Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 24.02.14 - PS 22/14 Helhetlig ROS-analyse for Verdal kommune

Saksbehandler : Øystein Kvistad

Arkivref :  2014/921 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 13.02.2014 17/14
Kommunestyret 24.02.2014 22/14 

 

Saksprotokoll i Verdal fomannskap - 13.02.2014

BEHANDLING:
Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Kommunestyret godkjenner helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med tilhørende risikogradering og handlingsplan. 


  

Rådmannens forslag til innstilling:
Kommunestyret godkjenner helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med tilhørende risikogradering og handlingsplan.

Vedlegg:

  1. Helhetlig ROS-analyse for Verdal kommune PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Lovverket – nærmere bestemt forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22.08.11, jf. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av 25.06.10 – krever at kommunen lager en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som beskriver hvilke hendelser verdalssamfunnet kan bli involvert i og hvilke tiltak og hvilken beredskap kommunen iverksetter.

Verdal kommune har i 2013 gjennomført en slik analyse, som er på et overordnet og strategisk nivå. Detaljene ligger i delplaner og tiltakskort. Loven gir kommunen et ansvar utover kommune-organisasjonen. I noen tilfeller også utenfor kommunens geografiske område.

Kommunens ansvar følger delvis av lover og forskrifter og delvis av de fire grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge:

  • Ansvarsprinsippet – innebærer at den virksomheten som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering.
  • Likhetsprinsippet – tilsier at det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i normalsituasjon og i krise.
  • Nærhetsprinsippet – innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.
  • I Stortingsmelding nr 29 ble det lansert et fjerde bærende prinsipp, det såkalte samvirkeprinsippet, som bl.a. slår fast at myndigheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre mtp. forebygging, beredskap og krisehåndtering. Samvirkeprinsippet sier også noe om plikten til å delta i redningsaksjoner, samt kostnadsdekning.


På nasjonalt plan har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sagt at naturutløste hendelser i form av ekstremvær flom og ras trolig vil utgjøre den største utfordringen i samfunnssikkerhetsarbeidet i tiden fremover. Et økt fokus på klimatilpasning i planprosesser, særlig i kommunene, vil være viktig for å redusere konsekvensene av slike hendelser. Det vil alltid være billigere å forebygge enn å reparere.

I analysen har vi vurdert hvilke hendelser som kan inntreffe i verdalssamfunnet og laget en matrise som viser hvilken sannsynlighet det er for at hendelsen inntreffer og satt det opp mot konsekvensene dersom den inntreffer.

ROS-analysen skal gjelde for fire år, men tiltaksdelen/handlingsdelen må revideres og justeres årlig. Det er et politisk ansvar å vedta hvilket beredskapsnivå Verdal kommune skal ha. Når det nå foreligger en ROS-analyse, er det naturlig at den årlige revisjonen skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen, da dette blir det praktiske verktøyet for å behandle og vedta beredskapsnivået i kommunen.

Det er viktig og avgjørende for tilliten at Verdals innbyggere og tilreisende føler seg trygge på at kommunen er i stand til å takle hendelser/kriser som kan inntreffe.

En krise defineres som en hendelse som gjør at vi må sette inn tiltak utover det man kan forvente at den daglige driften løser. En annen faktor er at den øverste kriseledelsen settes. Dersom daglig drift ivaretar ulike type situasjoner som kan oppstå, snakker vi ikke om en krise. Det er viktig å ha den begrepsforskjellen med seg i den videre diskusjonen.

For å kunne gi befolkningen en trygghet, må vi vise ved handling at vårt arbeid/ våre planer fungerer i praksis. Loven sier at vi som kommune må øve minimum en gang i året. Det er viktig å øve kriseledelsen slik at når hendelsen virkelig er der, er vi bedre rustet til å håndtere krisen.

Som oftest er det politiet eller annen nødetat som leder arbeidet med krisen, mens kommunen har ansvaret for det "andre". Vi har en egen plan for kriseledelsen som består av varslingsliste over viktige telefoner og samarbeidspartnere og den omhandler også flere tiltakskort som gjør oss i stand til å handle raskt.

Et tiltakskort gir en detaljert beskrivelse av hvem som har ansvaret for hva, telefonliste og en "smørbrødsliste" på hva som skal iverksettes. Vi har bl.a. utarbeidet tiltakskort på hvordan få et pårørendesenter operativt på kort tid og hvordan få det psykososiale kriseteamet operativt. Et annet eksempel er utarbeidelsen av en kriseinformasjonsplan som sier noe om når og hvordan informasjonen skal formidles.

Kommunen har laget forskjellige avtaler med ulike aktører om bruk av lokaler og utstyr, eksempelvis sivilforsvaret, Norske kvinners sanitetsforening, hoteller, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner. Frivillige er en viktig ressurs som vi i stor grad ønsker å benytte og er avhengig av. Visjonen er et trygt og godt verdalssamfunn, der alle tar ansvar.

Den helhetlige ROS-analysen er gjort med hensyn til enkelthendelser og ikke at flere hendelser kan inntreffe samtidig. Det gjør at man kan få andre utslag i vektlegging av hendelser, dvs. om hendelsen plasseres på grønt, gult eller rødt område i matrisen.

Målet er å sette inn så mange tiltak at de fleste hendelsene innenfor gult og rødt område reduseres til å ligge nærmest grønt område. Arbeid og tekning med samfunnssikkerhet og beredskap skal implementeres i den daglige driften slik at vi står godt rustet til å møte krisen og så fort som mulig komme tilbake til "normalen".

Hver kommune er i hht. gjeldende lovverk ansvarlig for å gjennomføre egne helhetlige ROS-analyser. Verdal er samtidig i den situasjon at kommunen har sektorovergripende samarbeid med Levanger gjennom en egen juridisk enhet, Innherred Samkommune. Deler av ROS-analysene i Verdal og Levanger vil derfor være overlappende og er utført i samarbeid.

Dette er den første utgaven av «Helhetlig ROS-analyse for Verdal kommune», og det er på sin plass å minne om at planen jevnlig må revideres og justeres i henhold til eventuelle endrede utviklingstrekk og risikovurderinger.

Planprosessen – organisering og deltakelse

Arbeidet med denne første utgaven av «Helhetlig ROS-analyse for Verdal kommune» ble påbegynt 26.04.13. Da var samtlige kommunalsjefer og virksomhetsledere i Verdal, kommunens rådmann og beredskapskoordinator, i tillegg til samkommunens organisasjonssjef, økonomisjef og brannsjef, samlet for å arbeide med overordnet ROS.

Selve ROS-arbeidet begynner med å fastsette akseptkriterier, dvs. definere hva som er akseptabel risiko og hva som ikke er det. Tre tverrfaglige arbeidsgrupper fikk i oppgave å identifisere hvilke typer uønskede hendelser som må være med i ROS-analysen, samt diskutere og fastsette kategorier for sannsynlighet og konsekvens. Arbeidsgruppene klarte å enes (enstemmig) om kategorier, og ikke minst en overordnet sortering av det man i krise- og beredskapssammenheng omtaler som «uønskede hendelser».

For å forenkle risikovurderingene ble det valgt å ikke spesifisere ROS-analysen etter de tre mest vanlige kategoriene for konsekvens (tap av liv og helse, miljøverdier og materielle verdier). Som oftest vil beskrivelsen av den enkelte hendelse være tilstrekkelig avklarende knyttet til hvilken konsekvens hendelsen vil få. Dersom uønsket hendelse vil kunne medføre fare for tap av liv og helse, vil konsekvensen alltid være «alvorlig» eller «katastrofal».

Etter utvelgelse og gruppering av uønskede hendelser ble disse sortert i tabeller og sendt ut på høring til den enkelte virksomhetsleder, kommunalsjefene og øvrige relevante høringsinstanser. ROS-analysen skal løpende vurderes mot de risikovurderinger som skjer hos de store industriaktørene og annet næringsliv som har betydning for kommunens beredskap eller kan påvirke risikobildet.

Analysen må altså være helhetlig i den forstand at kartleggingen av tverrsektoriell risiko omfatter hele kommunesamfunnet, dvs. alle sektor- og samfunnsområder, infrastrukturer og samfunnsviktige tjenester.

Kartleggingen av potensielt uønskede hendelser og analysen av risiko og mulige konsekvenser er gjennomført som tverrfaglige diskusjoner, med deltakelse fra kommunens administrative ledelse, samt interne og eksterne fagpersoner. Den endelige ROS-analysen med oppfølgingsplan skal til syvende og sist forankres politisk gjennom vedtak i kommunestyret, da oppfølgingsplanen både har budsjettmessig betydning og legger rammer for i hvilken grad kommunen faktisk kan ivareta sitt samfunnssikkerhetsansvar.

Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 17.02.2014 08:51
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS