Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 11.06.13 - PS 48/13 Søknad om oppføring av vindmålemaster i Kverndalsområdet og Hyllfjellet

Saksbehandler : Torbjørn Sirum

Arkivref :  2013/838 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 11.06.13 48/13

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 gis midlertidig dispensasjon fra formålet LNFR i Verdal kommunes kommuneplan som omsøkt, for oppføring av vindmålermast MM1 og MM2. For oppføring av vindmålermast MM3 avslås søknaden om dispensasjon.

Dispensasjon for mast MM1 og MM2 gis midlertidig for inntil 2 år for hver mast.
Bakgrunn for vedtaket er gitt dette saksfremlegget.

Det forutsettes at det i egen søknad søkes om midlertidig tillatelse for tiltakene etter plan- og bygningslovens § 20-1. Videre forutsettes følgende:

Det må sikres at utreder avklarer anleggsperiode og tilsyn/ vedlikehold med reinbeitedistriktene.

Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket.

Vedlegg:
Ingen 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens areal fra Rambøll, datert 18.3.2013.
  2. Søknad om oppføring av vindmålermaster i Kverndalsområdet og Hyllfjellet – høring, sendt av kommunen, datert 29.4.2013.
  3. Brev datert 7.5.2013 fra Sametinget
  4. Brev datert 22.5.2013 fra Nord- Trøndelag fylkeskommune
  5. Brev fra Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning, datert 30.5.2013
  6. Brev fra Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag, mottatt 31.5.2013
  7. Epost fra Skjækerfjell reinbeitedistrikt, mottatt 31.5.2013
  8. Merknader til nabovarsel fra Brit Guri Eng, mottatt 6.2.2013
  9. Merknader til nabovarsel fra Arne Olav Vollan, mottatt 6.2.2013
  10. Merknader til nabovarsel fra nestleder for Malså, Kverndal og Svarthovd allmenning v/ Arne Olav Vollan, mottatt 6.2.2013
  11. Merknader til nabovarsel fra Svein Ove Kulsli, mottatt 6.2.2013
  12. Merknader til nabovarsel fra John Olav Kulsli, mottatt 6.2.2013
  13. Merknader til nabovarsel fra Bjørn Ivar Gomo, mottatt 5.2.2013
     

Saksopplysninger:
Innherred samkommune v/ enhet for PBOM har mottatt søknad datert 18.3.2013 om oppføring av tre midlertidig vindmålermaster i Verdal kommune. Det søkes om dispensasjon fra LNFR- formålet i kommuneplanens arealdel for Verdal kommune, vedtatt av Verdal kommunestyre i møte 26.6.2011. Søknaden om dispensasjon søkes for en periode på inntil 2 år for hver mast.

De tre midlertidige vindmålermastene søkes oppført på følgende plasser:

  • MM1 plasseres ca. 900 meter øst for Sognavola.
  • MM2 plasseres ca. 700 meter øst for Blåstøytan.
  • MM3 plasseres ca. 1.2 km vest for Skjellheia.
     

Mastene er bardunerte fagverksmaster. De vil ha en høyde på inntil 98 meter med et toppspir på 2 meter, totalt 100 meter. I tillegg kan fundamenteringsløsningen eller lignende tilføre noe høyde, men ikke over 0,5 meter. Bardunenes utstrekning vil være omkring 60 meter fra målemastens fot. Faktisk plassering av bardunfester kan avvike noe fra vedlagte tegninger ettersom bardunene må tilpasses lokalt terreng.

I søknaden bes om at dispensasjonen gis med grunnlag i at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Tiltaket er av midlertidig karakter og området vil etter endt tiltaksperiode blir ryddet. Det medfører ikke varige inngrep eller ulemper for naturmangfoldet.

Videre bes det om dispensasjon på grunnlag av at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er av klar samfunnsinteresse å få kartlagt områder med gode vindforhold for eventuell utnyttelse til kraftproduksjon. Dette må blant annet ses i lys av Norges forpliktelser under EUs fornybardirektiv. Her vises det til nærmere beskrivelse under delen «Begrunnelse for tiltak» i denne søknaden.

Dersom det innvilges dispensasjon vil det i egen søknad søkes om midlertidig tillatelse for tiltakene etter plan- og bygningslovens § 20-1. I forbindelse med transport, montasje og vedlikehold vil det bli søkt om landingstillatelse for helikopter i medhold av § 6 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Nabovarsel ble sendt 21.1.2013. Det er mottatt merknader til utsendt nabovarsel fra følgende:

Brit Guri Eng (292/1/9), Arne Olav Vollan (292/1/6), Malså, Kverndal og Svarthovd almenning ved nestleder Arne Olav Vollan, Svein Ove Kulsli (292/1/2), Idar Tormod Elnes, John Olav Kulsli og Bjørn Ivar Gomo (292/1/8).

Merknadene fra berørte naboer er som følger:
«Viser til nabovarsel angående vindmålemaster i Kverndalsområdet.

Tiltaket vil være til stor ulempe for hytteeiere og andre brukere av området. Vi motsetter oss tiltaket slik det er beskrevet i varselet.

Det mottatte forhåndsvarselet har mangler som anses påkrevd for å vurdere de hele og fulle konsekvensene av tiltaket.

  • Varighet på anleggsperioden er ikke beskrevet.
  • Støy fra anleggsperioden er ikke beskrevet.
  • Riggområde for helikoptertrafikk er ikke avklart. Dette har stor betydning for støybelastningen.
  • Lyssetting av mastene er veldig vage. Hvor synlige vil de være?
  • Støy forårsaket av vind, særlig med tanke på barduneringen er ikke beskrevet. Det er kjent slike problemer fra betydelige mindre master.
  • Tidspunkt for riving av mastene, varighet av denne anleggsperioden og støy fra denne prosessen er ikke beskrevet.
  • Den tekniske beskrivelsen er mangelfull. Vedlagte tekniske tegninger er uleselige, og situasjonsplan som viser tiltakets omfang mangler. Beskrivelse av fugleavvisere og eventuell støy fra disse mangler. I tiltaksbeskrivelsen står det at mastene skal være ca. 100 meter høye, mens i konsekvensbeskrivelsen står det 120 meter. Hva er riktig?
  • Størrelsen på faresonen er heller ikke beskrevet.
  • Det mangler beskrivelse for hvordan fjerning av synlige spor etter installasjonene skal gjennomføres. Vi betviler sterk at dette er gjennomførbart.
  • Behov for tilsyn og bruk av helikopter til dette er ikke nevnt.
     

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel skal begrunnes. Det er kun redegjort for behovet for mastene. Det mangler begrunnelse for andre viktige momenter i søknaden.

  • Det er ikke redegjort for valgte plassering av mastene. Mastene kunne åpenbart ha blitt plassert slik at de kom i mindre konflikt med hyttene samt natur- og friluftsinteressene i området. Det kan virke som om plasseringen er strategisk slik at mastene ikke skal vises fra bygda. For å redusere skadevirkningene for de mest uberørte naturområdene og hytteeiere bør mastene flyttes til de vestlige delene av planområdet.
  • Det mangler begrunnelse for valg av den tekniske løsningen. Er det virkelig behov for så store installasjoner.
  • Tiltaket er planlagt gjennomført i tredje kvartal. Dette er den viktigste perioden av året for bruk av hyttene og friluftsliv generelt. Derfor krever vi at tiltaket om det blir godkjent ikke gjennomføres før i november.
     

Dersom manglende dokumentasjon og begrunnelse for tiltaket fremskaffes, vil vi gis anledning til å uttale oss på nytt i saken før vedtak treffes.»

Ansvarlig søker har i brev datert 13.2.2013 svart følgende på naboenes merknader:

Varighet på anleggsperioden:
Anleggsperioden antas å ha en varighet på ca. 2 dager pr. mast. Arbeidet er væravhengig og kan forsinkes av dårlig værforhold.

Støy under anleggsperioden
Det vil i anleggsperioden forekomme støy fra helikopter og maskiner, eksempelvis knyttet til boring. Dette vil kunne være sjenerende for personer som utøver friluftsliv i området. Ingen anbefalte grenseverdier vil bli overskredet.

Riggområde
Riggområde vil avklares med kommunen dersom det gis dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av mastene. Riggområde vil bli valgt med tanke på å minimere helikopterflyging og støybelastning for naboer.

Varsellys på mastene
Mastene vil merkes med standard varsellys. Lyset er rødt, lavintensistetslys og det er ikke blinkende. Produktark er vedlagt.

Støy fra mastene
Rambøll kjenner til at det har vært reist spørsmål rundt støy fra bardunert kommunikasjonsmast i minst ett tilfelle i Norge. Vi er derimot ikke kjent med at det har forekommet støyproblematikk knyttet til vindmålermaster eller metrologimaster. Det er ikke grunn til å anta at master, barduner eller fugleavvisere vil generere støy av sjenerende karakter. Reserveaggregater vil avgi motordur når disse er i drift. Dette kan eventuelt oppleves sjenerende av personell som utøver friluftsliv i mastens umiddelbare nærhet. Det er ingen støyfølsom bebyggelse, herunder fritidsboliger, i det støymessige influensområdet.

Nedtak av mastene
Mastene vil tas ned etter endt måleperiode. Det søkes om en periode på to år. Nedtak av mastene antas å ha et omfang tilsvarende oppføring, med tilsvarende støybelastning. Området vil i størst mulig grad bli tilbakeført til opprinnelig tilstand. Borehull fylles igjen. Komponenter under bakkenivå kan bli etterlatt da dette vil være mer skånsomt. Bolter vil dermed bli kuttet på bakkenivået. Rester og spor etter betongfundament kan tildekkes med stedegne masser der dette er naturlig.

Teknisk beskrivelse
Nye tekniske tegninger er vedlagt. Illustrasjon av fugleavvisere er vedlagt. Fugleavviserne vil ikke medføre støy. Mastene som ønskes oppført i Verdal vil ha en høyde på inntil 100 meter, med toppspir på 2 meter, totalt 102 meter. I tillegg kan fundamenteringsløsningen eller lignende tilføre noe høyde, men ikke over 0,5 meter.

Størrelsen på faresonen
Opphold ved mastene er generelt ikke forbundet med fare. Ved spesielle værforhold kan det være en risiko for isfall fra master og barduner på samme måte som for andre bygninger og tekniske installasjoner. Dette vil være knyttet til området under mastene og bardunene, og området vil merkes. Bardunfestenes plassering må tilpasses terrenget noe. Vedlagte tegninger av mastene gir et godt bilde av hvordan dette vanligvis løses, og bardunfestenes plassering vil ikke avvike betydelig fra tegningene.

Tilsyn og vedlikehold
Det vil søkes om helikoptertillatelse som omfatter tilsyn og vedlikehold. Tilsyn av målemaster gjøres vanligvis en gang per år, eller dersom spesielle forhold tilsier det, eksempelvis at mastene slutter å sende signaler. Tilsyn kan i noen tilfeller også gjennomføres med snøscooter dersom det etablert leiekjøring i området. Motorisert ferdsel krever tillatelse fra kommune og grunneier, og vil skje i dialog med andre interessenter slik som reindrift.

Begrunnelse for dispensasjonssøknaden, plassering og tekniske løsninger
Behovet for mastene er knyttet til kartlegging av vindressurser og avklaring av om kraftproduksjon kan være aktuelt. Dette kan knyttes til nasjonale målsettinger og forpliktelser om fornybar energiproduksjon.

Mastene er plassert primært på basis av et ønske om at måledataene skal være mest mulig representative for planområdene for vindkraft, men også basert på en vurdering av konflikter med andre samfunnsinteresser. De tre mastene er derfor plassert mest mulig sentralt i områdene, noe som forutsettes å gi måledata av best kvalitet. Målemastene vurderes ikke å ha skadevirkninger av betydning for naturområdene eller å være til sjenanse for hytteeiere. Mastene kan imidlertid, i den perioden de står oppe, oppleves som sjenerende av personer som utøver friluftsliv i området.

Det er viktig å kartlegge vindforholdene best mulig i den høyde der vinden skal utnyttes. Ekstrapolering av målinger fra lavere høydelag medfører usikkerhet. I Norge var det i en periode vanlig å anvende master med 50 meters høyde. Dette har vist seg å gi for stor usikkerhet med hensyn til å anslå produksjon fra vindkraftverk når navhøyde overstiger 80 meter. Feil i produksjonsanslag har vært et av de viktigste ankepunktene mot norske vindkraftverk, og måling i tilstrekkelig høyde vil bidra til betydelig redusert usikkerhet. Dette vil igjen medføre blant annet raskere avklaring av om vindkraft i området er aktuelt og hvordan en vindpark eventuelt bør utformes.

Det finnes måleinstrumenter som kan plasseres på bakkenivå og allikevel måle vind i ulike høydelag (Sodar og Lidar). Erfaringer viser at disse teknologiene per i dag medfører stor usikkerhet alene, og de anvendes derfor primært som et supplement til fysiske målemaster.

Tidspunkt for oppføring
Tiltakshavers vurdering er at det er ønskelig å etablere mastene så snart som mulig og i en periode med høy sannsynlighet for egnede værforhold. Erfaringsmessig kan det i slike fjellområder være svært krevende å utføre arbeidet i vinterhalvåret. Det er derfor ønskelig å oppføre mastene før november. For i størst mulig grad å unngå viktige perioder for friluftsliv kan man oppføre mastene mellom sommerferien og småviltjakta (20.8- 10.9), alternativt tidlig i oktober. Det vil bli nærmere redegjort for tidspunkt i dispensasjonssøknaden og i søknad om tiltak.

Situasjonsplan
Vedlagte tegninger og foto antas i tilstrekkelig grad å illustrere tiltakets karakter og omfang. Med tanke på nøyaktig plassering av komponentene søkes det om fleksibilitet innen for en radius på 50 meter for å muliggjøre tilpasning til terreng og andre lokale forhold ved oppsett av masten. 

Tilleggsspørsmål
Naboer har bedt om å få uttale seg når det foreligger kommentarer til innspill fra nabovarsler. Det er ønskelig at tilleggsspørsmål rettes til Rambøll innen 5 virkedager etter at dette skrivet er sendt.
Rambøll vil da ettersende tilleggsspørsmål og egne kommentarer til kommunen.

Innspill og svar til nabovarsel:

Anton Helmo:

  • Ønsker beskrivelse av hvordan kulturminneundersøkelser mot Reindriften er ivaretatt
  • Beskrivelse av jording av mast skal utføres
  • Beskrivelse av hvordan det er tenkt tilbakeført etter 2 år
     

Svar Rambøll:
Det er ikke pålagt grundige utredninger for kulturminner og reindrift for denne type tiltak. Vi har likevel gjort en overordnet konsekvensbeskrivelse for en rekke tema. Selv om beiteområde i enkelte deler av planområdene, til ulike årstider, så er dette tiltaket så lite slik at det anses som å ha lite eller ingen innvirkning på reindriften. Det vil bli gjort en grundig utredning for reindrift i forbindelse med konsekvensutredningene for Verdal vindkraftverk. I forhold til et vindkraftverk, er vindmålemaster å betrakte som et lite inngrep.

Etter måleperiodens utløp vil den midlertidige masten demonteres, og synlige spor fjernes. Komponenter under bakkenivå vil kunne tildekkes og etterlatt dersom dette anses mest skånsomt. Dette gjelder for eksempel bolter i fjell som kuttes på fjelloverflaten. 

Sendt ved vedlegg av jording av mast.

Anton Helmo:

  • Kreves det MTA- plan (miljø-, transport- og anleggsplan) fra NVE til dette inngrepet?
     

Svar fra Rambøll:
Det kreves ikke MTA- plan fra NVE for dette inngrepet.
NVE er ikke involvert i det tiltaket som behandles etter plan- og bygningsloven, som saksbehandles etter plan- og bygningsloven, som saksbehandles av kommunen.

 

Søknaden om midlertidig dispensasjon fra LNFR- formålet i kommuneplanen ble av kommunen i brev datert 29.4.2013 sendt på høring til følgende instanser:

Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Innherred samkommune v / landbruk, Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag, Færen reinbeitedistrikt, Sametinget og Skjækerfjell reinbeitedistrikt.

Høringsinstansene ble i samsvar med plan- og bygningslovens § 21-5 gitt en svarfrist på 4 uker.

Sametinget har i brev datert 7.5.2013 uttalt bl.a. følgende:
«Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til dispensasjonssøknaden.

Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kmI.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i følge kml. § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet.Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.»

Nord- Trøndelag fylkeskommune v/ regional utviklingsavdeling har i brev datert 22.5.13 gitt følgende svar:

«Generelt:
Det søkes om dispensasjon for midlertidig oppføring av 3 vindmålemaster for inntil 2 år på angitte plasser på henholdsvis Sognavola, Blåstøylan og Skjellheia. Mastene vil stå i områder avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Det legges opp til helikoptertransport for anlegget og størst mulig tilbakeføring til opprinnelig tilstand ved endt periode.

Vi har ingen merknad til saken.

Kulturminner:
Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) §3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML §8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen.

Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.

Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Samisk kulturminnevern. Det oppfordres til bruk av askeladden; http://askeladden.ra.no og mittkulturminne; http://www.mittkulturminne.no for informasjon om kulturminner i Nord- Trøndelag.»

Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning har i brev datert 30.5.13 svart som følger:

«Det må settes som krav at mastene demonteres og fjernes innen to år, og at berørte områder ryddes og i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig tilstand.

I forhold til jordlovens bestemmelser har ikke landbrukssjefen noen merknader til den omsøkte oppføring av 3 stk. vindmålermaster i Kverndalsområdet og Hyllfjellet.»

Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag har i brev mottatt 31.5.13 uttalt bl.a. følgende:

«Reindriftsforvaltningens vurdering:
Reindriftens og Reindriftsforvaltningens holdning til et eventuelt vindkraftverk i Verdal bør være godt kjent.

Reindriftens arealer er begrenset og større omfattende inngrep er derfor uønsket i sentrale beiteområder. Samtidig er vi innforstått med at konsesjonsbehandlingen bør bygge på best mulig eksisterende kunnskap.

Anleggsperioden for oppføring av vindmålemastene vil sannsynligvis ha liten innvirkning på reinens bruk av området, da sensommeren og tidlig oktober er tider da det tradisjonelt ikke vil være mye rein i disse områdene. Gaasken-Laante sijte kan også benytte området om høsten, selv om dette ikke har vært tilfelle en periode. 

Mastene vil ha størst påvirkning når de står oppført. De vil ha god høyde og sannsynligvis avgi noe støy i vind på grunn av bardunene. Det må derfor påregnes at reinen vil unngå/redusere bruken av nærområdet til mastene som beite. En tilvenning til mastene kan ikke forventes i løpet av to år. I tillegg vil masten på Markavola ut i fra tilgjengelige kartgrunnlag komme i konflikt med ei flyttlei. Reindriftens flyttleier har et strengt vern gjennom reindriftslovens § 22. Reindriftsforvaltningen vil påklage et vedtak som godkjenner en plassering av vindmålemast i reindriftens flyttlei. 

Med bakgrunn i vindmålemast MM3's plassering i reindriftens flyttlei og de forventede negative effektene på reinens beitebruk, går reindriftsagronomen primært i mot at det gis dispensasjon til det omsøkte formålet.

Sekundært hvis kommunen velger å gi dispensasjon, må det i vedtaket sikres at vindmålemastenes plassering er direkte avklart og godkjent av Gaasken Laante sijte og Skækhere sijte. Videre må det sikres at utreder avklarer anleggsperiode og tilsyn/vedlikehold med reinbeitedistriktene. 

Ber om at kommunen orienterer Reindriftsforvaltningen og de berørte reinbeitedistriktene om endelig vedtak i saken.»

Skjækerfjell Reinbeitedistrikt har i Epost mottatt 31.5.2013 avgitt følgende svar:

«Vi har i tidligere uttalelse omtalt våre interesser i Markavola som ligger innenfor vårt Reinbeitedistrikt. Uttalelsen er sendt til Verdal fjellstyre med kopi til Statens skoger og Reindriftsforvaltningen. Kopi av denne uttalelsen følger vedlagt. Som det vil framgå er hele område viktig for oss både som beite og oppsamlingsområde. Området er så viktig for oss at vi vil gå imot alle inngrep uansett resultat av vindmålinger. 

Vedlagt søknaden følger en konsekvensbeskrivelse av tiltaket, hvor det utreder betegner som «relevante momenter» er omtalt. Det er merkelig at reindrift ikke er å finne blant disse, spesielt når reindriftsinteressene burde vært godt kjent for Rambøll som utarbeider konsekvensutredningen for det planlagte vindkraftverket i området.

Provoserende blir det også da Rambøll uttaler seg om reindriften i området i et svar til en grunneier som stiller spørsmål om hvordan samiske kulturminner og reindrift er ivaretatt. Vi tar sterk avstand fra svaret fra Rambøll, som grunneieren får på sin uttalelse, der det fremgår at tiltaket er så lite at det ikke har innvirkning på reindriften. Vi savner en oversikt der det fremgår hvilket vurderingsgrunnlag søkeren har for å komme med en slik uttalelse.

Vi mener at i denne sammenheng er vi de eneste som kan gi en slik vurdering.

Den omsøkte vindmålemasten er plassert midt i ei flyttelei. Selv om et eventuelt anlegg for måling av vinden bare skal nyttes over kort tid, vil det ha store negative konsekvenser for vår bruk av området. Ved siden av selve arealinngrepet vil det ha en negativ virkning fordi reinen vil sky et område med en så visuell dominering som masten vil ha. Reinen vil trekke bort fra området, og svekke dets kvalitet, og flytteleia vil bli sperret og vil dermed ikke kunne benyttes. 

På bakgrunn av de negative effektene for vår bruk av området, går vi imot at det gis dispensasjon til det omsøkte formålet.

Hvis kommunen likevel velger å gi dispensasjon, må vindmålemastenes plassering direkte avklares og godkjennes av oss. I tillegg må anleggsperioden og tilsyn/vedlikehold også direkte avklares med oss. 

Fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Færen reinbeitedistrikt har vi pr. dags dato ikke mottatt noe svar på tidligere utsendt brev om høring. Kommunen er kjent med at Fylkesmannen er i ferd med å få utarbeid en uttalelse, men er blitt forsinket i arbeidet med denne. Vedrørende om det evt. kommer en uttalelse fra Færen reinbeitedistrikt, er kommunen ikke kjent med. 4 ukers fristen utløp i utgangspunktet mandag 27.5. Skulle det komme uttalelser fra disse to før møtet i Komiteen for plan og utvikling, vil disse bli framlagt på møtet i komiteen tirsdag 11.juni.

Vurdering:
Søknaden om midlertidig oppføring av tre vindmålermaster i Kverndalsområdet og Hyllfjellet, betinger at det blir gitt dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune.

Vurdering av dispensasjonen:
I henhold til kapittel 19 i plan- og bygningsloven kreves grunngitt søknad fra ansvarlig søker. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovers bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 (100 metersbeltet i strandsonen) når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.

Vanlige regler for myndighetsmisbruk, herunder kravet om likebehandling gjelder. Kommunen kan ikke forskjellsbehandle saker hvor relevante forhold er like og det har ikke skjedd endringer i rettstilstanden eller en generell endring av praksis. En dispensasjon kan gi grunnlag for presedens, og man bør også på bakgrunn av dette være restriktiv med å dispensere.

Søknaden om dispensasjon har vært sendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Færen Reinbeitedistrikt, Skjækerfjell reinbeitedistrikt og Innherred Samkommune v/enhet for landbruk og naturforvaltning. Av disse har kommunen pr. dags dato ennå ikke mottatt svar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag eller Færen reinbeitedistrikt.

Av de som har avgitt uttalelse, har verken Sametinget, Nord- Trøndelag fylkeskommune eller Innherred samkommune v/ landbruk og naturforvaltning noen merknader av betydning til at det blir gitt dispensasjon fra kommuneplanen til Verdal kommune som omsøkt.

Derimot har Reindriftsforvaltningen og Skjækerfjell reinbeitedistrikt i sine uttalelser gått imot at det gis dispensasjon for oppføring og plassering av mastene og spesielt mast MM3 ved Skjellheia. Bakgrunn for dette er at vindmålemast MM3 kommer i konflikt med reindriftens flyttlei og de forventede negative effektene på reinens beitebruk. Reindriftens flyttleier har et strengt vern gjennom reindriftslovens § 22.

Videre uttaler både Reindriftsforvaltningen og Skjækerfjell reinbeitedistrikt at mastene vil medføre store negative konsekvenser for reinens beitebruk. Reinen vil unngå/ redusere bruken av nærområdet til mastene som beite. Hvis kommunen velger å gi dispensasjon, må det i vedtaket sikres at vindmålermastenes plassering er direkte avklart og godkjent av Gaasken Laante sitje (Færen reinbeitedistrikt) og Skækhere sitje (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Videre må det sikres at utreder avklarer anleggsperiode og tilsyn/ vedlikehold med reinbeitedistriktene.

I sak 101/12 i Verdal kommunestyre den 29.10.2012 ble følgende vedtak fattet i sak «Vindkraftverk Hyllfjellet, Sognavola og Markavola – kommunens uttalelse til melding»

«VEDTAK:
Verdal kommunestyre presiserer følgende:

  • Kommunestyresak 101/12 omhandler kommunen sin stillingtaken til å fremskaffe det best mulige kunnskapsgrunnlag og innebærer ikke en forskuttering av resultatet av en eventuell senere realitetsbehandling.
  • Kommunens realitetsbehandling av en eventuell vindkraftutbygging skjer på et senere tidspunkt.
  • Verdal kommunes hovedmålsetting i denne innledende fasen av den skisserte vindkraftutbyggingen, er å bidra til å sikre en god prosess for å nå et så godt og bredt beslutningsgrunnlag som mulig.
     

I tilknytning til foreslåtte konsekvensutredningsprogram for vindkraftverk Hyllfjellet, Sognavola og Markavola, vil Verdal kommune påpeke følgende:

  1. Kommunen forventer at forestående utredningsprosess gjennomføres med fokus på kvalitet og involvering av berørte parter, slik at konklusjonene blir tillitsskapende og gir et godt grunnlag for å treffe avgjørelse om eventuell utbygging av vindkraftverk.
  2. Kommunen forventer at en konsekvensutredning for reindrift i Feren reinbeitedistrikt i størst mulig grad gjennomføres som samarbeidsprosjekt med berørte kommuner innenfor reinbeitedistriktet, slik at utredningen bidrar til at krav om helhetlig konsekvensutredning som er framsatt i forbindelse med kommuneplanens arealdel kan oppfylles.
  3. Kommunen understreker betydningen av å få frem hvordan en utbygging vil påvirke landskaps- og naturverdiene i planområdene og tilgrensende områder. Gode visualiseringer av virkningene vil være både et krav og en nødvendighet i den videre prosessen.
  4. Det må grundig utredes hvordan en eventuell utbygging vil påvirke bruken og opplevelsesverdien for områdene. Områdenes betydning for friluftsliv, herunder jakt og fiske, samt konsekvenser av en utbygging – er særdeles viktig å få kartlagt.
  5. Det må utredes grundig hvordan en eventuell utbygging vil påvirke arealer som per i dag er inngrepsfrie områder. Kverndalen fremstår som spesielt «sårbar» og konfliktfylt i denne sammenhengen, eksempelvis krever området øst for Hyllfjellet en spesiell hensyntagen.
  6. Det er viktig for Verdal kommune å få belyst konsekvenser knyttet til brede nærings- og samfunnsinteresser. Verdiskapning og sysselsetting (direkte og indirekte), både i utbyggings- og driftsperioden - er særdeles viktig å få godt og realistisk utredet. Det er viktig gjennom en utredningsprosess å få belyst konsekvensene for et bredt spekter av aktører - eksempelvis bruksrettighetshavere, grunneiere, hytteeiere og den industrielle verdikjeden.
  7. En utredning må inneholde entydige avklaringer knyttet til hvilke kontraktsregimer utbygger legger opp til, både i forhold til en eventuell utbygging og i forhold til driftsfasen.
  8. Dersom E.ON velger å gå videre med konsekvensutredning og søknad, skal det startes forhandlinger med utbygger om en utbyggingsavtale. Formålet med avtalen er å sikre kommunen en rettmessig avkastning for å ha investert av sin natur i kommersiell kraftproduksjon. Økonomiske og fysiske vilkår og ytelser i utbyggings- og driftsfasen, samt sikring av positive ringvirkninger for lokalt næringsliv vil være sentrale elementer.
  9. En konsekvensutredning må tydeliggjøre en forankring i en regional plan for utbygging av vindkraft i innlandet.»
     

Som et ledd i forberedelsene til å få utført en konsekvensutredning i tråd med bl.a. ovenstående vedtak, er det av stor viktighet å få utført måling av vind i de aktuelle områdene for vindkraftparkene. De midlertidige vindmålemastene fordrer en myndighetsbehandling (plan- og bygningsloven) som er adskilt fra prosessene for vindkraftplanen i området, og tiltaket skal derfor ikke ses i sammenheng med myndighetsbehandlingen av vindkraftplanene. Vindkraftplanene behandles etter Energiloven, med NVE som konsesjonsmyndighet, og NVE gjennomfører høringsrunder knyttet til disse planene.

Det som taler for dispensasjon er følgende:

  • Tiltaket er av midlertidig karakter og området vil etter endt tiltaksperiode (2 år) bli ryddet. Medfører ikke varige inngrep eller ulemper for naturmangfoldet.
  • Det er av klar samfunnsinteresse å få kartlagt områder med gode vindforhold for eventuell utnyttelse til kraftproduksjon. Dette må blant annet ses i lys av Norges forpliktelser under EUs fornybardirektiv.
  • Å gi dispensasjonen er i tråd med kommunestyret sitt tidligere vedtak i sak 101/12.
     

Det som taler mot dispensasjon er følgende:

  • Kommuneplanen blir mindre forutsigbar.
  • Reindriftsforvaltningen i Nord – Trøndelag og Skjækerfjell reinbeitedistrikt går imot at det gis dispensasjon for oppføring av alle tre mastene og spesielt for mast MM3.
     

Fra eierne av hytter på eiendommene 292/1/9 (Brit Guri Eng), 292/1/6 (Arne Olav Vollan), 292/1/2 (Svein O. Kulsli, John O. Kulsli og Anton Helmo), 292/1/12 (Idar T. Elnes) og 292/1/8 og fra nestleder for Malså, Kverndal og Svarthovd almenning har det kommet merknader til mottatt nabovarsel. De skriver at tiltaket vil være til stor ulempe for hytteeierne og andre brukere av området og motsetter seg tiltaket slik det er beskrevet i varselet. Ansvarlig søker har i brev datert 13.2.13 svart på naboenes merknader. Det er i svaret fra ansvarlig søker, gitt naboene anledning til å komme med ytterligere uttalelser. Det er i følge søknaden kun en av disse (Anton Helmo) som har benyttet seg av dette og som ansvarlig søker har besvart.

Kommunen har vurdert naboenes merknader og ansvarlig søkers svar på disse merknadene. Oppføring av tre midlertidige vindmålermaster er i strid med formålet LNFR i kommuneplanen og kommuneplanen har ingen bestemmelser vedrørende oppføring av vindmålermaster i de aktuelle områdene som de søkes oppført i. Det er fra ansvarlig søker søkt om midlertidig dispensasjon fra formålet i planen for en periode på inntil to år. Hytte (292/1/2) er den som ligger nærmest en av vindmålermastene (MM2) og har en avstand på ca. 2.2 km i luftlinje fra masta, mens hytte (292/1/8) er den som ligger lengt unna vindmålermast (MM2) og har en avstand på ca. 5.2 km i luftlinje. Utfra de ulike hyttenes beliggenhet kan ikke kommunen se at midlertidig oppføring av tre vindmålermaster medfører betydelig ulemper for disse hyttene, jfr. de forhold som er aktuell å vurdere i følge Kommunal- og regional departementets rundskriv H-18/90 til den gamle plan- og bygningsloven § 70 (bygningers plassering, høyde og avstand fra nabogrense).

Konklusjon:
Det er innsendt grunngitt søknad om midlertidig dispensasjon på 2 år for oppføring av tre vindmålermaster fra ansvarlig søker. Kommunen har vurdert at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser ikke blir vesentlig tilsidesatt for oppføring av mastene MM1 og MM2. Det er videre for disse vurdert at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet vurderes av kommunen i dette tilfellet til å være av positiv art. For mast MM3 vurderes at formålet LNFR i kommuneplanen for Verdal kommune blir vesentlig tilsidesatt, jfr. bl.a. uttalelsene fra Reindriftsforvaltninga i Nord- Trøndelag og Skjækerfjell reinbeitedistrikt og at ulempene er klart større enn fordelene etter en samlet vurdering.

Kommunen har etter nøye vurderinger av alle momenter i saken kommet fram til å anbefale at det gis dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune for oppføring av mastene MM1 og MM2. Mens for mast MM3 anbefales det ikke å gi dispensasjon. Dette med bakgrunn i bl.a. uttalelsene fra Reindriftsforvaltninga i Nord- Trøndelag og Skjækerfjell reinbeitedistrikt.

Videre avvises de innkomne merknader til utsendt nabovarsel, da kommunen ikke kan se at oppføring av midlertidige vindmålermaster for en periode på inntil 2 år vil medfører betydelige ulemper for eierne av disse hyttene.

 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 05.06.2013 12:57
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS