Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 14.10.14 - PS 67/14 Etablering av snøscooterløyper - fastsetting av planprogram

Saksbehandler: Åge Isaksen

Arkivref : 2013/4023 - /K01

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 14.10.2014 67/14
Kommunestyret    

Rådmannens innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 fastsettes planprogram for etablering av snøscooterløyper og revisjon av kommuneplanens arealdel, rev. 30.09.2014. 

Vedlegg:
Planprogram for etablering av snøscooterløyper og revisjon av kommuneplanens arealdel, rev. 30.09.2014
 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • 12 stk. høringsuttalelser,
  • Forslag om endring av motorferdselloven og tilhørende forskrift, dat. 10.07.2014
     

Saksopplysninger:
Bakgrunn.
Miljøverndepartementet inviterte i mai 2013 kommunene til en forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket skulle gi kommunene adgang til å etablere løyper for kjøring med snøscooter i rekreasjonssammenheng uhindret av motorferdsellovens forbud. Departementet fikk utarbeidet en standardisert forskrift som ga nærmere bestemmelser om forsøket, herunder om planprosessen som kommunen måtte gjennomføre. Verdal kommunestyre vedtok forskriften i mars 2014, og utredning av løyper etter plan- og bygningsloven ble iverksatt som en revisjon av kommuneplanens arealdel. Komité for plan og samfunn vedtok i møte den 3. juni 2014 å legge fram planprogram for dette planarbeidet for høring og offentlig ettersyn.

Sivilombudsmannen har imidlertid i en uttalelse av 12. juni 2014 konkludert med at omfanget av forsøket ligger utenfor de rettslige rammene for forsøksloven. Selv om Regjeringen mente at forsøket var lovlig og Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, vedtok Regjeringen den 19. juni 2014 etter en helhetsvurdering å avvikle forsøket. Det ble i stedet besluttet å gjennomføre en rask prosess for å endre loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik at det med hjemmel i loven innføres adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.

Klima- og miljødepartementet har med grunnlag i dette den 10. juli 2014 sendt på høring forslag til endring i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc.). Dette forslag til endringer i lov og forskrift er i stor grad samsvarende med de prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene som var satt i forsøksforskriften. Lovforslaget fastslår at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan, og det vil da være plan- og bygningsloven som er verktøyet kommunen skal bruke for å fastsette løypetraseene. Planarbeidet som kommunen har igangsatt etter forsøksforskriften kan derfor videreføres, men kommunen kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før hjemmelsgrunnlaget (lov- og forskriftsendringen) er vedtatt av Stortinget.

Høring.
I forbindelse med høring av planprogrammet har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert.

Sametinget, dat. 16.06.14.
Sametinget har utarbeidet en planveileder som konkretiserer hensyn som bør tas i planarbeidet for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Kommunen oppfordres til å ta i bruk denne veilederen i planarbeidet. Snøscooterløyper vil kunne ha konsekvenser for reindrifta i området. Fra Sametingets side forutsettes det en reell og nær dialog med reindrifta, i prosessen, og i forhold til vedtak.

Kommentar.
Planveilederen vil bli brukt som støtte i planarbeidet, og kommunen har og vil fortsette med nær dialog i forhold til reindriftsinteressene.

NVE, dat. 18.06.14.
Det observeres stadig flere rasulykker som følge av kjøring i bratt terreng med moderne, motorsterke scootere som er konstruert spesielt for løssnøkjøring. Derfor vil det være viktig å fokusere på forholdet til skredfare ved planlegging og drift av denne type snøscooterløyper. Bestemmelsen om at kommunen skal ta hensyn til sikkerhet for de som kjører og andre samt at snøscooterløyper ikke skal legges i skredutsatte områder eller bratt terreng er ikke videre utdypet i forskriften eller i tilgjengelig veiledningsmateriell, og kan bli utfordrende med tanke på forståelse og håndtering. NVE har i en tidligere fase gjort vurderinger og anbefalinger om hvordan skredfare kan søkes ivaretatt i snøscooterplanene, og registrerer at kommunen har kjennskap til dette. På dette stadiet i planprosessen er det ikke naturlig å gå detaljert inn i problemstillinger knyttet til områder eller enkelttraseer. Kommunen synes å være bevisst på at etablering av snøscooterløyper vil være en krevende oppgave med mange, til dels motstridende hensyn som skal ivaretas.

Kommentar.
Sikkerhet spesielt i forhold til skredfare vil være et viktig utredningstema i det videre planarbeidet. Kommunen er kjent med de betraktninger NVE har gjort om skredfare knyttet til planer for snøscooterløyper, og det synes ut fra dette at aktuelle løyper må sikkerhetsklareres av personer med nødvendig kompetanse.

Ingeborg Johanne Åkran, dat. 19.06.14.
Eier av Aakran (1721/188/1) ønsker at løypetrase ikke kommer for nærme bebyggelsen og heller ikke på dyrka mark. Er for øvrig positiv til løypetrase på skogsmark.

Kommentar.
Dersom det blir aktuelt å videreføre trase mellom Aakran og Helmoen (del av trase 5) i planarbeidet, må det utredes alternativ som ikke blir forstyrrende for boligbebyggelse eller berører dyrka mark.

Helgådal idrettslag, dat. 24.06.14.
Går sterkt imot etablering av snøscooterløype i trase 1; Sæter/Åkran – Malsådalen - gr. Steinkjer, da idrettslaget har fått innvilget løyve for oppkjøring av skiløyper på det meste av denne strekningen. Skiløype og snøscooterløype kan ikke legges til samme trase da dette vil medføre sikkerhetsrisiko, støyulemper, ødelagt skispor og parkeringsproblemer. Denne traseen er dessuten svært snøsikker, og er dermed et tilbud som blir brukt av løpere fra hele Nord-Trøndelag både tidlig og sent i sesongen. Helgådal idrettslag ønsker å bidra til økt folkehelse gjennom blant annet tilrettelegging for skigåing, og har gått til investering av en nyere tråkkemaskin. Dersom traseen flyttes til Skjækerdalen over Sagvollvola til gr. Steinkjer vil den ikke komme i konflikt med idrettslagets aktiviteter.

Kommentar.
Kommunen innser at en blanding av løyper for ski og snøscooter vil være uheldig på grunn av de forhold som påpekes av idrettslaget. Flytting av trase til Skjækerdalen kunne vært et alternativ, men områdene Malsådalen og Skjækerdalen utpekes også som særs viktig for reindriftsnæringen. I tillegg til gode vinterbeiter har reinbeitedistriktet også flytteleier i dalførene. Denne traseen tas derfor ut av planen.

Verdal fjellstyre, dat. 27.06.14.
Fjellstyrets oppgave på statsallmenning er å ivareta friluftslivet, dyrelivet og naturen generelt, samt de bruksberettigedes interesser, herunder reindriftas. De tracer som i planforslaget går gjennom statsallmenninger er (1) Malså, (2 og 5) Kverndal, (3 og 4 ) Inn. Fjellstyret har pr i dag kun kart med inntegna mulige traceforslag og sin egen lokalkunnskap som bakgrunn, når en skal ta stilling saken. Forutsatt at tracer legges godt utenom hytter og skiløyper i berørte områder synes friluftsinterssene å ivaretas. Når det gjelder forstyrelse av vilt og dyreliv samt naturen for øvrig, har en ikke nok bakgrunn til å se for seg følgene av snøscooterløyer. Av bruksberettigede er det i første rekke reindrifta som berøres. Fjellstyret går ut fra at reindrifta kommer med egen høringsuttalelse.

Kommunens fremlagte forslag til tracer i "Revisjon av kommunens arealdel – planprogram for snøscooterløyper" godkjennes, men Fjellstyret gjør oppmerksom på at reindrifta kun har godtatt tracen Vera- Breivatnet som mulig snøscooterløype.

Kommentar.
Uttalelsen tas til etterretning.

Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat. 08.07.14.
Prosessen kjøres i tråd med den gitte standardiserte forskrift fra forsøket. Denne gir klare ramme for planleggingen av snøscooterløyper, og det er fastsatt hva kommunen må ta hensyn til og hvilke konkrete begrensninger som er gitt i adgangen til å etablere snøscooterløyper. Fylkeskommunen vil i arbeidet med planlegging av snøscooterløype særlig påpeke viktigheten av at det tas nødvendig hensyn til friluftslivsinteressene, og at det utredes hvilke virkninger løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kommunen må kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. I områder hvor planlagt snøscooterløype kan gi konflikt mellom motorisert ferdsel og friluftsliv, bør kommunen foreta en grundig vurdering av trasevalg og sørge for at konflikt unngås i størst mulig grad.

De trasealternativ som presenteres i planprogrammet viser noen potensielle konfliktområder i forhold til registrerte friluftsområder, der kommunen bes foreta en særlig grundig vurdering av forholdet mellom motorisert ferdsel og utøvelse av friluftsliv. Dette gjelder trase 1 – kommunegrensen i retning Mokk der dette området i Steinkjer kommune er registrert som friluftsområde med regional verdi, trase 2 – områdene ved Åsmundfjellet/Snusvola og trase 6 – sør for Sul som er registrert som friluftsområde med regional verdi. Antar at det i planleggingsarbeidet er tatt nødvendig kontakt med nabokommuner.

Snøscooterløyper anlegges på snødekt og frossen mark og det forutsettes at etablering av snøscooterløyper ikke skal medføre terrenginngrep. Dette fører til at konflikten med kulturminner blir minimal og det er heller ikke registrert mange kjente kulturminner langs de foreslåtte traseer. Minner likevel om at kulturminner er en ikke-fornybar ressurs og oppfordrer kommunen om å ta hensyn til kulturminnene også i sitt videre arbeid med planen.

Kommentar.
Kommunen legger opp til at virkninger for friluftsliv og naturmangfold skal utredes i samsvar med DN sine håndbøker om dette. Hensynet til eventuelle kulturminner vil også bli ivaretatt gjennom planarbeidet.

Arild Wold, dat. 16.07.2014.
Registrerer som hytte-eier på Åbo-fjellet skuffelse over at Bellingsområdet ser ut til å bli hovedområde for snøscooterkjøringa. De siste årene har det vært oppkjørt langrennsløyper helt fra Sandvika, inn til Gamma på Bustadtjønna og videre til Vera. Disse har vært mye brukt spesielt i perioden fra vinterferie og framover mot påske. Dette er et supert skiterreng både for racere og for turgåere/familier. Opplegg med at scooterløypa skal følge turløypa fra Breivatnet et stykke innover, vil skape konfliktsituasjoner mellom turgåere og turkjørere.

Det vil også bli trangt om plassen på parkeringa der turløypa starter ved Breivatnet. Allerede i dag er det fullparkert her på finværsdager. Er i prinsippet positiv til scooterløyper, men bare når traseene legges i god avstand fra etablerte turløyper for turgåere. Støy fra motorkjøretøyer vil forringe naturopplevelsen vi ønsker når vi går på tur.

Kommentar.
Løypa for snøscooter er på storparten av strekningen lagt i god avstand (0,5 – 2,0 km) fra turløypa for å minimalisere konfliktgraden. Det er strekningen ved Breivatnet som her kan bli utfordrende på grunn av topografien, og det må her utredes alternativ trase som ikke følger turløypa. Viss parkeringsdekningen ikke blir tilfredsstillende må det vurderes utvidelse av denne.

Svein Ove Kulsli, John Olav Kulsli, Stein Otto Bjørkeng, dat. 28.07.2014.
Hengebrua som foreslås brukt for kryssing av Helgåa er beregnet for gang-/sykkeltrafikk og i privat eie. Oppgradering til motorisert ferdsel vil medføre en betydelig kostnad som må utredes. Grunneierne er negative til trase som krysser deres eiendommer. Allmenningsvegen fra Hellmoen er eneste turveg for friluftsliv vinters tid og blir også mye brukt av hyttene som ligger i Hestådalen. Vegtraseen er ikke egnet for å kombinere snøscooterkjøring med skigåing, da den strekningen som går under navnet Helmoåsan er smal, bratt og uoversiktlig. Det påpekes også de sosiale konsekvenser av snøscootertrafikk der støy er en kjent problemstilling, og de berørte grunneiere ønsker ikke livskvaliteten forringet med snøscooterkjøring.

Kommentar.
Etablering av snøscooterløype krever samtykke fra grunneierne, og med grunnlag i de negative tilbakemeldinger her fra flere grunneiere tas løypetrase Åkran – Hestådalen ikke med i det videre planarbeidet. Dette vil da også eliminere konflikt med skiløype opp allmenningsvegen i Helmoåsan.

Finnvola Øst, Midt og Sør hytteeierforeninger, dat. 30.07.2014.
Er generelt skeptisk til et omfattende nett av snøscooterløyper i Verdal, da erfaring viser at økt tilgang medfører økt ulovlig kjøring utenfor løypene. Området Breivatnet – Vera er et av de mest brukte utfartsområdene for hytteeierne i området samt hele Innherred vinters tid, og i samarbeid med Røde kors kjøres det opp skispor på strekningen. Snøscootertrafikk medfører en god del støy, og de aller fleste hytteeierne her har tilegnet seg hytte ut fra den situasjon at snøscooterkjøring ikke er tillatt. Økt støy vil bidra til at mange oppfatter miljøet som vesentlig forringet, og forutsetningene for bruk av hytta hvor stillhet er en viktig faktor blir kraftig redusert.

Trase mellom Breivatnet og Vera er i hovedsak lagt lengre øst enn skiløypa, men er felles i starten noe som er uheldig og vil øke konfliktnivået og faren for ulykker betydelig. Breivatnet synes å bli viktigste tilknytningspunkt til snøscooterløyper nord for fv. 72, noe som vil gi betydelig økt trafikk. Dagens parkering ved Breivatnet er allerede for liten på fine utfartsdager. Etablering av denne løype vil også kunne medføre press fra scootereiere i Sandvikaområdet om forlengelse av traseen dit. Bellingsområdet kan i verste fall ødelegges som utfartsområde for skiløpere. Hytteeierforeningene er derfor av den oppfatning at trase Breivatnet – Vera vil være uheldig og ikke ønskelig, verken for hytteeiere eller turfolk generelt.

Kommentar.
Traseen mellom Breivatnet og Vera synes å bli minst konfliktfylt i forhold til reindriftsnæringen, og det vil derfor være sterkt ønskelig at den kan etableres. Samtidig er det spesifisert i forslag til forskriftsendring at kommunene gjennom planarbeidet skal ta hensyn til støy og andre ulemper for blant annet friluftsliv og hytteområder. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre støyutredning samt se på muligheter for alternativ trase- og parkeringsløsning for å minimalisere konfliktgraden i forhold til berørt friluftsliv og hyttebebyggelse.

Gauphaugen Velforening og Sandvika Skiløyper, dat. 31.07.2014.
Disse uttalelsene har i stor grad sammenfallende innhold, og sammendrag og kommentarer gis derfor samlet. Uttalelsene har dessuten en del kommentarer til departementets forslag til lov- og forskriftsendring som ikke tas med her.

Det er ingen vesentlige kommentarer til planprogrammet, og det forutsettes at planarbeidet blir tilpasset de nye premissene som kommer gjennom departementets lovforslag. Vil komme med synspunkter på selve planen når den blir lagt fram for høring. Våre interesser i Sandvika-området ser foreløpig ut til å bli lite berørt av de aktuelle løypetraseene, og det forutsettes ikke lagt inn nye traseer i tillegg til de som allerede er skissert. De fleste hytteeierne i Gauphaugen ønsker ikke å ha snøscooterløyper i eller tett inntil eget område. Noen få ønsker å kunne kjøre scooter fra egen hytte inn på åpne løyper, men da med sterke begrensninger på fart, støy mv.

Med henvisning til tidligere innspill presiseres;

  • at eventuelle scootertraseer for fornøyelseskjøring ikke må komme i konflikt med våre traseer for skiløyper som er godkjent av kommunen,
  • at det ikke må etableres scootertrase som åpner for gjennomgangstrafikk i Sandvika-området,
  • at det ikke etableres parkeringsplass for tilhørende transport i nærheten,
  • at viss det skal gjøres mulig å starte med scooter fra Sandvika må dette være med tilførselstrase til ordinær trase der tilførselstraseen får sterke restriksjoner på bruk.
     

Viss det skal etableres tilførselsløyper fra hyttefelt og dette må innarbeides i det totale løypenettet, må forholdene knyttet til begrensninger i bruken av tilførselsløypene vurderes nøye. Dette kan vise seg vanskelig uten at det bryter med bestemmelsene om ikke-diskriminering. I lovendringsforslaget forutsettes det at løypene ikke skal kreve terrenginngrep, noe som i utgangspunktet synes positivt. Dette kan imidlertid også bli et hinder i å få etablert adskilte traseer for skiløyper og snøscooter i trange daler og ulendt terreng, samt tillate bygging av bru over bekker med stor vannføring eller usikker is. Muligheter for nødvendig avvik fra bestemmelsen må vurderes i planen dersom det avdekkes behov for inngrep.

Kommentar.
Det vil bli vurdert mulighet for endringer i trase ved Breivatnet, slik at konfliktgraden i forhold til skiløyper blir minimalisert. Lovendringsforslaget åpner for at kommunene kan etablere løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Dette betyr at kommunen bare kan åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper, og vil ikke ha anledning til å åpne områder for fri kjøring utenfor løyper. Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa. Eventuell tilknytning til hytteområder må da skje ved bruk av faste løypetraseer som avklares gjennom planbehandlingen.
Kommunen kan begrense bruken av løypene til bestemte formål eller grupper så lenge dette ikke strider mot andre rettsregler, for eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen. For å være lovlig etter EØS-avtalen må slike begrensinger være begrunnet i et lovlig, allment hensyn. Mest praktisk når det gjelder snøscooterløyper er sikkerhetshensyn og miljøhensyn, herunder hensynet til å begrense støy og skade/ulempe på natur og dyreliv.
Løypene skal i utgangspunktet legges slik at terrenginngrep unngås, men strengt nødvendige fysiske tiltak for å ivareta sikkerhet, fremkommelighet og tilgjengelighet må det kunne gis dispensasjon for.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat. 04.08.2014.
Fylkesmannen gir uttalelse til planprogrammet, men presiserer at det per i dag ikke finnes noen hjemmel til å vedta snøscooterløyper for rekreasjonskjøring.

Miljøvernavdelingen.
Arealet som i henhold til planprogrammet blir berørt er betydelig, og det tilrås på generelt grunnlag å avgrense omfanget av løypene. Det vises her til høringsbrevet om lovendringsforslaget, hvor det blant annet uttales følgende: «Økt støy og trafikkbelastninger i utmark er negativt bl.a. for friluftsliv og for sårbart naturmangfold, og for dem som utsettes for støy som følge av slik ferdsel. En markert økt motorisering av norsk utmark er derfor ikke ønskelig og vil kunne få betydelige negative konsekvenser for det tradisjonelle friluftslivet og muligheten til å oppleve uberørt, stille natur. Selv om lovforslaget legger til rette for en viss åpning for motorisert ferdsel til fornøyelsesformål, er det fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig.»
Vurderer opplegget for samråd som godt, og vil spesielt understreke som positivt at kommunen tar sikte på et samrådsmøte før planforslaget vedtas framlagt for høring.

Understreker betydningen av å vurdere støy i områder som er viktige for friluftsliv, da opplevelse av stillhet (fravær av støy) etter hvert har blitt et sjeldent gode, og en viktig kvalitet ved det naturnære og enkle friluftslivet. Det registreres derfor som positivt at det skal utredes virkningene løypene vil ha opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Miljødirektoratet er i ferd med å ferdigstille en veileder for støyproblematikk knyttet til snøscooterløyper.

Minner om at det i saksbehandlingen og beslutninger som gjøres etter plan- og bygningsloven skal framgå at prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert. Materialet som foreligger om biologisk mangfold vil ikke gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, da dette er data basert på eldre kartlegginger og registreringer. Det er derfor et klart behov for mer kartlegging av de arter som erfaringsmessig kan bli forstyrret av snøscooterferdsel, blant annet de store rovfuglene med tidlig hekkesyklus som kongeørn og jaktfalk samt mulige yngleområder for jerv, fjellrev og gaupe. Det forutsettes at kartleggingen gjennomføres i tråd med DN-håndbok 11 – Viltkartlegging, og på den tid av året da det er mulig å gjøre faglige tilfredsstillende observasjoner. I tillegg må også eksisterende kunnskap i nasjonale databaser vurderes. Dette inkluderer artsopplysninger unntatt offentlighet, der Fylkesmannen kan gi tilgang til slike opplysninger på forespørsel.

Reindriftsavdelingen.
Kommunen har allerede arrangert 2 informasjons-/samrådsmøter, og reinbeitedistriktene deltok her på det siste møte. Det ble da signalisert fra distriktene at de gikk sterkt imot de foreslåtte traseer, med unntak av en justert trase mellom Vera og Breivatnet. Vinterbeite er den begrensende faktoren for produksjonspotensialet for begge de berørte reinbeitedistriktene. Vinteren er den mest krevende perioden for reinen, og ulempene med motorisert ferdsel i viktige beiteområder er at beiteroen forstyrres og at reinen da trekker til andre, mindre berørte områder. Sannsynligvis vil løypene medføre en økning også av andre aktiviteter, som f.eks. hundekjøring, som også har negative konsekvenser for beiteroen. Områdene i Verdal kommune er allerede relativt lett tilgjengelige for allmennheten, så større villmarksområder som gir beitero vinterstid er begrenset. Redusert beitetilgang og økt stress kan gi konsekvenser for både kalveproduksjon og slaktevekter.

Kommunen anser eksisterende kunnskapsgrunnlag for tema reindrift som tilstrekkelig. Fylkesmannen er enig i dette, men direkte dialog med reindriften er nødvendig for å få detaljert nok informasjon om de ulike områdene. Til de foreslåtte traseer gis følgende merknader:

Trase 1 Sæter/Åkran – Malsådalen – gr. Steinkjer
Vinterbeite for Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Dalføret med skog og myr samt omkringliggende snaurabber er gode vinterbeiter under de fleste forhold. Distriktet har også flyttlei i Malsådalen. Reindriftsavdelingen er også kritisk til en eventuell rekreasjonsløype i tilstøtende vinterbeiteområder i Steinkjer kommune.

Trase 2 Årstad/Storstad – Hestådalen – Juldalen og trase 3 Snekkarmoen – Juldalen – Bellingen – Ørvilltjern
Er negative til traseen opp Hestådalen, og vil foreslå at den endres til å gå nord for Snusvola og videre nord for Tørrgranvola og Juldalshøgda mot trase 4. Slik vil traseen i større grad følge distriktets nordlige grense mot Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Traseene (2 og 3) som de fremstår i dag vil fragmentere et større sentralt beiteområde, og påvirke reinens beitero.

Trase 4 Vera – Breivatnet
Løypa følger svenskegrensa, og dermed yttergrensen av vinterbeiteområdet til Færen reinbeitedistrikt. Distriktet har i møte akseptert denne løypetraseen. Reindriftsavdelingen ser også at en slik plassering er gunstig, og derfor kan vurderes.

Trase 6 Sul – Kråkfjellet (Tuva)
Er svært kritiske til denne traseen. Løypa går i vinterbeiteområde, og inn i en sentral del av Færen reinbeitedistrikt som benyttes hele året. Gjerdeanlegget på Veltet i Meråker (mellom Funnsjøen og Feren) blir brukt både om høsten og vinteren til skilling og slakteuttak.

Eventuelle rekreasjonsløyper i tilstøtende områder i Meråker kommune vil vi også være negative til.

Generelt er det ved en opprettelse av rekreasjonsløyper nødvendig med bestemmelse som sikrer reindriftsinteressene, og foreslår følgende: «I situasjoner der bruken av løypene kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindrifta skal de stenges. Leder av reinbeitedistriktet kan kreve stenging av løypene i den utstrekning dette er påkrevet av hensyn til reindrifta». På grunn av uforutsigbare beiteforhold må denne bestemmelsen med på alle traseer, uavhengig av «normal» vurdering. Videre forutsettes det at kommunen har ansvaret for informasjon mv. ved en eventuell stenging av reindriftshensyn.

Vårt hovedbudskap er derfor at kommunen søker en god dialog med reindriften og avklarer løypene direkte mot de berørte reinbeitedistriktene. Videre ser vi det som et viktig moment at man begrenser omfanget av løypene slik at man får mulighet til å høste erfaringer. Uten å ha lovverk og direkte politiske signaler å forholde seg til, er det vanskelig å gi konkrete vurderinger ovenfor kommunens videre planlegging. Hvis det nye lovforslaget åpner for planlegging etter plan- og bygningsloven, vil Fylkesmannen vurdere å fremme innsigelse mot flere av løypetraseene i det forelagte planprogrammet.

Kommentar.
Kommunen legger opp til å få gjennomført de nødvendige utredninger i forhold til støy, friluftsliv og vilt. Utredningene vil da bli gjennomført i samsvar med foreliggende retningslinjer og veiledningsmateriell. Løypetrasene 1 (Sæter/Åkran – Malsådalen – gr. Steinkjer) og 6 (Sul – Kråkfjellet (Tuva)) er både reindriftsnæringen og friluftsinteressene svært kritiske til, og disse traseene tas ikke med i det videre planarbeidet. Dette gjelder også trase 5 (Åkran – Hestådalen) da flere grunneiere på strekningen er i mot denne løypetraseen i tillegg til reindrifts- og friluftsinteressene. Flytting av trase 2 og 3 nord for Snusvola, Tørrgranvola og Juldalshøgda kan ikke imøtekommes, da det her er langt vanskeligere topografiske forhold som vil utgjøre store sikkerhetsmessige utfordringer. Det forutsettes utformet bestemmelser til bruken av løypene som ivaretar muligheten for stenging, både i forhold til reindriftsinteresser og andre kritiske forhold (snøskred m.m.).

Skjækerfjell reinbeitedistrikt, dat. 21.08.2014.
Synes det er uheldig at reinbeitedistriktet ikke var involvert helt fra starten i oppstartsmøte med myndigheter, grunneiere og snøscooterklubben. Først etter at det var utformet forslag på snøscootertraseer ble reinbeitedistriktene innkalt til drøftingsmøte, men det hadde vært bedre med deltagelse fra starten av. Reinbeitedistriktet berøres av trase 1, Sætran/Åkran – Malsådalen – gr. Steinkjer og trase 5, Åkran – Hestådalen. De beiteområdene som her berøres er i hovedsak vinterbeite, og det vil være helt uakseptabelt med disse løypene. Også eventuell tilstøtende løype i Steinkjer vil reinbeitedistriktet være svært kritisk til. Løypene går gjennom dalføre med skog, myr og omkringliggende snaurabber som er gode vinterbeiter under de fleste forhold. Det er også flyttelei gjennom Malsådalen.

Vinterbeite er den begrensede faktoren for reinbeitedistriktet, og vinteren er den mest krevende perioden for reinen. Ulempene med snøscooterløyper i viktige beiteområder er at beiteroen forstyrres og at reinen da trekker ut av området. Den trenger også ro for å begrense tap av energi, protein og mineraler. Løypene vil sannsynligvis føre til en økning av andre aktiviteter som eks. hundekjøring, som også er en svært negativ konsekvens for beiteroen. Konsekvensene med løyper i disse områdene vil uten tvil medføre store forstyrrelser for reinen, og være til vesentlig skade og ulempe for reindriften.

Når det gjelder planprogrammet anser kommunen at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for tema reindrift er tilstrekkelig. Det henvises også til utarbeidelse av konsekvensutredning for reindrift i forbindelse med utredning av planlagte vindkraftprosjekt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. Denne konsekvensutredningen er nå gjennomført uten at vårt reinbeitedistrikt har fått muligheten til å bidra. Vil derfor presisere at den fra vår side er svært mangelfull, og vil påpeke hvor viktig og nødvendig det er å ha direkte dialog med reindriften for å få detaljert nok informasjon om de ulike områdene i det videre planarbeidet. Kravene i forskriften er at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Vi håper kommunen ser at det vil bli alt for konfliktfylt å gjennomføre forslagene til disse løypetraseene, og vi ber derfor om at de blir tatt ut av planprogrammet.

Kommentar.
Kommunen etterkommer her de kritiske merknader fra reindriftdistriktet, og tar ut løypetraseene 1 og 5 fra det videre planarbeidet. 

Vurdering:
Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt mark. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra dette forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Regjeringen ønsker å gi kommunene større ansvar og råderett i eget lokalmiljø, og vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark. På denne bakgrunn har Klima- og miljødepartementet sendt på høring forslag om endringer i motorferdselloven og forskrift for motorkjøretøy i utmark etc., der det foreslås adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Rammene for etablering av løyper i henhold til lovendringsforslaget avviker ikke vesentlig fra de rammer som var gitt i det avviklede forsøket. Kommunen har på dette grunnlag valgt å videreføre den planprosess som her var fastlagt, med nødvendige tilpasninger til hva som blir vedtatt i forbindelse med endringene i motorferdselloven og tilhørende forskrift.

Planprogrammet som er første ledd i denne planprosessen skal blant annet vurdere hvilke traseer som skal utredes og på hvilket nivå de skal utredes. Gjennom høring og behandling av planprogrammet vil det da kunne avklares hva som er relevant og realistisk å ta med i det videre plan- og utredningsarbeidet. Departementets forslag til lov- og forskriftsendringer legger forholdsvis klare føringer om dette.

I forhold til reindriftsnæringen er det presisert at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Storparten av fjellområdene i Verdal er vinterbeiteområder, noe som da vil kunne være spesielt konfliktfylt i forhold til snøscooterkjøring. Vinterbeite er den begrensende faktoren for produksjonspotensialet for begge de berørte reinbeitedistriktene. Vinteren er den mest krevende perioden for reinen, og motorisert ferdsel som forstyrrer beiteroen er ikke ønskelig. Reindriftsnæringen går derfor sterkt i mot etablering av snøscooterløyper. Kun løype mellom Vera og Breivatnet samt en justert løypetrase 2 og 3 lengre nord synes å kunne aksepteres.

Økt støy og trafikkbelastninger i utmark er også negativt for blant annet friluftsliv og sårbart naturmangfold. Departementet presiserer derfor at en markert økt motorisering av norsk utmark ikke er ønskelig, og det vil fortsatt være et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. For friluftsinteressene synes løypene 1 (Sæter/Åkran – Malsådalen – gr. Steinkjer), 6 (Sul – Kråkfjellet) og 5 (Åkran – Hestådalen) mest konfliktfylt. I tillegg vil det være konflikt i forhold til løpe 4 (Vera – Breivatnet) dersom det benyttes samme trase som skiløypa ved Breivatnet. En forutsetning for å kunne godkjenne snøscooterløyper er også samtykke fra grunneiere. Løype 5 (Åkran – Hestådalen) er påpekt som svært konfliktfylt i forhold til grunneierinteressene.

Kommunen må foreta en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene der løypene planlegges, og dette skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M98-2013 (Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde). Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Støy vil være viktig kriteria i forhold til blant annet friluftsliv, og det er fra Miljødirektoratet bebudet veiledningsmateriale med føringer og anbefalinger om hvordan støy skal behandles i planleggingen av snøscooterløyper som ikke foreligge pr dags dato.

For biologisk mangfold er det påpekt manglende kunnskap i forhold til de foreslåtte løypene. Dette gjelder spesielt arter som erfaringsmessig vil kunne bli forstyrret av snøscooterferdsel. Det forutsettes derfor gjennomført nødvendig viltkartlegging på en tid av året da det er mulig å gjøre faglig tilfredsstillende observasjoner. Dette arbeidet vil kunne påvirke framdriften i plan- og utredningsfasen.

Planarbeidet skal også ta hensyn til sikkerheten for de som kjører, noe som innebærer at løypene ikke bør legges i skredutsatte områder eller bratt terreng (> 30o). Snøskred kan imidlertid unntaksvis også starte i moderat bratt terreng (25 – 30°), særlig ved dårlige vær- og stabilitetsforhold. Med skredutsatte områder menes områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred.

Nødvendig kartlegging og utredning i forhold til friluftsliv, støy, biologisk mangfold og skredutsatte områder må innhentes fra kompetente konsulentmiljø, og det må da påregnes utgifter til dette arbeidet som det på budsjettet pr i dag ikke er dekning for. Det vil bli innhentet tilbud på disse arbeider, og lagt fram egen budsjettsak for bevilgning av nødvendige midler.

Konklusjon.
Med grunnlag i høringen og totale vurderinger om hva som er relevant og realistisk å få gjennomført, tilrås det at videre plan- og utredningsarbeid konsentreres om følgende forhold:

Løypetrase 4 (Vera – Breivatnet) utredes som aktuell snøscooterløype. Det må vurderes alternativ trase ved Breivatnet.

Løypetrase 2 (Årstad/Storstad – Hestådalen – Juldalen) og 3 (Snekkarmoen – Juldalen – Bellingen – Ørvilltjern) utredes som aktuell snøscooterløype.

Løypetrasene 1 (Sæter/Åkran – Malsådalen – gr. Steinkjer) og 6 (Sul – Kråkfjellet (Tuva)) er både reindriftsnæringen og friluftsinteressene svært kritiske til, og disse traseene tas ikke med i det videre planarbeidet. Dette gjelder også trase 5 (Åkran – Hestådalen) da flere grunneiere på strekningen er i mot denne løypetraseen i tillegg til reindrifts- og friluftsinteressene.

Flytting av trase 2 og 3 nord for Snusvola, Tørrgranvola og Juldalshøgda imøtekommes ikke, da dette ville medføre langt vanskeligere topografiske forhold noe som vil bety store utfordringer i forhold til både framkommelighet og sikkerhet. Dessuten følger denne trase eksisterende skogsveg gjennom Juldalen.

 

Saksprotokoll i Komité plan og samfunn i Verdal - 03.06.2014, sak nr. 51/14.

BEHANDLING:
Rådmannen la fram endret forslag til vedtak som følger:

Planprogrammet endres slik at løypetrase nr. 3 utvides med et tillegg på ca 2,2 km til Værdalsbrukets hytte ved Stor-Bellingen.

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-13 jfr. § 4-1,vedtas planprogram om revisjon av kommuneplanens arealdel for snøscooterløyper, dat. 26.05.2014, med ovennevnte endring framlagt for høring og offentlig ettersyn.

Fagsjef plan, Åge Isaksen, redegjorde for saken.

H, V og SP fremmet følgende felles tilleggsforslag:

  1. Det gjøres forsøk med andre private grunneiere å få inn strekningen mellom Kleppen og Åkran.
  2. Verdalsbruket og Statskog sin løypetrase mellom Sul og Meråker kommunegrense, tas med i planforslaget.
     

Det ble først votert over tilleggsforslaget fra H, V og SP.

  • Punkt 1: Enstemmig vedtatt.
  • Punkt 2: Vedtatt med 5 mot 4 stemmer.
     

Det ble så votert over rådmannens nye forslag til vedtak og vedtatte endringer. Enstemmig vedtatt.

VEDTAK:
Det gjøres forsøk med andre private grunneiere å få inn strekningen mellom Kleppen og Åkran.

Verdalsbruket og Statskog sin løypetrase mellom Sul og Meråker kommunegrense, tas med i planforslaget.

Planprogrammet endres slik at løypetrase nr. 3 utvides med et tillegg på ca 2,2 km til Værdalsbrukets hytte ved Stor-Bellingen.

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-13 jfr. § 4-1,vedtas planprogram om revisjon av kommuneplanens arealdel for snøscooterløyper, dat. 26.05.2014, med ovennevnte endringer framlagt for høring og offentlig ettersyn.

Vedlegg:

  • Planprogram for snøscooterløyper, dat. 26.05.2014,
  • Innspill om løypetraseer fra Statskog og Værdalsbruket,
  • Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, fastsatt av Verdal kommunestyre 31.03.2014,
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Bakgrunn.
Klima- og miljødepartementet har iverksatt en forsøksordning for perioden 2014 – 2018, som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Avklaring om etablering av snøscooterløyper skal foregå ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for etablering av løypene.

Verdal kommunestyre har i møte den 31. mars 2014 fastsatt forskriften, og utredning av løyper etter plan- og bygningsloven kan iverksettes. Kommunen har bestemt at dette gjennomføres ved revisjon av kommuneplanens arealdel, og at revisjonen kun omfatter tema snøscooterløyper. Første fase i dette arbeidet er behandling av planprogram.

Planprogram.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Tema snøscooterløyper omfatter ikke rammer eller retningslinjer for utbygging og vil da ikke utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften, men innehar flere utredningskrav i henhold til forsøksforskriften som må oppfylles.

Formålet med planarbeidet er å avklare mulige snøscootertraseer der det gjennom forsøksordningen kan undersøkes virkninger for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Da revisjonen av kommuneplanens arealdel i denne omgang kun omfatter tema snøscooterløyper, vil de konkrete premisser for planarbeidet være fastsatt i forsøksforskriften. Samtidig skal etablering av traseer for snøscooterløyper etter forskriften, følge de saksbehandlingsregler som gjelder for planer etter plan- og bygningsloven.

I forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet er det gjennomført samråds-/oppstartsmøte med berørte myndigheter, større grunneiere (Statskog/fjellstyret og Værdalsbruket) og snøscooterklubben, der opplegg for planprosess og viktige utredningstema ble drøftet. I tillegg er det også gjennomført drøftingsmøte med snøscooterklubben, reindriftsnæringen og større grunneiere for å diskutere aktuelle løypetraseer som skal inngå i planutredningen. Ut fra dette har kommunen i planprogrammet lagt opp til utredning av 4 trasealternativ, som til sammen har en løypelengde på ca. 73 km.

Planområdet begrenses til det utsnittet av kommuneplankartet som er nødvendig for å ta stilling til aktuelle traseer med tilhørende influensområde. Influensområde vil omfatte området utenfor selve traseene som blir berørt, for eksempel av støy. Underliggende arealformål inngår for å kunne se løypa i den sammenheng den skal vurderes, og for å gi mulighet til å ta stilling til om løypa er innenfor kravene i forskriften.

Planprogrammet legges fram for høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker før den politiske behandling. Når selve planforslaget skal utarbeides legges det opp til et nytt samrådsmøte hvor alle berørte interesser får delta og komme med sine synspunkter. Planforslaget legges også fram for høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker før politisk behandling.

Planutredningen skal sikre en helhetlig vurdering av interesser som blir berørt i forbindelse med etablering av snøscooterløyper. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det normalt være tilstrekkelig å basere utredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt.

Det er Innherred samkommune som forestår behandling av saker etter plan- og bygningsloven, og det er ikke stilt ekstra personalressurser til rådighet for å utrede muligheter for snøscooterløype. Dette planarbeidet må da gå parallelt med andre planoppgaver samkommunen skal ivareta. En foreløpig vurdering av framdrift for planprosessen med nødvendige utredninger, medvirkning, høringer og politisk behandling tilsier et tidsforbruk på ca. 1 – 1,5 år, slik at eventuell kjøring tidligst kan iverksettes vinteren 2015/2016.

Vurdering:
Gjennom et innledende forarbeid mellom de store grunneierne Statskog og Værdalsbruket, reindriftsnæringen og snøscooterinteressene er det foretatt en begrensning av planområdet til løypetraseer som synes minst mulig konfliktfylt å få realisert. Det er også i den sammenheng lagt til grunn at forsøksordningen pålegger kommunen ansvar for både å utrede virkningene og ivareta ulike interesser i planleggingen, samt ansvar for sikring og merking av løypetraseer og medvirke i evalueringen av forsøket. For å kunne ivareta disse oppgaver på best mulig måte i en begrenset forsøksperiode, vil det være en fordel å kunne begrense omfanget av løyper i forsøksperioden. Samtidig må forsøksordningen være av et viss omfang, slik at det kan framskaffes nødvendige data for å evaluere formålet med forsøket.

Planprogrammet tilrås på dette grunnlag framlagt for høring og offentlig ettersyn. 

 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 07.10.2014 10:56
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS