Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

46/12-ulovlighetsoppfølging

Ulovlighetsoppfølging - Politisk forankring - Verdal kommune.

Saksbehandler : Elisabeth Marø Holand

Arkivref  : 2012/4056 - /
 

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Komite Plan og samfunn 22.05.12 46/12
 

Rådmannens forslag til vedtak:
Komité for plan og samfunn tar saken til orientering.

  
Vedlegg:
Illustrasjon av saksgangen
 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen 

Saksopplysninger:
Kommunen er i henhold til pbl. § 32-1 lovpålagt å forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I dette ligger at kommunen har en forpliktelse til å forfølge forhold som strider mot lov, forskrift og reguleringsplan.

Rådmannen er kjent med at det har foregått, og fortsatt pågår, ulovlige tiltak i både Levanger og Verdal kommune. I den forbindelse har særlig Åsenfjord blitt fremholdt som et område hvor det foreligger omfattende ulovlig bygging. Kommunens manglende inngripen i området har i praksis medført en forskjellsbehandling av innbyggerne, der de som har fulgt lov- og regelverk har hatt klarere begrensninger enn de som har valgt å handle i strid med plan- og bygningsloven. For å sikre likhet for loven, er det derfor nødvendig at det iverksettes en prosess hvor man klarlegger omfanget av ulovligheter og foretar nødvendig oppfølging som fastsatt i plan- og bygningsloven § 32-1.

Ulovlighetsoppfølgingen påstartes ved at enkelttiltak eller samtlige tiltak innenfor et avgrenset område blir identifisert og dokumentert. Før slikt arbeid iverksettes vil det bli sendt ut en generell redegjørelse til berørt(e) hjemmelshaver(e) hvor det informeres om kartleggingen og hvor det angis en kontaktperson hos kommunen som vil kunne svare på eventuelle spørsmål. Befaringen vil i enkelte tilfeller foregå forholds tett på privat eiendom, og kommunen anser det som mest hensiktsmessig å varsle de berørte i forkant av eventuell befaring. 

Registrerte byggverk og tiltak vil så bli kontrollert opp mot kommunens byggesaksarkiv. Dersom det fremkommer at det ikke foreligger nødvendige tillatelser, eller at gitte tillatelser ikke samsvarer med virkeligheten, vil det foretas nærmere undersøkelser. Det vil bli klarlagt når tiltaket ble oppført, og undersøkes hvilken reguleringsplan som eventuelt gjaldt på oppføringstidspunktet. Dette er viktig for å klargjøre at tiltaket ikke var unntatt søknadsplikt på oppføringstidspunktet. Det vil i dette arbeidet bli benyttet gamle kart, flyfoto og annen fotodokumentasjon som kommunen er i besittelse av. Eiere vil også bli bedt om å redegjøre for forholdene og det vil om nødvendig bli gjennomført ny befaring hvor eier får mulighet til å delta.

Formell ulovlighetsoppfølging iverksettes ved at det sendes forhåndsvarsel til den ansvarlige i samsvar med pbl. § 32-2. Slikt varsel skal informere den ansvarlige om alle vedtak som kan være aktuelle i den prosessen kommunen påstarter. Bestemmelsen er ny i forhold til plan- og bygningsloven av 1985, og er ment og skulle effektivisere ulovlighetsoppfølgingen uten at det skal ha følger for den enkeltes rettssikkerhet. Tiltakshaver skal i den forbindelse gis anledning til å uttale seg innenfor en angitt frist som skal være på minimum 3 uker. I forhåndsvarslet skal det angis konkret hva tiltakshaver må foreta seg for å unngå reaksjoner fra kommunen.

Tiltakshaver skal i utgangspunktet alltid få mulighet til å søke om etterhåndsgodkjennelse av det ulovlige tiltaket, og dette vil det bli opplyst om i ovennevnte forhåndsvarsel. Unntakene vil være der det er helt klart at slik søknad uansett ikke kan godkjennes. Etter kommunens oppfatning vil det som regel aldri på forhånd være helt klart at søknad ikke kan godkjennes, og hovedregelen vil derfor være at tiltakshaver alltid kan søke om etterhåndsgodkjenning, herunder også dispensasjon.

Søknad om etterhåndsgodkjenning blir behandlet ut fra dagens regelverk og vurderes og behandles som om tiltaket ikke eksisterer. I dette ligger at tiltakshaver ikke skal ”straffes” for lovbruddet med en strengere saksbehandling hos kommunen. Samtidig vil det heller ikke bli lagt vekt på at tiltaket allerede er oppført, og heller ikke det tap tiltakshaver risikerer å lide ved at søknaden ikke blir godkjent. Kommunen skal følge prinsippet om at det ikke skal være lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Dette prinsippet er viktig å etterleve, da det i motsatt fall kan fremstå som lønnsomt å bygge uten forutgående byggetillatelse. En slik behandling av søknadene vil ha en viktig allmennpreventiv effekt og sørger også for likebehandling av kommunenes innbyggere.

I enkelte tilfeller vil kommunen kunne avdekke enkelte mindre overtredelser. I slike tilfeller har kommunen adgang til å avstå fra å forfølge ulovligheten, jfr. pbl. § 32-1(2). Slik beslutning kan til en viss grad sammenlignes med politiets bruk av påtaleunnlatelse. Forutsetningen for at kommunen skal treffe slik beslutning, er at det objektivt sett foreligger en overtredelse av plan- og bygningsloven. Dette fordrer at det i forkant av unnlatelsen gjennomføres en saksbehandling og at resultatet av denne er at det foreligger en form for ulovlighet.

Kommunen vil på generelt grunnlag føre en streng holdning ovenfor overtredelser av plan- og bygningsloven, og som hovedregel bør det ikke avstås fra å forfølge avdekte ulovligheter. Samtidig må det foretas en avveining hensett til kapasitet og ressursbruk hos enhet for byggesak. Det er klart at kommunen ikke vil ha kapasitet til å forfølge enhver mindre lovovertredelse, slik at det må fokuseres på de mer omfattende og alvorlige tilfellene. Hvor grensen skal gå, vil måtte fastsettes etter at man har klarlagt omfanget av ulovligheter innenfor det enkelte område.

Dersom kommunen ikke kan godkjenne innsendt etterhåndssøknad eller søknad om dispensasjon, vil det samtidig med avslag på søknaden vedtas pålegg i samsvar med pbl. § 32-3 og tvangsmulkt i henhold til pbl. § 32-5. Pålegget vil gå ut på å foreta retting av det ulovlige forhold, hvilket i de fleste tilfeller vil si fjerning og riving av det ulovlige tiltaket. Ved ulovlige inngrep i terrenget, vil pålegget gå ut på å tilbakeføre terrenget til opprinnelig stand. 

Dersom vedtatte pålegg ikke etterkommes av den ansvarlige, vil det etter fastsatt frist påløpe tvangsmulkt. Kommunen vil i de fleste tilfeller benyttes seg av lovens adgang til å fastsette en større engangsmulkt og påfølgende løpende dagmulkt/ukesmulkt. Tvangsmulktens formål skal ikke være å ilegge en negativ sanksjon, men å fremtvinge oppfyllelse av pålegget. Størrelsen på mulkten vil fastsettes etter en konkret skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak.

Kommunen har i pbl. § 32-8 fått adgang til å ilegge overtredelsesgebyr. Bestemmelsen er ny og gir kommunen adgang til selv å sanksjonere mot overtredelser av plan- og bygningsloven. Dette er et gebyr som har et pønalt (strafferettslig) motiv, men det er ikke å anse som straff i intern norsk rett. 

Overtredelsesgebyr er altså en administrativ sanksjon, som plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge ansvarlige for brudd på plan- og bygningslovgivningen. Gebyret tilfaller kommunen. Forutsetningen for ileggelse av slikt gebyr er at kommunen finner det bevist at den ansvarlige har utført en handling som rammes av ett av alternativene i pbl. § 32-8(1) og at overtrederen har utvist skyld i form av forsett eller uaktsomhet. Når det er konstatert at de subjektive og objektive vilkår for å gebyrlegge er oppfylt, må gebyrets størrelse fastsettes. Dette gjøres ved at det først tas stilling til utmålingsrammen i SAK10 § 16-1, og deretter ved avgjørelse av gebyrets størrelse innenfor rammen jfr. SAK10 § 16-2.

Det er viktig å være oppmerksom på at overtredelsesgebyr kun kan ilegges tiltak som er utført etter 1. juli 2010. Dersom det skal ilegges overtredelsesgebyr for tiltak utført før dette tidspunkt, er det selve bruken av tiltaket som det må reageres mot. I dette ligger at den ansvarlige kan ilegges overtredelse for ulovlig bruk av byggverk.

Byggesaksforskriftens § 16-3 pålegger kommunen å varsle påtalemyndigheten om enkelte saker. Kravet gjelder i tilfeller hvor det er snakk om personskade, miljøkriminalitet eller skade som rammes av bestemmelser i annet lovverk. Bakgrunnen for dette kravet er at brudd på plan- og bygningsloven ofte også er brudd på annet lovverk. For å sikre at ulovligheten forfølges opp mot samtlige lovverk, bør derfor påtalemyndigheten varsles. Brudd på regler som skal verne nasjonale interesser bør også samordnes. Dette gjelder for eksempel ved ulovlig nedbygging av strandsonen. Slike forhold tilhører Økokrims myndighetsområde.

Ved vesentlige eller grove og forsettelige eller grovt uaktsomme brudd på reglene som også kan medføre overtredelsesgebyr, vil kommunen altså vurdere om forholdet skal anmeldes som straffbart etter pbl. § 32-9. Dette vil gi en bredere etterforskning av ulovligheten, og kan medføre sterkere og riktigere reaksjoner på forholdet. Dersom påtalemyndigheten skulle ønske å følge opp saken med etterforskning, må kommunen legge den til side. Hvis det tas ut tiltale, slik at den ansvarlige dømmes eller frifinnes for forholdet, kan kommunen ikke ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr.

Hvis påtalemyndigheten ikke forfølger saken videre, vil kommunen etter omstendighetene kunne ta saken opp igjen for å vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr. Dette vil kunne gjøres der påtalemyndigheten anser at forholdet ikke er så alvorlig at straffealternativet i pbl. § 32-9 kommer til anvendelse. Det vil likevel kunne ilegges overtredelsesgebyr etter pbl. § 32-8.





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 16.05.2012 13:39
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS