Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 16.01.2018- PS 11/18 Informasjon om landbrukssaker til komite plan og samfunn

Saksbehandler : Mariann Hovin

Arkivref : 2018/4681 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 16.01.2018 11/18

 

Rådmannens forslag til vedtak: 
Orienteringen tas til etterretning. 
 
Vedlegg: 
Ingen. 
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Ingen.
 
Saksopplysninger:
Fra 01.01.04 ble en stor del av vedtaksmyndigheten innenfor landbrukets særlover overført til kommunene. For saker av ikke-prinsipiell betydning har styret delegert sin vedtaksmyndighet til administrasjonen.

Følgende sakstyper blir avgjort av Verdal kommune.

  • Deling av eiendom etter jordloven
  • Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
  • Driveplikt etter jordloven
  • Nydyrking etter jordloven
  • Konsesjon for erverv av eiendom etter konsesjonsloven
  • Boplikt etter konsesjonsloven
  • Forpaktning etter forpaktningsloven
  • Skogbruksloven
  • Viltloven
  • Motorferdselloven med tilhørende nasjonal forskrift
  • Naturmangfoldloven
  • Tilskuddsordninger innen landbruket
     

Det er vedtatt et eget delegasjonsreglement i sak PS 101/17.

Deling av eiendom etter jordloven
Deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av Miljø og landbruk. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.

Det skal i vurderingen tas hensyn til vern om arealressursene, samt om deling fører til en driftsmessig god løsning eller om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis.

Det er også mulig å gi samtykke til fradeling til boligformål, selv om overnevnte momenter taler mot deling. Dette gjelder kun i områder der det er viktig å opprettholde bosettingen.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til landbruksformål: Søknaden behandles etter jordloven og Plan og bygningsloven (behandles av kommunen). Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til enhet for samfunnsutvikling.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til andre formål:

Søknaden vurderes først etter plan- og bygningsloven (dispensasjon fra kommuneplanens arealdel). Dersom det ikke er innvendinger lokalt til at dispensasjon kan gis, blir saken sendt til regionale myndigheter på høring. Kommunen fatter vedtak på grunnlag av høringsuttalelser. Jordlovsbehandling skjer etter at dispensasjon er gitt. Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til enhet for samfunnsutvikling.

Søknad om deling etter jordloven avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Behandlingsgebyr er kr 2.000,- for en delingstillatelse etter jordloven I tillegg kommer kommunens behandlingsgebyrer etter plan og bygningsloven.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven
Det må søkes om omdisponering av dyrka jord dersom den skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Det må også søkes dersom dyrkbar jord skal omdisponeres slik at den ikke lenger kan brukes til jordbruksproduksjon.

Det er ikke nødvendig med samtykke til omdisponering når jorda skal brukes til jordbruksproduksjon, eller når det dreier seg om omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord. Det er heller ikke nødvendig å søke dersom det skal settes opp driftsbygninger og våningshus. Unntatt er kårhus, som krever omdisponeringssamtykke.

Søknad skrives som et vanlig brev, vedlagt kartutsnitt som viser arealet søknaden omfatter.

Søknad om omdisponering etter jordloven avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord.

Driveplikt etter jordloven
Formålet med driveplikten er å møte utfordringer knyttet til matvaresikkerhet, klima og befolkningsøkning, og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealenes produksjonsegenskaper og kulturlandskap blir ivaretatt.

Driveplikten er en personlig og varig plikt, og innebærer at eier av jordbruksareal har plikt til drive disse så lenge han er eier.

For nye eiere er det en frist på ett år etter overtakelsestidspunktet til å bestemme seg for om man selv vil drive eiendommen, eller om driveplikten vil bli oppfylt ved bortleie. Avtale om bortleie av jordbruksareal må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig, og føre til driftsmessig gode løsninger. Avtalen kan ikke sies opp av eier, med unntak av mislighold. Miljø og landbruk skal godkjenne leieavtalen.

Det kan søkes om fritak fra selve plikten til å drive eller om å lempe på vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie. Ved behandling av søknad om fritak skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, bruksstørrelsen, avkastingsevnen på arealet, om det i området eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord og søkerens livssituasjon.

Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen gi pålegg om å leie bort jorda for en periode på inntil 10 år, at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år.

Godkjenning av jordleieavtale, søknad om fritak fra driveplikt og lemping av vilkårene for bortleie avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader som omhandler driveplikt.

Nydyrking etter forskrift om nydyrking
Nydyrking defineres som fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år regnes også som nydyrking.

Nydyrking kan bare skje etter plan som er godkjent av kommunen. Det er eget søknadsskjema for nydyrking. Dette sendes kommunen sammen med kart som viser området som skal dyrkes opp. Før vedtak blir fattet, sendes søknaden til kommunen, regional kulturmyndighet, Samisk kulturminneråd og Fylkesmannen, til høring. I tillegg vurderes det om saken skal på høring til NVE. Dersom arealet overskrider 50 daa, skal kommunen ta stilling til om det skal kreves konsekvensutredning. Konsekvensutredning kan også kreves dersom det er avdekt verdier av viktig kvalitet på arealet som er omsøkt nydyrket.

Søknad om nydyrking avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. Det er ikke behandlingsgebyr for søknad om nydyrking.

Konsesjon for erverv av eiendom etter konsesjonsloven
Konsesjonsloven har som formål å kontrollere all omsetning av eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Loven omfatter erverv, stiftelse og overdragelse av leierett og bruksrett som varer 10 år eller mere.

Det er unntak fra konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus dersom tomta er 2 daa eller mindre. Det er heller ikke konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder bebygd areal under 100 daa, og der ikke mer enn 35 daa av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er heller ikke konsesjonsplikt for ektefeller, partnere, samboere og slektninger av selger, eller for odelsberettigede. De må bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen, dersom eiendommen har beboelige hus.

Dersom eiendom overtas konsesjonsfritt, skal egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut og leveres til kommunen for elektronisk registreringer.

Ved vurdering av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal det legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det er særlig spørsmålet om pris på landbrukseiendommer som kan danne grunnlag for diskusjoner.

Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på vilkår, bl.a. kan det settes vilkår om personlig eller upersonlig boplikt.

Søknad om konsesjon skjer på eget søknadsskjema. Søknadsskjema vedlegges kopi av takst og kjøpekontrakt evt skjøte. Søknad om konsesjon avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. Saksbehandlingsgebyr er for tiden kr 2 500,- for enkle saker og 5000,- for mer kompliserte saker. Saksbehandlingsgebyret kan etter politisk vedtak justeres til mellom 0,- og 5.000,-.

Boplikt etter konsesjonsloven
Lovbestemt boplikt er en personlig plikt og en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Lovbestemt boplikt oppstår når eiendommen enten består av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller av mer enn 500 dekar skog, og eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig. Kjøper må bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelse, og selv bo på eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon.

Søknad om konsesjon dersom boplikten ikke skal oppfylles, skjer på ordinært søknadsskjema for konsesjon. Slik søknad om konsesjon avgjøres av Verdal kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. Det er ikke behandlingsgebyr ved søknad om konsesjon der boplikten ikke skal oppfylles. Det er ikke anledning til å gi utsettelse på boplikt. Overtar søsken en eiendom i fellesskap, må alle bebo på eiendommen.

Forpaktning etter forpaktningsloven
Forpaktningsloven gjelder forpaktning av hus og areal som skal brukes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon.

Forpaktningsavtalen skal være skriftlig, den skal inneholde spesifisert arealoppgave over eiendommen som forpaktes og utførlige opplysninger om de retter og plikter avtalen omfatter. Forpaktningstiden skal vanligvis ikke være kortere enn fem år. Forpaktningsavgiften må ikke fastsettes i annet enn penger. Det skal holdes skjønn som opplyser om eiendommens tilstand ved start og slutt av forpaktningstiden.

Forpaktningsavtalen skal sendes til Verdal kommune innen 1 måned etter at forpaktningen er tiltrådt. Landbruk godkjenner forpaktningsavtalen. Vedtaket kan ikke påklages. Det er ikke behandlingsgebyr for saksbehandling etter forpaktningsloven.

Skogbruksloven
Ny skogbrukslov gjeldende fra 01.01.2006 slår fast at skogeieren har foryngelsesplikt etter hogst. I motsetning til den forrige skogbruksloven settes nå ingen begrensning på skogens alder ved hogst eller omdisponering til andre formål. Nydyrking er søknadspliktig, og plan- og bygningsloven begrenser omdisponering til annet enn landbruk. To sentrale forskrifter er:

  • § Bærekraftforskriften
     
  • § Vegforskriften
     

Naturmangfoldloven
Loven pålegger kommunene å vurdere miljøtema knyttet til §§ 8-12 i all saksbehandling som berører bruk av areal. Det gjelder blant annet i tilknytning til jordlov og skoglov med tilhørende forskrifter, samt tilskuddsforvaltning.

  • § 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget, og at kommunen viser at de har vurdert hensyn til registreringer som måtte finnes
     
  • § 9 gjelder føre var prinsippet der det skal vurderes om man har godt nok kunnskapsgrunnlag til å gjøre nødvendige avveininger med hensyn til naturmiljøet
     
  • §10 gjelder vurdering av samlet miljøbelastning som er summen av påvirkninger fra nytt tiltak og tidligere tiltak i et område.
     
  • §11 går på tiltakhavers plikt til å hindre eller redusere skader fra tiltak
     
  • §12 går ut på at det skal velges teknikker/ metoder eller lokalisering av tiltak som reduserer miljøulempene.
     

Viltloven – lagt til utmarksnemda
I viltlovens formålsparagraf heter det at:
"Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv."

Et viktig prinsipp i viltloven var:
"Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov." Selv om ordlyden er annerledes videreføres prinsippet nå i naturmangfoldloven. Viltloven med diverse forskrifter berører følgende tema:

  • Jaktbare arter og jakttider. Avlivning uten hensyn til fredning
  • Hjorteviltforvaltning
  • Beverforvaltning
  • Utøvelse av jakt og fangst
  • Retten til jakt og fangst
  • Sammenslåing av eiendommer til felles viltområde
  • Jegerprøve, jegeravgift, fellingsavgift og viltfond
     

Motorferdselloven med tilhørende nasjonal forskrift ­– lagt til utmarksnemda
Motorferdselloven har som prinsipp at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Det åpnes imidlertid for unntak. Noen av dem er direkte hjemlet i loven og forskriften, slik at skriftlig tillatelse fra kommunen ikke trengs. Eksempelvis gjelder dette kjøring i landbruks- og reindriftsnæring, rednings- og politioppdrag. Når det gjelder bruk av snøscooter til kjøring av bagasje, utstyr og ved til egen hytte, transport av funksjonshemmede, ervervsmessig transport for andre og utkjøring av ved (ikke næring), kan kommuneadministrasjonen gi tillatelse etter søknad. Annen kjøring må etter søknad behandles av politikerne.

Saker av prinsipiell karakter
Det følger av vedtatt delegasjonsreglement at det er tilnærmet full delegasjon til administrasjonen i Verdal kommune. Og ta det er saker av prinsipiell karakter som skal tas opp til politisk behandling. Det følger av kommuneloven §24 nr.4 at kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller tilfeller av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Med saker av prinsipiell karakter forstås:

  • politisk eller har en klar skjønnsmessig vurdering
  • nye regler, ny fortolkning av et lovverk
  • nytt tilfelle, unikt tilfelle
     

Om presedens
Presedens, «en avgjørelse som kan danne et mønster for senere avgjørelser av lignende art.»
Utgangspunktet for forvaltningen er at like tilfeller skal behandles likt. Det er altså et forbud mot usaklig / urimelig forskjellsbehandling. Likhetsprinsippet legger altså et rettslig bånd på forvaltningens skjønnsutøvelse. Dette er et ulovfestet prinsipp som forplikter forvaltningen, med mindre det er relevante hensyn som kan begrunne forskjellsbehandling.

Forvaltningen trenger altså saklig grunn til å forskjellsbehandle. Forvaltningens oppgave er ofte å foreta forskjellsbehandling gjennom å foreta politiske prioriteringer, slik at noen får dispensasjon og andre ikke. Vurderingen av hva som kan regnes som saklig begrunnelse, må skje basert på det konkrete tilfelle. Det er de enkeltstående avvik fra en ellers generell praksis som i første rekke må anses for å være en krenkelse av likhetsprinsippet, jf. juridisk teori. At noen innen kommunen har fått en særlig gunstig behandling, om mulig på sviktende grunnlag, gir ikke andre rett til å kreve det samme jf. Høyesteretts avgjørelse i sak Rt.1983 s.1290. Dersom forvaltningen ut fra en bevisst vurdering ønsker å legge nye retningslinjer til grunn for sin myndighetsutøvelse, kan klager ikke få kjent vedtaket ugyldig alene under henvisning til tidligere praksis. I dette ligger en adgang til en generell omlegging av forvaltningspraksis jf. Rt.1954 s.1156.

Videre er det slik at begrunnelsen for å kunne foreta en forskjellsbehandling fra å behandle liketilfeller likt, må ligge innenfor lovens formål på en eller annen måte. Dersom man forskjellsbehandler ut fra hensyn som ligger fullstendig utenfor lovens formål, vil slike vurderinger lett være usaklige eller utenforliggende, og medføre at vedtaket må anses som ugyldig.

Summen av dette er at ja, forvaltningen kan forskjellsbehandle under den forutsetning at det er sakligbegrunnet. Resultatet av en slik sak vil derfor være førende for hvordan kommunen skal behandle lignede saker i fremtiden.
Det følger av vedtatt delegasjonsreglement at det er tilnærmet full delegasjon til administrasjonen i Verdal kommune. Og ta det er saker av prinsipiell karakter som skal tas opp til politisk behandling. Det følger av kommuneloven §24 nr.4 at kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller tilfeller av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det er saker som er:

  • politisk eller har en klar skjønnsmessig vurdering
  • nye regler, ny fortolkning av et lovverk
  • nytt tilfelle, unikt tilfelle. 
     

 

     Til toppen av siden

 





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 10.01.2018 14:43
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS