59/18 Leirfall steinbrudd - Verdal kommune Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 12.06.2018- PS 59/18 Detaljregulering - Leirfall steinbrudd - 5038/261/1

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4897 - /5038/261/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 12.06.2018 59/18

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Vedlagte planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:  

  1. Planbeskrivelse 2018-05-24
  2. Plankart 2018-05-24
  3. Bestemmelser 2018-05-24
  4. Sjekkliste for ROS-vurderinger
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Saksopplysninger:
 
Bakgrunn
Planforslaget legger til rette for en vesentlig utvidelse av Leirfall steinbrudd, med et tilhørende deponi for rene masser. Det er tenkt etappevis uttak og istandsetting. Totalt uttaksvolum vil bli ca. 440.000 m³ og årlig ut­tak vil være på ca. 20.000-30.000 m³, noe som tilsvarer ca. 15-22 års drift. Planforslaget er utarbeidet av SWECO pva. grunneier. Ansvarlig driver er i dag TG Grus AS. Steinmassene i bruddet er en god ressurs, og driver og grunneier ønsker å ta ut mer masse. Søker ønsker å utnytte ressursen best mulig, men at det også legges til rette for at bruddet avsluttes på en god måte med tanke på istandsetting og etterbruk.

Planområdet
Planområdet er på ca. 60 daa og ligger langs fv. 72 Jamtlandsvegen, ca. 800 m øst for krysset med fv. 6894 Reinslia. Planområdet omfatter eks­ister­ende steinbrudd samt utmark, hvor det meste av skogen er fjernet. Steinbruddet har adkomst fra fv. 72, og er godt synlig fra vegen. Krysset med fv. 72 er planens ytre avgrensning mot nord. På sidene er uttaket avgrenset mot naboeiendommer (dyrka mark og skog). Eksisterende skogsveg øst i planområdet foreslås benyttet som kombinert driftsveg og skogsveg.

Steinbruddet inkl. foreslått utvidelse ligger på eiendommen gnr 261 bnr 1 som eies av Fredrik Vangstad. Foreslått utvidelse berører eiendommen 263/5 som eies av Kjell Tore Hestegrei.

Fjellet i forekomsten består av fyllitt. Massene er av varierende kvalitet og benyttes til bl.a. fyllmasser og annen anleggsvirksomhet hvor det ikke stilles høye krav til steinkvaliteten.

Uttaksområdet ligger et godt stykke unna bebyggelse, slik at både støy- og støvplager vil være svært be­grens­et.

Bruddområdet ligger i nordhelling. Terrenget i planområdet varierer fra ca. kote +22 m.o.h. ved fv. 72 til ca. kote +88 m.o.h. i sør. Sør for bruddet ligger Ravloberget med største høyde på ca. kote 332 m.o.h. Planområdet ligger under marin grense, og det er registrert et kvikkleireområde noe sørvest for planområdet samt havavsetning nærmere bruddet.

Planstatus
Nordre del av planområdet (ca. 22,7 daa) omfattes av reguleringsplan for Leirfall steinbrudd, vedtatt 26.08.2002. I reguleringsplanen er ca. 12,5 daa regulert til massetak/landbruk og ca. 6,2 + 2,2 daa regulert til vegetasjonsskjerm/landbruk. Resten er regulert til kjøreveg.

Nyere arealdel (vedtatt i 2011) viser til at overnevnte reguleringsplan skal gjelde.
Av planforslagets ca. 31 daa masseuttak er ca. 19 daa i strid med arealdelens LNFR-formål.
Av planforslaget ca. 6,6 daa deponi er ca. 4,5 daa i strid med arealdelens LNFR-formål.
Det samme gjelder foreslått driftsveg (1,5 daa) og omliggende sone med midlertidig anleggs- og riggområde (ca. 6,3 daa) i LNF-formålet.

Komité for plan og samfunn ga i møte den 15. januar 2013, sak 6/13, dispensasjon for utvidelse av steinbrudd med følgende vedtak:
«Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for utvidelse av steinbrudd på eiendommen Leirfall 1721/261/1.
Dispensasjonen er midlertidig inntil detaljregulering som avklarer eventuell utvidelse av steinbruddet er ferdigbehandlet.»

I sakspapir med vedlegg går det fram at dispensasjonen gjelder en utvidelse på 1,7 dekar.

Foreslått utvidelse er illustrert i figurene under.
Gjeldene reguleringsplan og forslag til reguleringsplan
Gjeldende reguleringsplan (turkise linjer) lagt over planforslag (hvite linjer).
 
Planforslag og gjeldende reguleringsplan
Planforslag (hvite linjer) lagt over gjeldende reguleringsplan (turkise linjer).

Det er ca. 240 og 290 meter til nærmeste boligbygning i Jamtlandsvegen 402 og 415, nordøst for foreslått deponi. Bebyggelse tilhørende Verdal Søndre Skytterlag ligger i Jamtlandsvegen 367, ca. 180 meter unna nåværende brudd. Foreslått utvidelse av steinbruddet sørover ligger ca. 260 meter unna nærmete landbruksbygning og over 300 meter unna nærmeste bolig.

Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger ikraft 1. juli 2017
Kommunen har vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning.
Følgende går fram i referat fra oppstartsmøtet:
«Området er tidligere godkjent som steinbrudd gjennom kommunedelplan for massetak (29.01.2001), reguleringsplan (26.08.2002) og dispensasjon (KPS 15.01.2013).
En driftsplan ble behandlet i Verdal kommune 15.12.2005, men den er trolig revidert senere. Aktuell utvidelse, i strid med arealdelen, anses å ikke få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.»

Planens omfang i antall daa var ikke beregnet ved oppstartsmøtet, men ble opplyst å omfatte utvidelse av eksisterende steinbrudd (fyllittbrudd) vel 100 meter sørover. Omfanget ble også opplyst å være mindre enn 200 daa samlet overflate, da det ellers ville blitt krav om konsekvensutredning etter forskriftens § 2 b) og vedlegg 1 nr. 19. Mindre mineraluttak kan omfattes av f.eks. forskriftens vedlegg 2 nr. 2 a), men her ble det vurdert at det ikke er i konflikt med kriteriene i forskriftens § 10, selv om utvidelsen er i strid med arealdelens LNFR-formål. Samlet bruddområde i planforslaget er på ca. 31 daa.

Deponi er nevnt i forskriftens vedlegg II, nr. 11 k). Dvs. at konsekvensutredning skal vurderes for deponier for masse på land og i sjø større enn 50 dekar eller 50 000 m³ masse. Dette ville heller ikke utløst konsekvensutredning. Foreslått deponi er på ca. 6,6 daa.

Forholdet til mineralloven, forurensningsloven og annet regelverk ift. støy og støv (luftkvalitet)
Mineralloven skiller mellom meldepliktige og konsesjonspliktige tiltak. For uttak over 500 m3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning. Driftskonsesjon kreves for uttak på mer enn totalt 10 000 m3 masse, og for ethvert uttak av naturstein.

Ifølge DMF drives dagens uttak uten konsesjon. Det er søkt konsesjon, men behandling av konsesjonen er utsatt i påvente av planarbeidet og fastsetting av ny reguleringsplan. Reguleringsplanen legger føringer for arealbruken og vil blant annet inngå i grunnlaget for utarbeidelse av driftsplan og konsesjonsvilkår. Det går også fram at driftsplan skal følge som vedlegg til søknad om konsesjon. Konsulenten har kommentert at driftsplan er under utarbeidelse, og driftsplan er nevnt i bestemmelsenes punkt 3.1.

Støy, støv og forurensning er nærmere omtalt i planbeskrivelsen.

Planforslaget
Generelt
Området foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (steinbrudd og masseuttak), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg, annen veggrunn – grøntareal), landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift (landbruksformål) og bestemmelsesområde for anlegg- og riggområde.

Bebyggelse og anlegg - steinbrudd og masseuttak inkl. deponi:
Området BSM1 (31,3 daa) omfatter steinbrudd med tanke på utvidelse av eksisterende steinbrudd.
Området BSM2 (6,6 daa) tenkes benyttet til deponering av avdeknings-/jordmasser og vrakmasser fra uttaket. Kun rene/inerte masser tillates deponert.

Området skal i anleggsperioden benyttes til uttak og knusing og sortering av fjellmasser, og opplasting og transport til kunder. Det skal ikke etableres noen bebyggelse i forbindelse med driften, hverken fast eller midlertidig. Det er etablert låsbar bom i forbindelse med inn-/utkjøring til området. Etter avsluttet drift skal området ha samme funksjon som i dag, landbruksområde.

Drift av steinbrudd
I område BSM1 skal driften foregå i henhold til driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineral­forvaltning. Den videre driften av steinbruddet tar utgangspunkt i eksisterende brudd.
Etappe 1 tar utgangspunkt i drift fra kote +63 med drift i full bredde inn mot planlagt av­slutning i bakkant. Når denne etappen er avsluttet kan pallene fylles inn med avdeknings­masser og beplantes med stedlig vegetasjon. Knusing og sortering foregår inne i uttaket, og voller av ferdig vare legges opp i forkant av etappen for å skjerme for støy og innsyn i drifts­perioden.
Samtidig med istandsetting av etappe 1 kan etappe 2 startes i bunnen av eksisterende uttak på kote 33, og med drift inn mot etappe 1. Knusing og sortering flyttes ned i uttaket. Istand­setting gjennomføres etter hvert som driften tillater det.
Etappe 3 drives på nivå med bunn i dagens brudd, inn mot samme bakvegg som i etappe 1. Knusing og sortering flyttes inn i etappen etter hvert som driften tillater det. Nå vil gjenstående skjerm mellom dagens brudd og dyrket mark / veg skjerme for støy og innsyn inn i bruddet. Paller istandsettes og beplantes når etappen avsluttes.

Område BSM2 skal benyttes til deponering av overskuddsmasser og skrotmasser fra uttaket. Deponi istand­settes etter hvert som det planeres ferdig, og det etableres stedlig vegetasjon i om­rådet.

Kjøreadkomst og trafikksikkerhet
Planforslaget omfatter adkomst til bruddområdet fra kryss med fv. 72.
Felt o_SKV omfatter del av offentlig veg (fv. 72).
Felt SV1 omfatter adkomstveg til steinbruddet fra fv. 72. Denne vegen skal også fungere som skogsveg for eiendommen.
Felt SV2 omfatter eksisterende veg som skal benyttes som driftsveg for uttaket og som skogsveg.

Transporten av masse mellom uttaket og kunder/anlegg går langs fv. 72, enten vestover mot Verdalsøra eller østover i retning Vuku/Inndal.

Det har i mange år vært transport i forbindelse med uttaket, og utvidelsen vil ikke med­føre vesentlige endringer i trafikk­mønsteret. Vegen har i dag en registrert ÅDT (årsdøgntrafikk) på 3.180 biler (tall fra Statens vegvesen). Et uttak på ca. 25.000 m³ årlig vil medføre ca. 7 lass pr. dag. Med kjøring tur/retur vil dette medføre en økning på 0,4 %, for det meste på strek­ningen fra uttaket og vestover mot Verdalsøra.

Landbruksformål
Tidligere regulert vegetasjonsskjerm nord for bruddet er nå foreslått som landbruksformål uten restriksjoner for terrenginngrep eller vegetasjon. Deler av denne terrengformasjonen skjermer mot innsyn i dag.

Landbruksformål med bestemmelsesområde
Dette er tenkt som midlertidig anleggs- og riggområde, men med svært lang midlertidighet.

Støy
Støy vil forekomme i forbindelse med sprengning, knusing, opplasting og transport. Alt dette vil foregå inne i uttaksområdet.
Etter hvert som man kommer inn i fjellskjæringa, vil selve uttaks­området ligge godt skjermet for ferdselsveg og bebyggelse. Dette med­­før­er at støy fra uttaket vil bli ubetydelig i forhold til om­kring­­ligg­ende be­bygg­else.
Krav til maks støynivå som er satt i «Retningslinje for behandling av støy i areal­plan­legging (T-1442)» skal tilfredsstilles.
Skjermingstiltak gjøres ved støykilden og ved lagring av ferdig vare i front av uttaket.

Støv
Både i forbindelse med uttak, sortering, eventuelt knusing og transport vil det bli noe støv. Steinknuseverket overrisles med vann, og andre nød­vendige tiltak gjennomføres slik at støv ikke medfører problemer eller sjenanse, spesielt for drikkevannskilden og trafikken langs fv. 72. Det skal gjennomføres støvnedfallsmålinger pga. avstand til nabo. Foreslåtte bestemmelser viser til generelt regelverk.

Forurensning
Anlegget skal følge forurensningsforskriftens kap. 30 som regulerer forurensning fra anlegg som produserer pukk, grus, sand og singel. Det skal etableres fangdam for sedimentering av finstoff fra uttaket før vannet slippes ut i bekken som går nordover fra området.
Det skal ikke lagres drivstoff eller sprengstoff ved anlegget.
Risikoen for betydelig utslipp av oljeforbindelser anses som svært liten. Mindre lekkasjer fra anleggsmaskiner er det som kan føre til utslipp, og da av små mengder.
Evt. forurensede masser må fjernes fra området så raskt som mulig, og transporteres til egnet deponi for forurensede masser.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Planen er vurdert opp mot DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i planlegging» for vurdering av sikker­hets- og beredskapsmessige hensyn.

I vedlagte sjekkliste er transport av farlig gods ifb. sprenging samt terrengskjæring/stup ansett som relevante farer. I planbeskrivelsen går det fram at det kan være fare for steinskred ifb. med drift av stein­bruddet, at ferdig vare ikke tillates lagret utenfor uttaket / at masser må lagres på fjellgrunn, at sprengstoff ikke skal lagres i området. Videre at tiltaket ikke medfører økt fare for ulykker i forhold til dagens situasjon samt at inn-/utkjøring fra steinbruddet skjer på oversiktlig strekning. Samt at tiltaket ikke vil medføre endra risiko for forurensning ift. dagens situasjon.

Kulturminner
Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området.

Naturmangfold
Landskapsvirkning
Fjellskjæringen vil være synlig, først og fremst fra fv. 72 og bebyggelse på nordsida av vegen.
Uttaket er i dag skjermet av en fjellrygg mellom uttaket og dyrket mark. Denne ryggen blir stående som en rygg med eksisterende vegetasjon mellom framtidig uttak / skjæring og eksist­erende veg. Etter at all massen i etappe 1 er tatt ut vil området framstå som forholdsvis synlig i forhold til omkringliggende terreng, se illustrasjon i planbeskrivelsen. Paller skal iplantes lokal vegetasjon etter hvert som driften tillater det.

Naturgrunnlag
Deler av området er også i dag masseuttak. I det planlagt utvidete uttaket består vege­tasjonen for det meste av barskog, på deler av området er skogen nylig hogd ut.

Vegetasjon og dyreliv
Det er ikke registrert verdifulle naturtyper, funksjonsområder for arter eller sårbare arter i eller ved planområdet. Paller i uttaksområdet vil stå avdekt i en begrenset periode. Så snart etappevis drift tillater det, skal pallene isåes/beplantes med stedegen vegetasjon. Utvidelse av steinbruddet er ikke ventet å medføre betydelige konsekvenser for vegetasjon eller dyreliv.

I planbeskrivelsen er tiltaket vurdert ift. naturmangfoldlovens §§ 8, 9, 10, 11 og 12.
Når det gjelder § 8 Kunnskapsgrunnlaget, så er kjent kunnskap lagt til grunn.

§ 9 Føre-var-prinsippet er ikke ansett som nødvendig å anvende.

§10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Tap av barskog, som er svært vanlig i regionen, for­ventes ikke å bidra betydelig til samlet belastning på naturmiljø.

§11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det settes av tonnøre per tonn utkjørt masse på sperret konto, som skal brukes til ferdigstilling av deler av uttaket etter hvert som uttaket avsluttes. For å hindre avrenning av suspendert stoff til bekk fra området skal det lages en sedimentasjonsdam (bestemmelsenes § 3.1 sjette kulepunkt) som renser avrenningen fra om­rådet før det går ut i bekken.

§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Området skal brukes til masseuttak. Det skal føres tilsyn med at avrenning fra området hånd­teres. Forøvrig forventes det at alle aktører på næringsområdet holder seg til gjeldende regel­verk og bruker de miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som påkreves gjennom dette.

Fremmede arter
Masseflytting, bortsett fra stein fra bruddet som skal selges, vil i hovedsak skje internt innen­for planområdet. Faren for spredning av fremmede arter er dermed liten.

Jordvern og landbruksmessige forhold
Planforslaget innebærer omdisponering av skog, men når driften i bruddet er avsluttet skal arealene tilbakeføres til landbruk.

Opparbeidet driftsveg/skogsveg ifb. med eksisterende uttak og drift av landbrukseiendommen er foreslått regulert som kjøreveg, med nærmere spesifisering av bruken.

Under drift
Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivare­tar hen­syn til arrondering osv., samt tilpassing av are­alet til vegformål etter avsluttet drift.
All knusing, samt lagring og opplasting av ferdig vare foregår inne i ut­taksområdet.

Istandsetting
Pallene fylles opp med jord / avdekningsmasser og iplantes trær som er naturlig tilhørende i området. Ferdig planert bunn i uttaksområdet går over til landbruksformål etter avsluttet drift.

Friluftsliv
I planbeskrivelsen går det fram at eksisterende driftsveg/skogsveg kan benyttes til friluftsliv både under drift og etter ferdig avsluttet uttak.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Området har ikke vann og/eller avløp. Det er heller ikke aktuelt å tilknytte dette i framtida. Evt. sanitæranlegg må baseres på tette tanker.
Det er ikke strøm i området, og behov må evt. dekkes ved aggregat.

Utbyggingsavtale
Kommunen har ikke signalisert behov for utbyggingsavtale.

Andre aktuelle forhold
Arealbruk etter avsluttet drift (landbruksformål som dyrka mark eller skog), kvalitet på steinmassene (godt egnet som grøftepukk, ikke høykvalitets fyll­masser), behov for steinmasser ift. lokale aktører i bygg- og anleggsbransjen samt samfunnsøkonomiske fordeler med et lokalt uttak som gir korte transportavstander er nærmere omtalt i planbeskrivelsen.

Planprosess
Medvirkning
Det er gjennomført oppstartsmøte med Verdal kommune, grunneier, driver og plankonsulent. De aktuelle planene ble gjennomgått, og det ble gitt klarsignal til igang­­setting av prosessen. Oppstart av planarbeidet er annonsert i lokalavisa 14.12.2017, og berørte naboer og hør­ings­instanser er varslet med brev datert 05.12.2017.

Det er mottatt 8 forhåndsuttalelser. Disse er fra Statens vegvesen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), NVE, Verdal kommune ved landbruk samt to naboer. Disse er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen.

Intern høring i kommuneadministrasjonen før politisk behandling:
Et tidligere planforslag, med noe mindre informasjon, er sendt på høring til Teknisk drift, barn og unges representant i plansaker, samfunnsplanlegger/folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, landbruk (flere fagområder) samt byggesak.

Kommuneoverlegen
Det forutsettes at bestemmelsene i forurensningsforskriften etterfølges og at nødvendige sikringstiltak utføres etter hvert som behovene oppstår. Det påpekes at selv om økningen i trafikk pga. transport av masser ikke er stor, bidrar de til økning på en strekning som allerede er belastet med kalktransport, slik at behovet for avlastende tiltak øker.

Kommentar:
Se nærmere vurdering til slutt i saken.

Landbrukssjefen
Ingen merknad til omsøkt tiltak iht. jordloven.

Kommentar:
Uttalelsen tas til orientering.

Trafikksikkerhetsutvalget
Trafikksikkerhetsutvalget i kommunen vurderte reguleringsplan for utvidelse av Leirfall steinbrudd i møtet i dag (29.05.2018). Utvalget har ingen merknader til planen.

Kommentar:
Uttalelsen tas til orientering

Vurdering: 
Planforslaget legger til rette for utvidelse av eksisterende steinbrudd samt etablering av deponi for rene masser nordøst for bruddet.

Forholdet til kommuneplanens arealdel
Planlagt utvidelse av steinbruddet og deler av deponiet er i strid med avsatt LNFR-formål i kommuneplanens arealdel. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å utvide eksisterende brudd. Deponiet omfatter tidligere regulert vegetasjonsskjerm, men omfatter også nytt areal.

Ifølge arealdelens planbeskrivelse (rev. april 2011) har kommunen 12 eksisterende områder for råstoffutvinning, hvorav 5 steinbrudd. Minst to grusuttak (Urvold og Ravlo øst) har kommet til etter at denne listen ble laget, Melby har fått planavklart et større område og Slapgård grustak er avsluttet. De andre steinbruddene er Tromsdalen (kalkstein), Hello, Balhald og Høglo.

Følgende mål er listet opp i arealdelens planbeskrivelse:

  • Uttak av masser skal i størst mulig grad konsentreres til områder som allerede er i drift.
  • Massenes kvalitet skal i større grad legges til grunn for den aktuelle bruk.
  • Etablering av nye uttaksområder må bare forekomme når det foreligger store samfunnsmessige behov.
     

Kommuneplanens arealdel har følgende retningslinje:

2.d Råstoffutvinning
Masseuttak utenfor områder avsatt til råstoffutvinning er ikke tillatt, med unntak av mindre masseuttak til alminnelig landbruksdrift på egen eiendom. Nye masseuttak skal vurderes og avklares gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel med påfølgende detaljregulering. Detaljregulering skal bl.a. avklare behovet for egne driftsplaner, avbøtende tiltak, etappevis og tidsavgrenset drift, restaurering og tilbakeføring av
terreng samt etterfølgende arealbruk.
Områder for råstoffutvinning skal lokaliseres slik at eksisterende boligbebyggelse i minst mulig grad utsettes for støy, støv eller annen negativ påvirkning fra driften og transporten til og fra området, eventuelt at det skal vurderes avbøtende tiltak.

Arealdelens mål og retningslinjene synes delvis hensyntatt gjennom foreslått bestemmelse om driftsplan (§ 3.1 andre kulepunkt), avbøtende tiltak (bl.a. fangdam), restaurering og tilbakeføring av terreng (§ 2 siste kulepunkt) samt etterfølgende arealbruk (§ 3.1). Etappevis drift i tre trinn er kun illustrert, og kotehøydene i reguleringsplanen er ikke juridisk bindende linjer. Tidsavgrenset drift er ikke foreslått. Vi avventer myndighetenes ev. innspill om dette. Kommunens landbruksavdeling har ikke hatt innvendinger ift. jordloven.

Det bør gå klarere fram om nest siste kulepunkt i § 3.1 gjelder BSM2 deponi. En burde også vurdert krav om tilplanting av deponiet og/eller tilbakeføring til skogsmark. Deponiet bør vurderes gitt eget formål (ikke masseuttak) før sluttbehandling.

Landskap og estetikk/synlighet
Terrenget i planområdet varierer fra ca. kote +22 ved fv. 72 til ca. kote +88 i sør.
Foreslått utvidelse er et vesentlig landskapsinngrep i tre etapper, som vil bli godt synlig fra fv. 72. Etappe 1 tar utgangspunkt i drift fra kote +63 med drift i full bredde inn mot planlagt av-slutning i bakkant. Etappe 2 startes i bunnen av eksisterende uttak på kote +33, og med drift inn mot etappe 1. Etappe 3 drives på nivå med bunn i dagens brudd, inn mot samme bakvegg som i etappe 1. Planbeskrivelsen beskriver midlertidig skjerming av etapper (som går på drifta), som bør vurderes tatt inn i bestemmelsene før sluttbehandling.

Bakveggen i bruddet kan nå opp til platået ovenfor, som ligger på ca. kote +86,5 på det høyeste. Bakre/søndre formålsgrense for bruddet har varierende kotehøyde, lavest i vest med ca. kote +22, +86,5 på midten og ca. kote +75 i øst. Terrengformasjonen nord for bruddet har varierende høyde, og den høyeste toppen på ca. kote +48 m er foreslått tatt ned. I bruddområdet er det inntegnet kotehøyder på plankartet, men disse mangler tegnforklaring og er ikke nevnt i bestemmelsene som juridisk bindende. Bunnkote for bruddet eller fyllingstopp i deponi er ikke gitt i bestemmelsene. Volum i deponi er ikke anslått. Det går ikke fram hvor i planområdet snittet i planbeskrivelsen (figur 6) er tatt, men det viser ingen terrengskjerm/skjerm i forkant av bruddet, slik at bakveggen i bruddet blir synlig fra fv. 72.

Kommunen er noe betenkt landskapsmessig, men har forståelse for at ressursen bør utnyttes.

Trafikksikkerhet og behov for gang- og sykkelveg langs fv. 72
Både Statens vegvesen og kommuneoverlegen tar opp at behovet for gang- og sykkelveg langs fv. 72 øker. Fv. 72 har en ÅDT på ca. 3180 biler og det er anslått at et uttak på ca. 25.000 m³ årlig vil medføre ca. 7 lass pr. dag, som for det meste vil gå på strekningen mellom uttaket og vestover mot Verdalsøra. Planområdet ligger ca. 800 m øst for eksisterende gang- og sykkelveg som slutter ved Reinslia. Det anses ikke rimelig å foreslå rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av gang- og sykkelveg ifb. et så begrense omfang, men framdriften kan avvike fra antakelsene.

Risiko- og sårbarhet (ROS), støy og støv
Det er gjennomført en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse som påpeker farer ifb. transport av farlig gods ifb. sprenging, terrengskjæring/stup, fare for steinskred ifb. drift, at ferdig vare må lagres i uttaket på fjellgrunn (trolig pga. nærhet til havavsetning og kvikkleiresone), at sprengstoff ikke skal lagres i området, men at tiltaket ikke medfører endra fare/risiko for ulykker eller forurensning ift. dagens situasjon.

Støy og støv er vurdert, og hensyntatt i forslag til bestemmelse § 2. Det er ikke ansett behov for støyutredning, ettersom det hverken er støyømfintlig virksomhet eller bebyggelse nært anlegget. Krav til støy nedfelt i retningslinje T-1442 og forurensningsforskriften § 30-7 skal imidlertid overholdes (§ 2 i bestemmelsene).

Naturmangfoldloven
Tiltaket er vurdert i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12, og kommunen har kommet fram til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2015 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området, er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. Kommunen legger derfor til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12, selv om dette er gjort av forslagsstiller.

Konklusjon første gangs behandling
På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Rådmannen at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 06.06.2018 11:38
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS