Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 20.06.16 - PS 52/16 Etablering av OFNT og oppvekstprogrammets framtid

Saksbehandler: Frode Kvittem

Arkivref : 2016/4208 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 16.06.2016 68/16
Kommunestyret 20.06.2016 52/16

 

Rådmannens innstilling: 
Oppvekstprogrammet har bidratt til positive utviklingsprosesser i Verdal kommune. Likevel ser ikke kommunen at det på nåværende tidspunkt foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fatte prinsippvedtak for opprettelse av Oppvekstforum Nord-Trøndelag.

Verdal kommune foretar ny politisk behandling innen fristen 31.10.2016 basert på forslag til partnerskapsavtale når den foreligger. 

Vedlegg: 

  1. Grunnlagsdokument etablering OFNT.
  2. Kronikk «Gjess we can» i Utdanning nr 4/16 - Sogn og Fjordane.
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
«Grunnlagsdokument etablering OFNT» av 31. mai (vedlegg 1) beskriver historien til Oppvekstprogrammet siden oppstarten i 2011. Fylkeskommunen har kommunisert at både eierskap og finansiering av Oppvekstprogrammet etter hvert skal deles med kommunene.

I fjor høst nedsatte derfor rådmannsutvalget en arbeidsgruppe som skulle identifisere, vurdere og foreslå samarbeidsområder på skole- og barnehagefeltet når Oppvekstprogrammet avsluttes. Denne arbeidsgruppa har anbefalt en prosess i 4 trinn. Det første trinnet innebærer opprettelse av et Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Dette gjøres etter inspirasjon fra Sogn og Fjordane. Deretter anbefales det tre trinn som innebærer analyse, mål og tiltak etter en IKO-modell fra Akershus. Avslutningsvis foreligger en finansieringsmodell som viser de ulike kommunenes økonomiske bidrag i et framtidig OFNT samt videre prosess. Den innebærer to forhold:

  1. Kommunene bes gjennom prinsippvedtak å støtte etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag og videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1.juli 2016.
  2. Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober 2016.
     

I tillegg er det relevant for denne saken å informere om at det har kommet en rekke styringssignaler for det helhetlige skoleløpet i form av nye utredninger, stortingsmeldinger og planer. Det kan nevnes NOU 2015: 8 Framtidens skole (Ludvigsenutvalget). En ny Stortingsmelding - Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sin samlede plan for satsingen på barne- og ungdomspolitikken - Trygghet, deltakelse og engasjement. Samtidig kjøres det også nasjonale utviklingsprosjekter som skal innarbeides i skoleverket – og her er Verdal per dato involvert i både Ungdomstrinn i Utvikling (UiU) og Vurdering For Læring (VFL). Kommunen har også selv valgt seg egne utviklingsområder – De Utrolige Årene (DUÅ), Systematisk Observasjon av Lesing (SOL) og «Læring Av Næring» (LAN). Det er derfor per dato mange styringssignaler og utviklingsområder som skal systematiseres og samkjøres.

For å håndtere dagens utviklingsområder og for å rigge seg for framtidige utviklingsløp har det vært jobbet med å utarbeide en skoleutviklingsstrategi i Verdal kommune. Noen nøkkelbegrep som omtales i en rekke styringsdokumenter er å realisere lærende organisasjoner, og å bygges sterke kollektive profesjonsfellesskap hvor ansatte kontinuerlig utvikler sin praksis/undervisning. De ansatte skal utvikle en praksis som bygger på oppdatert kunnskap, erfaringer og forskning. I utviklingen av Verdal sin skoleutviklingsstrategi er det blitt sett til ledende skoleforskerne internasjonalt (Andy Hargreaves, Michael Fullan og Viviane Robinson for å nevne noen, og norske som Knut Roald, Eirik Irgens med flere), og deres beskrivelser av hva som preger de regioner og skoler som lykkes over tid. Det som fremheves som «nøkkelen» til å få skoler som lykkes over tid er å skape gode profesjonsfellesskap. Å være et godt profesjonsfellesskap innebærer at lærere inngår i forpliktende samarbeid om å utvikle sin undervisningen til beste for elevenes læringsprosess. Dette oppnås gjennom å innarbeide skolekulturer hvor ulike resultat, forskning, erfaringer, ny kunnskap og praksis blir gjenstand for refleksjon og evaluering. Gjennom å jobbe med gode prosesser i kollegiene utvikles skolens samlede undervisningskompetanse, og det skapes «vi-skoler» som har standarder for hva som skal møte elevene. Dette innebærer ikke en standardisering av læreryrket, men det er en profesjonell innramming hvor lærere sammen definerer hva som skal prege prosessene som skal legge til rette for elevenes læring. På denne måten vil en kunne motvirke et av de mest markante kjennetegnene ved norsk skole – nemlig at forskjellen mellom det som skjer i klasserommene er større en forskjellene mellom skolene.

I tillegg til at lærere samarbeider om å utvikle og forbedre undervisning vil det også være behov for kompetanseheving. For å gi gode forutsetninger for å utvikle en kollektiv praksis er det viktig å gå for skolebasert kompetanseheving. Det innebærer at ikke kun enkeltlærere, men at et samlet kollegium får kompetanseheving gjennom felles dager med felles fokus. Dette har preget de senere utviklingsområdene i Verdal kommune – De Utrolige Årene (DUÅ), Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), Ungdomstrinn i Utvikling (UiU) og Vurdering For Læring (VFL). At denne formen for kompetanseheving velges skal ikke være til hinder for at enkeltlærere skal kunne ha mulighet for å heve sin egen kompetanse, men det innebærer en erkjennelse av at dersom skolens felles praksis skal endres kollektivt må det foregå omfattende prosesser over tid som involverer hele kollegiet.

Skoleledelsen blir en nøkkelfaktor i forhold til å realisere denne skoleutviklingsstrategien, og skolelederne har således jobbet med å skape en felles visjon for verdalsskolen: Sammen om utvikling av morgendagens skole. Det er også jobbet med å gi skoleledelsen en felles forståelse, verktøy og handlingsstrategier for å realisere de nødvendige utviklingsprosessene på deres skoler. Dette er en langsiktig prosess som skal pågå over flere over. Som et ledd i å gi skolelederne verktøy har Verdal, som eneste kommune i Nord-Trøndelag, kjøpt inn PULS (Pedagogisk utviklingsspeil) som er et fagprogram. I PULS blir alle kommunens resultat – fra både kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamensresultat, grunnskolepoeng, brukerundersøkelser og gjennomføring i videregående skole m.m. samlet i en felles database, og det foreligger eksempel og forslag på hvordan slike resultat kan bli gjenstand for refleksjon og analyse på ulike nivå i skolene. Hensikten med PULS er å skape gode refleksjonsprosesser rundt status, tilstand og resultat i skolene, og en felles forståelse for sammenhenger og tiltak som er nødvendige for å realisere endringer. I PULS kan enkeltelever og skoleklasser følges i hele læringsløpet – fra barnehage og ut videregående skole. I forbindelse med innføring av PULS kjøres det skolering i 2 år med inntil 6 samlinger for skoleledelsen. I tillegg vil Verdal, som en av få kommuner i Norge, bli med i et internasjonalt nettverk – Deep Learning Society – som skal jobbe enda mer inngående med viktige framtidstrekk for norsk og internasjonal skole.

Vurdering:
Oppvekstprogrammet har siden oppstarten i 2011 vært et viktig forsøk på å få til helhetlige utviklingsprosesser og en felles innsats for barn og unge i Nord-Trøndelag. Som det framgår av grunnlagsdokumentet har det vært en rekke tiltak som har gitt bidrag til systemarbeid i kommuner og kompetanseheving for ansatte i Nord-Trøndelag. For Verdal sin del så har Oppvekstprogrammet vært helt avgjørende for satsingen «Læring Av Næring». Verdal kommune har samarbeidet godt med Oppvekstprogrammet, og hatt god nytte av partnerskapet.

I videreføringen av Oppvekstprogrammet blir det lite fokus på evaluering av de tiltakene som fram til i dag har blitt gjennomført, og dette savnes naturligvis. I stedet blir det sett til ulike regioner som har lyktes godt i det helhetlige læringsløpet – fra barnehage til videregående skole. Det vises til Sogn og Fjordane og til Akershus. Den videreføringen av Oppvekstprogrammet som foreslås er således en sammensmelting av logikker i både Sogn og Fjordane og Akershus. Det kan være utfordrende å hente ut ulike komponenter fra det som er suksesskriteriene i andre områder. For Verdal er det en erkjennelse at det er behov for å skape en helhetlig strategi for utvikling av verdalsskolen. Å opprette et OFNT kan være et godt grep, men samtidig viser også vedlegg 2 at Sogn og Fjordane har 5 andre pilarer («vardar») som anses som viktige. Den første innebærer et formalisert samarbeid mellom kommunalsjefer – og her har Verdal, Steinkjer, Namsos, Levanger og Stjørdal på eget initiativ opprettet sitt eget forum for å lære av hverandre. Entreprenørskap omtales som en annen «varde» i Sogn og Fjordane. For Verdal blir dette et viktig framtidsfokus, men det er veldig uklart hva OFNT vil komme fram til som viktige tiltak for en region eller en kommune.

I forhold til IKO-modellen som er sett på i Akershus er det en interessant og fornuftig tilnærming. Her er Verdal allerede godt i gang med et parallelt løp hvor det er fokus på profesjonsutvikling og kapasitetsbygging i alle ledd. Gjennom innkjøp av PULS har Verdal samme tilnærming som i IKO-modellen hvor behovet for identifisering, kartlegging og oppfølging vektlegges. Men i Verdal er vi opptatt av å bygge denne refleksjonskompetansen i egen organisasjon – og på et bredere kunnskapsgrunnlag enn det som er tilnærmingen i OFNT. I Verdal sin strategi er det sentralt å bygge utviklingskapasitet hos skolelederne og i lærerkollegiene – for det er der endringer skal skje. I tillegg må framtidige endringsprosesser skje på bakgrunn av lokale behov og lokal politisk styring – og dette kan bli utfordrende dersom OFNT skal fastsette mål og iverksette tiltak i regioner og kommuner. Slike logikker vil utfordre sentrale problemstillinger som hvor beslutningsnivået skal ligge i den enkelte kommune m.h.t. viktige barnehage- og skolefaglige prioriteringer framover. Det vil også kunne påvirke lokalpolitikernes rolle i det nye systemet, f.eks. vedrørende vedtak knyttet til utvikling i kommunene for barnehager og skoler. Den vil også kunne redusere den lokale skoleeierrollen.

Som beskrevet over har Verdal en rekke utviklingsområder som er viktige å følge opp over tid. Det tar tid å skape varige endringer i organisasjoner, og det tar tid å etablere profesjonelle læringsfellesskap. Det er derfor viktig at kommunene selv er i førersete når store og sentrale prosesser skal både igangsettes, implementeres og tas over i drift. Med alle de sentrale styringssignal som kommer som følge av nye planer og stortingsmeldinger, og med alle kommunale satsinger er det viktig å spørre seg om det er behov for å opprette enda et nivå som skal være premissleverandør for fokus.

Et framtidig samarbeid mellom kommuner oppleves som en riktig fremtidsstrategi – og det er en rekke regioner som kan vise til gode resultat som følge av felles prosesser. Om OFNT vil være riktig innretning er med dagens saksopplysninger noe uvisst, og det er mulig å se andre alternative innretninger. Sogn og Fjordane beskriver et mer formalisert samarbeid mellom kommunalsjefer – og kanskje kan det være en like god faglig forankret logikk som å opprette et OFNT. I tillegg kan et OFNT skape utfordringer for den lokale skoleeierrollen dersom viktige styringslogikker ikke er avklart og tydeliggjort. Barnehagedelen i et framtidig OFNT oppleves også som nye utydelig definert.

Selv om det er flere gode resultater fra Oppvekstprogrammet ser ikke rådmannen at dette er evaluert godt nok med begrunnelser for videre drift som fokus, og kommunens behov for kontinuitet i utviklingstiltak. Det kan også stilles spørsmål om samspillet og grensesnitt for beslutningsmyndighet mellom OFNT og kommunen som skoleeier.
Med dagens saksopplysninger vurderer derfor ikke rådmannen det som riktig å gi en prinsipptilslutning til etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 13.06.2016 13:49
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS