Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 20.06.16 - PS 50/16 Konklusjoner kommunereformen - Verdal kommune

Saksbehandler: Jostein Grimstad

Arkivref : 2014/8125 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 16.06.2016 66/16
Kommunestyret 20.06.2016 50/16

 

Rådmannens innstilling:

  1. Verdal kommune har møtt kommunereformens utfordringer med et bredt perspektiv og grundige prosesser. Flere sammenslåingsalternativer er belyst i utredningsprosesser sammen med andre kommuner. Hvilke alternativer som til slutt er mulige er også betinget av andre kommuners holdning til utredning og sammenslåing.
     
    Verdal kommune er med sine nesten 15.000 innbyggere en relativt stor kommune i norsk målestokk. Vurderingene i arbeidet med kommunereformen tilsier at kommunen fortsatt vil kunne levere godt på alle roller: Tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokal demokratisk arena. Krav og forventninger til kommunene er så store at uansett kommunestørrelse må kommunene samarbeide med hverandre i nettverksløsninger over større geografiske avstander.
     
    Verdal kommunestyres konklusjon er at Verdal kommune fortsatt skal være egen kommune.
     
  2. Verdal kommune ser stor verdi av tett samarbeid med andre kommuner for fortsatt effektiv drift og framtidsrettet samfunnsutvikling. Det er beklagelig at instrumentet samkommune har blitt fjernet som mulighet fra kommuneloven. Det gir kommunen dyrere drift ved å velge fortsatt egen kommune. Rådmannen bes legge fram sak om avvikling av Innherred samkommune høsten 2016. Saken må være avstemt med Levanger kommune og ta opp i seg at nytt samarbeid skal erstatte dagens samkommune. Avviklingsprosessen må derfor kombineres med utviklingsprosess for samarbeid mellom kommunene. Samarbeid kan utvikles for også nye fagområder og med nye kommuner. 
     

Vedlegg: 

  1. PS 93/14, kommunestyret 8. desember 2014. Utredningsalternativer kommunereform.
  2. PS 22/15, formannskapet 12. mars 2015. Kommunereform – organisering.
  3. Saksutredning til styringsgruppemøte 18. juni 2015. Fastsetting av mandat.
  4. Lokal utredning av 14. september 2015.
  5. Rapport fra tre ungdomskonferanser august 2015, Ungt entreprenørskap
  6. PS 113/15, kommunestyret 14. desember 2015. Kommunereformen-retningsvalg
  7. PS 10/16, kommunestyret 29. februar 2016. Supplering av mandat.
  8. PS 11/16, kommunestyret 29. februar 2016. Rådgivende folkeavstemming.
  9. Intensjonsavtale
  10. Protokolltilførsel til intensjonsavtale v/Bjørn Iversen
  11. PS 38/16, kommunestyret 10. mai 2016. Intensjonsavtale til folkeavstemming.
  12. Informasjonsavis for Levanger og Verdal.
  13. PS 45/16, kommunestyret 30. mai 2016. Økonomiske konsekvenser ved avvikling av samkommunen.
  14. Møtebok fra valgstyrets møte 7. juni 2016. Godkjenning av rådgivende folkeavstemming.
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S), Kommunereform
  2. Presentasjon brukt på temamøte i kommunestyret 29. september 2014.
  3. Notat til møte i lokal politisk arbeidsgruppe 13. november 2014.
  4. Presentasjon av innbyggerundersøkelsen brukt i formannskapet 16. april 2015.
  5. Innkallinger og referat fra styringsgruppemøter 18.6. og 28.10.2015.
  6. Referater fra 8 forhandlingsmøter
  7. Innkallinger og referater fra styringsgruppemøter 18.2., 16.3. og 21.4.2016
  8. Rapport av 5. februar 2016 «Avvikling av Innherred samkommune».
  9. Vedlegg til rapporten om avvikling, med detaljerte forutsetninger og detaljer.
     

Saksopplysninger:
Våren 2014 fikk kommunene oppdrag, beskrevet som kommunereform, hvor følgende var utgangspunkt:

Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene.

Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på www.kommunereformen.no:.

Tidsplanen for kommunereformen

Regjeringen oppnevnte et utvalg (ekspertutvalget) som blant annet rammet inn temaene i kommunereformen på følgende måte.

Tabell som viser samfunnsmessige hensyn og kriterier

Det er denne konteksten som gir selve utredningsansvaret for kommunene.

Rådmannen anser det ikke som formålstjenlig eller nødvendig å gjøre ytterligere beskrivelser om kommunereformens bakgrunn, ekspertutvalgets utredning, oppgavemeldingen og annen bakgrunnskunnskap i denne saken. Dette er behørig beskrevet i tidligere saker til kommunestyret.

Lokal prosess fram til forhandlingsstart
I dette avsnittet beskrives de ulike møtepunkter for den lokale prosessen fram til vedtak om igangsetting av forhandlinger, delvis kronologisk, delvis etter arena. Det er valgt en innretning i saksframstillingen med sikte på å gi oversikt over sentrale datoer og milepæler, slik at «historien blir samlet».

Formannskapet ble brukt som samtalearena i innledningsfasen for reformarbeidet. Kommunereform var tema på møtene i form av refleksjoner om kommunereformen (også på møteinnkallingen), men ikke med egne saksframlegg og saksnummer. Dette gjelder møtene:

  • 5. juni 2014
  • 19. juni 2014
  • 16. oktober 2014.
     

Kommunestyret fikk sin første systematiske arbeidsøkt (to timer) om kommunereformen 29. september 2014. Rådmannen holdt en innledning med faktagrunnlag utarbeidet gjennom sommeren og høsten, deretter gruppearbeider.

Gruppediskusjonene var følgende:

  1. Forventninger til reformarbeidet? Perspektiver på potensielle oppsider og nedsider?
  2. Hva er viktig å få vurdert (tema)?
  3. Utredningsansvar – prosessinnspill, for kommunestyrets involvering og involvering av befolkningen?
     

Ekstraoppgave:

  • Hvem bør vi utrede sammen med?
     

Momentene i diskusjonen etter gruppearbeidene ble samlet av rådmannen, og har inngått i kunnskapsgrunnlag for senere saksframstillinger.

I denne fasen startet også gjennomført eksterne aktiviteter.

Fylkesmannens oppstartskonferanse for kommunene i Nord-Trøndelag ble gjennomført på Stiklestad nasjonale kulturhus 5. september 2014. Hele formannskapet i Verdal kommune og rådmannen var deltakere.

Morgenen samme dag, i forkant av konferansen, ble det gjennomført et møte mellom ordfører og rådmenn i kommunene Verran, Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger (Inn-Trøndelagsamarbeidet og Innherredsamarbeidet). Temaet for møtet var kommunereformen, og rådmennene i Inderøy og Verdal laget etter bestilling et notat om kommunereformen til møtet. Rådmann i Verdal gikk gjennom et utdrag av det faktagrunnlaget som var utarbeidet om de samme kommunene. Det ble gjennomført diskusjon og refleksjon, men ikke fattet noen betydelige beslutninger.

14. oktober 2014, i forkant av KS statsbudsjettkonferanse, møttes de samme seks kommunene på nytt. Denne gang på Statens Hus i Steinkjer. Ordfører i Verdal og ordfører i Levanger framførte spørsmål om muligheten for å utrede kommunesammenslutning mellom disse seks kommunen. Dette ble avvist som ikke ønskelig fra de øvrige kommunene. Dette «stor-alternativet» har ikke vært aktualisert som alternativ ut over faktabeskrivelser etter denne dato.

Lokal politisk arbeidsgruppe (LPA) ble besluttet opprettet i formannskapets møte 16. oktober 2014. Denne ble oppstarten av mer formalisert arbeid med kommunereformen i kommunen. LPA besto av formannskapets medlemmer og gruppelederne for de partier som ikke hadde plass i formannskapet, den gang SV og Venstre.

13. november 2014 hadde LPA sitt første møte. Gruppens rolle og grunnlag for sak om utredningsalternativer til et senere kommunestyre var tema.

Et eget notat var utarbeidet til dette møtet, hvor blant annet følgende ble diskutert:

Begreps- og rolleavklaring

  • Lokal politisk arbeidsgruppe. Gruppe bestående av formannskapets medlemmer og gruppelederne for SV og V. Gruppen har ingen formell rolle i den politiske (beslutnings)prosessen, men er en diskusjonsarena og en forberedende arena. Gruppens møter legges i hovedsak i tilknytning til formannskapets ordinære møter. Ordfører er gruppens ordstyrer. Sekretariatsfunksjon og samhandling med administrasjonen ivaretas som for formannskapet, og det føres referat fra gruppens møter.
  • Formannskapet. Det er ingen endring i de formelle rollene for «saken» kommunereform. Saker knyttet til kommunereform behandles på ordinær måte basert på saksutredninger, med tilhørende protokollførsel.
     

Saksflyt
I og med at det er opprettet en lokal politisk arbeidsgruppe vil saksgang for saker knyttet til kommunereformen i de fleste tilfeller bli avvikende fra standard løp.

Typisk vil notatformen bli brukt som grunnlag for arbeidsgruppens møter, før formelle saksutredninger lages. Slik vil også dette notatet «omdannes» til formelt saksgrunnlag for behandling i formannskapet 20. november, og framgå som sak på ordinær måte fredag 14. november.

Notat som grunnlag for arbeidsgruppens møter sendes det enkelte medlem direkte på e-post, og legges ikke inn i noe sakskart. Saker til formelle politiske utvalg knyttet til kommunereformen følger naturlig nok alminnelig prosedyre.

8. desember 2014 behandlet kommunestyret første formelle sak om kommunereformen (PS 93/14), etter behandling i både administrasjonsutvalg og formannskap 20. november. Administrasjonsutvalg ble valgt brukt slik at de ansattes organisasjoner fikk formell medvirkning så tidlig som mulig.

I saken, og kommunestyrets vedtak, ble det valgt en bred tilnærming til utredningsalternativer. Dette som følge av kommunens geografiske beliggenhet og naboskap med sine samarbeidskonstellasjoner igjen, og følgende vedtak ble gjort:

  1. Verdal kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling.
     
  2. Verdal kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet».
     
  3. Verdal kommune ser det som naturlig å utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal, benevnt «naboalternativet sør».
     
  4. Verdal kommune ønsker å utrede kommunesammenslåing med Inderøy kommune, benevnt «naboalternativet – nord»
     
  5. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Levanger og Stjørdal, benevnt «alternativet komplementær». Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen.
     
  6. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Inderøy og Steinkjer. Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen.
     
  7. Verdal kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger.
     
  8. Ordfører og rådmann gis mandat til å initiere prosesser med øvrige kommuner for å undersøke muligheter og søke å berede grunnlag for å gå videre med utredningsalternativene.
     
  9. Rådmann bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid.
     
  10. Rådmannen bes om å utrede rådgivende folkeavstemming.
     

Som ledd i det påfølgende arbeidet med prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid inviterte rådmann i Verdal til et møte med rådmenn i kommunene i søndre del av fylket 30. januar 2015. (Deltakere var rådmenn i Stjørdal, Levanger, Frosta, Steinkjer og Verdal – rådmenn i Inderøy, Verran og Snåsa fraværende). I dette møtet ble organisering og tidsakser forsøkt avstemt, slik at kommunene arbeider mest mulig parallelt – uavhengig av felles utredninger eller ikke. Likedan ble det besluttet å utarbeide faktagrunnlag i fellesskap, med ressurser på tvers av kommunegrensene, og det ble enighet om at en mest mulig lik organisering var å foretrekke.

Ikke alle, men de fleste, av kommunene som er omtalt i kommunestyrets retningsvalg (PS 93/14) hadde gjort vedtak om utredningsretninger, men det forelå først samlet for alle i månedsskiftet februar/mars 2015.

12. mars 2015 behandlet formannskapet sak «Kommunereform – organisering» (PS 22/15). I denne gjøres vedtak om organisering, som følgende:

  1. Beskrivelse av arbeidet med kommunereformen tas til orientering
  2. Utredningsarbeidet organiseres etter forenklet prosjekttilnærming med rådmannen som prosjekt- og prosessansvarlig.
  3. Som lokal styringsgruppe oppnevnes:
    - Formannskapets medlemmer.
    - Gruppeledere for partier som ikke har plass i formannskapet.
    - Arbeidstakerorganisasjonene med lik representasjon som i administrasjonsutvalget.
    - To representanter utnevnt fra ungdomsrådet
    Styringsgruppen kan utvides etter behovsvurdering til det enkelte møte
     

I denne saken ble også begrep og roller definert på følgende måte:

  • Styringsgruppe.
    Gruppen har ingen formell rolle i den politiske (beslutnings)prosessen. Hovedfunksjonen er å etterse at arbeidet følger mandat og framdrift, samt å være en diskusjonsarena og en forberedende arena (jf PLP-metodikk). Gruppens møter legges i hovedsak i tilknytning til formannskapets ordinære møter. Ordfører er gruppens ordstyrer. Sekretariatsfunksjon og samhandling med administrasjonen ivaretas som for formannskapet, og det føres referat fra gruppens møter.
  • Formannskapet.
    Det er ingen endring i de formelle rollene for «saken» kommunereform. Saker knyttet til kommunereform behandles på ordinær måte basert på saksutredninger, med tilhørende protokollførsel.
  • Administrasjonsutvalget.
    Tema som krever formell behandling i administrasjonsutvalget behandles som ordinær sak i utvalget.
     

Med dette ble også den lokale politiske arbeidsgruppen (LPA) avviklet og erstattet av en bredere styringsgruppe for arbeidet.

En felles innbyggerundersøkelse ble gjennomført for kommunene i Nord-Trøndelag i februar/mars 2015. Denne ble presentert for kommunene 9. april 2015. Rådmannen holdt presentasjon for formannskapet 16. april 2015. Undersøkelsen viste at innbyggerne i Verdal den gang var moderat interessert i kommunereformen. Det var og liten generell entusiasme å finne blant innbyggerne, og verdalingene var blant dem i fylket som hadde minst ønske om å bli involvert.

Figur som viser resultat asv innbyggerundersøkelsen

16. april 2015 var rådmannen med på møte i Ungdomsrådet, for å informere om kommunereformen og bidra til å forberede valg av to representanter fra rådet til styringsgruppen. Ungt entreprenørskap deltok også, som forberedende aktivitet til ungdomskonferansene.

Rådmenn i Snåsa, Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta møttes jevnlig gjennom vår og sommer 2015 for å bruke hverandres kompetanse og samstemme prosesser. To av utviklingsstaben ansatte var også med på flere av disse møtene, og fikk sentrale roller i utarbeidelse av felles faktagrunnlag.

18. juni 2015 hadde styringsgruppen møte, og vedtok følgende mandat for det videre arbeid:

Hovedmålet for arbeidet er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrets beslutning om hvilke(-n) kommune(-r) Verdal kommune eventuelt skal forhandle om sammenslutning med, men også gi faktagrunnlag for valget å fortsette som uendret kommune.

Utredningsprosessen gjennomføres i samarbeid med de andre kommunene i regionen slik at en utnytter ressursene på best måte og sikrer at de ulike alternativene belyses på samme måte og at de ulike kommunestyrene får utredninger som henger sammen.

Rådmennene i regionen utgjør styringsgruppe for utredningsarbeidet, som gjennomføres av fagpersoner fra kommunene. Det kan også være aktuelt å engasjere bistand innenfor rammen av tildelte prosjektmidler til arbeidet.

Innbyggerne, ansatte og andre interessenter skal sikres medvirkning i utredningsprosessen.

Utredningen skal primært ta for seg alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene Frosta, Verdal, Inderøy og Levanger, men prosessen skal kvittere på alle alternativer i kommunestyrets vedtak i desember 2014.

Utredningen skal på et faglig best mulig grunnlag kartlegge og analysere de fremtidige konsekvenser for innbyggere, ansatte og andre interessenter ved alternative kommunesammenslutninger og ved eventuelt å fortsette som egen kommune. I den sammenheng må konsekvenser av at Innherred samkommune må oppløses som følge av kommunereformen analyseres.

Utredningen skal legge vekt på å analysere konsekvensene ved de ulike alternativene ut fra kriteriene i ekspertutvalgets rapport og utredningsmal utarbeidet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Styringsgruppa for kommunestrukturarbeidet vil bli holdt orientert om utredningsarbeidet underveis.

Sluttrapportering om hvilke(-n) kommune(-r) Verdal kommune eventuelt skal forhandle om sammenslutning med skal foreligge innen 31.10.2015, slik at politiske beslutninger om evt. forhandlingsmandat m.v. kan fattes før jul.

14. september 2015 ble «Lokal utredning av 14. september 2015» ferdigstilt og offentliggjort. I denne utredningen synligjøres noe fakta og momenter for 13 ulike mulige konstellasjoner for kommunesammenslåing. Denne utredningen kvitterer mandatets forventninger.

28. oktober 2015 behandlet styringsgruppen den lokale utredningen, og fikk også en kort gjennomgang av funn i ungdomskonferansene. Disse ble gjennomført med stort engasjement 26., 27. og 28. august 2015 med tema: Involvering av ungdom i kommunereformen i Verdal kommune.

Det ble gjennomført økter på Vuku oppvekstsenter (10. trinn), Verdalsøra ungdomsskole (10.trinn) og Verdal videregående skole (Vg1 og Vg2). Totalt 4 økter med ca. 360 elever, i tillegg til lærere.

Ungt Entreprenørskap Trøndelag ble brukt som samarbeidspart og prosessdriver med et verktøy utviklet i samspill med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Distriktssenteret, KS i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Rapporten viser alle innspill fra de tre konferansene.

I rådmannsmøtet i Verdal rådhus (30. januar 2015) ble rammen for en omforent framdriftsplan etablert. Dette slik at kommunen skulle være noenlunde samtidig i tema, og følgelig kunne diskutere parallelle saker og utfordringer. Hovedrammene i den framdriftsplanen har holdt seg.

Skjematisk framstilling av kommunereformprosessen i sørdelen av fylket

14. desember 2015 gjorde kommunestyret retningsvalg m.h.t. videre forhandlingsparter (PS 113/15). Saksframstilling hadde før dette vært behandlet i administrasjonsutvalget 19. november og formannskapet 19. november og 3. desember. Muligheten for behandling i to runder i formannskapet ble lagt opp slik av rådmannen med begrunnelse i at dette ville gi god tid til politiske prosesser og muligheter for involvering.

Undervegs i det administrative arbeidet ble det tidlig gjort en grov sortering av alternativene, i tre hovedtrekk, framstilt som trakter.

Skjematisk framtilling av hovedalternativene, som tre "trakter"

Traktene visualiserer mulig utfall av de aktuelle kommunenes vedtak om utredninger, men det er kun «Innherredstrakta» som visualiserer alle mulige utfall for de aktuelle kommunene – i tillegg til å fortsette som selvstendig kommuner.

  • «Værnestrakta»
    Stjørdals prioritering undervegs i 2015 ble videre utvikling av Værnesregionens samarbeid. Alternativet derfor ikke tilgjengelig, og lagt til side.
     
  • «Inn-Trøndelagstrakta»
    Utgangspunktet for denne det etablerte samarbeidet mellom Verran, Steinkjer, Snåsa og Inderøy, det såkalte 4K-samarbeidet. Namdalseid kommune har blitt en del av dette alternativet undervegs.
     
    I disse kommunene hadde verken Snåsa, Verran eller Namdalseid gjort vedtak som inkluderer Verdal kommune i en ny løsning for kommunestruktur. Steinkjer kommune åpnet for alternativet 4K+nabokommuner, dvs Namdalseid og Verdal. Et av alternativene i Inderøy kommunes vedtak 10. desember 2014 er «Inderøy – med en eller flere av Verdal/Levanger/Frosta». Det fremgår av vedtakene fra Snåsa, Verran og Namdalseid at en løsning som inkluderer Verdal kommune ikke er etterspurt. Det medførte at Steinkjer kommunes vedtak «4K+nabokommuner» heller ikke er et etterspurt eller realistisk alternativ.
     
    Det var med det Inderøy kommunes vedtak som åpner for videre utredning. Andre alternativer nordover ble lagt til side.
     
  • «Innherredstrakta»
    Alternativet favnet kommunestyrets retningsvedtak punkt 3 og 4 (PS 93/14): å utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal, og å utrede kommunesammenslåing med Inderøy kommune.
     
    I tillegg favnes Frosta kommunes mulige retning mot nord, og dette gir flere ulike mulige utfall av konstellasjoner – i tillegg til fortsatt å være egne kommuner, som alle disse har som alternativ. Disse ulike alternativene er vist fram i figuren «Innherredstrakta».
     
  • «Nullalternativet»
    Verdal kommune har i likhet med de andre kommunene i regionen fortsatt selvstendig kommune som et alternativ, her omtalt som nullalternativet. Avvikling av samkommunen et vesentlig element i dette arbeidet.
     

Følgende vedtak ble fattet av kommunestyret i PS 113/15:

  1. Basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, oppfyller Verdal kommune målsettingene for framtidig kommunestruktur. Verdal kommune som selvstendig kommune er derfor et meget realistisk alternativ.
  2. Verdal kommune ønsker likevel å gjennomføre forhandlinger for intensjonsavtale med kommunene Frosta, Levanger og Inderøy for å kunne vurdere et alternativ til fortsatt å være egen kommune etter dagens grenser. Subsidiært kan det føres forhandlinger med Levanger og Inderøy sammen eller hver for seg.
  3. Verdal kommune ønsker at forhandlingene skal starte opp med felles formannskapsmøte mellom kommunene, slik at faktagrunnlag, prosess og framdrift blir avstemt.
  4. Fullstendig utredning om avvikling av samkommunen sluttstilles parallelt med forhandlinger, slik at alle konsekvenser for nullalternativet er utredet forut for kommunestyrets beslutningsprosess.
  5. Det gjennomføres folkemøter, felles innbyggerundersøkelse og næringslivsundersøkelse i kommunene som forhandler. Både nullalternativ og sammenslåingsalternativ skal prøves i innbyggerundersøkelsen.
  6. Kommunens forhandlingsutvalg skal bestå av:
    Bjørn Iversen
    Silje Sjøvold
    Marit Voll
     
    Rådmannen følger forhandlingsutvalget og utgjør kommunens sekretariat.
  7. Det er innbyggerne som eier kommunen. Før politisk sluttbehandling av utredningsresultatene skal det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming om hvorvidt Verdal kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner.
     

De øvrige aktuelle kommunene for deltakelse i forhandlinger: Levanger, Frosta og Inderøy var på ulike stadier i beslutningsløpene. Verdal kommune inviterte til et felles formannskapsmøte 13. januar 2016. Fylkesmannen v/Hans Brattås deltok på møtet med foredrag om prosessen og videre forventninger. Et kort faktagrunnlag ble også presentert av rådmannen i Verdal.

I etterkant av dette møtet besluttet Inderøy kommune at de ikke ville ta del i forhandlinger, mens Frosta kommune besluttet å gå i forhandlinger med Levanger og Verdal kommuner.

Forhandlinger
De tre kommunene møttes til første forhandlingsmøte 2. februar 2016. Hver kommune hadde tre politikere i sine forhandlingsutvalg, og hovedtillitsvalgt fra hver kommune fikk status som observatør med talerett. Sekretariatet ble etablert med de tre rådmenn i kommunen og Anne Grete Wold fra utviklingsstaben i Innherred samkommune.

I alt ble det gjennomført fem forhandlingsmøter, hvor partene vurderte det slik at de ikke ville komme fram til en avtale i møtet 16. mars.

  • Forhandlingsmøte 1, 2. februar     Referat
  • Forhandlingsmøte 2, 19. februar   Referat
  • Forhandlingsmøte 3, 1. mars         Referat
  • Forhandlingsmøte 4, 14. mars       Referat
  • Forhandlingsmøte 5, 16. mars       Referat
     

Undervegs i denne prosessen, mellom forhandlingsmøte 2 og 3, ble det laget en sak til kommunestyret 29. februar 2016 (PS 10/16) hovedsakelig for å tydeliggjøre at forhandlinger mellom disse tre kommunene var innenfor kommunestyrets retningsvalg.

29. februar 2016 behandlet også kommunestyret i Verdal PS 11/16 «Kommunereformen – rådgivende folkeavstemming» etter forutgående behandling i administrasjonsutvalg og formannskap 18. februar, med blant annet følgende vedtak:

Det fastsettes samme regler for stemmerett som til kommunestyrevalg (valglovens § 2-2), dog med at nedre grense for stemmerett settes til 16 år (født i 2000).

16 og 17-åringer fikk med det stemmerett ved rådgivende folkeavstemming.

Det tør være en kjent historie at Levanger og Frosta fortsatte forhandlinger, som resulterte i intensjonsavtale. Denne kom imidlertid ikke til realitetsprøving etter kommunestyrebehandling i Frosta. I denne fasen ble det også avholdt møter med Inderøy kommune, men det var ikke ønskelig å starte forhandlinger med Verdal kommune.

Levanger og Verdal startet nye forhandlinger 27. april. Det ble gjennomført tre forhandlingsmøter.

  • Forhandlingsmøte 1, 27. april   Referat
  • Forhandlingsmøte 2, 29. april   Referat
  • Forhandlingsmøte 3, 3. mai      Referat
     

På forhandlingsmøtet 3. mai ble en intensjonsavtale ferdigstilt og signert av fem av seks forhandlere. Bjørn Iversen valgte å ikke signere avtalen, men formulerte en egen protokolltilførsel.

Undervegs i prosessen ble det gjennomført møter i styringsgruppen, slik at forhandlingsutvalget brukte disse som samtalepart. Referat fra møte 18. februar 2016, referat fra møte 16. mars 2016, referat fra møte 21. april 2016.

4. mai 2016 gjennomførte rådmannen to like informasjonsmøter om intensjonsavtalen for de mest berørte ansattegrupper, ett kl 08.30 og ett kl 12.00. Begge ble gjennomført i kommunestyresalen, med hhv ca 60 deltakere og 30 deltakere.

10. mai 2016 (ekstra møte) behandlet kommunestyret PS 38/16 «Kommunereformen – intensjonsavtale til folkeavstemming», med innstilling fra formannskapets møte 9. mai. Følgende vedtak ble gjort:

  1. Framforhandlet intensjonsavtale legges fram for rådgivende folkeavstemming i Verdal kommune.
     
  2. Rådgivende folkeavstemming avholdes 6. juni 2016.
     
  3. Ordinær forhåndsstemming på servicekontoret i perioden 19. mai til og med 3.juni. Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens § 8-2 til § 8-5 så langt det er relevant.
     
  4. Det brukes brevstemmegivning i stedet for normal tidligstemming, utenriksstemming og stemmegivning innenriks for de som ikke har mulighet til å avgi ordinære forhåndsstemme eller være til stede på valgdagen. Brevstemmer mottas fra 19. mai t.o.m. valgdagen kl 20.00. På grunn av manglende legitimasjonskontroll, behandles og telles disse stemmene tilsvarende regler for mottatte stemmer på valgdagen, d.v.s. etter at avkryssingsmanntallene er mottatt fra kretsene
     
  5. Bestemmelsene i PS 11/16 gjelder for øvrig.
     

Et felles informasjonsblad ble distribuert innbyggerne i Levanger og Verdal 23. mai, med hensikt å informere om intensjonsavtalen og bidra til at innbyggerne skulle kunne gjøre seg opp sin egen mening før rådgivende folkeavstemming.

To folkemøter, hhv. 25. mai på Verdalsøra ungdomsskole og 1. juni på Vuku oppvekstsenter, ble arrangert. Rådmann innledet med om lag 20 minutter om kommunereformen og intensjonsavtalen, mens resterende halvannen time var lagt opp med politisk debatt ledet av Narve Nordmelan.

Verdal næringsforum gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine medlemmer basert på at det var inngått intensjonsavtale. Denne ble offentliggjort 2. juni 2016, med følgende hovedbilde (148 ble spurt, 89 besvarte):

Tabell over spørreundersøkelse i regi av Verdal Næringsforum

Kommunereformen har vært tema ved flere anledninger i næringsforumet. Blant annet gjennomførte rådmannen informasjonsmøte for styret og gruppestyrene 13. oktober 2014, og kommunereformen var blant temaene på felles tur for næringsforumene i Levanger og Verdal 2. -4. november 2014. Kommunereformen har også vært jevnlig tema på Verdal næringsforums styremøter.

Nettbasert informasjonsformidling
Kommunen etablerte tidlig et samlepunkt på egen hjemmeside for å informere om arbeidet med kommunereformen. Informasjonsaktiviteten økte naturlig nok i forbindelse med forhandlingene og det konkrete arbeidet de siste månedene.

I januar 2016 opprettet vi også egen Facebookprofil, «Verdal kommune og kommunereformen». Denne har blitt brukt svært aktivt for å informere kontinuerlig og hurtig. Informasjon via sosiale media var etterspurt kanal viste innbyggerundersøkelsen i 2015.

Avvikling av samkommunen
Verdal og Levanger har en tilleggsdimensjon med det såkalte nullalternativet, og det er avvikling av samkommunen. Det er ikke tillatt å etablere nye samkommuner, mens de to eksisterende må avvikles innen 1. januar 2020. Det betyr at vi må avvikle en samarbeidsløsning som har gitt kostnadseffektivitet. Det har blitt gjennomført en parallell utredning, hvor ulike scenario for oppløsningen er skissert. Administrasjonssjefen presenterte utredningensamkommunestyrets møte 4. februar 2016. Orientering om arbeidet med kommunereformen har for øvrig stått som fast orienteringspost på samkommunestyrets møter fra sommeren 2015.

30. mai 2016 behandlet kommunestyret PS 45/16 «Økonomiske konsekvenser ved avvikling av samkommunen». Slik sak er i tråd med kommunestyrets etterspørsel i PS 113/15 14. desember 2015, slik at konsekvenser for nullalternativet er kjent før kommunestyrets beslutningsprosess (juni 2016). PS 45/16 drøfter ikke videre samarbeidsformer, men beskriver konsekvenser av ulike avviklingskonsekvenser basert på mulige prinsipper om videre samarbeid ut fra tre perspektiver.

  • Fag, oppgaver og myndighet som har rom for politisk skjønn (er politisk interessante).
  • Fag, oppgaver og myndighet som er nødvendig for rådmannens strategiske ledelse og kontroll.
  • Fag og oppgaver som er produksjonsorientert, med lav mulighet for skjønnsutøvelse.
     

Etter sortering må det videre vurderes hvordan disse skal løses videre, og dette vil åpne for ulike mulighetsrom. Noen må med stor sannsynlighet løses i den selvstendige kommunen, for eksempel for utøvelse av politisk skjønn eller nødvendig for strategisk ledelse. Andre kan løses i andre interkommunale samarbeidsløsninger, for eksempel i vertskommuneløsninger eller i interkommunale selskaper. Dette kan favne også flere andre kommuner og flere andre fag.

Vurdering:
Mer enn 340 av dagens kommuner er mindre enn Verdal i folketall, i og med at Verdal kommune etter dette målet er ca. 80. største kommune. Det er med det naturlig å anta at Verdal kommune vil være en levedyktig kommune også videre. Noe annet er kommunalpolitisk vanskelig å se for seg. Det er dermed ikke mulighetene for videre eksistens som selvstendig kommune som er trusselbildet for Verdal.

Konsekvensene av å avvikle samkommunen vil gi merkostnader, jf utredning, avhengig av hvilke nye samarbeidsformer som kan etableres. De geografiske og demografiske omgivelsene vil imidlertid være de samme, og en felles bo- og arbeidsregion over flere kommuner vil etter rådmannens oppfatning gi tilnærmet samme rekrutteringsmuligheter og tilgang på kompetanse – dog med det negative fortegn at større fagmiljøer gjerne er mer attraktive. Mulighetene for regional betydning og innflytelse vurderes derimot til å være større ved en større kommune.

Den generelle debatten i Nord-Trøndelag har etter rådmannens vurdering hatt for lite perspektiver i seg. Mulighetene til å «løfte blikket og se langt» har vært lite synlig i debatten. Samtidig har ønsket om «å klare seg» generelt vært dominerende, og diskusjonene omkring nytt inntektssystem for kommunene har båret dette fram.

I innledningen til kommunestyrets temadebatt 29. september 2014 brukte rådmannen følgende perspektivbilde for arbeidet med kommunereformen:

  1. Det interessante er hvordan vi skal arrondere oss for samfunnsutviklingskraft (altså ikke bare diskutere kommunegrensene....).
  2. Makt er tema. Hvordan skal vi ha styrke til å påvirke politikkområder for god samfunnsutvikling lokalt?
  3. Trondheim en utviklingskraft i Midt-Norge. Hvordan skape medkraft?
  4. Perspektivet mot 22 århundre. Ikke neste økonomiplan.
     

Dette har ikke hatt særlig betydelig fokus i kommunereformdebatten i fylket, generelt sett. Dette har satt sitt preg på stemningsbildene. Undervegs i prosessen har også de to trønderske fylkeskommunene besluttet å slå seg sammen, og fikk Stortingets vedtak om slik sammenslåing 8. juni 2016. Betydningen av denne endringen har også i liten grad blitt drøftet. En mulig tankerekke er at det nye fylket blir nødt til:

  • Å bruke ressurser og oppmerksomhet til å motvirke negativ samfunnsutvikling i indre deler av fylket, for å unngå negativt omdømme.
  • Likedan vil Steinkjer kunne komme til å få en form for nødvendig oppmerksomhet for å unngå samme negative fokus for det nye fylket.
  • På motsatt side kan en positiv interesse og ressursbruk komme kystkommunene og områder for de blå næringer til gode.
  • Stjørdal har sin nærhet til Trondheim og utvikles blant annet som følge av det.
     

Med denne tankerekken blir kommunene mellom Steinkjer og Stjørdal kommuner som vil ha behov for å skape egen synlighet. En sammenslått kommune ville hatt enda bedre forutsetninger for å bli en markant kommune i dette rommet.

Det ovenstående er kun en mulig tankerekke, men også et uttrykk for at en større kommune ville gitt et tydeligere naturlig regionalt senter.

Avtalen mellom Levanger og Verdal
Den framforhandlede avtalen er utarbeidet i tråd med kommunenes, og kommunereformens, fire hovedroller: Tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokal demokratisk arena. Med det svarer intensjonsavtalen på kommunereformens vurderingspunkter. Rådmannen viser også til «Lokal utredning av 14. september 2015» som er bygd opp med blant annet vurdering etter disse fire dimensjonene.

Det har vært stort engasjement i kommunen, både i politiske partier, interessegrupper og befolkningen. Det er bra – en kommune trenger og fortjener engasjement. To relativt jevnbyrdige sentralt beliggende kommuner i sammenslåingsdiskusjon gir helt andre debatter enn med mer ujevne tyngdeforhold. Det vises ved å vurdere debatten i Verdal opp mot debatter andre steder i fylket og landet.

Samtidig uttrykker også dette, samt den isolerte størrelse som en av landets 20% største kommuner, at kommunen vil kunne levere på de fire hovedrollene. Men den politiske og subjektive vurderingen vektlegger de ulike momenter ulikt – og da blir konklusjonene forskjellige.

Et eksempel på dette er vurderingene av kommunen som lokal demokratisk arena. Ett perspektiv at færre politikere og større omland å rekruttere kommunestyre fra gir større avstand til lokal politisk beslutningsmakt og politikerne, ergo svakere lokaldemokrati. Motsatsen er at en større kommune vil gi mulighet for mer regional og nasjonal påvirkningskraft, ergo styrket lokaldemokratisk makt selv om antallet politikere er lavere. Dette blir da også i kjernen av at holdningen til kommunesammenslåing er følelsesbetinget. Dette kan også understøttes av identitets- og symbolpolitiske uttrykk, og slike har vært en del av debatten.

Kulturforskjellene mellom Levanger og Verdal finnes, men hva betyr disse? Svaret på dette er det heller ikke udelt enkelt å plassere som beslutningsmoment, og kan tillegges vekt som både ja- og neiargument. Det er vanskelig (umulig) å gi fakta om kulturforskjeller på en slik måte at dette er å anse som objektiv kunnskap.

Rådmannen går ikke inn på videre vurdering av avtalens innhold, den er politisk framforhandlet og har vært diskutert i den politiske debatten forut for rådgivende folkeavstemming.

Inntektsystemet
Fra reformens oppstart til tidlig i mai i år var inntektssystemet og muligheten for å beholde sterkere inntekt de neste 15 år et sterkt betonet argument for kommunesammenslåing. Dette argumentet forsvant i mai i år for Levanger og Verdal sin del.

Så sent som på tidspunktet for ferdigstilling av intensjonsavtalen beskrives også ulike elementer knyttet til utvikling av inntektssiden, slik dette ville slått ut med de forslag Regjeringen hadde lagt fram. På daværende tidspunkt var summen av de foreslåtte endringene at Levanger kommune ville tape kr 5,3 mill. og Verdal kommune tape kr 6,4 mill. Kommunereformens forutsetning var, og er, at kommuner som beslutter sammenslåing i den pågående kommunereformen vil slippe dette tapet. Rent teknisk vil løsningen være at kommunene beholder rammetilskudd som om de var to kommuner med dagens inntektssystem i 15 år, med nedtrapping over ytterligere 5 år.

Den budsjettavtalen som ligger til grunn for kommuneøkonomiproposisjonen, som kom 11. mai, endrer vesentlig på de økonomiske forutsetningene. Beregninger basert på budsjettavtalen ga Verdal kommune et tap på kr 95.000, mens beregninger ut fra kommuneøkonomiproposisjonen gir Verdal kommune et tap på kr 927.000. Tilsvarende tall for Levanger kommune er tap på kr 218.000 og kr 1.773.000. Inntektseffekten av sammenslåing har med det endret seg fra kr 11,7 mill til kr 2,7 mill.

Større utslag i kommuneøkonomiproposisjonen er at ordningen med tapskompensasjon fra forrige endring i inntektssystemet tas bort. Dette utgjør totalt kr 400 mill, hvorav kr 21 mill i Nord-Trøndelag. Dette er fordelt som skjønnsmidler utenfor inndelingstilskuddet, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er svært tydelige på at disse midlene forsvinner uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke.

Her mister Levanger kommune kr 7,1 mill og Verdal kommune kr 2,3 mill, uavhengig av kommunereformkonklusjoner.

Ordningen med engangstilskudd for sammenslåing er opprettholdt, med effekt kr 45 mill for Verdal og Levanger ved sammenslåing, og en ny ordning med til sammen kr 200 mill er etablert for sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i sin region. Dette blir en søkbar ordning, hvor Levanger og Verdal nok vil kvalifisere for en andel.

Konklusjoner
Rådmannens vurdering av de økonomiske forholdene samlet sett for en ny kommune gjør at en sammenslåing ville gitt enklere driftsrammer. Kommunene ville ikke trengt å øke kostnader som følge av avvikling av samkommunen, samt at kommunene går glipp av mulighetene for ytterligere besparelser (en rådmann i stedet for to, færre kommunalsjefer m.v.). Disse økonomiske betingelsen skulle rådmannen gjerne hatt tilgang til som ansvarlig for daglig drift. Det betinger sammenslåing av kommunene. Dette er imidlertid kjente vurderinger for folkevalgte, og har vært en del av den politiske debatten. En politisk debatt vil veie slike argumenter opp mot andre (verdibaserte, som er grunnlaget for at vi har flere politiske partier egentlig) argumenter, og konkludere deretter. Dette har vi sett i debatten om kommunesammenslåing.

En sammenslått kommune ville også i kraft av folketallstyngde, som Trøndelags nest største kommune, kunne spilt en tydelig rolle som medmakt og balansepunkt overfor Trondheim regionalt og nasjonalt. Ved ikke å slå kommunene sammen må regionen søke å fylle dette rommet med omforent politikkutøvelse.

Folkeavstemmingen 6. juni var imidlertid tydelig med hensyn til råd for den politiske beslutningsprosessen.

Det ble et klart nei-flertall i Verdal under folkeavstemminga om kommunesammenslåing med Levanger. Det endelige resultatet viser at 71,3% stemte NEI (4772 stemmer), 27,4% JA (1836 stemmer) og 1,3% BLANK (86 stemmer).

Valgdeltakelsen endte på 53,2%.

Protokollen fra valgstyrets møte 7. juni 2016 viser mer detaljerte resultater.

De politiske partiene i Verdal har i stor grad uttrykt at de vil følge folkeavstemmingens råd i kommunestyrets behandling av sammenslåingsspørsmålet. Rådmannen går derfor ut fra et overveiende sannsynlig nei til sammenslåing i kommunestyret 20. juni.

Med det utgangspunktet innrettes innstillingen på å bidra til at kommunestyret, i tråd med fylkesmannens krav til kommunene, kan gi et begrunnet nei som svar. Rådmannen ønsker med det også å søke å bidra til et reetablert omforent politisk utgangspunkt for det videre arbeidet. Et nei til sammenslåing vil også gi behov for avviklingsprosess av samkommunen – men med fokus på utvikling av nye samarbeidsmetodikker for effektiv drift og politisk og faglig kraft for samfunnsutvikling.

Rådmannens innstilling vil derfor ha to hovedpunkter.

  1. Verdal kommune har møtt kommunereformens utfordringer med et bredt perspektiv og grundige prosesser. Flere sammenslåingsalternativer er belyst i utredningsprosesser sammen med andre kommuner. Hvilke alternativer som til slutt er mulige er også betinget av andre kommuners holdning til utredning og sammenslåing.
     
    Verdal kommune er med sine nesten 15.000 innbyggere en relativt stor kommune i norsk målestokk. Vurderingene i arbeidet med kommunereformen tilsier at kommunen fortsatt vil kunne levere godt på alle roller: Tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokal demokratisk arena. Krav og forventninger til kommunene er så store at uansett kommunestørrelse må kommunene samarbeide med hverandre i nettverksløsninger over større geografiske avstander.
     
    Verdal kommunestyres konklusjon er at Verdal kommune fortsatt skal være egen kommune.
     
  2. Verdal kommune ser stor verdi av tett samarbeid med andre kommuner for fortsatt effektiv drift og framtidsrettet samfunnsutvikling. Det er beklagelig at instrumentet samkommune har blitt fjernet som mulighet fra kommuneloven. Det gir kommunen dyrere drift ved å velge fortsatt egen kommune. Rådmannen bes legge fram sak om avvikling av Innherred samkommune høsten 2016. Saken må være avstemt med Levanger kommune og ta opp i seg at nytt samarbeid skal erstatte dagens samkommune. Avviklingsprosessen må derfor kombineres med utviklingsprosess for samarbeid mellom kommunene. Samarbeid kan utvikles for også nye fagområder og med nye kommuner.

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 13.06.2016 13:30
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS