Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 14.03.2017 - PS 21/17 Detaljregulering Klinga steinbrudd

Saksbehandler : Ingrid Okkenhaug Bævre

Arkivref : 2015/2814 - /2015001

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 14.03.2017 21/17
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:
Detaljregulering Klinga steinbrudd, sist rev. 24.02.2017, vedtas iht. plan og bygningslovens § 12-12

Vedlegg: 

  1. Planbeskrivelse, sist rev. 24.02.17
  2. Plankart, dat. 15.09.16
  3. Reguleringsbestemmelser, sist rev. 24.02.17
  4. Sjekkliste ROS-analyse, dat. 27.11.15
  5. Notat, vurdering av bruk av sprengstoff ved Klinga steinbrudd, dat. 28.02.17
  6. Risikoanalyse drivstoffanlegg
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Høringsuttalelser (9 brev/e-poster) – oppsummert og kommentert i saken
  • Avtale om Klausulering og erstatningsoppgjør for Leksdalsvatnet, dat. 20.12.2000.
     

Saksopplysninger:
Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Komité plan og samfunn i Verdal sitt vedtak i møte den 22.11.2016, sak 64/16.

Sweco har utarbeidet forslag til detaljregulering for Klinga steinbrudd på vegne av tiltakshaver Frøseth AS. Formålet med planen er å tilrettelegge for drift av steinbrudd og etablering av vegskjæring i området. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper.
Totalt uttaksvolum ut fra foreliggende plan er ca 200 000 m3. Årlig uttak vil være ca. 20 000-30 000 m3, noe som tilsvarer ca. 7-10 års drift.

Det totale planområdet er på ca. 45 daa, og av dette er 19 daa regulert til masseuttak.

Offentlig ettersyn ble kunngjort 26.11.16 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 23.11.16. Høringsfristen var 7. januar 2017.

Det er mottatt følgende uttalelser:

  1. Sametinget, 25.11.16
  2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 28.11.16
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.12.16
  4. NVE, 29.12.16
  5. Verdal kommune, Teknisk drift, 30.12.16
  6. Direktoratet for mineralforvaltning, 04.01.17
  7. Statens vegvesen, 04.01.17
  8. Mattilsynet, 04.01.17
  9. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 05.01.17
     

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert:

  1. Sametinget, 25.11.16
    Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området, ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Aktsomhetsplikten er nevnt i reguleringsbestemmelsene. Men vi ber om at Sametinget også nevnes som kulturminnemyndighet på lik linje med Nord-Trøndelag fylkeskommune.
     
    Minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.
     
    Kommentar:
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Sametinget nevnes også som kulturminnemyndighet.
     
  2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 28.11.16
    Ingen merknader.
     
  3. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.12.16
    Har ingen planfaglige merknader til planforslaget.
     
    Samferdsel
    Bekrefter de saksopplysninger som er gitt om mulighetene for å forbedre fylkesvegen i området. I tilknytning til fornyingsprosjektet som blant annet omfatter fv. 759, vil det bli bygget ny veg på arealet som har vært gjenstand for steinuttak.
    Steinuttaket som planlegges i den nye reguleringsplanen, har et vesentlig større omfang enn det som er tilbakelagt. Fylkeskommunen har i utgangspunktet ingen merknader til hvordan ny vegtrase er utformet. Det foreligger imidlertid ikke noe konkret tiltak for den aktuelle strekningen i fylkesvegplanen for 2014-2018. Det er også svært lite sannsynlig at fylkeskommunen kan prioritere en større omlegging i det nye planområdet i ny fylkesvegplan for 2018-2021. Det er ingen ting som tilsier at Statens vegvesen vil anbefale å prioritere vegomlegging på denne strekningen ut fra rene faglige kriterier.
    Forutsatt at steinuttaket kan aksepteres for andre samfunnshensyn, vil vegeier være positiv til en reguleringsplan med bestemmelser som sier at landskapet skal formes for framtidig vegomlegging.
     
    Kulturminnefaglig uttalelse
    Viser til tidligere uttalelse i saken. Ingen merknader i saken utover aktsomhets- og meldeplikten, jf. kulturminneloven § 8 annet ledd.
     
    Kommentar:
    Det foreligger ingen konkretet tiltak for strekningen i fylkesvegplanen for 2014-2018, og det er heller ikke sannsynlig at denne blir prioritert fylkesvegplanen fram til 2021. Det er forståelig at en ikke kan planlegge for en strekning som ikke er bygd enda og som kanskje står klar om 10 år, men samtidig er det sannsynlig at vegen vil bli lagt i ny trasé når traseen først foreligger.
     
    Trasè er godkjent av Statens vegvesen. Dieter Manka i Statens vegvesen uttaler: «For å anlegge en veg vil det være krav til overgangsklotoider og prosjektering av fjellsikring med fjellhyller o.l. Jeg mener imidlertid at arealet som er avsatt til en eventuell fremtidig vegføring er tilstrekkelig etter dagens vegnormaler».
     
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
  4. NVE, 29.12.16
    Steinbruddet er i sin helhet beliggende under marin grense. Løsmasser under marin grense innehar potensiale for funn av skredfarlig materiale. Det er viktig å kartlegge løsmassene også utover selve tiltaksområdet, herunder områder for deponier, områder for parkering av anleggsmaskiner, bygningsmasse, støyskjermer o.l.
    Av løsmassekartet til NGU framgår det at det ikke er lokalisert havavsetninger i nærheten av anlegget. Skredfaren som følge av tiltaket synes derfor i utgangspunktet å være svært begrenset.
     
    Kommentar:
    I følge NGUs løsmassekart for planområdet Klinga steinbrudd så består grunnen av bart fjell, forvitringsmateriale og noe morenemateriale. Ut fra løsmassekartet er det ingen tegn til marine avsetningen innenfor selve planområdet.
    I etterkant av uttalelsen fra NVE har kommunen og NVE i samråd kommet fram til at det ikke er behov for videre geologiske undersøkelser innenfor planområdet. Dette gjelder så fremt total aktivitet i tilknytning til bruddet kun forholder seg til regulert område.
     
  5. Verdal kommune, Teknisk drift, 30.12.16
    Verdal kommune har følgende merknader:
    - Verdal kommune, Teknisk drift, har sammen med Mattilsynet hatt flere møter med tiltakshaver vedrørende uttak av stein i Klinga. Spesielt er det blitt fokusert på forurensningsfare og økt aktivitet innenfor klausuleringsområdet for vannverket da inntaket for vannverket ligger forholdsvis nært planlagt steinuttak.
     
    - Det må klareres med Statens vegvesen at steinuttaket blir gjort i framtidig fylkesvegtrasé. Trasé må være godkjent av Statens vegvesen.
     
    - Steinuttaket må gjøres over kort tid, maksimum 10 år, fortrinnsvis raskere
     
    - Mulige forurensningskilder må avklares. Det må lages en vurdering av konsekvenser for lagring av oljeprodukter og sprengstoff. Blant annet må det etableres et sikkert system for oppsamling av drivstoff som ivaretar spill og lekkasjer på beholdere før det renner ut i grunnen. Teknisk drift ber om å få tilsendt løsninger for dette til godkjenning.
     
    - Økt anleggsvirksomhet gir økt trafikk av tunge kjøretøyer langs vegen. Det må gjøres sikkerhetstiltak langs eksisterende veg slik at risikoen for at anleggsmaskiner/kjøretøy havner i Leksdalsvatnet reduseres til et minimum. Dette holdt på å skje for noen år siden da en shovel nær havnet i vannet.
     
    Kommentar:
    Trasè er godkjent av Statens vegvesen, se kommentar under pkt. 3 (Nord-Trøndelag fylkeskommune).
     
    Kommunen har ikke funnet lovhjemmel for å sette en tidsbegrensning for steinuttak på 10 år. Mineralloven § 43 tredje ledd åpner imidlertid for at en driftskonsesjon kan tidsbegrenses, og det er Direktoratet for mineralforvaltning som vil foreta en konkret helhetsvurdering i forhold til dette. Kommunen må derfor komme med innspill om tidsbegrensning ved høring av driftskonsesjon for Klinga steinbrudd.
    Uavhengig av dette kan en driftskonsesjon revideres hvert tiende år, jf. mineralloven § 43 tredje ledd tredje punktum.
    Forslagsstiller har selv antydet en driftstid på 7-10 år.
     
    Det tas inn bestemmelse som bedre sikrer at tiltaket ikke medfører forurensning av drikkevannskilden. Denne bestemmelsen er basert på punkt 12 i «Avtale om klausulering og erstatningsoppgjør for Leksdalsvatnet, datert 20.12.2000»:
    «Lagring av olje og oljeprodukter tillates ikke i større mengder enn det som er nødvendig. Maks størrelse på tanken er 3 m3. Tanken må stå fritt, under tak på støpt underlag med kanter høye nok til å samle hele tankens volum. Kostnader til dette dekkes av tiltakshaver. Tanken må også sikres for eventuell steinsprut ved sprengning».
     
    Det er lagt ved et notat der Sweco vurderer bruken av sprengstoff ved Klinga steinbrudd. Konklusjonen i notatet er at Sweco anser det som lite sannsynlig at bruk av sprengstoff ved Klinga steinbrudd vil utgjøre noen risiko for drikkevannskilden. Det anbefales likevel at man vurderer å benytte fast sprengstoff og velger en type som er minst mulig forurensende. Dette forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
    Økt anleggsvirksomhet vil gi noe økt trafikk, men det har i mange år vært transport i forbindelse med uttaket og utvidelsen vil ikke medføre vesentlige endringer i trafikkmønsteret. I planbeskrivelsen er det tilføyd et avsnitt der det står at vegen har i dag en registrert ÅDT på 1010 biler (tall fra Statens vegvesen). Et uttak på ca. 25 000 m3 årlig vil medføre ca. 7 lass pr. dag. Med kjøring tur/retur vil dette medføre en økning på 1,4 % for det meste på strekningen fra uttaket og vestover mot Stiklestad.
    I tillegg påpekes det i planbeskrivelsen at uttaksområdet ligger 2-3 m under eksisterende vegtrase så det vil ikke være nødvendig med sikring mellom uttaket og vegen/vatnet. Etter avsluttet uttak vil ferdig veg være vesentlig sikrere enn dagens trase på denne strekningen.
    Det er autovern langs hele strekningen.
     
  6. Direktoratet for mineralforvaltning, 04.01.17
    DMF er på generelt grunnlag opptatt av at forekomster hvor det er igangsatt drift bør utnyttes optimalt. Det er derfor positivt at det legges til rette for å utnytte en større del av ressursen.
     
    Uttalelsen fra DMF er oppsummert under pkt. 7.4 i planbeskrivelsen. Under det andre kulepunktet står det: «Driftskonsesjon for eksisterende uttak ikke nødvendig, da dette skulle avsluttes i 2014. Utvidelsen tar utgangspunkt i eksiterende brudd, så driftsplan for nytt og gammelt brudd må ses under ett». Den første setningen er tatt ut av en sammenheng. Uttalelsen bør enten gjengis i sin helhet eller første setning bør fjernes. Driftsplanen skal omfatte hele uttaksområdet.
     
    I reguleringsbestemmelsen pkt. 3.1.2 «Steinbrudd og masseuttak» står det at «Uttaket skal drives i samsvar med driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning». Bestemmelsen never ikke mineralloven eller driftskonsesjon. Vi anbefaler at bestemmelsen skrives om og har følgende forslag til tekst: «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven».
     
    Kommentar:
    Punkt 7.4 i planbeskrivelsen endres på bakgrunn av innspillet.
    Reguleringsbestemmelse punkt 3.1.2 endres, DMFs forslag til tekst tas inn i bestemmelsen.
     
  7. Statens vegvesen, 04.01.17
    Støtter fylkeskommunens uttalelse i saken, der det går fram at det ikke er noe konkrete planer for denne strekningen i gjeldende fylkesvegplan.
    Ellers ingen merknader.
     
    Kommentar:
    Se kommentar under punkt 3 (Nord-Trøndelag fylkeskommune).
     
  8. Mattilsynet, 04.01.17
    Området ligger innenfor klausulert sone. I utgangspunktet er Mattilsynet derfor «prinsipielt» imot all aktivitet som på en eller annen måte kan påvirke vannkilden negativt, på kort eller lang sikt. Imidlertid ser vi at tiltaket også kan gi en gevinst på lang sikt, med bedre vei sikkerhet og en reduksjon av risiko for forurensning av vannkilde knyttet til trafikkuhell langs disse svingene. Det er derfor et avgjørende punkt hvorvidt masseuttak vil medføre en forbedring av veitrase eller ikke.
     
    Mattilsynet anmerker:
    - Det framheves at det vil være en gevinst at svinger i veitraseen utbedres og framtidig trase blir lengre unna vannkilde. Statens vegvesen er positiv, men det foreligger ingen konkrete planer fra Statens vegvesen om å utbedre vegen her. Det nevnes at det i første omgang vil være mulighet for å utbedre kurvatur i areal som er drevet, slik vi forstår det dreier dette seg om det arealet hvor massen allerede er tatt ut (en utbedring av sving var argument også for dette masseuttaket).
     
    - Steinuttaket må gjøres over kort tid, maksimum 10 år, fortrinnsvis raskere. Vår erfaring med tidligere drift har vært at tidsplaner ikke overholdes.
     
    - Mulige forurensningskilder må avklares. Det må lages en vurdering av konsekvenser for lagring av oljeprodukter og sprengstoff. Det må etableres et sikkert system for oppsamling av drivstoff som ivaretar spill og lekkasjer på beholdere før det renner i grunnen.
     
    - Økt anleggsvirksomhet gir økt trafikk av tunge kjøretøyer langs vegen. Vi mener risikoen knyttet til dette ikke er tilstrekkelig vurdert.
     
    Kommentar:
    Se kommentar under punkt 5 (Verdal kommune, Teknisk drift).
     
  9. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 05.01.17
    Landbruksavdelingen:
    Ingen merknader
     
    Miljøvernavdelingen:
    Minner om forurensningsforskriftens kap. 30 om forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Det er meldeplikt til Fylkesmannen før oppstart av slike anlegg.
    Ingen øvrige merknader.
     
    Kommunalavdelingen:
    Det fremkommer av varsel om oppstart oversendt 4.5.2015 at planforslaget faller inn under bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger etter vilkårene i §§ 3 og 4. Det er så vidt vi kan se ikke vedlagt noe planprogram som grunnlag for det da forestående planarbeidet som forutsatt i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1. Det framkommer heller ikke at planen er unntatt fra kravet om planprogram.
     
    Konsekvensutredninger skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, relevante krav i forskrift om konsekvensutredninger § 7 og samme forskrifts vedlegg IV. I og med at det ikke er utarbeidet noe planprogram her blir også grunnlaget for konsekvensutredningen svakere. Det kan vurderes hvorvidt eks. landskapspåvirkninger også burde vært tatt inn som tema i konsekvensutredningen.
     
    Det fremkommer av planbeskrivelsen/konsekvensutredningen at det stilles særskilte krav bl.a. i forhold til anlegg for drivstoffylling, sedimentasjonsbasseng og håndtering av mulige forurensede masser. Det er lite å finne igjen i bestemmelsene om dette ut over at aktiviteten skal skje iht. de krav og bestemmelser som blir fastsatt av forurensningsmyndighetene. Vi stiller derfor spørsmål ved om planforslaget kan utnytte hjemmelen i medhold av plan- og bygningslovens § 12-7 nr. 3 bedre for å sikre at tiltaket ikke medfører forurensning av drikkevannskilden.
     
    Når det gjelder bestemmelsenes pkt. 3.3.1, så er det unødvendig å vise til særlover da disse vil gjelde uansett, uavhengig av planen. Når det gjelder pkt. 3.3.3 vil det være mer entydig om det settes et forbud mot bygging, ellers presiseres hvilke evt. type tiltak som kan utføres.
     
    Reindriftsavdelingen:
    Området for steinbrudd skal ifølge bestemmelsene holdes forsvarlig sikret. Vi forutsetter at dette også gjelder i forhold til rein.
    Ingen ytterligere merknader.
     
    Kommentar:
    Meldeplikt til Fylkesmannen før oppstart (jfr. forurensningsforskriftens kap. 30) forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
    Som kommunen skrev i saksframlegg til første gangs behandling i Komité plan og samfunn, så vurderte vi planforslaget til å faller inn under § 3 bokstav c i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Dette er planer som skal vurderes nærmere og bokstav c gjelder for reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. I vedlegg II, planer etter § 3 som skal vurderes etter vedlegg III, finner vi 2 a) Mineraluttak. I forskrift om konsekvensutredninger §5 står det «Kravet til planprogram gjelder ikke for planer etter § 3 bokstav c».
     
    I hht. § 4 skal det vurderes om en reguleringsplan som omfattes av § 3 kan få vesentlige virkninger, jfr. vedlegg III, og det er vurdert at denne planen faller inn under vedlegg III bokstav i) «vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling».
     
    Det er tatt inn et avsnitt om landskapspåvirkning under punkt 9.2.
     
    For bedre å sikre at tiltaket ikke medfører forurensning av drikkevannskilden, tas det inn bestemmelse om at tank skal stå under tak og på støpt underlag med kanter høye nok til å samle hele tankens volum (bestemmelse pkt. 3.1.2)
     
    Bestemmelsenes pkt. 3.3.1 tas ut og bestemmelse pkt 3.3.2 (tidligere 3.3.3) endres på bakgrunn av innspill.
     

Endringer av planen etter høring
Planbeskrivelse
Punkt 7.4 er endret på bakgrunn av uttalelse fra DMF
Det tas inn et avsnitt om landskapspåvirkning under punkt 9.2
Det tas inn et avsnitt om bruk av sprengstoff, under punkt 9.4.2, samt at det legges ved et notat om dette.
Det tas inn et avsnitt om økt trafikk som følge av økt anleggsvirksomhet i punkt 9.8

Plankart
Ingen endring

Reguleringsbestemmelser

  • Punkt 2.4: Sametinget tilføyes
  • Punkt 3.1.2: Tas inn bestemmelse foreslått av DMF og bestemmelse om lagring av olje og oljeprodukter.
  • 3.3.1: Bestemmelsen tas ut da særlovene uansett gjelder
  • 3.3.3: Endres fra «Området tillates brukt til friluftsliv. Det tillates ikke oppført bygninger eller andre anlegg som medfører konflikt med drikkevannskilden» til «Området tillates brukt til friluftsliv. Det tillates ikke oppført bygninger eller andre bygningsmessige anlegg».
     

Vurdering:
Det er mottatt uttalelser fra 9 høringsparter.

Innspill fra Verdal kommune (Teknisk drift), Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning, Sametinget og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er søkt imøtekommet ved justering av planen.

Ut over dette finner ikke kommunen at det er grunn til å endre planforslaget på bakgrunn av innspill innkommet i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Planforslagets innhold er tidligere gjort rede for i forbindelse med førstegangsbehandling slik det framgår av saksprotokoll nedenfor.

Konklusjon
Etter en samlet vurdering tilrår Rådmannen at det innstilles på at planforslaget vedtas. 

 

 

FØRSTE GANGS BEHANDLING

UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 22.11.2016 64/16

 
 
Saksprotokoll i komite plan og samfunn - 22.11.2016

BEHANDLING:  
Enhetsleder Petter Voll redegjorde for saken.

Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
          
INNSTILLING:   
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering Klinga steinbrudd, dat.15.09.16, framlagt for høring og offentlig ettersyn.

 

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering Klinga steinbrudd, dat.15.09.16, framlagt for høring og offentlig ettersyn.

Vedlegg:

1

Planbeskrivelse, dat. 08.11.16 PDF

2

Plankart, dat. 15.09.16 PDF  -  JPG

3

Reguleringsbestemmelser, dat. 15.09.16 PDF

4

Sjekkliste ROS-analyse, dat. 27.11.15 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Kommuneplanens arealdel, 26.04.11


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Sweco har utarbeidet forslag til detaljregulering for Klinga steinbrudd på vegne av tiltakshaver Frøseth AS. Formålet med planen er å tilrettelegge for drift av steinbrudd og etablering av vegskjæring i området. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper.

Totalt uttaksvolum ut fra foreliggende plan er ca 200 000 m3. Årlig uttak vil være ca. 20 000-30 000 m3, noe som tilsvarer ca. 7-10 års drift.

Det totale planområdet er på ca. 45 daa, og av dette er 19 daa regulert til masseuttak. 

Klinga steinbrudd ligger langs fv. 759 Leksdalsvegen mellom Stiklestad og Leksdal. Klinga steinuttak har vært i drift i over 10 år, og har inntil 2012 vært drevet av Edgar Olsen Transport AS. Den ansvarlige driveren er i dag Frøseth AS. Status i dag er at uttaket er avsluttet i henhold til avslutningsplan/driftsplan. Det har lenge vært ønskelig å avslutte driften av uttaket, da dette ligger i nærheten av inntaket for drikkevann fra Leksdalsvatnet. Spesielt Mattilsynet har vært opptatt av dette.

Planområdet

Planområdet ligger ved Leksdalsvatnet i Verdal kommune. Deler av området er per i dag et eksisterende brudd. Dette uttaket er ferdigstilt iht. eksisterende planer i 2015, og området er i hovedsak ryddet og avsluttet.

Steinbruddet ligger inntil fv. 759 og er godt synlig fra vegen. Adkomst er direkte fra bruddet ut på fv. 759. Fv. 759 er planens ytre avgrensning mot Leksdalsvatnet.

Klikk for større kart

Planområdets beliggenhet, markert med blå sirkel 

Planstatus

Planområdet er i kommuneplanens arealdel fra 26.04.2011 avsatt til LNFR-formål (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift).

Området er også hensynssone som nedslagsfelt for drikkevann. 

Tiltaket er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel.

Planforslaget faller inn under forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven § 3c og skal vurderes etter vedlegg III i) – «vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling».

I forskriften § 4 står det at «Dersom ansvarlig myndighet finner at planen kan få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Planen behandles i samsvar med forskriften».

Planforslaget

Generelt

Steinbruddet ligger på eiendommen gnr 35 bnr 1-2 som i dag eies av Jens Høyem. I tillegg berører uttaket eiendommene 35/4, som eies av Gunnar Myhre, og 34/1, som eies av Arve Fornes.

Planområdet reguleres til bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, LNFR og bestemmelsesområder, som her er anlegg- og riggområde. 

Bebyggelse og anlegg

Området omfatter eksisterende hytte på festet tomt innenfor landbruksområde. Hytta vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, men skjæringen vil komme i bakkant av hyttetomta, slik at tomta blir liggende på fjellryggen mellom eksisterende veg og ny skjæring. Det må sikres adkomst til hytta.

Det skal ikke etableres noen bebyggelse i forbindelse med driften, hverken fast eller midlertidig. Det er aktuelt å etablere bom i forbindelse med inn-/utkjøring til området.

Området omfatter i hovedsak steinbrudd med tanke på etablering av framtidig vegskjæring.

Massene i området er av meget god kvalitet og benyttes til bl.a. vegbyggingsmasser og annen anleggsvirksomhet.

Kvalitetsstandard:

  • NS-EN 13042 Vegbyggingsmaterialer
  • NS-EN 13043 Asfalttilslag 


Uttaksområdet ligger et godt stykke unna bebyggelse slik at både støy- og støvplager vil være svært begrenset. Området skal i anleggsperioden benyttes til uttak og knusing og sortering av fjellmasser, og opplasting og transport til kunder. Det påpekes i bestemmelsene at steinbruddet til enhver tid skal holdes forsvarlig sikret. 

Samferdelsesanlegg og teknisk infrastruktur

Vegformål omfatter en midlertidig utbedring av kurve utenfor/gjennom eksisterende steinbrudd. Det påpekes i planbeskrivelsen at Statens vegvesen ønsker at vegen i dette området utbedres tidligere enn det er mulig å drive ut hele fjellskjæringen. Dette er en del av et fornyingsprosjekt for fv. 72/757/758/759 i Verdal og Steinkjer. 

Drift av steinbruddet

Den videre driften av steinbruddet tar utgangspunkt i eksisterende brudd. Ved profil 100 (vist på reguleringsplankartet) fortsetter vegen rett fram inn i eksisterende uttaksområde, og går inn i eksisterende bruddkant omtrent ved profil 250. Det skal videre drives som en vegskjæring østover fram til den tilknyttes eksisterende veg lenger øst, omtrent ved profil 700.

For at uttaket skal være mest mulig hensiktsmessig driftsmessig, drives hver etappe i full høyde, med deletapper fra toppen og nedover. På denne måten blir det ikke behov for intern transport fra pallene, da ell masse faller/skyves ned i bunnen av uttaket.

Før omlegging av veg må det tas ut en del fjell i venstre del av planlagt uttak. Dette arealet skal benyttes til lagring av ferdige sorterte fraksjoner, før utkjøring til kunder/anlegg.

Konsekvensutredning

Lokalisering

Uttaksområdet ligger inntil fv 759 mellom Stiklestad og Leksdal, i nord-helling i tilknytning til eksisterende steinbrudd. Uttaket er godt synlig fra vegen.

Området ligger nær drikkevannskilde, og det er derfor svært viktig å sørge for at driften gjennomføres på en forsvarlig måte, både med tanke på miljøet og det driftsmessige for øvrig. Det planlagte tiltaket vil bedre kvaliteten på vegen i det aktuelle området vesentlig, i tillegg til at man reduserer faren for ulykker hvor kjøretøy havner i vannet (drikkevannskilden).  

Naturgrunnlag

Deler av området er også i dag masseuttak. I det planlagt utvidete uttaket består vegetasjonen for det meste av barskog. Det er også innslag av mindre, spredte myrforekomster, men disse er i stor grad påvirket av skogsdrift og jordbruk.

Miljøfaglige vurderinger

Vegetasjon og dyreliv:

Det er ikke registrert verdifulle naturtyper, funksjonsområder for arter eller sårbare arter i eller ved planområdet. Det nærmeste er et fuglefredningsområde, i Leksdalsvatnet ca. 500 m øst for planområdet. Området er av begrenset størrelse og det er ikke ventet at utvidelse av masseuttaket vil komme i konflikt med verdifull vegetasjon eller dyreliv. Planområdets verdi for vegetasjon og dyreliv er liten, med det er en viss usikkerhet siden området ikke er befart.

Paller i uttaksområdet vil stå avdekt i en begrenset periode. Så snart etappevis drift tillater det, skal pallene isåes/beplantes med stedegen vegetasjon. Utvidelsen av steinbruddet er ikke ventet å medføre betydelige konsekvenser for vegetasjon eller dyreliv.

Vassdragsmiljø:

Det er registrert elvemusling i Leksdalsvatnet. Elvemusling holder for det meste til i rennende vann, men det står også individer i selve Leksdalsvatnet. Elvemuslingen er registrert ved Lademoen og Haukå, ved Tuset og i den nordlige delen av Leksdalsvatnet. Det er ikke registrert elvemusling nær planområdet, og avrenning fra området vil bli renset i sedimentasjonsbasseng.

Det vil ikke bli oppbevart sprengstoff i området.

Fylling av drivstoff på anleggsmaskiner i forbindelse med driften utføres fra ADR dobbeltveggede dieseltanker. Fylling av drivstoff på anleggsmaskiner går da fra godkjent dobbeltvegget tank til maskin via sugepumpe på maskin i et tett system. Sannsynligheten for uhell er antatt å være liten.

Det oppbevares oljeabsorberende materiale i området, som benyttes dersom akutt forurensning skulle oppstå.

I forurensningslovens kap. 30 er maksimalverdien for utslipp av suspendert stoff i utslippspunktet satt til 50 mg/l. Utslippet skal heller ikke føre til nedslamming av resipienten, eller føre til at tilstandsklassen for resipienten endres. Det etableres et sedimentasjonsbasseng for uttaket. Sedimentasjonsbassenget sørger for at det ikke slippes betydelige mengder suspendert stoff til Leksdalsvatnet. Bassenget vedlikeholdes ved behov.

Det er ikke ventet at avrenning fra planområdet vil påvirke elvemusling i Leksdalsvatnet, eller ha betydelig påvirkning på andre ferskvannsarter. Utvidelsen av steinbruddet er dermed ikke ventet å medføre betydelige konsekvenser for vassdragsmiljø.  

Friluftsliv:

Det er en del stier i området, og disse må flyttes slik at området ovenfor uttaket kan benyttes til friluftsliv både under drift og etter ferdig avsluttet tiltak.

Støy:

Støy vil forekomme i forbindelse med sprengning, knusing, opplasting og transport. All opplasting vil foregå inne i uttaksområdet.

Etter hvert som man kommer inn i fjellskjæringa, vil selve uttaksområdet ligge godt skjermet for ferdselsveg og bebyggelse. Dette medfører at støy fra uttaket vil bli ubetydelig i forhold til omkringliggende bebyggelse. 

Krav til støy nedfelt i forurensningsforskriften § 30-7 skal overholdes. Området skal tilfredsstille støykrav i «Retningslinjer for støy i arealplanleggingen T-1442».

Eventuelle skjermingstiltak gjøres ved støykilden.

Støv:

Støvflukt fra produksjon vil, grunnet uttakets geografiske plassering, medføre svært begrensede problemer for omgivelsene. Med tanke på støv i forbindelse med knusing, så vil knuseverk overrisles med vann under produksjon for å begrense støvproblemer i størst mulig grad.

For øvrig skal utslipp av støv ikke overskride grenseverdiene fastsatt i forurensningsforskriften § 30-5.

Forurensning:

Leksdalsvatnet et drikkevannskilde til Verdal kommune og det er svært viktig å unngå forurensning av vannet.

Når det gjelder faren for forurensning med utslipp av oljeprodukter, så kan dette skje bare som en følge av kjøring med maskiner inne i uttaket, og da i meget begrenset omfang. 

Drivstoff skal lagres på ADR-godkjente dobbeltveggede tanker, iht. forurensningsforskriften § 18. Anleggsmaskinene som skal benyttes har egen sugepumpe for drivstoff, dvs. at de ikke er levert med eksterne pumper med fyllepistol på drivstofftanken. Dette gir et helt tett system som reduserer faren for lekkasje/søl ved fylling betydelig.

Eventuelle forurensede masser må fjernes fra området så raskt som mulig, og transporteres til egnet deponi for forurensede masser.

Fare for forurensning fra trafikk fra fv. 759 vil i driftsperioden være den samme som i dag, men med ny vegføring i fjellskjæringen vil denne være betydelig redusert.

Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger

Området for utvidelse er i kommuneplanens arealdel satt av til LNFR-formål. Området har en god del skog som må hugges før videre uttak.

Det er opparbeidet driftsveger i forbindelse med eksisterende uttak. Det er aktuelt å videreføre driftsveger mot øst, i takt med etappevis uttak.

Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv., samt tilpassing av arealet til vegformål etter avsluttet drift. Etter avsluttet drift vil pallene fylles opp med jord/avdekningsmasser og iplantes trær som er naturlig tilhørende i området. 

Beredskapsmessige vurderinger – ROS-analyse

Planen er vurdert opp mot DSBs «Samfunnssikkerhet i planlegging» for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. Sjekkliste er vedlagt.

De forhold forslagsstiller mener er relevant for planområdet er vurdert nærmere.

Naturfarer

  • Skred: Her vil risiko ved skred være en kombinasjon mellom naturfarer og virksomhetsbaserte farer, da fare for steinskred vil oppstå i forbindelse med drift av steinbrudd.
  • Det er ikke andre naturbaserte farer i området.


Menneske- og virksomhetsbaserte farer

  • Håndtering av farlige stoffer – oppbevaring og bruk av eksplosiv vare. Det vil benyttes sprengstoff i forbindelse med sprengning i bruddet, men dette skal ikke lagres i området.
  • Ulykker med transportmidler: Tiltaket medfører ikke økt fare for ulykker i forhold til dagens situasjon. Inn- og utkjøring fra steinbruddet skjer på oversiktlig strekning.
  • Forurensning: Området ligger innenfor klausulert området for inntak av drikkevann. Det er derfor svært viktig å unngå forurensning i området. Det må legges gode planer for hvordan dette skal håndteres i driftsfasen. 


Kulturminner

Det er ikke registrert verneinteresser i området, men dersom det i forbindelse med tiltaket blir funnet kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminner eller deres sikringssone på 5 meter, jfr. Lov om kulturminner § 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune for vurdering. 

Veg- og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet

Transport av masser mellom uttaket og kunder/anlegg går langs fv. 759, enten vestover mot Verdalsøra eller østover i retning Steinkjer. Det har i mange år vært transport i forbindelse med uttaket, og utvidelsen vil ikke medføre vesentlige endringer i trafikkmønsteret. En intensiv drift vil medføre en viss økning.

Det påpekes i planbeskrivelsen at etter avsluttet uttak vil ferdig veg være betydelig sikrere enn dagens trase på denne strekningen. Dette vil redusere faren for ulykker betydelig.

Infrastruktur

Området har ikke vann og/eller avløp. Det er heller ikke aktuelt å tilknytte dette i framtida. Evt. sanitæranlegg må baseres på tette tanker.

Det er ikke strøm i området, og behov må evt. dekkes ved aggregat.

Biologisk mangfold og naturmangfoldloven

Tiltaket er vurdert i forhold til Naturmangfoldloven på følgende punkter:

            §8 Kunnskapsgrunnlaget

Området det er snakk om er av begrenset utstrekning, og ligger like ved fv. 759 langs sørsiden av Leksdalsvatnet. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller arter i nærheten av planområdet, men det er heller ikke utført befaring for å avdekke naturmiljø-verdier i forkant av arbeidet med reguleringsplan. Dette gjør at det er et visst usikkerhetsmoment rundt kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper nær planområdet, og det er heller ikke spesielt rik berggrunn i området. Langs sørsiden av planområdet går det flere stier. Potensiale for verdifulle naturtyper eller artsforekomster innenfor planområdet anses som ubetydelig. Leksdalsvatnet vil ikke bli påvirket av tiltaket.

            §9 Føre-var-prinsippet

Planområdet er lite og konsekvensene på naturmiljøet er ikke ventet å være betydelige. Kunnskapsgrunnlaget regnes som godt nok til at føre-var-prinsippet ikke anvendes.

            § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning

Utvidelsen av steinbruddet vil føre til at det forsvinner barskog fra området. Barskog er svært vanlig i regionen og anses ikke å ha spesiell verdi for naturmiljø. Arter som eventuelt har tilhold i området kan trolig finne tilsvarende tilholdssted like i nærområdet. Tiltaket forventes ikke å bidra betydelig til samlet belastning på naturmiljø.

            § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

Det settes av tonnøre pr tonn utkjørt masse på sperret konto, som skal brukes til ferdigstilling av deler av uttaket etter hvert som uttaket avsluttes.

For å hindre avrenning av suspendert stoff til Leksdalsvatnet skal det lages en sedimentasjonsdam som renser avrenning fra området før det går ut i Leksdalsvatnet.

            § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Området skal brukes til masseuttak. Det skal føres tilsyn med at avrenning fra området håndteres. Forøvrig forventes det at alle aktører på næringsområdet holder seg til gjeldende regelverk og bruker de miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som påkreves gjennom dette.

Etterbruk/istandsetting

Etter hvert som deler av uttaket ferdigstilles iht. godkjent driftsplan, skal avdekningsmasser tilbakeføres i pallene og iplantes/isåes vegetasjon som har naturlig tilhørighet i området.

Området skal etter avsluttet drift benyttes som vegformål i form av omlegging av fv. 759. Anlegget skal tilfredsstille vegvesenets krav til utforming, både når det gjelder skjæringer, grøfter, traubunn osv.

Planprosess

Medvirkning

Det har blitt gjennomført oppstartsmøte med Innherred samkommune den 20. januar 2015 og også et møte den 23. april 2015. Varsel om oppstart ble kunngjort i Verdalingen og på kommunens hjemmeside, samt at det er sendt varselbrev til berørte parter.

Det er kommet innspill fra Statens vegvesen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Direktoratet for Mineralforvaltning, Mattilsynet, NVE, Sametinget, Verdal kommune og naboene Gunnar Myhre og Arve Fornes. Det vises til redegjørelse i planbeskrivelsen.

I kommunen er planforslaget forelagt teknisk drift, landbruk, byggesak og kommunelegen. 

Kommunelegen kommenterer at det er ut til å være et godt planforslag og at det har viktige forutsetninger mht drikkevannet, trafikksikkerhet og ivaretakelse av adkomst til turstier. Byggesak kommenterer at planforslaget ser greit ut.

Vurdering:
Planforslaget legger til rette for drift av steinbrudd og etablering av vegskjæring i området.

Det er utført en konsekvensutredning som har tatt for seg lokalisering av bruddet, naturgrunnlaget, miljøfaglige vurderinger som vegetasjon og dyreliv, vassdragsmiljø, friluftsliv, støy, støv og forurensning, jordvern- og landbruksfaglige vurderinger, beredskapsmessige vurderinger, kulturlandskap og kulturminner, veg- og vegtekniske forhold og infrastruktur.

Det er i planforslaget lagt særlig stor vekt på å unngå forurensning til Leksdalsvatnet som er Verdals drikkevannskilde. Det vil bli benyttet ADR-godkjente dobbeltveggede tanker og sugepumpe for drivstoff, det vil bli oppbevart oljeabsorberende materiale i området og det vil bli etablert et sedimentasjonsbasseng for å unngå betydelige mengder suspendert stoff til Leksdalsvatnet. 

Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Pr. i dag er fv. 759 omkjøringsveg for E6, og Klinga er et av problemområdene i den forbindelse. En ny vegtrase forbi Klinga vil heve vegstandarden og trafikksikkerheten betraktelig.

Slik fv. 759 ligger i dag så vil det også være en risiko for at biler kan kjøre i vannet og dermed forurense drikkevannskilde. Dersom det kan lages ei vegskjæring som etter hvert får trafikken bort fra vannet, vil dette være en stor fordel for området. Kommunen ser det imidlertid som svært viktig at det fokuseres på eventuell forurensning av Leksdalsvatnet og at det gjennomføres forebyggende tiltak i forhold til dette, slik som nevnt ovenfor. 

Ved å benytte tilgangen på råvarer som ligger i grus- og steinforekomstene i Verdal kommune, unngås ulempene med lange transportstrekninger for grus- og steinmasser, noe som er positivt både miljømessig og økonomisk. I følge tiltakshaver er det pr. i dag besluttet av Fylkeskommunen og Statens vegvesen å oppruste flere fylkesveger i nærheten av Klinga, og det er stor sannsynlighet for at det blir brukt masser fra Klinga steinbrudd til dette formålet. 

Statens vegvesen kan ikke gi noen garanti for at det vil etableres ny vei i traseen da dette er fullstendig avhengig av bevilgninger. I Statens vegvesens merknad til varsel om oppstart skriver de at «Vi se i første omgang mulighet for å få utbedret kurvaturen innenfor det arealet som allerede er drevet/knust, og som i dag brukes til opplag av steinmasser». Videre skriver de at «Når det gjelder et lengre perspektiv, er det tenkelig at den videre utvidelse av massetaket som skissert kan kombineres med ytterligere utbedring av kurvatur på fylkesvegen». Det er gjennomført flere møter og befaringer mellom tiltakshaver, Fylkeskommunen og Statens vegvesen vedrørende en framtidig omlegging av vegen. 

Konklusjon
Planforslaget tilrås ut fra dette framlagt for høring og offentlig ettersyn. 

 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 08.03.2017 08:46
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS