Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 16.01.2018 - PS 4/18 Detaljregulering Tromsdalen kalkbrudd + deponi

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4304 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 16.01.2018 04/18

 

Rådmannens innstilling:
Det gjøres følgende endringer av planforslaget:

  • Felt LS med mulighet for bl.a. spredt bolig- og fritidsbebyggelse sør for framtidig bruddkant tas ut og endres til LNFR-formål. Eksisterende fritidsbebyggelse inntas i LNFR-formålet og gis rammebestemmelser som i arealdelen. Byggegrense langs Tromsdalselva videreføres som i kommunedelplanen for Tromsdalen. Støyvoll BAB kan tilpasses revidert løsning, på bakgrunn av en støyfaglig utredning.
  • Nytt punkt 2.4 (fellesbestemmelse): «Grenseverdier for støy og støv slik de er fastsatt av forurensningsmyndigheten skal overholdes.»
  • Nytt punkt 2.5 (fellesbestemmelse): «Støyavbøtende tiltak langs fv. 72 løses som angitt i forurensningsmyndighetens utslippstillatelse 22.11.2017 med eventuelt senere revisjoner.»
  • Ny fellesbestemmelse punkt 2.7 Avslutning av bruddet:
    «Bruddområder med tilliggende voller og adkomstveger, skal ved avslutning av driften settes i stand iht. driftsplan med avslutningsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal om mulig vise etappevis avslutning og revegetering i ytterkantene av bruddet. Avslutningsplanen skal, i tillegg til opprydding og sikring, vise terrengforming, nivå for vannspeil i kunstig innsjø samt utforming av innsjøens eventuelle inn- og utløp. Dagbruddområdet skal fylles med vann til ca. kote 183 m.o.h. Vannlinja inn mot terreng bør gis en myk linjeføring og flikes opp slik at den harmoniserer med lignende vann i området. Overgangssoner mellom vann og terreng bør behandles slik at denne blir mest mulig naturlig. Det bør også unngås steile høye bergvegger der de nye innsjøene tar seg inn i terrenget, her bør overgangen trappes og revegeteres for å få en mer harmonisk overgang. Paller over vannspeilet skal arronderes og tilpasses tilliggende terrengformer. Avdekkingsmasser skal tilbakeføres på hyller over vannspeilet, og disse skal revegeteres med stedlig vegetasjon.»
  • Ny rekkefølgebestemmelse under punkt 3.1.1: «Før uttak overstiger 2,5 millioner tonn kalkstein per år skal det opparbeides/ferdigstilles gang- og sykkelveg langs fv. 72 på strekningen fra Valstad til kryss med Sundbyvegen/Skjørdalsskardet».
  • Supplement til punkt 3.1.1 (om råstoffutvinning): «Opprydding skal fastsettes i driftsplan.»Supplement til punkt 3.1.8 (om deponi):
    «Deponiet skal revegeteres forløpende med stedlig vegetasjon.»
    «Deponiet skal ikke framstå som et sår i landskapet.»
    «Ved søknad om etablering av deponi skal bl.a. følgende vedlegges:
    -Fagkyndig geoteknisk vurdering av stabilitet og oppfylling.
    - Kart og beskrivelse som redegjør for kjøreadkomst, koter, kubikk (m3) masser som skal deponeres, ev. sikring av området, avrennings- og sedimentasjonsgrøfter for håndtering av overvann og avrenning, eventuelle etapper, avslutning og revegetering av deponiet inkl. eventuell etappevis avslutning og revegetering.
    - Snitt med kotehøyder samt 3D-illustrasjon, som viser deponiet sammen med tilliggende terreng/landskap inkl. høyden av Rotbrekka.
    Etterbruk og ev. terrengjustering av adkomstvegen skal beskrives.»
    «Etter at deponiet er avsluttet skal etterbruken være LNFR.»
  • Bestemmelsene justeres slik at det blir bedre samsvar mellom planens intensjon i punkt 1 og tillatt arealbruk i punkt 1.3.1. Dvs. «produksjon av kalkprodukter» favner for vidt, og det bør gis eksempler på «anlegg nødvendig for driften».3D-illustrasjon av deponi, sett ift. omliggende landskap, vedlegges før høring.
     

Vedlagte forslag til detaljregulering av Tromsdalen kalkbrudd, datert 07.04.2017, med siste revisjoner mottatt 08.11.2017, og med endringer som anført ovenfor, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-12.   
 
Vedlegg: 

  1. Planbeskrivelse datert 07.04.2017, rev. 06.11.2017 
  2. Plankart over grunnen datert 07.04.2017
  3. Plankart under grunnen datert 07.04.2017 
  4. Reguleringsbestemmelser 07.04.2017, rev. mottatt nov. 2017
  5. Støyberegninger (Multiconsult, 29.03.2017) 416993-RIA-RAP-017_rev03 
  6. Hydrologi og hydrogeologi (Multiconsult, 06.05.2015) 416993-RIEn-RAP-016_rev02
  7. Vurdering av forurensning av vannforekomster (Multiconsult, 10.04.2015) 416993-RIGm-NOT-018_rev02 
  8. Beskrivelse av prinsipper for fremtidig drift i Tromsdalen (Verdalskalk, 26.10.2016)
  9. Transportløsninger mellom Tromsdal og Verdal havn (SINTEF, 31.08.2016) 
  10. Støyutredning Kalktransport Tromsdalen - Verdal havn (COWI, juni 2016)
  11. Alternative transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn / Ørin (SINTEF, 19.10.2017) 
  12. Fv. 72 – vurdering av behov for gang- og sykkelveg (Statens vegvesen, 19.10.2017)
  13. Overlay kommunedelplan (med røde linjer) + planforslag (kommunens planavd.)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Kommunedelplan Tromsdalen:

Forslag til detaljregulering:

  • Forhåndsuttalelser (13 stk.)
  • Støysonekart år 2016 for 50 og 70 tonn totalvekt samt uten kalkbiler (COWI, 2016) – 24 kartvedlegg til støyutredningen i vedlegg 10 (8 kartutsnitt per beregningssituasjon)
  • Støysonekart år 2026 for 50, 60, 70 og 80 tonn totalvekt samt uten kalkbiler (COWI, 2016) – 32 kartvedlegg til støyutredningen i vedlegg 10 (8 kartutsnitt per beregningssituasjon)
  • Notat om rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan m.m. (Bjerkan Stav Advokatfirma, 06.11.2017) 
     

Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er utarbeidet av Multiconsult ASA for Verdalskalk AS. Norcem AS er den andre industrielle aktøren med interesser i Tromsdalen. Norcem har rettighetene til uttak av kalkstein og fyllitt på Værdalsbrukets eiendom i Tromsdalen. Planforslaget ble mottatt i april 2017, og er senere revidert. Verdalskalk og kommunen har vært enige om å avvente behandlingen til utredning av alternativ kalktransport foreligger og kan følge saken.

Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for utvidelse av eksisterende uttaksområde for kalk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen. Det opplyses at planen gjør det mulig å forvalte forekomsten på en god måte samtidig som årsproduksjonen økes opp mot 10 millioner tonn og levetida for bruddet blir 100 år eller mer. Dersom årsproduksjonen økes opp mot 10 millioner tonn pr år, vil bruddet i Tromsdalen bli blant de 5 største bergverkene i Norge. Hensynet til kvalitetsvariasjoner og riktig utnyttelse av forekomsten, er utslagsgivende for arealbehovet som er skissert i planen. Det legges til rette for utvidelse av dagbrudd, etablering av underjordisk brudd og deponiområde for avdekkingsmasser. Dette medfører at fv. 155 Tromsdalsvegen må legges om. Bebyggelse på Tromsdalen gård, på tilliggende eneboligtomt samt på Tromsdalen nedre (Sveet) forutsettes fjernet.

Planområdet
Planområdet ligger i Tromsdalen, ca. 10 km sørøst for Verdal sentrum. Planområdet ligger mellom 180 og 360 m.o.h. og er på ca. 4485 daa. Planområdet benyttes i dag hovedsakelig til landbruksformål og uttak av kalk. Tromsdalen gård og Tromsdalen nedre (Sveet) med tilhørende dyrka jord og innmarksbeite, samt fritidsboligen Raustuggu ligger sør for dagens kalkbrudd. Atkomst til området skjer i dag fra fv. 155 Tromsdalsvegen som går nordvest i planområdet. Fv. 155 er ca. 5 km lang og møter fv. 72 nord for planområdet i et T-kryss. Kalksteinsbruddet ligger ved vegens endepunkt i sør. Svendsenvegen går vest i planområdet. Sør i planområdet går det landbruksveger i retning øst-vest. En høyspentledning og -kabel går gjennom planområdet i nord-sørlig retning. Det er ikke lokalisert VA-anlegg i eller i umiddelbar nærhet til området. Drikkevann hentes fra private brønner og fra Trongdøla. Kvernhusbekken og Trongdøla renner nord i planområdet. Tromsdalselva renner sør i planområdet. Planområdet består forøvrig av barskog.

I planbeskrivelsen er status ift. kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold samt kalksteinressursen omtalt nærmere. Kalksteinsressursen er bl.a. omtalt i kapittel 4.5 i planbeskrivelsen, samt i vedlegget «Beskrivelse av prinsipper for fremtidig drift i Tromsdalen» (Verdalskalk, 27.10.2016). Sistnevnte vedlegg følger saken i stedet for forslag til driftsplan, som ifølge KDP-bestemmelse 2.6.2 skulle følge plansaken. Ifølge planbeskrivelsen er overflatearealet til kalksteinforekomsten i Tromsdalen på ca. 7 km² og volumet er anslått til ca. 7,5 milliarder tonn (ned til kote -200 ifølge opplysninger ifb. kommunedelplanen). Planforslaget omfatter ca. 1/3 av arealet og ca. 0,8 milliarder tonn i dagbrudd. Dagbruddet er på ca. 2,25 kvadratkilometer og uttak under grunnen på ca. 1 kvadratkilometer. Multiconsult har i tidligere notat opplyst at: «Ved underjordsdrift får man utnyttet ca. 40 % av forekomsten mot nærmere 100 % ved dagbruddsdrift.» De anslo også at de 77 mill. tonn som var potensialet innenfor eksisterende reguleringsplan vil holde til 2022-2082.»

Planstatus
Deler av planområdet omfattes av reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd, vedtatt 03.09.2007, som er overstyrt av nyere kommunedelplan for Tromsdalen. I reguleringsplanen på ca. 842 daa er området regulert til industri/lager (felt I på ca. 140 daa med maks kote 252 for faste konstruksjoner), skogbruk, kjøreveg, annen veggrunn, steinbrudd (felt SP1 på ca. 362,5 daa hvor drift kan skje ned til kote 100 og felt SP2 på ca. 36,8 daa i sør hvor drift kan skje ned til kote 170), skjermingsbelte mot industri/steinbrudd samt industri/steinbrudd (felt I/SP på ca. 49,6 daa i nord hvor drift kan skje ned til kote 100). Steinbruddområdene (SP1+SP2+I/SP) er på tilsammen ca. 449 daa. Ca. halvparten av felt I/SP er overstyrt av LNFR-formål i nyere kommunedelplan, og ved motstrid gjelder nyeste plan (kommunedelplanen).

Gjeldende driftsplan er behandlet i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 23.05.2006, sak 36/06. I 2006 var det i driftsplan opplyst at det innenfor regulert brudd regnes med å kunne ta ut 77 millioner tonn kalkstein.

Kommunedelplan for Tromsdalen, vedtatt 17.06.2013, fastlegger langsiktige geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av kalksteinsforekomsten i Tromsdalen og stiller krav om reguleringsplan. I kommunedelplanen er det avsatt områder til råstoffutvinning (nåværende og fremtidig), andre typer anlegg - deponi (fremtidig), kombinert bebyggelse og anleggsformål - skjermingsvoll/dagbrudd (fremtidig), LNFR (nåværende) og kombinert formål i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - naturområde/friluftsområde (nåværende). I tillegg er det satt av underjordisk område til råstoffutvinning (fremtidig). Det er også vist hensynssoner for grønnstruktur og båndlegging etter lov om naturvern, kulturminner og for regulering etter plan- og bygningsloven (mulig fremtidig etablering av uttak av fyllitt). Sistnevnte båndlegging var tidsbegrenset til fire år, men kunne etter søknad til departementet forlenges med fire år. Norcem har søkt om fornyet/forlenget båndlegging, men dette ble avvist fordi søknadsfristen og båndleggingen hadde gått ut. Områder nord, øst og sørvest for områder for råstoffutvinning er i planen vist som LNFR-område med hensynssone grønnstruktur.

Ved motstrid overstyrer kommunedelplanen den eldre reguleringsplanen.

Forholdet til KU-forskriften
Innherred samkommune har i brev datert 23.10.14 gitt fritak fra krav om planprogram og konsekvensutredning, da planen vil være i samsvar med kommuneplan og virkningene av planen er beskrevet tilfredsstillende i overordnet plan. I planforslaget er det likevel foreslått noen avvik fra kommunedelplanen, og disse er vurdert ift. relevante tema. Det er videre gitt supplerende vurdering av enkelte tema (støy, hydrologi og hydrogeologi, vurdering av forurensning av vannforekomster, drift og transportløsninger), dels som følge av krav i kommunedelplanens bestemmelser, dels ifb. søknad om utslippstillatelse ift. doblet uttak per år og dels ifb. søknad om forlenget bruk av 70 tonn totalvekt på kalkbilene.

Forhold som er konsekvensutredet og avklart i kommunedelplanen utredes ikke i reguleringsplanen. Planbeskrivelsen fokuserer på tema som er relevante for hvordan planforslaget oppfyller eller ev. ikke oppfyller bestemmelsene til kommunedelplanen.

Konsekvensutredningen ifb. kommunedelplan for Tromsdalen, vedtatt 17.06.13, består av over 20 temarapporter, som er listet opp i planbeskrivelsen. Det forutsettes at disse er hensyntatt i vedtatt kommunedelplan for Tromsdalen. Rapportene er fortsatt tilgjengelig på kommunens hjemmeside, ifb. politiske behandling i KPS (nov. 2012) og sluttbehandling i KPS og kommunestyret (juni 2013) samt i nyhetsarkiv (offentlig ettersyn i årsskiftet 2012/2013).

Naturvernforbundet i Verdal har i brev av 16. februar 2015 påklaget kommunens avgjørelse om å ikke kreve konsekvensutredning ifb. reguleringsplanen. Kommunens planavdeling har besvart dette den 24.09.2015, og orientert om at det ikke er klageadgang på avgjørelsen, men at det vil være klageadgang på eventuelt planvedtak (vedtak av detaljregulering/reguleringsplan).

Andre rammer/føringer
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) gir blant annet grenseverdier for støyfølsom bebyggelse (bl.a. bolig) ved etablering/utvidelse av støyende virksomhet og ved oppføring av ny støyfølsom bebyggelse. For eksisterende bygninger som utsettes for vegtrafikkstøy over gitte grenseverdier, gjelder forurensningsforskriften. Forurensningsforskriftens setter grense for maksimalt innendørs støynivå, mens støyretningslinjen har kriterier for inndeling i gul og rød støysone knyttet til utendørs støynivå.

Grenseverdier for støy fra steinbrudd fastsettes av fylkesmannen i utslippstillatelse. Kalkbruddet i Tromsdalen ligger under saksområdet «mineralsk industri», og omfattes ikke av forurensningsforskriftens kapittel 30, men vilkårene i utslippstillatelsen er i stor grad harmonisert med vilkårene fastsatt i kap. 30 i forurensingsforskriften.

Verdalskalk må søke fylkesmannen om utslippstillatelse. Opprinnelig utslippstillatelse fra 2005 er revidert i flere runder, blant annet som følge av økt kalkuttak. Verdalskalk hadde inntil nylig utslippstillatelse til et uttaksvolum på 2 mill. tonn årlig, men søkte den 08.11.16 om endringer i utslippstillatelsen for å øke årlig uttaksvolm til 4 mill. tonn. Ny søknad var knyttet til gjeldende reguleringsplan fra 2007, og utkast til revidert tillatelse har vært på høring med frist 15.08.2017. Utslippstillatelse for årlig uttak inntil 4 mill. tonn ble gitt 22.11.2017.
Utslippstillatelse behandler og gir rammer for utslipp til luft, utslipp til vann og støy.

Mineralloven med tilhørende forskrifter regulerer selve uttaket av forekomsten og stiller krav om driftskonsesjon og driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning kan med hjemmel i minerallovens § 51 pålegge driver å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak (både mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet).
All bergverksdrift som innebærer uttak av mer enn 10 000 m3 (fastkubikk), følges opp av Direktoratet for mineralforvaltning.

Planforslaget
Planforslaget legger til rette for utvidelse av dagbrudd og etablering av nytt underjordisk brudd, etablering av deponiområde for avdekkingsmasser, skjermingsvoller og omlegging av Tromsdalsvegen over en strekning på 1,4 km. Det er forutsatt fjerning av bebyggelse og oppføring av bolig og/eller fritidsbebyggelse sør for endelig bruddkant.

Plankart foreligger i to vertikalnivå, på grunnen og under grunnen.

Bebyggelse og anlegg

Råstoffutvinning

Det foreslås 2255,3 daa til dagbrudd (BRU 1-7) og 1038 daa til gruvedrift / uttak under grunnen (BRU8) øst for dagbruddområdet. Det er foreslått en rekkefølgebestemmelse som tilsier at alternativ transport må være på plass før uttak over 4 mill. tonn per år. BRU1 er eksisterende dagbrudd på ca. 557 daa inkl. industri. BRU2-BRU7 er areal for utvidelse av dagbruddet, til sammen ca. 1694 daa. Det er regulert to avkjørsler fra fv. 155 til utvinningsområdet, en nord for det eksisterende bruddområdet og en ved krysset med Svendsenvegen. Atkomstveger skal stenges med bom. Bygninger og anlegg som er nødvendig for driften foreslås tillatt med høyde inntil 45 meter. Dette kan være administrasjonsbygg, arbeidsbrakker og tilsvarende. Høyden av bygninger og anlegg skal likevel ikke overstige 280 m.o.h., dvs. høyden av Rotbrekka som er satt som begrensning av deponiets høyde i kommunedelplanen. Det er gitt bestemmelser som må oppfylles før BRU2-7 kan startes opp.

Driftsplan skal fastsette hvordan bruddet skal drives ut fra hensyn til sikker drift og ressurs-utnyttelse. Denne godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det er opplyst at driftsplan vil ivareta krav til sikring, opprydding og istandsetting etter endt drift, samt økonomisk sikkerhet for gjennomføring av nødvendige tiltak.

Det er foreslått at alle bruddområder (også BRU8 under bakken) kan drives ned til kote +50 m.o.h., med unntak av bestemmelsesområde #1 og #2 i BRU2 hvor bunnkotene er hhv. 178 og 211,2 m.o.h. Dette skal være i samsvar med det som var lagt til grunn for dagbruddene i kommunedelplanutredning fra NGU i 2012. Hvor dypt dagbruddet blir drevet, vil bl.a. avhenge av hvilken transportløsning som blir etablert i fremtiden.

Etter endt drift vil dagbruddet bli fylt med vann. Trongdøla ligger på ca. 183 m.o.h. der vannet fra sedimentasjonsbassenget går ut i elva i dag. Vannspeilet i dagbruddet vil ligge på omtrent samme nivå som dette etter endt avslutning.

Deponi

Nordøst i planområdet er det foreslått ca. 388,4 daa deponi for avdekningsmasser fra bruddområdet. Området er i dag en dal med skogsgrunn/myr. Bestemmelser fra kommunedelplanen om at god landskapstilpasning skal vektlegges og at det ikke tillates deponering høyere enn ryggen Rotbrekka som ligger ved deponiområdets østlige grense, er videreført. Illustrasjonsplan viser hvordan deponiet kan utformes. Her er området forutsatt fylt opp til en høyde som ligger ca. 5 m lavere enn ryggen av Rotbrekka og med helning mot vest til eksisterende terreng. Fyllingen som er illustrert er beregnet til å kunne deponere ca. 6,4 mill. m3 masser. Mektigheten på løsmasser i arealer som skal avdekkes i bruddet er ikke kartlagt i detalj. Dersom en regner gjennomsnittlig mektighet til 3 meter, vil det være behov for å deponere ca. 4,8 mill. m3 masser. Det vises til planbeskrivelsen for nærmere omtale.

Skjermingsvoller

Vest for dagbruddet, langs østre side av Tromsdalsvegen, reguleres et areal (BAB2-3) hvor det skal etableres en voll som er ca. 2 meter høy for å skjerme mot innsyn og ivareta sikkerhet. Vollen skal etableres samtidig med at Tromsdalsvegen blir lagt om.

Sør for bruddet, langs fremtidig bruddkant, reguleres areal for en 4,5 - 6,5 m høy voll (BAB4). Denne skal skjerme fritidsbolig gnr./bnr. 254/14 og ev. ny bebyggelse innenfor området LS for støy og ivareta sikkerhet. Vollen skal etableres og ferdigstilles før avdekking og drift i område for råstoffutvinning BRU6 kan iverksettes. Vollene forutsettes anlagt med helning 1:2 og 1 m bredde på toppen. De skal revegeteres med stedegen vegetasjon og det kan etableres sikringsgjerde på vollene.

Samferdsel og infrastruktur
Utvidelsesområdet for dagbruddet går over eksisterende trase for fv. 155 Tromsdalsvegen og atkomstveg til fritidsbolig gnr./bnr./fnr. 254/1/3 og utmarksområder sør og vest for bruddet.
Ny trase for Tromsdalsvegen (o_SKV1) med tilhørende veggrunn for nødvendige grøfter, skjæringer fyllinger mv. (o_SVG1) er regulert langs vestre ytterkant av bruddområdet. Ny trasé av Tromsdalsvegen, frem til Svendsenvegen er 1,4 km lang. Denne strekningen er i samråd med Statens vegvesen regulert iht. vegklasse Hø1 Statens vegvesen håndbok N100. Vegbredde er 6,5 m. Det er regulert vendehammer i enden av den offentlige vegen, ved krysset med Svendsenvegen og avkjørsel til kalkbruddet. Annen veggrunn er vist med minimum 3 meter bredde utenfor planlagte inngrep for å bygge ny veg. Rekkefølgebestemmelse i kommunedelplanen om at den nye strekningen av Tromsdalsvegen skal ferdigstilles før bruk av eksisterende veg kan opphøre, er videreført.

Ny atkomstveg til fritidsbolig og utmarksområder sør for dagbruddet (SKV2) er regulert videre sørover fra Tromsdalsvegen/Svendsenvegen og frem til fritidsboligen gnr./bnr./fnr. 254/1/3 og LNF-område for spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Vegen er regulert iht. landbruksveg klasse 3 med 3,4 m bredde. Ca. 650 m av strekningen videre sørover fra Svendsenvegen er ny vegtrase. Deretter følger ca. 1,8 km av vegen en eksisterende vegtrase, men forutsetter opprusting. Eksisterende traktorveg videre østover, nord for Tromsdalselva er regulert til veg.
Mellom dagbruddområdet og deponiområdet (BAB1) er det regulert atkomstveg med 4 meter bredde (SKV3) og tilhørende veggrunn.

Grønnstruktur
På nord-, øst og sørvestsiden av områdene for dagbrudd, der det ikke er regulert areal til skjermingsvoller, er det regulert en ca. 20 meter bred sone til vegetasjonsskjerm. Her kan det etableres voll med inntil 2 meter høyde og sikringsgjerde. Vollen skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Arealet er vist som LNFR-område i kommunedelplanen for Tromsdalen.

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)
Tiltak som er nødvendig for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag vil være tillatt innenfor LNFR-områdene. Bestemmelser i kommunedelplanen om at ny bebyggelse ikke tillates plassert i konflikt med viktige natur- og kulturinteresser er videreført. Det er gitt bestemmelse om at bebyggelse ikke er tillatt over området for råstoffutvinning under grunnen (gruveområdet). Nord for bruddområdet må det etableres ny traktorveg til Tromsdal Statsallmenning østover og lunneplass ved Tromsdalsvegen. Lunneplass og traktorveg inngår i LNFR-formålet og er derfor ikke regulert særskilt i planen.

LNFR-formål med mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse (felt LS)
Innenfor felt LS, som ligger sør for dagbruddområdet, og nord for eksisterende traktorveg, er det på eiendommene 254/1-2 og 254/4-5 foreslått mulighet for fradeling av inntil tre tomter for bolig- eller fritidsbebyggelse, to tomter fra gnr./bnr. 254/1-2 og en tomt fra 254/4-5. Bebygd fritidseiendom Raustuggu (254/1/4) inngår i feltet. Kulturminner innenfor bestemmelsesområdet #15 skal være frigitt av ansvarlig myndighet før tiltak kan tillates innenfor bestemmelsesområdet. Det er foreslått at hver tomt kan bebygges med inntil 3 bygninger. Maks antall boenheter per tomt eller hustype (f.eks. enebolig) er ikke gitt.

For boligtomt er det foreslått maks tomtestørrelse (2 daa), grad av utnytting (BYA 35 % og BYA 300 m2) samt garasjestørrelse som i arealdelen. Foreslått krav til parkering (2 plasser) og uteopphold (50 m2) er som i arealdelen, dersom det tilføyes at dette gjelder per boenhet. Foreslått gesims- og mønehøyde på hhv. 8 og 9 meter avviker noe fra arealdelens rammebestemmelser om 6,5 og 9,5 meter.

For hyttetomt er det foreslått maks tomtestørrelse (1,5 daa), grad av utnytting og byggehøyder som i arealdelen, dersom en tilføyer at det er hyttetomt med vegadkomst som kan ha BYA 135 m2. Krav til dokumentert parkering og uteopphold synes unødvendig for fritidsbebyggelse.

Ved oppføring av støyfølsom bebyggelse gjelder grenseverdiene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplaner» T-1442/2016. Det er satt av areal til støyskjerm sør for dagbruddet.

Området er ikke tilrettelagt med offentlig vann og avløpsanlegg. Det er planlagt å etablere ny forsyning av drikkevann til eksisterende fritidsbolig og ev. nye boliger eller fritidsboliger ved å bore ny brønn i LNFR-området som ligger oppover langs elva og øst for LNFR-området for spredt bebyggelse. Avløp løses med separate anlegg.

Foreslått mulighet for spredt bebyggelse er i strid med kommunedelplanen.

Naturområde/friluftsområde i sjø og vassdrag
Vassdragene Kvernhusbekken, Trongdøla og Tromsdalselva er i samsvar med kommunedelplanen foreslått som naturområde/friluftsområde i sjø og vassdrag (VKA). Det er vist byggegrense som stort sett går 50 meter langs vassdragene, men som er tilpasset eksisterende tiltak (fritidsbolig på 254/1/4 og veger). Bestemmelse om at kantvegetasjonen i LNFR-områdene skal bevares i en avstand på 10 meter på hver side av vassdragene, er videreført fra kommunedelplanen.

Hensynssoner
Det foreslås tre typer hensynssoner; sikringssone frisikt, soner med angitte særlige hensyn (grønnstruktur) og båndleggingssoner med automatisk fredete kulturminner. De fire områdene båndlagt etter kulturminneloven omfatter tre fangstlokaliteter samt ett steinbrudd. På sør-, øst- og nordsiden av foreslått utvidelse av dagbruddet (BRU2), er det innenfor LNFR-formålet foreslått hensynssone grønnstruktur (H_540) med ca. 50 m bredde. Her er tiltak som ødelegger eller vesentlig forringer vegetasjonens skjermingseffekt mot støvspredning ikke tillatt. Hensynssonen er videreført fra KDP, men forskjøvet 15 meter ut der det også er foreslått område for vegetasjonsskjerm.

Bestemmelsesområder
Det er foreslått 15 bestemmelsesområder, som det er gitt bestemmelser til under aktuelt arealformål. Bestemmelsesområde #1 og #2 gjelder laveste bruddsåle innenfor en 200-meters omkrets rundt grottesystemet i Kvernhusbekken. Bestemmelsesområde #3 gjelder LNFR-området på grunnen som ligger over området som er regulert til råstoffutvinning under grunnen. Her tillates ikke ny bebyggelse. Bestemmelsesområde #4 er avgrensning av området som er regulert til råstoffutvinning under grunnen. Bestemmelsesområdene #5 til #15 er videreført fra kommunedelplanen. Dette er områder hvor det er funnet automatisk fredete kulturminner som må frigis av ansvarlig myndighet før tiltak kan tillates/igangsettes.

Juridiske linjer/punkt
Ved de to innkjøringene til dagbruddområdet, fra fv. 155, er det vist juridisk punkt for vegsperring/fysisk sperre. Avkjørslene skal ikke stenges, men ferdsel reguleres med bom.

Det er vist byggegrense langs vassdragene. Denne går hovedsakelig 50 meter fra vassdragene, men er tilpasset eksisterende tiltak som bl.a. veger og fritidsbolig på gnr./bnr./fnr. 254/1/4.

Bebyggelse som er forutsatt fjernet er vist med juridisk linje i plankartet.

Tabell som viser gårder / bygninger som er forutsatt fjernet

Miljøoppfølging
I kommunedelplanen ble det stilt en del krav til miljøovervåkning og disse er foreslått videreført i reguleringsplanen. I tillegg til disse kravene, er det også stilt krav til miljøovervåkning i bedriftens utslippstillatelse. Det vises til planbeskrivelsen for nærmere informasjon samt revidert utslippstillatelse 22.11.2017 knyttet til gjeldende reguleringsplan fra 2007.

Virkninger/konsekvenser av planforslaget
I planbeskrivelsens kapittel 6 beskrives virkninger for sårbare tema der det er satt krav i KDP (kommunedelplanen), hvor det er små endringer i forhold til KDP eller hvor det er behov for supplerende beskrivelser. Blant annet landskap, friluftsliv, samisk natur- og kulturgrunnlag samt folkehelse er vurdert i kommunedelplanen, og kort oppsummert i planbeskrivelsen. Det er gjort nærmere rede for kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, sikring av jordressurser (jordvern), vassdrag og grunnvann, teknisk infrastruktur og transport. Det er også utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Friluftsliv, folkehelse og reindrift
Det vises til KU for KDP Tromsdalen for nærmere vurderinger av virkninger/konsekvenser for friluftsliv, folkehelse, og samisk natur- og kulturgrunnlag/ reindrift. Friluftsliv var det enkelttemaet som ble vurdert å gi store negative virkningene. En del av denne konsekvensgraden hadde sammenheng med at det var skissert fyllittbrudd nord for Trongdøla. For øvrig var de negative virkningene av mer indirekte art da det er knyttet til friluftskvaliteter i områder som ikke blir direkte berørt av utvidelsene (Ramsåsen og Bergugleberget, Bjølloberget). Konsekvenser for landskap og reindrift var vurdert å være middels negative, og konsekvens for helse var vurdert til ingen konsekvens. (Sakspapir Verdal kommunestyre 24.06.13, PS 43/13 Kommunedelplan Tromsdalen).

Kommunen har gjennomført en kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunen, som var på høring med høringsfrist 15. mars 2017. I denne kartleggingen er området rundt dagens kalkbrudd kartlagt som et viktig friluftsområde (verdi B), type stort turområde med tilrettelegging. Tromsdalselva inngår i kartlagt viktig friluftsområde (verdi B), type særskilt kvalitetsområde med bl.a. kulturminneområde med fangstgrop, kalkovn, kullmiler. Bjelloberget/Bjellobekken NØ for bruddet er kartlagt som et svært viktig friluftsområde (verdi A), type særskilt kvalitetsområde med bl.a. kalkgrotter. At området har verdier for friluftsliv var nok kjent også i kommunedelplanprosessen.

Figur brukt under høring av friluftslivsområdet 2017

Kulturminner og kulturmiljø
Fylkeskommunen registrerte kulturminner i planområdet i 2011. Det ble funnet fangstlokaliteter, gravfelt, gravminne, kullfremstillingsanlegg, jernvinneanlegg, veganlegg og steinbrudd. De fleste er automatisk fredet. Ett av byggene på gården Tromsdalen er SEFRAK-registrert. Registeret omfatter bygninger som er bygd før år 1900, men som ikke er tillagt spesielle restriksjoner. Sametinget befarte planområdet i 2012 og vurderte at tiltak i planområdet ikke er i konflikt med samiske kulturminner.

Automatisk fredete kulturminner som ligger i LNFR-områder, skal bevares. Utvidelsen av dagbruddområdet er i konflikt med og forutsetter inngrep i automatisk fredete kulturminner. Det er gitt bestemmelser om dette. Kulturminner er ikke avklart innenfor/under gårdstunet på Tromsdalen gård. SEFRAK-registrert bygning forutsettes fjernet (eller flyttet). Riksantikvaren mener at det er en viss sjanse for at det kan ligge spor etter jernalderens gardsbebyggelse som vil være automatisk fredete kulturminner. Gardstunet er ikke innløst, og kan ikke rives ennå. Reguleringsplanen vil gi hjemmel for fradeling og ev. ekspropriasjon. Gårdstunet er bestemmelsesområde 14, og det er gitt bestemmelse om at forholdet til automatisk fredete kulturminner må avklares gjennom en arkeologisk overvåking av rivningsarbeidet med en påfølgende dispensasjon og utgravning, dersom det gjøres funn av automatisk fredete kulturminner her. Det er ikke laget noen tidsplan for utgraving av kulturminner, men tiltakshaver vil inngå avtale om utgravninger i god tid før tiltak er aktuelt i de ulike områdene. Utgravning av kulturminner vil sannsynligvis skje i 2-5 etappe.

Landskap
Konsekvenser for landskap var i KU for KDP vurdert å være middels negativ. Etter endt drift vil mesteparten av dagbruddsområdet bli fylt med vann og fremstå som en innsjø med vannspeil på ca. kote 183 m.o.h. Ifølge planbeskrivelsen vil det bli lagt på løsmasser i hyllene over vannspeilet slik at disse blir revegetert samt at bruddkantene over vannspeilet og øvrige sidearealer tilbakeføres til LNFR-område.
Figurer i planbeskrivelsen viser bruddområdet etter endt uttak.

Område for deponering av masser (avdekningsmasser) er foreslått i dalen øst for dagbruddsområdet, mellom Rotbrekka og Limbuåsen. Området er forutsatt fylt opp til en høyde som ligger ca. 5 m lavere enn ryggen av Rotbrekka og med helning mot vest til eksisterende terreng. Området er godt skjermet av naturlige terrengformasjoner og oppfyllingen vil ikke bryte horisonten. Omfanget av deponiet vil variere underveis. Etter hvert som de øverste uttaksområdene er ferdige, vil disse bli arrondert og revegetert med bruk av avdekkingsmasser. Siden en så stor del av bruddet ligger under fremtidig vannspeil og ikke trenger revegetering, vil størstedelen av avdekningsmassene bli liggende i deponiet. Deponiområdet skal istandsettes og revegeteres med bruk av stedegen jord innen 2 år etter at deponering er avsluttet. Figurer i planbeskrivelsen illustrerer maksimal oppfylling i deponiområdet. Massene legges inntil ryggen Rotbrekka og utformingen følger de store linjene i terrenget.

Naturmangfold
Naturverdier i planområdet ble registrert som en del av arbeidet med KDP. Det er registrert prioritert fugleområde med verdi B, flere arter som er sårbare og nær truet og område med viktig naturtype. Bestemmelser til KDP gir føringer for miljøovervåkningsprogram med fastruter på Kaldvassmyra, hensyn som skal tas til karstforekomster og grotter før de ev. ødelegges, samt at råstoffutvinning ikke skal tillates lavere enn kotehøyde tilsvarende nivå for vannspeil i Kvernhusbekken innenfor en 200-meters omkrets rundt grottesystemet i Kvernhusbekken. Vannspeilet i vestre og østre grotte ligger på hhv. 178,0 og 211,2 m.o.h.

Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-12, 4 og 5 er stort sett avklart i KDP Tromsdalen, i KPS-sak 81/12. Bestemmelse i KDP om at ev. karstforekomster og grotter skal undersøkes og dokumenteres før de ev. ødelegges, er videreført. Kotehøyde for vannspeil i Kvernhusbekken er målt inn. Det er vist bestemmelsesområder for arealer som reguleres til råstoffutvinning og som ligger innenfor 200-meter avstand fra østre og vestre Kvernhusbekkgrotte med bestemmelse om at bruddsåle ikke tillates lavere enn høyden som er målt for aktuelle vannspeil i Kvernhusbekken. Det er også gitt bestemmelse om at det skal etableres fastrutenett for overvåkning av Kaldvassmyra senest 1 år før brudd kan utvides i områder vest for eksisterende brudd. Det forutsettes at dette tas inn i miljøoppfølgingsprogrammet.

Kalkbrudd innebærer et inngrep i forhold til biologisk mangfold, ettersom jordsmonn og vegetasjon er fjernet over et stort areal. Revidert utslippstillatelse, knyttet til gjeldende reguleringsplan, krever at det må etableres en plan innen 1.1.2019 for hvordan dette i størst mulig grad kan kompenseres, gjennom å tilrettelegge for et så stort biologisk mangfold som mulig. Dette kan f.eks. være å sette opp fuglekasser eller tilrettelegge for arter som kan finne egnede biotoper i et massetak, som f.eks. sandlo, sandsvaler og fugler som hekker på fjellhyller.

Innenfor foreslått LNFR-område for spredt bebyggelse (felt LS) er det i Miljødirektoratets naturbase ikke registrert verneområder, arter av nasjonal forvaltningsinteresse, utvalgte eller verdifulle naturtyper. Feltet er lagt nord for eksisterende veg langs Tromsdalselva og allmennhetens tilgang til elva eller kantvegetasjon langs elva vil ikke bli negativt berørt. Kunnskapsgrunnlaget i området er godt og felt LS vil ikke medføre vesentlig negative konsekvenser for naturmangfold. Ca. 20 meter utvidelse østover av grønnstruktur inntil bruddet berører heller ikke registrerte naturverdier.

Forskrift om vern av Ramsås naturreservat ble fastsatt 11. desember 2015, ca. 2 år etter vedtak av kommunedelplanen for Tromsdalen. Verneområdet med skog ligger ca. 1,3 km sørvest for planområdet, like sør for Kaldvassmyra naturreservat. Da kommunedelplanen var til sluttbehandling var foreslått naturreservat kjent.

Landbruk - sikring av jordressurser (jordvern)
Utvidelse av dagbruddet medfører omdisponering av 145,9 daa fulldyrka jord, 3,7 daa overflatedyrka jord og 119,3 daa innmarksbeite. Eksisterende lunneplass og traktorveg til Tromsdal Statsallmenning forutsettes flyttet. LNFR-område for spredt bolig- og fritidsbebyggelse vil kunne medføre omdisponering av maksimalt 1,5 daa skog av høg bonitet og 3 daa skog av middels bonitet.

Vassdrag og grunnvann
Jf. bestemmelser i KDP er mulig vanninntrenging til bruddet, både gjennom løsmasser og berg/fjell, vurdert i rapport «Hydrologi og hydrogeologi» (Multiconsult, 2015). Rapporten beskriver utfordringer, metoder for kartlegging og undersøkelser og ev. tiltak. Utvidelse av bruddet vil foregå over flere tiår, og det antydes at behov for og omfang av fremtidig kartlegging og ev. drenering, må bestemmes basert på tilgjengelig informasjon i sammenheng med gjeldende krav og regelverk, konvensjonelt akseptable metoder og tilgjengelig teknologi.

Dersom en ifb. utvidelse av bruddet sørover (fjerning av løsmasser med antatt mektighet 0-10 m) samt bygging av støyvoll mot fritidsbolig, finner at fjellet ligger lavere enn elva, må det gjøres tiltak (bygges tett støyvoll eller settes igjen fjellterskel høyere enn elva).

I dag er bunnen av bruddet 20 meter lavere enn elva, og det er lite vanninntrenging. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å undersøke/kartlegge fare for vanninntrenging, utover krav om grunnvannsstasjoner som også skal gå fram av miljøoppfølgingsprogram.

Etter avsluttet drift skal bruddet fylles med vann. Dersom utvidelse av bruddet utføres iht. krav i KDP og metoder beskrevet i notatet, anses det ikke som sannsynlig at fylling av bruddet med vann vil tørrlegge nærliggende vassdrag eller forårsake kritisk grunnvannssenking i området. KDP-bestemmelse 2.3.5 om fjellterskel/utløpsterskel er ikke fulgt opp med konkrete krav, da dagens kunnskap tilsier at høyden på terskelen vil være uendret ift. dagens nivå. Dagens fjellterskel, som vil bli bredere mot dypet av bruddet, vil ha mer enn nok styrke til å motstå det ensidige vanntrykket som oppstår over vannivået nedstrøms ved en eventuell oppfylling til terskelnivå. Konkret utforming av utløpet vil måtte prosjekteres før en oppfylling av bruddet etter driftsavslutning, og avklaring av dette er vurdert som lite relevant nå.

Uttak av grunnvann er konsesjonspliktig dersom det overgår de mengder vann som er nødvendig å ta ut for å drive bruddet. NVE har vurdert at dagens forbruk av vann ikke er konsesjonspliktig, og det er trolig vanskelig å ta stilling til framtidig situasjon nå.

Det vises til planbeskrivelsen for nærmere informasjon.

Teknisk infrastruktur
Fv. 155 Tromsdalsvegen forutsettes lagt om. Høyspentledningen som går gjennom planlagt nytt dagbrudd, er forutsatt lagt i jordkabel i vollen langs fv. 155.

Transport (trafikkmengde, vegslitasje, støv, klimagassutslipp, støy, ulykker)
I KU for KDP var transport av inntil 4 mill. tonn kalk per år på offentlig vegnett beregnet.
Det gikk også fram at Verdalskalk har spilt inn at ved transportmengder på 2,5 mill. tonn i året bør det vurderes annen transport enn vogntog.

KDP-bestemmelse 2.1.2 er fulgt opp med en skjerpet bestemmelse om at:

«Logistikkløsninger for kalktransport ut fra Tromsdalen, som ikke belaster offentlig vegnett, skal være i drift før årlig kalkuttak over 4 mill. tonn tillates.»

SINTEF-rapporten «Transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn» omfatter analyser og vurderinger av kalktransportens innvirkning på transportøkonomi, vegslitasje, støvplager, støyforhold (sammen med COWI AS), miljø og klimagassutslipp, ulykkesrisiko og utrygghet.

Mesteparten av kalken som tas ut i Tromsdalen transporteres med vogntog med totalvekt på 70 tonn langs offentlig veg til Verdal havn/Ørin for utskiping. Denne transporten går for det meste langs fv. 72. Mindre kvanta transporteres dessuten til Hylla. Kalktransport per vogntog med 50 tonn totalvekt (mot disp. for 70 tonn totalvekt i dag), gir ca. 50 % økning av antall turer ift. dagens situasjon og en vesentlig økning av ulempene som forårsakes av kalktransporten. 80 tonn totalvekt er også vurdert.

I planbeskrivelsen går det på side 37, punkt 6.8 Transport, fram at: «I videre beskrivelse av virkninger av planen forutsettes at dispensasjonen for totalvekt på 70 tonn forlenges.»

Status i dag er at dispensasjon for 70 tonn totalvekt er forlenget til juni 2018.

Trafikkmengde
I 2015 ble det tatt ut 1,5 mill. tonn kalkstein. Verdalskalk har i dag utslippstillatelse for produksjon av 2 tonn kalkstein og søkte i november 2016 om å få øke produksjonen til 4 mill. tonn per år. (SINTEF-rapporten er utarbeidet før siste utslippstillatelse i 2017). Forutsatt at dispensasjon for økt totalvekt for vogntog forlenges, vil en kalksteinsproduksjon på 2 mill. tonn per år i årsdøgntrafikk (ÅDT) utgjøre ca. 230 lange/tunge kjøretøyer. En produksjon på 4 mill. tonn per år vil i ÅDT utgjøre ca. 460 lange/tunge kjøretøyer. Tabellen under viser trafikkmengde for de mest aktuelle vegstrekningene i 2015 basert på Statens vegvesen trafikktall korrigert med kalktransport og trafikkmengde ved årlig uttak på 2 og 4 mill. tonn kalkstein.

Tabell over trafikkmengde for aktuelle vegstrekninger

Dagens kalktransport utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede trafikken på de fleste av de aktuelle vegstrekningene. Med et uttak på 2 mill. tonn vil trafikken på fv. 72 omfatte ca. 230 kalkbiler per døgn (sum begge retninger) som kommer i tillegg til ca. 400 andre lange/tunge kjøretøyer samt ca. 2200 lette kjøretøyer. Støy- og støvplager samt utrygghet oppleves som en belastning av en del beboere og folk som ferdes langs fv. 72. Med en økning i årlig uttak til 4 mill. tonn vil antallet kalkbiler på fv. 72 bli omtrent det samme som andre lange/tunge kjøretøy på denne vegen. De offisielle trafikkprognosene tilsier også en generell trafikkøkning på vegen i årene fremover. Økningen både i den generelle trafikken og av kalktransporten vil bety økning både i klimagassutslipp, støyulemper, ulykkesrisiko og vegslitasje.

Vegslitasje
Tillatt aksellast har lite å si for vegslitasjen, men vegbelastningen øker med mengden kalkstein som transporteres. Dobling av kalksteinstransporten gir behov for nytt dekke oftere enn før – en kostnad som påhviler vegeier (fylket) ved transport på offentlig veg.

Støv fra vegtrafikk
Støv på og langs vegen hvor kalktransporten foregår, kan stamme fra både kalkbilene, fra piggdekkslitasje og fra nedknust strøsand. Verdalskalk gjennomfører flere tiltak (spyling av kjøretøyer og lass, kosting, salting og spyling samt tildekking av lass/bruk av kapell) for å redusere støv fra kalkbilene. Bruk av vann er mindre egnet vinterstid. Støvproblematikken avhenger av antall biler. Neppe til å unngå at det kan bli noen støvproblemer på tørre dager.

Klimagassutslipp
Tillatt totalvekt på vogntogene vil ha stor betydning for CO2-utslippet. CO2-utslippet per tonn produsert kalk vil reduseres ved økt totalvekt på vogntogene. SINTEF har beregnet totalt CO2-utslipp med dagens transportløsning til 2570 tonn for en kalksteinsproduksjon på 2 mill. tonn og 5120 tonn ved kalksteinproduksjon på 4 mill. tonn.

Støy fra vegtrafikk
SINTEF påpeker at det etter forurensningslovens forskrifter er «anleggseier», i dette tilfelle fylkeskommunen som vegeier, som er ansvarlig for vurdering av tiltak langs fylkesveg. For SINTEF fremstår det som uklart hvordan ansvar og oppgavefordelingen er mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og transportutøvere med hensyn til utrednings- og tiltaksplikt for å begrense ulempene av lovlig transport på offentlig veg. SINTEF kjenner ikke til eksempler på at en transportutøver har påtatt seg ansvaret i slike sammenhenger. Verdalskalk og Norcem har imidlertid sørget for nødvendige utredninger for å klarlegge konsekvensene av kalktransporten, herunder støybelastningen for de utsatte boligene langs fv. 72.

COWI har utarbeidet støysonekart for 8 ulike beregningssituasjoner. Dagens situasjon (2016 uttak 2 mill. tonn) og for en fremtidig ev. dobling av uttak (2026 uttak 4 mill. tonn), både med og uten kalkbiler, og hvor totalvekt på kalkbilene varierer. Beregningssituasjonen i 2026 der det årlige uttaket av kalkstein er doblet til 4 millioner tonn og kalktransporten skjer med biler på 50 tonn gir flest støyutsatte bygninger.

COWIs informasjon om støy ved fasade i 2026 ved 50 tonn totalvekt ser ikke ut til å være nevnt i planbeskrivelsen. I COWIs støyutredning punkt 4.2 (støy ved fasade) har de listet opp 19 bygninger/adresser med merkbar endring i støynivå (endring over 3 dB), fra situasjon i 2026 uten kalkbiler og til situasjon i 2026 med 50 tonn totalvekt på kalkbilene. Det går samtidig fram at: ... «Det anbefales generelt at støyreduserende tiltak skal utredes der grenseverdien er overskredet og endringen øker støynivået merkbart (>3,0 dB). I all hovedsak er denne endringen lavere enn 3 dB når kalktrafikken innføres, noe som betyr at støybidraget fra den alminnelige trafikken er høyere enn støybidraget fra kalktransporten. Det er bare for situasjonen 2026 - 50 tonn at økningen i beregnet støynivå er over 3 dB, sammenlignet med samme år uten kalktransport, og da kun for 19 bygninger ved Lysthaugen.»

I COWIs støyutredning punkt 4.3 (innendørs støynivå) går det fram at bygg med beregnet støynivå Lden ≥ 70 dB ved fasade kan stå i fare for å overskride tiltaksgrensen fra forurensningsforskriften på 42 dB LpAeq,24h innendørs. Dette gjelder 7 ulike boligbygg.

SINTEF har oppsummert støykonsulentens vurderinger slik:
«Støyberegningene viser at to boliger ved Fv 72 har et utendørs støynivå over 70 dB med dagens trafikk på vegen. For en av disse boligene ville dette støynivået være overskredet selv uten kalktransport på vegen. Med en tidshorisont på ti år og en kalksteinsproduksjon på opp mot 4 mill tonn i året, vil ytterligere tre boliger få et støynivå over 70 dB. Den beregningen er basert på at kalkbilene fortsatt får dispensasjon for en tillatt totalvekt på 70 tonn eller mer. Hvis denne transporten må foregå med totalvekt lavere enn 70 tonn, vil ytterligere to boliger få utendørs støynivå over 70 dB. SINTEF støtter støykonsulentens anbefaling om en mer detaljert utredning av innendørs støynivå for boliger med utendørs støy over 70 dB.»

Tabell 6-11 i planbeskrivelsen viser støybelastning for antall boliger uten kalkbiler, med kalkbiler 2 mill. tonn /år og med kalkbiler 4 mill. tonn/år. Antall boliger i hver gruppe varierer med tillatt totalvekt for kalkbilene. To boliger ved fv. 72 har et utendørs støynivå over 70 dB med dagens trafikk på vegen, hvorav en også ville hatt det uten kalktransport på vegen. Med en kalksteinsproduksjon på opp mot 4 mill. tonn i året, vil ytterligere 3-5 boliger få et støynivå over 70 dB. Seks av disse boligene ligger i Lysthaugen og en ligger ved Stamphusmyra.

Fylkesmannen har tatt hensyn til støyutredningen i utslippstillatelse 22.11.2017, men har ikke tatt stilling til ev. fordeling av ansvar mellom vegeier og transportutøvere.

Ulykkesrisiko
I fireårsperioden 2011-2014 har politiet registrert 20 ulykker med personskade (tre dødsfall, en alvorlig og 29 lettere personskade) i vegnettet som benyttes / kan benyttes av kalkbilene, hvorav 12 ulykker på E6 og 5 personskadeulykker på fv. 72. Ingen spesielt ulykkesbelastede vegstrekninger. Ifølge SINTEF kan det forventes at kalkbilene er involvert i 0,25 personskadeulykker per år, eller i en personskadeulykke hvert fjerde år, ved en kalksteinsproduksjon på 2 mill. tonn per år. SINTEF har beregnet antallet personskadeulykker som kan forventes for et tidsperspektiv på ti år. Selv uten kalktransport vil antallet personskadeulykker øke fra 8,66 ulykker/år til 8,85 ulykker/år. Ved en økning av kalkproduksjonen til 4 mill. tonn i året og med en totalvekt for vogntog på 70 tonn, er ulykkesrisikoen for kalkbilene beregnet til å være ca. 0,6 ulykker/år.

Utrygghetsfølelse
SINTEF påpeker at gang-/sykkelveg langs fv. 72 mellom Lysthaugen og Valstad ville redusere engstelse og utrygghetsfølelse, men stiller spørsmål ved om dette kommer høyt nok opp på fylkeskommunens prioriteringsliste.

SINTEFs samlede vurdering og anbefaling ift. kalktransport

  • «Kalktransport, og annen transport, innebærer både ressursbruk og visse samfunnsmessige ulemper. Dagens kalktransport utgjør en forholdsvis liten andel av trafikken på de aktuelle vegstrekningene. SINTEFs vurdering er at det kan aksepteres en økning i kalkuttak og transport av kalkstein til 4 mill. tonn på de aktuelle vegstrekningene uten at dette medfører uakseptabel negativ påvirkning samfunnsøkonomisk eller miljømessig.
  • Returkjøring på alternativ rute vest for Kvinnfjellet vil halvere antall kalkbiler på fv. 72, og dermed begrense støyproblemer og andre ulemper langs fv. 72, men ellers er det ingen gevinster å hente ved returkjøring på alternativ rute. Det er derfor ikke anbefalt å legge returkjøring til alternativ rute.
  • SINTEF anbefaler at det gjennomføres tiltak for å begrense ulempene av kalktransporten langs fv. 72 både med generelle tiltak og med mer spesifikke tiltak der ulempene er særlig store.
  • Ved ytterligere økning i uttak av kalkstein bør det etableres logistikkløsninger som ikke belaster det offentlige vegnettet.»
     

Samfunnsnytte
Ifølge planbeskrivelsen er utnyttelsen av kalkforekomsten i Tromsdalen i tråd med nasjonale og lokale målsetninger om utviklingen i mineralnæringen. Videre går det fram hva kalkstein fra Tromsdalen brukes til. SINTEF har anslått de økonomiske ringvirkningene lokalt og regionalt for det lokale uttaket og bearbeidingen av kalkstein fra Tromsdalen. Verdalskalk (64 ansatte i 2016), NorFraKalk, Miljøkalk og Franzefoss Minerals har tilsammen ca. 95 arbeidsplasser i Verdal og Inderøy som er direkte knyttet til utnyttelsen av kalkstein-forekomsten i Tromsdalen. Sysselsatte, omsetning, bidrag til BNP samt kjøp av varer og tjenester er angitt i tabell 6-8 i planbeskrivelsen. Med økt aktivitet og langsiktig tidshorisont vurderes samfunnsnytten av tiltaket som svært stor.

Gjennomføring
Verdalskalk ønsker å inngå frivillige avtaler med berørte grunneiere. Det er inngått avtale med eieren av Tromsdalsgården, og det tas sikte på å ferdigstille prosessen med øvrige grunneiere så raskt som mulig. Se planbeskrivelsen for nærmere informasjon.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
I planbeskrivelsenes er det gjort en vurdering ift. masseras/-skred, geoteknisk vurdering, flom og erosjon, forurensning (utslipp til vann, støy og luft), bruddkanter samt ift. Kvernhus-bekkgrottene.

I planbeskrivelsens ROS-analyse (tabell/sjekkliste) er flere potensielle hendelser gitt grønn farge. Dvs. at det er akseptabel risiko / tiltak ikke nødvendig. Fare for akutt forurensning, risiko ifb. transport, oppbevaring og bruk av sprengstoff er gitt gul farge. Dvs. at tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Støy og støv, bruddkanter samt rystelser er gitt rød farge, som betyr at tiltak er nødvendig. Det er opplyst at tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Videre at hvis dette ikke gir effekt eller ikke er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.

Behov for tiltak er delvis synliggjort i forslag til bestemmelser.

Sårbarhetstema som er utredet i konsekvensutredning til KDP eller som er beskrevet under virkninger for miljø og samfunn i planbeskrivelsen er ikke vurdert på nytt i ROS-analysen. Området fremstår innen de fleste faretemaer som lite sårbart. Det ble identifisert noe forhøyet risiko knyttet til flom og erosjon, risikofylt industri, forurensning ved utslipp til vann, støy, støv, fallfare ved bruddkanter og opphold i Kvernhusbekkgrottene. Disse risikoforholdene samt risikoforhold der det er krav om utredninger i bestemmelsens til KDP, er beskrevet og vurdert nærmere i planbeskrivelsen.

Masseras/-skred, geoteknisk vurdering
Planområdet ligger i all hovedsak over marin grense. Iht. løsmassekart fra NGU består løsmassene hovedsakelig av morenemasser med varierende mektighet over berg, med enkelte partier med breelvavsetninger. I østre del av planområdet er det partier med torv og myr.

Basert på foreliggende grunnlag påregnes det ikke geotekniske problemer som kan true gjennomførbarheten knyttet til vegbygging og etablering av deponi, da det forventes gode grunnforhold i området. Det vurderes at det ikke er nødvendig med grunnundersøkelser i forbindelse med regulering av området. Før deponering igangsettes bør det undersøkes om grunnforholdene er som angitt i løsmassekartene. Mektigheten av myrmassene i østre del av planområdet bør også avklares da den kan gi føringer for rekkefølge for oppfylling og høyde på de ulike fyllingstrinnene. Intern fyllingsstabilitet i deponiet må også vurderes.

Flom og erosjon
Endringer i avrenningsforhold er utredet i emnerapport «Hydrologi og hydrogeologi» og oppsummert i planbeskrivelsen. Det går fram at hurtigere avrenning på grunn av økt andel tette flater vil medføre små og ubetydelige økninger i flomstørrelser, og at når drifta av dagbruddet skjer på lavere nivå enn elva og dreneringen av bruddet skjer ved at vannet pumpes opp til elva, vil pumpekapasiteten avgjøre om det vil bli noen flomøkning.
Behov for sikringsvoll og avskjærende grøft mot øst medfører en økt vannføring i Kvernhusbekken på ca. 6 %, men ingen endring i vannføring i Trongdøla og elvene nedenfor nedstrøms Kvernhusbekkens samløp med Trongdøla. Det antas at massedeponiet vil redusere flomvannføringen noe i Kvernhusbekken.
De eneste skader som kan oppstå på grunn av endringer er litt økte erosjonsskader de nederste 500 meter av Kvernhusbekken og i Trongdøla, mellom steinbruddet og samløp med Inna. Det er lite sannsynlig, men hvis dette oppstår så bør man starte opp erosjonssikring på vanlig måte.

Forurensning – utslipp til vann
Påvirkningen avrenning av overflatevann fra kalkbruddet og avrenning fra deponiområdet som planlegges etablert for avdekningsmasser, har på resipienten, er vurdert i notatet «Vurdering av forurensning av vannforekomster» (Multiconsult, 2015) og oppsummert i planbeskrivelsen.

Når det gjelder avrenning fra kalkbruddet er det vurdert at overvåkningsprogram for utslipp fra kalkbruddet knyttet til vannkvalitet og økologisk tilstand, styres godt nok gjennom tillatelser fra fylkesmannen.

Når det gjelder avrenning fra deponiområdet, som heller ned mot Kvernhusbekken og er planlagt for deponering av rene masser, er det anbefalt at det etableres avskjærende grøfter/drenering slik at vann ikke renner inn i deponiområdet og sedimentasjonsgrøft med kalkstein nedstrøms for å hindre spredning av suspendert stoff/partikkeltilførsel og jernholdig vann fra deponiområdet. Når tiltakene innføres, vurderes risikoen for påvirkning av resipientene å være liten. Det kan være aktuelt med prøvetaking og kjemiske analyser av bekken. Dette innarbeides i det eksisterende miljøoppfølgingsprogrammet. Ett prøvepunkt nedstrøms deponiområdet regnes som tilstrekkelig.

Når det gjelder utslipp fra bolig- og fritidsbebyggelse, så må det søkes om utslippstillatelse for ny bebyggelse. Utslipp fra ev. ny bebyggelse løses som separate anlegg.

Forurensning – støy
Grenseverdier for støy fra virksomhet i kalkbruddet fastsettes av fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Støyberegninger for kalkbruddet er utført av Multiconsult i vedlegg 5. Det er beregnet støysonekart og vurdert støybelastning for eksisterende fritidsbolig og ev. ny bebyggelse sør for kalkbruddet. Beregnede verdier for støy er vurdert opp mot grenseverdier gitt i konsesjonsvilkår for støy fra bedriften (KLIF) og støyutredning utført av Reinertsen 2.7.12. Beregning av støysonekart i 1,5 og 4 meters høyde viser at fritidsbolig på gnr./bnr./fnr. 254/1/4 og ev. ny bebyggelse i LNFR-område for spredt bolig- og fritidsbebyggelse sør for kalkbruddet vil ligge utenfor gul sone, forutsatt at det er etablert en 6,5 m høy støyvoll langs bruddkant i sør. Støyvollen er dimensjonert for verst tenkelige tilfelle, og vil derfor kunne gi et tilfredsstillende nivå for bebyggelsen i området i hele bruddets levetid. Det er gitt bestemmelse om at voll må være opparbeidet før avdekking av masser og drift kan settes i verk innenfor området hvor grenseverdien blir overskredet uten voll.

Forurensning – luft
Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke stor nok til at luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv og nitrogenoksid skaper miljømessige utfordringer. Det dominerende støvutslippet er fra kalkbruddet og regnes som et industriutslipp. Grenseverdier settes i utslippstillatelse. For 2015 har Verdalskalk målt gjennomsnittlig støvnedfall hos nærmeste nabo til 0,30 g/m2/30 dager, noe som er godt under grenseverdien på 5 g/m2/30 dager. Det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdien for noen enkel måned.

Bruddkanter
Det vises til at driftsplan vil ivareta sikring av bruddkanter og deponiområde, både under drift og ved avslutning. Dagens brudd er inngjerdet og veger stengt med bom eller store steiner. Deler av gjerdet er anlagt på toppen av en jordvoll. Det legges opp til å etablere lignende skjermingsvoller rundt det fremtidige bruddet også.

Kvernhusbekkgrottene
Det er gitt bestemmelse om varslingssystem ved sprengning, før utvidelse av bruddet mot nord.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Det er opplyst at eksisterende høyspentstrekk tenkes lagt i jordvoll.

LNFR-området med mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse er ikke tilrettelagt med offentlig vann- og avløpsanlegg. Det er planlagt å etablere ny forsyning av drikkevann til eksisterende fritidsbolig og ev. nye boliger eller fritidsboliger ved å bore ny brønn i LNFR-området som ligger oppover langs elva og øst for LNFR-området for spredt bebyggelse. Avløp løses med separate anlegg.

Utbyggingsavtale eller annen type avtale
Plan- og bygningslovens § 17-1.Definisjon
Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.

I oppstartsmøtet er det ikke tatt stilling til eventuelt behov for utbyggingsavtale etter plan- og bygningslovens kapittel 17. Rekkefølgebestemmelser i plan, også om forhold utenfor planområdet, kan utløse behov for utbyggingsavtale. For en utbyggingsavtale etter plan- og bygningsloven kapittel 17 er det krav til innhold, saksbehandling og forholdsmessighet. Dvs. at tiltakshaver ikke kan pålegges urimelige krav. Dvs. at deres ansvar må stå i rimelig forhold til ulempene med gjennomføring av planen. Utbyggingsavtale kan også gjelde forskuttering av tiltak. En utbyggingsavtale skal være frivillig.

Avtaler mellom Statens vegvesen, fylkeskommunen eller andre offentlige myndigheter og utbygger/grunneier om gjennomføring av arealplaner, for eksempel oppfyllelse av rekkefølgekrav, er ikke en utbyggingsavtale fordi det ikke er en avtale mellom kommunen og utbygger/grunneier (kilde: Asplan Viak AS, kurs utbyggingsavtaler 2017).
Her er det f.eks. forutsatt omlegging av fv. 155 Tromsdalsvegen.

«Veileder utbyggingsavtaler», utgitt av Kommunal- og regionaldepartementets mai 2006 sier bl.a. følgende:
«Hovedregelen bør være at forhold som kan reguleres i plan fastsettes gjennom bestemmelsene til reguleringsplan etter § 26, og bare unntaksvis følger av utbyggingsavtale alene. Forhold som reguleres i avtale bør også fastsettes som rekkefølgekrav. Dette vil gi ryddighet i forhold til at reguleringsplanen regulerer de fysiske realitetene i planprosessen. Det vil også tydeliggjøre at planen fastlegger innhold og kvalitet, mens avtalen regulerer gjennomføringen....

Rekkefølgebestemmelser sikrer at planen får de kvaliteter som er nødvendig, for eksempel ved å stille krav til at veier, gangveier, friområder mv skal være opparbeidet før utbygging igangsettes eller boliger tas i bruk. Rekkefølgebestemmelser alene har sin begrensning ved at de ikke sier noe om hvem som skal stå for gjennomføringen.

Rekkefølgebestemmelser med oppfølging gjennom utbyggingsavtale vil i mange situasjoner være et effektivt gjennomføringsverktøy for alle parter i et utbyggingsområde. Utbyggingsavtalen vil da sikre at tiltakene som det er knyttet rekefølgekrav til, blir finansiert.»

Rekkefølgebestemmelser – hjemmelsgrunnlag
I denne saken er det relevant å vurdere om det er rettslig grunnlag for og nødvendig å fastsette rekkefølgebestemmelser om avbøtende tiltak ifb. kalktransport / økt trafikkbelastning.

En rekkefølgebestemmelse gis som regel i form av at visse tiltak må være gjennomført før kommunen kan gi rammetillatelse, igangsettingstillatelse, brukstillatelse eller ferdigattest. Transportmengde kalkstein er knyttet til driften av bruddet, og driftstillatelse gis ikke av kommunen. Videre er det slik at byggesaksforskriften på enkelte punkter gir fritak for søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Se Kapittel 7 i «Temaveileder – Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven»:

Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) § 4-3 punkt f) gir mineralindustrien fritak for søknadsplikt etter plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, såfremt tiltakene er i samsvar med reguleringsplan og det er gitt konsesjon etter mineralloven.
Unntaket gjelder også for mobile anlegg knyttet til primærproduksjon i uttaket, dvs. bearbeiding av naturressursen som tas ut (fjell, grus, sand, leire, malm). Tilhørende byggverk (stasjonære og mobile anlegg) som for eksempel oppredningsverk (stort bygg/ «fabrikk»), asfaltverk, betongstasjon, oppholdsrom og kontorbygninger skal behandles etter reglene gitt i eller i medhold av plan og bygningsloven, det vil si at de er søknadspliktige.

Sorteringsanlegg som blir bygd inn i form av en bygning; ofte av miljøhensyn; er å betrakte som bygning og omfattes ikke av unntaket.

Atkomstveg med tilhørende konstruksjoner, miljøtiltak, f.eks. støyvoller, er ikke unntatt fra byggesaksbestemmelsene. God dokumentasjon av disse elementene i reguleringsplanen vil kunne forenkle byggesaksbehandlingen.

Ifølge plan- og bygningslovens § 12-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om 10) krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert.

Det er en allmenn rettsoppfatning at begrepet «nødvendig utstrekning» innebærer at det må være en saklig sammenheng mellom rekkefølgebestemmelsen og det man ønsker å oppnå gjennom arealformålet.

Miljøverndepartementets lovkommentar per 1. juli 2009 sier følgende om pbl § 12-7 nr. 10:
«Bestemmelsen tilsvarer § 11–10 nr. 1 til kommuneplanens arealdel. I reguleringsplan kan det gis slike bestemmelser til alle typer arealformål. Bestemmelsen viderefører regel om rekkefølgebestemmelse i § 26 første ledd i PBL 85.»

Ot.prp.nr.32 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) sier det samme.

Miljøverndepartementets reguleringsplanveileder T-1381 sier bl.a. følgende:
«Planbestemmelsene kan bare brukes som hjemmel for forbud eller påbud innenfor planens avgrensningslinje. Unntaket er rekkefølgebestemmelser som også kan gjelde forhold utenfor planområdet (se omtale i pkt. 6.3.10). Med § 12-7 sitt begrep «nødvendig utstrekning» menes at hver bestemmelse må gjennomgås kritisk slik at det ikke etableres restriksjoner som ikke har hjemmel og et saklig begrunnet behov.»
...
Når det benyttes såkalte rekkefølgebestemmelser, må det imidlertid være en forutsetning at de forhold som begrunner utsettelse av planens gjennomføring, faktisk og rettslig kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid, jf. 10-årsfristen for ekspropriasjon i lovens § 16-2 første ledd.»

Det er anledning til å gi rekkefølgebestemmelse om forhold utenfor plangrensen, men før man tar i bruk slike bestemmelser må en vurdere realismen i å få oppfylt kravet innen rimelig tid.

Lenke til artikkel i byggejuss.no: http://byggejuss.no/rekkefolgebestemmelser-i-reguleringsplaner-hvor-langt-kan-kommunene-toye-strikken/

I artikkelen står det bl.a.:
«Av lovens ordlyd og forarbeider kan en lese at et rekkefølgekrav må være nødvendig for å sikre formålet med reguleringen. Bestemmelser kan kun pålegges i «nødvendig utstrekning». Det må være en saklig sammenheng mellom rekkefølgebestemmelsen og den bruk som skal sikres gjennom planen. Tiltaket som pålegges må normalt være påkrevd som en følge av utbyggingen.»
...
«Kommunen bør således stille seg noen kontrollspørsmål før de pålegger tyngende rekkefølgekrav. Er rekkefølgetiltaket nødvendig for å kunne forestå utbyggingen? Har rekkekravet en saklig sammenheng med utbyggingen? Er rekkefølgetiltaket uforholdsmessig tyngende? Er tiltaket noe det offentlige er nærmest til å dekke? Med mindre svaret er ja på de to første, og nei på de to siste – bør kommunen ikke pålegge rekkefølgekravet.»

Videre har kommunen bedt Bjerkan Stav Advokatfirma om bistand ift. arbeid med detaljregulering for Tromsdalen kalkbrudd, og følgende problemstillinger:

  • hvor langt en kommune kan gå i å sette rekkefølgebestemmelser i en reguleringsplan.
  • forholdet til utbyggingsavtaler
  • andre måter kommunen kan kompenseres på
     

Deres konklusjoner er i korthet som følger:
Adgangen til å stille rekkefølgekrav i en reguleringsplan er relativt vid. Det forutsettes saklig sammenheng mellom rekkefølgekravet og den bruk som skal sikres gjennom planen, herunder om kravet sikrer eller fremmer arealformålet.
Når det gjelder gjennomføringen av rekkefølgekrav gjennom en utbyggingsavtale er vilkårene strengere. Det forutsettes forholdsmessighet mellom den kostnad utbygger/tiltakshaver da blir påført og den (mer-)ulempe kommunen blir påført ved det tiltak planen åpner for.
Å ta inn i planbestemmelsen rekkefølgekrav som er for omfattende til at de kan veltes over på tiltakshaver har neppe noe for seg med mindre kommunen/det offentlige selv er villig til å dekke en andel av kostnadene. I motsatt fall vil rekkefølgekravet sette bom for den utnyttelsen planen ellers åpner for.
Kommunens mulighet til å få «kompensasjon» for generelle ulemper som følge av et tiltak er avgrenset til de tiltak/kostnadsdekning som er hjemlet i pbl.»

Følgende går også fram av notatet:
I tillegg til at det må være en saklig sammenheng, kan man ut i fra allmenne rettsoppfatninger og med utgangspunkt i den ulovfestede vilkårslæren legge til grunn at rekkefølgekravet må være rimelig eller ikke uforholdsmessig tyngende. Med dette menes bl.a. at det må være en forholdsmessighet mellom rekkefølgekravet og utbyggingskostnadene.

Notatet viser til en høyesterettsdom inntatt i Rt. 2003 s. 764, hvor Høyesterett kom til at kostnader med en ny gang- og sykkelveg til kr 3-4 millioner i en totalutbygging på ca. kr 100 millioner, ikke var uforholdsmessig tyngende. Videre gikk det fram av begrunnelsen at private utbyggere ikke skal kunne tvinge frem omprioriteringer som er foretatt om bruk av offentlige vegmidler.

«I en rimelighets- og forholdsmessighetsvurdering vil det i tillegg til selve utbyggingskostnadene også være naturlig å ta med i betraktning hva som naturlig hører med til det offentliges ansvar. Kostnader knyttet til eksempelvis skoler, barnehager, helse- og sosialtjenester tilhører det offentliges ansvar. Det offentlige er derfor i utgangspunktet den nærmeste aktøren til å ta slike kostnader.»

Det foreligger «Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler», men det er heller ikke aktuelt her. Dvs. at en tiltakshaver ikke kan «kjøpe» seg et positivt vedtak.

Planprosess

Medvirkning

  • Oppstartsmøte med Verdal kommune den 21.08.2013
  • Møte med Verdal kommune om behov for utredninger den 15.01.2015
  • Kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeid i avisa Innherred og på kommunens hjemmeside www.verdal.kommune.no den 03.02.2015
  • Brev med varsel om oppstart av reguleringsarbeid til grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter den 03.02.2015.
  • Informasjonsmøte for interesserte den 10.02.2015
  • Samrådsmøte med myndigheter og offentlige instanser den 13.05.2015
  • Samrådsmøte med myndigheter og offentlige instanser for gjennomgang av foreløpig planmateriale den 08.12.2016
     

I forbindelse med varsel om planoppstart er det mottatt 10 uttalelser:

  1. Direktoratet for mineralforvaltning,
  2. NVE,
  3. Statens vegvesen,
  4. Fylkesmannen,
  5. Sametinget,
  6. Fylkeskommunen,
  7. Tre grunneiere/private
  8. Naturvernforbundet i Verdal.
     

I etterkant av samrådsmøte i 2016 har Direktoratet for mineralforvaltning og kommunens planavdeling uttalt seg. Kommunen har iht. forespørsel mottatt en faglig vurdering fra Statens vegvesen. Alle uttalelser er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsens kapittel 9.

Naturvernforbundet i Verdal har i brev av 16. februar 2015 påklaget kommunens avgjørelse om å ikke kreve konsekvensutredning ifb. reguleringsplanen. Kommunens planavdeling har besvart dette den 24.09.2015, og orientert om at det ikke er klageadgang på avgjørelsen, men at det vil være klageadgang på eventuelt planvedtak (vedtak av detaljregulering/reguleringsplan), og at det da er mulig å begrunne klagen med at konsekvensene i saken ikke er utredet godt nok, og få dette vurdert av fylkesmannen.

Intern høring av planforslaget i kommuneadministrasjonen før behandling
Følgende er gitt anledning til innspill: Enhet for samfunnsutvikling, møtesekretær Eldres råd, møtesekretær Rådet for likestilling av funksjonshemmede, barne- og ungdomsrepresentant, kultur, kommuneoverlege, ROS-ansvarlig, teknisk drift, folkehelsekoordinator samt brann og redning. Det er ikke mottatt innspill.

Vurdering:
 
Forholdet til KU-forskriften
Vel et år etter planoppstartsmøtet ga kommunen skriftlig fritak for planprogram og konsekvens-utredning, da det i oppstartsmøtet var forutsatt at reguleringsplanen ville være i samsvar med kommunedelplanen og virkningene av planen er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.

Innspill/spørsmål fra en grunneier har imidlertid resultert i at det er foreslått LNFR-formål med mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse sør for framtidig bruddkant. Dette er i strid med overordna plan, men omfatter kun tre tomter. Det er opp til planmyndigheten (kommunen) å vurdere om dette utløser krav om planprogram og konsekvensutredning.

I siste versjon av KU-forskriften (01.07.2017) går det i § 6 siste ledd fram at:
«Hvis en plan etter plan- og bygningsloven endres mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, og endringen medfører at planen omfattes av første ledd bokstav a eller b, skal planen behandles etter reglene i kapittel 5 og 6.»

Tilsvarende ser ikke ut til å være nevnt i KU-forskriften som gjaldt på tidspunktet for oppstartsmøtet eller tidspunkt for varsel om planoppstart. Ved endringer av KU-forskriften er det gitt overgangsbestemmelser ift. saker som pågår (se nærmere forklaring under).

Forskrift om konsekvensutredninger er endret i løpet av planprosessen, som startet med oppstartsmøte i 2013, fritak fra krav om planprogram i 2014 og kunngjøring om planoppstart i februar 2015. KU-forskriften som gjaldt fra 01.07.2009 er endret med virkning fra 01.01.2015 og sist med virkning fra 01.07.2017. Forskriften ble i 2017 skjerpet ift. planlegging av nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. De skal alltid ha planprogram og konsekvensutredning. Det er uklart om spredt boligbygging i LNFR-formål omfattes av dette. Det er imidlertid gitt overgangsbestemmelser om at planer som ikke var omfattet av eldre forskrift ikke kommer inn under ny forskrift dersom saksbehandling jf. bl.a. pbl § 12-8 (oppstart av reguleringsplanarbeid) var startet opp før ny forskrift trådte i kraft. KU-forskriften som trådte i kraft 01.07.2009 var gjeldende på tidspunktet for oppstartsmøtet. Både dette møtet og kunngjøring om planoppstart omfattes av pbl § 12-8. På oppstartsmøtetidspunktet var det ikke alltid krav om KU for detaljregulering av bolig- og hytteområder i strid med overordna plan. Da skulle dette vurderes ift. visse kriterier. Med forskriftsendringen i februar 2015 ble dette skjerpet til detaljreguleringer på mer enn 15 daa, som omfatter nye områder til utbyggingsformål.

Område LS er på 23,6 daa, men det foreslås maks 3 nye tomter på inntil 2 daa hver.
Foreslått LNFR-formål med mulighet for ny spredt bolig- og fritidsbebyggelse (felt LS) på tilsammen maks 6,0 daa tomteareal forutsetter arkeologisk utgraving av automatisk freda kulturminner, kan medføre at flere blir utsatt for støy, støv og vibrasjoner og bryter med byggegrenser langs vassdrag i kommunedelplanen, men både dette og forholdet til andre relevante tema anses tilfredsstillende belyst i planforslaget og det er foreslått avbøtende tiltak. At eksisterende fritidseiendom kan bestå er forøvrig i samsvar med kommunedelplanen.

Ca. 20 meter forskyvning av vegetasjonsskjerm langs bruddkanter anses heller ikke å utløse behov for planprogram og konsekvensutredning ift. naturmangfold eller avsatt LNFR-formål.

Kommunen kan ikke se at endringer av plan- og bygningsloven og KU-forskriften eller foreslåtte avvik fra overordna plan utløser behov for planprogram og/eller konsekvensutredning. Avvikene fra overordna plan anses tilfredsstillende belyst/utredet.

Forholdet til tillatelser fra andre myndigheter / unngå «dobbeltregulering»
Flere lover (plan- og bygningsloven, mineralloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven og ev. vannressursloven), forskrifter og retningslinjer er relevante. Utfordringen er å avklare hva som kan/bør fastsettes i detaljreguleringen (som fastsettes av kommunestyret), sett ift. hva som avklares i driftskonsesjon og driftsplan (Direktoratet for mineralforvaltning) og utslippstillatelse (fylkesmannen). Videre har Vegdirektoratet med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 6-2 annet ledd innvilget Verdalskalk midlertidig dispensasjon for transport med totalvekt inntil 70 tonn ut året 2017.

Utdrag/sammendrag fra
«Temaveileder - Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven»: 

Sammendrag fra temaveileder

I overnevnte temaveileder går bl.a. følgende fram:
«Gjennom reguleringsplan fastsettes uttaksgrenser (sideveis og i dybde), rammer for evt bebyggelse, atkomst, vernehensyn og fysiske miljøtiltak og ev. krav til istandsetting og etterbruk.»

I driftsplanveileder er det gitt eksempler på eventuell krav i reguleringsplan som påvirker driften, eksempelvis rekkefølgekrav, eventuelle krav til etappevis drift, krav til bunnkoter, krav til skjerming og maksimalt åpent areal. Driftsplanveilederen nevner også «Plan for opprydding og sikring etter endt drift (Avslutningsplan)».

Sitat fra www.dirmin.no (Direktoratet for mineralforvaltning), om kommunal planlegging:
... «Dersom etterbruk av området er avklart i reguleringsplanen, vil dette kunne verke inn på krav om å setje i stand området etter at uttaket er avslutta. Dette kan igjen verke inn på krav om å stille økonomiske garantiar for å sikre at det blir gjennomført sikrings- og oppryddingstiltak etter minerallova.»

Plantype, planens omfang/tidshorisont og detaljeringsgrad

Plantype
Kommunedelplanen stiller krav om reguleringsplan, uten å spesifisere om dette skal være områderegulering eller detaljregulering. For en privat aktør er detaljregulering mest aktuelt.
Pbl. § 12-2 andre ledd sier følgende: «Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering.» Lovkommentarene anbefaler at hvis kommunen vil overlate til private å utarbeide områderegulering, bør dette bygge på en beslutning (politisk vedtak) fra kommunen som kan dokumenteres i ettertid. Detaljreguleringsplanen er «siste nivå» i planhierarkiet og det formelle koblingspunktet for private parter, så de detaljer man ønsker å binde opp i en plan kan man senest gjøre her. I en områderegulering kan det stilles krav om videre detaljregulering for enkeltområder, mens en detaljregulering ikke kan ha slike krav. Valg av plantype har trolig ikke betydning for sakens utfall. Alle plandokumentene bør ha samme plannavn, dvs. at bestemmelsene bør oppdateres mht. at det er en detaljregulering.

Arealomfang og tidshorisont
Planforslaget er svært arealkrevende, og antatt uttaksvolum vil medføre et svært stort landskapsinngrep og transportbehov som vil få konsekvenser utover vår generasjon.

Ifølge planbeskrivelsen er overflatearealet til kalksteinforekomsten i Tromsdalen på ca. 7 km² og volumet er anslått til ca. 7,5 milliarder tonn (7,45 milliarder tonn ned til kote -200 ifølge kommunedelplanen). Planforslaget omfatter ca. 1/3 av arealet og ca. 0,8 milliarder tonn i dagbrudd (ned til kote +50). Dvs. 800 millioner tonn i dagbruddet. Dagbruddet er på ca. 2,25 kvadratkilometer og uttak under grunnen på ca. 1 kvadratkilometer. Uttaksvolum under bakken er ikke oppgitt, men i planbeskrivelsen til kommunedelplanen er underjordsdrift oppgitt til 220 mill. tonn med en utnyttelsesgrad lik 40 %.

Det er opplyst at gjennomføring av planen kan ta vel 100 år. Teoretisk sett finner da kommunen at 800 millioner tonn dagbruddressurs kan tas ut i løpet av ca. 80 år ved uttak på 10 mill. tonn/år eller ca. 200 år ved uttak på 4 mill. tonn/år. I tillegg kommer underjordsdrift.
(I driftsplan utarbeidet i 2006 var det opplyst å være ca. 70 mill. tonn igjen i planavklart brudd).

Mineralindustrien har behov for langsiktighet dersom den skal foreta store investeringer i f.eks. alternativ transport. Her er imidlertid noen forhold som bør tas i betraktning ved vurdering av planens omfang/tidshorisont:

  • Bærekraftbegrepet i pbl sin formålsparagraf: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
  • Bærekraftbegrepet i naturmangfoldlovens formålsparagraf: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»
  • Bærekraftbegrepet i minerallovens formålsparagraf: «Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.»
  • Plan- og bygningslovens «10-årsregel» (pbl. § 12-4 femte ledd) sier følgende om private reguleringsplaners rettsvirkning: «Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest ti år etter at planen er vedtatt, skal kommunen før avgjørelse av byggesøknad for nye utbyggingsområder etter planen, påse at planen i nødvendig grad er oppdatert. Tiltakshaver er ansvarlig for å skaffe nødvendige opplysninger og dokumentasjon for kommunens vurdering.»
  • Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter § 12-12 femte ledd (pbl § 16-2 første ledd).
     

Videre har Direktoratet for mineralforvaltning (DMF lagt ut «Harde fakta om mineralnæringen - mineralstatistikk 2016» på dirmin.no. Litt om industrimineraler, som kalkstein går innunder:

  • «Industrimineraler ble produsert i 12 fylker i 2016, dominert av Møre og Romsdal og Finnmark, etterfulgt av Nordland og Nord-Trøndelag. Industrimineralene ble i hovedsak eksportert, men en stor del av uttatt masse gikk til foredling innenlands før eksport.
  • «Det var 19 kalksteinsuttak i Norge i 2016. Disse hadde en samlet omsetning på 481 millioner kr, tilsvarende 31 % av omsetningen av alle industrimineraler som produseres i Norge.»
  • «Totalt ble det solgt 10,1 millioner tonn industrimineraler i 2016, som utgjorde en omsetning på 1,6 milliarder kr. Det var en økning i omsetning av industrimineraler på 17 % i 2016 i forhold til gjennomsnittlig omsetning de tre forutgående årene.»
     

Industrimineraler er fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper (kilde: NGU).
Kalkstein er ett av flere industrimineraler.
Statistikken viser at et uttak på ca. 4 mill. tonn kalkstein per år er stort i norsk sammenheng.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har lagt ut «Mineralske ressurser i bakken – oversikt og analyser 2016.» Forekomsten i Tromsdal, av kalkspat, er vurdert å være av internasjonal betydning.

Mineralstatistikken er anonymisert, og kommunen har forsøkt å sette planforslaget inn i en nasjonal sammenheng med andre større masseuttak (ikke bare kalkbrudd). I planbeskrivelsen går det fram at dersom årsproduksjonen økes opp mot 10 millioner tonn pr år, vil bruddet i Tromsdalen bli blant de 5 største bergverkene i Norge. Fra Verdalskalk har kommunen fått opplyst følgende: «Hvem som er de 5 største bergverksbedriftene i landet, målt i uttatte tonn (bergfangst), vil variere en del fra år til år. Per i dag er trolig Norsk Stein og Titania de to klart største med en årlig bergfangst på 8-10 million tonn. Sydvaranger gruver var også en stor aktør som lå omtrent på samme nivå for bergfangst som Norsk Stein og Titania, før de gikk konkurs høsten 2015. Vi kjenner ikke til noen anlegg i størrelsen 4-8 million tonn pr. år. Det er en del anlegg, blant annet i industrimineralbransjen som ligger mellom ca. 2 og 4 million tonn pr. år. Brønnøykalk og Sibelco Nordic sitt anlegg på Åheim er blant disse.
...
En del virksomheter bryter betydelige volumer gråberg (skrotstein) for å komme til den interessante malmen. Dette gjelder både for Sydvaranger Gruve, Rana Gruber og Titania.

Litt forenklet, kan man si at industrimineralbransjen er preget av noe lenger tidshorisont enn byggeråstoffer og metallmalmer er. Mange av aktørene innenfor industrimineralbransjen har allerede, eller jobber for å få 100 års horisont på sine uttak. Dette har sammenheng med at det ofte bygges opp kompliserte og spesialiserte prosessanlegg til bearbeiding av de mineralske råstoffene. For byggeråstoffer er det oftest enklere prosessanlegg som er mer standardløsninger. Til en viss grad gjelder det samme også for metallmalmer.»

Direktoratet for mineralforvaltning sin kartløsning: https://minit.dirmin.no/kart/ hvor det også er lenke til ev. reguleringsplaner eller kommunekart.

Kommunen har ikke funnet regelverk, veiledning eller eksempler fra andre kommuner som tilsier at planforslagets arealomfang, antatt uttaksvolum eller tidsperspektiv er feil. I Norge finnes det både dagbrudd og underjordsdrift som i areal er større enn det som foreslås i Tromsdalen, men flere mangler reguleringsplan en kan sammenligne planforslaget med.

Detaljeringsgrad i reguleringsplan
Miljøverndepartementets eldre veileder T-1490 (februar 2011) opplyser bl.a. at:
«Graden av detaljering er ikke fastlagt i loven. Det er således betydelig fleksibilitet i forhold til de mange forskjellige situasjoner som ligger til grunn for igangsetting av reguleringsarbeid, offentlig så vel som privat.»

Kommunen har ikke funnet regelverk eller veiledning som går imot planens detaljeringsnivå, men det er anledning til å være mer konkret, bl.a. kunne plankartet vist framtidige koter (paller/ «trappetrinn» nedover i dagbruddet), og en kunne stilt krav om maks åpent areal samt angitt etapper. Ev. etapper må i tilfelle begrunnes godt, da dette kan være utfordrende for driften.

Utforming av reguleringsbestemmelser og retningslinjer
Forslag til bestemmelser avviker fra nasjonal mal, ved at bestemmelser til bestemmelsesområder og rekkefølgebestemmelser er tatt med under bestemmelser til aktuelle arealformål. Juridisk sett har det trolig ingen betydning, men det gir dårligere oversikt for tema som miljøkvalitet, tiltak som skal sikres, kulturminner osv., samtidig som det gir bedre oversikt over krav per arealformål. Dette gjør det mer utfordrende å sjekke om KDPs bestemmelser 2.2 til 2.6 følges opp. Begrepene tiltaksplan og miljøovervåkningsprogram er i liten grad videreført fra KDP, men innholdet kan også sikres med annen formulering og gjennom krav i utslippstillatelse.

KDP-retningslinje 9.1.1, om at det bør innføres meldeplikt for hogst, er fulgt opp med en bestemmelse om meldeplikt for hogst, innenfor både grønnstruktur vegetasjonsskjerm og hensynssone 540 grønnstruktur. Bakgrunnen for bestemmelsen (med sikte på å sikre viktige landskapsdeler) kunne gjerne gått fram av bestemmelsene. Spørsmålet er om det er hjemmel for å fastsette meldeplikt som bestemmelse, eller om det må gis som en retningslinje.

  • Ifølge skogbrukslovens § 11 kan det gjøres vedtak om meldeplikt for hogst.
  • Med hjemmel i pbl. § 12-7 nr. 9. kan det gis retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3 (grønnstruktur), 5 (LNFR) og 6 (bruk og vern av sjø- og vassdrag med tilhørende strandsone) i § 12-5.
  • (Ifølge reguleringsplanveileder T-1490 kan det ikke gis bestemmelser med pålegg om skjøtselsplikt).
     

Vi lar foreløpig dette stå som en bestemmelse.

Forholdet til kommunedelplanen (KDP)
I planbeskrivelsen er det opplyst at planforslaget stort sett er i samsvar med kommunedelplan Tromsdalen, vedtatt 17.06.13. Kommunens vedlagte overlay-analyse, hvor kommunedelplankartet er tegnet med røde linjer over planforslaget, synliggjør arealmessige avvik. Dvs. foreslått LNFR-formål med mulighet for spredt bebyggelse samt justering av grønnstruktur og hensynssone rundt bruddet. Det er redegjort for forholdet til kommunedelplanens bestemmelser (KDP-bestemmelser) i planbeskrivelsens kapittel 8. To av kommunedelplanbestemmelsene som ikke følges opp ble tatt inn i kommunedelplanen på bakgrunn av betinget innsigelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Avvikene fra KDP er i det følgende vurdert nærmere.

Avvik fra KDP - hensynssone grønnstruktur
Hensynssone for grønnstruktur langs bruddkanten i øst er forskjøvet ca. 20 meter ut ift. kommunedelplanen pga. foreslått vegetasjonsskjerm innenfor denne. Dette antas uproblematisk da det ikke berører LNFR-formål med spesielle hensyn eller registrerte naturmangfoldverdier i det offentlige kartgrunnlaget, naturbase og gint.no. Selve bruddet er ikke flyttet lenger ut, men det er lagt til rette for sikringsgjerde og terrengvoll med stedegen vegetasjon nærmest bruddet. I stedet for en 50 m bred hensynssone grønnstruktur i LNFR-formålet er det nå foreslått 20 m grønnstruktur/vegetasjonsskjerm + 50 m hensynssone grønnstruktur i LNFR-formålet. Det tillates ikke tiltak som ødelegger eller vesentlig forringer vegetasjonens skjermingseffekt mot støvspredning, og det er meldeplikt for hogst.

Lignende avvik ses også nord for bruddet, og der berører foreslått hensynssone i LNFR-formålet KDP-byggeforbudssonen langs vassdrag samt viktig naturtype etter DNs håndbøker. Dvs. Lok. nr. 30343 Kvernhusbekken II med naturtypen kilde og kildebekk. Dette anses ikke konfliktfylt sett ift. hensynssonens bestemmelse. Selve bruddet er heller ikke her flyttet lenger ut, men det er lagt til rette for sikringsgjerde og terrengvoll med stedegen vegetasjon nærmest bruddet. I stedet for en 50 m bred hensynssone grønnstruktur i LNFR-formålet er det nå foreslått 20 m grønnstruktur/vegetasjonsskjerm + 10 m LNFR-formål (for ny traktorveg) + 50 m hensynssone grønnstruktur i LNFR-formålet. Diverse avvik ses også sør for bruddet (se vedlagte overlay-analyse).

Avvik fra KDP – LNFR-formål med mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse
Foreslått mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse (3 nye tomter) like sør for framtidig bruddkant og støyskjerm, er ikke i samsvar med kommunedelplanen. Det samme gjelder ev. spredt næringsbebyggelse nevnt i plankartets tegnforklaring. Dette bryter også med kommunedelplanens byggeforbudssone langs Tromsdalselva.

Areal til tre nye tomter er tatt med på bakgrunn av innspill fra berørt grunneier, som forklart i planbeskrivelsen. I området ligger også en eksisterende hytte som ikke er forutsatt fjernet hverken i kommunedelplanen eller foreslått detaljregulering.

I kommunedelplanarbeidet var forbudssonen langs elva, som ble fastsatt til 50 meter til hver side for elva, gjenstand for innvendinger fra flere samt innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde i kommunedelplanprosessen betinget innsigelse til planen inntil det ble innarbeidet og kartfestet en buffersone på 200 meter fra Kvernhusbekken, Tromsdalselva og Trongdøla. Det ble vedtatt et kompromiss, som planforslaget nå bryter med.

Å åpne for nye bolig-/hyttetomter inntil et stort kalkbrudd synes ikke hensiktsmessig.
Kommuneplanens arealdel - bestemmelse 2 d):
«... Områder for råstoffutvinning skal lokaliseres slik at eksisterende boligbebyggelse i minst mulig grad utsettes for støy, støv eller annen negativ påvirkning fra driften og transporten til og fra området, eventuelt at det skal vurderes avbøtende tiltak.»

Overnevnte bestemmelse gjelder ikke her, men den sier noe om nærlokalisering av boligbebyggelse og råstoffutvinning. Motsatt bør ny boligbebyggelse heller ikke lokaliseres slik at den kan bli utsatt for ulemper ifb. råstoffutvinning. Med tanke på eventuelle mulige konflikter synes det lite hensiktsmessig å legge til rette for ny bolig- og fritidsbebyggelse nær framtidig bruddkant. Grunneier kan ha tilknytning til både sted og våningshus (som ønskes flyttet), men det bør være mulig å finne en bedre egnet tomt. Pga. foreslått utvidelse av kalkbruddet synes grunneiers eiendommer lite egnet. Ifølge gårdskart (NIBIO) blir i underkant av 100 daa igjen av Tromsdalsgården til LNFR-formål, og alt dette ligger i nærheten av foreslått bruddområde. Det går ikke fram om alternativ tomt annet sted (på tredjeparts grunn) er vurdert, ei heller om våningshuset tenkes brukt som bolig, hytte eller ifb. drift av leid dyrkamark. Kommune(del)planer åpner ikke for spredt boligbebyggelse i umiddelbar nærhet, de nærmeste områdene er Garnes i Verdal kommune og Okkenhaug i Levanger kommune. Kommunen kan ikke se at grunneieren på Sveet, som også blir berørt av bebyggelse som forutsettes fjernet, har spurt om ny tomt, men de er gitt samme mulighet i planforslaget.

LS-formålet ser i nord ut til å følge gul støysone med kurvet avgrensning, noe som vil være upraktisk ved ev. fradeling/oppmåling av tomter.

På den annen side er avbøtende tiltak ift. støy og støv vurdert, og tidspunkt for sprenging (med påfølgende rystelser) vil trolig fortsatt være tidsbegrenset i fylkesmannens utslippstillatelse. Foreslått adkomst til eksisterende hytte (og framtidig spredt utbygging) følger stort sett nåværende vegføring og traktorveg, og er for det meste i samsvar med kommunedelplanen. Felt LS er foreslått i nærheten av eksisterende tiltak/inngrep som hytte og traktorveg, og Tromsdalselva ligger på motsatt side av traktorvegen. Mulighet for ny spredt bebyggelse med innlagt vann og dermed krav om godkjent avløp antas mindre problematisk, da det her trolig blir få enheter, men her er det trolig ikke naturlige forhold for infiltrasjon. Etter at bruddet er avsluttet og det er etablert en kunstig innsjø kan ev. tomter her bli mer attraktive, men dette skjer trolig ikke i vår generasjon.

Dersom felt LS tas ut av planen, kan det ikke tas inn igjen etter høring, uten ny høring. Dersom felt LS beholdes, kan det tas ut etter høring fordi ingen har krav på å få igjennom en spesiell arealbruk, spesielt ikke når den er i strid med overordna plan. Av hensyn til grunneiernes uttalerett er Rådmannen imidlertid tydelig på at ny spredt bebyggelse bør utgå. Grunneierne bør derfor uansett løsning benytte høringsperioden til å ev. fremme sine interesser, slik at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Kommunen kan trolig ikke med hjemmel i plan- og bygningsloven pålegge tiltakshaver å skaffe grunneierne nye tomter til erstatning for de som går tapt. Våningshuset som ønskes flyttet er ikke SEFRAK-registrert, men masstu på gården er det.

På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Rådmannen at mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse (felt LS) tas ut.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.1.2 – «etappevis uttak»
Følgende KDP-bestemmelse 2.1.2 er lite konkret, og er ikke fulgt opp iht. opprinnelig intensjon om lengst mulig drift av dyrkajord og forutsigbarhet for landbruksdrift:
«I området avsatt til fremtidig råstoffutvinning skal det foreligge reguleringsplan med rekkefølgebestemmelse for når de ulike arealene innenfor formålsgrensen skal tas i bruk til råstoffutvinning, før tiltak etter PBL § 1-6 igangsettes.»

I flere BRU-områder er det foreslått rekkefølgekrav knyttet til andre forhold som må innfris før drift kan starte opp. KDP-bestemmelsen er imidlertid basert på en betinget innsigelse fra fylkesmannens landbruksavdeling, og bestemmelsen ble moderert før planvedtak. Det kan også nevnes at miljøvernavdelingen nevnte etappevis uttak som ønskelig ift. naturmangfold.

I saksutredningen vurderte kommunen bestemmelsen slik:
«Kommunen vurderer at denne bestemmelsen er noe moderert i forhold til kravet i høringsuttalelsen som vektlegger etappevis drift. Med denne bestemmelsen settes ingen hinder for at bruddet kan drives flere steder og evt. på ulike bergkvaliteter, til samme tid, og øker således ikke faren for stort deponibehov eller mangel på kalkstein til rett kvalitet. Kommunen finner det derfor tilrådelig å imøtekomme denne forutsetningen.»

Tiltakshavers argument for ikke å fastsette etappevis uttak er at hensynet til variasjoner i kvalitet, god utnyttelse av forekomsten, samt økonomisk og rasjonell drift, gjør at det er nødvendig å ha et stort dagbrudd tilgjengelig til enhver tid. Dvs. at samfunnsnytten ved best mulig utnytting av kalkressursen vurderes som høyere enn det å ev. kreve en drift i bruddet som muliggjør jordbruksdrift i området lengst mulig.

Overnevnte kan medføre spredte landskapsmessige inngrep.
Fylkeskommunen har uttalt følgende i forhåndsuttalelsen:
«Landskapsmessige forhold og innpassing av masseuttaket vil bli spesielt utfordrende ut fra størrelsen på bruddet. Uttaket vil skje over svært lang tid og opplegget for driften av bruddet, uttaksmåte, avslutninger og etterbehandling, vil ha stor betydning for landskapsmessige virkninger av bruddet. Det bør belyses alternative uttaksrekkefølger/etapper, landskapsmessige virkninger og avbøtende tiltak gjennom profiler/skisser/fotomontasjer.»
Innspillet er kommentert i planbeskrivelsen, og det vises bl.a. til KU landskap for KDP.

Naturvernforbundet i Verdal har ifb. varsel om planoppstart bedt om at kommunen sørger for at framtidige utvidelser skjer etappevis og arealmessig konsentrert. De forventer at planen får en rekkefølgebestemmelse som holder igjen en betydelig andel av nytt dagbruddareal til den dagen kalksteinen transporteres på band i stedet for på lastebil. Alternativt foreslår de at arealene vest og sør for dagens kalksteinbrudd tas ut av reguleringsplanen. De mener det vil være naturlig om disse områdene reguleres samtidig med en eventuell regulering av transportband.

Temaveileder «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter pbl.» sier bl.a. følgende:
«Uttaksretning og etapper
I utgangspunktet blir uttaksretning og etapper fastsatt i driftsplan. Etappevis gjennomføring er ofte ønsket fra kommunens side for å sikre tilsvarende etappevis istandsetting, eller for å ivareta andre hensyn til omgivelsene. Slike bestemmelser i reguleringsplan bør være godt begrunnet, da dette kan være et tyngende vilkår for driften. Ulike kvaliteter, praktisk drift, sikker drift mm kan gjøre det vanskelig å følge slike rammer.»

Det foreligger prinsippskisse for dagbrudd, kotekart og snitt av deponi samt 3D-illustrasjon av framtidig innsjø. Det foreligger imidlertid ikke forslag til driftsplan for utvidelsen, og på bakgrunn av overnevnte forhold finner Rådmannen det utfordrende å gi hensiktsmessige føringer for etappevis uttak. Se nærmere vurdering om opprydding, istandsetting (terrengforming) og etterbruk.

Eventuelt rekkefølgekrav for omlegging av eksisterende fylkesveg
I notatet «Beskrivelse av prinsipper for framtidig drift» går det fram at det vil være drift på flere nivåer og områder av bruddet samtidig, samt at omlegging av veger eller etablering av alternativ forbindelse (undergang) mellom bruddområdene kan bli aktuelt.
Bruddområde A, B og C, avgrenset av eksisterende veger, er illustrert i vedlegg 8.
I forslag til bestemmelse 3.1.3 til 3.1.5 er det gitt rekkefølgebestemmelse om at nye veger skal ferdigstilles før gamle kan opphøre. Dette er logisk, men planforslaget er ikke til hinder for spredt/etappevis drift innimellom eksisterende veger (fv. 155, Svendsenvegen og privat veg) før omlegging. Om dette skal tillates bør vurderes nærmere før sluttbehandling, da dette kan medføre behov for etappevis/midlertidig skjerming og sikring. Reguleringsplanen fra 2007 forutsatte også omlegging av veg, uten at det var gitt rekkefølgebestemmelse om dette.
Nå er samlet areal til dagbrudd imidlertid mye større.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.1.3 – detaljregulering transportbånd
KDP-bestemmelse 2.1.3: «I område avsatt til fremtidig råstoffutvinning skal det foreligge reguleringsplan med rekkefølgebestemmelse for når detaljregulering for transportband skaI igangsettes, før tiltak etter PBL § 1-6 igangsettes.»

Planforslagets rekkefølgebestemmelse: «Logistikkløsninger for kalktransport ut fra Tromsdalen, som ikke belaster offentlig vegnett, skal være i drift før årlig kalkuttak over 4 mill. tonn tillates.»

Foreslått rekkefølgebestemmelse er mer konkret og forpliktende enn i KDP, men det er uklart om plan- og bygningsloven hjemler bruk av uttaksvolum som kriterie. Dette er tatt opp med fylkesmannen, men ikke avklart. Dersom loven ikke hjemler slikt kriterie kan bestemmelsen bli ansett som ugyldig. En reguleringsplan gjelder i utgangspunktet regulering av de fysiske omgivelser. Tradisjonelt har det ikke vært grunnlag for å gi bestemmelser som direkte regulerer aktivitet og virksomhet som sådan. Ifølge reguleringsplanveileder T-1490 (MD, 2011) kan det ikke gis bestemmelser om: «Regulering av den økonomiske driftssiden. Heller ikke er det adgang til å stille krav om aktiv fordeling av utbyggingsrettigheter og bakgrunnsareal i denne øyemed. Det kan likevel settes vilkår som begrenser virksomhetens karakter og utførelse. Eksempel: restriksjoner for å hindre unødige miljøulemper i form av støy, støv og lukt.»

Uttaksvolum som kriterie kan trolig sies å ha økonomisk betydning for driften, men kriteriet er trolig også i samsvar med bedriftsøkonomiske betraktninger om bl.a. nedbetalingstid av alternative transportløsninger. For tunnell-alternativet er det imidlertid antatt lengre nedbetalingstid enn 20 år. Hjemmelsgrunnlaget bør avklares nærmere før sluttbehandling.

Foreslått bestemmelse (volumkriterie) er lite egnet for kommunens myndighetsutøvelse.
Ved uttak av mineralske ressurser, skal driver rapportere årlig til DMF. Rapporten skal minimum inneholde opplysninger om uttakets størrelse siste år, antall ansatte og siste års omsetning, jf. forskrift til mineralloven § 1-9. Volum rapporteres også årlig til forurensningsmyndigheten (fylkesmannen). Kommunen vil trolig få svært få anledninger til å håndheve bestemmelsen gjennom å avslå søknad om tiltak. Det vises samtidig til Nærings- og handelsdepartementets «Veileder til mineralloven» punkt 11.2.4 om mineralindustriens fritak for søknadsplikt etter plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser.

Ulovlighetsoppfølging eller tilsyn er heller ingen ønsket framgangsmåte, og bør være knyttet til en tillatelse kommunen har gitt, ev. brudd med reguleringsplanen. I en veileder går det også fram at dersom kommunen ønsker å føre tilsyn med at reguleringsplanen overholdes, bør det gis bestemmelse om dette.

Foreslått rekkefølgebestemmelse om uttaksvolum synliggjør kun indirekte at det er kalktransporten på veg som er utfordringen. Årsdøgntrafikk (ÅDT) som et kriterium synes imidlertid ikke egnet. Kalktransporten utgjør kun en del av trafikkmengden på fv. 72 Jamtlandsvegen, og det vil være urimelig om annen trafikkvekst påvirker behovet for alternativ kalktransport. Fv. 72 Jamtlandsvegen benyttes bl.a. av tømmertransport til Norske Skog, transport til/fra flere masseuttak, Skjørdalen avfallsanlegg og Ecopro biogassfabrikk i Skjørdalen. Videre har det også vært snakk om å etablere sementfabrikk i Tromsdalen, men planforslaget til Verdalskalk legger ikke til rette for dette. Norcem har nylig antydet at de vil sette i gang en planprosess for uttak av fyllitt i Tromsdalen. I kommunedelplanen for Verdal by er det båndlagt areal til framtidig transportbånd for kalk- og fyllittstein fra Tromsdalen. Dersom kalk og fyllitt ikke kan fraktes i felles alternativ transportløsning, vil ev. transport av fyllitt og/eller ferdigprodusert sement skje på kjøreveg.

Å ev. knytte bestemmelsen til trafikkmengde på fv. 155 vil i større grad berøre kalktransporten, men det er ikke her en vil oppleve de største utfordringene.

Kalkbruddet er oppdelt i flere felt (BRU1-BRU8), og planen åpner for spredte uttak. Det synes følgelig ikke logisk å knytte behovet for alternativ transport til arealutvidelser, dybde på uttak eller et gitt år. Det er nylig gitt utslippstillatelse for uttak av inntil 4 mill. tonn kalkstein per år.

For kommunen er det utfordrende å ev. bestride SINTEFs fagkyndige råd mht. «tidspunkt» for alternativ transport. Kommunen kan imidlertid ha lokalkunnskap som ikke er tatt i betraktning, om f.eks. framtidig skolesituasjon, skolekretsgrenser og kommunale temaplaner om bl.a. trafikksikkerhet og økt sykkelbruk. Kommunen kan heller ikke forvente eller forutsette at Vegdirektoratet vil gi dispensasjon for biler med 70 tonn totalvekt over lengre tid, selv om dette av flere grunner vurderes av SINTEF som gunstigere enn å fordele transporten på flere biler med 50 tonn totalvekt. Det synes noe uklart om totalvekt har hatt betydning for SINTEF sitt råd.
Antall driftsår med kalktransport per lastebil har også betydning for samlet miljøbelastning.
Kommunedelplanen skulle bl.a. legge til rette for å oppnå nødvendig produksjonsvolum for lønnsom etablering av transportbånd. Foreslått rekkefølgebestemmelse sikrer ikke at alternativ transport blir realisert, da dette må utredes og avklares i reguleringsplan. Planen er heller ikke til hinder for at driften kan gjennomføres med kun biltransport, men da over vesentlig flere år.

Planavdelingen har ikke funnet kriterier som er bedre egnet i rekkefølgebestemmelsen, eller at det er grunnlag for å justere volumkriteriet. Kommunen har imidlertid vurdert at det er behov for avbøtende tiltak (G/S-veg langs fv. 72) på et tidligere tidspunkt. Videre bør en før sluttbehandling se planforslaget i sammenheng med nylig mottatt forslag til kommunedelplan for E6 med lokalvegløsninger, da en kan risikere at alternativ transport aldri blir realisert.
I kommunedelplanprosessen var det antydet at behovet for alternativ transport burde vurderes på et tidligere tidspunkt, men dette er ikke juridisk forankret, se historikk under.

Historikk KDP og tidspunkt for alternativ transport
En kan få inntrykk av at grensesnittet for når det er behov for alternativ transport er endret fra 2,5 til 4 mill. tonn kalk per år med SINTEF sin anbefaling sett i forhold til det som ble signalisert i kommunedelplanprosessen. Juridisk sett fastsetter ikke kommunedelplanen noe slikt grensesnitt. Tallet på 2,5 mill. tonn kommer trolig fra Verdalskalk selv, som har opplyst til Norconsult at alternativ transport er noe som bør vurderes ved transportmengder på 2,5 mill. tonn per år. Under er noen sitater om dette:

  • Ved første gangs behandling av forslag til kommunedelplan Tromsdalen, den 20.11.2012, KPS-sak 81/12, er det i sakspapir opplyst at: ... «alternativ transportløsning i form av transportbånd vil være aktuelt fra når uttaket når et volum på ca. 2,5 mill. tonn per år.» ...
  • I konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd - Transportbehov, energibruk og energiløsninger (Norconsult, 17.04.2012) vedlagt kommunedelplanen er bl.a. følgende opplyst: «Verdalskalk AS har spilt inn at det ved transportmengder på 2,5 tonn i året bør vurderes annen transport enn vogntog.» ... «Verdalskalk har i sine innspill presisert at uttak av kalkstein må vurderes ut fra valg av logistikkløsning. Transportbånd er noe som vurderes for kalkuttak på 2,5 mill. tonn.» ... I rapportens sammendrag er det også anbefalt flere tiltak på eksisterende vegnett.
     

Sitater fra Verdal kommunestyres sak 43/13:

  • Kommunens kommentar til fylkesmannens høringsuttalelse ved andre gangs behandling av planforslaget: ... «Alternativ transport i form av transportbånd er som kjent noe det jobbes med, og dette er sagt å være lønnsomt i det produksjonen når 2,5 mill. tonn per år.» ...
  • Utdrag fra Statens vegvesen sin uttalelse til kommunedelplanen: «Situasjonen på vegnettet som følge av økt uttak gjør at Vegvesenet mener transportbånd kan bli nødvendig før uttaksmengden når 2,5 mill. tonn. ... Vil komme tilbake til ulike trafikksikkerhetstiltak på strekningen Tromsdalen – Ørin i forbindelse med søknad om utvidet uttak. I den sammenheng vil det bli sett på evt. muligheter for samfinansiering av ulike typer tiltak, eks. gang- og sykkelveg. Ved uttak over dagens 1 mill. tonn per år må vegvesenet kontaktes for å vurdere tiltak som følge av dette på vegnettet.»
  • Utdrag av kommunens kommentar til Statens vegvesen: «Kommunen er klar over at en økning til 4 mill. tonn per år evt. vil medføre en betydelig økning i trafikk på strekningen mellom Tromsdalen og Ørin. Dette er hovedårsaken til at det nå etableres planbestemmelse som sikrer innarbeidelse av rekkefølgebestemmelse for oppstart regulering av transportbånd ved detaljregulering av massetaket. Kommunen anser det som ønskelig at et slikt transportbånd kommer på plass så raskt som mulig og gjerne i god tid før produksjonen når 2,5 mill. tonn.»
  • Utdrag av kommunens kommentar til uttalelse fra fylkeskommunen: «Kommunen ser gjerne at arbeidet med transportbånd kommer i gang før uttaket kommer opp i 2,5 mill. tonn per år og stiller derfor nå i bestemmelsene krav om rekkefølgebestemmelse i kommende reguleringsplan for kalkbruddet knyttet til oppstart av regulering for transportbånd.»
     

Kommunen konstaterer at Verdalskalk opprinnelig har brukt begrepet «bør vurderes», og at andre kan ha lagt noe mer i dette. KDP-bestemmelsen 2.1.3 sier ingenting om når transportbåndet bør/skal være på plass. Tidligere «oppfattet grense» på 2,5 mill. tonn per år er nå vurdert av SINTEF å ligge på 4 mill. tonn per år. Rapporten ble utarbeidet ifb. søknad om utslippstillatelse for doblet uttak (4 mill. tonn per år) med bakgrunn i gjeldende reguleringsplan fra 2007. Reguleringsplanen fra 2007 har ikke føringer for volumuttak per år eller transportløsninger utenfor planområdet.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.2.2, 2.3.1 og 2.3.2 - støy og støv fra bruddet
Punkt 2.2.2, 2.3.1 og 2.3.2 synes overflødige når kravene er gitt i utslippstillatelse, det er gitt rekkefølgebestemmelse om støyvoll og det er lagt til rette for skjerming med vegetasjon.
Punkt 2.3.1 og 2.3.2 bør likevel videreføres/synliggjøres i planen, selv om de kun viser til at grenseverdier for støy og støv fastsettes av forurensningsmyndigheten.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.3.5 – fjellterskel/utløpsterskel
Problemstillingen er vurdert/imøtekommet i faglig utredning og planbeskrivelse, men den er vurdert som lite relevant på nåværende tidspunkt. Reguleringsplan er siste plannivå etter plan- og bygningsloven, og en kunne ev. gitt en bestemmelse som knytter rapporten med dens anbefalinger til planen. Dette bør vurderes før sluttbehandling.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.3.5 – tidsplan utgraving av kulturminner m.m.
I stedet for tidsplan er det gitt rekkefølgebestemmelser til relevante områder med kulturminner.
Forholdet til ev. automatisk freda kulturminner under gårdstunet på Tromsdalen gård er ikke avklart fordi bebyggelsen ikke kan fjernes ennå. Kommunen bør ikke å påta seg kostnader ifb. avklaring av kulturminner i privat planinitiativ, og håper foreslått rekkefølgebestemmelse godtas.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.5/2.6 - tiltak og overvåkningstiltak, forslag til driftsplan
I planbeskrivelsens kapittel 8 er 11 av 12 KDP-bestemmelser under punkt 2.5/2.6 vurdert som imøtekommet på et eller annet vis. KDP-bestemmelsene krevde også vurderinger, og her er notater om «Hydrologi og hydrogeologi» samt «Vurdering av forurensning av vannforekomster» nevnt. Forslag til driftsplan følger ikke planforslaget slik KDP-bestemmelse 2.6.2 krever. I stedet er notatet «Beskrivelse av prinsipper for fremtidig uttak av kalkstein i Tromsdalen» vedlagt.

KDP-bestemmelse 2.5.1 er imøtekommet med en reguleringsbestemmelse under punkt 3.1.8 som er mindre konkret enn konklusjoner i faglig notat og planbeskrivelse mht. type grøfter, lokalisering av disse og hva som er poenget med dem.
Bestemmelsen kunne vært mer konkret og/eller vist til notatet.

Kommunen kunne på lignende vis stilt spørsmål ved om KDP-bestemmelse 2.5.2 til 2.5.7 er tilstrekkelig imøtekommet. Samt om planen i større grad bør synliggjøre at noe avklares i utslippstillatelse. Flere av disse KDP-bestemmelsene berører forhold som omfattes av forurensningsloven og vannressursloven, og kommunen avventer innspill i høringsperioden.

KDP-bestemmelse 2.6.2 (krav om at forslag til driftsplan skal følge planforslaget) ble tatt inn ved sluttbehandling av kommunedelplanen på bakgrunn av en betinget innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Verdalskalk har i 2017 fått innvilget rev. utslippstillatelse for doblet uttak inntil 4 mill. tonn per år med bakgrunn i reguleringsplanen fra 2007. Kommunen kjenner ikke til når tiltakshaver vil ha behov for å ta i bruk utvidelsene ny plan legger til rette for / revidere driftsplanen. Når det ikke foreligger forslag til driftsplan er det imidlertid mer utfordrende å vurdere hensiktsmessige krav i reguleringsplanen. Det er imidlertid slik at når Direktoratet for mineralforvaltning mottar søknad om utvidet/revidert driftskonsesjon (for utvidelse av bruddet) med tilhørende forslag til driftsplan vil kommunen og trolig andre berørte myndigheter bli tilskrevet som høringspart etter forvaltningsloven. Eventuell uttalelse fra kommunen gis normalt av kommunens administrasjon.

Temaveileder uttak av mineralske forekomster og planlegging etter pbl. sier bl.a. følgende:
«Driftsplanen etter mineralloven regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse. Forhold som blir regulert i driftsplan, bør ikke gjentas i reguleringsplan. Dersom det av hensyn til omgivelsene er viktig å fastsette uttaksetapper i reguleringsplanen, må dette avveies mot sikker drift og god ressursutnyttelse. Det er derfor viktig med dialog med Direktoratet for mineralforvaltning når vilkårene i reguleringsplan blir drøftet.
Direktoratet for mineralforvaltning skal godkjenne driftsplan og føre tilsyn med driften. Dersom kommunen ønsker å ha en rolle i driftsfasen, f.eks. tilsyn med vilkårene i reguleringsplan, må dette sikres i reguleringsbestemmelsene.»

Verdalskalk sitt notat «Beskrivelse av prinsipper for fremtidig uttak av kalkstein i Tromsdalen» gir en kortfattet oversikt over de hensyn og prinsipper som påvirker utviklingen av dagbruddet mht. retning og omfang. Etterspørselen etter ulike kvaliteter av kalkstein er et svært viktig premiss for utviklingen av bruddet. I dag deles produktene fra Tromsdalen inn i tre kvaliteter basert på kjemisk sammensetning, og det er gjort en grov vurdering av kjemisk kvalitet i forekomsten. I tillegg knuses og sorterer kalksteinen i ulike størrelser. Kalksteinen sorteres også basert på geologi, da de ulike typene har ulike egenskaper blant annet når de brennes. Prinsipper for dagbruddrift, med paller, hyller og bruddvinkel, er forklart og illustrert. Dagbruddet får trappetrinnformede vegger. Utover å fjerne avdekningsmasser i form av jord kan det bli behov for å ta ut små volumer av grønnstein langs ytterveggen i toppen av bruddet. Verdalskalk har tatt i bruk gruveplanleggingsprogramvare, som gir mulighet til å modellere ulike scenarier flere år fremover i tid. Det er særlig viktig å ta høyde for varierende etterspørsel etter de ulike kvalitetene som finnes i bruddet når en langsiktig driftsplan skal utarbeides. Usikkerhet rundt variasjoner i etterspørselen og steinens egenskaper, gjør det nødvendig å planlegge drifta av bruddet slik at det alltid er flere driftsområder tilgjengelige for de ulike kvalitetene. Dette innebærer at det vil være nødvendig å ligge godt i forkant av driften med avdekningen av nye bruddområder og det vil også være drift på flere nivåer og områder av bruddet samtidig. De ønsker ikke mellomlagring av uttaksmasser.
Andre faktorer som påvirker utviklingen er krav om arkeologisk utgraving, opphør av gårdsdrift, fjerning av bygninger, omlegging av veger eller etablering av alternativ forbindelse (undergang) mellom bruddområdene, etablering av skjermingsvoller og støyvoller, etablering av nytt jorddeponi og tilførselsvei til dette samt etablering av ny lunningsplass og adkomstvei til Tromsdal Statsallmenning.

Hva en driftsplan omfatter kan en få et inntrykk av ifb. at «Driftsplan for kalkbrudd i Tromsdalen» ble behandlet/godkjent i PUK Verdal den 23.05.2006, sak 36/06. Mineralloven ble imidlertid endret 01.01.2010, og det stilles trolig større krav til en driftsplan i dag.
Det foreligger også en driftsplanveileder fra Direktoratet for mineralforvaltning, fra 2016.

Det kan gis bestemmelse om maksimalt åpent areal i dagbruddområdene samt om etappevis drift. Videre kan det trolig gis bestemmelse om at uttak skal være arealmessig konsentrert. Planen legger til rett for et dypt dagbrudd, og kommunen kjenner ikke til hvordan en etappevis har tenkt å gå fram, bortsett fra at det vil være drift på flere nivåer og områder av bruddet samtidig. Det er følgelig utfordrende å gi gode rammebestemmelser som både er hensiktsmessig og sikkert ift. drift og som ivaretar hensynet til omgivelsene.

Rådmannen ser utfordringer ved at forslag til driftsplan ikke følger planforslaget, men ser ikke at det er tvingende nødvendig å følge denne KDP-bestemmelsen, da kommunen (normalt administrasjonen) vil få anledning til å uttale seg til forslag til driftsplan når den foreligger.

Bebyggelse og konstruksjoner i områder for råstoffutvinning
Bebyggelse som forutsettes fjernet:
I samsvar med kommunedelplanen er det forutsatt fjerning av eksisterende bebyggelse på tre eiendommer (Tromsdal gård med tilliggende boligtomt samt Sveet). Dersom privat avtale ikke kommer i stand om utvidelse av kalkbruddet utover tredjeparts grunn, kan grunn eksproprieres med hjemmel i plan- og bygningslovens § 16-2 til gjennomføring av reguleringsplan. Ekspropriasjon kan også søkes med hjemmel i minerallovens § 37.

Lokalisering av bygninger og konstruksjoner: Det er ikke skilt mellom driftssenter (med bl.a. bygninger) og uttaksområde. Reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd fra 2007 skiller mellom industriområde (for bl.a. faste konstruksjoner med høyde inntil kote 252) og bruddområder (uttak av stein). Kommunedelplanen for Tromsdalen avklarer ikke slike detaljer. I planforslaget kan alt dagbruddareal også benyttes til bebyggelse og anlegg «nødvendig for driften». Dette gir mineralindustrien stor frihet, men gir samtidig et fåtall naboer mindre forutsigbarhet. Størrelsen på bruddet og et vel 100 år langt tidsperspektiv på driften kan medføre behov for flytting av bebyggelse og konstruksjoner. Støyutredningen for bruddet viser bl.a. plassering av knuseverk, og støynivå må ligge innenfor grenseverdier fastsatt i fylkesmannens utslippstillatelse. Kommunen ser ikke behov for å begrense lokalisering av bygninger og konstruksjoner ved å fastsette et industriområde.

Planens hensikt er ifølge foreslått bestemmelse § 1 å legge til rette for uttak av kalkstein og produksjon av kalkprodukter. Sistnevnte favner svært vidt og er ikke i samsvar med det som foreslås tillatt innenfor formålet råstoffutvinning i punkt 3.1.1, som ikke åpner ikke for produksjon av kalkprodukter, men bl.a. for etablering av anlegg nødvendig for drift av bruddene. Det bør gå tydeligere fram av bestemmelsene hva som er intensjonen og hvilke typer anlegg som tillates.

Grad av utnytting er ikke gitt. Råstoffutvinning er et formål under bebyggelse og anlegg, men ikke et vanlig utbyggingsområde. Ifølge veileder T-1490 må grad av utnytting føres på plankartet eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene for de enkelte formål. Det går ikke fram om dette også gjelder områder for råstoffutvinning. Ofte omfatter en plan for råstoffutvinning også et industriformål (driftssenter med bygninger), hvor det gis grad av utnytting, men det er ikke tilfellet her. Grad av utnytting anses ikke nødvendig, med mindre det er lovpålagt.

Byggegrenser er ikke vist/fastsatt. Det vil si at avstand til offentlig veg må følge veglovens bestemmelser (min. 15 m fra senter veg), og avstand mellom ny bebyggelse og nabobebyggelse må være iht. plan- og bygningsloven, som bl.a. krever større avstand jo høyere tiltaket er.

Byggehøyde: Kommunedelplanen for Tromsdalen fastsetter ikke maks høyde for bebyggelse, faste eller flyttbare konstruksjoner. Foreslått makshøyde på 45 meter / 280 m.o.h. er 28 meter høyere kotemessig enn i gjeldende reguleringsplan fra 2007. Til sammenligning ble det i kommunedelplan for Verdal by 2017-2030 åpnet for 45 meter gesimshøyde innenfor industriområdene BN2 og BN3 på Ørin. Foreslått høyde er ikke begrunnet ift. ev. reelt behov. Dette vil kunne bli like høyt som framtidig deponi og høyden av Rotbrekka.
Det vil si at bygninger og konstruksjoner kan bli godt synlig.

Det er ikke gitt bestemmelser ift. universell utforming, og byggteknisk forskrift vil gjelde.

Støy fra kalkbruddet sett i forhold til omgivelsene
I fylkesmannens siste utslippstillatelse går følgende fram: «Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.»
Dvs. for bl.a. bolig- og fritidsbebyggelse.
I planforslaget er det gitt egne bestemmelser for ev. spredt bolig-/fritidsbebyggelse.

Kalktransport og eventuelt behov for avbøtende tiltak langs fv. 72
Kommunen anser at det er knyttet størst usikkerhet til konsekvenser utenfor planområdet.
Blant annet til transport av kalkstein ned til Verdal havn og Hylla inkludert løsning for alternativ transport som ikke belaster offentlig vegnett.

Kommunens planavdeling - innspill 17.01.2017, etter møte 8/12-2016:
... «Innherred samkommune har i etterkant av møtet på Stiklestad drøftet kunnskapsgrunnlaget for det pågående planarbeidet. Samkommunen oppfatter kunnskapsgrunnlaget i utgangspunktet som et godt grunnlag å vurdere virkningen av virksomheten. Det vil imidlertid være viktig å konkretisere tidshorisonten på bruk av biltransport for å kunne gi et bedre bilde av de fremtidige konsekvensene en slik virksomhet vil ha for Verdalssamfunnet.

Virkningen av transporten må være et sentralt tema i reguleringsprosessen og ikke utelukkende vurderes gjennom utslippstillatelsen. Dette omfatter både biltransport langs offentlig vegnett og eksempelvis transportbånd etc. Sikring av avbøtende tiltak gjennom reguleringsbestemmelser/rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale må avklares.

Vi mener også at det er fundamentalt viktig å behandle detaljreguleringen parallelt med vurderingen av transportløsninger fra kalkbruddet og ned til Verdal havn, hvor massene skal transporteres videre. Dette for å kunne vurdere virkningen av alternativ transport som planforslaget åpner for.»

Fv. 72 går forbi Lysthaugen der det rapporteres om støyproblemer. Det er ikke gang-/sykkelveg mellom Lysthaugen og Valstad. Vegen har bra standard, men er noe bratt med visse problemer på vinterføre. Ifølge trafikktall fra Statens vegvesen for 2015 var årsdøgntrafikken (ÅDT) på 2960 kjt/døgn, hvorav 16 % var lange kjøretøy (med lengde over 5,5 m).
Det er anslått at kalktransporten til/fra Tromsdalen utgjør 232 lange/tunge kjøretøyer per døgn ved uttak 2 mill. tonn/år og med 70 tonn totalvekt pr. kalkbil, mot 344 kjt./døgn ved 50 tonn totalvekt. Ved uttak på 4 mill. tonn per år vil kalktransporten utgjøre 464 lange/tunge kjøretøyer per døgn med 70 tonn totalvekt, mot 689 kjt./døgn ved 50 tonn totalvekt. I planbeskrivelsens kap 6.8 (virkninger/konsekvenser av planforslaget for transport) går det fram at: «I videre beskrivelse av virkninger av planen forutsettes at dispensasjonen for totalvekt på 70 tonn forlenges.» Kommunen kan imidlertid ikke forutsette at Vegdirektoratet vil gi forlenget dispensasjon for kjøring med 70 tonn totalvekt, og verst tenkelige situasjon bør også tas i betraktning ved vurdering av avbøtende tiltak. Transport med 50 tonn totalvekt i stedet for 70 tonn totalvekt framstilles i SINTEF sin rapport som mindre gunstig av flere grunner.

SINTEFs anbefalinger i rapporten «Transportløsninger mellom Tromsdal og Verdal havn»:

  • SINTEFs vurdering er at det kan aksepteres en økning i kalkuttak og transport av kalkstein til 4 mill tonn på de aktuelle vegstrekningene uten at dette medfører uakseptabel negativ påvirkning samfunnsøkonomisk eller miljømessig. SINTEF anbefaler at det gjennomføre tiltak for å begrense ulempene av kalktransporten langs Fv 72. Ved ytterligere økning i uttak av kalkstein bør det etableres logistikkløsninger som ikke belaster det offentlige vegnettet.
  • SINTEFs vurdering basert på resultatene i foreliggende rapport er at ulempene for miljø, trafikanter og beboere langs traseen blir større jo flere kalkbiler som er på vegen. Dette innebærer at tillatt totalvekt bør være så høy som mulig.
  • I forhold til ev. returkjøringstrasé via Svendsenvegen, er SINTEF sin vurdering er at det vil være bedre å bruke ressurser på trygging av forholdene langs Fv 72 enn på utbedring av vegnettet for returkjøring via Svendsenvegen.
  • Verdalskalk bør, sammen med vegeier, foreta en mer detaljert utredning av innendørs støynivå og vurdere aktuelle tiltak for de boligene som har et utendørs støynivå over eller i nærheten av 70 dB. SINTEF anbefaler dessuten at det så raskt som mulig igangsettes utredninger av en sikker, effektiv og miljøvennlig logistikkløsning slik at denne kan være på plass før kalksteinsproduksjonen overstiger 4 mill tonn pr. år.
     

Etter at ny utredning om alternativ transport kom har Vegdirektoratet forlenget Verdalskalk AS sin midlertidige dispensasjon for transport med totalvekt inntil 70 tonn ut året 2017.
(Tidligere mulighetsstudie av alternativ transport er fra 2013).

Kalktransporten bør også ses i sammenheng med pågående E6-planlegging og framtidig adkomstveg til industriområdet samt kommunens temaplaner for trafikksikkerhet og økt sykkelbruk.

Vegtrafikkstøy langs transportveg
SINTEFs rapport viser at 5 til 7 boliger vil ha behov for støyavbøtende tiltak for transport inntil 4 mill. tonn per år.

Behovet for støyavbøtende tiltak er knyttet til gitte grenseverdier. Det er to regelverk å forholde seg til, i tillegg til at fylkesmannen er myndighet for støy fra mineralsk industri. For eksisterende bygninger langs veg utenfor planområdet gjelder forurensningsforskriften. Den setter grense for maksimalt innendørs støynivå i gjennomsnitt over døgnet til 42 dBA. Dersom denne grensen overskrides, har anleggseier (dvs. Statens vegvesen for riksveger og europaveger) plikt til å gjøre nødvendige støyreduserende tiltak.
For nye bygg (f.eks. boliger og fritidsbebyggelse) og nye veganlegg gjelder «Retningslinje for behandling av støy i arealplaner» og tilhørende «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128)». Retningslinjen er nevnt i bestemmelse 3.4.2.

I utslippstillatelse gitt 22.11.2017, for produksjon av inntil 4 millioner tonn kalkstein innenfor rammen av gjeldende reguleringsplan, er følgende anført om støy langs transportveg:
«Rapport utarbeidet av COWI i 2016, på oppdrag av SINTEF, viser at det med dagens tillatte transportvolum er to eiendommer langs transportveien som har over 70 dB Lden utvendig støy, gnr/bnr 261/4 og 282/11. Det må innen 1.1.2019 gjennomføres detaljutredning av støy og avbøtende tiltak for disse boligene. Det fremgår også av rapporten fra COWI at 19 boliger langs transportveien, kan få mer enn 3 dB Lden økning i støynivå i 2026 dersom kalktransporten økes til 4 millioner tonn ved bruk av 50 tonns vogntog (se tabell neste side). Før transportvolumet for kalk økes ut over 2 millioner tonn pr år, skal det foreligge detaljvurdering med forslag til avbøtende tiltak også for disse 19 boligene. Tiltak forutsettes gjennomført i samarbeid med vegeier slik at støynivået langs transportveien holdes på et nivå som tilfredsstiller kravene i kapittel 5 i forurensningsforskriften og tabell 3, kapittel 3 i T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy».

Det kan følgelig stilles spørsmål ved om det er nødvendig å gi en rekkefølgebestemmelse om gjennomføring av støyavbøtende tiltak langs fv. 72. SINTEF anbefaler at vegmyndighet og tiltakshaver løser dette i fellesskap, noe også fylkesmannens utslippstillatelse legger opp til.
Rådmannen foreslår at det gis en rekkefølgebestemmelse om at støyavbøtende tiltak langs fv. 72 løses som angitt i forurensningsmyndighetens utslippstillatelse 22.11.2017 med eventuelt senere revisjoner, selv om dette blir en form for «dobbeltregulering».

Støv fra vegtrafikk
I planbeskrivelsen er det redegjort for de avbøtende tiltak som blir gjort ift. å redusere støv fra kalktransporten. Dette tas til orientering.

Trafikksikkerhet og ev. behov for gang- og sykkelveg
SINTEF har anbefalt at det gjennomføre tiltak for å begrense ulempene av kalktransporten langs Fv 72. De har også uttalt følgende:
«Det er særlig forholdene på Fv 72 mellom Lysthaugen og Valstad som er relevant i tilknytning til kalktransporten fra Tromsdalen. En gang/sykkelveg langs denne vegstrekningen ville utvilsomt redusere engstelse og utrygghetsfølelse både for dem som ferdes langs vegen og for dem som venter hjemme. Spørsmålet blir om ferdselen av gående og syklende, med en utbygd gang/sykkelveg, forventes å bli så stor at bygging av en gang/sykkelveg kommer høyt nok opp på fylkeskommunens prioriteringsliste.»

I utslippstillatelse gitt 22.11.2017 går det fram at eventuelle tiltak for økt trafikksikkerhet etter fylkesmannens oppfatning må løses gjennom plan- og bygningsloven. Det er usikkert om trafikksikkerhet blir vurdert eller vektlagt ifb. søknad om dispensasjon for 70 tonn totalvekt.

Det er anledning til å gi rekkefølgebestemmelse om forhold utenfor planområdet, som anses nødvendig for gjennomføring av planen. I en reguleringsplan skal det ikke tas stilling til hvem som skal besørge og/eller koste tiltaket. Dette kan ev. avklares i utbyggingsavtale, men her vil tiltaket gjelde gang- og sykkelveg langs en fylkesveg og da er utbyggingsavtale etter pbl. kapittel 17 ikke aktuelt, fordi kommunen ikke er vegmyndighet. Annen type avtale kan benyttes. I en utbyggingsavtale etter plan- og bygningsloven er det krav om forholdsmessighet. De samme reglene gjelder ikke for andre avtaler. En rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelveg utenfor planområdet bør imidlertid være faglig begrunnet, og ikke virke urimelig.

Ifølge reguleringsplanveileder T-1490 (MD, 2011) kan det ikke gis bestemmelser om:

  • «Dekning av kostnader til opparbeidelse eller andre tiltak, om rett for det offentlige til å legge vannledning, kloakk m.v. over privateid grunn eller om etablering av velforening. Det vises til lovens bestemmelser i kapittel 17 om utbyggingsavtaler og 18 om opparbeidelsesplikt, refusjon og eventuelt vedtekt om frikjøpsordning om slikt forhold.
  • Hvem som skal utføre tiltakene i planen som byggherre eller ansvarshavende.»
     

Hjemmelsgrunnlaget for rekkefølgebestemmelser er omtalt i saksopplysninger.

En må forvente trafikkvekst og vegen benyttes også av annen tungtransport som tømmertransport til Norske Skog, transport til/fra flere masseuttak samt avfallsanlegg i Skjørdalen som håndterer avfall fra flere kommuner. Tungtransport til/fra Ecopro og flere massetak går trolig via Reinslia og vestover på fv. 72 eller på lokalvegnett mot Levanger. Langs fv. 72 er det gang- og sykkelveg vestover fra kryss med fv. 151 Reinslia (Valstad), men ikke østover.

Kart

Nedenfor følger diverse fakta som er relevant ift. ev. gang- og sykkelveg langs fv. 72.

Statens vegvesen sin håndbok N100 sier noe om behovet for løsninger for gående og syklende. Kommunen vurderer at fv. 72 passer innenfor dimensjoneringsklasse HØ2 «Øvrige hovedveger, ÅDT 1 500 – 4 000 og fartsgrense 80 km/t» i vegvesenets håndbok N100 Veg- og gateutforming. For denne dimensjoneringsklassen er følgende nevnt:
«Løsninger for gående og syklende
Det bør bygges gang- og sykkelveg når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Hvis det finnes et lokalt vegnett som gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, henvises gang- og sykkeltrafikken til dette.
Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg.
Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen kan skje i plan. Planskilt kryssing bør anlegges på steder hvor barn krysser vegen, for eksempel ved skoler eller der det er potensial for mer enn 50 gående og syklende som krysser i maksimaltimen i et normaldøgn.
Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2.»

Formålsparagrafen i plan- og bygningsloven sier bl.a. annet at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Videre går det fram at barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i planleggingen.

Kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2011, viser ikke framtidig gang- og sykkelveg langs FV 72.

Kommunens «Temaplan for økt sykkelbruk 2015-2018 (2019-2022)», vedtatt 25.01.2016, viser framtidig (ny) gang- og sykkelveg til og med Lysthaugen og blandet trafikk med utvidet skulder videre østover, se kartet under.

Utsnitt fra temaplan for økt sykkelbruk

Skolestruktur: Verdal kommunestyre vedtok 19. juni 2017, sak 56/17, bl.a. følgende:
«- Ness skole slås sammen med Vinne skole fra 01.08.2019.
En sammenslått skole vil sikre et elevgrunnlag som muliggjør en full renovering av en ny felles barneskole i Vinne. En sammenslått skole vil sikre en skole med i hovedsak to klasser på hvert årstrinn så langt det er mulig å se framover. Dette gir en stabil driftssituasjon med pedagogisk gunstige klassestørrelser. Rådmannens vurderinger i denne sammenheng støttes i sin helhet.»

Avstanden fra Ness/Lysthaugen boligfelt til Vinne skole er på ca. 7,5 km, og dette utløser skoleskyss. Barn og unge vil imidlertid også ha behov for ferdsel til/fra fritidsaktiviteter utenom skoletid. I et folkehelseperspektiv og miljøperspektiv er det også riktig å legge til rette for at det blir mer attraktivt å gå og sykle. El-sykler utvider begrepet «sykkelavstand».

Trafikksikkerhetsplan, vedtatt av Verdal kommunestyre 26.09.2016
Trafikksikkerhetsplanens prioritet nr. 16 i tabellen under, på 3,4 km G/S-veg, tilsvarer strekningen Valstadmoen – Lysthaugvegen (krysset vest for boligfeltet), se kartet under. Fra Lysthaugvegen har myke trafikanter mulighet til å krysse fv. 72 via kulvert eller bro. Fra privat veg Sundbyvegen er det også G/S-forbindelse til Lysthaugvegen. Det er en strekning på 4,4 km som er nevnt i forslag til ny fylkesvegplan, og da er trolig strekningen Lysthaugen – Melbygraven på ca. 400 m ikke med. (Kommunestyret foreslo imidlertid nytt gang-/sykkelvegprosjekt FV 72, GS Vinne – Levring).

Tabeller og kart
Trafikksikkerhetsplan, vedtatt 26.09.2016 – utdrag av prioriterte tiltak på riksveger

Det pågår arbeid med kommunedelplan for E6 med kryssløsninger. Den vil trolig også omfatte kryss med framtidig lokalveg til industriområdet.

Fylkesvegplan: Verdal kommunestyre ga innspill til «Fylkesvegplan 2018-2021 (2023)» i møte den 27.03.2017, sak 21/17. Kommunestyret foreslo bl.a. nytt gang-/sykkelvegprosjekt FV 72, GS Vinne - Levring. I høringsutgaven 17. mars 2017 «Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - Fylkesveger i Nord-Trøndelag - Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag 17. mars 2017» var nytt gang- og sykkelvegprosjekt Valstadmoen – Lysthaugen foreslått prioritert som nr. 11. Strekningen er på 4,4 km og var kostnadsberegnet til 44 mill. kroner. Hvilken prioritet den vil få i endelig fylkesvegplan for et samlet Trøndelag er uvisst.

Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen nevner ikke kalktransport eller trafikksikkerhetstiltak i sine forhåndsuttalelser til reguleringsplanarbeidet. Kommunen har følgelig på forespørsel mottatt en faglig vurdering fra Statens vegvesen, se vedlegg.

Statens vegvesen sin anbefaling i notat datert 30.10.2017
«Sintef-rapporten konkluderer med at ulempene for miljø, trafikanter og beboere langs traseen blir større jo flere kalkbiler som går på vegen. Uavhengig av om dispensasjon for

tillatt totalvekt på inntil 70 tonn forlenges eller ikke, vil en fordobling av årlig uttak gi store implikasjoner på andelen storbiltrafikk mellom Valstad og Lysthaugen.

Ut fra nasjonale og regionale/lokale målsetter om økt sykkeltrafikk i byer og tettsteder beskrevet foran, samt med hensyn til økningen av ulykkesrisiko et doblet uttak vil innebære, mener vi at kommunen bør kreve inntatt rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen om bygging av GSV på strekningen før planlagt volumøkning i Tromsdalen kan gjennomføres.
GSV langs fv. 72 på strekningen Valstad-Lysthaugen er også blant de tiltak som Sintefrapporten foreslår som avbøtende tiltak for å begrense ulempene av og for kalktransporten.»

Rådmannens konstaterer at det er behov for gang- og sykkelveg langs fv. 72 på strekningen Valstad – Lysthaugen, eventuelt også videre østover. G/S-veg nevnes som et mulig avbøtende tiltak av SINTEF, Statens vegvesen anbefaler en rekkefølgebestemmelse om dette i planen og G/S-veg inngår i to kommunale temaplaner samt fylkesvegplan. Behovet for gang- og sykkelveg forsterkes med økt kalktransport, som trolig vil gi mer enn normal generell trafikkvekst på denne vegen. Høy andel tungtrafikk, ikke bare fra Verdalskalk, kan oppleves som utrygt for syklende/gående der det ikke er gang- og sykkelveg.

Forslagsstiller har signalisert vilje til å bidra til gjennomføring av ytterligere tiltak, forutsatt at bidragets størrelse står i forhold til kalktransportens faktiske bidrag til de totale belastningene fra trafikken på de aktuelle vegstrekningene. Ifølge planbeskrivelsen virker det ikke rimelig at tiltakshaver skal pålegges volumbegrensninger, når resterende 92 % av trafikken (ved 2 mill. tonn) ikke pålegges noen restriksjoner.

Planen skal ikke ta stilling til hvem som skal koste tiltaket, men dersom det gis rekkefølgebestemmelse om G/S-veg bør den være gjennomførbar innen rimelig tid, og det skal ikke legges opp til omprioriteringer av offentlige midler. Se saksopplysninger om utbyggingsavtale og rekkefølgebestemmelser.

Eventuell rekkefølgebestemmelse om G/S-veg må knyttes til en konkret strekning. Behovet antas størst på strekningen fra Valstad til kryss med Sundbyvegen/Skjørdalsskardet, da det herfra er løsninger som kan fungere for myke trafikanter både til Lysthaugen og Melbygraven, selv om stigningen delvis trolig er brattere enn i vegvesenets sykkelhåndbok. Dagens skolekretsgrense mellom Lysthaugen og Garnes går mellom Guddingsbakkan og Oppem, og mesteparten av strekningen fram til Levring / kryss med Tromsdalsvegen ligger i Garnes skolekrets og er mer spredt bebygd. (Kommunestyret har spilt inn ønske om G/S veg til Levring ifb. fylkesvegplan). Økonomiske sett kan en bit for bit planlegging og bygging av gang- og sykkelveg være ugunstig, men det er behovet knyttet til aktuelt planforslag som skal vurderes.

Statens vegvesen har uttalt at gang- og sykkelveg bør være på plass før planlagt volumøkning. Dvs. før planlagt økning fra 2 til 4 mill. tonn per år. En gang- og sykkelveg vil også være mest påkrevd før alternativ transport blir realisert. Tidshorisonten på bruk av biltransport går fram av volumprognose i figur 2 i vedlegg 8, som viser både høyt og lavt estimat.

Det kan stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig saklig sammenheng til å gi rekkefølge-bestemmelse om gang- og sykkelveg, da SINTEFs rapport nevner det kun som en fordel. Statens vegvesen har imidlertid foreslått at det gis en rekkefølgebestemmelse. Dette er et avbøtende tiltak som vil dempe konsekvensene av det planlagte tiltaket. Poenget med slike rekkefølgebestemmelser er å sikre at kommunens infrastruktur og samfunnstjenester opprettholdes på et tilfredsstillende nivå også etter en utbygging i tråd med planen. Som det fremgår av formålsparagrafen i pbl. skal en kommune i sin planlegging ta høyde for en rekke hensyn – både i forhold til enkeltindividet og i forhold til samfunnet som sådan. Det er et alminnelig prinsipp at der man stiller vilkår, må disse ligge innenfor de formål loven er ment å fremme.

Rådmannens forslag:
Rådmannen foreslår at gang- og sykkelveg langs fv. 72, på mest påkrevd strekning, bør være på plass før kalkuttaket overstiger 2,5 millioner tonn per år. I volumestimat for år 2027 er det i planbeskrivelsen antydet at uttaket kan passere 4 mill. tonn eller ligge i underkant av 3 mill. tonn. Utfra volumprognose (figur 5-5 i planbeskrivelsen) ser det ut til at uttak av 2,5 mill. tonn per år kan skje i ca. år 2021-2025, og innen den tid bør det være tid til både planlegging og gjennomføring av tiltaket, uten at dette får konsekvenser for planlagt volumuttak. Det kan imidlertid være mer usikkert om tiltaket er tatt med i offentlige budsjetter, da det har prioritet 11 i forslag til fylkesvegplan. Normalt bidrar kommunen med 25 % av kostnader ifb. etablering av gang- og sykkelveg langs en fylkesveg. En gang- og sykkelveg vil også forutsette omdisponering av en del dyrka jord, men trafikksikkerhet bør veie tungt.

Planen skal ikke ta stilling til hvem som skal koste tiltaket, men om rekkefølgebestemmelsen er urimelig tyngende bør likevel vurderes. Kommunen ønsker heller ikke å gi en bestemmelse som medfører «stopp» i driften. Med bakgrunn i at en G/S-vegstrekningen på 4,4 km var kostnadsberegnet til 44 mill. kroner i fylkesvegplanen, samt at kommunens estimat i trafikksikkerhetsplan var lavere per kilometer (22 mill. for 3,4 km), antas det at Rådmannens anbefalte strekning på ca. 3,4 km kommer på ca. 34 millioner kroner eller lavere. Med den informasjon kommunen sitter med nå mht. drift og investeringer, synes ikke dette å være urimelig tyngende for tiltakshaver.

I KU for KDP var det også foreslått utbedring av krysset mellom fv. 155 og fv. 72 og avkjørsel til gården Levring, samt tiltak på E6 og fv. 757 Hamnevegen.
SINTEF sier nå følgende i punkt 3.4 Forslag til justeringer og avbøtende tiltak:

Aktuelle justeringer kan bestå i:

  • Etablering av akselerasjonsfelt på E6 nordover fra fv. 72
  • Tilpasning av tidspunkter for kjøring (natt, lørdag, søndag)
  • Medvirkning til etablering av gang/sykkelveg og støyskjermingstiltak langs fv. 72
     

Kommunens trafikksikkerhetsplan nevner som prioriterte tiltak både ny jernbaneundergang på Kjæran og nytt kryss (rundkjøring) i Vinne mellom fv. 72 og E6. Det er usikkerhet knyttet til utbedring av E6 med kryssløsninger og framtidig adkomst til industriområdet. Forslag til kommunedelplan for E6 er nylig mottatt. Det er forhåpentligvis ikke nødvendig å gi rekkefølgebestemmelser ift. øvrige utbedringer av vegnettet, men dette bør vurderes nærmere før sluttbehandling. En kan risikere at alternativ transport aldri blir etablert, og da vil siste transportstrekning til havna bli viktig.

Lenke til kommunedelplanforslag for E6:
https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6innherred/planer-og-dokumenter

Rådmannen foreslår altså følgende rekkefølgebestemmelse under punkt 3.1.1: «Før uttak overstiger 2,5 millioner tonn kalkstein per år skal det opparbeides/ferdigstilles gang- og sykkelveg langs fv. 72 på strekningen fra Valstad til kryss med Sundbyvegen/Skjørdalsskardet».

Alternativ transport mellom Tromsdalen og Verdal havn / Ørin
SINTEF-rapporten gir innsikt i hva som kan bli konsekvensen dersom det kreves alternativ transport. I denne rapporten ble det gjort vurderinger basert på forventet årsproduksjon opp til 4 millioner tonn, med bakgrunn i konsekvensutredningen som lå til grunn for kommunedelplan Tromsdalen. Foreliggende rapport legger til grunn at en ny transportløsning må kunne håndtere en ytterligere produksjonsøkning, i størrelsesorden opptil 10 millioner tonn i årlig produksjon.

Avstanden ned til utskipingssted på havna er ca. 12 km i luftlinje, og ca. 20 km langs dagens kjøreveg nord for Kvindfjellet. I SINTEFs utredning 19.10.2017 går det fram at transportbånd er brukt i en rekke industrier over hele verden for transport av materialer på distanser opp til 100 km.

Tre alternative traséer er vurdert:

  • Dagens trasé (nord for Kvindfjellet) – vurdert som uaktuell
  • Over/gjennom Kvindfjellet – trasé i tunnel er vurdert som aktuell
  • Sør for Kvindfjellet – trasé på overflaten er vurdert som aktuell
     

SINTEFs rapport vurderer hjulgående transport på ny, lukket industriveg og kontinuerlig transport i form av ulike typer transportbånd samt kombinasjonsløsninger av disse.
SINTEF konkluderer med at det er realistisk og gjennomførbart å etablere en ny transportløsning basert på de volumer og vurderinger som framkommer i rapporten.
SINTEF vurderer utfordringene knyttet til hjulgående transport på ny, lukket industriveg som for store og krevende, både med tanke på miljø, nødvendig areal og økonomi. SINTEF anbefaler derfor ikke nærmere utredning av en slik transportløsning.
SINTEF vurderer at transportbånd på overflaten vil være den økonomisk mest gunstige løsningen for transport av kalkstein fra Tromsdalen til Verdal havn/Ørin.
SINTEF anbefaler at videre arbeid også omfatter en nærmere utredning av de samfunnsmessige forhold for i større grad å kunne si noe om verdien av å legge transportbåndet i tunnel.

Basert på de gjennomførte vurderingene konkluderer SINTEF med følgende:

  • Transport på ny lukket industriveg er en uaktuell løsning.
  • Det er realistisk og gjennomførbart å etablere en ny transportløsning basert på de volumer og vurderinger som framkommer i denne rapporten.
  • Basert på en ren bedriftsøkonomisk vurdering anbefaler SINTEF å anlegge et sammenhengende transportbånd på overflaten fra Tromsdalen til Verdal havn/Ørin.
  • Med en forventet økning i produksjonsvolum vil en investering i et transportbånd på overflaten ha en nedbetalingstid på 11-13 år.
  • Selv med den økningen i produksjonsvolum som er forutsatt, vil ikke en transportløsning i tunnel være lønnsom over en periode på 20 år.
  • For at man skal kunne få et totalbilde av transportbånd i tunnel og på overflaten, anbefaler SINTEF at man i neste fase utvider studien utover det rent bedriftsøkonomiske, og at det utredes samfunnsmessige fordeler og ulemper med de forskjellige alternativene, dvs. både på overflaten og i tunnel.
     

Kommunen er, av hensyn til storsamfunnet, innforstått med at kalkressursen bør utnyttes.
Rådmannen tar ikke stilling til løsning for alternativ transport nå, det avklares i egen detaljregulering. Dersom alternativ transport blir aktuelt, vil kommunen trolig foretrekke et minst mulig synlig inngrep (tunell), selv om dette blir et varig inngrep. Utfordringen da blir løsningen i det flate kulturlandskapet fram til industriområdet/havna. Kommunen kan avvise en detaljregulering for alternativ transport i regi av private, men dersom foreslått utvidelse av kalkbruddet vedtas, vil det oppstå forventninger om alternativ transport på sikt.

Kommunen tar ikke stilling til hvilke løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn som skal utredes nå, det blir en del av kommende planprosess.

Økt aktivitet på havna / Ørin
Under punkt 6.16 i planprogrammet for Kommunedelplan Tromsdalen gikk følgende fram: «Utredningen skal gi en beskrivelse av evt. behov for utvidelser eller tilrettelegginger ved Verdal havn/Havfrua/Norfrakalk».

Kommunen kan ikke se at overnevnte er spesielt utdypet i kommunedelplanen.

Det går ikke fram av planforslaget om alternativ transport (transportbånd) kan gi behov for et større anlegg på havna, ikke bare for lagring/utskiping av masser, men også for knusing og/eller sikting av kalkstein. Verdalskalk og Norcem samt Franzefoss Minerals AS og Trondheim havn lokalt har imidlertid uttalt seg ifb. kommunedelplanprosessen for Verdal by, og orientert om sine virksomheter. Franzefoss Minerals AS har i sin høringsuttalelse 7. oktober 2016 til kommunedelplan Verdal by gitt opplysninger som kan tyde på at det blir både knusing og sikting her. Havna ligger nært fjorden (hvor lyd bærer godt), friområdet Havfrua, barnehage samt forholdsvis nært boligområder på Fætten og Ørmelen. Utslippstillatelse 2017 ift. doblet uttak gir trolig også grunnlag for større investeringer på havna. Alle tiltak som er i samsvar med kommunedelplanen, og som ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil behandles administrativt i kommunen, med mindre de er unntatt søknadsplikt.

Naturmangfold inkludert landskap
Naturverdier i planområdet ble registrert som en del av arbeidet med KDP, og kunnskapsgrunnlaget anses som godt. Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, som ligger ca. 1,3 km sørvest for planområdet, ble fastsatt i 2015, etter vedtak av KDP, men foreslått reservat var kjent da kommunedelplanen ble vedtatt. Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-12, 4 og 5 er stort sett avklart i KDP Tromsdalen, i KPS-sak 81/12. Relevante KDP-bestemmelser er videreført.

Inngrep ift. biologisk mangfold, som følge av at jordsmonn og vegetasjon er fjernet over et stort areal, er fulgt opp med krav i utslippstillatelse 2017.

Kommunen anser videre at foreslåtte arealmessige avvik fra KDP (område for spredt bolig- og fritidsbebyggelse samt ca. 20 meter utvidelse av grønnstruktur omkring bruddet) ikke er i konflikt med viktige eller utvalgte naturområder, selv om en viktig naturtype (Kvernhusbekken II) berøres av hensynssone grønnstruktur nord for bruddet. Plankartets basiskart bør byttes ut med et som gjør det enklere å kjenne seg igjen i området.

Planområdet kommunedelplan for Tromsdalen er på ca. 25139 daa og foreslått detaljregulering på ca. 4485 daa. Det er utfordrende å plukke ut relevant kunnskap og råd fra konsekvensutredninger og samla vurderinger for et ca. fem ganger så stort område til detaljreguleringen. Planen er imidlertid stort sett i samsvar med overordna plan hvor naturmangfold inkl. landskap er vurdert. Planforslaget vurderes å ikke medføre vesentlig negative konsekvenser for naturmangfold, og landskapsinngrepet ble i KDP vurdert som middels negativt.

Det foreligger 3D-illustrasjon av brudd i full drift (i KU Landskap KDP) og av framtidig innsjø i bruddet, men ikke for deponiet sett i sammenheng med omliggende landskap, heller ikke i KU Landskap KDP. Framtidige koter og terrengsnitt for deponiet er imidlertid illustrert. Før sluttbehandling bør en vurdere å følge opp flere av rådene i KU Landskap KDP med bestemmelser om utforming av framtidig situasjon. Der er både arronderingsplan og formingsveileder nevnt, og det går bl.a. fram at deponiet kan revegeteres fortløpende.

Bestemmelsenes punkt 2.7 bør suppleres med følgende råd fra KU Landskap KDP:

  • Vannlinja inn mot terreng bør gis en myk linjeføring og flikes opp slik at den harmoniserer med lignende vann i området
  • Overgangssoner mellom vann og terreng bør behandles slik at denne blir mest mulig naturlig. Det bør også unngås steile høye bergvegger der de nye innsjøene tar seg inn i terrenget, her bør overgangen trappes og revegeteres for å få en mer harmonisk overgang
     

Rådmannen foreslår følgende som supplement til bestemmelsenes punkt 3.1.8 (om deponi):
«Deponiet skal revegeteres forløpende med stedlig vegetasjon.
Supplement til 3.1.8 tredje ledd: Deponiet skal ikke framstå som et sår i landskapet.
Ved søknad om etablering av deponi skal bl.a. følgende vedlegges:

  • Fagkyndig geoteknisk vurdering av stabilitet og oppfylling.
  • Kart og beskrivelse som redegjør for kjøreadkomst, koter, kubikk (m3) masser som skal deponeres, ev. sikring av området, avrennings- og sedimentasjonsgrøfter for håndtering av overvann og avrenning, eventuelle etapper, avslutning og revegetering av deponiet inkl. eventuell etappevis avslutning og revegetering.
  • Snitt med kotehøyder samt 3D-illustrasjon, som viser deponiet sammen med tilliggende terreng/landskap inkl. høyden av Rotbrekka.
     

Etter at deponiet er avsluttet skal etterbruken være LNFR.»

I en forhåndsuttalelse er «Den europeiske landskapskonvensjonen» nevnt som noe nytt ift. denne saken. Ifølge Regjeringen.no ble konvensjonen vedtatt av Europarådets ministerkomité 20. oktober 2000 i Firenze (Italia) og Norge godkjente konvensjonen den 23. oktober 2001. Konvensjonen trådte i kraft i 1. mars 2004 (Council of Europe Treaty Series no. 176). Det er den første internasjonale avtalen som er opptatt av alle dimensjoner av europeiske landskap. Miljødirektoratet har et ansvar for å følge opp de mål som er satt for forvaltning av landskap i naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og i Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forelå før kommunedelplanen for Tromsdalen, og antas hensyntatt gjennom vurderinger etter naturmangfoldloven, som også omfatter landskap.

Vassdrag og grunnvann
I rapporten «Hydrologi og hydrogeologi» (Multiconsult, 2015) er det gitt noen råd ift. kartlegging av løsmasser, kartlegging for å unngå uønsket innlekkasje av grunnvann og tiltak for å hindre negativ påvirkning på nærliggende vassdrag, som bare delvis er synliggjort i forslag til bestemmelser. Rapporten gir ikke et detaljert program for hvordan å utføre nødvendig kartlegging eller tiltak mot uønsket innlekkasje av grunnvann, utover at det skal utføres etter konvensjonelt aksepterte metoder basert på best tilgjengelig teknologi.

En kan ikke forutse om uttak av grunnvann kommer til å bli konsesjonspliktig.

Etter avsluttet drift skal bruddet fylles med vann. I rapporten går det fram at dersom planlagt utvidelse av bruddet utføres etter gjeldende krav i KDP og de metoder som er beskrevet i foreliggende notat, anses det ikke som sannsynlig at fylling av bruddet med vann vil kunne tørrlegge nærliggende vassdrag eller forårsake en kritisk grunnvannssenking i området.

Planen har lang tidshorisont, rapporter kan bli glemt og hva som er best tilgjengelig teknologi kan endres. Eventuelle (generelle) krav bør gå fram av reguleringsbestemmelsene.
Rådmannen forutsetter at overnevnte kvalitetssikres av fagmyndigheter i høringsperioden.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Ifølge ROS-analysen skal tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte med hensyn til fare for akutt forurensning, risiko ifb. transport, oppbevaring og bruk av sprengstoff. Mesteparten av dette reguleres gjennom annet lovverk. Siste utslippstillatelse er imidlertid knyttet til området innenfor reguleringsplanen fra 2007. Planforslag med utredninger gir et godt grunnlag for å stille ev. krav som må følges opp ved senere revisjoner av utslippstillatelsen.

Risiko i forbindelse med kalktransport utenfor planområdet er vurdert gjennom at ev. behov for gang- og sykkelveg langs fv. 72 er vurdert.

Ifølge ROS-analysen er tiltak nødvendig ift. støy, støv, bruddkanter samt rystelser. Dette er omtalt i siste utslippstillatelse for bruddet, hvor også støy ifb. kalktransport utenfor planområdet er vurdert.

Anbefalte undersøkelser ift. deponi, nevnt under «masseras/-skred, geoteknisk vurdering» bør vurderes synliggjort i forslag til bestemmelser. Se Rådmannens forslag til supplement av bestemmelsenes punkt 3.1.8.

Eventuelt skjerpede krav ift. støy, utslipp til luft og vann samt driftstid
Ifølge temaveileder skal eventuell skjerping av krav som framgår av forurensningsforskriften, f.eks. om driftstid, fastsettes i reguleringsplan.

Følgende er fastsatt om sprenging (ikke driftstid) i gjeldende utslippstillatelse:
«Sprengning kan foregå hverdager (mandag-fredag) i tidsrommet kl.0700-1600. Sprengning skal varsles med sirene. Ved inngangen til anlegget skal det oppsettes tavle som orienterer om varslingssystemet. Dersom helt ekstraordinære forhold gjør det nødvendig à sprenge utenom det normalt tillatte tidsrom for sprengning, skal alle naboer innenfor en avstand på 500 m varsles ved personlig besøk, eller pr. telefon. Alle sprengninger skal journalføres.»

Kommunen anser det som tilstrekkelig at krav fastsettes av fagmyndighet i utslippstillatelse, men ser at det foreligger reguleringsplaner hvor det er gitt bestemmelser om driftstid, og hvor det i tillegg er satt krav til rystelsesmålinger. Nærområdet i Tromsdalen er imidlertid lite bebygd og underjordsdrift skal foregå i et område uten bebyggelse over. Boring kunne kanskje vært nevnt. Kommunen forventer at driftstid avklares i utslippstillatelse og/eller driftsplan.

Opprydding, istandsetting (terrengforming) og etterbruk

Opprydding
Ifølge temaveileder skal opprydding fastsettes i driftsplan. Følgende går også fram:
«I mange saker er det viktig at uttaksområder blir fysisk sikret både under drift og etter at drift opphører, samt at det blir foretatt opprydding når driften legges ned. For å ivareta dette, kan Direktoratet for mineralforvaltning pålegge den som vil sette i gang drift på mineralforekomster, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak. Den økonomiske sikkerheten vil bli stilt slik at den står seg ved en eventuell konkurs. Krav til økonomisk sikkerhet etter dette regelverket skal samordnes med eventuelle sikkerhetskrav etter forurensningsloven.»

Sitat fra driftsplanveileder:
«4.5 Plan for opprydding og sikring etter endt drift (Avslutningsplan)
Avslutningsplanen skal beskrive opprydding og sikring etter at mineralforekomsten er ferdig utdrevet. Permanent sikring og opprydding bør i størst mulig grad skje løpende under driften, og avslutningsplanen bør følge eventuell planlagt etappeinndeling. Området skal tilrettelegges for planlagt etterbruk. Dersom reguleringsplan for området inneholder konkrete krav for sikring og opprydding, må disse ivaretas i avslutningsplanen.
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Sikringstiltak som krever vedlikehold vurderes normalt ikke som varig sikring, så fremt det ikke foreligger avtale om fremtidig vedlikehold. Overordnede krav er at dagåpninger fra drift under jord skal sikres og stenges permanent. Bratte skråninger og bruddvegger skal arronderes eller sikres. Alle skråninger og bruddvegger skal være stabile. Anbefalte bratteste skråningsvinkler for løsmasser er vist i tabell 1.»

Det finnes imidlertid eksempler på reguleringsplaner som har bestemmelser om opprydding.
F.eks. at ved avslutning av driften skal bygninger, maskiner og andre innretninger som hører til driften fjernes fra området. Videre at ved driftshvile utover 5 år skal kommunen vurdere pålegg om fjerning av bygninger, maskiner og andre innretninger.

Rådmannen foreslår at det gis bestemmelse om at opprydding og sikring fastsettes i driftsplan.

Istandsetting og etterbruk
Sitat fra temaveileder:
«Istandsetting og etterbruk
Krav om fortløpende avslutning og istandsetting hjemles i utgangspunktet i driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge driver å stille økonomisk sikkerhet for å imøtekomme krav om fysisk sikring og opprydding (jf kap 8). Der landskapshensyn eller planlagt etterbruk tilsier det, kan reguleringsplanen likevel fastsette konkrete løsninger. Dette kan være terrasseutforming med gitte bredder og høyder, tildekking med løsmasser osv.
Krav til eller forutsetninger om etterbruk fastsettes i reguleringsplanen. Da de fleste mineraluttak er i drift over mange år, vil det ofte være vanskelig å fastsette etterbruk. For løsmasseuttak kan landbruk kan være et aktuelt etterbruksformål. Arealbruken reguleres i tilfelle i tidsrekkefølge. Dersom etterbruken er et utbyggingsformål, som industri eller bolig, bør reguleringsplanen kun omtale dette og fastsette plankrav for etterbruken. Detaljerte rammer vil sannsynligvis være utdaterte den dagen etterbruk er aktuelt.»

Ifølge temaveilederens sammendrag skal istandsetting og etterbruk fastsettes i reguleringsplan.
Det foreligger lite veiledning om hvilke konkrete krav som ev. kan gis i reguleringsplan.

Ifølge reguleringsplanveileder T-1490 (MD, 2011) kan det ikke gis bestemmelser om:
«Økonomiske forhold, plikter, rettigheter eller krav om avgifter. Eksempel: bankgaranti for tilbakeføring etter masseuttak.»

I foreslått bestemmelse punkt 3.1.1 to siste ledd er eventuelt krav om istandsetting av områder for råstoffutvinning «overlatt» til driftsplan, slik det også var i KDP-bestemmelse 2.3.4. Etterbruk er gitt, men skillet mellom vannformål og LNFR-formål er ikke fastsatt. Kotenivå for framtidig vannspeil er imidlertid oppgitt i planbeskrivelsen. Framtidig skille mellom vann- og landareal bør vurderes nærmere i en landskapsplan eller «avslutningsplan» tilknyttet driftsplanen. Når det gjelder Tromsdalen så er intensjonen at etterbruken av bruddet vil bli et vannmagasin (kunstig innsjø). Dagbrudd og gruver blir gjerne også vurdert brukt til andre (lagrings)formål etter at virksomheten er avsluttet. Ev. annen etterbruk må også avklares med kommunen.

Eksempel fra annen kommune, i reguleringsplan fra 2009:
«Områdene skal ved avslutning av driften settes i stand iht. landskapsplan godkjent av kommunen. Det skal i tillegg utarbeides etterbruksplansom ivaretar ulike interesser og brukergrupper. Planen skal godkjennes av kommunen.»

Ny minerallov trådte imidlertid i kraft i 2010.

Driftsplanveileder fra 2016 omhandler bl.a. avslutningsplan, som kan inneholde:

Utklipp fra driftsplanveileder fra 2016

Istandsetting av deponiområdet er gitt i punkt 3.1.8. Etterbruk (LNFR) bør også oppgis.

I planbeskrivelsen går det bl.a. fram at:
«Etter endt drift vil mesteparten av dagbruddsområdet bli fylt med vann og fremstå som en innsjø med vannspeil på ca. kote 183 m.o.h. Ifølge planbeskrivelsen vil det bli lagt på løsmasser i hyllene over vannspeilet slik at disse blir revegetert samt at bruddkantene over vannspeilet og øvrige sidearealer tilbakeføres til LNFR-område.
...
Etter hvert som de øverste uttaksområdene er ferdige, vil disse bli arrondert og revegetert med bruk av avdekkingsmasser.»

I reguleringsplanen fra 2007 er det gitt bestemmelse om etappevis revegetering:
«Pallene som grenser inn mot naturlig terreng i ytterkant av bruddet, skal revegeteres med stedlig vegetasjon. Driftsplanen skal vise en etappevis revegetering etter hvert som driften i de enkelte områder avsluttes.»

Detaljregulering for Klinga steinbrudd har bl.a. følgende bestemmelse som angår istandsetting:
«Etter hvert som deler av uttaket ferdigstilles iht. godkjent driftsplan, skal avdekningsmasser tilbakeføres i pallene og iplantes/isåes vegetasjon som har naturlig tilhørighet i området. ... »

Det bør gis bestemmelse om etterbruk under aktuelle arealformål.

Rådmannen foreslår følgende fellesbestemmelse punkt 2.7 om istandsetting av brudd m.m.:
«Bruddområder med tilliggende voller og adkomstveger, skal ved avslutning av driften settes i stand iht. driftsplan med avslutningsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal om mulig vise etappevis avslutning og revegetering i ytterkantene av bruddet. Avslutningsplanen skal, i tillegg til opprydding og sikring, vise terrengforming, nivå for vannspeil i kunstig innsjø samt utforming av innsjøens eventuelle inn- og utløp. Dagbruddområdet skal fylles med vann til ca. kote 183 m.o.h. Vannlinja inn mot terreng bør gis en myk linjeføring og flikes opp slik at den harmoniserer med lignende vann i området. Overgangssoner mellom vann og terreng bør behandles slik at denne blir mest mulig naturlig. Det bør også unngås steile høye bergvegger der de nye innsjøene tar seg inn i terrenget, her bør overgangen trappes og revegeteres for å få en mer harmonisk overgang. Paller over vannspeilet skal arronderes og tilpasses tilliggende terrengformer. Avdekkingsmasser skal tilbakeføres på hyller over vannspeilet, og disse skal revegeteres med stedlig vegetasjon.»

Samfunnsnytte og økonomiske konsekvenser for kommunen
Samfunnsnytte for bl.a. lokalt næringsliv er omtalt i planbeskrivelsen.
Under ses sist beregnet eiendomsskatt for kalkbrudd m.m. pluss «synergieffekt» av brentkalkfabrikken til NorFraKalk. For kalkbruddet er inntekten bl.a. basert på rapportert historiske uttaksvolum, dvs. at grunnforekomsten inngår i eiendomsskattegrunnlaget.

Eiendomsskatteliste (utdrag) fra 2017 

I etterkant har Regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2018 foreslått å fjerne eiendomsskatten på maskiner og tilbehør. Dette kan medføre behov for retaksering. I kalkbruddet i Tromsdalen utgjør driftsutstyr en mye mindre del av eiendomsskattegrunnlaget enn hos NorFraKalk.

Eventuelt kommunalt bidrag til avbøtende tiltak (G/S-veg langs fv. 72) kan bli en utgift for kommunen, men dette er også med i prioriteringslista i kommunens trafikksikkerhetsplan.

Forholdet til overordna føringer
Kommunedelplanen er i Komité plan og samfunn 20.11.2012, 81/12 (sakspapir første gangs behandling), vurdert å ikke stride mot signaler gitt i T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, T-1082/94 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, jf. Forskrift FOR 1994-11-10 nr. 1001, felles fylkesplan (Trøndelagsplanen) 2009-2012 samt flere kommuneplaner.

Planforslaget synes ikke å være i strid med nyere føringer og føringer som pga. avvik fra kommunedelplanen eller nye opplysninger (tilleggsutredninger) blir relevante.
Se noen utdrag av føringene nedenfor.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (KMD, 2015)
Følgende mål nevnes: «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng.»

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Retningslinje T-5/93, som kommunedelplanen ble vurdert etter, ble i 2014 erstattet av ny retningslinje. I en pressemelding 26.09.2014 står det at vi må planlegge for fremtiden med kompakte byer, klimavennlige løsninger og raskere planprosesser.

Klima og energi
«Statlige retningslinjer for klima og energiplanlegging i kommunene» er under revisjon, med høringsfrist 01.12.2017, hvor også klimatilpasning er tatt med. Hensikten med nye statlige planretningslinjer på området er å sikre at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom sin planlegging bidrar til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring, og planlegger for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

I kommunens klima- og energiplan 2010-2020 er kalkressursen i Tromsdalen nevnt i kapittel 1.7. Videre er klimagassutslipp tema. Det er i kap. 8.3 satt hovedmål for bl.a. industri om reduksjon av 1 mill. tonn CO2-ekv. Råstoffutvinning og kalktransport er ikke spesielt nevnt.

SINTEF har beregnet totalt CO2-utslipp med dagens kalktransportløsning til 2570 tonn for en kalksteinsproduksjon på 2 mill. tonn og 5120 tonn ved kalksteinproduksjon på 4 mill. tonn.

Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt 25.04.2013
Den regionale planen ble vedtatt ca. to måneder før kommunedelplan Tromsdalen. Planforslaget synes ikke å være i strid med denne, såfremt foreslått uttak regnes som bærekraftig og kan foregå i en skala som er forenelig med bl.a. miljøkrav og infrastrukturkapasitet.
Under kapittelet om mineraler går det fram at:
«Framtidig arealforvaltning må sikre viktige mineralforekomster i et langsiktig perspektiv og bidra til en bærekraftig utnytting av forekomster.»

Utdrag av regionalpolitiske retningslinjer:

  • Kommunal arealplanlegging må bidra til å sikre viktige mineralforekomster i et langsiktig perspektiv.
  • Utnyttelse av mineralressurser skal sikre balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft.
     

Det går også fram at: «Mineralutvinning må foregå i en skala som er forenlig med miljøkrav og infrastrukturens kapasitet. Behovet for infrastrukturinvesteringer kan være betydelig og er avhengig av omfanget av driften og lokalisering av foredlingsanlegg.»

Regionalpolitisk retningslinje som berører spredt utbygging: «For å opprettholde bosettingen utenfor pressområdene kan kommunene tilrettelegge for spredt boligbygging. I kommuner med lite utbyggingspress eller fraflytting kan de geografiske områdene der det tillates spredt boligbygging være større enn i sentrale deler av fylket. Lokalisering til dyrka og dyrkbar mark søkes unngått i områder uten press, og unngås i områder med press.»

Strategi for mineralnæringen (Nærings- og handelsdepartementet, 2013)
Regjeringens fire mål for mineralnæringen er:

  • En verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft.
  • Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger.
  • Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for alle statlige, regionale og kommunale myndigheters praktisering av regelverk overfor næringen.
  • Vekstkraften i næringen skal styrkes gjennom fortsatt satsing på mineralkartlegging, tilgang på informasjon om norske mineralressurser, bedre ressursplanlegging, fortsatt utvikling av mineralforvaltningen og satsing på kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft.
     

Samlet vurdering/konklusjon første gangs behandling
Foreslått utvidelse av dagbruddet på 1694 daa, er omtrent tre ganger så stort som tidligere regulert areal for råstoffutvinning. Dybden i dagbruddet er også vesentlig dypere (+50 m.o.h. mot tidligere +100 og +170 m.o.h.). I tillegg underjordsdrift (1038 daa) og deponi (388,4 daa).

Foreslått utvidelse av kalkbruddet legger til rette for et stort uttak av kalkstein over lang tid, som kan muliggjøre etablering av alternativ transport utenom offentlig veg. Alternativ transport må avklares gjennom reguleringsplan.

Planforslaget innebærer et stort landskaps-/terrenginngrep, og det foreligger interessemotsetning mellom mineralindustrien og naturverninteresser. Videre har berørte grunneiere behov for en arealmessig avklaring, bl.a. ift. om/når gårdsdriften må avvikles.

Planforslaget er stort sett i samsvar med kommunedelplanen for Tromsdalen, og de krav som er stilt der. Avvik fra overordna plan er belyst.

Kommunedelplanen er grundig vurdert ift. naturmangfoldloven, og forhold i planforslaget som er i samsvar med denne, er følgelig vurdert tidligere. Foreslåtte avvik fra KDP er i planbeskrivelsen vurdert oppimot naturmangfold og det er ikke påvist store konflikter.

Anbefalinger i nye utredninger er delvis fulgt opp i bestemmelsene, i den grad rådene er konkrete nok. KDP har samla bestemmelser ift. «Tiltak som skal sikres og overvåkningstiltak i tilknytning til videre reguleringsarbeid». I forslag til reguleringsbestemmelser er dette i større grad gitt under relevante arealformål. Dette berører også forhold som er relevante å vurdere i utslippstillatelser. I forslag til bestemmelser er begrepene miljøovervåkningsprogram og tiltaksplan ikke brukt i samme utstrekning som i KDP. At viktige miljøkrav ikke går tapt i detaljreguleringen forventes kvalitetssikret av berørte fagmyndigheter i høringsperioden.

Planforslaget legger til rette for en arealbruk som innebærer langsiktighet og forutsigbarhet for mineralindustrien. Samtidig er det i kommunedelplanen vist til at tiltaksområdet (område disponert til råstoffutvinning) i svært liten grad går på bekostning av viktige naturkvaliteter.
Kommunedelplanen ble også vurdert å i liten grad medføre negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget vil imidlertid kunne oppleves dramatisk for de som verdsetter området slik det er i dag. For grunneiere og næringsaktører betyr planforslaget muligheter for større inntekter, utvidet driftsgrunnlag, grunnlag for store investeringer i ny alternativ logistikkløsning mellom Tromsdalen og havna og nye utvidelser av Verdal havn.

Nasjonale føringer for mineralforvaltning og nytten for storsamfunnet ved å legge til rette for god utnyttelse av kalkressursen er tillagt stor vekt i denne saken, på bekostning av andre verdier/interesser som naturlandskap, jordvern og bebygde eiendommer.
Det er følgelig ikke stilt krav om etappevis drift.

Rådmannen er stort sett positiv til planforslaget. Innvendinger er oppsummert i innstillingen.

Dersom spredt bebyggelse (felt LS) ikke tas ut iht. Rådmannen anbefaling, bør følgende endres:
Bestemmelsenes punkt 3.2.4: Det tilføyes at 50 m2 uteoppholdsareal gjelder per boenhet og at grad av utnytting gjelder hyttetomt med adkomstveg, slik det står i arealdelen

Dersom planforslaget avvises, vil det ikke være klageadgang på avvisningsvedtaket. Tiltakshaver kan imidlertid kreve at planforslag i samsvar med kommunedelplanen forelegges kommunestyret. En naturlig følge av å avvise planforslaget vil være å også ta framtidig råstoffutvinning og deponi ut av kommunedelplanen. Dersom dette gjøres må en være forberedt på at det kan bli reist krav om erstatning. Hovedregel er at dette ikke blir gitt.

På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Rådmannen at planforslaget, med endringer som anbefalt i saken, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Anbefalte endringer og råd om forhold som bør vurderes nærmere før sluttbehandling går fram av innstillingen.

 

 
Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 07.02.2018 08:55
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS