalitetene byområdet besitter, hvilke kvaliteter de har og hvilke som er viktige å videreføre ut fra dagens mål og visjoner for kvaliteter Verdal byområde bør besitte. Dette skal nå gjennomføres, og en konkret vurdering vil skje i forbindelse med utarbeidelse av planforslag.

 

 

 

 

Tor Dybdal-Holthe m.fl.:
Samlet uttalelse fra beboere i boligfeltet mellom bruene på vestbredden av Verdalselva. Uttrykker motstand mot planer om boliger langs elvekanten på denne strekningen. Dette med bakgrunn i at dette friområdet per i dag fungerer som en grønn lunge som gir mulighet for bynært friluftsliv, en utbygging til boligformål vil gjøre strandsonen langs elva privatisert og nedbygget, og at en nedbygging av elva vil endre landskapsbildet og ha svært negative konsekvenser for eksisterende bebyggelse og bomiljø.

Mener kommunedelplanen for Verdal byområde bør bygge på prinsipper som tilser at grøntområder og friområder bør tas vare på og styrkes. Fortetting skal ikke føre til at friområder og rekreasjonsarealer bebygges. Det bør settes en grense for hvor nære Verdalsvassdraget det kan bygges og det bør tas hensyn til eksisterende bebyggelse og bomiljø.

Peker ellers på den aktive bruken av området, også av skoler og barnehager, kvaliteten friområdet gir for beboerne i området og hvor ødeleggende en utbygging som tidligere skissert vil være for boligområdet deres. Mener det finnes andre og bedre alternativer til fortetting og boligutvikling i Verdal sentrum som vil ha langt færre negative konsekvenser.

Kommunens vurdering:
Dette gjelder samme område som innspillet fra Arkideco på vegne av Elvemelen SUS v/ Erling Bratland som vist over. Vi viser derfor til samme vurdering her.

Byggmester Bjartnes:
Ønsker at eiendommene 275/52, 275/64 og om mulig 275/6 avsettes til industriformål i den nye kommunedelplanen. Har planer om å bygge et lager på ca. 350 m² der.

Kommunens foreløpige vurdering: Flyfoto av de parsellene som bygmester Bjartnes ønsker brukt til industriformål
275/52 og 275/64 er per i dag iht. gjeldende kommunedelplan disponert til boligformål. 275/6 har LNF-formål. I utgangspunktet synes det enklere men en omdisponering fra boligformål til industri enn omdisponering fra LNF hvor det per i dag er dyrkamark. Det er også delvis dyrkamark på 275/64, men omdisponering av dette til utbyggingsformål er allerede godkjent i gjeldende plan. En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget.

Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag:
Har ingen merknader til kommunedelplan for Verdal byområde.

Barn og unges representant i plansaker:
Er opptatt av at man i den nye kommunedelplanen for Verdal byområde sikrer viktige verdier for barn og unge og at barn og unge får en reell mulighet for medvirkning.

Kommunen bør være forsiktig med å ta i bruk områder som i dag brukes til lek og aktivitet til andre formål. Det bør settes av områder til ulike former for aktivitet, både tradisjonell lek og mer «urbane» aktiviteter som for eksempel skating, bmx og streetbasket.

Sikre trygge skoleveier slik at flest mulig kan gå eller sykle til skolen. Dette kan skje gjennom gang- og sykkelstier mellom boligfelt og skoler. Gang- og sykkelstiene bør også lede ut av byen til attraktive natur- og friområder.

For i sikre medvirkning fra barn og unge kan en evt. benytte elevråd, ungdomsråd og kinokjelleren ungdomsklubb. Man kan også benytte «barnetråkk» som metode.

Kommunens vurdering:
Kommunen er enig i at en skal være tilbakeholden med å omdisponere områder som er egnet for lek og aktivitet til utbyggingsformål. I den sammenheng er det viktig å ha in mente at den demografiske sammensetningen i et område vil endre seg ettersom tiden går, og selv om et område per i dag bebos av få barnefamilier, så vil dette kunne endre seg. Da er det viktig at eksisterende kvaliteter velegnet for barn- og unge ikke nedbygges selv om aktivitetsnivået i en periode er lavt. Trygge ferdselsårer for unge mellom boligområder, skole og aktivitetsområder er også viktig. Det vurderes at disse forholdene allerede er signalisert gjennom forslaget til planprogram.

Barnetråkkregistrering er for enkelte områder allerede påbegynt gjennom arbeidet med gatebruksplan. Egnet samrådsmøte med representanter for barn og unge på Verdal, eks. ungdomsråd tas inn i planprogrammet.

NVE:
Viser til forslag til planprogram, kulepunkt «beredskap og ulykkesrisiko» og anser innholdet er som positive signaler som viser at kommunen er seg bevisst forholdet til arealplanlegging og naturfare. Gir videre utfyllende kommentarer knyttet til hhv. flom og klima, havnivåstigning/stormflo, vann og avløp og vann og vassdrag. Anbefaler eksplisitt at forhold vedrørende kapasitet på eksisterende vann og avløpsanlegg inngår i ROS-analysen i lys av endret arealbruk (økt befolkning, større næringsareal, store harde flater) kombinert med fremtidig antatt økning av mengde og intensitet på nedbør.

Kommunens vurdering:
Innspillet tas til etterretning.

Verdal landbrukslag:
Understreker viktigheten av at sentrumsutviklingen skjer innenfor kjerneområdet for dagens bebyggelse, og at man ikke tar mer landbruksareal i bruk til fordel for boligbygging. De dyrkbare arealene i sentrum er under sterkt press fra mange hold, noe som skaper usikkerhet for de som driver sentrumsnært landbruk.

Mener det finnes mange allerede tilgjengelige arealer som er godt egnet til utbygging, også utenfor sentrumskjernen, eks. Leklemsåsen. Et annet aspekt som dog anføres er at økt byggeaktivitet i sentrum vil føre til en videre tilflytting fra grendene, noe som vil gjøre grendemiljøene mer sårbare.

Den sentrumsnære dyrkamarka er av meget høy kvalitet, og er særlig egnet for grønnsaksproduksjon. Minner om nasjonale og regionale politiske vedtak om økt matproduksjon i Norge og Trøndelag i takt med befolkningsveksten. Innherred samkommune er den største jordbrukskommunen i Norge og bør stå for store deler av denne veksten. Hensynet til matproduksjon bør veie tyngre enn folks ønske om å bo i sentrum. Forventer at kommunen håndhever et sterkt jordvern for å ivareta næringens interesser og opprettholde matproduksjonen i kommunen.

Kommunens vurdering:
Som det fremkommer av forslag til planprogram under kulepunkt «sikring av jordressurser» er kommunen opptatt av å ivareta dyrkamarka som omgir Verdalsøra sentrum. Skulle planprosessen likevel identifisere et ekspansjonsbehov ut over eksisterende utbyggingsområder bør valg av ekspansjonsområde være basert på en helhetlig vurdering hvor hensynet til dyrkamark er et tungtveiende hensyn som likevel må sees i sammenheng med andre forhold. I utgangspunktet stiller kommunen seg ellers bak landbrukslagets understrekning om at videre utvikling bør skje innenfor allerede etablerte utbyggingsområder. Og nasjonal politikk om ivaretagelse av jordressursene er angitt i forslag til planprogram som et av premissene for planarbeidet.

NTNU Vitenskapsmuseet:
Peker på at potensialet for uregistrerte kulturminner i sjø i Verdal vurderes å være tilstede, og ber om at kommunedelplanen viser til kulturminnelovens bestemmelser vedrørende kulturminner under vann jf. kml § 14, med henvisning til at alle kommende reguleringsplaner med tiltak i sjø må vurderes av NTNU Vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak i planene. Dette gjelder også for tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner, som for eksempel mudrings- og dumpingsarbeid.

NTNU Vitenskapsmuseet kan ved senere reguleringsprosesser kreve marinarkeologisk befaring på stedet jf. kml § 9. Kostnadene ved slike undersøkelser må etter kml § 10 dekkes av tiltakshaver. Dersom det registreres kulturminner omfattet av kml § 14 så kan disse kun evt. frigis gjennom dispensasjon fra Riksantikvaren.

Kommunens vurdering:
Innspilet tas til etterretning.

Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede i Verdal:
Rådene ønsker at medvirkning kan skje gjennom å være med aktivt tidlig i prosessen slik at påvirkning skjer under planleggingen og ikke kun i høringsperioden.

Kommunens vurdering:
Det vises til «opplegg for medvirkning» slik det er skissert i forslag til planprogram. Det legges der opp til informasjonsmøter og samrådsmøter underveis i planprosessen. Det understrekes for øvrig at innspill til plan og/eller prosess tas i mot hele tiden underveis i arbeidet med planen. For øvrig sees det som positivt at eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker å delta aktivt i planprosessen og innspill ønskes velkomment.

Verdal ungdomsråd:
Ønsker å kunne medvirke så tidlig som mulig i prosessen, og ikke kun uttale seg når mye av arbeidet er gjort.

Kommunens vurdering:
Det vises til vurdering av innspillet over. Det understrekes likevel at ønsket om medvirkningsadgang sees som svært positivt og jf. også innspill fra barn og unges representant i plansaker bør kommunen sikre ungdommenes medvirkning på en hensiktsmessig måte.

ROM Eiendom AS:
Ber om at Verdal stasjonsbygning avsettes til «sentrumsformål» i revidert kommunedelplan. Og videre at planbestemmelsene fastsetter at bygningen tillates benyttet til bolig, forretning, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor og bevertning.

Kommunens vurdering:
Gitt stasjonsområdets sentrale beliggenhet synes det naturlig at området settes av til sentrumsformål. Det endelige planformålet og avgrensningen til andre formål som eks. trafikkområde vil avklares senere i forbindelse med utarbeidelse av planforslag.

PLAN arkitekter AS på vegne av NorgesGruppen Eiendom Midt-Norge AS:
Ber om at eiendommene gnr. 18 bnr. 36, 462, 936, 937 og 1054 (Holbergeiendommene) blir innlemmet i areal avsatt til avlastnings/bransjesenter for plasskrevende varehandel.

Bakgrunn for ønsket er at det tidligere (2010) ble vurdert at området har begrenset egnethet som boligområde bl.a. på grunn av støy- og støvbelastning fra de to sterkt trafikkerte veiene som går like ved. Kommunen mente da at når området en dag evt. opphører som boligområde med fordel kan innlemmes i arealet avsatt til avlastnings-/bransjesenter. Det vises videre av PLAN arkitekter til Regional plan for arealbruk som ble vedtatt av fylkestinget 25.4.2013 som gjennom sine regionalpolitiske retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter åpner for at dagligvarebutikk som har funksjon som nærbutikk kan lokaliseres innen avlastningsområder med maksimalt BRA = 1 200m². Norgesgruppen ønsker å etablere KIWI-butikk på det aktuelle området i tråd med denne retningslinjen.

Kommunens vurdering:
Kommunen er fortsatt av den oppfatning at aktuelle eiendommer har begrenset egnethet som boligeiendommer gitt de utfordringer som beskrevet over, og ser det som naturlig at arealet innlemmes i avlastnings-/bransjesenterområdet.

Spørsmålet om det bør etableres detaljhandel i form av nærbutikk her, hvilket det kan åpnes for i medhold av vedtatte regionalpolitiske retningslinjer, er prinsipielt og trolig et av de mest bestemmende enkeltmomentene som det skal tas stilling til gjennom utarbeidelsen av planforslaget. En slik etablering av detaljhandel vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for Verdal sentrum og er viktig å vurdere helhetlig og grundig i planprosessen. Et evt. slikt tiltak må også vurderes i forhold til andre vektlagte tema som bl.a. å legge til rette for redusert bilbruk, god trafikkavvikling, legge til rette for kollektivtransport, syklister og fotgjengere, trygge ferdselsårer for barn og unge, tilgjengelighet for alle med mer. Kommunen er usikker på hvordan det skisserte tiltaket vil virke i forhold til disse temaene, da en slik etablering i stor utstrekning vil være basert på bilbruk og kloss inntil idrettsanlegg som benyttes av barn og unge.

Det vises ellers til uttalelse fra Samkommunestyret i Innherred samkommune (sak 45/12) gitt til Regional plan for arealbruk da denne var på høring. I uttalelsen ble det pekt på:
«Vi er også usikre i forhold til åpning for etablering av dagligvarebutikk med funksjon som nærbutikk innenfor avlastningsområdet. Avlastningsområder er i utgangspunktet tiltenkt virksomheter med handel av plass- og transportkrevende varer. Dette betinger bilbruk og genererer trafikk. Typiske nærbutikkvaliteter vil være tilgjengelighet for alle i nærheten av boligområder og innenfor «aksjonsradiusen» for barn og unge. Nærbutikkvaliteter og avlastningsområder står således i en viss motstrid til hverandre».

En konkret vurdering vil gjennomføres i forbindelse med utarbeiding av planforslaget.

Kulturtjenesten i Verdal kommune:
Peker på at det viktig å ha fokus på hele kulturfeltet frem mot 2030. Kulturell infrastruktur, de fysiske arenaer hvor kulturaktivitet utøves, både inne og ute, er den viktigste faktoren for at kulturlivet skal kunne blomstre.

Det har i løpet av de senere år blitt bygd mange leiligheter i sentrum, og flere er under planlegging. Dette øker behovet for møteplasser, både sosialt og kulturelt. I kulturkommunen Verdal er det derfor svært viktig at arealer for mulighet til utvikling av gode og allsidige kulturarenaer med hensiktsmessig plassering blir ivaretatt gjennom kommunedelplanen. Ut fra en kulturfaglig vurdering mener kulturtjenesten at det er viktig at følgende områder hensyntas med mulighet for utvikling av kulturell infrastruktur:

  1. Kulturaksen i sentrum langs Johannes Bruns gate fra Kinorgården, via Minsaas plass til Tindved kulturhage. (Her pekes det bl.a. på at kinoen har ønske om å utvide til tre saler, biblioteket har ikke egnede lokaler per i dag for å gjennomføre lovpålagte aktiviteter iht. ny Lov om folkebibliotek, kummerlige forhold for Kinokjelleren fritidsklubb, Aulaen fungerer som et samfunnshus uten aktiv kulturformidling og har dårlige forhold hva gjelder bakscene, garderober mv. og store begrensninger på mulighetene for profesjonell kulturformidling. Mener nytt Nord-Trøndelag teater ved Tindved kulturhage bør vurderes planlagt som kommunens nye storstue, gjerne samlokalisert med kulturskolen, ungdommens hus og bibliotek.)
  2. Arken som «Frivillighetens hus» (Her pekes det på at ut fra et kulturfaglig ståsted så vurderes det som fornuftig at Arken på sikt, og når det er tilrettelagt bedre fungerende lokaler for dagtilbudet som er lokalisert der, kan bli base for frivillighetsarbeid).
  3. Utearenaer i sentrum (Her pekes det på fire uteområder i sentrum med ulike funksjoner som bør forsterkes og utvikles. Dette er Minsaas plass – torget i byen hvor det bl.a. etterlyses mer tilrettelegging av teknisk infrastruktur, Moe-parken som fremheves som den viktigste grønne lungen i byen som er viktig å ivareta bl.a. i rekreasjonsøyemed, men utformingen kan bli bedre, Jernbaneparken som bør sikres og forsterkes som et uformelt stoppe- og møtested i nærheten av butikkene, Folkeparken som vurderes til å ha potensial for et større spekter av aktiviteter enn de som foregår der per i dag – og den bør sikres som kulturell formidlingsarena også i fremtiden).
  4. Områder og anlegg for fysisk aktivitet (Det er gode helsemessige gevinster ved av fysisk aktivitet og anlegg og områder for dette må være lett tilgjengelig, bl.a. rundt skolene. Det er viktig med sikre tilkomst til slike anlegg i form av gang- og sykkelveger slik at brukerne kan ta seg fram til anleggene som myke trafikanter. Området som er foreslått til skatepark må sikres til dette formålet gjennom planen. Lett tilgjengelige friluftsområder er viktige for å få flere i aktivitet. Elvepromenaden bør sikres som sammenhengende turstitrasé. Også på vestsiden av elva bør det sikres fortsatt mulighet for tursti, f.eks. som trasé langs elva fra Vinne til utløpet av elva. Elvekanten bør derfor ikke bygges ned uten at det er sikret passasje for en turveg som er lett tilgjengelig. Ved utbygging av nye boligkomplekser/boligområder er det viktig at det tilrettelegges anlegg for leik og fysisk aktivitet som er attraktive for alle generasjoner).

Kommunens vurdering:
Kulturtjenesten i Verdal peker her på flere viktige utfordringer og behov for kulturlivet i Verdal. Ikke alle av disse blir primært behandlet gjennom planvedtak etter Plan- og bygningsloven. Fokus på plass og arealer for kulturutøvelse (offentlig formål), grønt- og friområder som kan benyttes til kulturformidling, aktivitet og rekreasjon er likevel sentrale moment i arbeidet med planutformingen.

Jernbaneverket:
Mener at Verdalsøra med Verdal stasjon kan videreutvikles til et knutepunkt som et attraktivt målpunkt, et sted du reiser til, ikke bare reiser fra, noe mer enn et byttepunkt mellom ulike reisemidler. For å lykkes med dette må omkringliggende bystruktur tilby kvaliteter som oppleves som interessante ut over det å reise/bytte reisemiddel. Slike kvaliteter kjennetegnes ved høy arealutnyttelse, stor andel besøksintensive virksomheter, god tilgjengelighet og fremkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikkvirksomheter og enkle og effektive bytter mellom reisemidler. De to sistnevnte momentene bør styrkes i planprogrammet etter jernbaneverkets oppfatning.

Jernbaneverket ber om at nødvendige avklaringer relatert til infrastruktur, spesielt for gange, sykkeltrafikk og kollektivtransport, også ivaretas i kommunedelplan for Verdal byområde av hensyn til utvikling av knutepunktet, samt mulighet til å knytte Verdal sentrum bedre til arbeidsareal på Ørin, også gjennom sykkel- og kollektivtransport.

I forhold til utredningsbehov så ber Jernbaneverket om at de inkluderes hvordan det skal sikres effektive bytter mellom ulike reisemidler i kommunedelplanen generelt og Verdal stasjon spesielt, og konsekvenser av dette. Dette gjelder først og fremst kollektivtransport, sykkel og gange, men også privatbil med parkeringsmuligheter må inngå i analysene. Vedrørende utredningstemaet «beredskap og ulykkesrisiko» ber Jernbaneverket om at tiltak som kan påvirke stabiliteten til eksisterende spor konsekvensutredes. Under temaet «barn og unges oppvekstvilkår» ber Jernbaneverket om at utredningene vektlegger trygging av boareal, oppholdsareal og ferdselsårer for målgruppen langs jernbanen med konsekvenser.

Jernbaneverket ber på generelt grunnlag om at kommunen planlegger iht. Jernbanelovens § 10 med minimum 30 meter avstand fra midt spor til nærmeste bebyggelse. Videre bes det om at det etableres en hensynssone på 30 meter fra nærmeste spor midte (totalt 60 m.) langs jernbanen i planområdet for å ivareta Jernbaneverkets behov for framtidig utvikling av banen. Dette også i tråd med regional plan for arealbruk, kap. 2.5. Samordnet areal- og transportplanlegging.

Ber om at ny trasé for jernbanen sør for stasjonsområdet slik den er vist i gjeldende kommunedelplan for Verdal byområde videreføres i ny plan.

Ber om at ny hovedplan for Verdal stasjon legges til grunn for avgrensning av areal til jernbaneformål ved Verdal stasjon i kommunedelplanen. Her synliggjøres jernbanens behov for sporareal og tilgang for vedlikehold, samt utvikling av plattformer og parkering på vestsiden av jernbanelinja.

Ber kommunen om å synliggjøre i kommunedelplanen at planovergangen i Nordgata stenges for alle trafikantgrupper.

Ber om at sidesporet til Ørin industriområde videreføres i den nye kommunedelplanen.

Kommunens vurdering:
Kommunen vurderer at Jernbaneverket peker på mange sentrale og viktige forhold som må behandles i forbindelse med kommunedelplanrevisjonen. Forhold knyttet til areal til jernbaneformål ved stasjonsområdene på Verdalsøra og Bergsgrav, stenging av planovergang i Nordgata, mulig krav fremtidige tiltak ved evt. arealdisponeringer som øker faren for «villkryssing», mulige krav om avbøtende tiltak ved disponeringer som påvirker stabiliteten til eksisterende spor og at minimumskrav i teknisk regelverk må ivaretas i planleggingen er oppsummert som planfaglige krav.

Kommunen er usikker på hvilken planlovmessig betydning Jernbaneverket tillegger formuleringen vedrørende «planfaglige krav». Det fremkommer av Forskrift om konsekvensutredninger § 7, fjerde ledd at dersom berørt regional eller statlig myndighet på grunnlag av forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn (grunnlag for innsigelse) så skal dette fremgå av høringsuttalelsen. Uttalelsen fra Jernbaneverket knytter ikke de «planfaglige kravene» til mulig konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn og kommunen finner således heller ikke grunnlag for å forelegge planprogrammet for departementet jf. Forskrift om konsekvensutredninger § 8, første ledd. Dersom Jernbaneverket likevel anser disse kravene som så tungtveiende at de kan tjene som grunnlag for en innsigelse vurderer kommunen at dette burde vært eksplisitt uttalt nå, jf. også lovkommentar til Plan- og bygningslovens § 5-4, nest siste avsnitt hvor det fremgår at «Helst bør en myndighet varsle evt. innsigelse allerede i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet, dersom den ser at den ikke vil kunne godta en av de mulige løsningene i planen».

Kommunen vil i sin planbehandling være nødt til å se an disse forholdene i et helhetlig perspektiv. Bl.a. gjelder dette for disponeringer ved stasjonsområdet på Verdalsøra som bør sees i sammenheng med evt. etablering av nytt Nord-Trøndelag teater. Videre så er det ikke usannsynlig at en fullstendig stenging av planovergangen i Nordgata vil kunne øke faren for «villkryssing» da dette er en lenge etablert ferdselsåre i byen – så da bør en kanskje i forkant samarbeide om evt. etablering av løsninger for dette. Disse forholdene har kommunen tidligere vært i dialog med Jernbaneverket om og Jernbaneverket er godt kjent med kommunens syn på disse forholdene.

Når det gjelder de påpekte forhold, god tilgjengelighet og fremkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikkvirksomheter og enkle og effektive bytter mellom ulike reisemidler, som Jernbaneverket gjerne ser ytterligere styrket i planprogrammet, mener kommunen at dette i stor grad er ivaretatt allerede. Når det gjelder sistnevnte om effektive bytter så vurderes dette til å henge sammen med flere forhold av mer organisatorisk art enn de som går kun på disponering av arealer ved stasjonsområdet. Fremtidig behov og muligheter for bil- og sykkelparkering ved stasjonsområdet på Verdalsøra tas likevel med i utredningsprogrammet.

Når det gjelder tiltak som kan påvirke stabiliteten til eksisterende spor så vurderes dette som en naturlig del av de alminnelige ROS-analyser som må gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringer. Krav om tilstrekkelig sikkerhet i medhold av TEK 10 kap. 7 strekker seg også lenger enn de tiltak som nødvendigvis er underlagt krav om reguleringsplan. Kommunen ser ikke at det er lovhjemmel i medhold av PBL å pålegge strengere krav om konsekvensutredninger enn hva som fra før fremkommer av lov- og forskriftsverk. Dette momentet forutsettes således å være tilstrekkelig ivaretatt allerede.

For øvrig tas Jernbaneverkets innspill til orientering og de vil vektlegges og vurderes grundig i forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget. Kommunen ser frem til fortsatt tett og god dialog med Jernbaneverket.

Verdalskalk AS og Norcem AS:
Peker på viktigheten av at det ikke gjøres endringer på Ørin industriområde som legger unødige hindringer i veien for virksomheten til Verdalskalk og søsterselskapet NorFraKalk. Videre er det viktig at kommunedelplanen utformes slik at den legger til rette for den fremtidige havneutviklingen som er ønsket fra Verdalskalk og Norcem.

Det må tas inn en korridor for fremføring av transportbånd fra Tromsdalen til Ørin. Dette arealet må videre ikke disponeres på en slik måte at det vanskeliggjør byggingen av transportbåndet.

Peker på at rapport og masterplan for Verdal industripark som Tegn3 utarbeidet for Verdal kommune i 2011 tas med under posten «andre føringer» i planprogrammet.

Mener Kommunedelplanen bør gi langsiktige avklaringer for:

  • Plassering av småbåthavn.
  • Forsterking og rendyrking av konkurransefortrinnene som industriparken har gjennom god tilgjengelig for vei, sjø og jernbane.
  • Det er viktig at sjønært areal prioriteres for de bedriftene som har behov for havnetilgang.
  • Trafikkmengde og beredskapshensyn tilsier etablering av ny adkomstvei til Ørin. Denne kan samlokaliseres med transportbåndet.
  • Opprettholde skillet mellom industri/næringsområde og boligområde. Skillet som E6 medfører mellom industriparken og mesteparten av boligmassen på Verdal er et stort fortrinn for Verdalssamfunnet og næringsinteressene.
  • Langsiktige planer, inkl. avklaring og tilrettelegging for videre fortetting og utvidelse av industriparken er nødvendig for fortsatt å være et attraktivt sted å etablere industri.

Kommunens vurdering:
Kommunen vektlegger videreutvikling av Ørin på en hensiktsmessig måte, både for bedrifter som allerede er lokalisert der, men også som et attraktivt alternativ for andre som kan vurdere Ørin som en aktuell lokalisering for sin bedrift. Utviklingen av havnefasilitetene er en del av dette.

Transportbånd fra Tromsdalen til Ørin er et ønsket tiltak, også fra kommunalt hold med tanke på å redusere tungtrafikken som går per i dag, og det vil vektlegges og ikke gjennomføre arealdisponeringer som umuliggjør en slik etablering.

Tidligere rapport og masterplan for Ørin var utelatt fra andre styringsdokumenter i planprogrammet ved en feiltagelse og vil derfor nå bli tatt inn.

Det skal i henhold til kommunestyrevedtak av 16.12.2013 legges frem en sak om plassering av båthavn i løpet av 2014.

Fætten Vel:
Gjør oppmerksom på at Fætten vel har sendt flere henvendelser til kommunen med anmodning om at det blir utarbeidet en detaljert reguleringsplan for Fættenområdet. I denne planen må en legge inn forslag til nye boligtomter på Fætten.

Arbeidet med ny vei, vann og kloakk til Fætten er påbegynt, men nå stoppet opp. Før det gås videre med dette arbeidet forventer Fætten Vel at det utarbeides et detaljert kart som viser konsekvensene av utvidelse av veibredden. Det for at grunneiere skal kunne ta stilling til avgivelse av nødvendig grunn, og krav om godtgjørelse for en slik grunnavståelse.

Fætten Vel har gått sterkt i mot en stengning av Fætten-krysset inntil man finner en løsning som tilfredsstiller beboernes og næringsvirksomhetene i området sitt behov for en trafikkløsning. En mulig løsning som skisseres er en forlengelse av veien som allerede er anlagt fra industriområdet til Fætten frem til veikrysset for Rv72 hvor det bør etableres en rundkjøring. På kart som ligger ute på kommunens nettside er det tegnet inn en ny veg fra krysset for mellomriksvegen som går utenom Fætten på sydsiden, og inn på industriområdet vest for bebyggelsen på Fætten. Dette virker som en naturlig løsning og det er viktig at denne traseen utredes nærmere. Ny vei til Fætten bør da tilkobles en slik ny vei.

Mener at gjenstående deler av Fættenskogen må bevares, friområdet på Ørin må bevares, og utbedres for befolkningen som badeplass og friluftsområde. Der må det også finnes plass for fremtidig småbåthavn. Det må anlegges gang- og sykkelveier som knyttes opp mot gang- og sykkelveiene ved Verdalelva ut mot Tronestangen.

Kommunens vurdering:
Kommunen har ikke per i dag noen planer om en kommunal reguleringsplan for Fættenområdet som sådan. En evt. innregulering av boligtomter på «Soria Moria området» kan fremmes som et privat reguleringsforslag. Denne kommunedelplanen vil vurdere om et slikt fremtidig reguleringsgrep er i tråd med andre vurderinger og prioriteringer. I så tilfelle vil området avsettes til boligformål. Forslag om slikt planformål er spilt inn til arbeidet av grunneiere for det aktuelle området.

Vedrørende grunnavståelse til fremføring av teknisk infrastruktur så er ikke det et forhold som behandles gjennom plan. Dette er et privatrettslig forhold mellom utbygger og grunneier.

Infrastrukturforholdene på Fætten skal være tilfredsstillende for både industri og annen næring samt de som bor og bruker området for øvrig. Dette vil bli konkret vurdert i forbindelse med utarbeidingen av planforslaget. Det samme gjelder grønt- og friluftsområder med mer.

Kriminalitetsforebyggende rådgiver i Verdal kommune:
Ønsker at temaet kriminalitetsforebygging tas inn som nytt kulepunkt etter kulepunkt om befolkningens helse blant utredningstemaene som det gjøres rede for i forslaget til planprogram. Peker på at det har vært jobbet godt med kriminalitetsforebygging i kommunen og at det derfor er viktig å ha fokus på dette i kommunedelplanen bl.a. for å forebygge uønskede hendelser/konsekvenser.

Peker i tillegg på at kommuneplanens oppvekstdel bør tas inn som styringsdokument på lik linje som kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplan for klima og energi.

Kommunens vurdering:
Kommunen vurderer dette til å være et spennende innspill som tas til etterretning. Det har kanskje vært for lite fokus på arealdisponeringer som kriminalitetsforebyggende verktøy i tidligere planprosesser. Umiddelbart tenker en på belysning av smug, bakgater, stier med mer, men kan hende er det flere moment som bør trekkes inn her. Kriminalitetsforebygging tas inn som utredningstema og kommuneplanens oppvekstdel tas inn som styringsdokument.

Kommuneoverlege og folkehelsekoordinator i Innherred samkommune:
Mener planprogrammet under «Formål med planarbeidet» bør presisere retning og veivalg – hva vi vil med Verdal sentrum. Spørsmål som bør besvares er:

  • Hvem skal bo i sentrum?
  • Hvordan ta inn boligsosial handlingsplan i arbeidet?
  • Hvilke møteplasser og sosiale aktiviteter skal sentrum legge til rette for (og for hvilke målgrupper)?
  • Hvordan takler vi et tettere sentrum og samtidig bevare og utvikle nødvendige grøntområder og omgivelser som stimulerer til aktiv transport, fysisk, sosial og kulturell aktivitet på tvers av generasjoner?
  • Hvordan kan vi legge til rette for tilgjengelighet og mulighet for deltagelse for alle i sentrum/universell utforming?
  • Hvordan redusere bilbruk og forurensning gjennom sentrumsplanlegginga?

Mener Folkehelseloven av 1.1.2012 bør tas inn som statlig styringsdokument under overordnede rammer og premisser for planarbeidet.

Mener det er sentralt at behovet for sosial aktivitet, sosial inkludering og møteplasser trekkes inn som utredningsbehov. Et eksempel er hvordan videreutviklingen av Verdal by kan stimulere til en enda mer livskraftig og sosialt inkluderende frivillig sektor, for eksempel ved å sette av areal til «frivillighetens hus» på Arken.

Mener åpne informasjonsmøter og samrådsmøter bør komme inn tidligere i prosessen. Det er sentralt at grupper i samfunnet som ikke aktivt søker medvirkning får en stemme i planarbeidet. Det kan med fordel også beskrives hvordan kommunale råd og utvalg/etablerte høringsorganer skal bidra i medvirkningsprosesser.

Kommunens vurdering:
Kommunen vurderer at kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator gjennom sin uttalelse peker på flere viktige tema. Noe av det som tas opp vil trolig bedre kunne besvares i overordnede føringsdokument som kommuneplanens samfunnsdel. Dette gjelder bl.a. spørsmål om hva vi vil med Verdal sentrum i et boligsosialt perspektiv.

Når det gjelder fellesområder som møteplasser og arena for sosiale aktiviteter er det viktig å vurdere hvilke en har på Verdal, evt. hva de er egnet til og hvilke som er viktige å bevare. I denne sammenhengen vil det som regel være snakk om grøntområder/friområder som kan benyttes til uorganisert lek, turer med mer. Bevaring av slike områder blir mer utfordrende, men også viktigere jo større utbyggingspresset i sentrum blir. Tilgjengelighet for alle er også viktig i dette arbeidet. For en stor del vurderer kommunen at de tema som tas opp under kulepunktene allerede er ivaretatt i planprogrammet.

Folkehelseloven tas inn som styringsdokument for planarbeidet.

Eiendommen hvor Arken ligger er per i dag disponert til boligformål og underlagt bestemmelsene om bevaringsverdig bygningsmiljø. Hvilket evt. nytt planformål som skal omfatte denne eiendommen vil vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget. For øvrig synes sosial aktivitet, inkludering og sosial møteplasser bedre etablert og styrt gjennom andre prosesser enn rene arealdisponeringer.

Det vil bli lagt opp til en bred medvirkningsadgang gjennom planprosessen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune:
Mener det er positivt av Verdal reviderer kommunedelplanen som grunnlag for fortsatt god utvikling av Verdal byområde.

Finner at planprogrammet på en tilfredsstillende måte redegjør for utredningsbehov, opplegg for medvirkning og fremdrift. Gir honnør for at nesten alle punktene om utredningsbehov berører folkehelse, eksplisitt eller implisitt.

Trekker frem kapittel to «By- og tettestedsutvikling i Nord-Trøndelag» i Regional plan for arealbruk som særlig viktig føring for det videre arbeidet.

Kulturavdelingen avgir egen uttalelse.

Kommunens vurdering:
Kommunen tar uttalelsen til orientering.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag:
Landbruksavdelingen:
Peker på viktige regionale og nasjonale jordverninteresser og er opptatt av at revisjonen av kommunedelplanen vektlegger hensynet til de store og sammenhengende dyrkaarealene som omkranser byen.

Peker på føringer nedfelt i Regional plan for arealbruk vedrørende etablering av en ytre tettstedsgrense, vektlegge arealeffektive løsninger innenfor tettstedsgrensen, fortetting og transformasjon i sentrum og ved kollektivknutepunkt og høyere tetthet (minimum seks boenheter per dekar) i sentrum enn i omkringliggende boligområder. Ved nybygging og transformasjon i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus. Landbruksavdelingen er opptatt av at disse føringene legges til grunn i planarbeidet.

Ber om at kommunen legger til rette for gode dialogpunkter og samrådsmøter og vil prioritere høyt å delta i en slik dialog om planprosessen.

Miljøvernavdelingen:
Synes på bakgrunn av det som fremkommer i forslag til planprogram at viktige miljøhensyn virker å kunne bli godt ivaretatt i det kommende planarbeidet.

Finner det svært fornuftig og hensiktsmessig å oppheve utdaterte reguleringsplaner.

I og med at forslag til planprogram er lite konkret i drøfting av alternative utviklingsretninger og beskrivelse av konsekvenser for areal av mulige strategiske valg, er det vanskelig å vurdere hvorvidt planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn nå. Er positive til å delta i prosessen videre.

Kommunalavdelingen - samfunnssikkerhet og beredskap:
Synes det er positivt at planprogrammet ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet og ROS-analyse og vektlegger forhold som er spesielt utfordrende for Verdal. Kommunen bør også vurdere konsekvenser av klimaendringer knyttet til intens nedbør og flom som følge av dette.

Anbefaler videre å benytte veilederne «samfunnssikkerhet i arealplanlegging» og «samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven» og stiller seg til disposisjon for veiledning i forbindelse med arbeidet.

Kommunenes vurdering:
Som det fremkommer av forslag til planprogram under kulepunkt «sikring av jordressurser» er kommunen opptatt av å ivareta dyrkamarka som omgir Verdalsøra sentrum. Skulle planprosessen likevel identifisere et ekspansjonsbehov ut over eksisterende utbyggingsområder bør valg av ekspansjonsområde være basert på en helhetlig vurdering hvor hensynet til dyrkamark er et tungtveiende hensyn som likevel må sees i sammenheng med andre forhold. Nasjonal politikk om ivaretagelse av jordressursene er angitt i forslag til planprogram som et av premissene for planarbeidet. Det samme er regional plan for arealbruk.

Konsekvenser av klimaendringer vil være en naturlig del av ROS-analysen. Relevante veileder vil benyttes i forbindelse med konsekvensutredningen og utarbeidelsen av planforslag. Fylkesmannens fagavdelinger vil også bli invitert til å delta i dialog- og samrådsmøter underveis.

Statens vegvesen:
Er generelt kritisk til spredt boligbygging og til spredte byggeområder da dette kan gi utfordringer når det gjelder etablering av nødvendig infrastruktur, trygge oppvekstmiljø og trafikksikker skoleveg.

Fortetting både gjennom å øke utnytting på det som er bygd, og gjennom transformasjon av boligområder er aktuelle strategier for fremtidig planlegging, som også er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging/statlige planretningslinjer.

I forbindelse med planlegging av nye boligområder må støysituasjon klarlegges og krav i medhold av nasjonal retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012 ivaretas.

En evt. utvidelse av industriområdet på Ørin bør inkludere planer for å bedre tilrettelegge for myke trafikanter slik at arbeidsreiser i større grad kan tas med sykling eller gange. Kommunen bør ha en bevisst sykkelstrategi. Sammenhengende sykkelruter med god standard mellom viktige målpunkt i kommune bør prioriteres og sees i sammenheng med intensjoner om Verdal som sykkelby. Behov for parkering, inkl. sykkelparkering, ved kollektivterminaler og busslommer bør også vurderes. Dette er også i tråd med folkehelseaspektet.

Statens vegvesen tar utgangspunkt i at E6 blir liggende i eksisterende korridor og ber om at fremtidig planlegging ivaretar byggegrensa og er varsom med å tillate nye tiltak i korridoren. E6 vil sannsynligvis bli både endret og utvidet. Trafikksikkerhetstiltak på E6 Kjæran-Fleskhus er under planlegging, men realisering er betinget tildeling av midler gjennom NTP.

Har ikke innvendinger mot at eksisterende kommunedelplan/ny plan illustrerer ny veg fra Stamphusmyra til Ørin, men minner om at det ikke funnes tilsvarende planer i gjeldende fylkesvegplan eller NTP som underbygger en slik løsning.

Kommunens vurdering:
Kommunen vurderer at infrastrukturproblemstillinger må inkluderes i avveiningene hvis det blir aktuelt å legge til rette for mer spredt utbygging, særlig om dette gjelder boliger, men også andre formål. Støyforhold er også en naturlig del av vurderingsgrunnlaget ved tilrettelegging for støyfølsom bebyggelse. Kommunen ønsker å legge til rette for mer aktiv transport som sykling og gange, og økt slik transport til Ørin er ønskelig ut fra både et miljømessig, trafikalt og folkehelsemessige aspekt.

Vedrørende E6 tas Statens vegvesens uttalelser til etterretning. Infrastrukturanlegg til Ørin vil vurderes bredt og tidligere planlagt trasé fra Stamphusmyra vurderes konkret i forbindelse med planutformingen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune – Kulturavdelingen:
Verdal, inklusive Verdalsøra, utgjør et av de sentrale bosetningsområdene på Innherred fra bronsealder og frem til i dag. Det har fremkommet mange bosetningsspor de siste ti årene i nedre Verdal, Lein, Hallem, Fleskhus med mer. I tillegg viste flyfoto tatt sommeren 2007 at potensialet for overpløyde graver er stort.

 

Fra Riksantikvaren om St. Andreas kirkested – Haug – Verdal:
Kommer med en generell uttale gitt planprosessens nåværende stadium. Bemerker ellers at kulturminner og kulturmiljø bør være et utredningstema i det videre arbeidet med kommunedelplanen.

Det er viktig at evt. planlagte tiltak i nærheten av kirkestedene tar tilstrekkelig hensyn da disse er svært sårbare og av nasjonal verdi. Dette slik at kirkestedenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi bevares.

Haug middelalderske kirkested bør avmerkes som hensynssone d på plankartet slik at det går frem at området er båndlagt etter kulturminneloven. Det vises også til den generelle aktsomhetsplikten som gjelder ved tiltak i nærheten av det automatisk fredete kulturminnet.

Kulturminner i nyere tid:
I sentrumsområdet et det flere interessante områder sett med et antikvarisk blikk, bl.a. Veita, Mølla, jernbanestasjonen, det gamle meieriet og det gamle rådhuset. I tillegg finnes det flere gårdsområder innenfor planområdet som har bevaringsverdige kvaliteter samt Bakketun folkehøyskole som er fredet etter kml § 15.

Det er svært viktig at de antikvariske verdiene som finnes i Verdal sentrum blir tatt vare på i den videre sentrumsutviklingen. Fortetting eller supplering av ny bebyggelse bør skje med varsomhet der de eksisterende kvalitetene i den eldre bebyggelsen bør være toneangivende.

Nasjonale forventninger:
Det er en forventing fra Regjeringen at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven.

Nord-Trøndelag fylkeskommune ser frem til et aktivt samarbeid med Verdal kommune omkring kulturminner og kulturmiljøer i planen.

Kommunens vurdering:
Kommunen er opptatt av å ivareta kvaliteter knyttet til kulturminner på en god måte, både automatisk freda, freda, og nyere tids. De kulturminnefaglige uttalelsene tas for øvrig til etterretning og kulturminner og kulturmiljø tas inn som utredningstema i planprogrammet.

Vurdering:
Kommunen vurderer at mange av de innspillene som er kommet går eksplisitt på disponering av angitt areal, og hovedsakelig dreier dette seg om et ønske om å tilrettelegge for boligbygging. Disse innspillene vil bringes med videre inn i arbeidet med selve utarbeidingen av et planforslag, og tas ikke konkret stilling til i denne omgang.

For øvrig finner kommunen at høringspartene i stor grad slutter opp om de intensjoner og mål for planarbeidet som skisseres i forslaget til planprogram. Kommunen ser det som positivt at flere signaliserer at de ønsker å bidra med innspill videre i planprosessen, og vil søke å legge til rette for dette.

Konkret i planprogrammet gjøres det endringer i utredningsbehovet hvor også kriminalitetsforebyggende tiltak og kulturminner og kulturmiljø tas inn. Folkehelseloven, kommuneplanens oppvekstdel og Verdal 2012 prosjektrapport og masterplan Verdal industripark 2040 tas inn som styringsdokumenter. I tillegg er det ytterligere presisert at det også skal avholdes samrådsmøter med representanter for barn- og unge, eldre og funksjonshemmede og evt. andre i løpet av planprosessen.

Med diss endringene på plass, og på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, vurderer kommunen at eksisterende forslag til planprogram er dekkende som grunnlagsdokument for det forestående planarbeidet.

Planprogram for Kommunedelplan Verdal byområde vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens § 11-13.

 

Til toppen av siden

Verdalsøra, byområdet, har også et potensial for funn av bosetningsspor og graver fra vikingetid og eldre jernalder.

Oversikt over områder med stor mengde verdifulle kulturmiljøer i Verdal inkluderer områdene på Haug og Baglan som ligger innenfor det aktuelle planområdet. Her påpekes at konfliktpotensialet er større enn ellers slik at det bør utvises særlig hensyn til kulturminner ved planlegging.

Utbyggingstiltak i nedre Verdal som berører dyrkamark må anses å ha stort potensial for funn av freda kulturminner, jf. kml § 3-4. Byggeområder som berører dyrkamark må derfor alltid påregnes undersøkt gjennom sjakting (kml § 9) og utgiftene til registreringer og utgravninger kan komme opp i nær 1 million NOK per 10-20 mål dyrkamark som berøres. Utbyggere må derfor påregne krav om arkeologiske registreringer og undersøkelser ved dispensasjoner eller reguleringsplaner med bakgrunn i denne planen.

Alle kjente automatisk freda og freda kulturminner skal avmerkes i planen som hensynssone d.

Sametinget:
Sametinget har ingen spesielle merknader til planprogrammet. Presiserer at det kan være aktuelt å befare eventuelle senere utbygginger innenfor planområdet når disse blir sendt på høring.





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 17.02.2014 09:31
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS