Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 22.05.2018- PS 46/18 5038/278/3 Klage på avslag på søknad om omdisponering av dyrka jord til boligformål

Saksbehandler : Mariann Hovin

Arkivref : 2018/6077- /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 22.05.2018 46/18

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i jordlovens § 9 tas klage fra Ann Karin og Otte Høgli ikke til følge. Avslaget begrunnes med at det i klagen ikke er fremsatt momenter som er relevante for å ta klagen til følge og videre med at denne omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi, videre er tiltaket ikke reversibelt, slik at dyrka jorda lett kan tas i bruk igjen, det er ikke forenlig med planstatusen på området, samt at det er ønskelig å ivareta kulturlandskapet slik det fremstår i dag.

Klagen sendes til Fylkesmannen i Trøndelag for videre behandling.

Vedlegg:  
Klage datert 22.03.18 fra Ann-Karin Høgli og Otte Høgli
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Ingen.
 
Saksopplysninger:
Saka gjelder omdisponering av et dekar fulldyrka jord på eiendommen gnr. 278, bnr. 3 til boligformål. Eiendommen ligger i Sandstien. Eiendommen ligger i LNFR-område. Eiendommen er bebygd med driftsbygning, våningshus og noen mindre uthus.

I tillegg eier Otte Høgli eiendommen gnr. 238 bnr. som er 70 dekar stor, har 22 dekar innmarksbeite, og ca 37 dekar produktiv skog. Denne eiendommen er bebygd hytte og uthus/anneks. Eiendommen har adkomst via en traktorvei ifølge søker.

Fig. 1 Kart over eiendommen med arealressurs
Kart over eiendommen med arealressurs
Kilde: Nibio sine gårdskart på internett 27.2.2018

Det ble gitt avslag på søknaden med følgende begrunnelse:
Med hjemmel i jordlovens § 9, Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 og M-6/2003 og Verdal kommune sitt delegasjonsreglement gis det avslag på søknad om omdisponering av 1 dekar fulldyrka jord boligformål fra eiendommen gnr. 278 bnr. 3 i Verdal. Avslaget begrunnes med at denne omdisponeringen er i strid med nasjonal, regional og lokal jordvernstrategi, videre er tiltaket ikke reversibelt, slik at dyrka jorda lett kan tas i bruk igjen, det er ikke forenlig med planstatusen på området, samt at det er ønskelig å ivareta kulturlandskapet slik det fremstår i dag.

Saken er vurdert etter jordlovens § 9, rundskriv M-35/95 og M-1/2013.

Vurdering:  
§ 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord
Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.

Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.

Fulldyrka jord skal ha et sterkt vern. Det er ikke et absolutt omdisponeringsforbud, men det skal utvises aktsomhet i den grad kommunen tillater omdisponering. Det vurderes slik at dersom arealet blir bebygd med et hus, vil ikke jorda kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon i nær fremtid. Det å verne om dyrkajordressursene er et viktig tiltak i lokalpolitikken.

Det skal tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven ved omdisponering av dyrka jord. I dette tilfellet er det kommuneplanens areal del, der bestemmelsen er at det ikke kan tas i bruk dyrka jord til boligtomter eller adkomst til boligtomter i dette området. Arealet anses for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag

I klagen er det anført at arealet er innklemt mellom to veier og tun, og har ikke vært drevet de siste 10 årene. Det er ikke ønskelig å rive uthuset for å bygge en ny bolig der. De ser heller ikke for seg at arealet kun dyrkes i fremtiden. Dette medfører til dels riktighet, men dersom arealet bygges ned kan det ikke påregnes at det kan tas tilbake til jordbruksproduksjon.

Eiendommen besto opprinnelig av fire parseller som er delt i fra og solgt som tilleggsjord til Peter Andres Røstad. Otte og Ann Karin Høgli beholdt den parsellen med tun på, det ble i forbindelse med den delingen ikke gitt et omdisponeringssamtykke på dyrka jord, men søker fikk beholde en stor parsell på tilsammen 18,4 dekar. Det er flere slike eiendommer i Verdal og det er søkt om oppføring av bolighus nr. 2 på flere av disse eiendommen. Alle har fått avslag på sine søknader administrativt, de som er blitt påklaget, har endt med at avslaget er blitt stadfestet hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag eller hos Fylkesmannen i Nordland. Derfor vurdere administrasjonen i Verdal kommune det slik, at det vil være forskjellsbehandling å tillate denne omdisponeringen. Det er større eiendommer i Verdal, med aktiv drift som har fått tilsvarende avslag på sine søknader om omdisponering av dyrka jord til bolig nr. 2.

Saken ville stilt seg annerledes, dersom det hadde vært bare tunet med ca. 2 dekar dyrka jord det hadde vært søkt omdisponering på, og ikke de 14 dekarene med tilleggsjord som eiendommen hadde bestått av. Det er også tenkelig at Verdal kommune kunne omdisponert dette arealet med en optimal bruksrasjonalisering. Dette er tydelig kommunisert til søker. Det å få et større tun er en del av pakken ved bruksrasjonaliseringer som tilgodeser formålet i jordloven optimalt.

Det er anført i klage at 277/10, 278/12 og 278/61 har bolig nr. 2 på eiendommen sin. De anfører i sin klage at disse boligene er oppført på areal som letter kunne vært dyrket. Ved undersøkelse viser det seg at:
277/10: Eiendommen er opprettet i 1890, på ca. 18 dekar, boligene er tatt i bruk 2003 og 2004, før bestemmelsen om omdisponering av dyrka jord måtte til for å få oppføre kårbolig trådde i kraft.
278/12: Eiendommen er opprettet i 1927, er på ca 1 dekar. bolig nr. 1 tatt i bruk i 2009, bolig nr. 2 tatt i bruk i 2013. Dette er å betrakte som en ren boligeiendom.
278/61: Eiendommen er på vel et dekar og er å betrakte som en boligeiendom og Verdal kommune kan ikke se at det er en bolig nr. to på eiendommen.

Ut fra overstående opplysninger, kan ikke Verdal kommune se at det er grunnlag for å imøtekomme påstanden om forskjellsbehandling.

Verdal kommen beklager feil i opprinnelig saksopplysninger om eiendommen 238/1 som eies av Otte Høgli, uten at disse opplysningen ville hatt betydning for utfallet av saken.

Konklusjon:
Klagen tas ikke til følge. 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 15.05.2018 10:25
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS