Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 20.11.12 - PS 81/12 Kommunedelplan Tromsdalen

Saksbehandler : Thomas Møller

Arkivref : 2010/6983 - /143

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Komite Plan og samfunn 20.11.12 81/12
 

Rådmannens innstilling:
Planforslag med tilrettelegging for utvidelser av kalkbruddet i Tromsdalen, iht. alternativ 2 legges ut til offentlig ettersyn i åtte uker i medhold av Plan- og bygningsloven § 11-14.
 

Vedlegg:
Alle vedlegg i saken samlet i en fil (30 Mb)  - se oversikt nedenfor

  1. Plankart vertikalnivå 2 (på grunnen)
  2. Plankart vertikalnivå 1 (under grunnen)
  3. Planbestemmelser
  4. Planbeskrivelse
  5. Oversikt over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein
  6. NIVA rapport vannkvalitet Trongdøla
  7. KU-rapport fra Multiconsult
  8. Tegninger fra Multiconsult
  9. Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal
  10. Vedlegg til registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal
  11. Botanisk kartlegging og vurdering av konsekvenser i forbindelse med foreslått utvidelse av kalkbrudd i Tromsdalen, Verdal kommune
  12. Tilleggsvurdering konsekvenser botanikk ved evt. alternativ to
  13. Soppundersøkelse alternativ 2
  14. Undersøkelse av mulig forekomst av elvemusling i Trongdøla
  15. Evaluering av karstforekomster i Tromsdalen
  16. Karstforekomster i Tromsdalen
  17. Grotter og sprengningsvibrasjoner
  18. Arkeologisk rapport - 011211
  19. 0-alternativet
  20. Jord- og skogbruk
  21. Friluftsliv
  22. Reindrift
  23. Transport og energi
  24. ROS-analyse
  25. Grunnvann
  26. Landskap
  27. Luftforurensning
  28. C101 -Plan og profiltegninger for nytt vegtrasealternativ
  29. C100 - Plan og profiltegninger for nytt vegtrasealternativ
  30. C100 - Plan og profiltegninger for nytt vegtrasealternativ
  31. NVDB - Plan og profiltegninger for nytt vegtrasealternativ
  32. Støyutbredelse
  33. Friluftsliv alternativ 2
  34. Grunnvann alternativ 2
  35. Jord- og skogbruk alternativ 2
  36. Landskap alternativ 2
  37. Luftforurensning alternativ 2
  38. Støyutbredelse alternativ 2
  39. Støyutredning Tromsdalen fra Reinertsen AS
  40. Støykart Tromsdalen fra Reinertsen AS
  41. Endringer i arealbrukskart for Feren reinbeitedistrikt
     

  
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Planprogram kommundelplan Tromsdal, vedtatt 28.2.2011
  2. Saksframlegg med oppsummering og vurdering av innkomne merknader til planprogram på høring
      

Saksopplysninger:
Innherred samkommune har på bakgrunn av vedtak i sak PS 25/08 i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal kommune utarbeidet planforslag til en ny kommunedelplan for Tromsdalen. Vedtakets andre del om videreføring av allerede igangsatte reguleringsplaner, hhv. mellomlagring av kalkstein på Rovmyra og deponi for avdekningsmasser/løsmasser på Piksteinsmyra er ikke oppfylt. Dette skyldes at behovet for mellomlager har blitt betydelig mindre da Norcem i økende grad benytter denne kalksteinen til sementproduksjon, og at deponiområdet på Piksteinsmyra er en del av konsekvensutredningene som er gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen. Framtidig regulering av Piksteinsmyra til deponi for avdekningsmasser vil evt. inngå i det reguleringsarbeidet som skal følge opp arealdisponeringene vedtatt i kommunedelplanen.

Forslag til planprogram ble sammen med varsel om oppstart sendt ut den 25.8.2010 og kunngjort i Verdalingen 11.9.2010. Revidert planprogram ble før fastsetting forelagt Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DIRMIN) i to uker iht. Forskrift om konsekvensutredninger § 8, siste ledd. Planprogrammet ble vedtatt i Verdal kommunestyre den 28.2.2011, sak PS 017/11.

Planområdet
Planområdet er på hele 25 km², og strekker seg fra kommunegrensen mot Levanger i sørvest til fv. 72,  Jamtlandsvegen, ved Levring i nordøst. I nord følger planavgrensningen en rett linje trukket fra knekk i kommunegrensen ved Tømmersjøen til krysset fv. 72 og fv. 155, Tromsdalsvegen. I sør følger planavgrensingen i stor grad eiendoms- og allmenningsgrenser mot Hoås og Inndal statsalmenninger før den følger en rett linje fra Tromsdal statsalmennings østre hjørne og til krysset mellom fv. 72 og fv. 758 Stene-Vuku. Planområdets utstrekning er slik dimensjonert av flere årsaker, men det var viktig for kommunen å inkludere hele kalkforekomsten samt omkringliggende områder med viktige naturkvaliteter som eks, Ramsåsen, Kaldvassmyra, lia nord for Trongdøla og Bjølloberget. Dette for å sikre et grunnlag for en helhetlig vurdering av nye rammer for bergverksdriften i forhold til identifiserte naturkvaliteter og andre verdier, og mulighet for tilpasning av grenser og etablering av evt. buffersoner mellom formål. Dette igjen for på best mulig måte å kunne ivareta de ulike kvalitetene som finnes i Tromsdalen, jf. planprogrammets pkt. 2.

Planområdet
Kartutsnitt som viser planområdet i Tromsdalen

Planområdet for øvrig kan beskrives som et sidedalføre til Inndalen, ca. 15 km. Fra Verdal sentrum. Dalføret ligger på nivå 180-250 m.o.h. og er omkranset av fjellformasjoner i sør, øst og vest. Mot nord og i tilknytning til hoveddalføret er landskapet mer åpent. Selve dalføret strekker seg fra området ved Ramsåsen og Steikpannvola og nordøstover mellom Kvindfjellet og Helgåsberget på nordsiden, og Bjølloberget og Bergugleberget på sørsiden opp mot Levringan. Elvene Tromsdalselva og Ramsåa renner gjennom dalføret nord og vestover forbi Ramsåsen og blir Trongdøla i det de møtes ved Elvengan og svinger nordøstover. Bergrunnen består av kalkstein, fyllitt og grønnstein. Kalkstein som er en letteroderende sedimentær bergart har i flere områder blitt vasket ut av elver og bekker i området og dannet store kalksteinsgrotter, bl.a. ved Ramsåsen, Benkeberga og Kvernhusbekken. Ved planområdets nordvestre hjørne ligger Kaldsvassmyra naturreservat.

Det finnes flere tekniske inngrep i planområdet. Størst er kalkbruddet som dominerer store deler av planområdet. Det går en høyspentledning gjennom planområdet i tillegg til flere veier av ulik standard. Innenfor dalføret finnes flere gårdsbruk samt noen få boligeiendommer og hytteeiendommer. Innenfor området er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager i tillegg til at Verdal jeger- og fiskeforening og Verdal sportsskytterklubb har skytebane her. Området er attraktivt som utfartsterreng både sommer og vinter, og det er gjennomført omfattende tilretteleggingstiltak av kulturhistorisk og naturfaglig opplevelsesverdi. Firmaet Tromsdalsopplevelser som driver med naturbasert næringslivsvirksomhet, bl.a. leirskoler for grunnskolen, har sin base i nærheten av Ramsåsvollen.

Dalføret har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster som i utstrekning utgjør et overflateareal på 7 km². Basert på boringer som gjennomført på 1970-tallet beregnet Norcem kalksteinsreserven i Tromsdalen til hele 7450 millioner tonn ned til kote -200 m.o.h. Påviste reserver over kote 0 er beregnet til 4100 millioner tonn. I tillegg har Tromsdalen en stor fyllittreserve som i overflateareal utgjør 10 km², og omfanget av den kjente fyllittforekomsten er beregnet til 1 500 millioner tonn.  Mineralstatistikk viser at Tromsdalsforekomsten (kalkstein) er blant Norges fem viktigste mineralforekomster med hensyn til tonnasje og produksjonsverdi. Det har ellers vært konkludert med at det i Tromsdalen er reserver både av kalk og fyllitt for anlegging av en moderne sementfabrikk når forekomstene ved dagens produksjonssteder nærmer seg å være utdrevet.

Planstatus
I henhold til kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.4.2011 (planid. 2008008) er Tromsdalen i sin helhet avsatt til LNFR område med unntak av eksisterende område for idrettsanlegg (skytebane) og område for Forsvaret. I tillegg er det avmerket område for hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde (Tromsdalen kalkbrudd) og hensynssone for båndlegging av naturreservat (Kaldvassmyra). Store deler av aktuelle planområdet omfattes også av gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen, vedtatt i Verdal kommunestyre 28.2.2000 (planid. 1999005).
Arealdisponeringene her er tilsvarende som i kommuneplanens arealdel. I tillegg er eksisterende kalksteinsbrudd regulert gjennom reguleringsplan Tromsdalen kalkbrudd vedtatt 3.9.2007 (planid. 2006010).  Her er det avsatt områder til steinbrudd, kombinerte formål samt skjermingsbelte i tillegg til trafikkområde og to mindre områder til landbruk. Som nevnt er påbegynte reguleringsplasser for Rovmyra og Piksteinsmyra hhv. avbrutt og stilt i bero i påvente av ny kommunedelplan. 

Formål med planen
Det er jf. planprogrammets pkt. 2 vedtatt tre formål med planen: Hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt. Det er også viktig å sikre ressursen med tanke på en mulig fremtidig etablering av sementfabrikk, noe som vil ha stor næringsmessig betydning for kommunen, bl.a. i form av arbeidsplasser. Dette innebærer videre at det ikke kan tillates annen permanent aktivitet/utbygging i området som kan komme i strid med en langsiktig utnyttelse av kalksteins- og fyllittforekomsten. Nødvendige planmessige avklaringer innenfor planområdet knyttet til etablering av underjordisk transportbånd er også et delmål med planarbeidet. Med sistnevnte skal her forstås at det skal avklares om tilstrekkelige areal for å oppnå nødvendig produksjonsvolum for lønnsom etablering av transportbånd kan disponeres til formålet.

Et annet viktig formål med planarbeidet er å synliggjøre de store natur- og friluftskvalitetene som finnes i området, og så langt det lar seg gjøre, tilpasse områder for uttak av berggrunnsressurser slik at dette kommer minst mulig i konflikt med disse kvalitetene. Samtidig som det er en uttalt kommunal målsetting å utnytte de svært rike og gode berggrunnsressursene i Tromsdalen, så ønsker kommunen å tilrettelegge for et minst mulig konfliktfylt uttak av disse. Mulige avbøtende og skjermende tiltak for å ivareta natur- og friluftskvalitetene i Tromsdalen er viktige i planutformingen. 

Et tredje mål med kommunedelplanen var å avklare planfestede formålsgrenser for etablert skytebane i område. Dette behovet har i mellomtiden blitt løst gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplanens disponeringer her vil være i tråd med denne.

Planprosess – utvikling underveis
Det har underveis i perioden for gjennomføring av konsekvensutredninger tilkommet opplysninger som har medført noen endringer i forhold til hva kommunen i utgangspunktet la til grunn. Dette er likevel ikke endringer som går ut over de rammer for planarbeidet og utredningstema som ble fastsatt i planprogrammet.

Den første endringen består i at det området som fra Verdalskalk AS og Norcem ble skissert som mulig brytningsareal i oppstartsmøtet den 11.10.2010 og som ble tilsendt alle mottagerne av høringsforslaget til planprogram i brev datert 13.10.2010 ble justert på sommeren 2011. Justeringen innebar en endring med utvidet område for dagbrudd østover og var fra Verdalskalk AS og Norcem sin side begrunnet i mindre forventet konflikt enn en utvidelse sørvestover samt at høyden på terrenget vil kunne gi store volumer per flateenhet. I tillegg var det tegnet inn noe mer areal for underjordisk drift, men da med presisering av at det ikke forelå avtale for slik drift med en av grunneierne. Endringen ble presentert i møte med referansegruppen den 8.6.2011 uten at det her fremkom merknader til justeringen. Dimensjoneringen av konsekvensutredningen ble således endret iht. revidert skisse.

Skisse I                                             Skisse II
Skisse 1, Tromsdalen Skisse 2, Tromsdalen

Den andre endringen henger sammen med den første og består i nye opplysninger (mottatt i møte her 14.12.2011) om de beregnede tonnasjevolumer kalkstein som finnes innenfor rammene av revidert skisse ned til kote 50 m.o.h. Med denne skissen som grunnlag vil dagbruddet romme i størrelsesorden 760-780 mill. tonn kalkstein. Dersom en legger til grunn dagbruddsdrift for hele området som er markert som kalkstein med A-kvalitet i figur 9 s. 14 i NGU sin rapport (inkluderer Tromsdalsgården), øker det beregnede tonnasjevolumet til 871 mill. tonn med kalkstein. I tillegg kommer områdene for underjordsdrift som med utnyttelsesgrad lik 40 % anslagsvis gir 220 mill. tonn. Dersom et fremtidig vedtak skulle åpne for en full utnyttelse av ressursen iht. overstående ville dette blitt Norges største gruve.

Kommunen har vurdert disse opplysningene opp i mot de utredningskrav som var utarbeidet iht. til fastsatt planprogram. I og med at disse berggrunnsressursene ligger innenfor det arealet som allerede var dimensjonerende for konsekvensutredningen vurderte kommunen at følgene av dette for utredningsarbeidet var begrenset. Da det ikke vil være aktuelt å transportere ut slike mengder på bil vurderte kommunen at det kun i forhold til tema forurensning inkl. støy, støv og rystelser ville være behov for tilleggsutredninger. Dette ble derfor bestilt i tilknytning til tilleggsutredning for nytt alternativ 2, jf. under.

I løpet av høsten 2011/vinteren 2012 ble kommunen også gjort oppmerksom på at grunneier av Tromsdalsgården, vurderte framtidsutsiktene for gårdsdrift på eiendommen i lys av den pågående planprosessen. Grunneier har etter hva kommunen har forstått også hatt flere møter med Verdalskalk og Franzefoss om dette. I møte mellom kommune og grunneier den 2.2.2012 sier grunneier at dersom kommunedelplanen legger til rette for utvidelser av dagbruddsvirksomheten i Tromsdalen vil bo- og driftsforholdene på gården bli vanskelige, og avvikling av landbruksdriften til fordel for dagbrudd på større deler av hans eiendom vil vurderes. Det presiseres dog fra grunneier at foretrukket løsning vil være fortsatt gårdsdrift.

Av planlovmessige grunner som ikke gir anledning til å kombinere ulike hovedformål på kommuneplannivå (Hovedformål 1: Bebyggelse og anlegg med mulig underformål; råstoffutvinning kan ikke kombineres med hovedformål 5: Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) anbefaler kommunen at grunneier tar en avgjørelse tidsnok til at framtidig disponering av eiendommen blir avklart gjennom og i samsvar med kommunedelplanen. Dette også fordi en snarlig revisjon av planen er lite trolig når den først er vedtatt. I møte mellom grunneier og Verdalskalk AS ble det bestemt at dagbrudd på eiendommen burde konekvensutredes i forbindelse med pågående utredning. Dette gjaldt også for tilstøtende eiendom Tromsdalen Østre. Kommunen sluttet seg til denne vurderingen og bestilte en tilleggsvurdering for dagbrudd også på eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre. Med fratrekk av den delen av Tromsdalsgården som allerede er disponert til dagbrudd utgjør dette arealet et tillegg på ca. 490 daa. Behovet for suppleringer til utredningen knyttet til at dette arealet også skal vurderes disponert til dagbrudd varierte en del mellom de ulike temaene. Utredningene i forbindelse med dette er omtalt som alternativ 2 under.

Konsekvensutredningen
Det er som kjent iht. planprogrammets pkt. 6 fastsatt et omfattende utredningsprogram for kommunedelplanen. Det er mange ulike tema, og kommunen har vektlagt faglig kompetanse og bred erfaring ved innhenting av utredningstjenester. For å kunne sikre best mulig faglig kompetanse på en del av temaene ble konsekvensutredningen delt opp og spesialiserte kompetansemiljø engasjert for å utrede utvalgte tema. Utredere som har bidratt til konsekvensutredningen er: 

  • NGU - Om geologien i Tromsdalen og marked og produksjon av kalkstein.
  • NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim – Botanisk kartlegging
  • NIVA – Vannøkologisk undersøkelse i Trongdøla
  • Trondheimsfjorden Ramsarsenter – Registrering av ornitologiske verdier
  • Prof. Stein Erik Lauritzen – Om kalkgrotter og karstforekomster
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) – Om kulturminner
  • Statens kartverk/NTFK – LIDAR skanning ift. kulturminner
  • Sametinget – Om samiske kulturminner
  • Multiconsult – Om nærings- og ressursgrunnlag
  • Norconsult – Om 0-alternativet, forurensning inkl. støv og støy, transport og energi, friluftsliv, landskap, jord- og skogressurser, Risiko- og sårbarhetsanalyse, grunnvann, reindrift og helse
  • Nexconsult – Grotter og sprengningsvibrasjoner
     

I tillegg har Reinertsen på oppdrag fra Verdalskalk AS laget en grundig utredning om støyforholdene i Tromsdalen. I dette arbeidet har det bl.a. blitt benyttet et akustisk kamera som har gitt nye muligheter til å kartlegge støyforholdene på en avansert og forbedret måte. Samtidig kunne støylekkasjer og støykilder identifiseres slik at det blir enklere å sette inn tiltak der det er nødvendig. Rapporten fra Reinertsen er vedlagt.

Det har vært et gjennomgående premiss for utredningene at disse skal gjennomføres på et nivå tilsvarende for reguleringsplan. Det er også tanken at kommende reguleringsprosesser skal kunne vise til disse utredningene.

Konsekvensutredningens rammer strekker seg iht. PBL § 4-2 til å utrede og beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Dette strekker seg så langt kommunen vurderer til å gjelde konsekvenser av de arealmessige disponeringer som planen legger til rette for. Kommunen har ikke funnet det relevant å forfølge virkninger knyttet til bruk og videreforedling av kalkstein utvunnet fra Tromsdalen. Konsekvensutredningen belyser således i stor grad virkninger innenfor planområdet. Noen deltema strekker seg allikevel lenger, dette gjelder bl.a for transport der hele strekningen ned til Ørin er vurdert og reindrift der det iht. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III, fjerde ledd, andre punktum, stilles krav om at de samlede effektene av planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet skal vurderes.

For enkelte tema var det påkrevd med ekstra innsats i de områdene som ble aktualisert som utvinningsområder. Dette gjelder særlig i forhold til kulturminner og den botaniske kartleggingen, men også kalkgrotter og karstforekomster har hatt særlig fokus her. Dette var områder med mulige tiltak over bakken på tilsammen ca. 2 200 daa. Disse 2 200 daa. var fordelt på hhv. område til utvidet dagbrudd på ca. 1 400 daa., område til jorddeponi på ca. 350 daa., og områder for fyllitt på ca. 480 daa. I tillegg kom også nytt område for underjordisk drift på ca. 1 600 daa. For om mulig å skape rom for tilpasninger i henhold til påviste kvaliteter, særlig for evt. uttakk av fyllitt på nordsiden av Trongdøla, men også for utvidelser av utvinningsområde for kalkstein, ble det avsatt et eget ”primærområde” for feltundersøkelser. Dette ”primærområdet” var på 5000 daa. jf. bilde. 
 
Primærområdet i Tromsdalen

Horisontal skravur viser områder som innbefatter areal aktualisert som dagbrudd, mens vertikal skravur viser områder tenkt til underjordisk drift. (Senere ble det som nevnt arealene på Tromsdalsgården og Tromsdalen østre endret fra underjordisk drift til dagbrudd). 

Som nevnt over er det gjennomført en omfattende og detaljert konsekvensutredning med sikte på å etablere et så solid beslutningsgrunnlag som mulig før vedtak. De ulike rapportene ligger vedlagt og et komplett bilde oppnås best ved å lese disse. Kommunen finner det likevel riktig å gjengi hovedmomenter og konklusjoner fra hver enkelt av dem her. Først gjengis rapportene som beskriver dagens situasjon i forhold til geologi i Tromsdalen og vannkvalitet i Trongdøla, deretter beskrives 0-alternativet før konsekvenser for de ulike tema gjennomgås, først for alternativ 1, deretter for alternativ 2 (inkluderer dagbrudd på Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre).

Oversikt over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein
Kalkstein kan inneholde tre karbonatmineraler: Kalsitt, dolomitt og magnesitt. En teoretisk ren kalsitt inneholder 56,03 % CaO (kalsiumoksid) og 43,97 % CO2.  Industrien setter vanligvis en grense på 2-4 % MgO (Magnesiumoksid) før en kalkstein ikke lenger er brukbar som ren kalkstein, men vil regnes som en dolomitt. Den gjennomsnittelige bergartssammensetningen av Tromsdalskalkstein representerer en meget ren kalkstein. Dette fremgår også tydelig hvis en sammenligner Tromsdalskalken med alle de andre analyserte Norske kalksteinsforekomstene som NGU har i sin base.
 


Denne figuren viser at Tromsdalskalken har en kjemi som ligger tett opptil en ideell kalsitt som har 56, 03 % CaO og er blant de reneste som finnes i landet, kun overgått av noen enkeltforekomster i Akselbergområdet (Velfjord). Disse forekomstene er i drift og leverer kalkstein til Hustad Marmor i Elnesvågen. Med hensyn til renhet kan derfor ikke Tromsdalskalken erstattes av noen andre norske forekomster som ikke allerede er i drift til andre formål. 

Et forhold som gjelder nærmest ved all form for utnyttelse av mineralske ressurser er at kundene har sine krav til sammensetning av produktet de ønsker å kjøpe. Forekomstene har ofte sin naturlige geologiske variasjon der noe er bedre og noe er dårligere enn det markedet forlanger. Alle produsenter utfører derfor kvalitetskartlegging og produksjonskontroll og utfører ofte en selektiv produksjon der de blander gode og dårlige kvaliteter slik at man leverer noe som oppfyller kundens krav, men ikke mer. På denne måten utnyttes kvaliteter som alene har begrenset marked. Dette gjøres for å utnytte forekomsten optimalt. 

Kalken i Tromsdalen er delt inn i A og B kvalitet. Dette bidrar til at forekomsten kun kan utnyttes optimalt ved dagbruddsbrytning. Ved underjordsdrift kan forekomstens kvalitetsvariasjon, kombinert med brytningsmetodens begrensninger gjøre at verdifulle kvaliteter må bli stående igjen. (Se rapport fra Multiconsult i forhold til problemstillingen dagbrudd kontra underjordisk drift.) 

Fyllitt er en meget vanlig bergart i Trøndelag som normalt sett har liten økonomisk anvendelse. I Tromsdalen opptrer fyllittiske bergarter i store områder langs kalkens vestside. Heidelberg Cement (Norcem) gjorde i 1979 analyser og tonnasjeberegninger vedrørende bruk av fyllitt som tilsatsmateriale i sementproduksjon. Ved sementframstilling er det alltid en fordel at kalksteinen ikke er for rein da det tilsettes kvarts, jernmalm bauxitt osv. til råstoffet som går til klinkerproduksjon. Er kalken urein trengs det mindre av disse tilsetningene. En rein kalkstein gjør det imidlertid enklere å kontrollere sammensetning av klinkerråstoffet. 

Oppborede tonnasjer av fyllitt er beregnet til 1500 millioner tonn, men basert på den geologiske utbredelsen av fyllitten er det klart at reservene må være mange ganger større enn det som er oppboret. Norcem viste at fyllitten er et utmerket tilsatsmateriale i klinkerproduksjon. Tromsdalskalkstein iblandet f. eks 9 % fyllitt pluss nødvendig mengde med bauxitt, kvarts, jernmalm og gips gir råstoff for lav-alkalie sementklinker. Tar en bare hensyn til råstoffenes sammensetning, er det derfor ingenting i veien for å bruke Tromsdalskalk og fyllitt som råstoff til sementproduksjon. 

Det var Norcems konklusjon at det i Tromsdalen er kalk- og fyllittreserver tilstrekkelige til anleggelse av en moderne sementfabrikk.  

Om det blir aktuelt med produksjon av fyllitt som råstoff til sementframstilling i Tromsdalen er det klart at dette vil foregå i et eget (dag)brudd, der man har kontroll på sammensetning, og driften kan gjøres på mest mulig effektiv og lønnsom måte. 

Kalkstein er dag blant de viktigste industrielle mineralene som brukes. Kalkstein representer den viktigste komponenten i sement, brent kalk, svært mange bygningsmaterialer og utgjør en vesentlig prosentandel av den mengde med knust stein som produseres. Kalkstein og avledede produkter brukes i fluksmidler, glass-råmaterialer, ildfaste materialer, fyllstoffer, jordforbedringsmidler, syrenøytralisering og svoveldioksidfjerning og en rekke andre anvendelser. Kalksteiner utgjør ca. 15 % av jordas overflate. Hver person i Norge forbruker gjennomsnitt ca. 12 tonn med mineralske råstoffer per år og en betydelig andel av dette er kalkstein. Blant industrimineralene er kalkstein det viktigste både når det gjelder produsert volum, salgsverdi, eksportverdi og antall sysselsatte. 

Kalkstein kan også brukes som selvstendig produkt, blant annet til kalking av forsurede vassdrag eller når kalkstein brukes til å rense drikkevann. 

Norsk bergverksstatistikk viser klart at produksjonen av kalkstein fra Tromsdalen utgjør en meget viktig nasjonal ressurs når det gjelder produsert volum, salgsverdi og eksportverdi. Produksjonen av industrimineraler, til forskjell fra pukk, sand og grus domineres i Norge som ellers i verden av noen få hjørnesteinsbedrifter som står får nesten all produksjon. For kalksteins vedkommende domineres produksjonen av: Hustad marmor (og underselskaper) og deres produksjon Elnesvågen, Eide og Brønnøysund, Visnes kalk & marmor i Eide, Norcems (Heidelberg cement) produksjon i Brevik og Kjøpsvik og Verdalskalk i Verdal.

Vannøkologiske undersøkelser i Trongdøla
NIVA foretok september 2011 vannøkologiske undersøkelser i Trongdølavassdraget for å få et oppdatert bilde av dagens økologiske tilstand og elvas biologiske mangfold av bunndyr og fiskesamfunn. 

Vassdragets fiskesamfunn er karakterisert og vurdert på bakgrunn av resultater basert på registreringer av yngel-/ungfisk ved hjelp av elektrisk fiske (elfiske). Det ble registrert ørret, tre-pigget stingsild og ørekyte i Trongdølsvassdraget. Ørret og stingsild ble registrert i hele vassdraget, mens ørekyte ble påvist kun i de nedre deler, på strekninger som har frie vandringsveier til Inna. Nedre deler av Trongdøla, som for fisk har frie vandringsforbindelser til Inna, har en svært liten bestand av yngel-/ungfisk av ørret, basert på undersøkelsene i 2011. Dette kan skyldes flere ting, men årsaken til dette er ikke avdekket i denne rapporten. Midtre og øvre deler av Trongdøla har fiskesamfunn som avviker mindre fra en forventning for slike vassdrag i naturtilstand. 

Sammenlignet med tidligere elfiske-undersøkelser (2005 og 2008), så er resultatene i 2011 relativt sammenfallende mht. til tetthet og forekomst av eldre ørret. De små forskjellene som registreres kan like gjerne skyldes variasjon i hvem som har utført undersøkelsene, undersøkelsestidspunkt, stasjonsvalg og vannføring. Tidligere undersøkelser har utelatt årsyngel av ørret fra sine resultater, noe som gjør dem mindre sammenlignbare med dataene fra 2011. Årsyngel vurderes som en nøkkelparameter ved vurdering av miljøkvalitet og økologisk tilstand. 

Dagens biologiske mangfold av bunndyrgruppene døgn-, stein- og vårfluer i Trongdøla nedstrøms kalkbruddet er høyt, basert på undersøkelsene i september i 2011. Det ble til sammen i dette materialet påvist 11 arter/slekter av døgnfluer, og 12 arter/slekter steinfluer. Antallet påviste vårfluearter-/slekter var 11. Dette gir et minimumsanslag på 34 ulike EPT arter/slekter i vassdraget. Den økologiske tilstanden for alle stasjoner avviker lite eller ingenting fra det som antas å være naturtilstanden for slike vassdragssystemer.  

Målte ASPT-verdier var hhv 7,1 og 7,3. Den høye ASPTverdien måles om en følge av et betydelig antall høyt scorende, forurensingsfølsomme indikatorarter, samtidig som det registreres et lite antall tolerante bunndyrformer. Ved bruk av bunndyr som kvalitetselement klassifiseres Trongdølas to stasjoner nedstrøms kalkbruddet i dag å ha en økologisk tilstand svært nær en antatt naturtilstand.  

Det biologiske mangfoldet, dominansforhold, sammensetning og struktur hos bunndyrsamfunnene i Trongdøla nedstrøms kalkbruddet indikerer at vassdraget i dag har en god vann- og miljøkvalitet, der dagens utslipp ikke har noen registrerbar effekt. Bunndyrsamfunn rekoloniserer imidlertid raskt i vassdrag som Trongdøla, og det vil være vanskelig å spore effekter av kortvarige episoder relativt kort tid etter utslipp. En flompreget høst bidrar ytterligere til hurtig rekolonisering etter eventuelle utslipp med negativt effekt for bunndyrfaunaen i vassdraget. 

Rapporten peker likevel på at ved en framtidig utvidelse av aktiviteten i steinbruddet vil resipientforholdene/resipienten kunne bli påvirket. Et målrettet overvåkningsprogram basert på en kombinasjon av fysisk-kjemiske og biologiske parametere, som her fisk og bunndyr, vil være et nyttig virkemiddel i det videre arbeide med å overvåke vannkvaliteten og finne eventuelle miljøpåvirkninger i resipienten, samt egnede tiltak for å bøte på disse.

0-alternativet
I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg III, bokstav a, annet punkt jf. pkt. 5 i planprogrammet skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket – det såkalte 0-alternativet. I denne saken vil det bety virkningene av en situasjon der det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk AS sin videre drift må holde seg innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan fra 3.9.2007. 

Det er ikke uten videre gitt å beskrive situasjonen som best representerer 0-alternativet. Utreder skisserer fem ulike scenario i forhold til ulike utviklingsmuligheter. Disse scenarioene varierer fra et nullvekstscenario til et scenario på årlig uttak på 4 mill. tonn kalkstein innenfor rammene av dagens regulering. Innimellom disse ytterpunktene ligger scenario som skisserer ulike vekstrater tilsvarende gjennomsnittet for siste 10 år (10,5 % per år), siste fem år (5 % per år) og dobling av uttaket de neste 10 år. De ulike scenarioene vil også bety ulik utvikling i forhold til driftshorisont, konkurransekraft, lønnsomhet og antall sysselsatte. Utreder har ikke konkludert i forhold til hvilket scenario som er det mest sannsynlige, men maksuttaksscenarioet er utelukket som følge av for kort driftshorisont. Kommunen vurderer at et av de midlere scenarioene vil være mest sannsynlig utvikling ved 0-alternativet. 

0-alternativet bærer også med seg videre konsekvenser både for øvrige bedrifter knyttet til kalkindustrien, kommune og region og til en viss grad nasjonalt. Dette dreier som mindre robust grunnlag for utvidelser, mindre (enn potensielt) innkjøp av innsatsmidler som diesel, lastebiler med mer og mindre entreprenørarbeid. En økning av uttak vil bety økt bergleie til grunneiere, økte inntekter i havneavgift og økte skatteinntekter til kommunen. Videre har NGU beregnet at hver sysselsatte i bergindustrien gir fire sysselsatte i andre næringer.

Alternativ 1
Nærings- og ressursgrunnlag

Det er særlig forhold knyttet til ulike driftsformer, dvs. dagbrudd eller underjordsdrift, som er sentralt i dette kapittelet - og hva som vil være den mest hensiktsmessige driftsformen for bergressursene i Tromsdalen. 

Valg av driftsform må sees i sammenheng med typen forekomst av berggrunnsressurser. Dersom en har en forekomst som er relativt/jevn/homogen og med lite overdekning over et større område er dagbruddsdrift å foretrekke da en får utnyttet ressursen på best mulig måte. Dersom forekomsten består av en malmkropp med relativt lite utgående i dagen (tilgjengelig fra overflaten), er det lite hensiktsmessig med dagbruddsdrift. Det samme gjelder hvis forekomsten har stor overdekning av løsmasser eller annen type berg enn den man ønske å utvinne. 

Driftsformene skiller seg også fra hverandre med hensyn til produktivitet, tidsforbruk, og arbeidskraft, HMS, energiforbruk, forbruk av eksplosiver og gruvekostnader. Dagbruddsdrift peker seg ut i positiv retning på alle disse punktene.  

Et annet viktig moment er utnyttelsesgraden. Ved underjordisk drift vil det trolig være såkalt ”rom og pilardrift” som er mest hensiktsmessig. Metoden innebærer at det drives åpninger ortogonalt (rettvinklet) og i bestemte intervaller i en forekomst. Mellom åpningene dannes rektangulære eller kvadratiske pilarer som holder berget oppe. Det etableres produksjonsområder (paneler) på flere nivåer under hverandre bestående av åpninger og pilarer. Mellom produksjonsområdene må det etableres transporttunneler for å transportere kalkstein opp til knuser i dagen. Det er viktig å etablere et velfungerende ventilasjonssystem under jord som sørger for utventilering av sprenggasser og avgasser fra maskinene som benyttes. Vanlig praksis er etablering av ventilasjonssjakter som fører friskluft inn i gruva og forurenset luft ut av denne.  

Størrelsen på åpningene og pilarene vil avhenge av bergspenningsforholdene i forekomsten. Siden det ikke er foretatt bergspenningsmålinger i det aktuelle området for gruvedrift i Tromsdalen, kan man ikke fastslå hvilke dimensjoner som er riktige for åpninger og pilarer i denne forekomsten. Men et mulig scenario for Tromsdalen kan være en rom- og pilarløsning der bredden på åpningene er 20 m og pilarene måler 30*50 meter. Dette vil gi en utnyttelsesgrad på 43 %. Nødvendigheten av barrierepilarer langs innganger i en underjordsgruve vil ytterligere redusere utnyttelsesgraden.  

En minskning av pilarstørrelsen for å øke utnyttelsesgraden kan i verste fall føre til pilarkollaps, ras i gruva og fare for gruveoperatører og produksjonsutstyr. Det kan også føre til innsynkning av terrenget på overflaten av det aktuelle området. 

Utnyttelsesgraden i et dagbrudd vil bli tilnærmet 100 %. 

Gitt kalkforekomstens beskaffenhet med tanke på størrelse og renhet, samfunnsnytte, hensynet til bergmessig forsvarlig drift, kostnader ved underjordsdrift, investeringskostnader ved omlegging av driftsmåte anbefales kommunen å legge til rette for videre drift med dagbruddsdrift som hoveddriftsform.

Jord- og skogbruk
Det er til sammen i underkant av 500 daa landbruksjord i Tromsdalen. Totalt i kommunen er det ca. 70 000 daa landbruksjord. Jorda i Tromsdalen er lite egnet til korndyrking. Korn dyrkes bare på noe areal helt nord i planområdet. I forhold til grasproduksjon regnes arealene for å være av middels kvalitet. På Tromsdalsgården er det 30 ammekyr, og dette er eneste gården innenfor planområdet med husdyrproduksjon. (Det har etter at KU-rapporten for jord- og skogbruk ble ferdigstilt blitt bygd et kyllingfjøs som ligger innenfor planområdet, men ikke i nærheten av områdene som er aktualisert som utvinningsområder.) 

Skogen i Tromsdalen er delvis statsgrunn der det drives allmenningshogst, og delvis eid av Verdalsbruket som er den største eieren. Skogen karakteriseres som middels til godt skogområde som er lett tilgjengelig. Boniteten varierer stort sett mellom middels til god bonitet. Skogen har en gjennomsnittelig miks av hogstklasser. Størst grad av hogst skjer ved Svarttjønna og Ramsås statsallmenning. 

Jordbruksarealene i Tromsdalen deles i utredningen i fire områder: A: Jordbruksarealer langs starten på Tromsdalsvegen, B: Tromsdalen gård, C: Nydyrkingsområder Elvengan og D: Skogsbeite/område med gamle slåttenger. I en verdisetting basert på arealtilstand, driftsforhold, bonitetsgrad og størrelse i tillegg til opplysninger fra kommunen og grunneier vurderes de tre første områdene til middels verdi, mens det fjerde er vurdert til å ha liten verdi. 

Skogsarealene er delt i to områder hhv. E: Områder som ikke blir direkte berørt av områder aktualisert til bergverksdrift, og F: Områder hvor skogen evt. vil bli tatt ut i område aktualisert for bergverksdrift. Vurderingen er gjort etter områdenes arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnskvalitet og størrelse. Begge områdene er verdsatt til middels kvalitet. 

Dyrkamark berøres ikke av områdene som er aktualisert til dagbrudd eller deponiområde. Skogsbeite til Tromsdalsgården kan forsvinne i tillegg vil en utvidelse som skissert medføre en del driftsulemper. Alternativ 1 er totalt sett vurdert til å gi liten negativ virkning for landbruket.  For skogbruket er konsekvensene av alternativ 1 vurdert til middels negativt.

Friluftsliv
Tromsdalen har store natur-, landskaps- og friluftslivskvaliteter. Friluftsinteressene i Tromsdalen er knyttet til opphold, opplevelse og turgåing både vinter og sommer. Området er mest brukt lokalt, men grottekvalitetene tiltrekker seg folk også langveisfra. Tromsdalsopplevelser har natur- og friluftslivrelaterte aktiviteter og tilbud i området. Mest populært er leirskole, skoleturer og grottevandring. Det er en lang kulturhistorie knyttet til Tromsdalen og det er mange spor etter eldre tider. 

I vurderingen av friluftslivkvaliteter er planområdet delt inn i tre områder. Område A: Ramsåsen, B: Bruddområdet og C. Bergugleberget-Bjølloberget. 

Ramsåsen er området som blir mest benyttet og er best tilrettelagt for friluftsliv i Tromsdalen. Ved Tømmersjøen er det også tilrettelagt for rullestolbrukere. Elvene Tromsdalselva og Ramsåa møtes her og danner elva Trongdøla. Her ligger også Ramsåsvollen – en tidligere setervoll som i dag er et populært utfartssted som er lett tilgjengelig. Grønntjønna mellom Buran og Ramsåsvollen er en kalksjø som er utvalgt naturtype iht. bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Her er også Kaldvassmyra naturreservat – en særegen og rik våtmarksbiotop, særlig for vade- og svømmefugler. På myra ligger kalksjøen Kaldvatnet. I Tromsdalen finnes også et stort og delvis uutforsket nettverk av grotter og huler, utgravd i kalkstein av underjordiske bekker. Ramsåsen er vurdert til å ha stor verdi for friluftsliv. 

Ramsåsen vil i første rekke bli indirekte berørt gjennom økt visuell forstyrrelse og avstandsstøy. Områdets identitet som tilrettelagt friluftsområde med store opplevelseskvaliteter og oppholdskvaliteter vil bli redusert. Konsekvensene av alternativ 1 er derfor vurdert til middels til stort negativt for Ramsåsen. 

Bruddområdet er et område som er lett tilgjengelig med vei til kalkbruddet og videre til nydyrkingsarealene, skytebanene og skogsbilveger. Området innbefatter en stor skogbevokst dalbunn med store skogområder. Området er ikke tilrettelagt/opparbeidet til friluftsliv i dag, men benyttes bl.a. til turgåing, jakt og fiske i tillegg til soppsanking og bærplukking. Området er mye mindre benyttet enn Ramsåsen. Området er vurdert til å ha middels verdi. 

Dagbrudd vil medføre store inngrep i terrenget. Evt. fyllittbrudd vil medføre ny aktivitet i området med uønsket støy, ferdsel og inngrep. Områder rundt dagbrudd vil være lite egnet for friluftsliv. På den andre side innebærer tiltaket en utvidelse av allerede regulert kalkbrudd. Konsekvensene av alternativ 1 er vurdert til stort negativt for Bruddområdet. 

Bergugleberget-Bjølloberget er lett tilgjengelig via Tromsdalsvegen. Er tilrettelagt for friluftsliv bl.a. med informasjon om ”de Værdalske befestninger” ved Bergugleberget. Det er også kalkgrotter i dette området ved Kvernhusbekken. Benyttes til tradisjonelt friluftsliv i form av turgåing, jakt og fiske med mer. Vurdert til middels til stor verdi. 

Utvidelse av kalkbruddet vil ikke ha store direkte innvirkninger på området. Utvidelsen kan likevel være uheldige for friluftsinteressene da bruddet evt. vil komme mye nærmere. Indirekte vil området bli berørt visuelt og gjennom avstandsstøy. Konsekevensene av alternativ 1 er vurdert til middels til stort negativt. 

Samlet sett er alternativ 1 vurdert til å ha stor negativ konsekvens for friluftslivet i Tromsdalen.

Reindrift
Planområdet ligger innenfor Feren reinbeitedistrikt som ligger i Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker kommuner. Området har lokalt stor verdi for reinbeitedistriktet som iht. nye reindriftskart både har seint vinterbeite og kalvingsområder innenfor planområdet. I tillegg er skogsbeitet viktig som reserveareal når fjellbeitene iser ned. Nye mulige bruddområder utgjør ca. 0,09 % av det totale arealet til reinbeitedistriktet på 2429 km². 

Tromsdalen ligger helt i den nordvestlige delen av reinbeitedistriktet. Innenfor plangrensene har reinbeitedistriktet hovedsakelig seint vinterbeite. Reinen trekker gjennom Tromsdalen på vei til kalvingsområdene. Vinterbeitene overlapper med kalvingsområdene i øst. Ytterkanten av kalvingsområdet går rundt Tromsdalsgården og skogslettene mot Elvengan. Kalvingsområdet tåler lite forstyrrelser og er av de mest sårbare områdene for reindriften. En del av kalvingsområdet vil forsvinne dersom kalkbruddet utvides iht. til overstående skisse. 

Det er per i dag mange inngrep i Tromsdalen. Størst er selvfølgelig det eksisterende kalkbruddet, men her er også skytebane, forhåndslager for Forsvaret, landbruksdrift og flere veier. Området benyttes også mye i forbindelse med friluftsliv.  Iht. krav i Forskrift om konsekvensutredninger er de samlede effektene av planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet gjort rede for. Dette lar seg selvfølgelig ikke gjennomføre på et detaljert nivå. Det finnes eks. 27 685 bygninger innenfor reinbeitedistriktet – flesteparten av disse er i by- og boligområder og har liten relevans i forhold til driftsvilkår for reindriftsnæringen.

Gjennom å se på eksisterende kommuneplaner for alle kommunene som inngår i reinbeitedistriktet, områder med fritidsbebyggelse, områder tilrettelagt for friluftsaktiviteter, vannkraftanlegg og energinett og veier dannes et relevant bilde i forhold til gjeldende inngrepsstatus. Dette er gjennomført og viser at det er den vestre halvdelen av reinbeitedistriktet som er mest påvirket av andre tiltak og at det er færre inngrep i øst. 

Reindriftsområdene innenfor plangrensene vurderer til å ha middels til stor verdi. I konsekvensvurderingen skilles det mellom de områdene som blir direkte berørt av inngrep (område A) og planområdet for øvrig (område B). I område A vurderes konsekvensene som stort negative med bakgrunn i lokalt stort bortfall av beite, at kalvingsland blir direkte berørt og sett i sammenheng med press fra andre inngrep i distriktet. For område B vurderes situasjonen til å bli tilnærmet lik i dag og konsekvensen er satt til ubetydelig til liten negativ. Samlet sett vurderes alternativ 1 til å gi middels negative konsekvenser for reindriften i området.

Landskap Beskrivelse og analyse av landskapet i Tromsdalen og dets karakter er utført iht. DNs Veileder for Landskapsanalyse og Den Europeiske Landskapskonvensjons definisjon av landskap. Landskapsanalyse og landskapskarakter danner grunnlag for verdisettingen av landskapet innenfor planområdet.  Iht. NIJOS referansesystem for landskap tilhører Tromsdalen Landskapsregion 26: Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Landskapet i dalen preges av to ting, naturlandskap av skogkledde åser og myrområder, i kontrast mot det store hvite kalkbruddet i midten av dalen. Elvene Tromsdalselva og Ramsåa renner gjennom dalføret nord- og vestover forbi Ramsåsen og blir Trongdøla i det de møtes og Elvengan og svinger nordøstover -disse fremstår som ”levende” linjedrag gjennom dalen.  Ved alternativ 1 vil influensområdet – området hvor bruddområdene er synlige fra - økes en del i nordøstlig retning, sammenlignet med 0-alternativet. Dette skyldes primært de skisserte fyllittområdene og jorddeponiet dersom det går over åsryggen øst for kalkbruddet og Limbuåsen. Det nordligste fyllittbruddet oppe i lia mot Kvindfjellet vil bli meget eksponert og er hovedårsaken til at influensområdet økes. Deler av dette influensområdet er i tillegg bebodd og et evt. slikt brudd vil påvirke opplevelsen av landskapsbildet for innbyggerne her.  Planområdet deles i verdivurderingen av landskapskvalitetene i Tromsdalen i to – hvor Tromsdalselva og Trongdøla representerer delelinjen. Område A med Ramsåsen, Kaldvatnet, Lia sør for Kvindfjellet samt elvene Trongdøla og Tromsdalsevla fremstår uten større inngrep som forstyrrer naturlandskapet i dalen. Dette området verdisettes ut fra en vurdering til middels til stor verdi i en landskapsmessig sammenheng. Område B med Elvengan, Kalkbruddet, Bjølloberget og Bergugleberget preges av kalkbruddet og jordbrukseiendommene. I tillegg ligger størsteparten av veiene i dalen innenfor dette området. Dette områdes verdivurderes til liten mot middels verdi.  Både omfang og konsekvens av skisserte tiltak innenfor område A vurderes til stort negativt. Dette er området hvor de to fyllittbruddene er tegnet inn. Særlig det øverste vil dominere åssiden i dalen og eksponeres inn i dalen og ut mot Inndalen. Det andre fyllittbruddet ligger mindre eksponert til da størstedelen ligger nede i dalbunnen. Konklusjonen henger også sammen med at det ikke er beskrevet arrondering, revegetering og mulighet for etappevis drift.  For område B er omfanget vurdert til stort til middels negativt, mens konsekvensene er vurdert til middels til liten negativ virkning. Vurderingene henger sammen med at underjordsdrift ikke gir noen visuelle konsekvenser, utvidelse av dagens kalkbrudd holder inngrepet samlet og fremstår ikke like forstyrrende som et inngrep i uberørt terreng. Kalkbruddet blir liggende inntil større terrengformasjoner – noe som avdemper innsyn og gir bruddet en definert avlsutning i landskapet. Bruddets størrelse, driftstid samt liten mulighet for arrondering og revegetering gir omfanget som nevnt over. Gitt landskapets verdivurdering settes likevel konsekvensene av inngrep som skissert her som nevnt til middels til liten. Samlet sett er de landskapsmessige virkningene av alternativ 1 vurdert til å være middels negativ konsekvens.

Transport og energi
Ved utvidelse av dagbruddområdet iht. skisse som illustrerer alternativ 1 må dagens veg flyttes. Ny veglinje for fv. 155 må legges utenom nytt område for dagbruddsdrift. Det innebærer at ny veg må legges mellom områdene for hhv. kalk- og fyllittuttak (sør for Trongdøla). Til sammen vil ny veg erstatte dagens fv. 155 på en strekning på 1,3 km frem til Svendsenvegen. Dette blir vegen for transport til og fra kalkbruddet. For å ivareta adkomstveg for gårdsbruk sør for dagens kalkbrudd bygges adkomstveg fra Svendsenvegen til vegnett sør for Tromsdalselva. 

Ved utbygging av ny veg er denne i samråd med Statens vegvesen gitt dimensjoneringsklasse for hovedveg (H2) med vegbredde på 7,5 m., selv om trafikken på fylkesvegen ikke overstiger 1000 kjøretøy per årsdøgn. Dette valget er basert på eksisterende god vegbredde og at trafikkbildet er dominert av tungtransport. I tillegg vil økt vegbredde redusere ulykkesrisikoen. 

Ny adkomstveg kobler fylkesvegen med det øvrige vegnettet sør for gruven, som igjen vil fungere som adkomst til bebyggelsen/gårdsbruket ved gruven. Lengden på ny adkomstveg er 655 m. Vegen ligger om lag 40 meter øst for ny fv. 155, og går omtrent parallelt med skissert framtidig dagbrudd før den krysser Tromsdalselva (ny bru må bygges). For den nye vegen legges det til grunn vegnormalstandard for samleveg (Sa3) med vegbredde på 6,5 m. Fra samlevegen og til gårdsbruk/bebyggelse ved dagens kalkdagbrudd er det om lag 2,5 km på grusveg. Tilstanden på dette vegnettet er ikke vurdert, men det må påregnes noe utbedring av vegen. 

Gjennomføring av alternativ 1 vil også medføre økt trafikk på fv. 155 Tromsdalsvegen. Hvor mye dette dreier seg om avhenger bl.a. muligheten til å videreføre dispensasjon for maks tillatte totalvekt på 70 tonn. Nåværende dispensasjon gjelder ut 2013. Vegdirektoratet har avslått ny dispensasjonssøknad fra Verdalskalk AS. Saken er nå til politisk behandling i Samferdselsdepartementet. Dersom dispensasjon ikke innvilges og maks totalvekt settes til 50 tonn vil et uttak som per i dag (1 mill. tonn) kreve 160 vogntoglass per driftsdøgn mot dagens 89. Antall vogntoglass vil øke iht. til økt uttak, og om en skulle legge 4 mill. tonn til grunn for beregningen ville økningen vært på hhv. 267 og 551 vogntoglass per driftsdøgn. Dette er imidlertid lite aktuelt og alternativ transportløsning i form av transportbånd vil være aktuelt fra når uttaket når et volum på ca. 2,5 mill. tonn per år. I tillegg vil personbiltrafikken i området måtte påregnes å øke noe. Krav knyttet til dimensjonering av fv. 155 ved nybygging vil ikke endre seg. 

Trafikkøkningen vil rent statistisk medføre en viss økning i ulykkesrisikoen. Utforkjøring er vanligste ulykkestype i områder med spredt bebyggelse. Tiltak som vil gi redusert ulykkesrisiko på fv. 155 er tiltak først og fremst rettet mot utforkjøringsulykker. Det har likevel ikke skjedd trafikkulykker på fv. 155 i perioden 2007-2011 mot 19 ulykker i denne perioden på E6 og fv. 72, noe som gjør at evt. trafikksikkerhetstiltak først og fremst bør kanaliseres til disse strekningene. 

Det er også gjennomført en trafikkvurdering knyttet til Ørin og det anbefales flere tiltak. Deler av Hamnevegen fremstår betydelig underdimensjonert, i tillegg til at den oppleves utflytende og med behov for oppstramming. I tillegg bør det vurderes breddeutvidelser og bygging av gang- og sykkelveier og etablering av bussholdeplasser for å redusere personbiltrafikken. Også E6 bør vurderes i forhold til nye kryssløsninger og størrelse. For fv. 72 representerer jernbaneundergangen ved Kjæran en flaskehals som trolig vil medføre større fremkommelighetsproblemer i fremtiden. I tillegg er rundkjøringen ved fv. 757 Hamnevegen et vanskelig punkt for fremkommeligheten til havna da all trafikk til og fra Verdal skal gjennom denne rundkjøringa. 

Når det gjelder energi, så ble det i 2009 i forbindelse med bygging av nytt knuseverk lagt ny strømforsyning til Tromsdalen. Denne er dimensjonert til å tåle dagens og fremtidig energibehov med den oversikt en har per dags dato, også evt. underjordsdrift og uttak under elvenivå som kan gi behov for energi til å pumpe ut vann. Deler av den nye strømforsyningen er lagt som jordkabel for å unngå sikkerhetsutfordringer ved sprengningsarbeider. Dersom det skulle oppstå ytterligere behov kan det, ved etablering av transporttunell fra havna til Tromsdalen, være mulig å legge ekstra strømforsyning til Tromsdalen der også – slik at Tromsdalen kan forsynes fra to sider.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er iht. til PBL § 4-3 utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget. Da planprosessen er underlagt krav om konsekvensutredning er ROS-analysen gjennomført i forbindelse med denne utredningen. 

Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veileder ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging”. 

Vurderingen tar utgangspunkt i ulike faretema og sårbare funksjoner sammenstillet av DSB som holdes opp mot analyseobjektet, dvs. planen og planområdet. Ut fra dette vurderes hvilke tema som ikke er relevante og hvilke som skal vurderes nærmere. I analysen har man funnet grunn til å se nærmere på følgende tema:  

  • Flom i vassdrag
  • Skogbrann/lyngbrann
  • Brann/eksplosjon ved industrianlegg
  • Akutt forurensning
  • Transport av farlig gods
  • Elektromagnetisk stråling
  • Drikkevannskilder
  • Sprengningsuhell
  • Nærhet til sprengstofflager
  • Grunnvann 
     

I tillegg er temaene: Ustabil grunn, støy, kulturminner og natur utredet i andre rapporter. Av de overnevnte tema er det etter en innledende vurdering gjennomført nærmere risikoanalyse for skogbrann, brann/eksplosjon ved industrianlegg, akutt forurensning, sprengningsuhell og grunnvann. Det ble innenfor disse temaene identifisert konsekvenser i gul sone, dvs. med akseptabel risiko, men hvor risikoreduserende tiltak bør vurderes. Området som sådan fremstår som lite sårbart og det ble ikke avdekket noen faretema eller sårbarhet med uakseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må gjennomføres.

Kalkgrotter og karstforekomster 
Det er i forbindelse med konsekvensutredningen gjennomført en befaring og evaluering av kalkgrotter og karstforekomster rundt kalkbruddet i Tromsdalen. I og med at kalkgrotter er en egen naturtype finner en at omtalen av de enkelte forekomster hører hjemme under temaet naturmangfold. Dette avsnittet gir derfor bare en generell omtale av kalkgrotter og karstforekomster. 

Grotter (her karsthuler) er sjeldne i Norge, der er bare ca. 40 grotter som har en samlet passasjelengde > 1000 m i landet. Det er vist at grotter innholder unik og sårbar informasjon om landskapsutvikling, fauna- og florahistorie igjennom store deler av kvartærtiden. Grotter danner spesielle økosystemer hvor lys mangler og næringstilførsel er begrenset, noe som gir grunnlag for spesiell og i mange tilfelle unik speleofauna, også i Norge. Mange grotter, og især inngangspartiene, har arkeologisk potensial. Se også (Lauritzen, 2010).  

Grotter som naturfenomen ble rødlistet i 2011. Det medfører at de betraktes som en verdifull, begrenset ressurs som er truet av ødeleggelse. Uten tiltak i forhold til dagens bruks- og ødeleggelsesnivå vil den forsvinne. ”Ødeleggelse” innebærer slitasje fra folk, forurensning og total ødeleggelse igjennom industriell aktivitet: veibygging, deponi, steinbrudd, gruver, forurensning og vassdragsregulering. Eksempelvis vil påvirkning av nedbørsfeltet som drenerer igjennom ei grotte få konsekvenser for grotte- økosystemet og for de kjemiske prosessene som foregår inne i grottesystemet. I forbindelse med steinbrudd og gruvevirksomhet har en, ved noen anledninger i Norge, gjennomskåret sedimentfylte grotter som har inneholdt avsetninger fra perioden før siste istid. Disse fenomenene er svært sjeldne og må dokumenteres før de eventuelt fjernes for godt. Grottenes rødlistestatus underbygger dette behovet.

Naturmangfold
Det er i forbindelse med konsekvensutredningen gjennomført flere nye registrerings- og kartleggingsarbeider knyttet til naturmangfold i Tromsdalen. Dette inkluderer ny botanisk kartlegging av arter og naturtyper (NTNU Vitenskapsmuseet), registrering av ornitologiske verdier (Trondheimsfjorden Ramsarsenter), undersøkelse i forhold til evt. elvemusling i Trongdøla (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) og kartlegging av kalkgrotter (Professor Stein-Erik Lauritzen v/UiB).

Rapporten fra NTNU Vitenskapsmuseet (VM) deler de aktuelle utvidelsesområdene opp i flere mindre områder hhv. for dagbrudd kalkuttak (Vestover forbi Tromsdalen gård og Østover i Limbuåsen), kalkuttak underjordsdrift (Under Tromsdalen gård og Under Limbuåsen og Stamnmyra), jorddeponi (Innunder Rotbrekka) og områder for dagbrudd fyllitt (Lia opp mot Kvinnfjellet og Åskammen vest for Liamyra). Av hensyn til gjenfinnbarhet i rapporten videreføres denne inndelingen her. For hvert enkelt delområde gjøres rede for registreringer og verdivurderinger iht. de gjennomførte kartleggingsarbeidene. Verdivurderingene gjengis som hhv. A (stor/nasjonal verdi), B (Middels/regional verdi) og C (liten/lokal verdi). Vi gjengir også kvaliteter ut over disse, da først og fremst iht. Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og påviste rødlistearter iht. Artsdatabankens artskart.

I tillegg til å redegjøre for funn og konklusjoner fra de områdene som er aktualiserte som nye utvinningsområder vil vi også beskrive ny og eksisterende kunnskap i forhold til planområdet for øvrig. Planområdet for øvrig er delt inn i tre; Vest/sørvest for Tromsdalselva, Øst/nordøst for Kvernhusbekken og Trongdøla.

Kartbildet viser nye og eksisterende naturtypelokaliteter innenfor planområdet. Det henvises til nummereringen i den videre beskrivelsen av de enkelte naturtypene. For beskrivelse av de enkelte lokalitetene vises til rapportene og til www.naturbase.no Kartbildet viser også kjente funn av rødlistearter fordelt på karplanter, moser, sopp og lav.

Vestover forbi Tromsdalen gård
Botanisk kartlegging:

Området som vil omfattes av en utvidelse av kalkuttak i dagbrudd vestover forbi Tromsdalen gård innbefatter deler av lokalitet 13 Svendsenvegen som av Vitenskapsmuseet (VM) er verdivurdert til verdien B, noe som gir middels verdi for biologisk mangfold.

I tillegg kan det tenkes at utvidelser vestover kan influere på lokalitet 8 Kaldvassmyra (verdi A) og gi økt nedfall av kalkstøv på denne. Avhengig av hvordan utvidelsen vil influere på Kaldvassmyra vil verdien være fra middels til stor for biologisk mangfold.

Ornitologisk kartlegging:
Området berøres ikke av prioriterte fugleområder iht. utført registrering av ornitologiske verdier.

Naturbase:
Området berøres ikke av andre naturtyper.

Artskart:
Området inneholder ikke andre rødlistede arter enn Klåved (NT = nær truet) registrert av VM og omtalt i deres beskrivelse av lokalitet 13.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Det er innenfor dette området påvist grunne underjordiske løp. Området er imidlertid mangelfullt undersøkt og det er mulig at en ved intens leting kan finne flere forekomster her.

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver konsekvensene av en utvidelse av kalkuttak i dagbrudd vestover forbi Tromsdalen gård som følger:

”Omfanget av tiltaket vil være dramatisk i de direkte berørte områdene, og det vil alt i alt ha stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Effekten av nedfall av kalkstøv på nedbørmyr på Kaldvassmyra er vanskelig å anslå, men nedfall vil antakelig ha fra stort negativt til middels negativt omfang. Den fremherskende vindretningen i dalen er, basert på data fra værstasjonene på Sul og Reppe, øst-vest og følger dermed mer eller mindre dalgangens retning. Mengden kalkstøv som faller ned på Kaldvassmyra kan derfør øke om dagbruddet utvides til området rett øst for Kaldvassmyra. Betydningen av dagbrudd vestover forbi Tromsdalen gård vil ha stor/middels negativ betydning (- - - /- -) for det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak for å hindre spredning av kalkstøv vil minske de mulige negative konsekvensene for Kaldvassmyra naturreservat. Betydningen av økt nedfall av kalkstøv på Kaldvassmyra er vanskelig å vurdere når en ikke vet omfanget av kalkstøvnedfallet, men effekter av terrengkalking av myr er vist å ha dramatiske effekter på de torvmosedominerte myrtypene (Korsmo et al. 2001). Eksisterende kunnskap om effekter av kalkstøv bygger på erfaringer med terrengkalking/myrkalking, her er det vist at kalking tilsvarende 2 tonn/ha medfører død av torvmoser og dette anses som irreversible skader (Korsmo et al. 2001). Videre viser erfaringene fra terrengkalking at repetert kalking øker de negative effektene for torvmosesamfunnene (Korsmo et al. 2001). Også fra Sverige er det rapportert om negative effekter av kalkstøv på myr (Aronson 2004). Vi har ingen kunnskap om grenseverdier for kalkstøv pr ha og skadeomfang på myrvegetasjon, vi vil derfor anbefale at det etableres fastruter for overvåking av vegetasjonen på Kaldvassmyra, slik at en kan følge utviklingen og sette i verk tiltak om det skulle være nødvendig.”

Østover i Limbuåsen
Botanisk kartlegging:

Området som vil omfattes av en utvidelse av kalkuttak i dagbrudd østover i Limbuåsen berører i utgangspunktet deler av lokalitet 7 Kvernhusbekken II og lokalitet 22 Kvernhusbekken som begge er verdivurdert til verdien B, dvs. gir middels verdi for biologisk mangfold.

I tillegg mener VM at tiltaket kan medføre økt nedfall av støv på lokalitet 9 Stamnmyra og lokalitet 11 Hoåsmyra. Begge disse lokalitetene er gitt verdien A, dvs. stor verdi for biologisk mangfold.

Ornitologisk kartlegging:
Området berøres ikke av prioriterte fugleområder iht. utført registrering av ornitologiske verdier.

Naturbase:
Området berøres delvis av lokalitet BN00011142 Kvernhusbekken iht. til naturbase. Lokalitetsbeskrivelsen er tatt inn under tema kalkgrotter/karstforekomster under.

Artskart:
Området inneholder muligens (ligger helt på grensen til gjeldende reguleringsplan for dagbrudd) en rødlistet art. Dette er karplanten Vanlig bakkesøte med NT (nær truet) status i rødlista. Registreringen er gjort av VM i 1974.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området overlapper delvis og ligger ellers nært inntil Kvernhusbekken med verdifulle kalkgrotter. Kvernhusbekken (lokalitet BN00011142) i naturbase, vurdert til verdi viktig.

Professor Lauritzen peker ellers på at det ligger en rekke doliner og mindre underjordiske løp i lia NØ for kalkbruddet og at det er sannsynlig at det finnes flere liknende småformer videre sørover i feltet.

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver konsekvensene av en utvidelse av kalkuttak i dagbrudd østover i Limbuåsen som følger:

Innenfor eller umiddelbart i nærheten av dette området er det i første rekke lokalitetene 7 og 22 som er av verdi for biologisk mangfold. Begge lokalitetene er vurdert til verdi B, noe som gir middels verdi for biologisk mangfold. Økt nedfall av støv på (særlig) lokalitet 9 og 11 (nedbørmyr, begge verdi A) kan være en konsekvens, og samla verdi for biologisk mangfold i berørte lokaliteter er middels til stor.
Omfanget av tiltaket vil være dramatisk i de direkte berørte områdene, og det vil alt i alt ha stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Effekten av nedfall av kalkstøv på nedbørmyr på Stamnmyra og Hoåsmyra (lokalitet 9 og 11) er vanskelig å anslå, men nedfall vil antakelig ha fra stort negativt til middels negativt omfang. Betydningen av dagbrudd østover i Limbuåsen vil ha stor negativ betydning (- - -) for det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak kan redusere betydningen av tiltaket til liten negativ betydning (-). Dette omfatter å justere grensene slik at lokalitet 7 og 22 ikke berøres, samt å hindre spredning av kalkstøv. Dette vil eliminere de mulige negative konsekvensene for Stamnmyra og Hoåsmyra. Samtidig vil det gi en bredere buffersone mot Bjølloberget, og bidra til å sikre de store biologiske verdiene der.

Under Tromsdalen gård
Botanisk kartlegging:

Området som vil omfattes av en utvidelse av kalkuttak under Tromsdalen gård er lokalitet 15 Tromsdalen gard I og 16 Tromsdalen gard II vurdert av VM til å ha henholdsvis verdi B og C.

Ornitologisk kartlegging:
Området innbefatter også et prioritert fugleområde iht. den gjennomførte ornitologiske registreringen. Dette faller i all hovedsak sammen med lokalitet 16 iht. VMs inndeling. Fugleområdet er verdsatt til B.

Naturbase:
Området berøres ikke av andre naturtyper.

Artskart:
Området inneholder en rødlistet art. Dette gjelder to observasjoner av fuglearten Vipe med NT (nær truet) status i rødlista 2010. For øvrig påvises også en rekke fuglearter i tilstøtende dagbruddområde iht. gjeldende reguleringsplan. Registreringene er gjort i perioden 1982 – 2011. Artene som er registrert med en eller flere observasjoner her er Vipe, Varsler, Stær, Strandsnipe, Storspove, Nattergal, Hettemåke og Fiskemåke – alle med status NT (nær truet) i rødlista.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området inneholder ikke registrerte kalkgrotter eller karstforekomster

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver konsekvensene av underjordisk drift under Tromsdalen gårdsom følger:

De berørte områdene for dette tiltaket er i første rekke lokalitet 15 og 16 vurdert til å ha henholdsvis verdi B og C. Dette gir middels verdi for biologisk mangfold. Omfanget av tiltaket vil trolig ikke ha noen betydning siden det er forholdsvis tørre vegetasjonstyper som berøres, og eventuelle endringer i grunnvatnet på grunn av underjordsdrift vil ha små effekter. Betydningen av underjordsdrift under Tromsdalen gard vil ha liten negativ (-) til ubetydelig betydning (0) for det biologiske mangfoldet.

Under Limbuåsen og Stamnmyra
Botanisk kartlegging:
Innenfor dette området er det lokalitetene 2 V for Hoåsmyra og 9 Stamnmyra som har høg biologisk verdi iht. VMs kartlegging. Lokalitet 2 har fått verdi C mens lokalitet 9 er verdisatt til A.

Ornitologisk kartlegging:
Området berøres ikke av prioriterte fugleområder iht. utført registrering av ornitologiske verdier.

Naturbase:
Området berøres ikke av andre naturtyper.

Artskart:
Området inneholder ikke rødlistede arter.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Deler av dette området ligger inntil tidligere omtalte område for mulig dagbruddsutvidelse østover i Limbuåsen, og evt. påvirkning av viktige kalkgrotter og karstforekomster vil evt. være i forhold til de samme kvalitetene som nevnt der (nærmest lokalitet 22). Det er også av Lauritzen registrert noen små doliner og grunne underjordiske bekkeløp. Som karstytringer er de relativt ubetydelige, selv om en ikke kan utelukke at det kan skjule seg grotter under.

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver konsekvensene av underjordisk drift under Limbuåsen og Stamnmyra på følgende måte:

Tiltaket vil kunne ha lite til stort negativt omfang avhengig av om det medfører endringer i form av senket grunnvansnivå. Lokalitet 9 består av et variert myrkompleks og rik sumpskog som vil endres dramatisk om grunnvassforholdene endres. Lokalitet 2 er ei rikmyr som er avhengig av tilførsel av baserikt grunnvatn fra kilder, og den vil også endres dramatisk om grunnvassforholdene endres. Vi anser det som sannsynlig at hydrologien påvirkes noe ved underjordsdrift, men det er svært vanskelig å vurdere omfanget uten at tiltakets påvirkning på grunnvassforholdene undersøkes nærmere. Vi vurderer omfanget til middels negativt basert på våre antagelser, men denne vurderingen kan endres om kunnskapsgrunnlaget blir forbedret. Uten nærmere kunnskap om underjordsdriftens påvirkning på de lokale grunnvannsforholdene er det vanskelig å vurdere betydningen av tiltaket. Basert på våre antagelser vil underjordsdrift under Limbuåsen og Stamnmyra ha stor negativ (- - - ) betydning for det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak kan redusere betydningen til liten negativ (-), dette vil omfatte justering av grensene for tiltaket slik at lokalitetene 2 og 9 ikke berøres. Dette vil også sørge for en bredere buffersone mot Bjølloberget, noe som vil være positivt for de biologiske verdiene der.

Innunder Rotbrekka
Botanisk kartlegging:
Innenfor det direkte berørte området aktuelt for deponering av avdekningsmasser ligger lokalitet 10 Piksteinsmyra med verdisatt til C. Det aktuelle deponimområdet ligger i nedbørsfeltet til Kvernhusbekken og Stamnmyra, og det er først og fremst den delen av Kvernhusbekken som renner inn på Stamnmyra fra sør som berøres.

Ornitologisk kartlegging:
Området berøres ikke av prioriterte fugleområder iht. utført registrering av ornitologiske verdier.

Naturbase:
Området berøres ikke av andre naturtyper.

Artskart:
Området inneholder ikke rødlistede arter.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området inneholder ikke registrerte kalkgrotter eller karstforekomster

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver konsekvensene av jorddeponi innunder Rotbrekka som følger:

Omfanget av tiltaket vil være dramatisk i de direkte berørte områdene, og det vil alt i alt ha stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Det planlagte jorddeponiet vil ha stor negativ betydning (- - -) for det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak vil redusere inngrepets betydning til middels negativ (- -). Dette kan skje ved å unngå deponering lengst nord der vatn drenerer ned på Stamnmyra, samt å samle opp og rense vatn fra deponiet før det havner i Kvernhusbekken. Hoåsmyra og rikmyrene N for Hoåsmyra (i retning Rotbrekka) må ikke påvirkes av vegbygging eller andre tekniske inngrep. Dette betyr at deponiet i øst bør begrenses av den bratte lia fra Piksteinmyra opp mot Rotbrekka (figur 10), og at det ikke må legges veger på toppen av denne lia.

Lia opp mot Kvinnfjellet
Botanisk kartlegging:

Det er i første rekke lokalitet 21 Dalsida nord for Trongdøla som blir berørt av et evt. inngrep her. Lokaliteten er i VMs kartlegging gitt verdien B, men vi finner det også riktig å ta med at mye av dette samme området er gitt verdien A i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Forskjellen ligger i at VM foreslår å skille ut det beste arealet som en egen lokalitet (20). Dette er nærmere beskrevet i lokalitetsbeskrivelsen i rapporten. Lokaliteten omfatter den trua vegetasjonstypen kalkskog (flere utforminger med ulik rødlistestatus).

Ornitologisk kartlegging:
Området berøres ikke av prioriterte fugleområder iht. utført registrering av ornitologiske verdier.

Naturbase:
Området ligger som nevnt over i en registrert naturtype med verdisetting lik A. Om områder står det:
BN00011169, Trongdøla nord (kalkskog)  
Verdibegrunnelse:
Lokalitetens utforming, beliggenhet og artsinventar indikerer at dette er en svært viktig lokalitet. Dette gir verdi A, svært viktig kalkskog.

Artskart:
Området inneholder ikke rødlistede arter, men Kvassmarikåpe er påvist litt sør for og i vestlig retning for den omtrentlige områdeavgrensningen. Kvassmarikåpe har iht. til rødlista 2010 VU (sårbar) status og ikke NT (nær truet) som angitt i rapporten fra VM.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området inneholder ikke registrerte kalkgrotter eller karstforekomster.

Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver virkningene av et fyllittbrudd (dagbrudd) i lia opp mot Kvinnfjellet på følgende måte: 

Omfanget av tiltaket vil være dramatisk, og det vil ha stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet. I tillegg anser vi dagbrudd som et irreversibelt inngrep. Betydningen av dagbrudd i lia opp mot Kvinnfjellet vil ha stor til svært stor negativ betydning for det biologiske mangfoldet.

Åskammen vest for Liamyra
Botanisk kartlegging:

Innenfor dette aktuelle området er det i første rekke lokalitetene 5 Myrkompleks inkludert Liamyra og 19 N for Liamyra som berøres. Lokalitet 19 er gitt verdi B, mens lokalitet 5 er gitt verdi C. Området ligger tett inntil lokalitet 18 SØ for Liamyra som er gitt verdi A.

Ornitologisk kartlegging:
Området overlapper noe, dog helt marginalt, med prioritert fugleområde Ramsåsen iht. den gjennomførte ornitologiske registreringen, helt i nordvest. Fugleområdet er verdsatt til A.

Naturbase:
Området overlapper i sitt nordvestligste hjørne marginalt med den samme registrerte naturtypen med verdisetting lik A som område Lia opp mot Kvinnfjellet.

Artskart:
Området inneholder ikke rødlistede arter.

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området inneholder ikke registrerte kalkgrotter eller karstforekomster.
 
Virkning av evt. tiltak:
VM beskriver virkningene av et fyllittbrudd (dagbrudd) i lia opp mot Kvinnfjellet på følgende måte:

Omfanget av tiltaket vil være dramatisk, og det vil ha stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet. I tillegg anser vi dagbrudd som et irreversibelt inngrep. Betydningen av dagbrudd i åskammen vest for Lia vil ha middels til stor negativ betydning (- - til - - -) for det biologiske mangfoldet. Hvis lokalitet 18 også blir påvirket vil tiltaket ha stor til svært stor negativ betydning (- - - til - - - -). En buffersone på minimum 50 m vil trolig føre til at område 18 ikke blir påvirket av det skisserte tiltaket.

Naturmangfold i øvrige deler av planområdet
Planområdet for øvrig, ut over de områdene som kan bli berørt av fysiske inngrep, evt. også i form av støvflukt eller drenering av grunnvann inneholder flere naturkvaliteter iht. til gjennomførte kartleggingsarbeider og registreringer iht. Naturbase og Artskart. Langt de fleste av disse ligger i planområdets vestlige del – vest/sørvest for Tromsdalselva. Resterende, med unntak av noen få rødlistede arter i nærheten av Trongdøla, ligger øst/nordøst for Kvernhusbekken. Med bakgrunn i dette deles derfor gjennomgangen av disse naturkvalitetene i tre deler, den første er: Vest/sørvest for Tromsdalselva, og den andre er Øst/nordøst for Kvernhusbekken. Til slutt vil det listes registreringer ved- og undersøkelser i Trongdøla.

Vest/sørvest for Tromsdalselva:
Botanisk kartlegging:

I henhold til den botaniske kartleggingen til VM er det påvist tre nye lokaliteter Vest for Tromsdalselva. Dette er lokalitet 3 Hesjemyra med verdi C, lokalitet 4 V for Høgramsåsen med verdi C og lokalitet 17 Klokkarholmen med verdi C.

Ornitologisk kartlegging:
Store deler av dette området omfattes av prioritert fugleområde Ramsåsen med verdisetting til A. Dette er tidligere beskrevet i forbindelse med området Åskammen vest for Liamyra.

Naturbase:
I henhold til Naturbase er det registrert en rekke verdifulle naturtyper i dette området. Dette er:

  • BN00011137, Skallberget (kalkskog)
    Verdibegrunnelse: Lokalitetens utforming, beliggenhet og artsinventar indikerer at dette er en svært viktig lokalitet. Dette gir verdi A, svært viktig Kalkskog.
     
  • BN00068362, Kaldvassmyra (kalksjø) – anbefalt omdøpt til Kaldvatnet iht. VM beskrivelse av lokalitet 8
    Verdibegrunnelse: Verdivurderingen av lokaliteten er gjort med bakgrunn i kriteriene forkalksjøer som utvalgt naturtype. Det er primært forekomster av spesielle kransalger i rødlistekategoriene kritisk truet (CR), truet (E) og sårbar (E) som er bestemmende for verdisettingen.
     
  • BN00069498, Grønntjernet (kalksjø)
    Verdibegrunnelse: Lokalitetens artsinventar, funn av to rødlistearter (NT) og utforming og beliggenhet indikerer at dette er en svært viktig lokalitet, dette gir verdi A, svært viktig kalksjø.
     
    Grønntjern er utvalgt naturtype iht. Naturmangfoldlovens § 52
     
  • BN00011166, Ramsåsen (kalkskog)
    Verdibegrunnelse: Lokalitetens utforming, beliggenhet og artsinventar indikerer at dette er en svært viktig lokalitet. Dette gir verdi A, svært viktig kalkskog.
     
  • BN00073735, Kaldvatnet SØ (naturbeitemark)
    Verdsetting: Området blir verdsett til A (svært viktig). Årsaken er funn av ganske mange rødlistearter, og et generelt høyt innslag av beitemarkssopp. Den kalkrike berggrunnen og et godt beitetrykk styrker verdibegrunnelsen.
     
  • BN00011147, Litlsleiparen (grotte/gruve) - viktig
    Konklusjon: Fossil, hengende grotte med flott morfologi. Biologisk potensiale er nok begrenset til kulde- og mørkesøkende insekter og edderkopper. Våren 2003 ble flaggermus observert flygende ut av grotta. Ca 210 m .o.h.
     
  • BN00011171, Ramsvollen (grotte/gruve) – svært viktig
    Konklusjon: Vadost nedløp, kan ha noe utforskningspotensiale.
     
  • BN00073689, Ramsåsvollen (gammel barskog)
    Størrelse og tilstand tilsier lokal verdi (C).
     
  • BN00011140, Ramsåsen (grotte/gruve) - svært viktig
     
  • BN00011120, Bjønnstrupen (kalkskog)
    Verdibegrunnelse: Lokalitetens utforming, beliggenhet og artsinventar indikerer at dette er en svært viktig lokalitet. Dette gir verdi A, svært viktig kalkskog.
     
  • BN00073688, Byahøgda Ø (gammel barskog):
    Rødlistearter inngår. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som regionalt viktig (B).
     
  • BN00011176, Fosskjeftgrotta (grotte/gruve) – svært viktig:
     
  • BN00073690, Ramsåsvollen S (gammel barskog):
    På grunn av liten størrelse og ingen rødlistefunn vurderes verdien som lokal (C).
     
  • BN00051534, Bekkekløft i Ramsåa (bekkekløft og bergvegg):
    Naturtyper og verdi: Bekkekløft A.
     
  • BN00011145, Svartfossen (grotte/gruve)- svært viktig:
     
  • BN00011139, Benkberga (grotte/gruve) - viktig:
     
  • BN00011146, Benkberga (grotte/gruve) - svært viktig:
    Samme beskrivelse som for lokalitet BN00011139 over.
     

Artskart:

I henhold til Artskart er det registrert 117 rødlistearter i område vest/sørvest for Tromsdalselva. Da er riktignok flere av artene registrert flere ganger/steder. Dersom en kun tar med de ulike artene som er registrert i dette området får man en liste på 33 ulike arter, her gjengitt med hhv. status i rødlista, vitenskapelig og norsk navn og en registrert lokasjon:

Rødlistede arter
Status Vitenskapelig navn Norsk navn Lokasjon
NT Lanius excubitor Varsler tømmersjøen, tromsdalen
NT Larus canus Fiskemåke kaldvatnet, tromsdalen
NT Gavia arctica Storlom kaldvatnet, tromsdalen
NT Actitis hypoleucos Strandsnipe tømmersjøen, tromsdalen
NT Larus ridibundus Hettemåke kaldvassmyra, tromsdalen
EN Ursus arctos Brunbjørn byvollen
NT Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke byahøgda på grov, godt nedbrutt granlåg "overligger". moserik småbregnegranskog i tidlig aldersfase, litt dødved.
VU Seligeria patula ramsåsen n-sida, på høyde med østenden av kaldvassmyra
NT Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
NT Hygrocybe phaeococcinea Svartdugget vokssopp ramsås: grøntjønna parkeringsplass
NT Entoloma corvinum Ravnerødskivesopp ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
VU Entoloma coeruleoflocculosum ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
DD Entoloma neglectum ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
VU Entoloma rhombisporum Rombesporet rødskivesopp ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
VU Entoloma pratulense ramsås: kaldvatnet sø kalkrik beitet eng omgitt av granskog
NT Chaenotheca gracilenta Hvithodenål tromsdalen, sw of lakelet tømmersjøen
NT Sclerophora coniophaea Rustdoggnål tromsdalen, se of lakelet tømmersjøen by kaldvassmyra
NT Vanellus vanellus Vipe kaldvatnet-trongdøla
NT Eriophorum brachyantherum Gulull kaldvassmyra,the road s-margin in small calcareous spring fen,
NT Carex jemtlandica Jemtlandsstarr kaldvassmyra rikmyr
VU Dicranum angustum Grassigd ved kaldvatnet
EN Seligeria campylopoda Krokblygmose n-sida av ramsåsen
VU Lophozia laxa Torvflik n-sida av ramsåsen
NT Primula scandinavica Fjellnøkleblom n-siden av ramsåsen løs rasmark av fylitt, n-eksponert
NT Carex lepidocarpa Nebbstarr v.-siden av kaldvassmyra rikmyr
NT Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg tromsdalen, e of ramsåsen, by lakelet svarttjønna
NT Gyalecta friesii Huldrelav ramsåsen ø
VU Biatora hypophaea tromsdalen, along w side of stream ramsåa
VU Cliostomum leprosum Meldråpelav tromsdalen, along w side of stream ramsåa
VU Biatora hypophaea tromsdalen, along w side of stream ramsåa
VU Lichinodium ahlneri Trøndertustlav ne of ramsåsvollen
VU Clavaria flavipes Halmgul køllesopp ramsåsvollen moserik grasmark
VU Didymodon icmadophilus Hårkurlemose n-sida av ramsåsen ovfr. kaldvatnet (ovfr. kilde)

Kalkgrotter og karstforekomster:
Disse forekomstene er listet over iht. til registrerte kvaliteter i Naturbase. For Lauritzens beskrivelse av Benkebergsystemet, Hynglegrotta, Dekkberggrottene og Svartfossgrottene vises til rapporten med evaluering av karstforekomster i nærområdene rundt Tromsdalen kalkbrudd i Verdal.

Den ene Svartfossgrotten og Dekkberggrottene ligger utenfor planområdet.

Ellers er det verdt å nevne at en innefor dette området også finner Kaldvassmyra naturreservat samt foreslåtte Ramsås naturreservat som muligens blir vedtatt i løpet av inneværende år 2012? Om Kaldvassmyra naturreservat skrives følgende i Naturbase:

  • VV00001548, Kaldvassmyra (våtmark)
    Rundt myra er granskogbevokste åser. I vest ligger Ramsåsen, 487 m.o.h. Lia ned mot Kaldvassmyra, Ramsåsberget og Ståggåberget er ulendt og nærmest utilgjengelig med sine bekkekløfter, steile bergvegger og over-heng. Grøntjern under Ramsåsen er ei dødisgrop. Området ligger på ca. 185 m.o.h. I det ulendte terrenget på nordsida av Ramsåsen siger det flere steder kalkrikt vann over berget. Her vokser plantearter som krever kalk, skygge og fuktighet. Næringskrevende arter som trollbær, fjell- lok.
     

FORETATTE INNGREP:
Gjennom østre delen gravd en kanal som har senket grunnvannstanden her. Over myra går en vintervei for framkjøring av tømmer. Sør for myra mot Ramsåsen går det en tømmervei

Øst/nordøst for Kvernhusbekken:
Botanisk kartlegging:

I henhold til den botaniske kartleggingen til VM er det påvist fire nye lokaliteter øst/nordøst for Kvernhusbekken. Dette er lokalitet 6 N for Bjølloberget med verdi B, lokalitet 12 Tromsdalsvegen med verdi B, 14 V for Granly med verdi B og lokalitet 20 NØ for lia med verdi A.

Ornitologisk kartlegging:
Deler av dette området omfattes av prioritert fugleområde Bjøllo med verdisetting til A. For utfyllende beskrivelse av fugleområdet vises til rapporten: Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal.

Naturbase:
I henhold til Naturbase er det registrert fire verdifulle naturtyper i dette området. Den ene, Kvellolia ligger i sin helhet innenfor lokalitet 20 iht. VMs kartlegging. Lokalitet Kvernhusbekken ligger delvis innenfor området som er aktuelt for utvidelse av kalkdagbrudd østover i Limbuåsen. Lokalitet Sør Bjølloberget er omdøpt iht. til ny kartlegging av VM og er over beskrevet som lokalitet 9 Stamnmyra.

  • BN00011170, Kvellolia (grotte/gruve) – viktig
     
  • BN00011144, Kvernhusbekken (grotte/gruve) – Svært viktig
     
  • BN00011126, Sør Bjølloberget (inntakt lavlandsmyr i innlandet) – Svært viktig
     
  • BN00011121, Bjølloberget (kalkskog) - Svært viktig
     

Artskart:
I henhold til artskart er det 25 rødlistede arter i området øst/nordøst for Kvernhusbekken. Dersom man kun tar med en registrering av hver art får man en liste på 13 ulike arter.

Rødlistede arter 2
Status Vitenskapelig navn Norsk navn Lokasjon
NT Lanius excubitor Varsler bjøllo, tromsdalen
NT Carex lepidocarpa Nebbstarr tromsdalen, myr n for skreppåsen og tromsdalsvegen
NT Entoloma incanum Grønn rødskivesopp bjølloberget
EN Hygrophorus atramentosus Blågrå vokssopp bjølloberget
NT Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp tromsdalen, limbuåsen
NT Numenius arquata Storspove bjøllo, tromsdalen
EN Hypnum sauteri Trådflette bjølloberget
NT Sturnus vulgaris Stær visborg, inndalen
VU Seligeria pusilla Nurkblygmose bjølloberget, n-sida
VU Seligeria acutifolia Nålblygmose bjølloberget
VU Seligeria patula bjølloberget
NT Gentianella campestris ssp. campestris Vanlig bakkesøte bjølloberget ved skogsveg i grunnlendt kalkfuruskog
NT Carex lepidocarpa Nebbstarr n.f. bjølloberget, mellom elva og vegen rikmyr


Kalkgrotter og karstforekomster:
Ut over kvalitetene i forbindelse med Kvellolia og Kvernhusbekken er det ikke registrert ytterligere kvaliteter hva gjelder kalkgrotter og karstforekomster i dette området.

Trongdøla:
Botanisk kartlegging:

I henhold til den botaniske kartleggingen som er gjennomført av VM er Trongdøla tatt inn som en egen lokalitet, nr. 23 Trongdøla med verdi B.

Ornitologisk kartlegging:
Deler av dette området omfattes av prioritert fugleområde Ramsåsen med verdisetting til A.

Naturbase:
Det er noe uklart i hvor stor utstrekning VM sin lokalitet skiller seg ut fra tidligere registrert naturtype i Naturbase. For ordens skyld gjengis denne også:

  • BN00011138, Trongdøla (gråor – heggeskog)
    Verdibegrunnelse:
    Lokalitetens utforming, beliggenhet og artsinventar indikerer at dette er en svært viktig lokalitet. Dette gir verdi A, svært viktig Gråor-heggeskog
     
  • Videre finner man også lokalitet BN00011144, Kvernhusbekken her. Denne ligger i sin helhet innenfor lokalitet 18 i VMs kartlegging. Beskrivelsen er sammenfallende med beskrivelsen for lokalitet BN00011142, Kvernhusbekken som er opplistet i forbindelse med området aktuelt for utvidelse av kalkbrudd østover i Limbuåsen.
     

Artskart:
I henhold til artskart er det 9 observasjoner av rødlistearter i/ved Trongdøla. Dersom man kun gjengir de ulike artene er det her snakk om:

  • Strandsnipe
  • Varsler
  • Vipe
  • Kalkbleikvier
  • Elvemusling
     

De fire første med status NT (nær truet) i rødlista 2010. Når det gjelder Elvemusling så er det flere ganger påvist at det ikke finnes Elvemusling i Trongdøla. Senest nå i forbindelse med ny kommunedelplan for Tromsdalen, da ved Meisingset på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (se vedlagte notat).

Kalkgrotter og karstforekomster:
Området inneholder ikke registrerte kalkgrotter eller karstforekomster ut over hva som er gjengitt under Naturbase.

Grunnvann
Grunnvannet i Tromsdalen er karakterisert av at det ligger i kalksteinsformasjoner. Det er flere grottesystemer og karstformasjoner i Tromsdalen. Grunnvann i kalkstein har et strømningsmønster som er ulikt de fleste andre bergarter på grunn av kalksteinens løselighet i vann. Oppløsning av kalkstein foregår ved utvidelse av vannførende svakhetssoner og kan over lang tid oppnå store dimensjoner ved grottedannelse.  

Strømningsmønsteret i kalkstein gjør at den hydrauliske konduktiviteten (ledningsevnen) varierer veldig fra sted til sted og at det er veldig uforutsigbart hvilke strømningsveier som er de foretrukne for grunnvannet. Kompakt kalkstein er veldig tett og har ingen gjennomstrømning av grunnvann, i motsetning til åpne grottesystemer hvor vannet flyter fritt i underjordiske elver. Det er derfor ikke mulig å beregne sikkert hvor stor vanninnstrømningen vil bli eller hvor den vil forekomme. 

I tillegg til grunnvann i kalksteinsformasjonen, finnes det antatt betydelige grunnvannsressurser i løsmasser over kalksteinen. Det meste av dette potensialet ligger i elve- og breelvavsetninger langs elva (Tromsdalselva/Trongdøla) vest for kalkbruddet. 

Drift av kalkbrudd medfører hovedsakelig utslipp av Nitrogen, Magnesium, Kalsium og suspendert stoff i tillegg til pH-endringer. Magnesium, Kalsium og suspendert stoff stammer fra knusing og avrenning fra knust stein. Nitrogen og nitrogenforbindelser kommer fra bruk av sprengstoff. Resultater fra prøvetakingsprogrammet som gjennomføres i forbindelse med årlig rapportering til Fylkesmannen viser at avrenning fra bruddet ikke har noen tydelig innvirkning på vannkvaliteten i Trongdøla og Tromsdalselva. Det tas prøver i totalt fem prøvepunkt oppstrøms, nedstrøms og i bekken som renner ut fra bruddet. 

Erosjon av fjell og løsmasser i elveløpene foregår kontinuerlig. Ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, på grunn av kalksteinens natur, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha noen effekt på erosjonsforholdene. Løsmasser i området består av friksjonsmasser. 

En senkning eller utvidelse av bruddet i Tromsdalen har potensial til å avskjære underjordiske vannførende ganger i kalksteinen. Dette vil i tillegg til å tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået også potensielt kunne trekke vann fra nærliggende bekker eller tørrlegge kildene til deres utspring. Utslipp til vann og grunnvann kan også forringe kvaliteten på disse ressursene. En utvidelse av bruddområdet som skissert vil derfor være konsesjonspliktig iht. Vannforskriften. 

Oppsummert finner en at alternativ 1 gir liten og ubetydelig negativ konsekvens for grunnvann og fare for erosjon og utglidning. Det er ett unntak, og det er for utvidelser av dagbrudd vestover. Her er alternativ 1 vurdert til å gi middels negativ konsekvens da en nærmer seg et område med antatt høyt grunnvannspotensial i løsmasser. Det anbefales buffersoner mot Kvernhusbekken og Tromsdalselva.  

Utvidelse av underjordsdrift mot øst vil ikke gi negative konsekvenser for Stamnmyra og andre myrer som ligger på grønnsteinsformasjon. 

Lokal luftkvalitet og spredning av støv
Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv og nitrogendioksid kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke tilstrekkelig stor til at denne typen luftforurensning skaper miljømessige utfordringer. 

Svevestøv har en kompleks og varierende sammensetning og stammer fra mange ulike kilder og kan bestå av både forbrennings- og slitasjepartikler fra veger. Svevestøvet i Tromsdalen er først og fremst kalkstøv fra steinindustrien. På grunn av den kjemiske sammensetningen ansees kalkstøv som mindre helseskadelig enn forbrenningspartikler fra eksos. Kalksteinen i Tromsdalen er svært ren og innholdet av helseskadelige mineraler, som for eksempel krytallinsk silikat, er fraværende eller så lavt at støvet ikke vil være helseskadelig. 

Det er i forbindelse med konsekvensutredningen gjort modellering av støvutslipp fra aktiviteten i kalkbruddet samt for transport på Tromsdalsvegen og Svendsenvegen. Det er beregnet maksimale døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier. Den høyeste støvkonsentrasjonen vil være tett inntil støvende aktiviteter og anleggsmaskiner. Kun en liten andel vil være svevestøv som vil kunne fraktes med vinden. Verdalskalk opplyser at utslippet av støv fra sprengning er svært lite og at det er fjerningen av massene og opplastingen på bil som støver mest. 

Beregningene viser at aktivitetene i både dagens og framtidig dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor dagens kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. 

Det er vær og vind som fører til spredning av støv, og det er vindstyrke og vindretning sammen med topografi som gjør at enkelte områder vil kunne få høyere støvkonsentrasjon enn andre. Når det gjelder støvkonsentrasjonene langs vegene vil denne avta raskere med avstand fra vegen enn beregningene viser på grunn av vegetasjonsskjerming. 

Støvkonsentrasjonen hos nærmeste nabo samt for Kaldvassmyra, Ramsåsen, Hoåsmyra og Stamnmyra er beregnet. Beregningene viser at støvkonsentrasjonen stort sett vil være langt under kravet til lokal luftkvalitet. Et unntak er maksimale støvkonsentrasjoner for Kaldvassmyra dersom trafikken på Svendensenvegen blir like stor som forventet for Tromsdalsvegen. (Dette er ikke aktuelt da det er Tromsdalsvegen som er lagt til grunn som transportvei for kalktrafikken jf. rapport om transport og energi). 

Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og må også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. Spredningsberegningene viser at de høyeste støvkonsentrasjonene for omgivelsene vil komme fra tungtransport på tørre veger. 

Spredningskartene viser spredningen for ulike aktiviteter i kalkbruddet for alternativ 0 og alternativ 1. Viktige naturtyper som Hoåsmyra, Stamnmyra, Ramsåsen og Kaldvassmyra er også synliggjort for å vise evt. spredning dit. Spredningskartene viser maksimal spredning til disse områdene lik 10 µg/m³ med unntak av scenarioet kommentert over i forhold til trafikk på Svendsenvegen og støvspredning til Kaldvassmyra. 

Konsekvensene av alternativ 1 vurderes til liten negativ på grunn av de økte utslippene i forbindelse med økt tungtrafikk på grusveger. Konsekvensen av økt aktivitet i dagbruddene vurderes som ubetydelige på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. 

Støyutbredelse
I forbindelse med konsekvensutredningen er det beregnet støyutbredelse fra kalkbruddet og fra Stormoenget skytebane i Tromsdalen. Som nevnt over så er planavklaringer knyttet til skytebanen allerede avklart i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Beregningene av støy fra skytebanen tas derfor ikke med videre her, men interesserte i dette temaet finner dette i rapporten. 

For Verdalskalk har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gitt grenseverdier for støy ved nabobebyggelsen. Disse er senere endret av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Fylkesmannen har supplert disse grenseverdiene med spesifikke tillatelser som går på både støygrenser og hvilke typer aktiviteter som kan foregå når på døgnet. 

Boring og sprenging kan foregå på hverdager (mandag-fredag) mellom kl. 07.00 og 16.00. På alle hverdager tillates det døgnkontinuerlig produksjon, lasting og transport av masse, men med ulike støykrav for ulike tidsrom. Fra kl. 23.00 til kl. 07.00 er støynivågrensen 45 dBA (en desibelskala som legger størst vekt på de frekvensene ørene våre oppfatter best, og som er mest brukt i støyregelverket). Fra 07.00 til 19.00 er maksimalt støynivå satt til 55 dBA, fra 19.00 til 23.00 er det satt til 50 dBA. For å tillate drift gjennom natten må maksimalt støynivå kunne dokumenteres ved interne kontroller. 

På lørdager kan det tillates produksjon, lasting og transport av masse fra kl. 08.00 til kl. 18.00 der maksimalt støynivå ikke overstiger 55 dBA. 

Verdalskalk har per i dag kontinuerlig måling av støy hos nærmeste nabo på Tromsdalsgården ved hjelp av online støymåler montert på veggen. Gjennom denne målingen blir også temperatur, vindhastighet og nedbørsmengder registrert og oppgitt. Støyverdiene fra januar og mars 2012 viser Lden (et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt) verdier på henholdsvis 54 og 50 dB. Måleresultatene viser at grenseverdiene for dag og natt er overskredet enkeltdøgn både i januar og mars 2012.06.07 

Gjennomsnittsnivået over hele måneden viser en forskjell på 2 – 3 dB mellom dag og nattperioden. Dette er en mindre forskjell enn utreder har erfaring med fra andre tilsvarende situasjoner. Det kan tyde på at vær og vind påvirker støynivåene. Det er imidlertid ikke noen klar sammenheng mellom nedbør og økt støynivå. Det er heller ikke noen klar sammenheng mellom vindhastighet og økt støynivå. Det er imidlertid ingen informasjon om vindretning, noe som klart vil kunne påvirke støynivået i et målepunkt. 

For januar er grenseverdien for gjennomsnittlig lydtrykknivået på kveld, natt og søn- og helligdag overskredet. For mars er grenseverdien for det gjennomsnittlige støynivået for søn- og helligdager overskredet. M.a.o. er flere overskridelser registrert på tidspunkt hvor det ikke er drift i kalkbruddet. Det er ikke vist en overskridelse av det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt Lden på 55 dB i januar eller mars, 2012. 

Ved en utvidelse som skissert vil trolig det fremtidige dagbruddet øst for nåværende dagbrudd gi økte støynivåer ved boligene mot sør. Spesielt i oppstartsfasen, med fjerning av vegetasjon og masser over kalken vil det være merkbart økte støynivåer ved boligene. Ettersom man sprenger seg nedover i bruddet, vil støynivået skjermes av ytterkantene av bruddet, og støynivået ved boligene falle noe. Videre vil man også flytte grovknuseverket nedover i kalkbruddet, noe som vil bidra til å skjerme omkringliggende boliger ytterligere. 

I forbindelse med kalkbruddet er vibrasjoner for å unngå skader på bygninger vurdert. Det måles rystelser kontinuerlig på eiendommen til nærmeste nabo. Verdiene logges av Orica/Nitro Consult og vises kontinuerlig i dataprogrammet NCVIB. Resultatene her viser at høyeste vibrasjonsverdier som er logget de siste 6 måneder er i underkant av 10,5 mm/s, som er relativt moderat, men godt merkbart. Det er ikke fare for skade på bygningene. Det bør utarbeides grenseverdier for boligene i forbindelse med utvidelse av kalkbruddet mot sør. 

Kulturminner
Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk registrering i Tromsdalen mellom den 18.07 og 12.08.11. I alt ble det gjort funn av 12 automatisk fredete lokaliteter. Disse er fredet etter kulturminnelovens §§ 3 og 4. De påviste lokalitetene inneholder fredete kulturminner i form av steinlegninger, gravrøyser, hulveier, rydningsreiser, fangstgroper, kullmiller og ett kalkbrudd. 

Hulveier er en form for veifar som i forhistorisk tid og i middelalderen fulgte naturgitte traséer. De går på tørre steder og unngår stengsler naturen setter i form av myrer og bratte berg. Der ferdselen gikk på morener eller andre steder hvor man finner løsmasser ble det slitasjespor slik at veifaret fremstår som u-formede nedsenkninger i terrenget. Der veifaret går ut i dyrket mark eller over på fastere grunn er de vanskelige å spore. I forbindelse med hulveier finner man ofte graver. 

Det er to gravfelt innenfor planområdet hvor gravene er bygget av stein over et gravsted, en gravrøys. Gravrøyser kan ha indre konstruksjoner som ikke er synlige på overflaten og av og til også inneholde flere gravlegninger. Rundt mange gravrøyser finnes det ulike former for kantmarkering enten i form av stein eller fotgrøfter. Steinlegningene er en annen form for gravmarkering og er generelt antatt å være eldre (bronsealder 1800 f.kr. – eldre jernalder 550 e.kr.). Steinlegningene er konstruert som små flate ”røyser” hvor steinen er tettpakket i ett eller to lag. Denne form for gravlegging er som regel kremasjonsgraver og de kan derfor være relativt små. Steinlegningene innenfor planområdet ligger alle med meget god utsikt over Tromsdalen vestover og et av gravfeltene ligger rett ovenfor en hulveitrasé. 

Det ble også gjort funn av røyser som bar preg av å være rydningsrøyser. Rydningsrøyser er stein lagt i haug for å rydde unna markoverflata til dyrkningsformål. Slike røyser kan være så gamle som eldre jernalder (500 f.Kr. - 550 e.Kr.). 

Fangstgroper er en jaktmetode som har blitt brukt gjennom flere tusen år. Man har utnyttet at dyrene, særlig elgen følger faste trekkruter. På strategiske punkt har man gravd flere groper på lange rekker på tvers av trekkretningen. Fangstgroper er som regel meget synlige i terrenget som ovale eller firkantede nedgravninger. 

Det er fem automatisk fredete kulturminner som blir direkte berørt gjennom alternativ 1. Dette er en kullmille (id.nr. 147620), en hulvei (id.nr. 146732), to fangstgroper (id.nr. 151841 og 151842) og et kalkbrudd (id.nr. 147617). 

Samiske kulturminner
Kulturvernavdelingen hos sametinget har gjennomført feltregistreringer i Tromsdalen og i tillegg studert LIDAR bildene av området. Det ble ikke funnet samiske kulturminner innenfor planområdet. Befaringen avdekket imidlertid fredete kulturminner i form av fangstlokaliteter. Disse er registrert med id.nr. 151840, 151841 og 151842. Forvaltningen av disse er overtatt av kulturavdelingen hos fylkeskommunen.

Helse
Jf. Planprogrammets pkt. 6.13 ble det vedtatt at konsekvensutredningen skulle klarlegge evt. helsemessige virkninger fra tungtrafikk, støy, vibrasjoner, kalk og steinstøv som følge av en evt. utvidelse som skissert. Problemstillinger knyttet til transport, støy, vibrasjoner og støv er behandlet i egne rapporter opp mot gjeldende krav og regelverk på de respektive områdene. Det er ikke avdekket forhold som tilsier at tiltaket vil ha helsemessige konsekvenser. Det anføres likevel at støvspredning inne på bruddområdet er over anbefalte grenseverdier, et forhold som er av arbeidsmiljømessig art, og som ikke behandles i den videre vurderingen av konsekvensutredningen og planforslaget.

 
Alternativ 2
Som nevnt over har det i løpet av utredningsperioden blitt aktualisert å vurdere dagbrudd også på (deler av) eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen østre. Dette da fortsatt gårdsdrift oppleves vanskeliggjort dersom kommunen legger til rette for utvidelser som skissert iht. alternativ 1. Etter avtale mellom Verdalskalk/Franzefoss, grunneiere og kommune ble det derfor bestemt å utrede dagbrudd på nevnte eiendommer også. 

Nærings- og ressursgrunnlag
I rapporten som omhandler nærings- og ressursgrunnlaget er dette mulig utvidet dagbruddsområde på eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen østre omtalt som alternativ 3. Alternativet beskrives som en optimal løsning for etablering av et stort brudd med en mer riktig form (elliptisk) enn hvis disse eiendommene skulle holdes utenfor. Øvrige vurderinger vil være tilsvarende som for alternativ 1. 

Jord- og skogbruk
Tilleggsområdene i alternativ 2 består for det meste av jordbruksjord med noe skog i sør. Både jordbruksarealene og skogsarealene er verdisatt til middels verdi. Totalt medfører alternativ 2 en økning på opp mot ca. 590 da deriblant 270,6 da jordbruksareal og 239,1 da skog. 

Omfanget av tiltaket er stort lokalt i forhold til at all jordbruksjord på berørte eiendommer forsvinner og at et gårdsbruk opphører. Sett i en kommunal sammenheng utgjør dette likevel veldig lite av det totale dyrkingsarealet i Verdal kommune. Omfanget av skogarealer som faller bort er også lite i en kommunal sammenheng. Alternativ 2 er totalt sett vurdert til å gi middels negativ konsekvens for jord- og skogbruket.  

Det er m.a.o. en noe større konsekvens for jordbruket ved alternativ 2 enn for alternativ 1 der konsekvensen ble vurdert til liten negativ. Konsekvensene for skogbruk er uendret. 

Friluftsliv
Tilleggsområdene i alternativ 2 ligger innenfor delområde B iht. soneinndeling i utredning for alternativ 1. Delområde B ”Bruddområdet” ble vurdert til å være av middels verdi for friluftsliv. 

Dette området har i dag relativt liten bruksfrekvens, og de direkte konsekvensene blir ikke store. Av indirekte virkninger så vil bruddet nå komme nærmere Ramsåsen som er godt tilrettelagt for friluftsliv og vil virke negativt i forhold til landskapsopplevelsen herfra. Kalkbruddet finnes likevel allerede i dag og utvidelsen vil ikke oppfattes like forstyrrende som om aktiviteten var helt ny. Mulighetene til grotteturer med mer vil ikke påvirkes. 

Konsekvensene av alternativ 2 for friluftsliv er vurdert til stort negativ, hvilket er tilsvarende vurderingen for alternativ 1. Alternativ 2 representerer således ingen forverring i forhold til alternativ 1 for friluftslivet i Tromsdalen. 

Reindrift
Kommunen har ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en tilleggsutredning for reindrift i forbindelse med alternativ 2. Riktignok medfører alternativet en utvidelse av areal til dagbrudd innenfor et område som er angitt som viktig for reindriftsnæringen i området, men sett i forhold til planforslaget i sin helhet er dette marginalt. I tillegg er dette i stor grad jordbruksareal og således ikke områder som skal inngå i grunnlaget for reindriften. Ellers er det også flere tekniske inngrep her i tillegg til bruk av området i forbindelse med gårdsdriften. Kommunen finner at gjennomførte utredning i forbindelse med alternativ 1 gir et dekkende bilde av konsekvensene for reindriften, også når disse eiendommene inngår i dagbruddsarealet. 

Landskap
Utvidelsen av kalkdagbruddet øker ytterligere i forhold til alternativ 1, følgelig vil bruddet da dominere i mye større grad enn dagens situasjon, og i enda større grad enn alternativ 1. Til tross for den økte utvidelsen av dagbrudd i alternativ 2 berører fortsatt ikke dette inngrepet større terrengformasjoner. Dette er positivt da dette ville ha økt eksponeringen i landskapet. Inngrepet blir likevel større i utbredelse enn alternativ 1, og dette øker det visuelle inntrykket av bruddet inne i selve dalen, spesielt fra Ramsåsen som er et mye brukt område. 

Ytterligere utvidelse av dagbrudd i forhold til alternativ 1 gir planene noe større omfang, men ikke i en så stor grad at konsekvensen endres fra middels negativ som ble vurderingen for alternativ 1. 

Transport og energi
Det er ikke funnet grunnlag for å innhente tilleggsutredning for dette temaet da alternativ 2 ikke endrer på transportbildet i forhold til alternativ 1. 

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til alternativ 2 er kommentert i samme rapport som for alternativ 1. Det konkluderes der med at en utvidelse av dagbrudd iht. alternativ 2 ikke vil gi konsekvenser knyttet til risiko- og sårbarhetstemaer. Det vil imidlertid forbedre situasjonen på anlegget i et HMS-perspektiv. 

Kalkgrotter og karstforekomster 
Det er ikke registrert kalkgrotter eller karstforekomster på eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen østre. 

Naturmangfold
En mulig utvidelse av dagbruddsareal som skissert for alternativ 2 vil berøre lokalitet 15 og 16, Tromsdalen gard I og II iht. Vitenskapsmuseets kartlegging. Begge lokalitetene er opplistet i forbindelse med alternativ 1 for delområdet “Under Tromsdalen gård”. Der fremkommer også status i forhold til botanisk kartlegging, naturbase, artskart og grotter. 

Oppsummert så er verdien av Tromsdalen I er satt til B fordi det er en ganske stor lokalitet med god hevd og en del arter som indikerer langvarig tradisjonell drift. Her ble den truede beitemarkssoppen Mørkskjellet vokssop med VU (sårbar) status i rødlista registrert. Verdien for Tromsdalen II ble satt til C fordi lokaliteten har tradisjonell drift, men det er ikke dokumentert sjeldne kulturmarksarter som tilsier høyere verdivurdering. Lokaliteten har potensial for gode artsfunn, særlig av flere beitemarkssopper. 

Et dagbrudd her vil være et irreversibelt inngrep og omfanget av et slikt inngrep må derfor regnes å ha stor negativ effekt på det biologiske mangfoldet i det berørte området. 

Det er gjennomført en ekstra soppregistrering for å klargjøre evt. forekomst av flere trua sopparter knyttet til beitemarka. Denne registreringen resulterte i påvisning av en rødlistet soppart: Brun engvokssopp med VU (sårbar) status i rødlista for arter 2010.

Grunnvann
Løsmassene på de aktuelle eiendommene har begrenset grunnvannspotensiale. De består av et relativt tynt dekke av morenejord, men som stedvis kan ha større mektighet. Nærmere elven (Tromsdalselva) kan det være løsmasser som er mer permeable, men ikke av stor utbredelse. Det grunnvannet som er i disse løsmassene drenerer i dag delvis til eksisterende brudd, og delvis til Tromsdalselva. Det er mer usikkert hvordan grunnvannet i fjell oppfører seg, men Verdalskalks boringer viser solid og godt kalkfjell. I dette tilfellet vil det være lite vann i fjellet. 

Omfanget av tiltaket er stort i forhold til at alle løsmasser og med dem grunnvannet i løsmasser fjernes fra området på berørte eiendommer. Grunnvannsnivået i tilgrensende områder vil også kunne dreneres i noe større grad enn ved underjordsdrift, likevel har løsmassene også i tilgrensende arealer begrenset eller ingen grunnvannspotensiale, slik at det totalt sett ikke får stor betydning for grunnvannet. Dagbrudd versus underjordsdrift i dette området, hvor grunnvann i løsmasser har begrenset potensial, vurderes å ha liten betydning for grunnvannet. 

Ved underjordsdrift og dagbrudd er risikoen for å treffe på vannførende sprekker i kalksteinen omtrent like stor. Ved avskjæring av vannførende sprekker i kalkstein kan det komme vann inn i bruddet som omtalt for alternativ 1. 

Konsekvensene for grunnvann og overflatevann av alternativ 2 vurderes som liten negativ.

Lokal luftkvalitet og spredning av støv
Alternativ 2 utredningen her innbefatter i tillegg til den konkrete arealutvidelsen for dagbruddsområde, også en vurdering av forurensning med støvspredning ved et uttak på 8 mill. tonn per år. Det er ikke utredet støvflukt fra transport av slike volumer da en her forutsetter at alternativ transportløsning er på plass før uttaksvolumet oppnås.

Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke tilstrekkelig stor til at luftforurensning som følge av trafikk vil skape miljømessige utfordringer.

De beregnede maksimale konsentrasjoner av svevestøv for full aktivitet i alle dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området for framtidig kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn ett problem for naturområder og naboer.

Beregningene viser at støvkonsentrasjon hos Kvellolia gård (nærmeste nabo ved alternativ 2) og for sårbare områder rundt kalkbruddet vil være under kravet til lokal luftkvalitet. Verdalskalk er pålagt strenge utslippskrav og støvdempende tiltak i sin utslippstillatelse fra fylkesmannen og vil ikke kunne øke støvflukten fra anlegget med økende aktivitet i dagbruddet.

Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, ut over den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene. For Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. I retning Stamnmyra (det står Ramsåsen i rapporten, men dette er feil i forhold til spredningsplottet) er beregnet maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv i et lite område på 50 µg/m³. Beregnet årsmiddel er godt under kravet til lokal luftkvalitet.

Omfanget av alternativ 2 med mer dagbrudd og uttak på 8 mill. tonn vurderes til ubetydelig på grunn av krav om støvdemping og at bedriften er pålagt å overholde utslippstillatelsen.

Støyutbredelse
Dersom forekomstene i det aktuelle tilleggsområdet utnyttes ved dagbruddsdrift vil det medføre økte støynivåer sør for planområdet. Økningen vil være størst i oppstartsfasen med fjerning av vegetasjon og masser over kalkforekomstene. Ettersom man sprenger seg nedover i bruddet vil støyen skjermes en del av ytterkantene i bruddet.

Dersom uttaket dobles er det trolig at kapasiteten på/driften i knuseverket må økes. Dersom dette gjøres gjennom utvidete driftstider i kalkbruddet vil det føre til en ytterligere økning i støybelastningen. Dersom driftstiden økes til å inkludere kveld og/eller natt så er det strengere grenseverdier for støy for disse tidene på døgnet. Alternativ 2 forutsetter at Tromsdalsgården omdisponeres til dagbrudd og støybelastningen vil således ikke lenger gå ut over naboer som oppholder seg permanent i nærheten av bruddområdet. Vibrasjoner blir ikke lenger en aktuell problemstilling overfor naboer ved alternativ 2.

Kulturminner
Dersom arealutvidelsen skissert som alternativ 2 disponeres som dagbrudd er det flere automatisk fredete kulturminner som berøres, og som evt. må frigis av Riksantikvaren. Fylkeskommunen har etter Kulturminnelovens § 9 gjennomført registreringer i planområdet, og funn i forbindelse med disse vil sammen med tidligere kjente kulturminner utgjøre vurderingsgrunnlaget for frigivelse. Det er under fylkeskommunens registreringer påvist to gravfelt (id.nr. 147599 og 145484), et jernvinneanlegg (id.nr. 147029), to fangstlokaliteter (id.nr. 146750 og 147614) og en hulvei (id.nr. 146746).

Planforslaget er søknad om frigivelse, og fylkeskommunen vil oversende planeforslaget til Riksantikvaren i forbindelse med at planen er sendt ut på høring. Riksantikvaren vil fatte vedtak om frigivelse av kulturminnene i høringsrunden for kommunedelplanen, etter Kulturminnelovens § 8.4. I vedtaket fra RA vil det bli stilt krav om nærmere undersøkelser i medhold av Kulturminnelovens § 10 i form av arkeologisk granskning (utgravning) av de berørte kulturminnene.  Det er Riksantikvaren som utformer en evt. slik bestemmelse som må tas inn i planen før andre gangs behandling i kommunen. Før andre gangs behandling må også evt. kulturminner påvist i forbindelse med § 9-undersøkelsene tegnes inn i plankartet.

Samiske kulturminner
Det er ikke registrert samiske kulturminner.

Helse
Alternativ 2 vil ikke medføre helsemessige konsekvenser. Evt. subjektive negative opplevelser knyttet til støy og vibrasjoner hos nærmeste nabo vil ikke vedvare ved alternativ 2.
 

Vurdering
Kommunen vurderer at konsekvensutredningen som er gjennomført er grundig, detaljert og omhandler alle de tema som er relevante for saken. Utredningen gir et bredt og solid grunnlag for vurderinger i forhold til utforming av planforslag med bestemmelser og for, når den tid kommer, å fatte planvedtak.

Oppsummert tegner konsekvensutredningen et konsekvensbilde av en utvidelse av kalkbruddet, både iht. alternativ 1 og alternativ 2, som viser små eller moderate negative konsekvenser. Konsekvensbildet er en del annerledes hva gjelder en mulig etablering av fyllittbrudd på nordsiden av Trongdøla. I forhold til det konsekvensbildet som tegnes for hhv. utvidelse av kalkbruddet, alternativ 1 og 2 og etablering av fyllittbrudd gjør kommunen følgende vurderinger:

Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen representerer en stor og viktig mineralsk ressurs, så vel i lokal som nasjonal og til en viss grad i internasjonal målestokk, som bør utnyttes innenfor forsvarlige rammer. I den grad hensynet til forsvarlighet åpner for det bør ressursutnyttelsen skje iht. en mest mulig ressursforvaltningsmessig og bergteknisk forsvarlig driftsform. Dette innebærer at der konsekvensutredningen ikke indentifiserer en for stor grad av konflikt mot andre verdier bør ressursen utnyttes i form av dagbrudd. Dette bl.a. på grunn av kalkforekomstens beskaffenhet og fordi at en ved underjordisk driftsform kun får utnyttet omtrent 40 % av forekomsten, og at underjordisk drift erfaringsmessig er en 2-3 ganger dyrere driftsform enn dagbruddsdrift.

Dagbruddsdrift som driftsform er selvfølgelig et mye mer omfattende inngrep i omgivelsene enn hva underjordisk drift representerer. I tillegg er inngrep av denne typen å anse som irreversible i en natur- og miljømessig sammenheng.

Friluftsliv er det temaet som kommer ut med de største negative konsekvensene. Her er det samlet sett konkludert med store negative virkninger av planforslaget (både alternativ 1 og alternativ 2). Området som vil bli direkte rammet, omtalt som “bruddområdet” i utredningsrapporten, er et område med middels verdi i friluftslivssammenheng. De andre delområdene, Ramsåsen og Bergugleberget-Bjølloberget er vurdert til å ha hhv. stor og middels til stor verdi i friluftslivssammenheng. Disse områdene vil kun bli indirekte berørt gjennom visuelle inntrykk og støy fra driften i bruddet.

Friluftsliv er gjerne knyttet til et ønske om å oppleve og ferdes i “uberørt natur” og i fred og ro, kun med naturens egne lyder. Verdal kommune har store utmarksområder som kan benyttes til tradisjonelt friluftsliv som jakt, fiske, bærplukking, turer med mer – som er fritt for forstyrrende syns- og hørselsinntrykk. I det perspektivet representerer planforslaget små konsekvenser for mulighetene til å utøve friluftsliv i kommunen som sådan, og vi vurderer derfor at det her er “de spesielle” friluftslivskvalitetene som må veie tyngst i forhold friluftslivsverdiene innenfor planområdet. Også opplevelsen av de kvalitetene som vurderes mest verdifulle vil trolig bli noe forringet som følge av visuelle inntrykk og støy fra bruddet. Likevel vil planforslaget ikke forringe de objektive kvalitetene som er med å gi disse områdene sin høye verdi. Grottekvalitetene forblir urørte, det samme gjelder spesielle planter og tilretteleggingstiltak, både i Ramsåsen og i Bergugleberget-Bjølloberget. For å sikre grottekvalitetene ved Kvernhusbekken og begrense de visuelle og, til en viss grad de hørbare forstyrrelsene fra driften, velger kommunen å fastsette en buffersone mot Kvernhusbekken og Bjølloberget langs en rygg som strekker seg fra Stamnmyra og ned til Tromsdalsvegen. I den grad kulturminner inngår som egne friluftslivskvaliteter så vil alternativ 2 medføre en god del større konsekvenser enn alternativ 1 gitt de mange kulturminnene på Tromsdalsgården. Den faglige vurderingen av disse kvalitetene gjøres likevel av Kulturavdelingen hos Fylkeskommunen og Riksantikvaren. Dette er ytterligere kommentert under.

Når det gjelder de store negative konsekvensene i delområdet “Bruddområdet” så henger denne konsekvensgraden også sammen med scenariet om åpning av fyllittbrudd på nordsiden av Trongdøla. Dette ville være å åpne et nytt naturområde i stedet for en utvidelse av eksisterende inngrep som utvidelsen av kalkbruddet representerer. Sammenholdt med konsekvensvurderingen av disse fyllittbruddene for flere tema har kommunen funnet at disse ikke er realiserbare slik de var skissert. Dette innebærer at det i forbindelse med denne planen ikke åpnes for et slikt inngrep og de negative konsekvensene for friluftsliv vil således også modereres noe. Videre strategier i forhold til fyllitt er nærmere redegjort for under.

Kommunen vurderer at de negative konsekvensene for friluftsliv alene hverken er tilstrekkelig store eller tungtveiende nok i et helhetlig perspektiv til å tilsi vesentlige innskrenkninger på skissert utvidelsesareal. Lagt sammen med påviste konsekvenser for andre utredningstema er konsekvensene for friluftsliv likevel medvirkende til kommunens vurderinger knyttet til fyllittbrudd og dimensjonering av buffersoner, særlig mot Kvernhusbekken. Dersom Riksantikvaren vurderer at kulturminnene kan frigis vil kommunen slutte seg til denne vurderingen.

Når det gjelder jord- og skogbruk så vurderes konsekvensene av dette ved alternativ 1 til hhv liten og middels negativ. Ved alternativ 2 øker de vurderte konsekvensene for jordbruk til middels negativ, mens vurderingen for skogbruk er lik som for alternativ 1. Den større negative konsekvensen for jordbruket henger sammen med at jordbruksarealet på eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre går tapt via omdisponering til dagbrudd. Til sammen dreier dette seg om maksimalt ca. 270,6 daa jordbruksareal hvilket utgjør ca. 21 % av den fulldyrka jorda innenfor plangrensene og 0,7 % av det totale dyrkningsarealet i Verdal kommune. Jorda her er vurdert til å være av middels verdi.

Kommunen vurderer at de negative konsekvensene for jord- og skogbruk, både i forhold til konsekvensgrad og omfang som moderate. Kommunen vurderer at hensynet til jordvern i denne saken bør underordnes hensynet til andre viktige samfunnsinteresser i form av bergverksdrift. Vurdert opp i mot de driftsulemper Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre vil påføres ved gjennomføring av alternativ 1 samt grunneieres egen vurdering av drifts- og bosituasjon anbefaler kommunen alternativ 2.

Konsekvensene for Reindrift er samlet sett vurdert til middels negative. Denne konsekvensgraden henger sammen med at utredningsrapportens delområde A, dvs. området som blir direkte berørt av skissert utvidelse av kalkbrudd og jorddeponi er avmerket som vinterbeite og vårbeite/kalvingsland. Planområdet for øvrig, inkludert områdene som skissert for mulig fyllittbrudd, er avmerket som vinterbeite. Vinterbeitet (i hele planområdet) er skogområder som har gammelskog med skjegglav og furumoer med mye lavvegetasjon. Dette beitet er tilgjengelig, også når fjellbeitet er nediset og er derfor klassifisert som reserveareal. Tilgjengelighet til slikt reserveareal er av stor betydning når fjellbeitet er nediset og beitetypen er således fremhevet som viktig. Områdets status som vinterbeite og reserveareal har vært kjent lenge.

Områdets status som vårbeite/kalvingsland er derimot helt nytt. Dette er en ny status som ble oppgitt i forbindelse med oppdatering av arealbrukskartet for Feren reinbeitedistrikt våren 2012. Kalvingsområder er ansett som spesielt sårbare med lav toleransegrense for forstyrrelser. Kommunen finner det påfallende at utstrekningen av den mest sårbare arealbrukskategorien utvides til å inkludere områder med en så omfattende inngrepsstatus som Tromsdalen. Hele det eksisterende dagbruddet i Tromsdalen er nå angitt som vårbeite/kalvingsland og grensen er trukket tett opptil den eksisterende skytebanen. Dette er inngrep som en normalt sett vil anta at reinen styrer unna.

Med bakgrunn i denne påfallende endringen i arealbruksangivelsen rettet kommunen en henvendelse til Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag for å få noen avklaringer. I svarbrev (vedlagt) kommer det frem at det foruten distriktsgrensene som er juridisk bindende er reindriftsutøverne selv som bestemmer hva som tegnes inn av arealbrukskategorier. Reindriftsforvaltningen har i forbindelse med revisjonen bedt om at distriktene tegner grensene mest mulig ut til naturlige grenser som eks. vannkant, elv, høydekote e.l.

I lys av dette kan man tenke at reinbeitedistriktet her har trukket grensen for vårbeite/kalvingsland med Trongdøla som nordre avgrensning uten reservasjoner knyttet til andre forhold som tilsier at angitt arealbruk ikke er aktuell. Kommunen kan av dette ikke trekke andre konklusjoner enn at arealbrukskartet på dette punktet er for upresist til å ha særlig forvaltningsmessig relevans i forbindelse med planutforming og arealdisponeringer. Når det gjelder planforslagets konsekvenser for reindriftsnæringen vektlegges derfor områdets status som vinterbeite.

Seint vinterbeite som er arealbrukskategorien som inkluderer Tromsdalen omfatter størstedelen av hele reinbeitedistriktet. Det er bare i deler av de østligste områdene hvor denne arealbrukskategorien ikke er angitt. Framtidige uttaksområder, inkludert fyllittområder, er beregnet til å utgjøre 0,09 % av det totale arealet til reinbeitedistriktet.

Kommunen vurderer at her er det snakk om utvidelser av allerede eksisterende virksomhet i et område som generelt har mange inngrep fra før, noe som begrenser områdets verdi som reindriftsområde. Reindriftsnæringen er under press fra flere typer inngrep flere steder innenfor reinbeitedistriktet, det er derfor riktig og i størst mulig grad samlokalisere nye tiltak med eksisterende inngrep, fremfor å ta nye områder i bruk. Bergverksvirksomhet er en viktig næring og kalkressursen i Tromsdalen er en veldig viktig forekomst som bør utnyttes. I den grad reinen benytter vinterbeitearealet i Tromsdalen per i dag vil utvidelser som skissert kun utgjøre marginale endringer i beitegrunnlaget. Dette gjelder både alternativ 1 og alternativ 2. Med bakgrunn i dette vurderer kommunen at de negative konsekvensene for reindriftsnæringen er moderate og tilsier ikke en stopp for eller begrensning av planlagte utvidelser av kalksteinsbruddet i Tromsdalen.

De største landskapsmessige konsekvensene er i utredningen påvist i rapportens delområde A: Ramsåsen, Kaldvatnet, Lia sør for Kvindfjellet. Dette skyldes de to skisserte fyllittbruddene hvorav det øverste ville ha blitt meget eksponert. Som nevnt over viser det samlede konsekvensbildet av etablering av fyllittbrudd som skissert for store konsekvenser til at det kan legges til rette for disse slik de er skissert i utredningsgrunnlaget. De negative virkningene påvist til delområde A er derfor ikke lenger aktuelle. For landskapsvurderingen gjenstår derfor de negative virkningene gjennom utvidelse av kalkbruddet i delområde B: Elvengan, Kalkbruddet, Bjølloberget, Bergugleberget som er vurdert som middels til liten negativ konsekvens. Det er samme konsekvensgrad for både alternativ 1 og alternativ 2.

Kommunen vurderer at tiltak som det legges til rette for her alltid vil medføre store landskapsmessige inngrep. Konsekvensbildet knyttet til delområde A er sterkt medvirkende til at kommunen ikke velger å gå videre med fyllittbruddene slik de ble skissert i utredningsgrunnlaget. Dette gjør at de landskapsmessige virkningene blir mye mer moderate enn hva utgangspunktet skulle tilsi. Det at de landskapsmessige virkningene av utvidelse av kalkbruddet er identifisert som såpass moderate som de er, virker veldig positivt. Kommunen vurderer derfor at landskapsutredningen påviser såpass moderate negative konsekvenser for utvidelse av kalkbruddet, både alternativ 1 og alternativ 2 at disse kan videreføres med hensyn til dette. Fyllittbruddene blir som nevnt ikke videreført.

Når det gjelder rapporten vedrørende transport og energi så peker denne på mulig løsning for ny transportløsning gjennom Tromsdalen ved utvidelse av kalkbruddet. Den peker også på mulig ny adkomstveg for Tromsdalsgården dersom denne skulle opprettholdes. Videre tar den opp ulike scenarioer for trafikkøkning for tungtransport av masser som skal fraktes ned til Ørin og Hylla i tillegg til at den peker på en del utfordringer knyttet til veinettet for øvrig med flere flaskehalser som optimalt sett bør utbedres. Slike trafikkutfordringer/utbedringer ligger utenfor aktuelle planprosess, men er relevant å belyse for å danne et mest mulig komplett bilde av situasjonen og de lokale virkningene planforslaget kan få. Energisituasjonen er påvist å være tilstrekkelig for en utvidelse som skissert.

Kommunen finner at transport- og energisituasjonen er tilfredsstillende til å kunne anbefale både alternativ 1 og 2.

Risiko- og sårbarhetsanalysen fant at området fremstår som lite sårbart og det ble ikke avdekket noen faretema eller sårbarhet med uakseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må gjennomføres, verken ved gjennomføring av alternativ 1 eller alternativ 2.

Kommunen vurderer det som svært positivt at de tiltak som planforslaget legger til rette for ikke medfører økt risiko- eller sårbarhet.

Når det gjelder grunnvann oppsummeres denne rapporten med liten og ubetydelig konsekvens for grunnvann og fare for erosjon og utglidning. Det er ett unntak, og det er for utvidelser av dagbrudd vestover. Her er alternativ 1 vurdert til å gi middels negativ konsekvens da en nærmer seg et område med antatt høyt grunnvannspotensial i løsmasser. Grunnvann i løsmasser er vurdert til å kunne gi en betydelig innstrømming til bruddet. Slik innstrømming vil også kunne skje fra kalksteinsformasjonen, spesielt når man kommer nærme elvene og grotter – men i da i mindre grad.

Utvidelser som skissert har potensiale til å avskjære underjordiske vannførende ganger i kalkstein, noe som potensielt vil tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået og negativt påvirke nærliggende bekker eller kildene til deres utspring. Tiltaket kan også medføre lekkasje fra grunnvann i løsmasser. Tiltaksplan for i størst mulig grad å forhindre avskjæring av underjordiske vannførende ganger i kalkstein, eks. ved kontrollboringer og skanning med georadar, og evt. tetting dersom det skjer, må utarbeides i forbindelse med reguleringsplan. Det samme gjelder håndtering av innlekket grunnvann fra løsmasser og etablering av rensing/sedimenteringsbasseng ved utslipp til vann.

Kommunen finner på bakgrunn av de påviste konsekvensene for grunnvannet i området at det er nødvendig at vassdragsmyndigheten (NVE) i forbindelse med høringen også gjennomfører en konsesjonspliktvurdering av tiltaket. Slik konsesjon må evt. erverves i forbindelse med reguleringsplanprosessen.

Kommunen vurderer at det er viktig med buffersoner. Spesielt gjelder dette mot Kvernhusbekken hvor det i tillegg til å unngå vannførende ganger i kalkstein er viktig å ivareta grottekvalitetene og skjerme Bergugleberget-Bjølloberget som har store naturmangfolds- og friluftskvaliteter mot inngrepet/kalkbruddet både visuelt, men også i forhold til støy. Grensen for buffersonen her er trukket langs toppen av ryggen som går fra Stamnmyra og ned til Tromsdalsvegen hvilket gir en noe varierende avstand til bekken på +/- 130 meter. Dette vil etter kommunens vurdering også bidra til å redusere de landskapsmessige virkningene sett fra nordøst. Mot Tromsdalselva settes buffersonen lik 100 meter fra elva, mens det i forhold til Trongdøla ikke er aktuelt å gå nærmere enn nærmeste del av eksisterende reguleringsplan.

Dimensjoneringen av buffersoner mot elv på 100 meter er mindre enn anbefalingene i rapporten. Denne reduksjonen i avstand er begrunnet i mulighet for å tette lekkasjer ved å injisere injeksjonsmasse. Tiltaksplan for gjennomføring av slik tetting ved behov må utarbeides i forbindelse med reguleringsplan.

Alternativ 2 er vurdert til å gi liten negativ virkning for grunnvann i løsmasser, grunnvann i fjell og overflatevann. Dette er samme konsekvensgrad som ved underjordsdrift på disse eiendommene.

Kommunen vurderer at med krav om tiltaksplan for å forhindre avskjæring, evt. tetting av underjordiske vannførende ganger i kalkstein, samt håndtering/rensing av innlekket grunnvann fra løsmasser og overflatevann med eks. sedimentasjonsbasseng ved utslipp til vann, så er det tilrådelig å gjennomføre både alternativ 1 og 2.

Når det gjelder utredningen av lokal luftforurensning og spredning av støv så konkluderer denne med at virkningene av alternativ 1 vil være liten negativ, og dette er på grunn av økt tungtrafikk. I forhold til utvidelse av bruddet er konsekvensen vurdert til ubetydelig. Det pekes på at grenseverdiene for lokal luftkvalitet vil kunne overskrides innenfor kalkbruddet – noe som vurderes til å være et arbeidsmiljøproblem. Omfanget av alternativ 2 er vurdert til liten negativ til ubetydelig og avbøtende tiltak vil redusere konsekvensene til ubetydelig.

Kommunen er enig i at støvspredning innenfor kalkbruddet er et tema for virksomhetens HMS-arbeid, og ikke noe som styres gjennom eller skal underlegges planbehandling. Det gjennomføres per i dag avbøtende tiltak som eks. fukting av lagringshauger med mer. Det forutsettes at dette videreføres, også for å etterleve krav fra forurensningsmyndigheten. Kommunedelplanen innarbeidet også hensynssoner med retningslinjer for å ivareta vegetasjon som et skjermingsbelte mot støvspredning. For øvrig vurderer kommunen at lokal luftforurensning og støvspredning representerer moderate påviselige konsekvenser som skal være vel ivaretatt i planutformingen.

Kommunen vurderer at støyutbredelsen fra driften i kalkbruddet representerer få problemer per i dag. Verdalskalk AS etterlever i overveidende grad de grenseverdier som er fastsatt. De overskridelser som er dokumentert hos nærmeste nabo har for en stor del forekommet på tidspunkt hvor det ikke er drift i bruddet, og dette må således skyldes andre forhold som eks. vær og vind.

Denne vurderingen støttes opp av støyutredning gjennomført av Reinertsen på oppdrag fra Verdalskalk AS (se vedlegg). Reinertsen har gjennomført målinger med lydanalysatorer og akustisk kamera. Deres konklusjon er at lydnivået Lden hos nærmeste nabo er beregnet til 49 dBA og således innenfor konsesjonskravene.

Dersom alternativ 1 skal vedtas vil utvidelsen av kalkbruddet nok kunne medføre en økning av støynivåene hos nærmeste nabo, spesielt i startfasen i forbindelse med flateavdekking og drift før en har kommet seg nedover i bruddet. Det er likevel en forutsetning at grenseverdiene fastsatt av forurensningsmyndigheten overholdes, og ytterligere støyskjermingstiltak som sikrer dette må evt. innarbeides gjennom reguleringsplanprosessen. Ved vedtak av alternativ 2 vil deler av eiendommen til nabo også inngå i dagbruddet og støyproblematikk her er ikke lenger aktuelt Derimot vil eksisterende fritidshus på eiendommen kunne være støyutsatt. Det legges derfor inn område for støyskjerm i planforslaget. Endelig utforming og dimensjonering av denne må gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen. Kommunen finner ut fra dette at begge alternativer er aktuelle ut i fra et støyutbredelsesperspektiv. Likevel vil problematikken være minst ved gjennomføring av alternativ 2 – noe kommunen derfor også anbefaler.

Det er ikke påvist forhold som kan kunne gi negative helsemessige følger av planforslaget. Det eneste aktuelle er forhøyede støvkonsentrasjoner innenfor bruddområdet – hvilket er et arbeidsmiljøproblem som må håndteres av virksomheten selv og ikke et element som skal styres gjennom plan. Kommunen finner fraværet av helsemessige konsekvenser som svært positivt og planforslaget inkluderer således ingen tiltak spesielt rettet mot demping av helsemessige virkninger.

Kommunen vurderer at det er viktig å ivareta kalkgrottene i Tromsdalen. Av de kjente grottesystemene er det Kvernhusbekken som ligger nærmest de foreslåtte utvidelsesområdene. Denne er det viktig å ivareta både som rødlistet naturtype, men også som pedagogisk ressurs da den er lett tilgjengelig og viser mange fundamentale trekk ved grottedannelse. En tørrlegging eller annen ødeleggelse av dette grottesystemet, eller at adkomsten begrenses vil være et stort tap for karstforekomstene som helhet i regionen.

For å være sikre på å ivareta grottesystemet i Kvernhusbekken har det vært viktig å etablere en stor buffersone. Denne er, også p.g.a. friluftslivs og landskapsmessige hensyn trukket bort til en rygg som strekker seg fra Stamnmyra og ned til Tromsdalsvegen. Dette gir en buffersone på +/- 130 meter. Dette ligger noe under anbefalingene fra Norsk grotteforening som ligger til grunn for konsulentens anbefalte buffersone på 200 meter.

Vurderingene bak denne reduksjonen i buffersone ligger bl.a. i en gjennomført utredning som viser at det vil være trygt med ordinære sprengninger frem mot 100 meter fra grotten. Utredningen viser videre at det godt kan sprenges også nærmere, men da med et tilpasset sprengningsopplegg som medfører mindre rystelser. Den generelle buffersoneanbefalingen på 200 meter synes heller ikke å være utledet av noen nærmere vurdering av hvor tett inntil grotter det er forsvarlig å sprenge, men heller et grovestimat for å være på den trygge siden.

I tillegg innarbeides bestemmelse om at det gjennom reguleringsplanarbeidet må utarbeides tiltaksplan for å forhindre avskjæring av vannførende underjordiske ganger i fjell. Dette kan eks. være i form av undersøkelser med georadar og kontrollboringer før sprengning. I tillegg skal det utarbeides tiltaksplan for tetting dersom slik avskjæring forekommer.

Med disse tiltakene finner kommunen at hensynet til grottene generelt og Kvernhusbekken spesielt skal være godt ivaretatt.

Naturmangfold og Naturmangfoldlovens §§ 7, 8-12, 4 og 5.
Alle planvedtak etter Plan- og bygningsloven skal vurderes etter prinsippene for offentlig beslutningstaking iht. Naturmangfoldlovens §§ 8 til 12 og forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Jf. Naturmangfoldlovens § 7 skal det av beslutningen fremgå hvordan prinsippene er vurdert og vektlagt. I det følgende vurderes Naturmangfoldlovens §§ 8-12 og 4 og 5.

Kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldlovens § 8 som legges til grunn for beslutning av planen vurderes av kommunen til å være svært omfattende, solid faglig forankret og i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I tillegg til å støtte oss til Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning, Artsdatabankens artskart og kommunens egen kjennskap til området bl.a. gjennom egen GIS-database, er det gjennomført et omfattende kartleggings- og vurderingsarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen. Dette arbeidet inkluderer som tidligere nevnt en botanisk kartlegging og vurdering, registrering av ornitologiske verdier, vannøkologiske undersøkelser i Trongdøla, en evaluering av karstforekomster og kalkgrotter og en undersøkelse i forhold til elvemusling i Trongdøla.

Oppsummert viser utredningene et todelt bilde hva gjelder negative konsekvenser for naturmangfoldet. Fyllittbrudd slik de er skissert i utredningsgrunnlaget viser store negative konsekvenser. Utvidelser av kalkbruddet har på den annen side, med små justeringer, moderate til små negative konsekvenser, både for alternativ 1 og alternativ 2. En sammenstilling av påviste naturverdier og foreslåtte utvidelser er gitt i kartbildet under (skisserte utvidelser av brudd er inntegnet med rød strek, identifiserte naturtyper er gule hvorav de med blå innramming er nye iht. konsekvensutredningen, lysebrune områder med grønn innramming er viktige fugleområder iht. konsekvensutredningen, mens mørkere brune områder er tidligere registrerte artsdata).


Sammenholdt med tidligere illustrasjon (se under “Planprosessen”) som viser hva som er tenkt som dagbrudd og hva som er tenkt drevet underjordisk, samt område for jorddeponi så fremkommer stor grad av konflikt i forhold til de to skisserte fyllittbruddene nord for Trongdøla. Hva gjelder utvidelser av dagbruddsdrift i kalkbruddet kommer de skisserte utvidelsene (alternativ 1) i konflikt med lokalitet 7 (verdi B), deler av lokalitet 13 (verdi B) og tett inntil lokalitet 22 (verdi B) iht. NTNU Vitenskapsmuseets kartlegging. Dersom alternativ 2 legges til grunn omfattes også 15 (verdi B) og 16 (verdi C) i samme kartlegging og prioritert fugleområde 3 (verdi B) iht. gjennomført registrering av ornitologiske verdier. Jorddeponiet kommer i konflikt med lokalitet 10 (verdi C) og deler av lokalitet 1 (verdi C) iht. NTNU Vitenskapsmuseets kartlegging. Underjordisk drift er skissert under deler av lokalitet 9 (verdi A) og 2 (verdi C) i samme kartlegging.

Kommunen har i stor grad vektlagt anbefalinger fremkommet i disse utredningene. Fyllittbruddene slik de var skissert i utredningsgrunnlaget ville i stor grad komme i konflikt med dokumenterte naturverdier. Videre ble det påvist store og viktige naturverdier i store deler av det området nord for Trongdøla som inngikk i det som ble definert som et “primærområde” for feltundersøkelsene. Fyllittbrudd i dette området er derfor ikke videreført i planforslaget. I stedet velger kommunen å båndlegge et større areal med fyllitt iht. Plan og bygningslovens § 11-8, bokstav d i påvente av senere vedtak etter plan- og bygningsloven. Båndleggingen er i utgangspunktet tidsbegrenset til å gjelde i fire år. Dette gjennomføres fordi det ikke anses usannsynlig at etablering av et prøveuttak av fyllitt er en formålstjenlig og ønskelig utvikling som kan gjennomføres på en forsvarlig måte innenfor plangrensene. Slik etablering må da gjennomføres via reguleringsplan på bakgrunn av nye utredninger og vurderinger. For flere tema vil utredningene gjennomført i forbindelse med denne planen kunne benyttes. Båndleggingen tjener til å sikre at det i perioden ikke etableres tiltak som vil være til hinder/vanskeliggjøre et evt. fremtidig uttak av fyllitt.

Det er videre i tråd med NTNU Vitenskapsmuseet sin anbefaling lagt inn en utvidet buffersone mot Kvernhusbekken og Bjølloberget (se også vurdering knyttet til grunnvann over). Dette gjør at identifiserte lokaliteter 7 og 22 ikke blir berørt av utvidelsen av kalkbruddet. Område for jorddeponi innskrenkes i sørøst og tillates ikke (i samsvar med vurderinger knyttet til landskap) å gå over Rotbrekka. Dette betyr at lokalitet 1 ikke berøres av deponiet. Deponiområdet justeres også noe i nord i retning lokalitet 9 slik at avstanden fra deponiet til Stamnyra er 50 meter. Denne avstanden varierte mye i skissene som lå til grunn for utredningen og var stedvis nede i 25 m. I tillegg blir det i medhold av PBL § 11-9, nr. 6 satt som bestemmelse at det i reguleringsplan må utarbeides tiltaksplan for å forhindre at avrenning fra deponiet forurenser/negativt påvirker Stamnmyra. Dette betyr at det kun er lokalitet 10 og 13 som blir direkte berørt ved alternativ 1. Ved alternativ 2 vil i tillegg lokalitet 15 og 16 samt prioritert fugleområde 3 med verdi B forsvinne (se utsnitt av planforslag nedenfor). I forhold til mulig negativ påvirkning fra underjordisk drift er det mer inngående kommentert under.


Når det gjelder Naturmangfoldlovens § 9 og det såkalte “føre-var-prinsippet” så slår denne bestemmelsen fast at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet i saker hvor en treffer beslutninger uten tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger beslutningen kan ha for naturmiljøet. Og videre at mangel på kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak i saker hvor det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet.

Det er gjennom konsekvensutredningen fremkommet to usikkerhetsmomenter i forhold til konsekvenser for naturmangfold. Det ene gjelder mulig innvirkning på lokalitet 9, Stamnmyra, (verdi A) fra underjordisk drift under myra. Dersom drift under myrkomplekset medfører endringer i form av senket grunnvannsnivå vil dette gi store negative konsekvenser for lokaliteten. NTNU Vitenskapsmuseet skriver: “Vi anser det som sannsynlig at hydrologien påvirkes noe ved underjordsdrift, men det er svært vanskelig å vurdere omfanget uten at tiltakets påvirkning på grunnvannsforholdene undersøkes nærmere. Vi vurderer omfanget til middels negativt basert på våre antagelser, men denne vurderingen kan endres om kunnskapsgrunnlaget blir forbedret”.

Det andre gjelder omfanget og evt. konsekvenser av mulig støvnedfall på lokalitet 8 Kaldvassmyra, lokalitet 9 Stamnmyra og lokalitet 11 Hoåsmyra (alle verdi A). NTNU Vitenskapsmuseet skriver: “Betydningen av økt nedfall av kalkstøv på Kaldvassmyra er vanskelig å vurdere når en ikke vet omfanget av kalkstøvnedfallet, men effekter av terrengkalking av myr er vist å ha dramatiske effekter på de torvmosedominerte myrtypene (Korsmo et al 2001). Eksisterende kunnskap om effekter av kalkstøv bygger på erfaringer med terrengkalking/myrkalking, her er det vist at kalking tilsvarende 2 tonn/ha medfører død av torvmoser og dette anses som irreversible skader (Korsmo et al. 2001). Videre viser erfaringene fra terrengkalking at repetert kalking øker de negative effektene for torvmosesamfunnene (Korsmo et al. 2001). Også fra Sverige er det rapportert om negative effekter av kalkstøv på myr (Rafstedt 2008). Vi har ingen kunnskap om grenseverdier for kalkstøv pr ha og skadeomfang på myrvegetasjon. Vi vil derfor anbefale at det etableres fastruter for overvåking av vegetasjonen på kaldvassmyra, slik at en kan følge utviklingen og sette i verk tiltak om det skulle være nødvendig”.

Da rapporten fra Vitenskapsmuseet ble ferdigstilt før rapportene fra Norconsult i forhold til grunnvann og lokal luftforurensning med støvspredning, kunne vi presisere at konsulenten her også måtte fokusere eksplisitt på disse problemstillingene. Vedrørende underjordsdrift under Stamnmyra og evt. påvirkning av grunnvannsnivået her skrives følgende: “Utvidelse med underjordsdrift mot øst under Limbuåsen og Stamnmyra vil nærme seg bergartsgrense mot grønnstein. Yttergrensen til kalksteinsformasjonen går her under grønnsteinsformasjonen med en vinkel på 45°-60°. Myrområdene ligger på grønnsteinsformasjonen, som generelt er en bergart med lav permeabilitet. Dannelsen av Stamnmyra og de andre myrene er sannsynligvis en konsekvens av vannoppsamling grunnet lav permeabilitet i fjellet, i tillegg til terrengform. Underjordsdrift her vil ikke ha noen betydning for myrene dersom ikke sprengning medfører langtrekkende sprekker i grønnsteinen.”

Når det gjelder spredning av kalkstøv utførte konsulenten en spredningsmodellering som beregner maksimale bakkekonsentrasjoner for ulike meteorologiske situasjoner. Modellen inkluderer data som bl.a. blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. Meteorologiske data ble levert av Det norske meteorologiske institutt og disse inkluderer temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder over en tidsserie på to år fra januar 2010 til desember 2011. Beregningene ble utført for et “worst case” mht. utslipp og støv som PM10 (støvpartikler med diameter på 10 µm og mindre) som utslippsparameter. (PM = particulate matter = støv og µm = mikrometer = tusendels millimeter). Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m³. Det er beregnet maksimale døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier.

Kommunen ba konsulenten visualisere støvspredningen i forhold til Kaldvassmyra, Ramsåsen, Stamnmyra og Hoåasmyra. Da en del av dekket/underlaget på veiene i området trolig består av en del kalkstein ønsket kommunen også en beregning av støvspredning fra disse, og da særlig Svendsenvegen som går nært forbi kaldvassmyra. I og med at det ikke foreligger trafikktall for Svendsenvegen ble disse satt som lik Tromsdalsvegen – hvilket ikke gir et riktig bilde da trafikken på Tromsdalsvegen er større. Da det ikke er mulig å legge inn skjermingseffekten av vegetasjon i modellen kan den faktiske konsentrasjonen i terrenget være lavere enn den beregnede.

Beregningene av alternativ 1 viser at støvkonsentrasjonen vil være godt under krav til lokal luftkvalitet. Et teoretisk unntak er for Kaldvassmyra hvor støvkonsentrasjonen kan komme opp i grenseverdien på 50 µg/m³ dersom det blir like mye trafikk der som det forventes på Tromsdalsvegen. Dette er ikke et aktuelt scenario, men funnet bidrar til å komplettere bildet i forhold til støvspredningskilder – og i neste omgang, vurdering av hvor avbøtende tiltak, eks, fast veidekke, kan være hensiktsmessig. For øvrig viser “worst case” beregningene for Kaldvassmyra, Ramsåsen, Stamnmyra og Hoåsmyra maksimal bakkekonsentrasjon for kalkstøv på 10 µg/m³. For alternativ 2 er situasjonen den samme for Kaldvassmyra, Ramsåsen og Hoåsmyra, mens det ved Stamnmyra (det står Ramsåsen i rapporten, men dette er feil i forhold til spredningsplottet) er et lite område hvor maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv er beregnet til 50 µg/m³. Beregnet årsmiddel er godt under dette. Disse beregningene fanger som nevnt ikke opp skjermingseffekten av vegetasjon i området.

Med dette mener kommunen at støvspredningsproblematikk i forhold til viktige naturområder som Kaldvassmyra, Ramsåsen, Stamnmyra og Hoåsmyra er godt belyst. Sett i lys av at Vitenskapsmuseet anser det relevant å underbygge sin bekymring vedrørende dette med å vise til dokumentert ødeleggelse etter erfaringer med terrengkalking/myrkalking tilsvarende 2 tonn per ha., så fremstår det lite trolig at kalkstøvmengder opp mot 10 µg/m³ (både gjennomsnittlig døgn- og årsmiddelverdi) skal medføre negative virkninger av betydning. Dette blir i alle fall etter kommunens vurdering for tvilsomt til at dette kan begrunne en innskrenkning av utvidelsesarealet.

Vitenskapsmuseet anbefaler i sin beskrivelse av lokalitet 8, Kaldvassmyra at myrmassivet med platåhøgmyr (sørøstlige hjørne av lokalitet 8) som ble tatt ut av det opprinnelige verneforslaget bør vernes gjennom en utvidelse av Kaldvassmyra naturreservat. Etablering av et slikt vern ligger utenfor kommunens myndighet, men for å bidra til å ivareta det naturmiljøet som finnes her avsettes området i tillegg til LNFR som hensynssone C – sone med særlig hensyn til naturmiljø - i kommunedelplanen. Det etableres også en hensynssone C – sone med særlig hensyn til grønnstruktur i et belte rundt de delene av Kaldvassmyra som retter seg mot kalkbruddet og Svendsenvegen. Hensynssonen gis retningslinjer for forvaltning av vegetasjon i dette beltet med formål om å ivareta denne som en ekstra skjerming for Kaldvassmyra.

På bakgrunn av manglende kunnskap om grenseverdier for kalkstøv per ha og skadeomfang på myrvegetasjon anbefaler Vitenskapsmuseet at det etableres fastruter for overvåkning av vegetasjon på Kaldvassmyra, slik at en kan følge utviklingen og sette i verk tiltak om det skulle være nødvendig. Kommunen er, til tross for et veldig lavt spredningsestimat, enig i at et slikt overvåkningsprogram vil kunne nyttig innsikt og bidra til enda bedre å sikre naturkvalitetene på Kaldvassmyra. Det settes derfor som krav gjennom bestemmelse iht. PBL § 11-9 nr.8 at slikt miljøovervåkningsprogram skal søkes etablert gjennom påfølgende reguleringsarbeid. Grunnen til at dette ikke settes som et absolutt krav henger sammen med at dette også krever innsats fra vernemyndighet og kompetanseorganer på torvmosesamfunn som ikke kan pålegges gjennom plan. Det settes også som bestemmelse iht. PBL § 11-9 nr. 8 at det skal utarbeides tiltaksplan for tetting av evt. langtrekkende sprekker i forbindelse med underjordsdrift.

Med dette finner kommunen at det er dokumentert at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et planvedtak kan ha for naturmiljøet i Tromsdalen, og at det gjennom bestemmelser aktivt tas sikte på å unngå den evt. mulige vesentlige skade tiltaket kan ha på naturmangfold. Føre-var-prinsippet kan her etter kommunens syn derfor tillegges mindre vekt.

Naturmangfoldlovens § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning slår fast at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

Kommunen vil i tilknytning til denne paragrafen anføre at det innenfor plangrensene nok finnes flere ulike økosystem jf. Artsdatabankens kategorisering av økosystem – hovedtyper med bl.a. ferskvannssystemer, våtmarkssystemer og fastmarkssystemer. Det vil ikke her bli gjennomført en identifisering av de ulike økosystemene og vurdering av hva det enkelte økosystem er eller vil bli utsatt for. Det kan også vanskelig forstås å være intensjonen med bestemmelsen jf. Miljøverndepartementets brev til fylkesmennene av 6.10.2011 eller Miljøverndepartementets veileder til Naturmangfoldlovens kapittel II. Hensikten bak bestemmelsen er slik kommunen forstår det å gi et samlet bilde av de faktorer som påvirker økosystem, naturtyper og arter innenfor planområdet som sådan og vurdere den samlede belastningen disse faktorene til sammen er eller vil bli. Likevel beskrives det her nærmere hvilke naturverdier som blir direkte berørt, enten disse hører hjemme i kategorien arter, naturtyper eller landskapsdeler, deres evt. rødlistestatus, trusselbilde og forekomster.

Lovbestemmelsen betyr etter kommunens vurdering at det må redegjøres for:

  • Hvilke eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på økosystemer naturtyper og arter?
  • Hvilke framtidige tiltak og bruk i økosystemet som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning av naturtyper og arter?
  • Hva den samlede belastningen (effekten) av planen vil være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, planforslaget og fremtidig tiltak og bruk?
  • Mangler vi kunnskap om virkningen (effekten) av planens samlede belastning for økosystemer, naturtyper og arter?
     

Innenfor planområdet finnes det flere tekniske inngrep. Størst er eksisterende kalkbrudd som dominerer en stor del av planområdet. I tillegg er det flere gårdsbruk samt noen boliger og hytter. Forsvaret har forhåndslager her og det er et skyteanlegg med flere baner. Videre er det veier og høyspentanlegg. Området brukes også en del i friluftssammenheng, både uorganisert og via Tromsdals Opplevelser som driver naturbasert næringslivsvirksomhet med bl.a. leirskoler for grunnskolen.

Noen av disse tiltakene eller bruken av området utgjør nok en påvirkning i forhold til økosystem, naturtyper og arter – både positivt og negativt. Kalkbruddet for eksempel har gjennom overflateavdekning fjernet vegetasjon og jordmasser, og evt. naturtyper og arter som fantes der hvor kalkbruddet er i dag er ikke der lenger. I tillegg har støvflukt fra virksomheten negativt påvirket en del bartrær som står nært inntil bruddet, og økt menneskelig aktivitet med tilhørende støy må påregnes å ha påvirket enkelte dyre- og fuglearters bruk av området. På den annen side finner Vitenskapsmuseet store artsrike områder langs vegene i området og setter artsrikdommen i sammenheng med at rester etter kalkproduksjonen har blitt brukt som fyllmasse langs vegkantene. Tørre vegskuldre og grunne grøfter gir grobunn for en del arter som krever et visst kalkinnhold i jorda og et lysåpent voksested. Den ornitologiske registreringen viser også et prioritert fugleområde kloss inntil dagens kalkbrudd, noe som viser at enkelte arter også kan leve godt side om side med et slikt tiltak.

På samme måte har nok jord- og skogbruksaktiviteten i Tromsdalen også virket inn på naturen både negativt og positivt. Dette gjelder mer generelt etter velkjente variabler som drenering, planering, gjødsling og intensivert drift, hogst av gammelskog med mer. Konkret for Tromsdalen er det likevel riktig å påpeke at det her er snakk om relativt små enheter uten særlig intensiv drift på jorda. Ved Tromsdalsgården drives det økologisk og ved denne eiendommen er det av Vitenskapsmuseet påvist to naturbeitemarklokaliteter med verdivurdering satt lik hhv. B og C. En annen naturbeitemarklokalitet (lokalitet 17) har blitt tilplanta med gran, noe som ikke er forenlig med å opprettholde kvalitetene her, og som av Vitenskapsmuseet tilrådes fjernet raskest mulig.

Trongdøla er som tidligere nevnt underlagt en vannøkologisk undersøkelse som konkluderer med at denne har en økologisk tilstand lik naturtilstand. Dette er en god indikator på at både landbruket i området, men også kalkbruddet, drives uten vesentlig avrenning eller andre utslipp som negativt påvirker denne resipienten.

For øvrig vurderes aktiviteten i Tromsdalen, enten den er knyttet til forsvarets forhåndslager, skytebanen eller opplevelser og bruk av naturen i området, enten det er organisert eller ikke, å ha marginal påvirkning på økosystemer, naturtyper og arter i området.

Av mulige fremtidige tiltak og bruk som man per i dag har oversikt over er det først og fremst en evt. etablering av fyllittuttak som vil kunne utgjøre en påvirkning på naturtyper og arter. I hvor sterk grad et slikt tiltak vil virke negativt avhenger primært av hvor det evt. lokaliseres. Det forutsettes likevel at en slik etablering må ha en akseptabel konsekvensgrad vurdert i forhold til den nytteverdien den vurderes å ha. I forhold til denne planen ble prosjektet knyttet til fyllittuttak vurdert til å være på et for tidlig og uferdig stadium og utilstrekkelig dokumentert i forhold til samfunnsverdi vektet opp mot de viktige naturverdiene som kunne bli berørt. I den båndleggingen som gjennomføres av fyllittområder i planen ligger det likevel en formodning om at en slik etablering kan la seg gjøre innenfor planområdet. Gjennom en påfølgende reguleringsprosess må dette utredes nærmere i tillegg til at samfunnsverdien må belyses grundig gjennom et mer gjennomarbeidet prosjekt. Dersom dette blir aktuelt vurderer kommunen at et slikt inngrep først og fremst vil virke inn på naturtyper og arter tilsvarende den geografiske utstrekningen bruddet med tilhørende infrastruktur vil medføre. Andre påvirkninger gjennom eks. økt trafikk og støy med mer vil trolig være tilsvarende det som naturlig må påregnes fra slik virksomhet. Virkningen av dette vil likevel henge sammen med i hvor stor grad tiltaket kan “samlokaliseres” inntil kalkbruddet, eller om det evt. må ligge lengre unna og således åpne et nytt og større influensområde.

Sementfabrikk i Tromsdalen er et annet mulig fremtidig tiltak som det ikke er fattet noen endelig beslutning i forhold til. Tromsdalens aktualitet i forhold til en evt. slik etablering skyldes samlokaliseringen av kalk og fyllitt. Fyllitten i Tromsdalen inneholder Kvarts (silisium), Jern og Aluminium og utgjør sådan i følge Norcem en perfekt “match” som tilsatsmateriale til kalksteinen i forbindelse med sementproduksjon. Beslutning om å gå videre med Tromsdalen som aktuell lokasjon for sementfabrikk ligger et stykke frem i tid. Markedsutvikling som sikrer god kapasitetsutnyttelse på et evt. nytt anlegg er en forutsetning for at konsernet (Heidelberg Cement) skal iverksette slike endringer i produksjonsstrukturen. Dersom det i fremtiden blir aktuelt med sementfabrikk i Tromsdalen vil dette bety store endringer på mange områder, og et slikt tiltak vil sannsynligvis ha innvirkning på naturverdier, så vel økosystemer som naturtyper og arter, i området. Et slikt tiltak vil også være tungtveiende på den andre siden, eks. i form av arbeidsplasser og økte kommunale skatteinntekter. Dersom det blir aktuelt må det gjennomføres en avveining opp mot andre samfunnshensyn. I og med at dette enda er såpass usikkert og evt. langt frem i tid, finner vi ikke grunn til å vektlegge dette i forhold til mulig fremtidig påvirkning på økosystemer, naturtyper og arter i forbindelse med denne planen.

Den samlede belastningen (effekten) av planen inkludert eksisterende tiltak, planforslaget og mulige framtidig tiltak (sementfabrikk ikke medregnet), vurderes av kommunen å være begrenset, både i absolutt forstand, men også relativt. Dette sett i lys av omfanget av planen opp i mot det potensialet av naturverdier som finnes i Tromsdalen, som kunne blitt negativt påvirket, men som sannsynligvis ikke blir det. Dersom man ser på hvilke rødlistearter som blir direkte berørt av planforslaget så er ikke det flere enn fire-fem arter av de 40 som er funnet i Tromsdalen.

Ved gjennomføring av alternativ 1 så er det trolig at den rødlistede arten Klåved (NT status) som er funnet ved Svendsenvegen kan bli berørt, dog er det bare deler av lokaliteten som inngår i fremtidig brudd og kommunen har ikke undersøkt nærmere nøyaktig hvor i lokaliteten arten er funnet. Klåved er en art som har sitt hovedhabitat i flomsonesystem, is, snø og breforland og konstruert fastmark. Den er kjent forekommende i 12 fylker (rødlista 2010 oppgir her feilaktig at den ikke er registrert i Sogn og Fjordane og at den er antatt forekommende i Oslo og Akershus, mens artskart viser observasjoner også her). I kriteriedokumentasjon fra rødlista 2010 står det bl.a.: Arten vurderes som nær truet (NT) fordi den er knyttet til en naturtype som av flere årsaker er i tilbakegang. Utbredelsen deles i tre hovedområder hvorav det største strekker seg fra Åmot og Ringsaker i Hedmark og nordover til Nord-Gudbrandsdalen, Dovre-området og Nord-Østerdalen, og fra Oppdal til Fosen og fra elvedalene rundt Trondheimsfjorden til Grong i Nord-Trøndelag. Dens viktigste og primære habitat er grove, sterkt flompåvirkede elveører, der den ofte har vært eneste eller dominerende art (pionerart) i en fase før ørene ev. stabiliseres og gror igjen, spesielt av vierarter og gråor. Vassdragsreguleringer, forbygninger og andre inngrep har ført til endret flom- og vannføringsregime på ørene og har redusert klåveds habitat i sterk grad. I flere midtnorske vassdrag har hagelupin (Lupinus polyphyllus) etablert seg på de samme ørene og byr klåved sterk konkurranse. Funnfrekvensen etter 1990 er låg. Flere nyere funn er fra sekundærlokaliteter som tørr furuskog, grustak, på innsjøstrand. I kjerneområdene finnes klåved av og til i grustak, veikanter og skrotemark, noe som skyldes lette, vindspredte frø. Dette er kortvarige forekomster som ikke indikerer at arten er i reell spredning (hvilket er tilfellet i Tromsdalen). Når det gjelder påvirkningsfaktorer så er dette først og fremst påvirkning av habitat gjennom eks. etablering av infrastruktur og industri/næringsutbygging. Dette er pågående påvirkninger som anses å påvirke en ubetydelig del av populasjonen, noe som gir en ubetydelig alvorlighetsgrad. Klåved finnes flere steder i Verdal.

Det er også mulig at alternativ 1 berører en forekomst av vanlig Bakkesøte, men da denne var registrert helt på grensen til eksisterende brudd, og aktuelle registrering er fra 1974 og ikke dokumentert av Vitenskapsmuseet nå, så vurderes ikke denne forekomsten som 100 % sikker lenger. Da den heller ikke forekommer i norsk rødliste for 2010 (NT status i norsk rødliste for 2006) ser en ikke grunn for å kommentere arten ytterligere her.

Dersom alternativ 2 realiseres vil dette også påvirke en forekomst av Mørkskjellet vokssopp som ble påvist i lokalitet 15 Tromsdalen gård I. Arten har VU status i Norsk rødliste for arter 2010 og er påvist forekommende i 13 norske fylker. I kriteriedokumentasjon om arten fra rødlista (2010) står det: “Forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, med tyngdepunkt i det høyereliggende seterlandskapet i innlandet, den er også funnet 2-3 ganger i skogsbeite, men virker sterkt knyttet til grasmarker. Ca. 130 kjente lokaliteter i landet. Mørketallsfaktor settes til 10. Det virkelige antallet lokaliteter i landet antas dermed ikke å overstige 1300, noe som tilsvarer 26000 individer. Total populasjon i landet antas å ha minket med mer enn 30% de siste 50 årene, hovedsakelig på grunn av driftsomlegging i jordbruket. Reduksjonen pågår fortsatt, men det er uvisst hva som vil skje i de kommende tre generasjoner. Rødlistes etter A2c+4c på grunnlag av reduksjon i habitat og bestand.”

En rødlistet beitemarkssopp ble påvist gjennom en ekstra soppundersøkelse september 2012 knyttet til utvidelsesarealene i alternativ 2. Også denne ble påvist i lokalitet 15. Arten heter Brun engvokssopp, den er påvist forekommende i 12 norske fylker og har også VU status i Norsk rødliste for arter 2010. I kriteriedokumentasjon om arten fra rødlista 2010 står det: “Forekommer nesten bare i kalkrike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker. Det er gjort 5 funn i skog. I grasmarker vokser arten oftest sammen med mange andre kravfulle arter (på såkalte "hot spots"). Ca. 75 kjente lokaliteter i landet. Mørketallsfaktor settes til 10. Det virkelige antallet lokaliteter i landet antas ikke å overstige 750, noe som tilsvarer omtrent 15000 individer. Total populasjon i landet antas å ha minket med mer enn 30% de siste 50 årene, hovedsakelig på grunn av driftsomlegging i jordbruket. Reduksjonen pågår fortsatt, men det er uvisst hva som vil skje i de kommende tre generasjoner. Rødlistes etter A2c+4c på grunnlag av reduksjon i habitat og bestand.”

Alternativ 2 vil også påvirke områder hvor de rødlistede fugleartene Vipe og Stær er observert og trolig hekker. Begge artene har NT status i rødlista og er dokumentert forekommende i alle landets fylker. I kriteriedokumentasjon om vipe fra rødlista (2010) står det bl.a.: Flere meldinger fra forskjellige deler av Norge tyder på fortsatt bestandsnedgang. Det er for siste 10-15 årsperioden rapportert om reduksjon i bestander for Trøndelag og Møre og Romsdal (NOF), og for områder på Jæren i Rogaland er det funnet en bestandsnedgang på ca 30 % for perioden 1997 til 2010. Vipe trekkes også fram som en av artene med bestandsnedgang siste 20-årsperioden i hekkefuglatlaset for Aust-Agder. Det er dessuten rapportert om en klar nedgang siste 10 år på Lista og i Sirdal, Vest-Agder. NOF sin hekkefugltaksering indikerer imidlertid stabil bestand for siste 15-års periode. For Vest-Europa er det rapportert betydelig bestandsnedgang (27 %) siste 15 år. Hekkebestanden i Sverige synes imidlertid å ha hatt en oppgang på 10-19 % i løpet av de siste 10 år. Vi mangler kvantifisert dokumentasjon på den norske bestandsendringen, men antar her at vi har hatt en bestandsnedgang i størrelsesorden 15-30 % i siste 15 års perioden. Arten plasseres til kategori NT basert på kriteriet A2c.(Bestandsreduksjon siste 10 år eller 3 generasjoner forårsaket av redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller redusert habitatkvalitet).

Om Stær står følgende i kriteriedokumentasjon fra rødlista (2010): Den svenske bestanden av stær har gått tilbake 10-19 % siste 10 år. NOF sin hekkefugltaksering indikerer en nedgang hos oss på ca. 15 % i siste 10 år. Vi vurderer nedgangen i Norge siste 10 år til å ha vært stor nok til at arten settes til NT etter A2 kriteriet (Bestandsreduksjon siste 10 år eller 3 generasjoner).

Når det gjelder naturtypelokaliteter så vil planforslaget, som tidligere nevnt også kun berøre et fåtall av disse. Alternativ 1 vil berøre lokalitetene 10 (C) og deler av 13 (B), mens en ved alternativ 2 også vil berøre lokalitetene 15 (B) og 16 (C) i tillegg til et prioritert fugleområde ved Tromsdalsgården (B). Sett i lys av at det er registrert 46 naturtypelokaliteter innenfor planområdet, hvorav mange med en høyere verdivurdering, vurderes dette som en, rent kvantitativt sett, relativt begrenset belastning.

I forhold til de kvalitative verdiene ved de berørte naturtypelokalitetene så er de angitt til hhv. B (regionalt viktig) og C (lokalt viktig). I forhold til Norsk rødliste for naturtyper 2011 vil lokalitet 10 Piksteinmyra sortere under “Sentrisk høgmyr” som er en landskapsdel med VU-status, dvs. sårbar. Sentrisk høgmyr er dokumentert forekommende i 12 av landets fylker. Iht. kriteriene 1.2 og 4.1 vurderes landskapsdelens arealreduksjon de siste 50 år til å være i størrelsesorden 30-50 %  og mye av forekomstarealet er å se på som redusert til “ikke akseptabel tilstand”; trolig 30-50 %.

Fra Artsdatabankens arealinformasjon fremkommer at: Naturtypekartleggingen i kommunene per 2009 angir arealet av intakte høgmyrlokaliteter av verdi A eller B til 62,6 km² fordelt på 126 lokaliteter. Videre estimeres antallet forekomster med intakt lavlandsmyr i innlandet, der mange kan inneholde høgmyr, til over 800 utenfor verneområdene og 231 forekomster innenfor verneområdene. Tar vi utgangspunkt i beregningene fra denne evalueringen, og tar med at mange av disse inneholder høgmyr, og at registreringene er svært ufullstendige, finnes det trolig ca. 1000 forekomster med Sentrisk høgmyr (både store og små). Hvis vi opererer med et snittareal på 100 daa, blir det ca. 100 km² forekomstareal av naturtypen.

Når det gjelder Piksteinsmyra konkret synes verdien ganske begrenset da Vitenskapsmuseet selv var i tvil om den skulle inkluderes med verdi C eller utelates helt.

Lokalitet 13 Svendsenvegen er en artsrik vegkant, en naturtype  som nok sorterer under natursystemene konstruert fastmark og/eller åpen grunnlendt naturmark i lavlandet. Denne er uansett ikke rødlistet som naturtype og omtales derfor ikke videre her.

Både lokalitet 15 og 16 er av Vitenskapsmuseet omtalt som Naturbeitemark og er vurdert til å være av hhv regional og lokal viktighet. Lokalitetene vil i Norsk rødliste for naturtyper sortere under natursystemet “Kulturmarkseng” med VU-status. Kulturmarkseng består av åpne gressmarker, eventuelt med spredte trær, drevet på “gamlemåten” slik som var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmarksenger er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Det som kjennetegner disse engene er at ingen av artene som vokser der er plantet eller sådd inn som fôr- og matvekster, og vi finner heller ikke arter som er avhengige av gjødsel. Slått og/eller beite forhindrer at busker og trær blir dominerende og holder kulturmarkas slåttemark og beitemark åpne. Slike kulturmarksenger har ofte et stort mangfold av arter fra mange ulike grupper; først og fremst planter, sopp og insekter. Kulturmarkseng finnes i alle landets fylker. Iht. kriteriene 1.2 og 4.1 har natursystemet kulturmarkseng hatt en reduksjon i forekomstareal med 30-50 % de siste 50 årene og mye av forekomstarealet er å se på som redusert til “ikke akseptabel tilstand”.

Fra Artsdatabankens arealinformasjon fremkommer at: Det finnes ikke statistikk som viser reduksjonen i areal av kulturmarkseng. I den norske jordbruksstatistikken(Statistisk sentralbyrå) for 2007 angis 1 747 542 daa som ikke fulldyrket eng. Av det er 254 248 overflatedyrket eng og 1 493 294 daa innmarksbeite. Disse arealene er imidlertid i stor grad gjødslet. I Naturbase angis et totalt areal på 277 086 daa for A-, B- og C-lokaliteter av D01 slåttemark og D04 naturbeitemark (= kulturmarkseng). Ved nærmere undersøkelse viser det seg imidlertid at slåttemarksarealet ikke er 52 748 daa som angitt, men sannsynligvis bare 5000-20000 daa (Norderhaug & Svalheim 2009). Totalarealet verdifull kulturmarkseng er med andre ord maks. 244 338 daa. Til gjengjeld er sannsynligvis ikke alle verdifulle lokaliteter kartlagt ennå. Gaarder et al. (2007) antar at bare de største og mest verdifulle lokalitetene foreløpig er kartlagt.

Med dette finner kommunen at de økosystemene, naturtypene og artene som blir direkte berørt av utvidelser iht. til alternativ 1 og alternativ 2 er grundig gjort rede for. I forhold til mulige mer indirekte påvirkningsfaktorer i form av støvspredning er dette utfyllende kommentert over.

Ut fra dette vurderer kommunen at den samlede belastningen av eksisterende tiltak og bruk samt planforslaget til å være moderat. I forhold til framtidig tiltak og bruk så er det først og fremst en mulig fremtidig etablering av fyllittuttak i området som kommunen ser kan yte en påvirkning på økosystemer, naturtyper og arter. I tråd med overstående angående mulige fremtidige tiltak, og i samsvar med vurderingen som er gjort i forbindelse med denne planen, hvor en ikke har gått videre med skisserte uttaksområder for fyllitt, vurderes at et evt. fylittbrudd ikke vil bli etablert dersom belastningen av dette anses uforholdsmessig stort i forhold til samfunnsverdien av et slikt tiltak. Videre så er det vel også slik at når dette evt. blir aktuelt så skal også dette tiltaket vurderes opp mot Naturmangfoldlovens § 10, og en vil da på bakgrunn av denne planen, detaljerende reguleringsplaner for utvidelse av kalkbruddet og et gjennomarbeidet prosjekt for fyllitt ha enda bedre forutsetninger for å konkludere bastant om hvordan dette vil bidra i forhold til den samlede belastning som økosystemer, naturtyper og arter i Tromsdalen kan bli utsatt for.

Det bør også kommenteres her at det i den ornitologiske registreringen fremsettes en bekymring om brudd- og aktivitetsområdet kan bli så stort at det påvirker hele dalens økosystem, og det anbefales at det utredes hvilke konsekvenser den foreslåtte utvidelsen har på fuglenes økosystem utenfor det planlagte utvinningsområdet i Tromsdalen.

Slik kommunen vurderer det blir det feilaktig å operere med ett felles økosystem for hele dalen. Dette samsvarer dårlig med økosystemdefinisjonen i Naturmangfoldlovens § 3, bokstav t) som angir økosystem som et “mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet”. Kommunen støtter seg til denne definisjonen i tillegg til den nevnte inndelingen av økosystem-hovedtyper fra Artsdatabanken, og vurderer at Tromsdalen består av flere mindre og mer avgrensede økosystemer knyttet enten til ferskvannssystemer, våtmarkssystemer eller fastmarkssystemer. I disse ulike økosystemene er også fuglelivet en brikke i det samspillet som skjer uten at en kan hevde at fuglene konstituerer et økosystem i seg selv. Registreringen viste for øvrig, som tidligere nevnt, at flere fuglearter tilpasser seg denne typen inngrep, jf. prioritert fugleområde 3. Hvorvidt usikkerhet, knyttet til om omfanget av de skisserte utvidelsene vil påvirke enkelte fuglearters bruk av området, skal tillegges særlig stor vekt bør evt. holdes opp mot forvaltningsmål i lovens § 5.

Etter kommunens vurdering kan den samlede belastning ikke bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5. Kommunen vurderer således også at vi ikke mangler kunnskap om virkningen (effekten) av planens samlede belastning for økosystemer, naturtyper og arter.

Kommunen vurderer med basis i overstående at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningen (effekten) av planens samlede belastning for økosystemer, naturtyper og arter.

Naturmangfoldlovens § 11 slår fast at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Mer konkret kan det medføre:

  • At tiltakshaver pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap om naturmangfold.
  • At tiltakshaver pålegges å overvåke miljøtilstanden.
  • At tiltakshaver må velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform.
  • At tiltakshaver får gjennomføre tiltaket, men at det gis pålegg om retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet.
     

Kommunen vurderer at prinsippet i § 11 er oppfylt i denne saken. Riktignok er det kommunen som er tiltakshaver så lenge det er snakk om en kommunedelplan, men tiltak i tråd med planen vil ikke kunne gjennomføres før etter gjennomført reguleringsplan. I samråd med aktørene i området, som vil være tiltakshavere for reguleringsplanen(e), ble det bestemt at utredningene som gjennomføres nå skulle betales av dem. Disse utredningene vil også for en stor del ligge til grunn for senere reguleringsprosess og vedtak. Slik har de som vil stå som tiltakshavere for tiltak som vil volde en skade på naturmangfold betalt for innhentingen av mer kunnskap om naturmangfold i Tromsdalen.

Tiltakshaver vil også som nevnt over, i forbindelse med reguleringsplan og i tråd med anbefalinger fra NTNU Vitenskapsmuseet bli pålagt å etablere system for å overvåke miljøtilstanden ved Kaldvassmyra naturreservat. Det forutsettes dog at dette skjer i samråd med vernemyndigheten og relevant kompetanseorgan. Pågående miljøovervåkning i Trongdøla skal også videreføres i tillegg til dokumentering av overholdelse av utslippstillatelser knyttet til støy og støv.

Når det gjelder alternative teknikker, lokalisering eller driftsform, så er det først og fremst alternativ driftsform i form av underjordsdrift som er mulig. Ut fra tidligere vurderinger knyttet til kalkforekomstens beskaffenhet, utnyttelsesgrad, kostnader og ressursforvaltning anses underjordsdrift som lite ønskelig og urimelig ut i fra den begrensede påviselige skaden som det er dokumentert tiltaket kan medføre.

Det settes flere bestemmelser knyttet til avbøtende tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Dette går bl.a. på å hindre utslipp til vann, hindre avrenning fra jorddeponiet til Kvernhusbekken og Stamnmyra, hindre avskjæring av underjordiske vannførende ganger i fjell og tetting av evt. langtrekkende sprekker i grønnstein ved underjordsdrift under Stamnmyra. Disse bestemmelsene vil bidra til å minimere mulige skader på naturmangfold.

Det vises også her til Minerallovens §§ 48, 50 og 51 jf. Forskrift til Mineralloven kap. 2 om opprydding og sikring. Bestemmelsene her pålegger driver av mineralforekomster å sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. I dette inngår flere ting som eks. gjenfylling og tilsåing, men også fjerning av utsyr med mer. Driver må sørge for å stille økonomisk sikkerhet med sikre midler (kan ikke inngå i konkursboet ved evt. konkurs hos driver) for gjennomføring av slike tiltak. For virksomheter som allerede var i drift ved lovens ikrafttredelse er fristen for å ha sikre midler på plass satt til innen utgangen av 2014.

Naturmangfoldlovens § 12 peker på at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, skal det tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet samt økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

Kommunen vil påpeke at det for denne planen av naturlige grunner ikke er aktuelt å vurdere alternativ lokalisering. Når det gjelder driftsmetode og teknikk så vil dette igjen være en diskusjon om dagbruddsdrift kontra underjordisk drift. Det er da hevet over tvil at underjordisk drift vil medføre mindre skader på naturmangfoldet. Likevel skal det her gjennomføres en samlet vurdering som også inkluderer økonomiske forhold og en skal søke å oppnå de beste samfunnsmessige resultater.

Det er tidligere i vurderingen anført at kalksteinsforekomsten i Tromsdalen representerer en stor og viktig mineralsk ressurs, så vel i lokal som nasjonal og til en viss grad i internasjonal målestokk, som bør utnyttes innenfor forsvarlige rammer. I den grad hensynet til forsvarlighet åpner for det bør ressursutnyttelsen skje iht. en mest mulig ressursforvaltningsmessig og bergteknisk forsvarlig driftsform. Dette innebærer at der konsekvensutredningen ikke indentifiserer en for stor grad av konflikt mot andre verdier bør ressursen utnyttes i form av dagbrudd. Dette bl.a. fordi at en ved underjordisk driftsform kun får utnyttet omtrent 40 % av forekomsten og at underjordisk drift erfaringsmessig er en 2-3 ganger dyrere driftsform enn dagbruddsdrift.

Tall hentet fra internasjonal gruveindustri indikerer at dagbruddsvirksomhet krever 5-10 kWh energiekvivalenter per tonn stein som produseres. Mesteparten av dette er diesel og elektrisk kraft. Underjordsdrift krever 15-30 kWh energiekvivalenter per tonn. Dette betyr at underjordisk drift vil medføre et større forbruk av bl.a. diesel, noe som vil gi mer forurensende utslipp og virke negativt på miljøet i så måte.

Kommunen kan ikke se at det er finnes en konfliktgrad i forhold til naturverdier eller andre forhold som skal kunne tilsi at en ikke skal vektlegge hensynet til (kostnads-)effektiv og hensiktsmessig ressursforvaltning i tillegg til en bergteknisk forsvarlig driftsform. Kommunen konkluderer derfor ut fra en samlet vurdering at dagbruddsdrift gir de beste samfunnsmessige gevinstene i denne saken.

Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 fastsetter bestemmelser om forvaltningsmål for økosystemer, naturtyper og arter. Forvaltningen må ta hensyn til disse forvaltningsmålene ved beslutninger og bestemmelsen vil være til hinder for at det fattes en beslutning som gjør det umulig å nå målene. Likevel er det slik at selv om forvaltningsmålene skal legges til grunn og vektlegges vil de ikke alltid være avgjørende. Utfallet av saken skal avgjøres ut fra hensynet til naturmangfoldet veid opp mot andre samfunnshensyn.

I henhold til gjennomført konsekvensutredning og i samsvar med vurderinger knyttet til prinsippene for offentlig beslutningstaking jf. Naturmangfoldlovens §§ 8-12, finner kommunen at en gjennomføring av planen ikke vil bidra til at forvaltningsmålene for verken naturtyper, økosystemer eller arter påvirkes vesentlig i negativ retning. Samlet sett vurderer kommunen konsekvensbildet for de skisserte utvidelsene av kalkuttaket, både alternativ 1 og alternativ 2, som såpass moderate at begge er fullt ut forsvarlige i forhold til forvaltningsmålene.

Det er som nevnt tidligere påvist flere kulturminner innenfor planområdet. For at område med kulturminner skal kunne inngå i område som avsettes til område for råstoffutvinning, må disse kulturminnene frigis av Riksantikvaren. Søknad om slik frigivelse vil som nevnt foregå ved at kulturminneavdelingen hos Nord-Trøndelag fylkeskommune oversender planforslaget til Riksantikvaren for slik behandling i forbindelse med at planforslaget er lagt ut på høring. Dersom Riksantikvaren finner grunnlag for å frigi de påviste kulturminnene, vil det bli stilt krav om nærmere undersøkelse/utgraving i forbindelse med senere reguleringsplanprosess. Dette må ivaretas gjennom bestemmelse til kommunedelplanen som Riksantikvaren formulerer.

Ut fra andre hensyn i saken finner kommunen det formålstjenlig med en frigivelse av kulturminnene innenfor planområdet. Planforslaget som legges frem er således i tråd med kommunens øvrige prioriteringer i saken, men også i tråd med forhåndssignaler som tilsier at frigivelse av kulturminnene er sannsynlig. Kommunen vil uansett forholde seg til Riksantikvarens beslutning når den foreligger.

Øvrige styringsdokument
I henhold til planprogrammets pkt. 4 “Overordnede rammer og premisser” er planprosessen forsøkt styrt i best mulig grad iht. til gjeldende styringsdokument, så vel kommunale som regionale og statlige. Noen av disse har i kraft av lov og forskrift lagt direkte føringer på planprosessen og planutformingen gjennom formelle krav til saksbehandling og planutforming. Andre er mindre bindende og mer åpne for skjønnsmessige vurderinger. Det er her relevant å kommentere planforslaget i lys av noen av dem:

T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging: Kommunen vurderer at planforslaget i liten grad berøres av retningslinjene.

T-1082/94 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, jf. Forskrift FOR 1994-11-10 nr. 1001: Retningslinjenes virkeområde iht. pkt. 1 er definert til å være avgrenset til “vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av dette.” I forhold til kommuneplanen vil da retningslinjenes virkeområde strekke seg langs Trongdøla, Tromsdalselva og Kvernhusbekken i en inntil 100 meters sone på hver side. Mot Tromsdalselva er det lagt inn en buffersone på 100 meter, mot Kvernhusbekken er ikke buffersonen innmålt, men er definert av landskapet. Denne er uansett ikke på noe punkt under 100 meter. Mot Trongdøla åpner kommunedelplanen for råstoffutvinning noe nærmere enn 100 meter fra elva, men bruddet vil ikke komme nærmere elva enn hva dagens regulering allerede tillater. Tromsdalsvegen går også her nærmere elva enn 100 meter. Ut fra dette vurderer kommunen at kommunedelplanen i all hovedsak er i henhold til retningslinjenes bestemmelser og ikke bidrar vesentlig til en forringelse av de verdier som ligger til grunn for vernet.

Felles fylkesplan (Trøndelagsplanen) 2009-2012: Kommunen finner at fylkesplanen i liten grad legger rammer eller premisser i forhold til de problemstillinger og avveininger som preger kommunedelplanarbeidet.

Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020: Kommunen vurderer at kommunedelplanen er i tråd med målsetting nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel om næringsutvikling. Der slås det fast at “ Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med gode utviklingsmuligheter”. Uttrykt vegvalg for å nå dette er bl.a.: “sikre god forvaltning av mineralske ressurser og råstofftilgang for eksisterende bedrifter samt legge til rette for nyetableringer innenfor sektoren”.

Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del, 2008 - 2020: Kommunedelplanen er et oppfølgingsdokument til kommuneplanens samfunnsdel med særlig ansvar for satsningsområdet næringsutvikling. Det presenteres en rekke vegvalg knyttet til 7 ulike fokusområder. Det samme vegvalget knyttet til forvaltning av mineralske ressurser som nevnt under kommuneplanens samfunnsdel er gjentatt her. Kommunen vurderer således at kommunedelplan for Tromsdalen er i tråd med kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del 2008-2020.

Kommunedelplan for klima og energi: Klimautslipp i forbindelse med kalkforedling på Ørin i Verdal er viet stor plass (eget vedlegg) i kommunedelplanen for Klima og Energi. Kommunen vurderer at dette er forhold som ligger utenfor de avveininger som nå skal gjøres knyttet til utvidelse av virksomheten i Tromsdalen – hvor en stor del av kalken nok vil gå via Ørin. Det legges for øvrig i kommunedelplanen for klima og energi ikke frem noe mål om begrensninger i denne virksomheten som sådan. Det fremheves at fabrikken i Verdal er å regne som “Best Available Technology”. Kommunen legger til grunn at de utslipp som videreforedling på Ørin medfører til enhver tid ligger innenfor de tillatelser og kvoter som forurensningsmyndighetene gir. Kommunedelplan Tromsdalen vurderes ikke å komme i strid med kommunedelplan for klima og energi.

Konklusjon
Kommunen vurderer at det er gjennomført en omfattende og grundig konsekvensutredning om utvidelse av kalkbruddet i Tromsdalen og mulig åpning av fyllittbrudd. Det samlede konsekvensbildet, sammenholdt med vurderinger knyttet til bl.a. de to plandelenes prosjektstatus med tanke på omfang, fremdriftsplaner og vurderte samfunnsverdi, tilsier etter kommunens vurdering følgende hovedkonklusjoner:

  1. Utvidelse av kalkbruddet er ut fra de påviste konsekvenser fullt ut forsvarlig både i form av alternativ 1 og alternativ 2. I begge tilfeller bør påviste naturverdier utenfor utvidelsesarealet sikres ytterligere gjennom bestemmelser knyttet til miljøovervåkning og avbøtende tiltak for å hindre mulig negativ påvirkning.
     
  2. Uttaksområdet for prøveuttak av fyllitt etableres ikke gjennom denne planen. Dette fordi prosjektet per nå ikke er tilstrekkelig bearbeidet og opplyst i forhold til omfang, fremdrift og samfunnsverdi, samt at de områdene som ble undersøkt med tanke på slik etablering besitter store og viktige naturkvaliteter. Kommunen finner det likevel sannsynlig at slik etablering kan være mulig innenfor plangrensene, når et mer gjennomarbeidet prosjekt foreligger. Kommunen finner det derfor riktig å båndlegge et større areal med forekomst av bergarten fyllitt iht. PBL § 11-8, bokstav d) i påvente av senere vedtak etter plan- og bygningsloven. Formålet med båndleggingen er å sikre arealet mot tiltak som vil være til hinder for en mulig etablering av fyllittuttak i perioden båndleggingen gjelder. Båndleggingen er i utgangspunktet tidsbegrenset til å gjelde i fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år.
     
  3.  På bakgrunn av:
     
    1. Begrensede påviselige negative konsekvenser avdekt både for alternativ 1 og alternativ 2,
    2. Signal fra grunneiere om at bo- og driveforholdene på Tromsdalen gård og Tromsdalen Østre blir vanskelige og ønskes avviklet dersom alternativ 1 blir realisert,
    3. Ønske om dagbruddsdrift iht. alternativ 2 fra drivere av bruddet,
    4. Bergfaglig optimalisering for etablering av et stort brudd med en mer riktig form, jf. utredning fra Multiconsult
     
    finner kommunen grunnlag for å legge alternativ 2 til grunn for planforslaget som sendes ut til høring og offentlig ettersyn. Alternativ 1 som ikke inkluderer dagbrudd på Tromsdalen gård og Tromsdalen Østre, men underjordsdrift iht. eksisterende avtaler er alternativt forslag. Det utarbeides ikke eget planforslag med kart og bestemmelser for alternativ 1 før alternativ 2 evt. er forkastet til fordel for alternativ 1.
     

Innstilling
Planforslag med tilrettelegging for utvidelser av kalkbruddet i Tromsdalen iht. alternativ 2 legges ut til offentlig ettersyn i åtte uker i medhold av Plan- og bygningsloven § 11-14.

For ytterligere beskrivelse av planforslaget vises til planbeskrivelsen.

     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 15.11.2012 10:10
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS