Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 11.04.2018- PS 38/18 Dispensasjon fra kommuneplan - Deling av eiendommen 3/14 Vaartun søndre - Anne Gynnild Jermstad og Per Ivar Jermstad - Boligtomt

Saksbehandler : Pål Anders Martinussen

Arkivref : 2018/4713 - /5038/3/14

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 11.04.2018 38/18

 

Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av boligtomt i LNFR-område. Søknad om fradeling av boligtomt fra eiendommen Vaartun søndre med gnr/bnr 3/14 innvilges ikke. Avslagene hjemles i plan- og bygningslovens § 11-6 «Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel» og § 19-2.

Vedlegg:  

  1. Søknad
  2. Oversiktskart 1 : 50 000
  3. Oversiktskart 1 : 5 000
  4. Utsnitt av kommuneplanens arealdel
  5. Klage på avslag etter Jordloven, datert 14.12.2017
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 

  1. Epost fra Teknisk drift i Verdal kommune, datert 05.10.2017
  2. Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 25.10.2017
  3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 08.11.2017
  4. Behandling etter Jordloven (avslag) sak 292/17, datert 04.12.2017
  5. Uttalelse fra Statens vegvesen, datert 02.02.2018
  6. Klagebehandling Jordloven Komité plan og samfunn sak 15/18 13.02.2018 
     

Saksopplysninger:
Innherred samkommune mottok 13.10.2017 en søknad fra Anne Gynnild Jermstad og Per Ivar Jermstad om deling av eiendommen Vaartun søndre med gnr/bnr 3/14. Det søkes om fradeling av en boligtomt på ca. 1,2 dekar for ny boligbebyggelse.

Planstatus:
Omsøkte boligtomt omfattes av kommuneplanens arealdel for Verdal kommune, plan-id 2008008, og ligger i et område for Landbruks-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsformål (LNFR). Det er ikke åpnet for spredt boligbebyggelse. Den omsøkte fradelingen er i strid med planen, og det er søkt om dispensasjon.

Nabovarsling:
Det er ikke mottatt merknader i forbindelse med nabovarslingen.

Andre myndigheter:
I henhold til plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 19-1 og 21-5 ble saken i brev datert 17.10.2017 sendt andre myndigheter til uttalelse og behandling etter andre lovverk enn pbl.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sier i brev datert 25.10.2017 at de har ingen merknader til søknaden ut fra hensynet til plan- og friluftsforhold. Når det gjelder forholdet til kulturminneloven sier fylkeskommunen at de prioriterer å uttale seg i saker der tiltak kommer nærmere enn 100 meter unna automatisk freda kulturminner. De forutsetter at kommunen har avklart om dette gjelder i denne saken, og prioriterer derfor ikke å undersøke denne saken nærmere. De minner om at kulturminner som oppdages under arbeidet skal meldes kulturminnemyndigheten, og tiltakshaver skal stanse arbeidet, jf. Kulturminnelovens § 8-2.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalte seg i brev av 08.11.2017. Landbruksavdelingen sier i brevet at:
«Den omsøkte tomta ligger i Sjøbygda, ca. 3,5 km fra Verdal sentrum. Parsellen ligger i henhold til kommuneplanens arealdel i et LNFR-område, hvor det ikke tillates annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er tilknyttet stedbunden næring. Det aktuelle området er med andre ord ikke åpnet for spredt boligbygging.

I følge NIBIOS gårdskart ligger tomta delvis som åpen jorddekt fastmark, 0,7 da, og for øvrig som fulldyrka jord. Jordsmonnkart viser at jorda her, og i området for øvrig, er av svært god jordkvalitet.

Av søknaden går det fram at den omsøkte tomta er det arealet hvor Sjøbygda skole sto fram til den ble revet i ca. 1970. Eiendommen ble solgt av kommunen i 1988 som tilleggsjord til eiendommen gbnr 3/2. Deler av arealet er beplantet med frukttrær, løvtrær og bærbusker som stammer fra den gamle skolehagen. I søknaden står det at tomta aldri er blitt dyrket opp, men av ortofoto går det fram at deler av skoletomta er blitt drevet sammen med tilliggende dyrka jord. Av konsesjonsvedtaket, jf. brev fra fylkeslandbrukskontoret 25.3.1988, går det fram at eiendommen gbnr 3/14 og 5/2 ble solgt som tilleggsjord til landbrukseiendommen gbnr 3/2, og at eiendommen skulle drives sammen med hovedeiendommen.

Det ligger noen tidligere fradelte tomter i nærområdet, samt også et fradelt tun like sør for den omsøkte tomta, men området er først og fremst preget av store sammenhengende jordbruksarealer.

I henhold til plan- og bygningslovens § 19-2 heter det i 2. og 3. ledd:
«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. ..

Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.»

Jordvern ble tatt inn i lovteksten, som her sitert, ved siste revisjon, og med virkning fra 1.7.2017.

Vi viser i tillegg til Stortingets behandling av Nasjonal jordvernstrategi 8.12.15. Et enstemmig Storting ga jordvernet her en kraftig innskjerping, og en enstemmig næringskomite var i sin instilling til Stortinget tydelig på at jordvernet må særlig praktiseres strengere når det gjelder formål som bolig, næring og fritid.

Heller ikke innenfor områder som i kommuneplanens arealdel er åpnet for spredt boligbygging i Verdal kommune åpnes det for boligbygging på dyrka jord. Det omsøkte arealet ligger som en del av et større sammenhengende jordbruksområde, et stort sammenhengende LNFR-område. Dette store sammenhengende jordbruksområdet består gjennomgående av jordbruksarealer av svært god jordkvalitet. Ut fra regionale og nasjonale jordvernsinteresser vurderer vi det, både på kort og lang sikt, som en klart uheldig praksis dersom det, bit for bit, åpnes for boligbygging i dette store åpne jordbrukslandskapet, og delvis på dyrka jord, slik det her er søkt om.

Vi kan ikke se at det foreligger bosettingshensyn eller andre samfunnsinteresser som tilsier at jordvernet her skal måtte vike. Landbruksavdelingen vil på denne bakgrunn og ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser gå i mot at det åpnes for dispensasjon som her omsøkt. Vi ber om å bli orientert om et eventuelt positivt vedtak.»

Fylkesmannens miljøvernavdeling sier i brevet følgende:
«Vi minner om at grenseverdier for støy må overholdes, jfr. retningslinje T-1442/16, samt oppdatert veileder for behandling av støy i arealplanlegging (M-128). Omsøkte tomt ligger ifølge støysonekart dels i gul og rød støysone. Gul sone er i følge retningslinjene en vurderingssone hvor det kan tillates etablering av støyfølsom bebyggelse gitt at det gjennomføres tiltak som gjør at man kommer under grenseverdiene for gul sone. Ifølge bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Verdal by og kommuneplanens arealdel stilles det krav om en støyfaglig utredning ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse i gul støysone. Vi forutsetter at dette legges til grunn for videre behandling.

Vi viser til at Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SRP-BATP 2014) skal legges til grunn for planleggingen. Tiltaket ligger i et område med stort press på arealene. Miljøvernavdelingen finner det derfor svært uheldig at et større areal beslaglegges av en enkelt bolig. Omdisponering av areal i såpass nærhet til Verdal sentrum bør underlegges en helhetlig vurdering gjennom overordnet plan. Miljøvernavdelingen vil av den grunn fraråde kommunen å innvilge dispensasjon som omsøkt.»

Fylkesmannens kommunalavdeling sier i brevet at:
«Avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap legger til grunn at kravene til tilstrekkelig sikkerhet iht. plan- og bygningslovens § 28-1, jf. TEK 10 kap. 7 er oppfylt ved et evt. positivt dispensasjonsvedtak. Vi har ikke ytterligere merknader til saken.»

Fylkesmannens reindriftsavdeling hadde ingen merknader til søknaden.

Statens vegvesen sier i brev av 02.02.2018 at vegvesenet uttaler seg som vegadministrasjon for riksveg på vegne av staten, som vegadministrasjon for fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som sektoransvarlig for vegtrafikk på vegne av staten.

Videre sier vegvesenet at boligtomten det søkes dispensasjon for ligger forholdsvis nærme fv. 6916 (tidligere fv. 173). Atkomsten til en eventuell bolig på tomten vil skje via eksisterende avkjørsel som brukes av flere. Det kan etter søknad påregnes tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel. I forbindelse med oppføring av en eventuell bolig på tomten må støyforhold utredes og Miljødirektoratets rundskriv T-1442/16 bør legges til grunn.

Innherred samkommunes landbruksavdeling behandlet søknaden første gang etter Jordloven administrativt i sak 292/17 datert 04.12.2017. Søknaden ble avslått, begrunnet med at arealet er dyrkbart, videre at arealet er avsatt til LNFR-formål i kommuneplanens arealdel, og kriteriene for å etablere en bolig i slike områder er at det er tillatt dersom boligen eller adkomsten ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Videre begrunnes avslaget med at tiltaket ikke er i tråd med lokale, regionale og nasjonale jordvernhensyn, og at det i samme geografiske område er avslått oppføring av bolig nummer to på en tilsvarende eiendom.

Vedtaket ble påklaget av grunneierne i brev datert 14.12.2017.

Komité plan og samfunn behandlet klagen i sak 15/18 i møte 13.02.2018. Klagen ble tatt til følge og det ble innvilget omdisponering og fradeling, etter Jordloven, som omsøkt.

Kulturminner:
I følge Riksantikvarens database over automatisk freda kulturminner, Askeladden, ligger nærmeste automatisk freda kulturminnelokalitet 16711-1 Aakerhus ca. 540 meter unna. Det minnes om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens § 8-2.

Biologisk mangfold:
I følge Naturmangfoldlovens § 7 skal det i saker som behandles etter Plan- og bygningsloven fremgå at prinsippene i Naturmangfoldlovens § 8-12 er vurdert. Det foreligger ingen vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller i umiddelbar nærhet.

Samfunnssikkerhetshensyn:
I følge plan- og bygningslovens §28-1 kan grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

I følge de kart kommunen har tilgjengelige så ligger ikke det omsøkte arealet i noen faresone for verken ras, skred eller flom. Kommunen er heller ikke kjent med at endret klima vil ha noen innvirkning på området.

Veg, vann og avløp:
Boligtomten skal ha atkomst fra privat veg, fra eksisterende avkjørsel fra fv. 6916. Det er kommunen som er grunneier helt frem til fylkesvegen. Dersom tomten godkjennes fradelt må det innhentes avtale om vegrett fra kommunen. I tillegg må det søkes Statens vegvesen om utvidet bruk av avkjørselen fra fv. 6916. Statens vegvesen har i sin uttalelse til søknaden sagt at det kan påregnes tillatelse til utvidet bruk ved søknad.

Tomten er planlagt tilkoblet kommunalt vann- og avløpssystem.

Støy:
Omsøkt tomt ligger ifølge støysonekart innenfor gul sone. I henhold til kommuneplanens arealdel pkt. 1.6.1 skal det innenfor gul sone gjennomføres støyfaglig utredning før området kan utbygges med bolig. Det forutsettes at det ved eventuell byggesøknad foreligger støyfaglig utredning.

Vurdering: 
Fradeling av boligtomter i LNFR-områder i kommuneplan eller kommunedelplan skal underlegges behandling etter både jordloven og plan- og bygningsloven. I kommunen behandles saken først etter jordloven, og deretter plan- og bygningsloven, men de to lovverkene virker side om side. Et positivt utfall i jordlovsbehandlingen medfører ikke at det skal gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven er en sektorovergripende lov, som betyr at den gjelder for alle typer virksomheter og byggeprosjekter. Jordlovens oppgave er primært å ivareta jord og landbruksinteresser.

Søknad om dispensasjon fra plan behandles etter plan- og bygningsloven kapittel 19, som sier at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av plan- og bygningsloven. Det må foreligge en begrunnet søknad.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. Plan- og bygningslovens § 19-2 sier at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, slik at kommunen kun har adgang til å gi dispensasjon dersom begge vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider i Ot.prp. nr. 32 s. 207-208, hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å få dispensasjon. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. Planprosessen skal sikre at alle interesserte mottar informasjon om og mulighet til å delta med sine meninger ved utbygging av et område. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsverktøy.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer når en direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Dispensasjonssøknad:
I dispensasjonssøknaden anføres det at omsøkt tomt er den gamle tomta hvor Sjøbygda skole sto frem til den ble revet i ca. 1970. Tomta ble kjøpt fra kommunen av Knut Jermstad og Solveig Jermstad, tidligere eiere av gården Stor-Fleskhus i 1988, og har siden aldri blitt dyrket opp. Tomta er i dag beplantet med frukttrær, løvtrær og bærbusker som stammer fra skolehagen.
Søker sier at tomta egner seg godt til boligbebyggelse da den ligger i tilknytning til kommunal veg, at kommunalt vann- og avløpssystem ligger delvis over tomta, og at fv. 173 med gang- og sykkelveg ned til sentrum, ligger i nærheten. Søker sier videre at området generelt er under utvikling med to bolighus under oppføring like sør, samt Leklemsåsen som ligger like nord for området.

I klagen på jordlovsvedtaket vises det til at tomta og området rundt har vært bebygd siden 1800-tallet, først med to husmannsplasser, før Vårtun skole ble oppført her i 1902. Det vises til at tomta i dag har spor etter hagen til skolen, med frukttrær og bærbusker, og at det kun er de siste tiår at det ikke har vært bygningsmasser på tomta.

Videre vises det til fylkesmannens nettside under jordvern: «Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål.» Det påpekes på nytt at tomta aldri har vært dyrket opp og ikke har bidratt til produksjonen på gården. Søker viser også til plan- og bygningsloven § 19-2 og at det ikke er aktuelt å pløye opp dette arealet, slik at tiltaket dermed ikke medfører tapt jord for dyrking av mat, og at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.

Søker viser til avslagsvedtaket og at kommunen sier at tiltaket ligger i et område med flere mindre landbrukseiendommer og noen store, og at det er ønskelig å ta vare på dette landskapsbildet. Søker motstrider dette og sier at historiske bilder av Sjøbygda viser en bygd med blandet bebyggelse med alt fra gårdsbruk, småbruk samt småhusbebyggelse med eneboliger, og at bygda i dag er et populært bosted under utvikling. Søker sier videre at et hus på tomta ikke vil skille seg ut i landskapsbildet i forhold til eksisterende bebyggelse, og viser til Leklemsåsen boligfelt og nye eneboliger under oppføring i nærheten. Det vises igjen til tomtas nærhet til veg, gang- og sykkelveg, og kommunalt vann og avløp.

Søker viser til Verdal kommunes hjemmeside og at 2 stk. tilsvarende saker like i nærheten har fått godkjent fradeling av tomter. Søker viser til sak 2016/6289 og at det har blitt gitt tillatelse til fradeling av to stk. boligtomter fra LNFR-formålet i kommuneplanen for Verdal kommune selv om deler av den ene tomta var oppdyrket. Søker viser også til sak 64/14 og at det her ble gitt dispensasjon til fradeling av 2 stk. boligtomter. Under vurderingen i den ene saken står det at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har uttalt at dispensasjon kun bør benyttes i de tilfeller som klart skiller seg fra andre saker. Søker mener deres sak helt klart skiller seg ut.

Rådmannens vurdering:
Kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner er kommunens styringsdokument for arealforvaltning. Å utarbeide kommuneplan eller kommunedelplan er en omfattende prosess. Alle grunneiere og andre har mulighet til å komme med innspill. Lokale og regionale myndigheter involveres i flere omganger i arbeidet gjennom behandlinger og høringsrunder. Det må tenkes helhetlig og ofte kommer ulike interesser i konflikt med hverandre, som f.eks. boliginteresser opp mot landbruks- og miljøinteresser. Kommuneplanen og kommunedelplanene er derfor et resultat/kompromiss av flere innspill og noen ganger motstridende interesser.

Ved lokalisering av fremtidig boligbebyggelse i plan og i enkeltsaker, er det mange momenter som må vurderes opp mot hverandre. Avstand til skole, barnehage og andre sevicefunksjoner; en samordnet, trygg, samfunnsøkonomisk og miljøvennlig transportplanlegging; støy, kulturlandskap, landbruk, fornminner, biologisk mangfold, ønske om å opprettholde bosetting i bygdene/skolekretsene med mer.

I kommuneplanen er ny boligbygging lokalisert til eksisterende reguleringsplaner og områder avsatt til fremtidige boligområder. I sistnevnte er det satt krav om mer detaljert plan før utbygging kan skje. I tillegg er det åpnet for spredt boligbebyggelse i flere soner i LNFR-områder, da under forutsetning av at et sett kriterier oppfylles. I de øvrige LNFR-områdene i planen er det ikke åpnet for ny boligbygging. Den omsøkte tomten ligger i et LNFR-område der det ikke er åpnet for spredt boligbebyggelse.

Generelt så bør framtidig boligbebyggelse vurderes i en plansammenheng, enten gjennom et innspill til neste rullering av kommuneplan eller gjennom forslag til reguleringsplan.

Presset på jordbruksarealer i dag er stort, og jordvernhensyn har de siste årene fått en mer fremtredende plass i arealforvaltningen, blant annet ved revidering av plan- og bygningsloven § 19-2 tredje ledd, ved at jordvern er tatt inn i lovteksten: «Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.» Hensynet til Nasjonal jordvernstrategi vedtatt i 2015 taler imot dispensasjon.

Omsøkte tomt vil bli liggende som en øy med fulldyrka jord på tre sider. Boligeiendommer som blir liggende tett inntil jordbruksareal og landbruksvirksomhet kan få negative konsekvenser. Støy, støv og lukt fra landbruksvirksomhet kan virke sjenerende og potensielt kunne skape konflikt mellom disse to arealformålene.

Det som kan tale for dispensasjon er at tomta ligger i tilknytning til veg, gang- og sykkelsti og kommunalt vann- og avløp.

Søker viser til to delesaker hvor kommunen har gitt dispensasjon til fradeling av boligtomter i LNFR-områder, samt til at det er flere nye eneboliger under oppføring like i nærheten. I sak 12/17 ble det gitt dispensasjon til fradeling av to boligtomter og et tilleggsareal til boligeiendom fra eiendommen Skjærset søndre. I sak 64/14 ble det gitt dispensasjon til fradeling av to boligtomter fra eiendommen Sand. Et avslag i denne saken kan oppfattes som forskjellsbehandling fra disse sakene. Dersom Komité plan og samfunn er av den oppfatning at en bør endre praksis, er det fullt mulig å stramme inn på dispensasjonspraksisen. Da vil ikke et avslag nødvendigvis være forskjellsbehandling.

Søker viser til to bolighus under oppføring like sør for omsøkte tomt, og beskriver området for å være under utvikling. Rådmannen er uenig i denne beskrivelsen. Kommunen har gitt tillatelse til oppføring av to eneboliger innenfor samme geografiske område, i sak 17/3854 og 28/15. I begge saker er det snakk om bygging av bolig på tomt hvor eksisterende bolig skal rives. Etter Rådmannens vurdering er ikke disse sakene sammenlignbare med nåværende sak. Området består i dag av store sammenhengende jordbruksarealer, tilsynelatende nokså uforandret i løpet av de siste 50 år. Ny boligbygging i området har i det vesentlige vært innen regulerte områder, slik som Leklemåsen boligfelt og områder avsatt til boligbygging i kommuneplanen.
Rådmannen mener videre at det ikke kan tillegges vekt at det tidligere har stått en skole på tomta, når det er nesten 50 år siden denne ble revet, og tomta har stått ubebygd siden. Når arealet ble solgt til søker var hensikten, ifølge fylkesmannen, at dette skulle være tilleggsareal til landbrukseiendommen.

Fylkesmannen sier de går imot at det gis dispensasjon som omsøkt i denne saken, og ber om å bli orientert ved et positivt vedtak. Når en regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt til en søknad, følger det av plan- og bygningslovens § 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon. Rådmannen mener at Fylkesmannen i Trøndelag sin uttalelse må tillegges stor vekt.

Etter en samlet vurdering av alle momenter i saken, finner Rådmannen at hensynene bak LNFR-formålet det søkes dispensasjon ifra, blir vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. Rådmannen finner også at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Rådmannen mener derfor det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon i denne saken, og anbefaler Komité plan og samfunn å avslå søknaden.

Uansett om søknaden avslås eller innvilges, så vil vedtak i saken være et enkeltvedtak som kan påklages, jf. plan- og bygningslovens §28. Det er 3 ukers klagefrist etter at underretning om vedtak er mottatt.

 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 04.04.2018 15:26
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS