56/18 Helmohytta - Verdal kommune Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 12.06.2018- PS 56/18 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppretting av punktfeste og bruksendring av jakthytte til fjellstyrehytte - 292/1/17 Helmohytta

Saksbehandler : Pål Anders Martinussen

Arkivref : 2018/6026 - /5038/292/1/17

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 12.06..2018 56/18


 
Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til oppretting av punktfeste til fritidsformål og bruksendring av jakthytte til fritidsbolig/utleiehytte i LNFR-område.

Søknad om oppretting av punktfeste og bruksendring av hytte avslås. Avslag er hjemlet i plan- og bygningslovens §§ 11-6 og 19-2.
 
Vedlegg:

  1. Søknad 
  2. Historiske dokument
  3. Bilde av Helmohytta
  4. Oversiktskart
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Brev til Statskog datert 28.02.2018
  2. E-post til Statskog datert 09.03.2018
  3. E-post fra Statskog datert 13.03.2018
  4. Uttalelse fra Verdal kommunes landbruksavdeling datert 15.03.2018
  5. Uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune datert 27.03.2018
  6. Uttalelse fra Sametinget datert 06.04.2018
  7. Uttalelse fra Fylkesmannen i Trøndelag datert 09.04.2018
     

Saksopplysninger:
Verdal kommune mottok 07.03.2018 en søknad fra Statskog om oppretting av punktfeste på eiendommen Kverndal statsalmenning. Det søkes om å opprette et punktfeste over 10 år til fritidsformål for eksisterende jakthytte og dispensasjon til bruksendring av denne til fjellstyrehytte.
Helmohytta ble oppført som jakthytte, med et åpent rom for folk i nød, i 1930 av Johs. Overneset. Festekontrakt ble tegnet i 1940, til han sa opp festeforholdet i 1962. Hytta har siden ligget eierløs. Verdal fjellstyre overtok hytta i 2014. Statskog søkte Innherred samkommune om oppretting av punktfestet allerede i 2014, men på grunn av manglende søknad om dispensasjon ble søknaden returnert.

Planstatus
Punktfestet og den eksisterende hytta omfattes av kommuneplanens arealdel for Verdal kommune, plan-id 5038-2008008, og ligger i et område for Landbruks-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsformål (LNFR). Det er ikke åpnet for spredt fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen.

Andre myndigheter:
I henhold til plan- og bygningslovens §§ 19-1 og 21-5 ble saken i brev datert 13.03.2018 sendt andre myndigheter til uttalelse.

Trøndelag Fylkeskommune skriver i brev datert 27.03.2018 at de ikke har merknader til søknaden.

Fylkesmannen i Trøndelag skriver i brev datert 09.04.2018 at landbruksavdelingen og avdeling for samfunnssikkerhet ikke har merknader.
Reindriftsavdelingen sier at «det aktuelle området ligger i Gaasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt) og er en del av et høst-, høstvinter- og vinterbeiteområde mellom fv. 72 i sør og fv. 160. På høsten blir reinen transportert med lastebil og sluppet i området ved motorsportsenteret ved Inndalen. På våren (mars/april) flyttes reinen sørover mot vår- og sommerbeitene i fjellområdene rundt sjøen Fjergen og Feren i Meråker kommune. Normalt sett går også noe rein igjen i området gjennom sommeren, selv om dette ikke er ønskelig fra distriktets side.

Nærområdene er relativt uberørt med kun noen hytter, de fleste rundt Kvernsjøen. Bruken av hytta må påregnes å øke betydelig når ei ny, moderne hytte oppføres og i større grad blir tilgjengelig for allmennheten (vi antar at det etter hvert skal settes opp utleiehytte på stedet).

Forskning viser at forstyrrelser på reinens arealbruk er størst fra turiststeder og «DNT-/turisthytter», hvor det etableres en jevn menneskelig ferdsel og aktivitet. Ved tilstrekkelig aktivitet vil rein unngå å bruke nærområdet som beite. Gaasken Laante sijte ligger nærme befolkningstette områder og er derfor i dag et av distriktene i sørsamisk område med størst arealpress på sine beiteområder. Vinterbeite er minimumsbeite i distriktet, dvs. setter begrensningen for øverste reintall i vårflokk (før kalving).

Ny hytte vil tilrettelegge for og øke aktiviteten i et viktig høstvinter- og vinterbeite for Gaasken Laante sijte. Vi er derfor meget skeptiske til etableringen av en ny hytte i området, samtidig som fjellstyret allerede har ei utleiehytte ca. en kilometer fra omsøkt plassering.

Fylkesmannen fraråder derfor at det gis dispensasjon i saken og vil vurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak. Vi ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken.»

Fylkesmannens klima- og miljøavdeling sier følgende: «Vi viser til beskrivelsen av det omsøkte tiltakets 'status' og konsekvenser sammenlignet med dagens 'jakthytte' som beskrevet ovenfor. Vi vil av den grunn mene at omsøkte tiltak må betraktes som en ny fritidsbolig/utleiehytte. Som nevnt over har Verdal fjellstyre allerede ei utleiehytte i samme område; Kvernfosshytta.

Omsøkte tiltak ligger i et lite berørt område med villmarkspreg, 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Slike områder er viktige for naturmangfold knyttet til større sammenhengende naturområder. Tiltaket ligger videre i nedslagsfeltet til Verdalselva, som er et verna vassdrag.

Enkeltdispensasjoner vil kunne medføre en bit-for-bit-nedbygging av lite berørt natur med villmarkspreg. Nye fritidsboliger beliggende langt unna vinterbrøytet veg vil bl.a. kunne medføre økt motorferdsel. Ny fritidsbebyggelse bør derfor vurderes i en overordnet plan, der konsekvenser for naturmangfold, landskap og friluftsliv vil bli utredet og vurdert opp mot samfunnsmessig nytte.

Klima- og miljøavdelingen vil med det som bakgrunn gi kommunen faglig råd om å avslå dispensasjonssøknaden.»
Fylkesmannen minner også om at før det fattes vedtak i saken skal det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er vurdert.

Sametinget sier i brev datert 06.04.2018 at: «Sametinget uttaler seg i denne saken mht. samiske kulturminner. For hensyn som angår reindrift forutsetter vi dialog med reindriftsforvaltninga og de gjeldende reinbeitedistrikt.

Sametinget har ingen kulturfaglige merknader til etableringen av punktfeste og bruksendring av Helmohytta til fjellstyrehytte. Som nevnt i deres søknad, finnes det imidlertid et kjent automatisk freda samisk kulturminne ID 114822 (Gåetie-Sijjie) ca. 70 m SSØ for Helmohytta. Vi har også opplysninger om at det skal finnes flere slike gammetufter i det omsøkte området. Vi vil derfor allerede på dette tidspunkt informere om at dersom det skal utføres tiltak som renovering, endring av adkomst o.l. til Helmohytta, må dette sendes inn på høring til Sametinget, før slike tiltak eventuelt igangsettes.»

Sametinget sier videre at arbeidet må stanses og beskjed sendes Sametinget og fylkeskommunen, dersom noen oppdager spor etter eldre aktivitet, jf. kulturminnelovens (kml.) § 8 annet ledd. Sametinget minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda etter kml. § 4 annet ledd, og at det ikke er tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Verdal kommunes landbruksavdeling uttaler i epost av 15.03.2018 at de ikke har merknader iht. jordlovens bestemmelser.

Feren Reinbeitedistrikt har ikke uttalt seg til søknaden.

Kulturminner:
I følge Riksantikvarens database over automatisk freda kulturminner, Askeladden, ligger nærmeste automatisk freda kulturminne, 114822-1 Næveråsen/Gåetie-sijjie Gammetuft, ca. 70 meter unna omsøkte punktfeste. Som Sametinget sier i sin uttalelse finnes flere slike gammetufter i det omsøkte området. Et evt. tiltak i det omsøkte området må derfor på høring til Sametinget, jf. deres uttalelse.

Biologisk mangfold:
I følge naturmangfoldlovens (nml.) § 7 skal det i saker som behandles etter plan- og bygningsloven fremgå at prinsippene i nml. §§ 8-12 er vurdert. Det foreligger ingen vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller i umiddelbar nærhet.

Samfunnssikkerhet:
I følge plan- og bygningslovens § 28-1 kan grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

I følge de kart kommunen har tilgjengelige så ligger ikke det omsøkte arealet i noen faresone for verken ras, skred eller flom. Kommunen er heller ikke kjent med at endret klima vil ha noen innvirkning på området.

Vurdering:
I henhold til plan- og bygningslovens kapitel 19 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av Plan- og bygningsloven. Det må foreligge en begrunnet søknad.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. PBL § 19-2 sier at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider i Ot.prp. nr. 32 s.207-208), hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å få dispensasjon. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk, vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsverktøy.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Dispensasjonssøknad:
Det søkes om dispensasjon til oppretting av punktfeste til fritidsformål og dispensasjon til omdisponering av eksisterende hytte fra jakthytte til fjellstyrehytte/fritidsbolig. Søknaden begrunnes med at hytta har stått her siden 1930 og at det ble gitt tillatelse til å oppføre en jakthytte med ett åpent rom for folk i nød. Statskog sier videre at Verdal fjellstyre har avtale på hytta til bruk for allmennheten slik at den skal fortsatt brukes slik den alltid har blitt brukt.

Statskog viser til kopi av brev fra Verdal fjellstyre datert 24.02.2015. I brevet vises det til opprinnelsen av hytta som privat jakthytte fra 1930, og at festet ble sagt opp i 1962. De sier videre at standarden på hytta er dårlig og at taket ble for noen år siden dekket med presenning, slik at vann ikke trenger inn ovenfra. Tømmerveggene er intakte, men den vestre veggen hvor det er vindu er temmelig glissen. Fjellstyret sier videre at de mottok forespørsel fra Statskog om å overta hytta og behandlet saken i møte 27.06.2014 hvor vedtaket for overtakelse var enstemmig ja. Fjellstyret sier at deres intensjon med hytta er at det er ønskelig å opprettholde en bebyggelse på tomta, men at per i dag er det ikke aktuelt å foreta noen endring av bygning.

Rådmannens vurdering:
Kommuneplanen åpner ikke for spredt fritidsbebyggelse i LNFR-områder. Ny fritidsbebyggelse skal skje ved en fortetting av eksisterende hytteområder, enten der det er en eksisterende reguleringsplan eller hvor det stilles krav om reguleringsplan. Dispensasjon bør benyttes kun i de tilfeller som skiller seg klart fra det som kan gjelde for andre steder/saker. En dispensasjon vil uthule kommuneplanen som informasjons- og beslutningsverktøy.

Rådmannen mener at begrunnelsen for dispensasjonssøknaden om at tomta allerede er bebygd med ei hytte, og at denne ble oppsatt som jakthytte i 1930, med rom for folk i nød, ikke kan sies å tale for at det skal gis dispensasjon. Helmohytta har ligget eierløs siden 1962. Hytta bærer preg av å ikke ha blitt brukt og vedlikeholdt på veldig lang tid (se vedlagt bilde). Rådmannen mener derfor at søknaden må ses på som en søknad om ny fritidsbolig/utleiehytte.
Andre grunner som kan tale mot dispensasjon er at hytta ligger i et lite berørt område. Iht. Naturbase i et område for inngrepsfri natur i Norge (INON), 3 til 5 km fra tyngre tekniske inngrep, som veger og kraftlinjer. En dispensasjon til oppretting av fritidsbolig kan derfor føre til økt motorisert ferdsel og forstyrrelser på rein på beite, som beskrevet av Fylkesmannen. Det at Verdal fjellstyre allerede har en hytte i nærheten; Kvernfosshytta, ca. en km sørvest for Helmohytta, bør også tale imot at det gis dispensasjon.

Et av hensynene bak LNFR-formålet er å legge til rette for reindrift. Fylkesmannen sin reindriftsavdeling sier at de fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt i denne saken, og ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Når en regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt til en søknad, følger det av plan- og bygningslovens § 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon. Rådmannen mener at Fylkesmannen i Trøndelag sin uttalelse må tillegges stor vekt.

Etter en samlet vurdering av alle momenter i saken, finner Rådmannen at hensynene bak LNFR-formålet det søkes dispensasjon ifra, blir vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. Rådmannen finner også at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Rådmannen mener derfor det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon i denne saken, og anbefaler Komité plan og samfunn å avslå søknaden.

Uansett om søknaden avslås eller innvilges, så vil vedtak i saken være et enkeltvedtak som kan påklages, jf. plan- og bygningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist etter at underretning om vedtak er mottatt.

 

  Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 06.06.2018 09:34
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS