Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 14.10.14 - PS 64/14 Søknad om dispensasjon fra kommuneplan - Søknad om fradeling av to ubebygde tomter fra eiendommen 1721/57/1 Sand - Torunn Hildrum og Frode Grønn

Saksbehandler : Gunnar Vatn

Arkivref : 2013/2384 - /1721/57/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 14.10.2014 64/14

 

Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune til fradeling av to boligtomter i LNFR-område. Søknad om fradeling av to boligtomter fra eiendommen Sand med gnr/bnr 57/1 i Verdal kommune innvilges ikke. Avslagene hjemles i kommuneplanen for Verdal kommune, Plan- og bygningslovens § 11-6 (Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel og Plan- og bygningslovens § 19-2 (Dispensasjonsvedtaket).

Vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr. Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.


Vedlegg:

  1. Situasjonskart revidert søknad mottatt
  2. Oversiktskart 1:50 000
  3. Oversiktskart 1:5 000
  4. Utsnitt kommuneplan 1:20 000
  5. Søknad om dispensasjon datert 26.08.2013
  6. Klage på avslag etter Jordloven, datert 02.01.2014
  7. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 25.11.2013
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Opprinnelig søknad fradeling og dispensasjon, mottatt 08.04.2013
  2. Opprinnelig høringsbrev, datert 29.04.2013
  3. Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag i e-post, datert 08.05.2013
  4. Brev fra Sametinget, datert 08.05.2013
  5. Opprinnelig uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 17.05.2013
  6. Opprinnelig uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 23.05.2013
  7. Førstegangs behandling etter Jordloven (avslag) sak 39/13, datert 19.06.2013
  8. Brev mottatt 16.08.2013 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med oversending av klage
  9. Revidert søknad fradeling og dispensasjon, mottatt 24.09.2013
  10. Nytt høringsbrev, datert 05.11.2013
  11. Ny uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 12.11.2013
  12. Behandling etter Jordloven i Innherred samkommune i møte 20.11.2013. Klage på avslag om fradeling av eksisterende kårbolig, saken utsettes.
  13. Ny uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 25.11.2013
  14. Nytt vedtak etter Jordloven (avslag) sak 93/13, datert 25.11.2013, sendt 10.12.2013
  15. Klage på avslag etter Jordloven, datert 02.01.2014
  16. Behandling etter Jordloven i Innherred samkommunestyre i møte 24.04.2014, sak 14/14. Klage på avslag på to nye boligtomter tas til følge. Klage på avslag om fradeling av kårbolig tas ikke til følge.
  17. Oversendelsesbrev klagesak for eksisterende kårbolig til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 28.04.2014
  18. Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 23.05.2014, stadfesting av avslag på fradeling av eksisterende kårbolig
  19. Div. e-postkorrespondanse med Nord-Trøndelag fylkeskommune i periode 04.07.2014 – 12.09.2014
  20. Orienteringsbrev til søker datert 10.09.2014
  21. E-post fra søker datert 26.09.2014
     

Saksopplysninger:
Torunn Hildrum og Frode Grønn har sendt inn en søknad om deling av grunneiendom og søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune. Søknaden ble mottatt 24.09.2013.

Søknaden:
Søknaden gjelder fradeling av to nye boligtomter, hver på ca. 700 m2, fra eiendommen Sand med gnr/bnr 57/1 i Verdal kommune.

Det er samtidig søkt om fradeling av tomt for generasjonsboligen på eiendommen. Søknaden ble avslått etter Jordloven, og vedtaket er stadfestet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag jfr. brev 23.05.2014. Det har dermed ingen hensikt å behandle denne delen av søknaden etter Plan- og bygningsloven, da en fradeling av denne parsellen betinger at søknaden er innvilget etter Jordloven.

Opprinnelig ble det søkt om fradeling av to boligtomter nordvest for de som vist i nåværende søknad. Søknaden er endret i løpet av høringsrunden på denne saken.

Planstatus:
De omsøkte parsellene omfattes av kommuneplanen for Verdal kommune. Parsellene ligger i område for Landbruks-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsformål (LNFR). Det er ikke åpnet for spredt boligbygging i dette området. Søknaden er dermed i strid med kommuneplanen.

Andre myndigheter:
I henhold til Plan- og bygningslovens § 19-1 og § 21-5 ble opprinnelig søknad sendt i brev datert 29.04.2013 til andre myndigheter for uttalelse og behandling etter andre lovverk. Revidert søknad ble den 05.11.2013 sendt til de myndighetene som kommunen vurderte å ha behov for å få den på nytt.

Sametinget svarte i brev datert 08.05.2013 at etter deres vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold, ikke kan se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. De har derfor ingen merknader til søknaden. Dersom det likevel skulle oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jfr. Kulturminnelovens § 8.2. Sametinget forutsetter at dette pålegget formidles til de som skal utføre evt. arbeid i marken.

Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. Kulturminnelovens § 4.2. Slike kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg bruk ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Oppregningen er ikke uttømmende, og mange av disse kulturminnene er ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jfr. Kulturminnelovens §§ 3 og 6.

Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag sier i e-post datert 08.05.2013 at de har ingen merknader til saken.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin landbruksavdeling sier i brev datert 25.11.2013 at de har vært på befaring 19.11.2013 sammen med søker og representanter fra landbruksenhet i samkommunen. Fylkesmannens landbruksavdeling skriver følgende i sin uttalelse:
«Tomt nr. 2 og 3 ligger, selv om de nå er flytte nærmere kårboligen, i henhold til kommuneplanens arealdel i et LNFR-område som ikke er åpnet for spredt boligbygging. Tomtene bebygger innmarksbeite og også delvis dyrka jord.

Meld.St.9 (2011-2012) 'Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords' har klargjort at planlegging etter PBL er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer og at omdisponering gjennom bl.a. dispensasjoner som ikke er i tråd med overordnet plan må begrenses. Dette er særlig sentralt i relativt sentrumsnære områder og i områder med utbyggingspress.

Etter landbruksavdelingens vurdering har Verdal kommune/Innherred samkommune en god arealdel, relativt nylig vedtatt, 26.04.2011, og hvor det etter en omfattende prosess ligger gode og langsiktige grep for bl.a. boligbygging, både i form av feltutbygginger, både tett og mindre tett, klynger og spredt-områder. Herunder ligger det gode og sentrale prinsipper i forhold til klare grenser mellom bolig/sentrumsutvikling og de sammenhengende LNFR-områdene som omkranser Verdal og Levanger og også de ulike grendesentra. Ikke minst ble det arbeidet mye med å avklare hvor det åpnes for spredt boligbygging, og på hvilke vilkår.

Landbruksavdelingen konstaterer at selv om tomtene nå er flyttet nærmere kårboligen, og at ikke kun fulldyrka jord omdisponeres, innebærer saken fortsatt omdisponering og fradeling av to tomter på innmarksbeite og dyrka jord. Dette i et LNFR-område hvor det ikke er åpnet for spredt boligbygging.

Det her aktuelle området er en del av et større og sammenhengende jordbrukslandskap. De omsøkte tomtene blir etter landbruksavdelingens vurdering liggende meget åpnet og eksponert til, omkranset av dyrka jord og beiter, samt gårdstun, og dette i et stort, sammenhengende og åpent jordbrukslandskap. Det åpne jordbrukslandskapet i dette området, landskapsrommet, ligger rett nord for boligfeltet Forbregd-Lein, hvor det fortsatt er mange ledige tomter. Landbruksavdelingen er for øvrig også kjent med at det i området finnes gammel og ubebygd bygningsmasse.

Det at en kårbolig er bygd i 3 etasjer, og vurderes som lite hensiktsmessig for formålet, finner ikke landbruksavdelingen å kunne tillegge tilstrekkelig vekt til at det er riktig, ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn, å fradele nytt areal på innmarksbeite/dyrka jord. Landbruksavdelingen kan ikke se at bosettingshensynet og samfunnsinteressene er så store i dette tilfellet at jordvernet og kulturlandskapet bør vike. De omsøkte tomter bryter etter landbruksavdelingens vurdering klar med prinsippene nedfelt i nylig vedtatt arealdel, og i lys av det innskjerpede jordvernet, forvaltningen av kulturlandskapet, og beliggenheten av de her omsøkte tomtene går landbruksavdelingen i mot at det gis dispensasjon for fradeling til boligformål fra eiendommen gnr 57 bnr 1, som her omsøkt.

Landbruksavdelingen ber om å bli orientert dersom det tross ovennevnte blir gitt dispensasjon for fradeling i foreliggende sak.»

Fylkesmannens miljøvernavdeling sier i brev datert 17.05.2013 følgende:
«Når det gjelder fradeling av 2 tomter til ny boligbebyggelse viser vil til at det er et nasjonalt mål å bedre samordningen mellom arealplanlegging og transportplanlegging. Dette gjelder i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer jf T-5/93. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig.

Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder.

Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand til stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.

De aktuelle tomtene ligger ca. 3,5 km fra Verdal sentrum og perifert lokalisert i forhold til sentrumsfunksjoner som skole, dagligvare, idrettsanlegg o.a. lignende fasiliteter for daglige gjøremål. Nærmeste planavklarte byggeområde for boliger er Forbregd-Leinfeltet.

Kommunen har en vedtatt og gjeldende kommuneplan med arealdel som sentralt styringsdokument for fremtidig arealbruk. Her har man tatt stilling til bl.a. forholdet mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Ut fra miljøvernhensyn råder vi kommunen, for å nå målene om en samordnet areal- og transportbruk, til å henvise omsøkte bebyggelse til allerede planavklarte byggeområder for boliger i kommunen.»

I brev av 25.11.2013 viser de til tidligere uttalelse av 17.05.2013.

Innherred samkommunes enhet for Landbruk behandlet i brev datert 19.06.2013 i sak 39/13 den opprinnelige søknaden om fradeling av to tomter. Søknaden ble avslått, begrunnet med vern av dyrkajord og kulturlandskap, samt at fradeling var i strid med gjeldende kommuneplan. Samtidig ble det gitt avslag på søknad om fradeling av tomt for eksisterende generasjonsbolig.

Vedtaket ble påklaget i brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 10.07.2013. Det ble bedt om befaring for å kunne finne evt. mulig plassering av tomtene som ikke vil være i konflikt med regelverket. Brevet ble videresendt til landbruksenheten i samkommunen i brev datert 12.08.2013.

Revidert søknad ble mottatt 24.09.2013, som ble sendt på ny høringsrunde i brev datert 05.11.2013.

Innherred samkommunestyre vedtok i møte 23.11.2013 at klage på avslag om fradeling av tomt for eksisterende generasjonsbolig skulle utsettes.

Søknaden ble behandlet administrativt etter Jordloven i sak 93/13 i brev datert 25.11.2013, utsendt 10.12.2013. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at fradeling av to tomter som omsøkt vil kunne medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området, samt at fradeling vil medføre en fragmentert nedbygging av kulturlandskapet i området og medfører omdisponering av dyrka jord. I brev datert 19.12.2013 ble det angitt at klagefrist på vedtaket ble satt til 13.01.2014.

Avslaget ble påklaget i brev mottatt 10.01.2014.

Klagen ble behandlet i Innherred samkommunestyre i møte 24.04.2014. Klagen ble tatt til følge, og søker ble gitt tillatelse til omdisponering til boligtomter. Begrunnelsen var at det omsøkte arealet i dag er krattvokst og berører ikke dyrka jord og beite. Samtidig ble det ikke gitt medhold i klage på avslag om fradeling av tomt for eksisterende generasjonsbolig.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag stadfestet i brev datert 23.05.2014 kommunens vedtak om avslag på søknad om fradeling av tomt for eksisterende generasjonsbolig

Søknaden om fradeling av de to boligtomtene ble sendt tilbake til enhet for Plan-, Byggesak-, Oppmåling og Miljø 16.06.2014.

Nord-Trøndelag fylkeskommune frarådet i brev datert 23.05.2013 opprinnelig plassering av de to tomtene. Dette fordi det førte til omdisponering av fulldyrka jord og at det ikke var åpnet for spredt boligbygging i området. Det ble henvist til mulighet for boligbygging i Forbregd-Lein.

Det ble i samme brev varslet det det var behov for å gjennomføre registreringer og befaring for å påvise evt automatisk freda kulturminner.

Til den reviderte søknaden sier fylkeskommunen i brev datert 12.11.2013 at ny plassering er nærmere eksisterende bebyggelse og utenfor fulldyrka jord, og at de ikke har regionale merknader med hensyn til plan- og friluftsforhold.

Angående kulturminner skriver fylkeskommunen at de forutsetter at det er avklart at de omsøkte tomtene ikke ligger nærmere registrerte automatisk fredete kulturminner enn 100 meter, og at de ikke prioriterer å undersøke saken nærmere. Faktum er at nærmeste registrerte kulturminne ligger ca. 50 meter fra de omsøkte tomtene. I e-post datert 04.07.2014 ble fylkeskommunen spurt om kommunen kunne forstå det siste brevet som at forholdet til kulturminneloven var avklart, eller om det var behov for å se på saken på nytt.

I e-post datert 27.08.2014 svar fylkeskommunen at det er behov for befaring, da det er mange kulturminner i området, og det er gjort funn rett ved.

Med bakgrunn i at det foreligger en negativ uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ble det sendt spørsmål til både søker og fylkeskommunen om det var i orden å avvente avklaringen etter Kulturminneloven. Når Fylkesmannen går i mot en dispensasjonssøknad er det en mulighet for at de vil påklage et vedtak dersom kommunen velger å gi dispensasjon i saken. Det er videre en mulighet for at de vil få medhold i klagen hos en settefylkesmann. Det vil derfor virke urimelig å forlange at søker påkoster arkeologiske undersøkelser, dersom en likevel kan ende opp med et avslag på dispensasjonssøknaden.

I e-post datert 12.09.2014 sier fylkeskommunen at det er i orden at kommunen behandler dispensasjonssaken uten avklaring etter Kulturminneloven. Forutsetningen er at det må stilles vilkår om at arkeologiske undersøkelser må gjennomføres før endelig delingstillatelse kan gis. Dersom vilkåret ikke blir tatt med inn i kommunens vedtak, kan kommunen bli gjort ansvarlig.

Søker har i e-post datert 26.09.2014 bedt om behandling av dispensasjonssøknaden.

Biologisk mangfold:
I følge de kart og registre som kommunen har tilgjengelig, som omhandler arter naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold, så foreligger det ingen vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller umiddelbar nærhet.

Samfunnssikkerhet:
I følge de kart kommunen har tilgjengelig, så ligger de omsøkte tomtene ikke i fareområder for verken flom eller skred. Det er heller ikke kjent at endret klima vil virke inn på slike forhold i området.

Veg, vann og avløp:
De to boligtomtene skal ha atkomst fra privat veg. Det er søker som er grunneier helt frem til offentlig veg. Dersom tomtene godkjennes fradelt anbefales det at avtale om vegrett gjøres skriftlig og at disse tinglyses.

Boligtomtene er planlagt tilkoblet kommunalt vann- og avløpssystem.
 

Vurdering:
Dispensasjon:
I henhold til Plan- og bygningslovens kapitel 19 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av Plan- og bygningsloven. Det må foreligge en begrunnet søknad.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. PBL § 19-2 sier at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider i Ot.prp. nr. 32 s.207-208), hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å få dispensasjon. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk, vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsverktøy.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Dispensasjonssøknaden:
Opprinnelig søknad omfatter fradeling av eksisterende kårhus og to nye tomter. Den eksisterende kårboligen bebos av dagens kårfolk, men kårhuset er i 3 etasjer og lite egnet som bolig for eldre. Etter hvert vil det bli behov for boliger til 3 generasjoner på gården, og i tillegg er det ønske om at datter også skal få bosettes seg på gården. Det anføres at for å opprettholde interessen til den oppvoksende generasjon, samt å gi liv til bygda, så ser søkere det som positivt at neste generasjon ønsker å bosette seg på gården. I løpet av de siste 3 år er det opparbeidet mye nytt beite og økt sauehold slik at det fra 2014 er 1 årsverk på gården

Det omsøkte areal er ikke benyttet til noe, og det anføres at tomtene ikke vil komme i konflikt med noe kulturminne. Videre skal husene plasseres naturlig i landskapet i forhold til eksisterende kårhus, og vegen til de 2 nye tomtene flukter naturlig inn til eksisterende veg. Dersom tomtene blir godkjent fradelt vil det tas hensyn til landskapet i forhold til hvilke hustyper som passer best inn.

Begrunnelse for klage på avslag etter jordloven:
I klagen på jordlovsvedtaket mottatt 10.01.2014 er søker uenig i de vurderingene som ble gjort i jordlovsbehandlingen.

  • Det er ønskelig med tre boenheter på eiendommen for å sikre kontinuerlig og videre drift på eiendommen, dette vil være med på å sikre at tredje generasjon kan se muligheten for å ta over gården. Videre vil det sikre at flere bor i området og det vil bidra positivt til bygda. Videre ønsker søker en plan for hvordan bosettingen på gården skal skje fremover.
  • Boligtomtene er lagt til et område som er krattbevokst og berører ikke dyrka jord og beite. Videre er det ryddet ca. 50 dekar til beite på gården de siste årene, noe som har vanskeliggjort det og finne egnete tomter. Området er ikke inngjerdet og benyttes ikke i dag til innhøsting.
  • Fradeling av to boligtomter med omsøkt plassering vil falle godt inn i kulturlandskapet sammen med eksisterende bebyggelse. Fra Verdal sentrum vil de ikke synes og de vil være vanskelig å få øye på fra andre siden av dalen. Og det vil bli hensyntatt ved valg av hustype.
  • Boligene er ment for generasjoner som er tilknyttet gården og da vil det ikke gi grunnlag for konflikter. Dersom andre bosetter seg på eiendommene, må de ha forståelse for at dette er et element som hører med.
  • Ber om dispensasjon fra gjeldene kommunedelplan. Og spør hvor grensen går i forhold til spredt boligbygging. Det blir feil at en generasjon må flytte fra gården. De har også fått nye naboer, som har fått kjøpt tomt og satt opp bolig.
  • Søker åpner for andre alternativer: Fradeling av en tomt og se på muligheten for å bygge på eksisterende kårbolig. Andre løsninger kan også sees på.
     

Rådmannens vurdering:
Kommuneplanen er kommunens styringsdokument for hvor det er ønske om at boligbygging skal skje. Å utarbeide en kommuneplan er en omfattende prosess, hvor det har vært mulighet for alle å komme med innspill. Lokale og regionale myndigheter har i flere omganger vært involvert i arbeidet. Kommuneplanen er et resultat/kompromiss av flere innspill og noen ganger motstridende interesser.

Når det gjelder hvor det skal tillates boligbygging, er det mange momenter som er med i vurderingene. Avstand til skole, barnehage og andre servicefunksjoner; en samordnet, trygg, samfunnsøkonomisk og miljøvennlig transportplanlegging; støy, kulturlandskap, landbruk, fornminner med mer. Samtidig er det et ønske om å opprettholde bosetningen ute i bygdene/skolekretsene.

I kommuneplanen er ny boligbygging lokalisert til eksisterende reguleringsplaner og til områder avsatt til fremtidige boligområder. I sistnevnte er det satt krav om mer detaljert plan før utbygging kan skje. I tillegg er det i enkelte soner i LNFR-område åpnet for spredt boligbygging etter visse kriterier. I de øvrige områdene i planen er det ikke åpnet for ny boligbygging.

I en tidligere sak har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalt at dispensasjon bør benyttes i de tilfeller som klart skiller seg fra andre saker. Å gi dispensasjon i saker som ikke skiller seg klart fra eventuelle andre saker, vil ha en uheldig virkning og vanskeligjøre behandlingen av eventuelle senere saker. Slike dispensasjoner vil svekke plangrunnlaget som informasjons- og beslutningsverktøy. Kommuneplanen vil uthules.

Det stilles spørsmål om hvor grensen går for spredt boligbygging. I kartet er områder for spredt boligbygging vist med soner. En generasjonsbolig er bolig som er knyttet til landbruket. Den tilhører gården ved at den ligger på samme matrikkelenhet uten fradelt tomt. Ved fradeling av tomt for ny bolig, vil dette bli en fritt omsettbar bolig som ikke har tilknytning til landbruket. Da anses dette som en tomt til boligformål ikke i tråd med landbruksbegrepet.

Selv om Rådmannen kan ha forståelse for flere av de grunnene som anføres fra søker, så kan de vurderes som generelle og ikke være grunner som skiller seg klart fra andre landbrukseiendommer.

At flere boliger i nærheten av en gård kan virke positivt på gården og bygda med tanke på trivsel og tilgang til ekstra arbeidskraft, er begrunnelse som kan anføres for flere gårder. Det er mange områder i kommunen som består av krattskog. Det er flere områder som evt. nye boliger kan tilpasses kulturlandskapet og ikke være godt synlig. Befaring med vurdering av alternativ er gjennomført av landbruksavdelingen. Rådmannen er ikke kjent med at det er innvilget fradeling av boligtomter som dispensasjon fra gjeldende kommuneplan.

De omsøkte tomtene ligger ca. 1,5-2 km til Forbregd Lein hvor det i disse dager blir klargjort for ca. 30 regulerte boligtomter.

Fylkesmannen sier det går i mot at det åpnes for dispensasjon som omsøkt i denne saken, og ber om å bli orientert dersom det blir gitt dispensasjon likevel. Når en regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt til en søknad, følger det av Plan- og bygningslovens § 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon. Ved at Fylkesmannen sier de går i mot søknaden og ber om å bli orientert om vedtaket, kan dette være et signal på at de ønsker å påklage en evt. innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Det finnes flere eksempler på at dette har skjedd.

Rådmannen mener at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin uttales må tillegges stor vekt, og med det vurderer at hensynene bak kommuneplanen som det søkes dispensasjon i fra, blir vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. Rådmannen mener derfor det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon i saken. Den planfaglige anbefalingen til Komite Plan og Samfunn blir å avslå søknaden.

Et avslag vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.

Dersom Komite Plan og Samfunn velger å innvilge dispensasjonssøknaden, vil dette også være et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens § 28, med samme klagefrist.

Dersom det gis dispensasjon må dette være under forutsetning av at forholdet til Kulturminneloven blir avklart før endelig delingstillatelse kan gis, e-post fra Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 12.09.2014. Dersom dette ikke blir tatt inn i et dispensasjonsvedtak, kan kommunen bli gjort ansvarlig.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 07.10.2014 10:48
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS