Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

28/12-Melby grustak

Detaljregulering Melby grustak - 1721/129/1

Saksbehandler : Åge Isaksen

Arkivref  : 2009/4444 - /1721/129/1
 

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Komite Plan og samfunn 20.03.12 28/12
 

Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering for Melby grustak dat. 17.01.2012 framlagt for høring og offentlig ettersyn. 

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Kommunestyresak nr. 43/11 (Planprogram)

Saksopplysninger:
Bakgrunn.
Plan- og utviklingskomiteen behandlet sak om videre driftsvilkår for Melby masseuttak i møte den 18.08.2009, sak nr. 54/09. Bakgrunnen for det var at tiltakshaver har vurdert driftsforholdene i eksisterende uttaksområde så krevende, at det ønskes tatt ut masse fra området med dyrka mark på flata under eksisterende uttak. Uttak av masse her vil gi grunnlag for oppbygging av økonomi, slik at videre uttak i eksisterende område samt tilfredsstillende avslutning og etterbehandling vil kunne realiseres. Kommunen vedtok i behandlingen av saken å gi sin tilslutning til at videre driftsforhold og avslutning av Melbygruva på eiendommen gnr. 129, bnr. 1, avklares gjennom behandling av regulerings- og driftsplan.

Beskrivelse av forekomsten.
Masseuttaket på eiendommen Melby 129/1 er del av grusforekomsten Sunnby som strekker seg fra Lysthaugen nordøstover til Verdalselva. Forekomsten er en breelvavsetning som hovedsaklig består av sortert sand og grus. Det er betydelige lag av leir-/siltsedimenter på toppen av forekomsten. Forekomsten har en utstrekning på ca 370 dekar, og antas å ha et volum på litt i overkant av 7 mill. m3. Avsetningen har en fortsettelse mot nord under Verdalselva, der forekomsten antas å representere et større grunnvannsmagasin. Søndre del av forekomsten er bebygd av boligfelt i Lysthaugen. I midtre parti av forekomsten er det et større gravfelt med mange gravhauger, som er automatisk fredet kulturminne.

Oversiktskart som viser plassering av grusuttaket  Kart som viser utstrekningen av grusforekomsten Sunnby
Oversiktskart                                   Utstrekning av grusforekomsten Sunnby

 
Det er tatt ut betydelige mengder grus fra flere masseuttak gjennom årene. På eiendommen Sundby østre har det foregått uttak som ble avsluttet for ca 20 år siden. Uttaksområde framstår som et stort inngrep med ca 50 m høye skråninger. Rett nord for Sundby østre på eiendommen Østgård har det også foregått uttak som nå er avsluttet. Her står det også fortsatt bratte skråninger uten vegetasjon, som representerer stygge sår i landskapet. På Graven søndre har det vært uttak til husbehov. Kommersiell drift som ble igangsatt i 1990, ble stanset på grunn av nærhet til gravhaugene nord for uttaksområdet.

Melby er det uttaksområdet som nå fortsatt er i drift. I tillegg til grus er det også sprengt ut en mindre fjellforekomst innenfor området, som er knust til pukk. Massene går hovedsaklig til asfalt- og betongproduksjonen. På grunn av mektige leirlommer i uttaksområdet har det de senere årene oppstått betydelige driftsproblemer med å få tatt ut grusen.

Planstatus.
Kommunedelplanen for massetak som er en tematisk plan ble vedtatt av kommunestyret i januar 2001. Med denne planen ønsket kommunen å få bedre styring med masseuttakene samt legge en langsiktig forvaltningsstrategi for utnyttelsen av grus- og pukkressursene. For Sunnbyforekomsten er det i kommunedelplanen vurdert at uttak kun bør foregå i den nordre del av forekomsten. Uttak her vil også medføre et betydelig landskapsinngrep. Massene er imidlertid av god kvalitet, uttaket ligger sentralt, få mennesker sjeneres direkte av driften eller av transport fram til riksveg 72. Det ble konkludert med at den nordvestre del av forekomsten kunne disponeres til område for masseuttak. Kommunen innstilte da på at det ble gitt midlertidig dispensasjon for videre drift i Melbygruva, inntil arbeidet med reguleringsplan var gjennomført.

I kommuneplanens arealdel som er vedtatt i 2011 er området disponert til LNFR-formål, men masseuttaket Melby er omtalt som framtidig uttaksområde for grus der avklaring må skje gjennom igangsatt arbeid med reguleringsplan.

Forskrift om konsekvensutredning.
Detaljreguleringen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og planen skal da vurderes etter § 4 (vedlegg II) i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen som ansvarlig myndighet har konkludert med at planen ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (kriteriene i § 4), og behandling etter forskrift om konsekvensutredning er dermed ikke nødvendig. I denne vurdering er det lagt til grunn at store deler av området allerede er etablert som masseuttak, og at omdisponeringen av landbruksområder er av midlertidig karakter. Det er imidlertid stilt krav om planprogram som gjør nærmere rede for planarbeidet.

Planforslaget.
Generelt.
Planen er avgrenset mot dyrket mark i nord, mot naboeiendommer med skog i øst og sør, og mot naboeiendom med skog og langs høgspentlinje (foreslått flyttet) i vest. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper. Masseuttaket beslaglegger et areal på ca 180 dekar. Totalt gjenstående uttaksvolum for grus ut fra foreliggende plan er ca 1.100.000 m³. Årlig uttak vil være ca 20.000 m³, som tilsvarer ca 55 års drift. Uttak av fjell som er anslått til totalt 700.000 m³ vil foregå parallelt, og vil dermed ikke ha innflytelse på total driftstid. Driftstiden vil påvirkes av marked /etterspørsel.

Kulturminner .
I området er det kjente kulturminner, bl.a. en stor gravhaug som ligger helt ute på kanten på toppen av eksisterende uttak. Det har lenge vært ønskelig å fjerne denne gravhaugen for å få tilgang til grusen under denne, men det viser seg ikke å være aktuelt. En utgraving av denne størrelse vil være alt for kostbart for at det kan finansieres gjennom driften av grustaket.
Det er også påvist andre forminner i området. Det er utført arkeologiske undersøkelser i området høsten 2010, og rapporter fra NTNU Vitenskapsmuseet og Nord-Trøndelag Fylkeskommune konkluderer med at tiltaket kommer i konflikt med automatiske fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven § 9. Spørsmålet om dispensasjon fra kulturminneloven vil avgjøres når reguleringsplanen blir sendt til høring.

ROS-analyse.
Planen er vurdert opp mot DSBs ”Samfunnssikkerhet i planprosessen” uten at det er registrert spesielle sikkerhets- og beredskapsmessige konfliktområder.

Skredfare;
Bakveggen i det eksisterende uttaket består av grus med et tykt sjikt med leire på toppen. Leira er bløt, men ikke kvikk. Skråningene som synes i uttaket har stått stabilt i mange år, men mindre utglidninger fra veggen har forekommet. Eventuelt skred vil på grunn av store avstander ikke ha konsekvenser for bebyggelse i området, men ha størst fare for de som arbeider samt utstyr i uttaksområdet. Forsvarlig drift må vurderes ut fra årstidene med henblikk på frost og fuktighet.

Flomfare;
Området ligger ved elva men bunn i planlagt uttak ligger ca 15 – 20 meter over elvas normale nivå, så flomfaren er minimal. Eventuell flom vil ikke ha andre konsekvenser i forbindelse med uttaket enn ved dagens situasjon.

Grunnvann;
Grunnboringer og erfaringer fra over 50 års drift i området gir ikke indikasjoner på  problemer i forbindelse med grunnvann. Det har tidligere vært drevet ned til ca 20 m under dagens nivå i bunnen av uttaket, uten at dette har vært noe problem.

Trafikk / transport;
Trafikken til og fra uttaket avhenger av marked og etterspørsel, men vil i hovedsak være omtrent på dagens nivå. Bortsett fra trafikk til og fra gårdene i området er det lite trafikk langs vegen, og faren for ulykker øker ikke nevneverdig pga fortsatt drift i grustaket.

Forurensning;
Forurensning i grunnen vil kun skje ved eventuell lekkasje på utstyr, og dette vil bli tatt hånd om på stedet. Dette medfører ikke større fare her enn andre steder, så det er ikke nødvendig med spesielle tiltak.
Oppbevaring og bruk av eksplosiv vare, sprenging og lagring av sprengstoff i forbindelse med uttak av fjell, utføres etter gjeldende regler.

Naturgrunnlag.
Store deler av området er også i dag masseuttak. Resten av området består stort sett av dyrket mark og beiteland. Nede på flata er det dyrket mark, og det samme gjelder på toppen ovenfor uttaket. Øst for dagens uttak er det skog.

Grunnforhold.
I tillegg til det man ser i det eksisterende uttaket, så er det tidligere foretatt grunnboringer, og dette til sammen gir oss en oversikt over de eksisterende grunnforhold i uttaksområdet.
Inne i eksisterende uttaksområde består grunnen av grus og fjell. Grunnen i det øvre uttaksområdet, der det i dag er dyrket mark, består av et tynt matjordlag over et ca 20 m tykt sjikt med leire. Under dette er det grus ned til fjell. Det nederste området som også er dyrket mark, består av et lag med matjord over grus.

Lokaliseringsfaktor.
Området ligger i nordhelling ovenfor dyrkamarka, og det er bratt og lite tilgjengelig. Området er synlig fra store deler av Verdal, og dette er en del av utfordringen i forbindelse med driften. Selve uttaksområdet er en markert bratt skråning.

Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger.
Grunneier er svært opptatt å opprettholde dagens landbruksdrift, som sikres ved etappevis drift slik at uttak, istandsetting av dagens skjemmende skråninger samt landbruksdrift skal foregå samtidig. Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv, samt tilgjengelighet og bruk av arealet under driftsperioden og etter avsluttet drift. Eksisterende dyrket mark vil etappevis bli benyttet som masseuttak, men så fort driften tillater det vil etappene istandsettes slik at det igjen blir landbruksareal.

Etappevise uttak gjennomføres slik at man til enhver tid er sikret god avrenning og drenering ut mot elva. Ved å starte uttaket ytterst mot elva vil det ikke bli groper inne på området som fylles med vann som blir stående. Dette er spesielt viktig når det er frosset mark, og grunnen ikke tar opp og infiltrerer vann. Etter omlegging av adkomstveg til gården skal området vest for vegen planeres ut, slik at hele området får en helning som er egnet til jordbruk. I og med at området som i dag benyttes til masseuttak og lager vil bli etablert som landbruksområde, vil størrelsen på det totale landbruksareal bli vesentlig større enn det er i dag. Ca 100 dekar dyrka mark tas etappevis ut av drift, og i hver etappe vil maksimalt 30 dekar være ute av drift som dyrka mark. Etter avsluttet drift kan det etableres dyrka mark på til sammen ca 160 dekar.
Jordlovens §12 skal gjelde for planområdet.

Miljøvernfaglige vurderinger.
Området benyttes ikke til friluftsliv. Det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn med tanke på dyreliv og planter i området. Området omkring gravhaugen er sikret med gjerde.

All opplasting, knusing og sortering vil foregå inne i uttaksområdet. Dette medfører at støy fra uttaket vil bli svært begrenset i forhold til omkringliggende bebyggelse. Avdekningsmasser legges opp som skjermvoll mot nord.

Både i forbindelse med uttak og transport vil det bli noe støv. Eventuell knusing og sikting vil foregå i korte perioder, og skjerming i form av voller /gjenstående grusrygger vil begrense problemet. Støvproblemer i forbindelse med transport på grusveg skal begrenses ved salting i perioder da dette er nødvendig.

Veg- og vegtekniske forhold.
Transporten mellom uttaket og fylkesveg 72 går langs Sundbyvegen som er kommunal veg fram til gården Sundby ø. Vegen til uttaket er adkomstveg til flere gårdsbruk i tillegg til grustaket. Vegen krysser gangveg mellom boligfeltet i Lysthaugen og idrettsanlegg ved Melby.
Tiltakshaver skal sørge for å ruste opp vegen så den opprettholder dagens standard og tåler belastninger som transport fra masseuttaket vil medføre.

Drift.
Uttaket vil skje etappevis som vist på illustrasjon under. I etappe 0 er uttak avsluttet, og området skal planeres ut og ferdigstilles når driften tillater det. Området vil benyttes til lagring av ferdigvare en periode før det kan istandsettes til landbruksformål. Lagret ferdig vare vil fungere som skjerming mot støv og støy i forhold til nærmeste bebyggelse.

Planlagt etappeinndeling vil kunne justeres i forhold til marked /etterspørsel, klimatiske forhold årstider osv. Som en regel må etappene 2 og 4 tas ut for å finansiere fjerning av massive leirelag i etappe 3 og 5, og etappe 6, 7 og 8 finansierer tilsvarende for etappe 9 og 10. For alle etapper settes det av midler for istandsetting, men dette gjelder kun masser som selges og ikke leire.

Illustrasjon av etapper, grusuttak 
Illustrasjon av etapper.


Planprosess.
Medvirkning.
For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og
deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig
berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 

Tiltakshaver har fått utarbeidet planprogram som ble lagt fram for høring og offentlig ettersyn i april 2010. Med grunnlag i høring av planprogrammet er det også gjennomført arkeologiske undersøkelser i området. Disse konkluderer med at tiltaket vil komme i konflikt med
automatiske fredete kulturminner, og spørsmålet om dispensasjon fra kulturminneloven vil avgjøres når reguleringsplanen blir sendt på høring. Planprogrammet er fastsatt av kommunestyret den 30.05.2011, sak nr. 43/11.

 
Vurdering:
Grusen på Melby beskrives å være av god kvalitet til blant annet asfalt- og betongproduksjon, og det er derfor av stor betydning at forekomsten blir tatt ut på best mulig måte. De store leirmassene som ligger over grusen må fjernes og plasseres slik at grusen ikke blir forurenset av leiren. Uttaket må også gjennomføres slik at området som i dag framstår som et sår i terrenget, blir istandsatt slik at terrenget får en hensiktsmessig arrondering i forhold til tiltenkt etterbruk.

Den pågående drift i Melby grustak gir store utfordringer med å ta ut massen på en måte som er forsvarlig av hensyn til ressursbruk og miljø. Behovet for flytting av de store leirmasser gjør lønnsomheten med driften vanskelig, noe som har avgjørende betydning for avsetting av midler for framtidig avslutning. Uttak på dyrka mark nedenfor dagens uttaksområde synes driftsmessig å kunne bli langt enklere, selv om det også her vil være utfordringer til blant annet kulturminner og midlertidig omdisponering av dyrket mark.

Forurensningsforskriften har fått et nytt kapittel 30 om forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, som setter konkrete krav i forhold til drift som virksomheten må forholde seg til. Ny minerallov som er iverksatt fra 01.01.2010 stiller også en god del krav i forhold til driften, som må avklares særskilt i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. Dette omfatter blant annet driftskonsesjon, driftsplan og økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak.

Planforslaget tilrås med grunnlag i dette lagt fram for høring og offentlig ettersyn.





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 21.03.2012 08:22
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS