Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 22.05.2018- PS 45/18 Klage på avslag på omdisponering og fradeling av 0,85 dekar fulldyrka jord til boligtomt fra 5038/24/10 Svedjan

Saksbehandler : Mariann Hovin

Arkivref : 2018/5007 - /5038/24/10

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 22.05..2018 45/18


 
Rådmannens forslag til vedtak:
Det er ikke anført momenter i klagen som taler for å gjøre om vedtaket på avslag på omdisponering av 0,85 dekar fulldyrka jord på eiendommen gnr. 24 bnr. 10 i Verdal og klagen avslås med hjemmel i Jordlovens § 9, Landbruksdepartementets rundskriv M- 35/95, M-1/2013 og M-6/2003 og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement. Det omsøkte arealet er omsøkt benyttet til boligformål. Avslaget begrunnes med at denne omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi, videre er tiltaket ikke reversibelt, slik at dyrka jorda lett kan tas i bruk igjen, det er ikke forenlig med planstatusen på området, samt at det er ønskelig å ivareta kulturlandskapet slik det fremstår i dag.

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 og M-6/2003 og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement gis det avslag på søknad om fradeling av en parsell på 0,85 dekar av eiendommen gnr. 24, bnr. 10 i Verdal slik det er søkt om. Det omsøkte arealet skal brukes til boligformål. Avslaget begrunnes med at siden det ikke er gitt et omdisponeringssamtykke i hht jordlovens § 9, kan det ikke gis et fradelingssamtykke.

Saken sendes til Fylkesmannen i Trøndelag for videre behandling.
 
Vedlegg:

  1. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Søknad om fradeling av boligtomt - fv. 757 - 5038/24/10 - Svedjan Haugsvegen 44 - Verdal kommune 
  2. Vedlegg 4 - Oversiktskart
  3. Vedlegg 3 - Situasjonskart
  4. Vedlegg 2 - Dispensasjonssøknad
  5. Vedlegg 1 - Søknad
  6. Klage på avslag - fradeling av boligtomt 5038/24/10 - Øystein Lynum
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
Saka gjelder omdisponering og fradeling av 0,85 dekar fulldyrka fra eiendommen, gnr. 24, bnr. 10. Eiendommen er bebygd med våningshus, driftsbygning for hold av svin, redskapsbu og en låve. Eiendommen ligger ca 2 km fra Verdalsøra.

Det er søkt dispensasjon fra arealdelen. Dispensasjonen er begrunnet med at det blir for dyrt å kjøpe gården dersom det oppføres et kårhus der, at søker ønsker å bo i nærhet av gården og ikke i leilighet på Øra, videre sier han at arealet består av sand og ikke leire. Søker begrunner søknaden med at gården er en av få gårder i Verdal som ikke har en kårbolig.

Fig. 1 Detaljkart
Detaljkart
Kilde: Fra søknad

Fig. 2 Kart med arealressurs
Kart med arealressurs
Kilde: NIBIO sine gårdskart på internett 4.4.18

Det ble gitt avslag på søknaden med følgende begrunnelse:
Med hjemmel i Jordlovens § 9, Landbruksdepartementets rundskriv M- 35/95, M-1/2013 og M-6/2003 og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement gis det avslag på søknad om omdisponering av en parsell på 0,85 dekar av eiendommen gnr. 24, bnr. 10 i Verdal slik det er søkt om. Det omsøkte arealet skal brukes til boligformål. Avslaget begrunnes med at denne omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi, videre er tiltaket ikke reversibelt, slik at dyrka jorda lett kan tas i bruk igjen, det er ikke forenlig med planstatusen på området, samt at det er ønskelig å ivareta kulturlandskapet slik det fremstår i dag.

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 og M-6/2003 og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement gis det avslag på søknad om fradeling av en parsell på 0,85 dekar av eiendommen gnr. 24, bnr. 10 i Verdal slik det er søkt om. Det omsøkte arealet skal brukes til boligformål. Avslaget begrunnes med at siden det ikke er gitt et omdisponeringssamtykke i hht jordlovens § 9, kan det ikke gis et fradelingssamtykke.

Eiendommen ligger i et LNFR-område.

I klagen er det anført at tomten skal benyttes til omsorgsbolig. At denne eiendommen er den eneste i dette området som ikke har kårbolig. At det ikke er tatt menneskelige hensyn, at dette skal være en omsorgsbolig, at han har betalt mange millioner i skatt til Verdal kommune og at det er feil at eiendommen ligger i et rasfarlig område.

Klagen er vurdert etter jordlovens § 1, 9 og 12.

Vurdering:
I dette tilfellet er det søkt om fradeling av et areal som i sin helhet består av fulldyrka jord. Det medfører at saken må behandles etter jordlovens § 9 først, før den kan behandles etter jordlovens § 12. Dersom det ikke kan tillates en vurdering etter § 9, kan det ikke gis en tillatelse etter § 12.

Om omdisponering
§ 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord
Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.

Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.

Fulldyrka jord skal ha et sterkt vern. Det er ikke et absolutt omdisponeringsforbud, men det skal utvises aktsomhet i den grad kommunen tillater omdisponering. Det vurderes slik at dersom arealet blir bebygd med et hus, vil ikke jorda kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon i nær fremtid.

Det å oppføre et bolighus der det medgår dyrka eller dyrkbar jord, krever i henhold til jordloven et omdisponeringssamtykke, føringene for hva som skal tillates og når en dispensasjon skal gis finnes i rundskriv M-35/95 og M-1/2013. Når det gjelder dyrka jord skal denne ha et sterkt vern og hver sak skal vurderes nøye og individuelt om man skal gis en dispensasjon fra denne bestemmelsen eller ikke. § 9 sier at «dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje omdisponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.»

Om en dispensasjons fra omdisponeringsforbudet skal gis, skal det gjøres en samlet vurdering av godkjente planer etter plan og bygningsloven for området, drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet i området og om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon.

Når det gjelder godkjente planer for området, ligger det omsøkte tiltaket på et område som er regulert til LNFR-formål. Kommunens arealplan er vedtatt i 2011 og det er i planen er lagt føringer for bruken av dyrka jord til boligtomter i LNFR-områder. Det har ikke vært å gi denne type dispensasjoner i områder som ligger innenfor LNFR-området, nær Verdalsøra sentrum.

Verdal kommune vurderer det slik at arealet er vanskelig å tilbakeføre til jordbruksproduksjon etter at bygget er oppført og det vil ikke bli et reversibelt tiltak. Det er ønskelig å ta vare på dette eksisterende landskapsbilde md store vide åkre, med tun midt i kulturlandskapet. Det skal tas hensyn til kulturlandskapet. Det skal da tas hensyn til landskapsbildet, til mangfoldet i naturen og til kulturhistoriske verdier. Vernet er også knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmenheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Bestemmelsen bygger på at kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket former og har ansvar for. Bestemmelsen tar hensyn til at kultur landskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. I dette tilfellet vurderes det slik at kulturlandskapet og innsynet på gravhaugen som ligger helt inntil våningshuset på eiendommen kan reduseres.

Momentet i klagen som er tuftet på at dette er den eneste eiendommen i nærheten som ikke har kårbolig vurderes slik; Det å skulle oppføre en kårbolig krever et omdisponeringssamtykke etter jordlovens § 9. Oppføring av kårbolig er blitt betydelig innskjerpet i de senere år. Kravet er at driften på eiendommen er av en slik karakter at det er et sannsynlig behov for kårbolig. Med driftsomfang mener man da et arbeidskrevende opplegg med husdyr eller planteproduksjon som krever stor arbeidsinnsats, der det trengs folk på gården nesten kontinuerlig. I dette tilfellet er det også søkt om fradeling, slik at det oppstår i realiteten en frittstående eiendom, som ikke er knytte til driften på gården. Det er søkt om fradeling, det betyr at det opprettes en selvstendig eiendom, som kan fritt omsettes. Det å bygge en selvstendig eiendom i tilknytning til tunet, slik det er søkt om i dette tilfellet vurderes å kunne medføre store driftsmessige ulemper i form av klager på støy, støv og luft f.eks. I tillegg vil arronderingen på dyrkajordstykket bli vesentlig forringet med et slikt innhakk som omdisponeringen medfører. Samfunnshensynet i denne saken vurderes å være ubetydelig. Dette er forhold som vektlegges tungt i denne type saker.
Det er i klagen anført personlige hensyn, som innbetalt skatt, alder og at det skal benyttes som omsorgsbolig. Dette er forhold som ikke skal legges til grunn i vurdering av søknader som behandles etter jordlovens § 9.

Om fradeling
§ 12. Deling
Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.

Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.

Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Andre punktum gjeld ikkje når jordskifteretten deler ein eigedom etter jordskiftelova § 3-7.

Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

Konklusjon på klagevurderingen
Det foreslås å ikke ta klagen til følge med begrunnelse i at omdisponeringen og fradelingen ikke er forenlig med nasjonalt, regionalt og lokalt jordvern. Det er ikke fremført momenter i klagen som tilsier at saken skal vurderes på en annen måte enn den opprinnelige vurderingen.

 

  Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 15.05.2018 10:11
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS