Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 14.02.2017 - PS 13/17 Kommunedelplan Verdal by - 2017-2030

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2013/2141 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 14.02.2017 13/17
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:
Det gjøres følgende endringer i plankart og bestemmelser:

  1. § 1.2.3 suppleres med: «Planovergangen i Nordgata skal stenges for motorkjøretøyer innen 6 måneder etter reguleringsplanvedtak. Planovergangen kan opprettholdes midlertidig for gående og syklende inntil utgangen av 2022.»
  2. Byggegrenser langs nåværende Trønderbanen og nåværende industrispor tas ut, og bestemmelse § 1.6.1 justeres i iht. dette.

Vedlagte kommunedelplanforslag, med ovennevnte endringer, legges fram for mekling før kommunestyrebehandling.

Det mekles om følgende:

  • Parkeringsareal samt grøntareal/uteoppholdsareal mellom Tindved/siloene og jernbanen.
  • Småbåthavn med tilhørende bestemmelser/retningslinjer i §§ 1.9.8, 4.2.7 og 6.1.

Dersom mekling ikke fører fram tilrår Rådmannen at planen med overnevnte endringer vedtas, og at forhold det foreligger innsigelse til tas/skilles ut for videre behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, slik at øvrig del av planen kan vedtas med rettslig bindende virkning, jf. plan- og bygningslovens § 11-16 første ledd. Det samme gjelder forslag til erstatningsareal for jernbanen sør for Bobyn. 

Vedlegg: 

  1. Planbeskrivelse med konsekvensutredning sist revidert 03.02.2017
  2. Plankart sist revidert 03.02.2017
  3. Bestemmelser og retningslinjer datert 01.02.2016, sist rev. 03.02.2017
  4. Bane NORs høringsuttalelse med innsigelse til nytt offentlig ettersyn - Kommunedelplan Verdal by 2016 - 2030
  5. Fylkesmannens uttalelse til nytt offentlig ettersyn kommunedelplan Verdal by 2016 - 2030 - Miljøvernavdelingen opprettholder sin innsigelse

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Innsigelse 08.04.2016 - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
  2. Innsigelse 05.04.2016 - Jernbaneverket
  3. Høringsuttalelser ifb. andre gangs offentlig ettersyn (8 stk.)
  4. Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Rundskriv H-2/14).

Tidligere behandlinger av planen:

Vedlegg ifb. tidligere behandlinger av planen (som er tilgjengelig via overnevnte lenker):

  • Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser med sammendrag, rev. 10.11.2016
  • Liste over utførte endringer av planen etter offentlig ettersyn, rettet 27.10.2016 (listen er ikke oppdatert iht. KPS-behandling 28.11.2016)
  • Kart som viser Jernbaneverkets krav om 30 m avstand til senterlinje Nordlandsbanen og 15 m til senterlinje industrispor
  • Anbefalt justering av småbåthavn iht. sikkerhet (planen er justert iht. denne)
  • Sikkerhet planovergangen i Nordgata - Kommunedelplan Verdal by - 2016-2030 (informasjon fra Jernbaneverket)
  • Møtereferat 03.11.2016 - Jernbaneverket og Verdal kommune

Parallell planproses for oppheving av reguleringsplaner m.m.:

Saksopplysninger:
Sammendrag
Da planforslaget ble behandlet tredje gang ble det vedtatt endringer som medførte behov for ny høring. Planforslag sist rev. iht. KPS-vedtak 22.11.2016, sak 66/16, har ligget ute til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Innherred den 25.11.2016 og planforslaget ble gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside omtrent samtidig. Planforslaget ble sendt på høring med brev datert 28. november 2016. Høringsfristen var satt til 7. januar 2017.

Innsigelser skal foreligge innen fastsatt frister. Bane NOR og Nord-Trøndelag fylkeskommune ba den 4. og 9. januar 2017 om utsatt frist til 13. januar 2017. Da høringsfrist er satt til en lørdag gir det reell høringsfrist påkommende første virkedag. Forespørsel og svar vedr. utsatt frist skjedde innen fastsatt frist. Innsigelsen fra Bane NOR anses innkommet rettidig.

Uttalelser i forbindelse med andre gangs offentlig ettersyn
I forbindelse med nytt (andre gangs) offentlig ettersyn er det mottatt 8 høringsuttalelser:

  1. Bane NOR SA, 11.01.2017 - innsigelse
  2. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 05.01.2017 - opprettholder en innsigelse
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 10.01.2017
  4. Kystverket, 06.01.2017
  5. Naturvernforbundet, 07.01.2017
  6. Fætten Vel, 05.01.2017
  7. Luige Skrove, 19.12.2016
  8. Lyngstad Arkitekter AS, 06.01.2017

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:

  1. Bane NOR SA, 11.01.2017
     
    Det vises til Jernbaneverkets uttalelse til planoppstart med forslag til planprogram for kommunedelplan Verdal by, brev av 29.11.2013, og Jernbaneverkets høringsuttalelse med innsigelse, brev av 05.04.2016. Bane NOR har vurdert det reviderte planforslaget som statlig fagmyndighet for jernbane.
     
    Vilkår for egengodkjenning – Innsigelse
    Bane NOR finner at forslaget slik det foreligger er i strid med nasjonale eller vesentlig regionale jernbaneinteresser, og har derfor innsigelse til planforslaget på følgende to punkter:
    1. Arealet avsatt til parkering og grøntareal/uteoppholdsareal på området mellom Tindved/siloene og jernbanen, må reguleres til jernbaneformål.
    2. Planbestemmelsen pkt. 1.2.3 må presiseres slik at det klart framgår at planovergangen i Nordgata skal stenges for motorkjøretøyer innen 6 måneder etter planvedtak. Planovergangen kan opprettholdes midlertidig for gående og syklende inntil utgangen av 2022. Vi forutsetter at kommunen innarbeider rekkefølgekrav i kommunedelplanen som sikrer at planovergangen i Nordgata legges ned innen 2022.
     
    1. Stasjonsområdet
    I det opprinnelige forslaget til kommunedelplan hadde Jernbaneverket innsigelse til at jernbanens arealer ble omdisponert til uteoppholdsareal. I mottatte reviderte planforslag er deler av arealet mellom Tindved/siloene og jernbanen endret fra uteoppholdsareal til parkering. Bane NOR er opptatt av at man har avsatt tilstrekkelig areal til jernbanens fremtidige behov. Dette er vist i Hovedplan for Verdal stasjon (30.09.2013) som er godkjent i Jernbaneverket og oversendt til kommunen. Vi kan ikke akseptere at arealet reguleres til andre formål enn jernbane, da dette vil avskjære muligheten til fremtidig utvikling av området. Arealet mellom Tindved/siloene og jernbanen skal i framtiden bl.a. benyttes til to nye hensettingsspor (dvs. ventespor for å kunne korttidsparkere tog («gule» arbeidsmaskiner) som ikke er i rutegåendetrafikk) og driftsveg for jernbanen. Kommunens planforslag er dermed i konflikt med nasjonale jernbaneinteresser.
    Muligheten for å parkere togsett er en viktig forutsetning for å kunne utvikle det framtidige togtilbudet (antall avganger) på banestrekningen. Vi mener at planformålet og planbestemmelse pkt. 3.6 «Parkering» er i konflikt med nasjonale jernbaneinteresser og behovet for å sikre arealer til effektivt vedlikehold, drift og utvikling av banestrekningen. Bane NOR fremmer derfor innsigelse til det reviderte planforslaget.
    Det vises for øvrig til rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 (side 18) om ikraftsetting av ny plan- og bygningslov:
    «Planer som er i motstrid med, eller vesentlig fordyrer tiltak som inngår i NTP eller er godkjent gjennom KS1-systemet gir grunnlag for å fremme innsigelse».
    Arealet som er foreslått avsatt til parkering er i dag opparbeidet med grus og leies ut til dette formålet.
    Privatrettslige avtaler kan fremdeles inngås om bruk av området til innfartsparkering fram til Bane NOR har behov for arealet til jernbaneformål.
     
    2. Planovergangen i Nordgata
    Stenging av planovergangen i Nordgata for alle trafikanter som lå inne i det opprinnelige forslaget anså Jernbaneverket som den beste fremtidsrettede løsningen på dette plannivået. I mottatte reviderte planforslag er imidlertid stengingen endret til kun å omfatte motorkjøretøyer.
    Bane NOR vil påpeke at planoverganger er den største sikkerhetsrisikoen langs norske jernbaner i dag. Vi anser at planovergangen allerede i dag utgjør en sikkerhetsrisiko og mener at kommunen må legge til grunn at hensynet til sikkerhet må veie tyngst. Det er rapportert 66 hendelser i tidsrommet 2006-2016 ved Verdal planovergang. Erfaringsmessig er det store mørketall, da mange farlige situasjoner ikke blir oppdaget og rapportert.
    Jernbaneverket har hele tiden signalisert at planovergangen i Nordgata må stenges på sikt for all trafikk, og har tidligere gitt et betydelig anleggsbidrag til etableringen av den eksisterende fotgjengerundergangen ved stasjonen. Myke trafikanter vil kunne benytte undergangen ved stasjonen og kjørende kan eksempelvis benytte undergangen ved Nordåkeren. Bane NOR anser at planovergangen i Nordgata derfor må saneres, men at detaljer for en fullgod løsning for ønsket utvikling for myke trafikanter i sentrum må sees på i en fremtidig reguleringsplan for området. Det vises til plan- og bygningsloven § 3-1 h) som bl.a. sier at planer skal «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Det vises videre til Jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-1 om risiko og § 3-6 om planoverganger. Videre vises til sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Bane NORs ulykkesstatistikk.
    Bane NOR er, som et første trinn i saneringen av planovergangen, villig til å akseptere kommunens forslag om at planovergangen opprettholdes for myke trafikanter som en midlertidig løsning.
    Planbestemmelsen pkt. 1.2.3 må presiseres slik at det klart framgår at planovergangen i Nordgata skal stenges for motorkjøretøyer innen 6 måneder etter planvedtak. Planovergangen kan opprettholdes midlertidig for gående og syklende inntil utgangen av 2022. Vi forutsetter at kommunen innarbeider rekkefølgekrav i kommunedelplanen som sikrer at planovergangen i Nordgata legges ned innen 2022.
    Bane NOR vil i samarbeid med kommunen (vegeier) sørge for at det blir etablert fysisk sperre for motorkjøretøyer på begge sider av planovergangen. I den forbindelse vil det også være nødvendig å innsnevre vegbanen i Nordgata, samt etablere supplerende sikringstiltak for myke trafikanter som skal benytte planovergangen.
     
    Byggegrenser
    Byggegrensen som er fastsatt i jernbaneloven § 10 vil gjelde uavhengig av eventuelle byggegrenser som fastsettes i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. I følge jernbaneloven § 10 må det alltid innhentes tillatelse fra kjøreveiens eier (Bane NOR) dersom det skal bygges nærmere enn 30 meter fra nærmeste spormidt.
    Dette følger av den nye bestemmelsen i jernbaneloven § 10, som trådte i kraft 1.1.2017. Utdrag av bestemmelsen lyder slik: «Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. I tilfeller nevnt i annet punktum, skal tillatelse alltid gis hvis det ikke foreligger særlige grunner for avslag» ... «Kjøreveiens eier kan fastsette vilkår for tillatelsen etter første ledd.».
     
    Unntak fra jernbanetiltak i kommuneplanbestemmelse § 2.1
    Det er i de reviderte plandokumentene innarbeidet et unntak fra jernbanetiltak i bestemmelsene § 2.1. Med bakgrunn i disse endringene anser Bane NOR innsigelsen fra Jernbaneverket, av 05.04.2016, på dette punktet som imøtekommet.
     
    Bergsgrav holdeplass
    I de mottatte plandokumentene er Bergsgrav holdeplass endret fra LNFR til jernbaneformål i samsvar med gjeldende reguleringsplan for området. Bane NOR anser med dette innsigelsen fra Jernbaneverket, av 05.04.2016, som imøtekommet på dette punktet.
     
    Kommentar:
     
    1. Stasjonsområdet
    Bane NOR har vurdert at revidert planforslag, der noe uteoppholdsareal er byttet ut med parkering, også er i konflikt med nasjonale jernbaneinteresser. Kommunen ser ingen god begrunnelse for at hensettingsspor må lokaliseres på stasjonsområdet i Verdal sentrum, og har foreslått et område til dette sør for Bobyn. Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke imøtekommes. Planen legger opp til utbygging og fortetting i nærheten av kollektivknutepunktet Verdal stasjon. På sikt antas både behovet for uteopphold og parkering for reisende med jernbanen å øke.
     
    2. Planovergangen i Nordgata
    At planovergangen kan opprettholdes for myke trafikanter som en midlertidig løsning synes å være noenlunde i samsvar med bestemmelsen KPS har foreslått, men nå har Bane NOR i sin innsigelse satt frister for stenging. Permanent løsning må utredes og anlegges, og kommunen er opptatt av at det må finnes gode alternative løsninger. Fordeling av ansvar og kostnader har betydning for om dette er gjennomførbart innen angitt frister, men dette er ikke et planfaglig spørsmål, og heller ikke noe fylkesmannen skal ta stilling til i eventuell mekling.
    Rådmannen anbefaler at innsigelsen imøtekommes, og forutsetter at Bane Nor bidrar med å utrede og gjennomføre alternative løsninger for kryssing av jernbanen i sentrum. Se også uttalelsen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.
     
    Byggegrenser:
    Bane NOR gjentar ikke innsigelsen ift. byggegrenser, men viser til at byggegrenser langs jernbanen ikke får noen juridisk bindende virkning. Byggegrense er et juridisk bindende linjesymbol i kommunedelplanen. Når jernbaneloven § 10 overstyrer rettsvirkningen, har det liten hensikt å vise byggegrense langs jernbane. Ev. byggegrense kan gis status som retningslinje/veiledende, men da bør Jernbaneverket og kommunen være enige om hva som skal vises. Byggegrense langs nåværende jernbane anbefales tatt ut, da tiltak nærmere sporets midtlinje enn 30 m uansett må avklares med Bane NOR. Dette er ikke i samsvar med kommunens opprinnelige ønske om å avklare byggegrense langs sporet, men jernbaneloven har begrenset mulighetene.
     
    jernbaneloven § 10 gjelder trolig ikke for viste framtidige banetraseer. Dvs. for framtidig trase Kjæran - Verdalselva – Tinden og for framtidig industrispor over Kværners eiendom til Ørin Nord. Kommunen er interessert i at framtidige traseer sikres mot nedbygging.
     
    Når det gjelder framtidig industrispor til Ørin Nord så har Bane NOR ikke myndighet på private spor. Her kan kommunen følgelig beholde 5 m byggegrense til hver side, som vist i planforslaget. Reguleringsplanen som oppheves sikret en 10 m bred korridor. Godstrafikk på jernbane er imidlertid et nasjonalt mål. Dersom det er ønskelig at Bane NOR involveres i prosjektet kan det være hensiktsmessig å sikre 15 m byggegrense til hver side, slik Jernbaneverket har anbefalt. Traséen videre nordover har i reguleringsplan for Ørin Nord 10 m byggegrense til hver side for industrisporet. Statens jernbanetilsyn er ikke hørt i saken. Det anbefales at vist byggegrense beholdes, selv om denne er noe knapp.
     
    Framtidig trasé over Verdalselva anses ikke like utsatt for nedbygging, og her vil det trolig være mer naturlig å høre Bane NOR dersom det mottas søknad om bygging mindre enn 30 m fra linja. På Tinden ligger en bebygd boligeiendom mindre enn 30 m fra framtidig trasé. På Kjæran er plankartet justert iht. eksisterende snuplass, slik at det ikke blir boligformål inntil linja.
     
    Øvrige forhold tas til orientering. Dvs. at to tidligere innsigelser anses imøtekommet.
     
      
  2. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 05.01.2017
    Miljøvernavdelingen opprettholder sin innsigelse til «Småbåthavn Havfrua sør for Industrihavna».
     
    Landbruksavdelingen:
    Landbruksavdelingen viser til sin uttalelse ved 1. gangs høring, jf. brev datert 08.04.16 og vurderer det som klart positivt at kommunen i det foreliggende planforslaget har fulgt opp de innsigelser landbruksavdelingen la ned ut fra viktige regionale og nasjonale jordverninteresser. En juridisk bindende byggegrense «Langsiktig jordverngrense 2030», med tilhørende bestemmelse, er lagt inn både på Reinsholm og på Fætten, og i tillegg er krav om minimum utnytting på Reinsholm (B7 og B8), med 6 boenheter pr. daa, lagt inn.
    Landbruksavdelingen hadde primært sett at langsiktig jordverngrense ble lagt mellom byen og LNFR-områdene rundt hele byen. Prosessen har imidlertid ledet til at en juridisk bindende byggegrense er lagt mot sør og mot øst, der presset og behovet for en klargjøring var aller størst. Landbruksavdelingen aksepterer dette, og legger for øvrig til grunn at kommunedelplanens avgrensinger mellom byggeområder og LNFR-områder ligger som grenser i planperioden.
     
    Landbruksavdelingen vurderer det videre som positivt at kommunen har hensyntatt flere av signalene som ble gitt knyttet til forestående planprosesser i form av retningslinjer til kommunedelplanen. Dette gjelder retningslinje til forestående detaljplanprosess knyttet til adkomstveg til/fra Reinsholmområdet i nordøst, og ikke minst bestemmelse og retningslinje til hensynssone/båndlegging for framtidig transportbånd. Det er viktig at de store jordvern- og landbruksinteressene ivaretas i disse planprosessene, og det er en god start at planmyndigheten i kommunedelplanen klargjør dette gjennom bestemmelse og retningslinjer.
    Landbruksavdelingen vil være tydelig på at kalk- og fyllittsteinsforekomsten i Tromsdalen er av en slik dimensjon og verdi at vi legger til grunn at transportbånd fra Tromsdalen til Ørin må kunne etableres uten dramatiske konsekvenser for landbruket.
     
    Landbruksavdelingen har ut over dette ingen ytterligere merknader til planen slik den nå foreligger.
     
    Miljøvernavdelingen:
    Miljøvernavdelingen viser til sin høringsuttalelse 8.4.2016. De vurderer det som positivt at flere av deres innspill er fulgt opp i revidert planforslag, bl.a. mht. støy, byggegrense mot sjø og vassdrag, forurenset grunn og fremmede arter. De registrerer videre at forslaget om småbåthavn på Ørin er opprettholdt. Småbåthavna er justert noe av hensyn til sikkerhet etter innspill fra Trondheim Havn IKS. Området er redusert noe i vestlig retning. De kan imidlertid ikke se at dette medfører at grunnlaget for vår innsigelse er vesentlig endret, og vil derfor opprettholde sin innsigelse til planens forslag om «Småbåthavn Havfrua sør for industrihavna». De viser til sin begrunnelse for dette i uttalelse til kommunedelplan Verdal by 2016 - 2030 av 8.4.2016.
     
    Kommunalavdelingen:
    Samfunnssikkerhet og beredskap: De viser til nylig utsendt brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, datert 9.12.16, med informasjon om virksomheter i kommunen som per 15. november 2016 er underlagt storulykkeforskriften. I Verdal kommune er dette Tine Meierier og NorFraKalk AS. I planforslaget slik det nå foreligger er det avmerket en hensynsone - faresone rundt anlegget til Tine meierier. Vi stiller spørsmål ved om dette ikke også vil være hensiktsmessig for anlegget til NorFraKalk AS. Dersom dette vurderes som aktuelt kan kommunen evt. ta kontakt med DSB for råd til dimensjonering av slik hensynssone.
     
    Barn og unges interesser i planlegging: Ut fra kommunens forslag til bruk av arealene er det i det reviderte planforslaget foreslått en endring av nordre del av det foreslåtte uteoppholdsarealet mellom Tindved og siloene til parkering, mens søndre del fortsatt ønskes å være uteoppholdsareal. Både sentrumsnære grøntarealer/uteoppholdsarealer og god parkeringsdekning ved kollektivknutepunkt er viktig i en god og langsiktig sentrumsutvikling, og i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, SPR-BATP. Dersom dette arealet skal omdisponeres til byutvikling i èn eller annen form, må vektleggingen mellom grøntareal og parkering vurderes godt, også i lys av den fortetting som planlegges innenfor sentrumsområdet i planperioden, herunder må det vektlegges gode, varierte, og nok uteoppholdsarealer i sentrum, for alle aldersgrupper. Det er så langt vi kan se ikke fastlagt hvilken konkret bruk det aktuelle uteoppholdsarealet mellom Tindved og siloene skulle/skal tilrettelegges for. Vi minner om at Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen og dennes krav til fysisk utforming, pkt. a-d, må legges til grunn i ev. forestående planarbeid.
     
    Ad tilføyelsen i bestemmelsene pkt.1.6.6., som lyder:
    «l tilfelle der deler av uteoppholdsarealer dekkes innen eksisterende offentlig tilgjengelig friområde, opprettes et fond der det innbetales kr 10 000,- pr. leilighet som går til oppgradering og vedlikehold av friområder, lekeplasser og grøntareal i sentrum. Kravet til lekeapparat, punkt 11, kan da utgå».
    Fylkesmannen kan ikke se at det er hjemmel i plan- og bygningsloven for å gi en slik bestemmelse. Manglende hjemmel medfører at bestemmelsen ikke er rettslig bindende.
    Bestemmelsen bør derfor tas ut.
     
    Kommentar 
    Miljøvernavdelingens opprettholdelse av innsigelse til småbåthavna tas til orientering.
     
    At landbruksavdelingen ikke har innsigelse eller andre innvendinger til revidert planforslag tas til orientering.
     
    Til Kommunalavdelingen:
    Behovet for hensynsone - faresone rundt anlegget til NorFraKalk AS er vurdert i dialog med bl.a. DSB, Brann og redning samt bedriften selv. Hensynssone på 40 m er lagt omkring aktuelt anlegg ved NorFraKalk.
     
    Barn og unges interesser i planlegging: Grøntareal i sentrum bør vektlegges høyt i forbindelse med at planen åpner for fortetting i sentrum. Det er behov for større møteplasser/parker. Parkering for reisende med jernbanen er også viktig, da det skal legges til rette for at flere reiser kollektivt, og ikke alle bor i sentrum. Foreslått parkeringsfområl brukes også til dette i dag. Konkret bruk av uteoppholdsarealet på stasjonsområdet er ikke fastlagt, men Snøhetta viste noen ideer/eksempler i mulighetsstudien (bl.a. amfi, BMX- og skatepark). Studien viste også en framtidig gang- og sykkelbro over jernbanen i sør, som forbinder «stasjonsbyen» og «Tindve-byen». Kommunen har nylig anlagt skatepark på motsatt side av jernbanen.
    Det bør være en åpen prosess om utformingen av arealet, og befolkningen bør inviteres til å delta. Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen og dennes krav til fysisk utforming, pkt. a-d, vil bli lagt til grunn i ev. forestående planarbeid. Støy fra jernbanetrafikk er imidlertid en utfordring her, da hele området ligger i gul støysone.
     
    Bestemmelsene pkt.1.6.6 nr. 5: De to siste setningene er tatt ut som ugyldig.
     
     
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 10.01.2017
    ... Oversendelsesbrevet presenterer fem konkrete endringer samt noen rettinger i plankartet.
    For endringene knyttet til småbåthavna og for trasé for framtidig industrispor viser vi til tidligere uttalelser.
     
    Planovergangen i Nordgata
    Planovergangen i Nordgata er vist som framtidig gang-/sykkelveg, med linjesymbol, da den skal holdes åpen for gående og syklende.
    Det er viktig regionalpolitikk å sikre Trønderbanens framtid. Jernbaneverkets perspektivmelding med dobbeltspor på hele Trønderbanen innen 2050 bør være langsiktig mål i all planlegging.
    Samtidig er jernbanen en barriere for livet langs Nordgata, og store deler av Verdalsøra.
    BaneNOR viser med rette til Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag av 25.04.2013, «Tilrettelegging for utvidelse av jernbanelinja og sikkerhet langs linja skal vektlegges sterkere i takt med modernisering av togtrafikken». Retningslinjen støtter opp om at BaneNOR kan gjennomføre tiltak for å hindre påkjørsel. Behovet for kryssinger faller imidlertid ikke bort fordi om en overgang blir stengt. Retningslinjen gir i seg selv ikke BaneNOR en ensidig fullmakt til å stenge en ferdselsåre, uten å bidra i prosessen med å tilrettelegge til alternative kryssinger.
    Etter hvert som Trønderbanen moderniseres, og samfunnssikkerhet vektlegges mer, bør en innse at kryssing i plan i Nordgata ikke er optimalt. På det tidspunktet stenging skal gjennomføres er det en problemstilling om fotgjengerundergangen mellom Nordgata og stasjonen gir tilfredsstillende standard for ferdselen, eller om det kan være et samfunnsøkonomisk grunnlag for en undergang eller ei bru for gangs- sykkeltrafikk som i dag krysser jernbanen i Nordgata.
    Nordre del av området mellom Tindved/siloene og jernbanen ved planlagt perrong er endret fra uteoppholdsareal til parkering, og avgrenset iht. dagens parkering.
    I vårt svarbrev til førstegangshøring skrev vi at Verdal har et godt utgangspunkt for å videreutvikle arealene satt av til uteoppholdsareal og friområder til gode byrom, parker og turdrag. Det er positivt at Johannes Minsaas plass, skateparken og arealet mellom Tindved/siloene og jernbanen er satt av til uteoppholdsareal. Videre påpekte vi at det positive med store og viktige byplangrep som økt utnytting, reduksjon i parkeringsplasskrav og en satsing på sykkel, i tråd med nasjonale planretningslinjer og Regional plan for arealbruk.
    I planforslaget som nå er på høring er deler av arealet mellom jernbanelinja og Tindved/siloene endret fra uteoppholdsareal til parkering. Det er uheldig å omdisponere grøntområder til parkering, særlig om parkeringsbehovet allerede er dekket ved det opprinnelige planforslaget. Det foreslåtte parkeringsarealet skal fungere som innfartsparkering ved jernbanestasjonen. Innfartsparkering ved knutepunkt for persontrafikk er i tråd med regionalpolitiske retningslinjer, og ved etablering av ny sideplattform på vestsiden av jernbanesporet kan det være hensiktsmessig med en sentral parkeringsplass på denne siden av jernbanen. En parkeringsløsning under bakken kan være det beste grepet, uavhengig av om bakkeplanet blir brukt til grøntområde eller jernbaneformål.
    Dess mer kommunene tar statens signaler om fortetting, tilrettelegging for gåing og sykling i byene, alt i alt gjennomfører ideen med knutepunktsutvikling som fremmer kollektivtrafikk, dess mer konfliktfylt blir det at jernbanen båndlegger arealer i knutepunktet ut over det som er nødvendig for effektiv tog- og terminaldrift.
    Vi mener at det ligger et potensiale i større fokus på planlegging og eiendomsutvikling for å sikre jernbanen effektive arealer for funksjoner som hensettingsspor utenfor sentrum.
     
    Kulturminner nyere tid:
    Kommunen har på bakgrunn av vår tidligere uttalelse valgt å ta ut Øysteins gate 1 («Arken») fra bevaringsområdet. Grensen for bevaringsområdet i Nordgata er justert og ligger nå mellom Nordgata 32 og Øysteins gate 1, og endringen er tatt inn i plankartet.
    I rådmannens og komiteens innstilling står det imidlertid i pkt. 3 c) (eller pkt. 2 c) i rådmannens innstilling) at Øysteins gate 1 (gnr. 19 bnr. 72 «Arken») tas ut av området for bevaringsverdig bebyggelse, og grensen for bevaringsverdig bebyggelse settes vest for innkjøringen til MB Landstadsgate.» Siste passus i denne setningen er ikke å tråd med grensejusteringa i plankartet eller i kommunens kommentarer på bakgrunn av fylkeskommunens uttalelser. Det er derfor nærliggende å tro at dette er en feil, som vi råder dere til å rette opp i.
    Vi har, i forbindelse med denne uttalelsen, registrert at både Øysteins gate 1 og Maritvold barnehage (gnr. 19 bnr. 679) har fått grå SEFRAK-trekant på kartet, og med det fått status som revet eller fjernet. Vi stiller spørsmål ved dette, og ber dere rette det opp i matrikkelen.
     
    Bestemmelser og retningslinjer
    Den generelle bestemmelsen § 1.8.1 er, som tidligere nevnt, en god og dekkende bestemmelse mht. bevaringsverdig bebyggelse. Denne bestemmelsen sørger for at kommunen må vurdere søknadspliktige tiltak opp mot eventuell verneverdi uavhengig av bygningens alder.
    Vi anbefaler likevel at retningslinjen som omhandler SEFRAK-bygninger endres til «Før ombygging eller riving av bygninger oppført før 1930 godkjennes, skal hensynet til verneverdi vektlegges. I tvilstilfeller kan det hentes inn uttalelse fra regional kulturminnemyndighet.» Årstallet 1930 er valgt etter en gjennomgang av bygningsmassen innenfor planområdet.
     
    Lektor Musums gate 15
    Vi har tidligere påpekt at Lektor Musums gate 15 bør tas inn som bevaringsverdig bebyggelse i kommunedelplanen. I forbindelse med en gjennomgang av fredningsverdige kulturminner i Nord-Trøndelag, mener Riksantikvaren at snekkerverkstedet med hovedhus og hage, er i fredningsklasse. Fylkeskommunen vil derfor vurdere om det skal startes opp fredningssak på eiendommen. Dette innebærer at eiendommen må få hensynsone d) i kommunedelplanen, som område for påvente av vedtak etter kulturminneloven. Om fredningssaken offisielt blir opprettet, kan eier søke om tilskudd til bevaring gjennom Riksantikvarens tilskuddspost for freda bygninger og anlegg.
    Det kan gis bestemmelser til hensynsone d). Vi anbefaler at hensynsonen gis en bestemmelse som følger: «Alle tiltak på bygningene i Lektor Musumsgate 15, som går ut over ordinært vedlikehold, skal sendes til regional kulturminnemyndighet for uttalelse.»
     
    Bakketun folkehøyskole
    Bakketun folkehøyskole er fredet etter kulturminneloven § 15. Hensynsone d) som er lagt over bygningen bør gis følgende bestemmelse: «Bakketun Folkehøyskole er fredet ved vedtak etter kulturminneloven og skal forvaltes i henhold til bestemmelser i fredningsvedtaket og kulturminneloven i tillegg til plan- og bygningsloven.»
     
    Veita
    Det er lagt hensynsone c) over store deler av Veita. Imidlertid er paviljongen i Moeparken ikke tatt med. Fylkeskommunen mener at paviljongen er en viktig del av miljøet ved Rostad gård og parken som bør bevares. Vi anbefaler derfor at det legges hensynsone c) med retningslinjer over paviljongen.
     
    Kulturminner eldre tid:
    Vi viser til våre tidligere merknader til planforslaget og ser at disse er kommentert og korrigert ved nytt offentlig ettersyn. Vi har ingen ytterligere merknader til det nåværende planforslaget.
     
    Kommentar:
    Planovergangen i Nordgata: Se kommentar til Bane NOR. Innspillene fra fylkeskommunen tas med i eventuell mekling. Både kommunens gatebruksplan og Jernbaneverkets hovedplan for Verdal stasjon tar opp dette med kryssing av jernbanen dersom planovergangen stenges.
     
    Nordre del av området mellom Tindved/siloene og jernbanen ved planlagt perrong er ved andre gangs offentlig ettersyn endret fra uteoppholdsareal til parkering, og avgrenset iht. dagens parkering. I gjeldende kommunedelplan fra 2007 er dette parkering og jernbaneformål, så det er egentlig ikke en omdisponering av et friområde. I reguleringsplan med planident L2000014, er det også vist parkeringsformål på noe av Jernbaneverkets grunn. Da kommunedelplanen ble vedtatt i 2007 var ikke denne reguleringsplanen med i listen over planer som fortsatt skal gjelde, men den er ikke formelt opphevet ennå.
     
    Illustrasjoner 
     
    I likhet med fylkeskommunen stiller kommunen spørsmålstegn ved nødvendigheten av et hensettingsspor ved kollektivknutepunktet. Kommunen har også foreslått areal for dette utenfor sentrumssonen (sør for Bobyn på motsatt side av Verdalselva).
     
    Kulturminner nyere tid:
    Det er kun Øysteins gate 1 («Arken») som er tatt ut fra bevaringsområdet. Det var en skrivefeil at grensen for bevaringsområdet dermed skulle settes vest for innkjøringen til MB Landstadsgate, da det også ville medført å ta ut Nordgata 32. Sakspapir, innstilling og vedtak skal ikke endres i ettertid, men vedtaket ble fulgt opp iht. det som var intensjonen i første del av setningen.
     
    Når det gjelder SEFRAK-registreringer i Øysteins gate 1 og Maritvold barnehage (gnr. 19 bnr. 679), så skal kommunen kvalitetssikre dette.
     
    Kart
    Bestemmelser og retningslinjer: Generell bestemmelse § 1.8.1 om bevaringsverdig bebyggelse er justert iht. innspill fra fylkeskommunen, slik at retningslinjen som tidligere omhandlet SEFRAK-bygninger (bygg før 1900) nå omfatter bygninger før 1930.
     
    Lektor Musums gate 15 er tatt med som bevaringsverdig bebyggelse iht. innspill fra fylkeskommunen.
     
    Bakketun folkehøyskole: Hensynsone d) som er lagt over bygningen er supplert med bestemmelse iht. fylkeskommunens innspill.
     
    Veita: Det vises til kommunestyrets sak 64/14 den 16.06.2014 om «Plan for utvikling av Moparken». I denne utviklingsplanen er paviljongen omtalt flere steder. Både parken og paviljongen er endret noe siden åpningen i 1911. Paviljongen ble flyttet nærmere elva etter oppfylling på 1950-tallet. Den ønskes bevart, men er i dårlig stand, og vurderes flyttet opp til historisk sone oppe ved minnesteinen. Det er ikke umiddelbar fare for tap av paviljongen, men den tenkes flyttet. Det jobbes videre med dette. Det anses følgelig ikke hensiktsmessig eller nødvendig å utvide bevaringsområdet med paviljongen.
     
     
  4. Kystverket, 06.01.2017
    ... Planen skal i en overgangsperiode erstatte mer enn 100 eldre reguleringsplaner som skal oppheves, og etter Kystverkets mening bør en kommunedelplan som blir styrende for tiltak i en periode uten gjeldende reguleringsplaner, inneha noe bedre styringssignaler for overgangssonen mellom sjø og land i de store utbyggings-områdene på Ørin. Dette er kommentert i vår planuttalelse 08.04.2016 ved første gangs høring, samt i våre tilbakemeldinger med forslag til endringer 05.10.2016 og 10.10.2016 etter forespørsler fra planlegger. Da spesielt med tanke på å unngå oppføring av permanent bygningsmasse for nært sjø, sett i forhold til at det eventuelt skal kunne anlegges nye kaier med dybdebehov i området.
     
    Grunnlagskartet er nå ajourført for siste års utfyllinger/kai på industriområdet slik vi bemerket i tidligere uttalelse. Planforslaget viser ellers overgang land/sjøformål, uten planavklaring for nye kaier og/eller dybdebehov ved disse. Byggegrense er iht. bestemmelse 1.6.1 lagt i kystkonturlinjen (samme som formålsgrensen mellom trafikkområde sjø og næringsarealet). Av den kommunale saksprotokollen 22.11.2016 går det fram at kommunen ikke finner grunn til å fastsette mer detaljering før ved senere reguleringsarbeid for området. Kystverket tar dette til etterretning.
    Planen åpner slik sett for alle tiltak helt til formålsgrensen (sjøkanten) med mindre det er satt krav til reguleringsplan før utbygging.
    Kravet til reguleringsplan før utbygging er satt i reguleringsbestemmelse 1.2 / 1.2.1, men med unntak, herunder også for næringsområda på Ørin. Da på visse vilkår, bl.a. opp til visse størrelse og ubegrenset antall.
     
    Vi rår til at bestemmelsen 2.1 første kulepunkt «eksisterende bebyggelse» og 2.9.1 «nåværende bebyggelse» tidfestes til «på planvedtakstidspunktet» og/eller vises i plankartet. Planen antas å være bestemmende en tid framover.
    Vi rår forøvrig til at bestemmelse 2.9.1 utvides med følgende. «Utvidelse av bygninger eller endringer av bruken nærmere enn 20 m fra formålsgrensen mot sjø gjelder midlertidige bygninger som haller, lagerbygg, skur og midlertidige bygninger inntil det foreligger detaljplan for området».
    Dette for best mulig å kunne ivareta personsikkerheten i bygninger nært opp til et anløpssted for større skipstrafikk der skipsstørrelser og typer kan medføre betydelig fare/skade ved påkjøring. Overhengende baug, sideparti ved uforutsatte hendelser/påkjørsler, evt. også en svingende kran fra skip ved kai skal hensyntas i planleggingen, med byggegrense/avstandskrav til bygninger fra kaifront, eller også avstand fra fyllingsskråninger der disse skal utgjøre støtareal utenfor bygninger. Ikke minst viktig når bestemmelsene 1.4.3 sier at mest mulig av godstransport skal kunne avvikles med jernbane- eller sjøtransport og plandokumentet tilkjennegir at området skal kunne anløpes av relativt store og tunge skipsstørrelser (dimensjoner 60.000 dwt med lengde/bredde/dybde v/last på hhv 220m/33m/13m). Disse krever stort manøvreringsareal for å redusere fart og/eller for å snu.
    Havneområde (land) vil også være tilvarende utsatt i ytre del, noe som bør gjenspeile seg i bygningstyper og bruken av disse på ytre molo.
    Vi har ikke innvendinger til at kraner, kranbaner og/eller andre typer lasteapparater/transportbånd kan unntas fra plankravet i en overgangsperiode, uten at det nødvendigvis gis åpning for all permanent bygningsbruk helt til formålsgrensen mot sjøarealet her.
     
    I bestemmelse 3.4.1 kan ordet «oppankring» etter vår mening byttes ut med «manøvrering og anløp kaier i området».
    Videre bør ny ramme med (rød) tekst i 3.4.1 korrigeres. Havne og farvannsloven gjelder både på sjø og land. Slik sett vil det være mer korrekt at den plasseres felles for flere arealformål da den ikke gjelder spesifikt for bare «Havn (land)».
    Alle tiltak i sjø skal godkjennes etter havne- og farvannsloven, herunder også tiltak på land dersom disse har betydning for ferdsel/sikkerhet på sjø. Eksempelvis tiltak på land som medfører ny eller økt bruk av bestemt sjøområde eller lyssetting/lysbruk på land som medfører betydelig reduksjon av synbarhet til navigasjonsinstallasjoner mm. Unntak fra planer skal forelegges Kystverket der disse kan ha betydning for de forhold som skal ivaretas etter havne og farvannsloven. Ellers skal forhold/tiltak som kan få innvirkning på etablerte navigasjonsinstallasjoner, og bruken av disse, forelegges Kystverket. For øvrig andre tiltak som er unntatt fra lokalt havnemyndighet som eksempelvis bruer, luftspenn, farvannsskilt osv. I hovedsak vil tiltak i dette planområdet kreve tillatelse av lokal havnemyndighet (jfr. definisjon i havne- og farvannsloven).
    I bestemmelse 3.4.2 er det også benyttet «nåværende» bebyggelse». Dette bør tidfestes til bebyggelse ved planvedtak. Med mindre kan det tolkes ulikt, kanskje også den til enhver tids nåværende bebyggelse, noe som neppe er meningen.
    Forøvrig bør første setning strammes opp til å gjelde nødvendige kontorfasiliteter for virksomheter i havneområdet.
    3.4.5 Denne bestemmelsen bør også tas inn under næringsformålet på Ørin.
    6.1.2 Det som er avklart i reguleringsplan (PlanId 2002/002) som skal gå ut bør så langt råd gå fram av dette nye plandokumentet. Dersom det også er kartfesta bør det framstilles her, om nødvendig med eget kartvedlegg.
    6.1.3 Tillegg: Fjerning og/eller reetablering av navigasjonsinstallasjoner skal godkjennes av Kystverket. Dersom nyetablering skal skje må det foreligge plan for slik etablering, godkjent av Kystverket.
     
    Kommentar:
    Eksisterende bebyggelse i punkt 2.1 første kulepunkt (og andre kulepunkt) er ikke tenkt knyttet til kun bebyggelse som forelå på planvedtakstidspunktet. Så å endre på dette blir ikke iht. kommunens intensjon.
     
    I punkt 2.9.1 er ikke «nåværende bebyggelse» brukt, men «nåværende næringsbebyggelse». Dette er et formål, ikke en konkret bebyggelse. Alle arealformål er enten nåværende eller framtidig (se plankartets tegnforklaring), og dette sier noe om området er tatt i bruk til formålet eller ikke da planen ble utarbeidet. Dette vil følgelig være knyttet til planens vedtakstidspunkt.
     
    Kystverket synes forståelig nok noe skeptisk til planens svært romslige byggegrense mot sjø kombinert med foreslått unntak fra plankrav. Deres forslag til supplering av punkt 2.9.1 innebærer, slik vi ser det, ønske om plankrav for permanente utvidelser/endringer 20 m fra sjø, og innskrenker således første ledd i 2.9.1. I en reguleringsplan kunne en sett flere forhold i sammenheng, slik som f.eks. kaianlegg, fyllingsfot i sjø, stabilitet, bølgepåvirkning, byggegrense mot sjø og personsikkerhet. Det anses imidlertid ikke nødvendig å avklare dette i en reguleringsplan. Det er trolig få motstridende interesser i området i dag, men dette kan endre seg over tid. Sikkerhet ift. flere tema kan likevel utredes på tiltaksnivå ifb. den enkelte byggesak. Det synes noe rart å gjøre unntak fra plankravet i en overgangsperiode. Innspillet er ikke imøtekommet for arealformålet nåværende næringsbebyggelse (der Kværner er en stor grunneier i dag) eller i havneformålet på land, der lokalt havnevesen trolig har litt styring med det som skjer. Svært mye av havneformålet på land ville da blitt omfattet av et slikt plankrav.
     
    § 3.4.1: Ordet «oppankring» er byttet ut med «manøvrering og anløp kaier i området».
     
    Havne- og farvannsloven gjelder uavhengig av kommunedelplanen, så henvisninger er kun påminnelser. Planens henvisninger til annet lovverk er satt som retningslinjer. I § 3.4.1 (havn på land) henvises det til § 6 (bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone), og hvor strandsone er forklart. Havne- og farvannsloven er dermed omtalt både under sjø- og tilliggende landareal, uavhengig av arealformål.
     
    Begrepet «nåværende» i bestemmelse § 3.4.2 gjelder et arealformål, ikke en konkret bebyggelse.
    § 3.4.2: Første setning er strammet opp til å gjelde nødvendige kontorfasiliteter for virksomheter i havneområdet.
     
    § 3.4.5 om lys/lyskilder er også tatt inn under § 2.9.8 for næringsbebyggelse på Ørin.
     
    § 6.1.2 Mudringsområdet er ikke vist i plankartet til PlanId 2002002, men det er antydet mudring i flere områder i konsekvensutredningen (utenfor Kværner og utenfor da planlagt utfyllingsområde på Ørin nord). To andre masseuttak var da planlagt i nærheten; Mudring i forbindelse med dypvannskai (tiltak 2) og privat masseuttak ved utløpet av Verdalselva (tiltak 3) og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsket at disse skulle tas med ved vurderinger av hovedtiltaket. Reguleringsplanen (oppfyllingsområdet på Ørin Nord) ble imidlertid delvis endret i 2007, og kommunen har ikke noen samlet oversikt over ev. mudringstillatelser. Bestemmelsen er hverken spesielt avklarende eller begrensende. Tilhørende § 1.9.9 første ledd er hentet fra reguleringsplan som skal oppheves. Temaet er tatt opp med fylkesmannen, men det foreligger ingen endelig avklaring. Planen beholdes følgelig uendret ift. dette temaet.
     
    § 6.1.3 er supplert iht. råd fra Kystverket.
     
     
  5. Naturvernforbundet, 07.01.2017
    ... Det reviderte planforslaget har i liten grad imøtekommet de synspunktene vi gjorde rede for i den første uttalelsen. Vi ser oss nødt til å understreke vår protest på følgende områder:
    • Omdisponeringen av Fættaskogen til næringsareal. Ei framtidig jordverngrense vil ikke være effektiv med mindre den følger et tydelig landskapselement. Det er derfor ikke en god ide å hugge skogen og så sette jordverngrensa ute på åkeren.
    • Tapet av skogen vil forringe bolystverdiene og nærturkvalitetene på Fætta. Dette har ikke blitt konsekvensutredet.
    • Industriområdet har en del areal som står ubrukt. Et tiltak for å komme denne situasjonen til livs ville være å gi kommunedelplanen et stramt regelverk med differensierte krav til arealutnytting, tilpasset hvilken type virksomhet som skal foregå der. Forslaget på minimum 25 % BYA uansett virksomhet er ikke tilstrekkelig.
    • Unødvendig mye dyrkamark forbeholdes framtidig boligutbygging:
    o Kommunen erkjenner i kommentar til vår uttalelse at «planen legger til rette for flere boenheter enn behovet tilsier». Det betyr at de framtidige boligområdene med størst verdi for matproduksjon bør tas ut av planen.
    o Noen boligområder åpner for utbygging med lav utnyttingsgrad. Dette gjelder for eksempel Bergsmyr hvor dyrkamark omdisponeres til eneboliger. Kommunen forsvarer dette med at «landbruksmyndighetene ikke har hatt innvendinger til dette». Har ikke kommunen et selvstendig ansvar for å ta vare på dyrkajorda?
    • Naturvernforbundet gjentar at aktiv transport, kollektivtrafikk og biltrafikk ikke er sett i sammenheng i planen. Kommunen argumenterer for eksempel med at økt areal til sykkelparkering og redusert areal til bilparkering «kan virke diskriminerende på de som er nødt til å kjøre bil». Da har en ikke tatt høgde for at en stimulering til aktiv transport og kollektivtrafikk vil frigjøre parkeringsareal. Dagens situasjon er at svært mange parkeringsplasser er opptatt med biler til folk som strengt tatt kunne latt være å kjøre. Imidlertid er det ikke attraktivt å velge annen transportform, verken med tanke på bekvemmelighet eller økonomi. Når kollektivtilbudet og tilrettelegging for syklister blir bedre så vil det også bli plass til de som er nødt til å kjøre bil. Derfor:
      - Både for detaljhandel og kontorbygg bør det fastsettes at for 75 m2 BRA skal det anlegges maksimum en parkeringsplass for bil, samt (kun for detaljhandel) tre oppstillingsplasser for sykler.
      - Ny parkeringsplass ved rådhuset er ikke riktig prioritering.
    • Vedrørende småbåthavna støtter vi innsigelsen fra Fylkesmannen.
    • Naturvernforbundet anbefaler at den nye avlastningsveien til industriområdet blir lagt inntil E6, fram til Venusvegen. Dermed vil en få samlet trafikkbelastningen og Fætten-området kan fortsatt stå åpent mot fjorden.
     
    Forøvrig viser Naturvernforbundet til den opprinnelige høringsuttalelsen.
     
    Kommentar:
    Naturvernforbundet har et poeng mht. jordverngrenser og at planen legger til rette for mer boligareal enn behovet er i planperioden, men dette anses forklart tidligere.
     
    Bolyst er ikke tema i konsekvensutredningen, men tap av nære turområder er nevnt.
    Vi ser ikke nødvendigheten av å skjerpe kravet til antall boenheter pr. daa på Bergsmyr i Vinne. Kommunen bør ha et variert boligtilbud, og her er det mulighet for åpen småhusbebyggelse nært sentrum, noe som vil bli vanskelig å få til i framtida.
    Utover dette gjentar Naturvernforbundet momenter fra tidligere høringsuttalelse, som anses besvart tidligere, i konsekvensutredninger og kommentar til høringsuttalelser.
     
     
  6. Fætten Vel, 05.01.2017
    Kommentar til «Oppsummering og vurdering av høringsuttalelse» 06.10.2016 og protokoll fra KPS-møte 22.11.2016.
     
    Generelt
    Kommunen har de siste tre år arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Verdal by. Fætten Vel har laget høringsuttalelse samt deltatt i en rekke møter der saken er behandlet. Ved valget i september 2015 gikk Arbeiderpartiet sammen med Høyre og Kristelig folkeparti. Disse partiene har tilkjennegitt at de går inn for at hele Fætten i framtida skal øremerkes for næringsvirksomhet. I første omgang utvides industriarealet med ca. 250 mål ved at store deler av den resterende Fættenskogen raseres. Dessuten skal 7 mål av jordbruksarealet på Storstad legges ut til næringsformål. Ingen av de forslag som Fætten Vel har lagt fram når det gjelder bevaring av Fættenskogen, nye boliger på Fætten, forslag til vegløsninger med mer, har flertallspartiene tatt hensyn til. Saken er behandlet i komiteen Plan og samfunn, der flertallet støtter Arbeiderpartiets iherdige arbeide for rasering av Fætten.
    Planen er ute på ny høring før endelig behandling i kommunestyret våren 2017. Dokumentet er sendt til en rekke av de som har merknader til planforslaget, men det er ikke sendt til viktige høringsparter som f.eks. Naturvernforbundet og Fætten Vel.
    Dette kan tyde på at man forsøker å unngå at kritiske kommentarer skal komme fram.
    Det dokument som nå legges fram er mangelfullt, og inneholder kommentarer som er svært motstridende. Det påstås f.eks. at det ikke kan tillates bygging av nye boliger på Fætten, samtidig som det hevdes at det ikke er tatt endelig stilling til dette spørsmålet. En absurd påstand om at en framtidig trase for et eventuelt transportbånd for transport av kalk fra Tromsdalen må legges tett inntil Flyvegen på grunn av frykten for 200 års flom. (I en slik katastrofesituasjon vil hele Ørin industriområde og Verdal Havn bli ødelagt.)
    En rekke av de forslagene som administrasjonen legger fram er mangelfullt utredet. Det henvises til at det er behov for en videre utredning (Eks. utbygging av Ørin Nord - transportbånd - veg til industriområdet). Planforslaget er derfor så mangelfullt at det burde ikke vært fremmet for sluttbehandling i kommunestyret, da det kan medføre at de folkevalgte organer treffer beslutninger som får uoversiktlige konsekvenser, og som kan medføre en uønsket rasering av friområder og boligområder i nedre del av kommunen.
    Saksbehandler begrunner en del av sine påstander med at «dette er kommunens syn på saken, dette er allerede vedtatt osv.» Verdal kommune har foreløpig ikke noen bestemt holdning til Kommunedelplan Verdal By 2016-2030. Kommunens høyeste organ, kommunestyret skal sluttbehandle saken i løpet av våren 2017. Dersom man benytter uttalelser fra ordfører eller fra komiteer som behandler planen som grunnlag for at dette er kommunens endelig syn på saken, vil en ny behandling i kommunestyret være uten mening. Dersom kommunens saksbehandlere, eller politikere som tilhører flertallsgruppen i kommunestyret er av den mening at saken allerede er avgjort, vil dette være et forsøk på å sette til side demokratiets spilleregler.
    Den grunnleggende innvending mot forslaget til Kommunedelplan Verdal by 2016-2030, et at forslaget har som hensikt å legge til rette for næringslivets behov for arealer, og at næringsinteressene anses som viktigere enn interessene til innbyggere som i dag bor i kommunen.
    Vi vil nedenfor kommentere en del av påstandene fra saksbehandler, og vi ber om at kommentarene blir gjort kjent blant de folkevalgte som skal sluttbehandle saken.
     
    1. Utvidelse av industriarealet sørover fra nåværende grense
    Dette er et av de mest kontroversielle forslagene i kommunedelplanen. Diskusjonen er basert på påstander fra ordføreren og Arbeiderpartiets politikere om at det er et stort press fra bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen. Problemstillingen settes på spissen ved at en bedrift går ut i media og truer med at de vil måtte flytte til en annen kommune, dersom de ikke får anledning til å etablere seg i det som gjenstår av Fættenskogen. Det er aldri blitt lagt fram noen dokumentasjon som viser at det foreligger en lang rekke søknader fra bedrifter som vil etablere seg på Ørin. Prognosene for fremtidig oljeindustri kan tyde på at behovet for produksjon av oljeinstallasjoner på Ørin vil bli borte i en ikke alt for langt tidsperspektiv.
     
    Ved at kommunen nå har oppjustert prisene for salg og leie av industritomter, virker det som om etterspørselen av nye arealer allerede har avtatt i betydelig grad.
    Administrasjonen legger til grunn for sine forslag at det er behov for ca 200 mål nytt industriareale, og at eneste måte å løse dette problemet på er å rasere Fættenskogen, samt å båndlegge hele natur-, landbruk- og boligområdene på Fætten for fremtidig næringsvirksomhet.
    Fætten Vel har lagt fram dokumentasjon som viser at det er store arealer ledige på eksisterende område. (Ca. 450 mål inklusive Ørin Nord).
    Ørin Nord er allerede regulert til næringsformål. Ordføreren går stadig ut med informasjon om at oppfylling og klargjøring av området vil koste mere enn 100 millioner kroner. Fætten Vel har innhentet beregninger som viser at dette kan gjøres til betydelig lavere kostnader.
    Dessuten vet vi at bedrifter er ferd med å flytte ut, noe som vil redusere det påståtte presset på eksisterende område.
    Disse argumenter ser ikke ut til å påvirke hverken ordføreren eller regjerende samarbeidsparter. Flertallspartiene syn er at de er villige til å ødelegge et jordbruks- fritids - og boområde der folk har bodd i mere enn 200 år, for å imøtekomme eventuelle fremtidige industriinteresser.
     
    2. Vegløsning
    Dagens transport av kalk fra Tromsdalen foregår med lastebil. Dette innebærer en stor sikkerhetsrisiko for andre trafikanter og store ulemper for beboerne langs vegen. Naturvernforbundet og en av medlemmene i vår forening har lagt fram en grundig redegjørelse som viser problemene som kalktransporten medfører.
    I planforslaget som kommunens planleggere legger fram, er det foreslått en ny vegtrase fra krysset mellom svenksveien - FV72 og E6, tvers over jordbruksområdene og ut til Flyvegen. Dette forslaget har møtt stor motstand fra eiere av jordbruksareale. Vegmyndighetene har foreløpig ikke tatt stilling til forslaget. Uansett er en løsning foreløpig ikke med på statens forslag til bevilgninger til vegformål i nåværende langtidsplan for fylket. Det synes derfor som at kalkbilene fortsatt må kjøre over det belastede krysset mellom E6 og Havnevegen. De utbedringer som siste høst ble foretatt med kommunens bistand, innebærer ingen løsning på trafikkproblemet.
    Fætten Vel har foreslått en rimeligere løsning med en ny avlastningsveg fra en rundkjøring ved krysset for svenskvegen Fv72 (E6), og langs riksvegen til Venusvegen. Dette forslag har kommunens planleggere sett bort fra. Konsekvensen er at kalktransporten de nærmeste ti-årene vil foregå med lastebil som må krysse E6 på rundkjøringene på Havnevegen.
     
    3. Utnyttelse av kalkforekomstene i Tromsdalen
    De enorme kalkforekomstene i Tromsdalen er en av de viktigste ressurser for industriell næringsvirksomhet som i dag finnes langs Trondheimsfjorden. De representere sannsynligvis større verdier enn skogbruk og landbruk. Verdalsbruket, som eier over 60 % av det totale areal i Verdal, har eiendomsretten til disse enorme verdier. (Verdalsbruket eies av forsikringsselskapet Storebrand.)
    Retten til uttak av kalken er overlatt til store utenbygds bedrifter, uten at kommunen eller dens innbyggere har mulighet for å influere på driften. Inntektene føres ut av kommunen, og kommunen står kun tilbake med skattepenger fra en del arbeidere som arbeider med kalken.
    Men kommunens innbyggere må tåle belastningen med at store naturområder ødelegges, med forurensning fra kalkbrenning, og med store belastninger og farefulle utfordringer for trafikanter og beboere langs riksvegen.
    Kommunen solgte Verdalsbruket i 1912. Den gang var argumentasjonen at en kommune styrt av folkevalgte institusjoner ikke var i stand til å drive og forvalte store næringsbedrifter. I dag har Verdal kommunes folkevalgte politikere begrenset mulighet for å øve innflytelse på hvordan verdiene i Tromsdalen forvaltes.
    Det eneste virkemidlet innbyggerne i Verdal har til å sørge for en viss kontroll med kalkvirksomheten, er at våre politikere vedtar planer som regulerer disponering av arealer, planer for utbygging av veger og andre transportformer, og sørge for at lover om miljø og forurensning blir overholdt.
    I forslaget til kommunedelplan finnes ingen forslag som viser hvordan innbyggerne i Verdal kan skaffes inntekter fra de enormes naturrikdommer som finnes i kommunen, eller hvordan man kan begrense skadevirkningene av at kapitalkrefter utenfra utnytter disse ressurser. Det synes som om ordfører og samarbeidende partier kun arbeider for at disse kapitalkreftene kan få operere på mest mulig gunstige vilkår.
     
    4. Transportbånd for kalk
    Eierne av kalkforekomstene forutsetter en økning av produksjon ved kalkbrenningsanleggene på havneområdet. Eierne har uttalt at derom produksjonen kommer opp i volum som betinger uttak av over 4 millioner tonn pr år, må transporten av kalken flyttes fra lastebiler til en annen transportform. I dag er uttaket på ca 1.8 mill. tonn. Eierne har søkt om konsesjon for å doble uttaket. En slik konsesjon bør ikke innvilges før alternativ transport er på plass.
    Det foreligger forslag om et transportbånd lagt i såkalt culvert. I det foreliggende planforslag ser det ikke ut til at ordfører eller samarbeidende partier har til hensikt å legge begrensninger på hvor mye kalk eierne kan ta ut. Tvert imot starter man planlegging av bygging av transportbånd, og båndlegger store arealer til dette formål. (Ca. 74,5 da.)
    Fætten Vel har foreslått at traseen for eventuelt transportbånd legges slik at det blir til minst mulig skade for miljø, landbruk og friluftsliv. Traseen gjennom det gamle flyplassområdet på Fætten, må legges i skillet mellom jordbruksområdet og det fredete naturvernområdet. Dette har støtte både fra jordbruker og kalkprodusenten. Transportbåndet lagt i rør dekket av jordvoll vil bli en effektiv molo som hindrer sjøvann i å flomme ut over åkeren.
     
    Planleggernes argument om at 200-års flom gjør at transportbåndet må legges langs Flyvegen er absurd. Det er ingen høydeforskjell mellom grensen mot naturvernområdet og arealet langs Flyvegen. Likevel foreslår kommunens planleggere at traseen legges langs Flyvegen. Dette vil ødelegge for eksisterende og fremtidige boliger, noe som sannsynligvis inngår i planleggernes langsiktige strategi om at Fætten ikke skal være noe fremtidig boområde.
    Det vil også medføre problemer for barnehagen som ligger ved Flyvegen.
     
    5. Boliger på Fætten
    Fætten vel har foreslått at det avsettes arealer for 6 nye boliger langs Flyvegen fra hangaren mot eksisterende boliger, 10 boliger på begges sider av Fættenvegen gjennom Kjærmarka fra E6 til Storstadeiendommen og 25 boliger i Soria Moria parken.
    I forslaget til kommunedelplan (side 85) står det: «Det er ingen av de overforstående vurderinger som tilsier at Fætten ikke kan være et velegnet boligområde pr. i dag... På lang sikt kan konfliktgraden økes om det tilrettelegges for boligbygging. Et mulig fremtidig behov for å utvide industriområdet sørover kan også bli vanskeliggjort om boligformål er prioritert arealbruk her.» Denne konklusjonen blir med andre ord brukt som argument mot boligbygging på Fætten.
    I sin vurdering av høringsuttalelsene sier kommuneplanleggeren at Fætten Vels forslag til boligområder og kolonihage allerede er konsekvensutredet. «Vi kan ikke se at det er mottatt nye opplysninger som tilsier ny vurdering». Likevel synes det som om det er foregått en endring av planleggernes holdning til boliger på Fætten. I det nye dokumentet heter det på side 38: «Fættenområdet er ikke øremerket som fremtidig område for industri. Ingen må flytte, men det legges ikke til rette for nye boligområder.»
    Hva er egentlig argumentene for å nekte ny boligbygging? Dette må planleggerne utdype nærmere. Er det fortsatt slik at man vil behold en mulighet for at man i fremtiden kan disponere Fætten til næringsformål?
     
    6. Fætten Vel foreslår at følgende tiltak tas inn i planen:
    A. Ingen utvidelse sørover av industriarealet/Verdal industripark (VIP): Innenfor dagens areal – inkl. Ørin Nord er det tilgjengelig ca. 450 mål. Det er derfor ikke behov for å utvide arealet sørover. Det forslås en avgrensning med en «grønn strek» som markerer skillet mellom industriområdet og Fættenskogen i sin nåværende utstrekning.
    B. Fætten – et område for landbruk, boliger, fritidsaktiviteter, fredet område for fugler og dyr: Det har bodd folk på Fætten i over 200 år. Opp gjennom tidene har folk og dyr, og genuin natur levd i et fruktbart samspill til gagn og nytte for alle parter. At et slikt område får bestå, har stor betydning for helse og livskvalitet for hele befolkningen i kommunen. Tilgang til naturen, badeplass, og fritidsaktiviteter, småbåthavn og lignende er en svært verdifull ressurs, som ikke må bli ødelagt av en ødeleggende industriutbygging. I vårt alternative forslag til reguleringsplan, har vi fremmet forslag til stier og sykkelveger som åpner adgang til området for befolkningen.
    C. Aker barnehage er lokalisert slik at den utgjør et tilbud til barnefamilier som har sin arbeidsplass på industriområdet. Den ligger i et område der barna har nærkontakt med skogsmiljø og sjøen – med en spennende strandstrekning med fugler og sjødyr (skjell og krabber m.m.) Å flytte barnehagen vil være en svært kostbar affære, og etter vår mening helt unødvendig.
    D. Havfruparken med småbåthavn: Tilgang til Trondheimsfjorden har vært en svært viktig ressurs for innbyggerne i kommunen. Havfruområdet har vært et yndet utfartssted, med badeplass og sommerloge aktiviteter. Det har dessuten vært naust og båtplass både for yrkesfiskere og sportsfiskere. Fætten Vel går inn for en opprusting av området slik at det også i fremtiden kan inngå som et viktig element i helse og livskvalitet. Området er også av stor betydning når det gjelder utvikling av turisme og reiseliv.
     
    Det er vårt håp at de folkevalgte representanter nå vedtar en plan som er til gagn og nytte for befolkningen i kommende generasjoner, og at kortsiktig gevinst i form at næringsutbygging ikke ødelegger kommunen vår. Verdal må også fremtiden være et sted det er godt å leve både for folk og dyr, fugler og fisk, blomster og insekter. La oss slippe at fremtidens ungdom må gå gjennom et område av ruiner etter fabrikker, og død natur med forurenset jord når de besøker Fætten.
     
    Kommentar:
    Generelt: Flere av påstandene tas til orientering. Ved andre gangs offentlig ettersyn av planforslaget tilskrev kommunen berørte myndigheter og kunngjorde høringen i avisa Innherred og på kommunens hjemmeside. Dette anses å være i samsvar med plan- og bygningslovens § 11-14 første ledd Høring av planforslag: «Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker.»
     
    Ved første gangs offentlig ettersyn tilskrev kommunen flere enn nødvendig. Flere organisasjoner har også tilkjennegitt hva de mener ved første høring. Det var i hovedsak endringene fra forrige gang det ønskes innspill på ved andre gangs offentlig ettersyn.
     
    Endra arealbruk er vurdert ift. flere tema i konsekvensutredningen, og på overordna kommunedelplannivå er konsekvensutredningen veldig enkel.
     
    1. Utvidelse av industriområdet sørover fra nåværende grense er vurdert i konsekvensutredningen. Framtidig behov er der vurdert med utgangspunkt i avgang siden forrige kommunedelplanrevisjon. Øvrige forhold tas til orientering.
     
    2. Ny vegløsning til industriområdet er vurdert tidligere, inkl. innspill fra Fætten Vel. Vi ser ikke bort fra at andre løsninger enn den som er vist i kommunedelplanen kan vurderes når E6-planene foreligger. Krysset FV72 x E6 blir trolig flyttet.
     
    3. Utnyttelse av kalkforekomstene i Tromsdalen: Velforeningen tar opp interessante problemstillinger, som ikke avklares i denne kommunedelplanen. Vedtatt kommunedelplan for Tromsdalen har påvirket utformingen av kommunedelplanen for Verdal by, både mht. transportbånd og mulighet for prosessanlegg på havna. Knusing og sikting/sortering av stein tenkes i større grad lagt til havna/Ørin når transportbandet er på plass. Vedtatt kommunedelplan for Tromsdalen legger føringer for arealbruken, og tiltak i samsvar med vedtatte arealplaner skal det være kurant å få tillatelse til. Vedtatt kommunedelplan for Tromsdalen medfører også konsekvenser for områder langt utenfor selve planområdet. Planen har nok også gitt tiltakshaver forventninger knyttet til oppfølgende planprosesser. Når kommunestyret først har fastsatt arealbruken, er det ikke kommunen alene som gir alle nødvendige tillatelser til gjennomføringen. Også fylkesmannen, Direktoratet for mineralforvaltning, Miljødirektoratet og vegeier Statens vegvesen/Nord-Trøndelag fylkeskommune behandler saker tilknyttet uttaket. Økonomi er ikke et arealbruksspørsmål, men økonomiske konsekvenser for kommunen skal synliggjøres i plansaker.
     
    4. Transportbånd for kalk: Eventuell konsesjon for å doble kalkuttaket i Tromsdalen er ikke noe som avklares i denne kommunedelplanen. Fætten Vels forslag til annen lokalisering av transportbåndet er vurdert i kommunedelplanens konsekvensutredning. Planens flomfaresoner er iht. NVEs flomsonekart. Planens båndlegging er ikke en endelig avklaring av traséen.
     
    5. Boliger på Fætten: Kommunens argumenter mot boligbygging på Fætten går fram av konsekvensutredningen. Store deler av Fætten beholdes som LNFR. En trenger ikke spekulere i eventuell framtidig omdisponering utover planperioden.
     
    6. Kommentar til Velforeningens foreslåtte endringer
    A. Utvidelse av industriområdet samt grønn strek er vurdert tidligere, inkl. innvendinger til dette.
    B. At grønne områder har betydning for helse og livskvalitet er kjent. At Fættaskogen, med ev. nærmiljøkvaliteter foreslås til utbyggingsformål er vurdert i konsekvensutredning. En del nåværende stier, i samsvar med Velforeningens forslag, er vist med linjesymbol i planforslaget.
    C. Aker barnehage er ikke foreslått flyttet. Det er både fordeler og ulemper med denne lokaliseringen. Fætten Vel nevner fordeler. Ulemper er knyttet til nærlokalisering med industriområdet.
    D. Havfruparken er foreslått som friområde og det er foreslått småbåthavn i tilknytning til denne. Adkomsten dit fra Fætten forutsettes vurdert i oppfølgende detaljreguleringer.
     
     
  7. Luige Skrove pva. grunneier av 283/6 på Kjæran, 19.12.2016
    Skrove henvender seg til ordføreren, da han føler at han ikke har blitt hørt hverken av administrasjonen i kommunen (planavdelingen) eller av det politiske miljøet i kommunen.
     
    Han har tidligere i planprosessen bedt om at nevnte eiendom blir omregulert til boligformål. Eiendommen er ca. 7 daa og ligger nede ved elva på andre siden av jernbanen sett i forhold til Folkeparken. Eiendommen er siste del av en større eiendom som over generasjoner er solgt ut av eiernes familie. Pr. i dag er eiendommen regulert som lek/ballplass iht. reguleringsplan Ørmelen syd vedtatt 1.3.1973. Den har imidlertid aldri vært brukt til det formålet og har med unntak av noen få år hvor den var lånt bort til hestehold/rideplass, ligget brakk i flere 10-år.
    Nåværende eiere ønsker en omregulering til boligformål, og det er bedt om dette innenfor angitt høringsfrister, Skrove har hatt møter med planavdelingen samt at det er utvekslet flere e-mailer. Han har også hatt samtaler med politikere om saken, men hans inntrykk er at «deres» sak er så liten at den ikke er å noe bry seg om.
     
    Mht. til planavdelingen så er det fremsatt 3 argument mot en omregulering. Alt dette er behørig belyst og kommentert i vedlegg til saken. Jeg har gitt uttrykk for at jeg mener planavdelingens argumenter mot en omregulering er meget urimelige. Eksempelvis at arealet ligger så lavt at 200-årsflommen kan oversvømme området. Det burde være åpenbart for alle at området kan fylles opp for å unngå dette. Det er videre påpekt at jernbanen vil påberope seg en 30 meters avstand og at en høyspentlinje ev. vil kunne begrense en ev. utnyttelse av eiendommen. Dette kan vi leve med. Det vil fremdeles være et stort areal som kan bebygges om en omregulering blir godtatt.
     
    Han håper ordføreren kan se på saken, og antyder at dersom kommunen ønsker en fortetting av Verdal sentrum og en god utnyttelse av tilgjengelig areal nært sentrum, så vil dette kunne skje på nevnte eiendom dersom området omdisponeres. I motsatt fall vil eiendommen bli liggende brakk og uuttnyttet. Om ønskelig møter han gjerne opp på et møte i sakens anledning.
     
    Kommentar:
    Skrove tar opp en sak som både er konsekvensutredet og kommentert ifb. tidligere mottatt høringsuttalelse. Det foreligger ikke nye momenter i saken, og det vises derfor til tidligere vurderinger. Støy fra jernbanen og kryssing av jernbanen er også nevnt som utfordringer her.
     
     
  8. Lyngstad Arkitekter AS pva. Åsmund Vangstad Eiendom AS, 06.01.2017
    Det vises til tidligere høringsuttalelse ifb. Vangstads fremtidige planer og ideer for utvikling av sin eiendom i Magnus den godes veg 8. KPS sine siste endringer i planbestemmelsene gjør den overordnete byplanen ytterligere innstrammet og bidrar til å begrense mulighetene for området. Grunneier har i tillegg nye ideer for hvordan dette området kan utvikles videre.
     
    Magnus den godes veg 8 – dagens situasjon og fremtidige muligheter
    Åsmund Vangstad ønsker på sikt å flytte sin virksomhet til andre egnede lokaliteter som er mer tilpasset industrivirksomhet. Dersom virksomheten flyttes, vil Magnus den godes veg 8 kunne bli transformert til en annen type byområde. Industripreget i området vil forsvinne, og en «mykere bruk» vil gi området et bedre estetisk uttrykk. De fremtidige planene for området er pr. i dag ikke endelig fastlagt, men det jobbes med sondering av flere alternativer, og dette henger igjen sammen med hva som blir utfallet av den endelige byplanen for Verdal. En flytting av industrivirksomheten vil være lettere å gjennomføre dersom det ligger til rette for gode løsninger for alternativ bruk av tomta i Magnus den godes veg 8. Når rammene i overordnet plan ligger klart, vil det være naturlig å gå i gang med å fremme et privat reguleringsforslag for området.
     
    Fremtidige utbyggingsløsninger som er vurdert er:
    Boliger
    Vangstad har tidligere signalisert at det er ønskelig med boliger i området, og ulike konsepter med leilighetsbygg og høy utnytting er allerede skissert og vurdert. Ved en ren boligutnytting kan området romme inntil 100 boenheter i form av leiligheter i fire etasjer.
    Lokalisering av nødetater
    Vangstad ønsker å lansere denne tomta som aktuell for lokalisering av en eller flere nødetater, dersom aktørene selv ønsker det. Foreløpige vurderinger viser at en innenfor et bygg på ca. 3000 m2 er mulig å samlokalisere alle nødetater – dvs. brann, ambulanse og politi. Tomta ligger i et område som har god tilgjengelighet både fra E6 og de andre hovedvegene som krysser Verdal sentrum.
    Kombinering av ulike formål
    En utvikling av dette området kan også være kombinert. Dette kan være en kombinasjon av boliger og helserelatert tjenesteytende virksomhet, og deriblant kan dette også være en eller flere nødetater.
     
    «Gjeldende» planforslag
    Kommunen har i sitt opprinnelige planforslag slått fast at besøksintensiv tjenesteytende virksomhet ikke kan tillates i denne delen av Verdal by. Vi mener dette er uheldig og bidrar til at mulighetene for utvikling av dette området med en kombinasjon av bolig og næring blir redusert som en følge av dette. (Dette er nærmere beskrevet i brev fra oss datert 19.09.2016). I forbindelse med politisk behandling av kommunedelplanen i november, ble det foreslått en bestemmelse for område BKB4 (Magnus den godes veg 8) hvor det legges opp til en arealbruk med kombinering av plasskrevende varehandel i 1. etasje og med boliger i øvrige etasjer.
    Etter vår og Vangstad sin vurdering er dette en planbestemmelse som gir området et vanskelig utgangspunkt for utbygging. Vi vil peke på tre hovedutfordringer med dette:
     
    Bygningstekniske utfordringer
    • Plasskrevende varehandel krever ideelt sett store åpne flater. Både i selve butikkarealet og i tilhørende lagerareal. Slike næringsbygg blir dermed oftest oppført med mest mulig store åpne arealer. Spennvidden mellom søylerekkene blir lange - gjerne over 20 meter.
    • Boligblokker planlegges ut fra andre hensyn, og gjerne med vesentlig mindre spennvidder på bæring i bygget. Underetasjen deles opp som følge av at vann og avløp til leiligheter skal føres ned i bakken over store deler av byggets grunnflate.
    • Kombinasjonen av volumhandel/plasskrevende varehandel i 1. etasje og boliger i etasjene over, vil derfor føre til at de ulike delene av bygget vanskelig kan optimaliseres, både ut fra tekniske og ut fra økonomiske hensyn.
     
    Utfordringer for uteoppholdsarealer og utomhusareal for plasskrevende handel
    • Plasskrevende varehandel vil også stille store krav til utformingen av utendørs areal.
    • Både vareleveranser og utlevering av varer til kunder krever romslige arealer.
    • Utendørs lagerarealer kan også være aktuelt, som igjen krever mye manøvreringsareal. Med boliger i overliggende etasjer, vil disse også ha behov for uteområder. Boliger krever uteoppholdsareal, lekeareal og parkeringsareal både for beboere og gjesteparkering. Når bolig og volumhandel knyttes sammen i samme bygg kan det lett bli vanskelig å oppnå optimale løsninger for utnytting av utomhusarealene.
     
    Høydebegrensninger: Kommunens planforslag åpner for bygging i inntil 8 m gesimshøyde og 9,5 m mønehøyde, målt fra gjennomsnittlig terreng. BKB4 er på i underkant av 15 daa, og har et betydelig potensiale både som boligområde og for næring. Dersom det skal bygges boliger, enten alene, eller i kombinasjon med næring, bør det åpnes for inntil 4 etasjer. Dermed er en høyde på maks 8 m og 9,5 m for lite.
     
    Oppsummering
    Ideen om lokalisering av nødetater i dette området er relativt ny. Etter vår vurdering bør tomta være godt egnet med tanke på at den har en sentral plassering i Verdal, og har en strategisk beliggenhet i forhold til hovedvegene. Vangstad ønsker at dette utspillet nå tas med i vurderingene når kommunen gir sine føringer for arealbruken i og ved sentrum.
    Planbestemmelsene gir for lite rom for utnytting av tomta i høyden. Det er derfor ønskelig at det åpnes for bygging i inntil fire etasjer. Kombinasjon av plasskrevende varehandel i 1. etasje og boliger i øvrige etasjer er komplisert å bygge ut, og gir en utfordrende situasjon for uteoppholdsareal og utendørs manøvreringsareal. Vi ønsker at kommunen på nytt vurderer dette med helserelatert tjenesteytende virksomhet, både generelt og i forhold til lokalisering av nødetater.
     
    Illustrasjon 
    Kommentar:
    Kommunen viser til konsekvensutredning av område 6, gnr. 283, bnr. 57 på bakgrunn av innspill fra Letnes arkitektkontor pva. Vangstad, samt kommentar til innspill fra Lyngstad Arkitekter AS 07.07.2016 og 19.09.2016.
     
    Type tjenesteyting er kommentert tidligere. Den 5. september 2016 ble det også gjennomført oppstartsmøte for detaljregulering av denne eiendommen, men det er ikke varslet oppstart av planarbeidet ennå. Intensjonen da var å legge til rette for bolig/tjenesteyting, med ca. 50-100 boenheter og ca. 10 aktører lege, kiropraktor el.l. Planavdelingen hadde da følgende merknad: «Bolig er ikke i samsvar med gjeldende planer. Tjenesteyting/service er ikke nevnt i retningslinje for avlastningssenter. Bolig/tjenesteyting er i samsvar med forslag til ny kommunedelplan, men type tjenesteyting (regnet som besøksintensiv) er det ikke.» Det kan også tas stilling til dette i ev. reguleringsplan.
     
    Eventuelt 4 etasjer kan det tas stilling til i detaljregulering.
     
    I kommunedelplanprosessen tas det ikke stilling til lokalisering av konkrete virksomheter som f.eks. nødetater.
     
    Summen av antall nye boenheter som planforslaget legger til rette for har betydning ved en helhetsvurdering av planforslaget. Ev. 100 boenheter her er ikke medregnet tidligere, da det er vanskelig å forutse hvordan kombinerte formål vil bli brukt.
     
    Bestemmelse § 2.14.1 siste ledd gjelder forbud mot boliger i første etasje i to områder på Kjæran og ett område på Reinsholm. Innledningsvis kan det stilles spørsmål ved om KPS mente at dette skulle omfatte området på Reinsholm. De to andre områdene ligger innenfor avlastningsområde # 3.
    Tilbake til Lyngstads innspill. Kommunen ser at plass- og transportkrevende varehandel kan være vanskelig å kombinere med boliger i etasjene over. Mange som driver slik varehandel ønsker også egne bygg. Planforslaget er ikke til hinder for rene bygg med forretning og/eller tjenesteyting med lav besøksfrekvens, jf. bestemmelse § 2.14.1, men hindrer rene boligbygg. Dette gir mer styring med arealbruken, da en markedsstyrt utvikling gjerne resulterer i boliger i stedet for forretning. Forbud mot boliger i første etasje kan medvirke til at avlastningsområdet i mindre grad «brukes opp» til boliger, slik at en på sikt må finne nye områder for slik handel/tjenesteyting, og dermed sprer virksomhetene og ødelegger klyngemulighetene. På den annen side kan muligheten for kombinasjon med bolig påvirke hvilke virksomheter som kommer hit. Planforslaget er ikke endret iht. dette innspillet.
     
     

Endring av planforslaget etter andre gangs offentlig ettersyn
Det er gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse
Planbeskrivelsens kapittel om risiko- og sårbarhetsanalyse er supplert ift. ny veileder om havnivåstigning og stormflo, samt ift. storulykkeanlegg. Planbeskrivelsen er også supplert med en nærmere begrunnelse for at 275/40 m.fl. er omdisponert fra boligformål til LNFR-formål.

Plankart

  1. Hensynssone på 40 m er lagt omkring NorFraKalk sitt tankanlegg.
  2. Lektor Musums gate 15 er tatt inn som bevaringsverdig bebyggelse under hensynsone d), i påvente av vedtak etter kulturminneloven.
  3. Sentrumsformålet er justert iht. eiendomsgrense og mer i samsvar med reguleringsplan der Europris holdt til tidligere.
  4. Vegformålet forbi Visborg Auto (Venusvegen) er justert iht. eksisterende veg.
     

Bestemmelser

  1. § 7.1.3 er justert i samsvar med punkt 1 ovenfor.
  2. § 1.6.6 nr. 5: De to siste setningene er tatt ut som ugyldig.
  3. § 1.8.1 om bevaringsverdig bebyggelse er justert slik at retningslinjen som tidligere omhandlet SEFRAK-bygninger (bygg før 1900) nå omfatter bygninger før 1930.
  4. § 7.3.2: Hensynssonen for Lektor Musums gate 15 er gitt følgende bestemmelse: «Alle tiltak på bygningene i Lektor Musumsgate 15, som går ut over ordinært vedlikehold, skal sendes til regional kulturminnemyndighet for uttalelse.»
  5. § 7.3.2: Hensynsone d) som er lagt over Bakketun folkehøyskole er supplert med følgende bestemmelse: «Bakketun Folkehøyskole er fredet ved vedtak etter kulturminneloven og skal forvaltes i henhold til bestemmelser i fredningsvedtaket og kulturminneloven i tillegg til plan- og bygningsloven.»
  6. § 3.4.1: Ordet «oppankring» er byttet ut med «manøvrering og anløp kaier i området».
  7. § 3.4.2: I første setning er kontor endret til «nødvendige kontorfasiliteter for virksomheter i havneområdet».
  8. § 3.4.5 om lys/lyskilder er også tatt inn under § 2.9.8 for næringsbebyggelse på Ørin.
  9. § 6.1.3 er supplert iht. råd fra Kystverket.
  10. § 1.7.2 er supplert.
     

Vurdering:
Samlet vurdering av høringsuttalelsene
Det er mottatt åtte høringsuttalelser til planforslag revidert iht. KPS-vedtak 18.11.2016. Det er mottatt innsigelser fra Bane NOR SA (tidligere Jernbaneverket) og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Høringsuttalelse er kommentert, og det er konkludert med følgende:

  • Rådmannen ønsker ikke å imøtekomme innsigelsene fra Bane NOR angående planovergangen og areal avsatt til parkering og grøntareal/uteoppholdsareal på området mellom Tindved/siloene og jernbanen.
  • Rådmannen ønsker ikke å imøtekomme opprettholdt/gjentatt innsigelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til småbåthavna på Havfrua. Dette er begrunnet tidligere.
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune sine endringsforslag er i stor grad imøtekommet, bortsett fra deres råd om å utvide hensynssonen i Veita, til også å omfatte paviljongen i Moparken. Paviljongen tenkes flyttet/restaurert og parkanlegget forøvrig tenkes oppgradert. Parken har endret innhold siden åpningen i 1911, og det er lite igjen av det opprinnelige.
  • Kystverket sine endringsforslag er i stor grad imøtekommet, men innspillet til bestemmelsenes punkt 2.9.1 er ikke imøtekommet.
  • Naturvernforbundet, Fætten Vel og Luige Skrove gjentar og utdyper sine innvendinger til planforslaget. Rådmannen ser ikke grunn til å endre planforslaget på bakgrunn av dette.
  • Rådmannen ser ikke grunn til å imøtekomme innvendingene fra Lyngstad Arkitekter AS til forbud mot boliger i første etasje i avlastningsområdet og deres ønske om full frihet mht. type tjenesteyting. Dersom det ikke er mulig å kombinere plasskrevende varer og tjenesteyting i samme bygg, sikrer KPS sitt tillegg at dette avlastningsområdet for handel ikke «brukes opp» til ren boligbebyggelse. Antall etasjer kan vurderes i detaljregulering. Det tas ikke stilling til lokalisering av nødetater, men nødetater er trolig i samsvar med type tjenesteyting på Vangstads eiendom, forutsatt at eventuell base for ambulanser ikke kombineres med legevakt/legesenter.
     

Konklusjon
Rådmannen tilrår at det innstilles på at planforslaget vedtas med de endringer som er nevnt i Rådmannens innstilling. Dersom mekling ikke fører fram tilrår Rådmannen at forhold det foreligger innsigelse til tas/skilles ut for videre behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, slik at øvrig del av planen kan vedtas med rettslig bindende virkning, jf. plan- og bygningslovens § 11-16 første ledd.
 
 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 22.05.2017 10:45
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS