Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Mennesker og livskvalitet 15.04.15 - PS 18/15 Forslag til ny og mer effektiv skolestruktur i Verdal kommune, og forslag til ny lokal forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune

Saksbehandler : John Olav Larsen

Arkivref : 2015/305 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komité mennesker og livskvalitet 15.04.2015 18/15
Formannskapet    
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:

  1. Skoleeier Verdal kommune må bruke sin infrastruktur og kapasitet i skolebygg mer rasjonelt helhetlig sett. Dette for samlet sett å skape en kostnadseffektiv skole med effektiv bruk av infrastruktur, med best mulig læringsmiljø for alle barn og unge.
     
  2. Skolene i Verdal samles på sikt i fire større skolesentra i kommunen, ett i Vuku, ett på Stiklestad, ett i sentrum (Ørmelen og Verdalsøra) og ett i Vinne.
    - «Stiklestad» håndterer Leksdalsdalføret, Stiklestad og Forbregd Lein.
    - «Sentrum» håndterer Øra, Tinna, Garpa/Prærien, Trones, Leklem, Melan, Kirkehaug, Reinsholm og Ørmelen.
    - «Vinne» håndterer Inndals-dalføret og Vinne.
    - «Vuku» håndterer Leirådal, Vuku og hele Helgådal-dalføret.
     
    Dette er det samme som de nye «valgkretsene» som er vedtatt i Verdal kommune.
     
  3. Volden skole legges ned i sin helhet, og elevene flyttes til Vuku oppvekstsenter, avd. barneskole. Årlig gjennomsnittlig innsparing i drift for Verdal kommune anslås til ca. 2,1 millioner kroner. (Scenario 2 i «Mulighetsstudie skoler i Verdal») Virkningsdato tidligst høsten 2015.
     
  4. Garnes oppvekstsenter og Ness oppvekstsenter legges ned i sin helhet. Elevene flyttes til Vinne skole, etter at Vinne skole er opprustet og utbygd for å ta imot det økte elevtallet. Antatt sparte driftskostnader pr. år for Verdal kommune anslås til 4,8 millioner kroner. (Scenario 8 i «Mulighetsstudie skoler i Verdal») Virkning fra tidligst høsten 2017.
     
  5. Oppgradering av gymsal og ny SFO ved Ørmelen skole iverksettes i 2015. Antatt kostnad på 15 millioner kroner. Årlig rente og avskrivingskostnad på 0,9 mill. Ferdigstillelse sommeren 2016.
     
  6. Stiklestad skole oppgraderes. Stiklestad skole og Leksdal skole vurderes slått sammen lokalisert på Stiklestad, hvis nærmere vurderinger finner det mest lønnsomt at en oppgradering av Stiklestad skole vil medføre helt nytt bygg. Stiklestad skole er den skolen i kommunen med størst vedlikeholdsbehov etter Ørmelen skole.
     
  7. Det gjøres en vurdering av skoler som blir tømt angående salg, kondemnering eller annet. Barnehagestruktur må vurderes som en følge av dette forslaget. (Garnes og Ness).
     
  8. Kommunestyret ber rådmannen gjøre en utredning om muligheter for å opprettholde bygget som et samlingssted i bygda.
     
  9. Forskrift om skolekretsgrenser i Verdal oppdateres:
     
    Endringer:
    Vinne barneskole går til Verdalsøra Ungdomsskole som før, men med flere elever (Garnes). Barneskoleelever i Leksdal går til Vuku ungdomsskole. (Dagens Garnes-elever og dagens Leksdal-elever bytter da ungdomsskole). Dette legger til rette for en evt. gjennomføring av pkt. 4 for fremtiden.
     
    I tillegg må det vurderes endring av skolekretsgrenser mellom skoler i sentrumsnære områder. Den eneste skolen med noe tilgjengelig kapasitet i sentrum er Ørmelen skole.
     
  10. Anslått økonomiske effekter:
    - Årlig innsparing tidligst fra 1/8-2015, pkt.3 – 2,1 millioner kroner.
    - Årlig innsparing fra tidligst 1/8-2017, pkt. 4 – 4,8 millioner kroner
    Total innsparing drift pkt. 3 og 4 – ca. 6,9 millioner kroner (Tidligst fra skoleåret 2017/18)
     
    - Økte kapitalutgifter oppgradering Ørmelen skole 0,9 millioner kroner (fra 2016)
    Netto frigis 6 millioner kroner, før eventuelle samfunnsbidrag knyttet til opprettholdelse av skolebyggene, jf pkt 8.
     

Vedlegg:

  1. Mulighetsstudie skoler i Verdal (11 Mb)
  2. Kostnadsoversikt 14 scenarier (Excel regneark)
  3. Forskrift om skoleområder i Verdal
  4. Skjematisk oversikt over berørte tema i høringsuttalelser
  5. Boligbygging i Verdal 2015
  6. Utdanningsspeilet 2013 (7 Mb)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Andre kilder:

Saksopplysninger:
Kommunestyret i Verdal ga rådmannen følgende bestilling i kommunestyresak 085/13 pkt.10 i vedtaket:
«Kommunestyret ber rådmannen utrede og beskrive muligheter for mer kostnadseffektiv drift av skolene i kommunen samlet sett, og legge fram egen sak om dette våren 2014. Infrastruktur og kapasitet må brukes effektivt».

Kommunestyret uttrykker med det ønske om å se på kostnader med dagens drift, og se på muligheter for hvordan vi kan bruke eventuell ledig kapasitet ved skolene på en bedre måte enn i dag. Verdal kommune har 10 skoler. Utredningen gjør vurderinger av hvilke skoler kapasiteten bør utnyttes bedre på ved å flytte elever over fra andre skoler, og hvilke skoler som dermed kan legges ned. Dette sett i lys av eventuelle økte kapitalutgifter, reduserte eller økte driftskostnader både for bygg og for skoledrift (undervisning med mer) og økte eller reduserte skysskostnader. Rådmannen ønsket å gå bredt ut, og ønsket derfor å få på plass scenarier som beskrev alt fra at man beholder dagens skolestruktur til at man gjør store og inngripende endringer for å møte morgendagen.

Kommunestyrets vedtak innebærer at saken skulle blitt lagt fram for ett år siden. Det hadde ikke administrasjonen kapasitet til da, men tidsforskyvningen rokker ikke ved sakens faktagrunnlag.

Det er undersøkt om det er foretatt undersøkelser og eller forskning med hensyn til eventuelle samfunnsmessige konsekvenser for bygdesamfunn, pedagogikk med mer, uten at det er funnet i vesentlig grad. Det lille som skrives og forskes omkring dette gir ingen entydige svar, og er foretatt på forholdsvis små utvalg. (Få elever/skoler/kommuner). Det kan derfor muligens stilles spørsmål om validiteten på disse undersøkelsene, men det gjelder for «begge sider».

Likevel vil rådmannen komme med en del betraktninger omkring disse spørsmålene i dette saksfremlegget, men da mer som en kommentar til høringssvarene som er kommet inn i prosessen. Totalt sett er det den samlede vurdering av hva som er både bærekraftig, rasjonelt og som gir en god skole for alle kommunens barn og unge som er tellende.

Seks strategiske retninger er ved flere anledninger slått fast av kommunestyret som retningsgivende for drift og utvikling av Verdal kommune, senest i gjeldende økonomiplan:

  1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon.
  2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette.
  3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape "vinnerne på morgendagens arbeidsmarked". Programmet "De utrolige årene" (DUÅ) prioriteres som virkemiddel.
  4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen "volumtjenester".
  5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv.
  6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting.
     

I tillegg til det eksplisitte vedtaket i PS 085/13 understøttes utredningen sterkt av disse strategiske retningsvalgene. Til tross for en kommunes definerte samfunnsrolle må en kommune drive økonomisk rasjonelt og i balanse. Det er en grunnleggende premiss for det lokale selvstyrets handlingsrom. Dette handlingsrommet har kommunestyret bedt om å få utredet.
Under framlegging av økonomiplan 2015 – 2018 var et av rådmannens hovedbudskap at det er nødvendig med sterk politisk prioritering for å kunne ha mulighet for å drive økonomisk balansert i tiden framover. Rådmannen legger med denne saken fram et prioriteringsrom som er i tråd med kommunestyrets vedtatte strategier og i tråd med en eksplisitt bestilling.

Administrasjonen har ingen uttrykte ønsker eller mål om å redusere antall skoler i Verdal kommune, men det er tvingende nødvendig å gjennomføre tiltak for å skape mer mulighet for bærekraftig drift i årene som kommer, jf barnetallsutvikling og inntektsutvikling. Det er lett forståelig og naturlig at slike saker skaper stort engasjement i lokalsamfunn, men det ligger til kommunestyrets ansvar å gjøre prioriteringer for helhetlig og bærende drift. Mange vil hevde at det er feil å tenke «industrielt» økonomisk rasjonelt i slike spørsmål, og at man ikke kan se på kapasitetsutnyttinger og logistikk som relevante parametre i drift av skoler. Likevel: prioriteringer må gjøres.

FORUTSETNINGER

Dagens struktur
I Verdal kommune har vi i dag 10 skoler. Vi har 8 rene barneskoler (4 av dem er fådeltskoler), 1 kombinert barne- og ungdomsskole (fådelt barnetrinn) og 1 ren ungdomsskole. Skolene med dets elevtall på ulike trinn fremstilles i følgende tabell:

Tabell 1.
Tabell 1: Elevtall skoleåret 2014-2015
Telledato: 27/3-2015.

Verdal kommune har en egen forskrift til opptaksområde for skolene (Skolekretser). Se eget vedlegg. Det er en forutsetning at også denne forskriften må ses på, og eventuelt endres hvis skolestrukturen endres. Rådmannen beskriver i denne saken hvilke endringer som må til på skolekretser/opptaksområder i forhold til egen innstilling og anbefaling for eventuell ny skolestruktur i Verdal. Eventuelle andre vedtak enn rådmannens innstilling må også ta hensyn til forskriften om skolekretser, og eventuelt også gjøre vedtak om endret forskrift.

Dagens kostnader for skole og sfo-drift
I 2014 ble det samlet sett brukt i overkant av netto 171 millioner kroner på skole og Sfo i Verdal kommune fordelt på denne måten:

Tabell 2
Tabell 2: Kostnader skole og sfo-drift 2014

Fordelt på kostrafunksjoner ser tallene slik ut:

Tabell 3
Tabell 3: Kostnader fordelt på kostrafunksjoner

Fordeling av budsjett pr elev og klasse:

Tabell 4
Tabell 4: Fordeling av budsjett pr. elev og klasse

I denne tabellen er netto felles administrasjonskostnader og netto kostnaden med Midt-Norsk realfag og teknologisenter trukket ut og utgjør forskjellen på 171 og 161 millioner kroner.
I denne fremstillingen er det heller ikke tatt hensyn til variasjonen på bruk av spesialundervisning, noe som kan gi store utslag ved skolene. Videre er det slik at det koster noe mer å drive ungdomskolene, ikke minst men tanke på timetallet pr. uke pr. klasse. Videre har Ørmelen skole og Verdalsøra Ungdomsskole en mye høyere andel fremmedspråklige elever enn andre skoler. Verdalsøra Barneskole har en høyere andel sterkt funksjonshemmede elever på grunn av sin «spesialbase» for denne type elever. Disse skolene ville være enda rimeligere å drive hvis vi hadde trukket ut disse kostnadene. Alt dette gjør at bildet i realiteten er enda mer komplisert enn det her fremstilles.
Når vi ser på tallene så kommer det likevel klart frem at det er mye mer kostnadskrevende å drive de skolene som har lavt elevtall i forhold til de som har høyere elevtall. Det kan se ut som at skoler med 1- 2 paralleller i barnetrinnet, og som ligger omkring 20-22 elever pr. klasse, og ungdomsskoler med 26-28 elever pr. klasse driver mest kostnadseffektivt. Gjennomsnittlig elevtall pr. klasse i Verdal er pr dato 1887 elever / 90 klasser = 20,96 elever. (21 elever).
Når vi ser på hva en klasse koster å drive inkludert alle kostnader så ser vi selvfølgelig en motsatt virkning. Dette fordi små skoler får forholdsvis mange klasser i forhold til elevtall, og motsatt.

Klassekostnad
I kostnadsberegningene i forhold til de ulike scenarier som presenteres i kostnadsoversikten er det tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige kostanden pr. klasse på. Ca 1,8 millioner kroner, trukket fra 25% til spesialundervisning (som det ikke regnes innsparing på når elever flyttes til en annen skole, og som er en gjennomsnitt av de kostander som brukes til dette i dag), og trukket fra administrasjonsutgifter/felleskostnader og driftsmidler. Da er det kommet frem til at eventuell innsparing pr. klasse som forsvinner ved skolenedleggelse blir ca. 1 million kroner pr. år. Dette er svært forsiktige beregninger, og erfaring fra andre kommuner tilsier at innsparingen nok kan bli noe større.

Dagens kapasitet ved skolene:
Det er vanskelig å angi eksakte grenser for elevkapasitet ved skolene da dette beror mye på fordelingen av elever på de ulike klassetrinn. Følgende tabell beror på forutsetning om at man har tilnærmet optimal fordeling av elever på de ulike klassetrinn. Tabellen blir teoretiske kapasitet på skolene da man i praksis aldri vil kunne utnytte kapasiteten 100%.

I tillegg har skolene både store og noen mindre klasserom. Det er ikke slik at alle skoler har klasserom dimensjonert for maksimal klassestørrelse på trinnet.

Tabell 5

SkoleTeoretisk kapasitet - antall elever
Vuku OS ca. 366
Garnes OS ca. 70
Volden skole ca. 90
Leksdal skole ca. 90
Stiklestad skole ca. 225
Verdalsøra barneskole ca. 392
Ørmelen skole ca. 392
Verdalsøra ungdomsskole ca. 450
Vinne skole ca. 250
Ness OS ca. 100

Kilde: Oppgitte tall fra rektor ved skolen og/eller dokumenter tilhørende renovering og nybygg av skoler i Verdal kommune.

METODER

  • Arkitektfirmaet Arcon AS ble engasjert av Verdal kommune for å se på dagens skolebruksplan i kommunen, kostnadene ved å beholde skolebygg og struktur som i dag, samt en mulighetsstudie for effektiv skoledrift for fremtiden. Arcon presenterer 14 ulike scenarier for fremtidig skolestruktur. Hele skolestrukturen i Verdal kommune er gjennomgått. I denne sammenheng er kostnadene ved å beholde og oppgradere alle dagens skoler til dagens standard sett på. Dette for å kunne finne ut hvordan det står til teknisk med skolebyggene i kommunen, og for å finne et nullpunkt med tanke på tekniske kostnader ved å beholde skolestrukturen slik den er i dag. Altså, hva vil det koste Verdal kommune på sikt å beholde dagens skolestruktur med tanke på det vedlikehold og renovering som må gjøres etter visse standarder? Skolene må, med tanke på et stort etterslep på vedlikehold, rehabiliteres de nærmeste årene. Dette med unntak av Verdalsøra Barneskole og Verdalsøra ungdomsskole som er helt nye bygg. (Tatt i bruk i 2012).
  • Arcon AS har besøkt alle skolene i kommunen, intervjuet rektor ved skolen, og laget både tilstandsrapport, gjort LCC vurderinger (livssykluskostnader for offentlige bygg) og laget kostnadskalkyler. Alle rapporter ligger som vedlegg til denne saken.
  • Det er foretatt beregninger ut fra bosetting i Verdal i 2014, og fremskrevet ut fra dette elevtall ved de ulike skolekretser og skoler frem til 2020. Det er altså tatt utgangspunkt i de barna som er født, elevtallet i dag, og deres bosted i dag. Tilflytting til Verdal er ikke hensynstatt. Tilflytting varierer noe, men den er ikke stor nok til at den kan betegnes som signifikant. De skoler som har størst tilflytting (spesielt fremmedspråklige elever) starter ved enten Ørmelen barneskole, Verdalsøra Barneskole, eller ved Verdalsøra Ungdomsskole. (Kilde: Folkeregisteret, tall behandlet av administrasjon – teknisk avdeling).
  • Rådmannen har hentet inn tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) og hentet KOSTRA tall (Kommune-Stat-Rapportering) for Verdal kommune sammenlignet med tall fra sammenlignbare kommuner. Dette til bruk i vurderinger om fremtidige inntekter og kostnader for kommunen.
  • Det er hentet inn opplysninger fra teknisk avdeling i kommunen angående nye og planlagte bosettingsområder i Verdal kommune til bruk under rådmannens vurdering av hvor vi kan forvente økt bosetting, spesielt av barnefamilier.
  • Teknisk avdeling i kommunen har laget en brannteknisk rapport som også har beregnet kostnaden ved å oppgradere skolene til å fylle de branntekniske kravene. (Må selvfølgelig uansett utfall av denne saken settes i verk).
  • Det er gjort beregninger av dagens kostnader ved drift av skole. Da er kostnader til administrasjon, lønnsutgifter til undervisning og andre oppgaver (klassekostnad) og skysskostnader er tatt med. Kommunen har beregnet ut fra dagens tall at en klasse i snitt koster ca. 1000 000NOK. I tillegger kommer utgifter til skyss. Felleskostnader som sentraladministrasjon er ikke lagt inn i tallene. (Kilde: Kommunens egne regnskapssystem og KOSTRA)
  • Det er beregnet hvor store kostnader kommunen har bare ved å drive hvert enkelt bygg vedlikeholdsmessig, strømutgifter med mer. Dette har teknisk avdeling regnet på, og har kommet frem til en snittpris pr. kvadratmeter- og dermed en årlig «driftskostnad» pr. bygg/skole. Det er ikke regnet med kostnader, eller inntekter i forhold til eventuell avhending av bygg som eventuelt blir stående tomme. Skulle en situasjon oppstå at ett eller flere bygg blir tomme må kommunen vurdere om byggene skal selges, rives, gis bort, eller drives videre med annet innhold enn i dag. Hvis kommunen skal eie- og ha ansvar for vedlikehold videre må dette eventuelt trekkes fra som sparte vedlikeholdsutgifter i de ulike scenarier.
  • Rådmannen sendte den 16/1-2015 ut Mulighetsstudie og kostnadsberegninger omkring 14 ulike scenarier på høring. Først svarfrist var satt til 22.februar, senere utvidet til 16. mars. Høringsfristen på de 14 ulike scenariene var da 8 uker. Rådmannen har registrert inn, og behandlet 23 ulike høringsbrev. I flere av disse er det flere avsendere slik at antall høringssvar er en del høyere. Høringsuttalelsene er samlet i en skjematisk oversikt hvor man kan se veldig fort hva høringssvaret stort sett omhandler. Det er likevel viktig å presisere at man må lese hele og eller alle høringssvar for å se hva som eksakt menes om saken.
     

Vurdering: 
Inntektsreduksjon i kommunen
I perioden 2009-2019 går elevtallet i grunnskolen i Verdal ned med ca. 200 elever.

Tabell 6.

Skoleår høst 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Barnetrinn 1360 1295 1294 1287 1279 1298 1288 1268 1260 1254 1233 1189
Ungdomstrinn 633 644 627 626 603 589 546 542 543 562 544 563
Sum 1993 1939 1921 1913 1882 1878 1834 1810 1803 1816 1777 1752

Tallene brukt i denne tabellen er kjente reelle barnetall i Verdal pr. dato. Inn og utflytting er ikke hensyntatt her, og dette er en feilmargin – dog marginal. Innflytting av barn er konjunkturavhengig og variabel. Mens det i 2013 og 2012 var en snitt innflytting på vel 2 barn pr årskull, var det i 2014 nesten ikke netto innflytting, helt nede på 0,2 barn pr årskull. Med et rekordlavt fødselstall, under 150 for første gang på lenge, i 2014, holdes innflytting utenom i tabellen.

Her ser vi at nedgangen i antall elever fra 2009 -2020 ligger på 241 elever.
I 2014 kroner er ifølge regnskap (KOSTRA) korrigert brutto utgifter pr grunnskoleelev i Verdal vel 107 000 kroner. Deler av inntektene fra staten regnes ut etter elevtall i kommunen.

Ut fra dette kan en grovt si at grunnskolen fra 2009 til 2019 reduseres med 200 elever, og at dette tilsier forventa nedgang i inntekt over rammetilskuddet i overkant av 20 millioner kroner pr. år. Inntektsreduksjonen fra 2014 til 2019 blir ca. 10 millioner kroner. Den største utfordringen ligger likevel i at til tross for at elevtallet går kraftig ned så blir det ikke færre klasser å drive av den grunn.

I skolestruktursammenheng er det antall klasser som gir størst utslag i kostnadsberegningene.

Lønnsvekst, inflasjon og sentrale endringer som økt timetall på noen trinn gjør at reelt budsjett ikke viser samme reduksjon, men den relative effekten er likevel der. Netto budsjett for skole/Sfo ble redusert med ca. 850 0000 kroner fra 2014-2015, fra ca. 171,2 millioner i 2014 til 170,3 millioner i 2015. Da er lønnsoppgjøret fra 2014, og noe flytting av kostander fra skole til barnevern en del av dette slik at reell nedgang ligger nærmere 5 millioner kroner for skolesektoren.

Økonomiplanen for 2015 – 2018 beskriver store utfordringer for hele den kommunale driften og tjenesteleveransen. Den absolutte og relative nedgangen i aldersgruppen 6 – 15 år er som beskrevet krevende. I tillegg har kommunen mistet fem millioner kroner i distriktstilskudd, som også må håndteres, samtidig som at det er politisk usikkerhet om hvordan et bebudet nytt inntektssystem for kommuner vil slå ut. Rådmannen har ikke lagt noen slike forutsetninger til grunn i denne saken, kun kjente fakta som grunnlag.

Utvikling skolestørrelser lokalt
Elevtallet på de ulike barneskolene i årene fremover ser slik ut:

Tabell 7
Tabell 7: Barneskoler elevtall frem til 2019

Elevtallsutvikling- graf:

Tabell 8
Tabell 8:Elevtallsutvikling graf

Verdal kommune som ansvarlig skoleeier må etter rådmannens vurderinger forholde seg til at elevtallet i Verdal går ned. Dette må få følger for hvordan skole driftes i årene fremover. Det må tenkes kostnadseffektivisering slik resten av landet også har gjort de senere årene.

Utvikling av skolestørrelser regionalt og nasjonalt

«Høsten 2013 er det 2907 grunnskoler i Norge. Det er 50 færre skoler enn høsten 2012. Høsten 2003 var det nesten 400 flere grunnskoler enn i dag.

Tendensen er at det blir færre og større skoler i Norge. Høsten 2003 hadde en norsk grunnskole i gjennomsnitt 188 elever. Høsten 2013 økte det gjennomsnittlige antallet grunnskoleelever til 212. Dette er en økning på 13 prosent. Halvparten av skolene har færre enn 186 elever.

To av tre skoler har færre enn 300 elever, men over halvparten av elevene går på skoler med mer enn 300 elever. I 2003/04 var det drøye 1200 skoler med under 100 elever. I 2013/14 har 900 skoler færre enn 100 elever. 7 prosent av elevene går på skoler med mindre enn 100 elever skoleåret 2013/14.»

(Kilde: Utdanningsspeilet 2014)

I Verdal er gjennomsnittlig skolestørrelse høsten 2014 186 elever pr. skole. (I dag 188)
Hvis vi sammenligner oss med nabokommuner (sammenlignbare) ser vi at alle kommuner bortsett fra Verdal har gjort eller gjør endringer i skolestrukturen med tanke på å få færre og større skoler.

Tabell 9
Tabell 9:Antall elever pr kommunal skole, flere kommuner

Levanger har en kunstig nedgang 2014 pga oppretting av ny skole under bygging av ungdomsskole. Fra 2015/16 vil gjennomsnittlig skolestørrelse på Levanger være 280 elever.

Netto driftsutgifter pr. elev.
I tabell 10 kan det se ut som at en endring i skolestruktur påvirker utgiftene pr.elev.

Andre faktorer spiller også inn på utgifter pr. elev, slik som måten SFO drives på, spesialundervisningsandel med mer. Verdal har likevel ikke flere elever som mottar spesialundervisning enn sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag, men Nord-Trøndelag ligger veldig høyt sammenlignet med resten av landet. Spesialundervisning er behandlet i egen sak politisk vinteren 2015, og omtales derfor ikke nærmere i dette saksfremlegget.

I innledningen i tabell «Fordeling av budsjett pr elev og klasse» ser vi at utgiftene pr. elev stemmer godt overens med denne grafen.

Tabell 10
Tabell 10:Netto driftsutgifter funksjon 202

Avviket fra 85836.- til ca. 92000.- i snitt pr. elev skyldes at her er inklusive administrasjon og MNRT på funksjon 202. (Se tabell 4.)

Her kan vi konkludere med at Verdal kommune bruker mer penger til grunnskoleopplæring enn sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag gjør.

Mulighetsstudien oppsummert
Det er som sagt fremstilt 14 ulike scenarier i mulighetsstudien (Se vedlegg 1):

  1. Verdal kommune beholder dagens skolestruktur
  2. Volden skole legges ned, og elevene flyttes til Vuku barneskole.
  3. Garnes skole legges ned, og elevene flyttes til Vuku barneskole
  4. Både Volden skole og Garnes skole legges ned og flyttes til Vuku barneskole.
  5. Leksdal skole legges ned, og elevene flyttes til Stiklestad skole.
  6. Leksdal skole og Ness skole legges ned, og elevene flyttes til Stiklestad skole.
  7. Ness skole legges ned, og elevene flyttes til Vinne skole.
  8. Ness skole og Garnes skole legges ned, og elevene flyttes til Vinne skole.
  9. Ørmelen skole og Vinne skole slås sammen til en skole, enten i Vinne, eller på Ørmelen.
  10. Ørmelen skole, Vinne skole og Ness skole slås sammen ved Vinne skole.
  11. Stiklestad skole, Vuku barneskole, Leksdal skole, Volden skole og Garnes skole slås sammen til en barneskole på Stiklestad. Vuku brukes som ren ungdomsskole.
  12. Volden skole, Ness skole og Garnes skole legges ned, og elevene flyttes til Vuku skole. Vuku brukes som ren barneskole. Ørmelen skole flyttes til Verdalsøra skole, og det bygges en ny ungdomsskole på tomta til Ørmelen barneskole.
  13. Volden, Ness og Garnes skole legges ned, og elevene flyttes til Vuku skole. Ørmelen skole legges ned, og elevene flytte stil Vinne skole. Stiklestad og Leksdal skole legges ned, og elevene flyttes til Verdalsøra skole. Det bygges ny ungdomsskole på tomta til Ørmelen skole.
  14. Garnes skole legges ned, og elevene flyttes til Ness skole.
     

Vedlagte mulighetsstudie beskriver nærmere alle disse 14 scenarier.

Ved Ørmelen skole er kostnaden som allerede er prosjektert med tanke på nybygg for SFO, og oppgradering av gymsal tatt med som en del av dagens skolestruktur. Altså forutsatt utført uansett.

Ved Ness oppvekstsenter er det lagt inn riving av «gammelskolen», som da må erstattes av et nytt bygg. Det anses ikke økonomisk forsvarlig å oppgradere «gammelskolen» til dagens standard.

I tillegg til rapportene fra Arcon Prosjekt foreligger en brannteknisk tiltaksplan for å få godkjent skolebyggene i Verdal, anslått til 10, 1 millioner kroner.

Totalkostnaden for å få alle dagens skolebygg opp til dagens standard blir da anslagsvis på 301,7 millioner kroner. Ved låneopptak vil dette med rentesats på 3% og 40 års avdragstid som gir årlige avdrag på 7,5 millioner kroner og rentekostnad 9,0 millioner kroner første år, i sum 16,5 millioner kroner i økte rente og avdragskostnader. Rentesats 3% er høyt i dagens marked, men historisk sett en meget lav rentesats.

Total investering på 301,7 millioner kroner og årlig kostnad på ca. 16,5 millioner kroner brukes derfor som et definert «nullpunkt». De 14 scenariene blir målt opp mot dette nullpunktet i forhold til kapitalkostnad, og det beskrives økt eller redusert effekt i forhold til dette.

Det er rimeligvis uaktuelt å oppgradere alle skolebygg til dagens standard umiddelbart, og dette er ikke intensjonen med denne beskrivelsen. Det er heller ikke er et krav fra myndighetenes side. Skal det gjøres bygningsmessige endringer eller utvidelser er det viktig å gjøre dette i tråd med dagens standard. Over tid vil kostnad med oppgradering komme, og det er per dato et stort etterslep på vedlikehold av skolebyggene i kommunen. For å ha et sammenligningsgrunnlag mener rådmannen det er viktig å se kostnadene ved å beholde alle skolebyggene også, dette i et tidsperspektiv.

Andre kostnader og beregninger
Arcon Prosjekt AS har kun tatt med kapitalkostnader, det vil si investeringskostnader i 2014 kroner for de ulike scenarier. Det er derfor nødvendig å legge til andre kostnadsreduksjoner/økninger i fremstillingen i eget vedlegg.

  • Dagens skolebruksplan/tilstandsrapport ble vedtatt i kommunestyret den 8/12-2014 i sak PS 095/14. Gjeldende forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune ble vedtatt i kommunestyret våren 2013 i sak Skolekretsgrenser i Verdal Kommunestyrevedtak i 13.
  • I tillegg er det lagt frem sak om spesialundervisning i Verdal kommune for kommunestyret i januar 2015. Her er rådmannen bedt om å utrede spesialundervisningsfeltet bedre for å se på hvordan kommunen kan få redusert bruken av spesialundervisning i skolene.
     

Sammendrag av økonomisk effekt ved 14 ulike scenarier
Det er satt opp en tabell med rene driftsbesparelser/økte utgifter i henhold til de ulike scenarier.
Det er tatt hensyn til følgende faktorer:Sparte klasser totalt i snitt for de neste 5 skoleårene, frem til 2020. Det forutsettes spart 1 million kroner pr. klasse.

  • Ny investering og oppgradering, og derav kapitalkostnad.
  • Brannteknisk kostnad og eventuell spart brannteknisk kostnad.
  • Sparte investeringer i bygg ved de ulike scenarier.
  • Eventuelle ny kapitalutgifter ved veiinvestering (bro)
  • Endring skyssutgifter.
  • Endring administrasjonsutgifter.
  • Endring andre driftsutgifter.
     

Det er kun to av de 14 scenariene som kan gjennomføres uten noen form for bygningsmessige endringer, nemlig å flytte Volden skole ned til Vuku barneskole, eller flytte Garnes til Vuku barneskole. Alle andre forslag må medføre bygningsmessige endringer da det ellers ikke vil være plass. Det som eventuelt blir gjort av bygningsmessige endringer må holde dagens standard.

Tabell 11
Tabell 11: Årlige effekter
Kilde: Mulighetsstudien og Verdal kommunes egne beregninger.
I forhold til høringen er enkelte tall kvalitetssikret mtp skyss, og endringer er ført.

Barnas beste
Kommunen er forpliktet til å ta hensyn til «barnas beste» i saker som kan medføre endringer i skolestruktur og eventuelle skolenedleggelser. Det er mange moment som kan trekkes inn i disse vurderingene, og her er det gjort et utvalg. I tillegg kommenteres en del av dette i forhold til høringssvarene som er kommet inn til kommunen.

Skolevei
Elever i 1.årstrinn som har mer enn 2 km mellom heim og skole en vei, har rett på fri skoleskyss. For elever i 2.-10.årstrinn er skyssgrensen 4 km. Denne skoleskyssen er det fylkeskommunen som har det økonomiske og administrative ansvaret for og kommunen betaler billettpris. Kommunen betaler fylkeskommunen høyere billettpris ved økte avstander. (soneinndeling).

Også elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstand mellom heim og skole. Denne skyssen må kommunen dekke alle kostnadene ved hvis ikke det fylkeskommunale transporttilbudet kan nyttes. I denne saken er dagens skysskostnader satt til 0. Alle scenariene i utredningen, bortsett fra scenario 12c, vil gi økte skyssutgifter. Å beregne helt nøyaktig hvor stor økningen vil bli, byr på noen utfordringer. Det er flere variable her, økt billettpris, midtskyss m.m. Vi mener at stipulerte merkostnader ikke er satt for lavt.
I følgende fremstilling utredes kun de scenarier som går inn i rådmannens innstilling.

Volden skole til Vuku Oppvekstsenter
Ved Volden skole har omtrent alle skoleelevene skoleskyss da fv. 757 og fv. 160 er klassifisert som særlig trafikkfarlig veg i tillegg til at mange elever også har en avstand som gir rett på skoleskyss. Eleven som i dag har lengst skolevei, bor 13,2 km fra skolen. (20 min. med buss)
Fra Volden skole til Vuku oppvekstsenter er det 11,3 km og anslått kjøretid er 13 min. (uten stopp). Ved at elevene blir kjørt til Vuku oppvekstsenter, øker den totale tiden på buss pr. dag med en halv time og kjørelengden med 2,3 mil.

Om tre år får vi en skolestarter fra Vera. Skoleveien for denne eleven til Volden skole vil være 36 km og gi en reisetid på 44 min. Det blir knapt 1 times kjøretid til Vuku oppvekstsenter (uten stopp).

For hver stopp på veien så må det tillegges 1 minutt til kjøretiden. Det er imidlertid svært få stopp mellom Volden og dagens skolekretsgrense mellom Vuku og Volden.
Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene i Volden flyttes til Vuku: ca. kr. 60 000,-

Ness skole til Vinne
Av et totalt elevtall på 60 elever har 25 skoleskyss i dag.
Eleven som har lengst avstand til skolen nå, bor 4,3 km fra Ness oppvekstsenter med reisetid på 6 min. (Uten stopp). Fra Ness oppvekstsenter til Vinne skole er det 7 km som det tar 8 minutter å kjøre. (Uten stopp).
Alle elever ved Ness vil ha behov for skoleskyss om de skal gå på Vinne skole.
Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene i Ness flyttes til Vinne: ca. kr. 280 000.

Garnes skole
Ved Garnes oppvekstsenter har 23 av 38 elever skoleskyss kommende skoleår. Fv. 72 er klassifisert som særlig trafikkfarlig veg noe som gjør at flere elever har skyss selv om ikke avstanden tilsier det. Elever i Sul trenger rundt en halv time pluss stopptid til Garnes oppvekstsenter.

Den som har lengst skoleveg reiser 42,9 km noe som tilsier en kjøretid på 40 minutter hver veg. Denne tiden og avstanden øker med henholdsvis 15,2 km og 16 minutt. Det betyr at den ene eleven som får lengst skolevei vil få en reiseavstand og daglig tid på buss til Vinne på 116,2 km /1 time og 52 minutt. Det må anses som en vesentlig økning.
Avstand fra Garnes oppvekstsenter til Vinne skole er 15,2 km med kjøretid 16 min. (Uten stopp).

Ved en eventuell flytting av elevene fra Garnes oppvekstsenter til Vinne skole vil alle elevene ved Garnes trenge skoleskyss.
Hvis elevene ved Garnes oppvekstsenter flyttes til Vinne skole vil de også skifte ungdomsskolekrets. Å kjøre ungdomsskoleelevene til Verdalsøra ungdomsskole i stedet for til Vuku vil forlenge turen med pluss/minus 10 km, men vil gi en trafikksikkerhetsmessig bedre vei, spesielt vinterskyssen ned Østnesbakkene anses som krevende.
Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene i Garnes flyttes til Vinne/Verdalsøra Ungdomsskole: ca. kr. 210 000.-
Endringer i skoleskyss er hensyntatt i anslag på samlede økonomiske effekter.

Læringsutbytte
Det eksisterer lite norsk forskning på dette området sett sammenhengen læringsutbytte i store skole versus små skoler. Utenlandsk forskning bruker begrepene små og store skoler i helt andre målestokker enn vi snakker om i Verdal. Små skoler defineres der som skoler under 900 til 1000 elever. I Verdal har vi ingen skoler som er så store. Likevel viser disse forskningsresultatene at det ikke er signifikante forskjeller på læringsutbyttet mellom små og store skoler.
Se http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027

Forskningen viser i noen grad at små skoler i større grad bruker lokalmiljøet i undervisningen sin, noe som er positivt med tanke på identitetsbygging med mer. Landslaget for nærmiljøskolen («LUFS», Lenke: http://www.lufs.no/) viser til noe forskning som de mener viser at det er bedre læringsmiljø, fordeler med aldersblandede grupper, større lærertetthet med mer ved små skoler. Forskere strides om dette er riktig, og vi kan finne andre kilder som mener de viser det motsatte. Dette viser at dette spørsmålet er meget vanskelig å besvare.

Ved små skoler med få lærere kan det oppstå situasjoner hvor kompetansen på enkelte fagområder blir for liten. Det betyr at enkelte lærere kanskje må undervise i fag de ikke har faglig fordypning. Dette kan gå ut over det faglige utbyttet for elevene. Lærerens kompetanse anses som å være svært viktig for elevenes læringsutbytte.

Sosiale aspekter
Små skoler og små skolemiljø vil ofte betegnes som oversiktlige og trygge skolemiljø. Dette i motsetning til store – og da kanskje uoversiktlige skolemiljø. Det vil være både fordeler og ulemper ved små versus større skoler. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
Se http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027

Ressurser
Bedre ressursutnyttelse vil komme elevene til gode gjennom at skolene vil kunne få bedre rammevilkår med tanke på å ha ressurser til tilpasset undervisning og spesialundervisning også i fremtiden. På grunn av elevreduksjonen vil den økonomiske totalrammen som kommunen kan bruke til grunnskole bli redusert i årene fremover. Da må kommunen drive skolene mer kostnadseffektivt.

I dag brukes det forholdsvis mer penger pr. elev i de små skolene enn på de større, uten at vi i kommunen kan vise til at det gir utslag i læringsresultat jf. blant annet Nasjonale prøver.

Vedlikehold
Det er dyrere for kommunen å vedlikeholde 10 skoler enn færre. Videre samles ressursene på en bedre måte. I effektoversikten er spart/økt vedlikeholdskostnad tatt med for alle de 14 scenariene. Verdal kommune har et stort vedlikeholdsetterslep på skolene, noe tilstandsrapporten viser. Verdal kommune kan nok ikke oppgradere alle de 10 skolene til dagens standard på alle områder, men det må i alle tilfelle bygges opp en strukturert og planlagt vedlikeholdsplan for skolene i kommunen

Sammendrag av høringsuttalelser

Det er innkommet 23 høringsuttalelser i til denne saken.
Det er laget en tabell (se vedlegg)som på en skjematisk måte prøver å vise hovedinnholdet i de ulike høringsuttalelsene. Her oppsummeres bare det som går igjen i de fleste av dem. Man må likevel lese hver enkelt høringsuttalelse i sin helhet for å få med alle aspekter som kommer frem.

Manglende konsekvensutredning
KFUV (Kommunalt foreldreutvalg) innhentet i prosessen konsulenthjelp fra landslaget for nærmiljøskolen (LUFS). Der fikk de råd om å ikke sende inn høringsuttalelser i høringen med bakgrunn i at de mente høringen var mangelfull og etter deres mening ulovlig. Saksbehandler i kommunen tok kontakt med jurist hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og sendte over alle dokumenter i forhold til skolebruksplan, sak om spesialundervisning og høringen med lenker og vedlegg. Fylkesmannens jurist bekreftet at høringen med frister (hele saken) var innenfor lovens krav til saksbehandling, og han mente det var særs viktig at kommunen fikk inn høringsuttalelser i saken. Dette ble meddelt leder i KFUV, Torill Storholmen.
Et flertall av høringsuttalelsene mener at høringen er veldig mangelfull, og fullstendig mangler samfunnsmessige konsekvensutredninger for Verdal kommune og for bygdesamfunn som får lagt ned sin skole.

Rådmannens kommentar:
Rådmannen er bedt om å utrede en kostnadseffektiv helhetlig skolestruktur. Rådmannen har i denne sammenheng lagt vekt på tall og forholdt seg til kjente størrelser og fakta i størst mulig grad.

Ønske om å bevare grendeskolen for å bevare bosetting og fritidsaktivitet, lag og foreninger
Skolen beskrives som «limet» i bygda, og nedleggelser vil føre til fraflytting og manglende tilflytting. I tillegg mener mange at idrettslag, bygdelag, foreninger, dugnadsånd med mere vil forsvinne hvis skolen legges ned. Skolebyggene brukes til mye mer enn skole.

Rådmannens kommentar:
Rådmannen har full forståelse for at «skolenedleggelse» skaper frykt og får frem følelser i befolkningen. Dette er for mange et verdivalg. Rådmannen har på sin side prøvd å beskrive utfordringene med tanke på de økonomiske aspekter kommunen står ovenfor med sviktende inntekter i forhold til synkende elevtall. Rådmannen har konsentrert oppgaven med å se på drift av skole, ikke drift og utvikling av bygdene. Å ha en skole i bygda kan selvsagt være positivt, men her er spørsmålet om det er avgjørende. Selve skolebygget kan også drives videre på ulike måter, enten ved salg til annen aktivitet, kondemnering for å klargjøre tomt til annen aktivitet, eller at kommunen selv driver og eier bygget mer som et samfunnshus i den aktuelle bygda. Her kan kommunestyret velge ulike løsninger.

Økonomiske konsekvenser av å ikke gjøre noe med skolestrukturen
Flere av høringsuttalelsene påpeker at man uten å spare penger ved å effektivisere strukturen er nødt til å finne andre måter å bedre den økonomiske situasjonen for kommunen på. Da er flere engstelige for at kvaliteten generelt blir for dårlig med lav lærertetthet, lite og manglende vedlikehold og restaurering. En høringsuttalelse peker spesielt på at det mangler innspill på hvordan kommunen arbeider for å øke bolyst, tilrettelegging av tomteareal i bygdene og dermed øke bosetting og inntekter til kommunen. Spesielt en høringsuttalelse (Stiklestad) peker på samarbeid mellom velforening og idrettslag for å bygge ny skole som kan dekke alles behov for utbedringer, og dermed skape bolyst. Forbregd Lein er et pressområde når det gjelder boligbygging i Verdal.

Andre peker på det faktum at det vil bli mindre penger å drive skole for i årene fremover, og da må det finnes måter å spare penger på, også i skolesektoren. Det stilles spørsmål om at det gjennom dagens skolestruktur er slik at midler fordeles «rettferdig».

Rådmannens kommentar:
I vedlegget «Boligbygging i Verdal 2015» er det satt opp en enkel fremstilling av de boligområder som pr i dag er kjent for kommunen er under planlegging eller er i gang. Denne viser at det i fremtiden muligens vil gi økt press på kapasiteten på de største skolene Verdalsøra Barneskole, Verdalsøra Ungdomsskole og Stiklestad skole. Dette kan løses gjennom å endre skolekretsgrenser i Verdal (hvilken barneskole skal gå til hvilken ungdomsskole), og gjennom å endre grenser mellom barneskolene. Hvis man skal opprettholde logikken med nærskoleprinsippet til en viss grad så må man gjøre noe med de eksisterende forholdsvis store skolene. Det foregår en sentralisering av boligstrukturen til tross for at det er lagt ut noen tomter i Ness, Garnes og Vuku.

Tiltak for å redusere spesialundervisning for å ha økonomi til å drive små skoler videre
Flere høringsuttalelser peker på medieoppslag og bekymring rundt spesialundervisning og økonomi.
Arbeidstakerorganisasjonene Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet er spesielt opptatt av dette. Rådmannen viser her til flere saksfremlegg/orienteringer gitt formannskap og kommunestyre gjennom vinteren 2015. Konklusjonen her er at skolen skal jobbe for å få redusert spesialundervisningen, men da må ressursene bli igjen i skolen slik at skolen settes i stand til å gi et bedre og kvalitativt godt ordinært opplæringstilbud gjennom større grad av tilpasset undervisning.

Andre vurderinger:

Etablering av privatskoler
En mulighet er at det kan bli etablert private skoler som følge av nedlegging av skoler. I utgangspunktet er dette et nullsumspill for kommunal økonomi, men samtidig vil effektene av de ulike modellene bli endra. Videre tenking rundt dette er spekulasjon på dette tidspunktet.
Det er imidlertid ikke noen enkel prosess å starte opp privatskoler.

Skolefritidsordning (SFO)
I dag drives det SFO ved alle barneskoler bortsett fra Volden skole og Leksdal skole. Ved disse skolene var søknadsgrunnlaget for lavt høsten 2014 i forhold til vedtatte vedtekter, til at det var økonomisk forsvarlig å starte opp SFO. Ved å endre skolestrukturen vil mest sannsynlig flere barn få mulighet til å benytte et SFO tilbud.
Rådmannen mener dette taler for å samle skolene i noe større enheter.

Oppsummert
Skoleeier Verdal kommune må bruke sin infrastruktur og kapasitet i skolebygg mer rasjonelt helhetlig sett. Dette for samlet sett å skape en kostnadseffektiv skole med effektiv bruk av infrastruktur, med best mulig læringsmiljø for alle barn og unge.

Rådmannen innstiller på at skolene i Verdal samles på sikt i fire større skolesentra i kommunen, ett i Vuku, ett på Stiklestad, ett i sentrum (Ørmelen og Verdalsøra) og ett i Vinne.

  • «Stiklestad» håndterer Leksdalsdalføret, Stiklestad og Forbregd Lein.
  • «Sentrum» håndterer Øra, Tinna, Garpa/Prærien, Trones, Leklem, Melan, Kirkehaug, Reinsholm og Ørmelen.
  • «Vinne» håndterer Inndals-dalføret og Vinne.
  • «Vuku» håndterer Leirådal, Vuku og hele Helgådal-dalføret.
     

Dette er det samme som de nyE «valgkretsene» som er vedtatt i Verdal kommune.

Volden skole legges ned i sin helhet, og elevene flyttes til Vuku oppvekstsenter, avd. barneskole. Årlig gjennomsnittlig innsparing i drift for Verdal kommune anslås til ca. 2,1 millioner kroner. (Scenario 2 i «Mulighetsstudie skoler i Verdal») Virkningsdato tidligst høsten 2015.

Garnes oppvekstsenter og Ness oppvekstsenter legges ned i sin helhet. Elevene flyttes til Vinne skole, etter at Vinne skole er opprustet og utbygd for å ta imot det økte elevtallet. Antatt sparte driftskostnader pr. år for Verdal kommune anslås til 4,8 millioner kroner. (Scenario 8 i «Mulighetsstudie skoler i Verdal») Virkning fra tidligst høsten 2017.

Oppgradering av gymsal og ny SFO ved Ørmelen skole iverksettes i 2015. Antatt kostnad på 15 millioner kroner. Årlig rente og avskrivingskostnad på 0,9 mill. Ferdigstillelse sommeren 2016.

Stiklestad skole oppgraderes. Stiklestad skole og Leksdal skole vurderes slått sammen lokalisert på Stiklestad, hvis nærmere vurderinger finner det mest lønnsomt at en oppgradering av Stiklestad skole vil medføre helt nytt bygg. Stiklestad skole er den skolen i kommunen med størst vedlikeholdsbehov etter Ørmelen skole.

Det gjøres en vurdering av skoler som blir tømt angående salg, kondemnering eller annet. Barnehagestruktur må vurderes som en følge av dette forslaget. (Garnes og Ness).

Det gjennomføres en utredning om muligheter for å opprettholde skolebygg som et samlingssted i bygdene.

Forskrift om skolekretsgrenser i Verdal oppdateres:

Endringer:

Vinne barneskole går til Verdalsøra Ungdomsskole som før, men med flere elever (Garnes). Barneskoleelever i Leksdal går til Vuku ungdomsskole. (Dagens Garnes-elever og dagens Leksdal-elever bytter da ungdomsskole). Dette legger til rette for en evt. gjennomføring av pkt. 4 for fremtiden.

I tillegg må det vurderes endring av skolekretsgrenser mellom skoler i sentrumsnære områder. Den eneste skolen med noe tilgjengelig kapasitet i sentrum er Ørmelen skole.

Anslått økonomiske effekter:

  • Årlig innsparing tidligst fra 1/8-15 pkt.3 – 2,1 millioner kroner.
  • Årlig innsparing fra tidligst 1/8-2017 pkt. 4 – 4,8 millioner kroner
    Total innsparing drift pkt. 3 og 4 – ca. 6,9 millioner kroner (Tidligst fra skoleåret 2017/18)
     
  • Økte kapitalutgifter Ørmelen skole 0,9 millioner kroner (fra 2016)
    Netto frigis 6 millioner kroner

Økonomiske effekter er beregnet konkret på innstillingen. Andre løsninger gir andre effekter, og må beregnes eksplisitt


   Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 09.04.2015 09:55
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS