Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Mennesker og livskvalitet 13.04.2016 - PS 16/16 Hvor mange døgnbemannede plasser skal Verdal kommune ha?

Saksbehandler: Anne Kari Haugdal

Arkivref : 2016/2481 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Mennesker og livskvalitet 13.04.2016 16/16
Formannskapet    
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling: 

  1. I tråd med økonomiplan 2016 – 2019 etableres heldøgns omsorgsplasser tilsvarende ca 25% dekningsgrad i 2018. Dette innebærer bygging av 43 omsorgsboliger med individuelt tilpasset omsorgstilbud. Kommunen vil med det ha 61 omsorgsboliger og 89 sykeheimsplasser.
  2. Utvikling i antall innbyggere over 80 år gjør at dekningsgrad vil synke til ca 20% i 2025. I perioden 2021 – 2022 gjøres nye helhetlige vurderinger for ny kapasitetsøkning til om lag 25% for perioden 2025 - 2035. I disse vurderingene skal også eventuelt behov for økning i antall sykeheimsplasser i perioden inngå, basert på faktisk befolkningsutvikling og den kunnskap som foreligger på det tidspunktet
     

Vedlegg: 
Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
Som følge av budsjett og økonomiplan for 2016–2019, legger rådmannen fram sak for kommunestyret hvor framtidas utbyggingsbehov for boliger til helse og omsorgsformål skal besluttes. Saken bygger på orienteringssak som ble behandlet av kommunestyret i PS 77/15 og kommunedelplan helse og velferd sine fem strategier:

  • Forsterke innsatsen på folkehelse slik at behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester begrenses.
  • Tidlig innsats for å bidra til større grad av egenmestring.
  • Legge til rette for bolig og aktivitet.
  • Forsterke frivillig innsats.
  • Ta i bruk velferdsteknologi.
     

1. Drivere for endringer i fremtidige helse og omsorgstjenester
Demografisk utvikling er den viktigste endringsfaktoren for fremtidig behov for helse og omsorgstjenester i kommunene.

Tabell

Veksten i de eldste aldersgruppene er noe spesiell i Verdal fordi kommunen har en opphopning av årskullene født 1945-1955 på grunn av industrietableringen på 1970 tallet. Det gjør at antall eldre kommer seinere og blir kraftigere enn sammenlignet med andre kommuner, f.eks. Levanger. Bruk av helse og omsorgstjenester øker med alder, og det framtidige antall eldre i befolkningen betraktes av den grunn som en av de viktigste drivkrefter bak økte utgifter. Andre tjenesteområder som kultur, fysisk tilrettelegging i boområder ute- og inneareal m.v. vil også øke som følge av denne utviklingen.

Den voksne befolkningen i Verdal, særlig blant menn, ser ut til å ha til dels dårligere helse sammenlignet med gjennomsnitt for Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Dette gjelder særlig blant menn i aldersgruppen 30-70 år. Dette gjelder både egenvurdert helse- og livskvalitet og objektive mål på helse, sykdom og dødelighet. Dette henger trolig sammen med et relativt lavt gjennomsnittlig utdanningsnivå i befolkningen, samt en større andel av befolkningen med usunne levevaner. Helsetilstanden blant ungdommer og seniorer (født før 1940) ser imidlertid ut til å være lik, og i en del sammenhenger bedre enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag.

Sosiale helseulikheter blant innbyggere i Verdal er noe redusert over tid, basert på data om forventet levealder. Det er mindre sosiale ulikheter i helse blant menn i Verdal enn blant kvinner, noe som skiller seg fra fylkes- og landssnitt, der det er større sosiale helseforskjeller blant menn enn kvinner. Andel unge uføre og andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne i Verdal er høyere enn landsgjennomsnittet. Verdal har også flere barn under 17 år som lever sammen med enslig forsørger enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Til tross for at de sosiale ulikhetene i Verdal når det gjelder forventet levealder er noe redusert over tid, er det fremdeles til dels store og økende sosiale forskjeller mellom Verdal og andre kommuner når det gjelder helse og livslengde, der folkehelsa i Verdal grovt sett er noe dårlige enn fylket og landet for øvrig, jf Samfunnsanalyse for Verdal og Levanger, se denne lenka.

Hvor bor pensjonistene i Verdal?
I 2015 var det bosatt 2293 pensjonister (67 år ->) i Verdal kommune, se kart:

Kart som viser hvor pensjonistene bor i Verdal

Sentrum består av Øra, Ørmelen, Baglan, Ydsedalen, Forberegd totalt 1549 pensjonister bor i dette området. Kommunestyret i Verdal har bestemt at Verdal kommune har to sentrum: Øra og Vuku. Telles Stiklestad (som vist på kartet omfatter Vuku) med, bor totalt 1.901 pensjonister i de to sentrumsområdene.

Befolkningsfortetting i sentrum gir grunnlag utvikling av effektive hjemmetjenester.

Tilgangen på arbeidskraft framover.
I 2016 er det 4 yrkesaktive per pensjonist i Verdal. I 2040 vil det være 2,56 yrkesaktiv per pensjonist. «Aldersbæreevnen» svekkes, og vil være en av de største utfordringene for helse og omsorgstjenestene framover med tanke på rekruttering. Av den grunn er det viktig å gjennomføre omstilling og endring av tjenestetilbudet slik at kommunen kan utnytte ressursene på en best mulig måte.

Kommunens økonomiske situasjon fram i tid
Slik nasjonens økonomi ser ut til å utvikle seg framover, er det ingen grunn til å tro på en økonomisk vekst som kan opprettholde dagens kostnadsnivå på helsetjenestene. Det legges opp til nytt inntektssystem for kommunene framover, og den pågående kommunereformen vil virke inn på hvordan den økonomiske situasjonen blir.

Verdal kommune kan ikke påregne bedre økonomisk handlingsfrihet i årene framover fra eksterne faktorer. Endret handlingsrom må komme som følge av kommunens egne prioriteringer.

2. Omsorgstrappa i Verdal kommune

Figur omsorgstrappa

Alle tjenester som tilbys skal ha som mål at brukeren skal klare seg best mulig, og til enhver tid befinne seg på riktig nivå i helse- og omsorgstrappa.

Første trappetrinn omhandler dag-, lærings- og mesteringstilbud. Dagtilbud omfatter tilbud til brukere som har behov for en daglig aktivitet ut fra funksjonsnivå og interesse. Dag- lærings- og mestringstilbud har brukere og pårørende i et helsefremmende perspektiv i fokus. Målet med opplæringen er endring av brukerens kunnskaper og holdninger på ferdighets- og følelsesmessig plan. Brukermedvirkning og dialog er sentralt

Hjemmebaserte tjenester er andre trappetrinn i omsorgstrappa. Det omfatter hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggere som har behov for slik bistand. Kommunens helse og omsorgstjenester bidrar til at den enkelte innbygger i størst mulig grad kan greie seg selv i dagliglivet. Tildeling av hjemmebaserte tjenester tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, og utføres i innbyggerens hjem.

Tredje trinn i omsorgstrappa omfatter korttidsplasser. Korttidsplass i sykehjem er tjenester til personer som i en tidsbegrenset periode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/gjenopptrening. Tilbudet kan være rullerende, det vil si at personen vekselvis bor hjemme og på sykehjem. Eksempler på korttidsopphold er rehabiliteringsopphold, trygghetsopphold, avlastningstilbud for pårørende, opphold i lindrende enhet, opphold for personer med smitte.

Bemannede boliger er fjerde trinn i omsorgstrappa. Det er boliger som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele eller deler av døgnet. Den som bor i omsorgsbolig betraktes som hjemmeboende og betaler husleie og andre utgifter selv. Eksempler på omsorgsbolig med personell deler av døgnet er trygghetsboligene lokalisert på Ørmelen, og omsorgsboliger med personell hele døgnet er lokalisert i Vuku.

Institusjonstjenesten er femte trinn i omsorgstrappa og omfatter Verdal og Ørmelen bo- og helsetun. På bo- og helsetunene gis et samlet tilbud for både bolig, pleie og omsorgstjenester (heldøgns opphold). Bo og helsetunene har oppgave både som helseinstitusjon for aktiv behandling og et hjem for pleietrengende som ikke kan bo hjemme. Sykehjem er en lovregulert boform som kommunene er pålagt å ha.

Ambulante (flyttbare) team innen rehabilitering, psykisk helse og avhengighet er under oppbygging i Verdal kommune.

Første trinn i omsorgstrappa skal omfatte brukere som har tildelt tjenester i trinn 2, 4 og 5 i trappa.

Kommunedelplan helse og velferd «Følk ska bli hjølpin» sin strategi, er å forsterke innsatsen på folkehelse og dreie ressursen mer over i tidlig innsats for slik å bidra til egenmestring. De to første trinnene i omsorgstrappa gjenspeiler dette. Endringene som pågår har som mål å dreie innsatsen slik at innbyggerne i større grad kan greie seg selv.

3. Innspill fra folkemøte 4.april 2016
Verdal kommune inviterte til folkemøte 4.april 2016 hvor målet var å få innspill fra innbyggerne om deres behov for framtidig helse og omsorgstjenester. Møtet var lagt opp slik at deltagerne ble utfordret på å si sin mening om konkrete problemstillinger knyttet til omsorgstrappa. Ca 50 deltakere møtte. Deltakerne ble utfordret til å si sin mening om hva de mener er:

  • et godt nok tjenestetilbud framover,
  • hvilke behov det er for dag-, lærings- og mestringstilbud,
  • hvilke hjemmetjenester og korttidsplasser det er behov for,
  • hvilke boformer og tjenestetilbud som må ytes i botilbudene framover
     

I denne saken er innspillene knyttet til boformer og tjenestetilbud som må ytes i boligene oppsummert.
Ulike boformer:

  • Eldre kjøper bolig selv som de planlegger å bo i så lenge som mulig.
  • Bo hjemme lengst mulig.
  • Heldøgns boliger med bemanning må prioriteres.
  • Det er ikke behov for flere boliger uten bemanning.
  • Mange eldre har sammensatte helseutfordringer, noe som fører til et behov for spesialisert pleie og oppfølging som krever institusjonsplasser i tillegg til omsorgsboliger.
  • Verdal kommune mangler per i dag bofellesskapet som gir trygghet og tilgang til hjelp etter behov.
  • Positivt med bemannede boliger, men erfaringer tilsier at eldre kommer inn i boligene for sent – nyttiggjør seg ikke fasilitetene. Usikker på kontinuiteten i døgnbemanningen med erfaring fra at nattvakter har tatt bort.
  • Må få tilbud om bolig tidlig nok – men terskelen har vært for høy fram til nå – denne må senkes.
  • Det stilles spørsmål om heldøgns boliger er egnet for demente og de som er dårligst?
  • Par som er på samme stadiet må få felles bolig (bolig i lag).
  • Boligene må være universelt utformet så det dekker alle sine behov. Unngå tilspissinger mellom hver enkelt bruker / brukergrupper. Boliger tilpasset i forhold til hjelpemidler
  • Boliger må bygges i nærområdet slik at sosiale nettverk opprettholdes
  • Bra at egnede omsorgsboliger ligger fysisk nært institusjonene – bruke fasiliteter som ligger knyttet til institusjonen.
  • Ønsker å slippe å bevege seg utendørs når det er mørkt og glatt – innendørs tilgjengelighet til fasiliteter en har behov for.
  • Ønsker små bofellesskap, og ikke dobbeltrom.
  • Boligene må være små og oversiktlige slik at det er enkelt å finne fram
  • Har for lite sykehjemsplasser i dag.
  • Det må være nok plasser til demente i sykehjem
  • Omsorgsboliger passer ikke til alle, noen må ha institusjonsplass.
  • Industriarbeideren lever kortere og har behov for andre tilbud.
  • Behovet må styre antall plasser, ikke statistikk.
  • Behov for plasser for palliativ behandling i årene framover
     

Tjenestetilbudet i de ulike boformene:

  • Må være bedre samhandling mellom deltjenester og spesialisthelsetjenester
  • Tjenester oppleves som fragmenterte og lite sammenhengende – mangler redskap og system for å kvalitetssikre dette
  • Døgnvakt, sikre legetjeneste, trimrom, sosial arena, felles kjøkken (felles måltider), ønsker frivilligheten inn i omsorgsboligene
  • Må være nok kompetanse på akuttplasser til å ivareta brukere i kommunen i stedet for innleggelse i sykehus
  • Nettverkstilkobling, bruk av teknologi
  • Tilgang på frisør og fotpleie
  • Tverrfaglige tjenester som f.eks fysioterapi, aktivitetstilbud, kulturelle aktiviteter
  • Få mulighet til å gjøre det en klarer, lengst mulig (av personlig og praktisk bistand) få hjelp når funksjoner svikter.
  • Ulike trygghetstiltak i boligen er viktig.
     

4. Dekningsgrad og boligbehov

Tabell

Antallet sykehjemsplasser i denne oversikten står fast i perioden 2017 - 2040. Det er mange usikre faktorer i dette anslaget, men det gir et bilde av hvilke utfordringer kommunen står overfor. Dekningsgrad er antall tjenestepasser delt på antall innbyggere over 80 år.

Alternativ a – 20% dekning 2020 - 2030
124 (behovet 142 – 18 omsorgsboliger kommunen allerede har=124) omsorgsboliger innen 2030, betyr en utbygging tilsvarende 6448 kvm. Husbanken operer med en anleggskostnad per plass på 3 060 000 2016 kroner. Det betyr for Verdal kommune sin del en brutto kostnad på 379 mill kr. Husbanken yter tilskudd på ca 1,6 mill per plass, noe som vil bety et netto låneopptak på 181 mill kr.

Alternativ b – 25% dekning 2020 - 2030
Det er behov for å bygge 182 nye omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg på 25% dekning i 2030. Dette omfatter en utbygging tilsvarende 9464 kvm. Husbankens anleggskostnad i 2016 kroner betyr for Verdal kommune sin del brutto kostnad på 556,9 mill kr. Med Husbankens tilskuddsordning, betyr det et netto låneopptak på 265,7 mill kr.

Alternativ c – 27% dekning (nasjonal norm) 2020 - 2030
Det er behov for å bygge 205 nye omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg på 27% dekning i 2030. I antall kvadratmeter er det behov for en utbygging tilsvarende 10.660 kvm. Dette betyr en brutto kostnad på 627,3 mill kr, når Husbankens anleggskostnad (2016 kroner) legges til grunn. Med husbankens tilskuddsordning betyr det et netto låneopptak 299,3 mill kr. Nasjonal norm er tallet på omsorgsplasser sett i forhold til antall eldre 80 år og over, jf Omsorgsplan 2015.

I tillegg er det behov for å legge til rette for boliger til andre brukergrupper, som personer med komplekse psykiske lidelser og avhengighetsproblematikk. Behovet for boliger hos disse brukergruppene vil øke i årene framover, særlig med tanke på at ansvaret for kronikere overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Per i dag har Verdal kommune 99 brukere som har slikt behov.

Brukere med funksjonshemminger og psykisk utviklingshemmede og andre som av ulike årsaker må ha tilgang til kommunal bolig med personalbase omfatter i dag 39 innbyggere. Det er grunn til å anta at denne brukergruppen vil følge den generelle befolkningsøkningen. Utbygging av boliger for denne brukergruppen må skje i små og tette miljø med relativt få beboere per enhet (jf Husbankens retningslinjer). Dette vil bety en utfordring både økonomisk og personellmessig, og kommer i tillegg til økningen i antall omsorgsboliger.

Behovet for omsorgsboliger fram mot 2020 er størst blant eldre med kognitiv svikt (når en del av hjernen er skadet). I gjennomgangen av institusjonstjenesten sommeren 2015, ble det vurdert at 30 langtidsbeboere med kognitiv svikt hadde behov for andre boformer enn institusjon. Det er behov for å utvikle boformer som er særlig egnet for denne målgruppen.

Vurdering:  
Nasjonale føringer er at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig, og når det ikke lenger er mulig å bo hjemme, så skal man få bo i et mest mulig hjemmelignende miljø. Dette er essensen i de pågående endringsprosessene. Flere som deltok på folkemøtet 4.april støtter dette perspektivet.

Etter rådmannens vurdering må utbygging av boliger med mulighet for døgnbemanning skje i flere trinn fram mot 2040. Gitt at SSB sin framskrivningsprognose holder stikk, er det behov for jevnlig vurdering av hva innbyggernes behov er for helse og omsorgstjenester er, hvordan rekrutterings-mulighetene blir framover og hvordan den økonomiske situasjonen i landet utvikler seg.

Trinn 1
I perioden fra 2020 til 2025 bør dekningsgraden ligge på 20%, slik det er beskrevet i alternativ a. Begrunnelsen for dette er at de øvrige omstillinger i helse og omsorgstjenesten som pågår, skal ta ut de effekter som understøtter den enkelte innbygger i å bo lengst mulig i sitt eget hjem og få sitt tjenestetilbud der. Oversikten over hvor pensjonistene i Verdal bor per 2015, viser at omstillingene som pågår, er viktig for å tilpasse tjenestetilbudet slik at tjenestetilbudet understøtter det å bo lengst mulig i eget hjem i alle aldersgrupper.

Det kortsiktige behovet er bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning for demente. Boligene som skal bygges, må bli en del av Ørmelen bo og helsetun, slik at det skapes et bo- og institusjonsmiljø som er tilrettelagt for denne målgruppen. Slik rådmannen ser det er det behov for å bygge 43 boliger med heldøgns bemanning i 2018. Tiltaket vil gi bedre tjenestetilpasning for målgruppen, og styrke fleksibiliteten i å gi rett tjeneste til rett tid for den enkelte bruker, jamfør omsorgstrappa. Utbyggingen tilsvarer en dekningsgrad på 25% i 2018, for så å reduseres til 20% som følge av vekst i antall 80+ fram mot 2025 og årene etter. Denne tilpasningen er viktig for å sikre denne målgruppen et helhetlig tilbud, særlig med tanke på det å bo mest mulig selvstendig i et omsorgsmiljø som er tilpasset deres grad av kognitiv svikt.

Driftsøkonomisk er sykehjemsplasser dyrest å drive, og valget om å øke antall omsorgsboliger med heldøgns omsorg, gir kommunen større handlingsrom i bedre tjenestetilpasning og kompetanseutvikling i tjenestene.

Trinn 2
Etter rådmannens vurdering må det gjøres ny vurdering om hva som er riktig dekningsgrad i botilbudene for aldersgruppa 80+ i løpet av 2021 - 2022. Som framskrivningsprognosene viser, vil det fram mot 2040 være en sterk økning i antallet 80+ og 90+ i 2040. Som følge av den demografiske endringen i tiåret 2025 - 2035 kan det være behov for å bygge flere behandlingsplasser i institusjon. 

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 13.04.2016 07:48
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS