Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 16.10.2018- PS 88/18 Detaljregulering - Leirfall steinbrudd - 5038/261/1

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4897 - /5038/261/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 16.10.2018 88/18
Kommunestyre 29.10.2018  


 
Rådmannens innstilling:
Vedlagte planforslag, med plankart sist revidert 24.05.2018 og reguleringsbestemmelser sist revidert 05.10.2018, vedtas iht. plan- og bygninglovens § 12-12

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse 2018-05-24
  2. Plankart 2018-05-24
  3. Reguleringsbestemmelser sist revidert 05.10.2018
  4. Sjekkliste for ROS-vurderinger
  5. Notat vurdering av naturmiljø Leirfall steinbrudd
  6. Leirfall - kommentarer - revidert
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Saksopplysninger:
Sammendrag
Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for utvidelse av Leirfall steinbrudd.

Foreslått utvidelse er i strid med avsatt LNFR-formål i kommuneplanens arealdel.

Planområdet er på ca. 60 daa og ligger langs fv. 72 Jamtlandsvegen i Vinne/Ness, ca. 800 meter øst for krysset med Reinslia. Planforslaget legger til rette for en vesentlig utvidelse av Leirfall steinbrudd, med et tilhørende deponi for rene masser. Det er tenkt etappevis uttak og istandsetting. Totalt uttaksvolum vil bli ca. 440.000 m³ og årlig uttak vil være på ca. 20.000-30.000 m³, noe som tilsvarer ca. 15-22 års drift. Planforslaget er utarbeidet av SWECO pva. grunneier. Ansvarlig driver er i dag TG Grus AS. Steinmassene i bruddet er en god ressurs, og driver og grunneier ønsker å ta ut mer masse. Søker ønsker å utnytte ressursen best mulig, men at det også legges til rette for at bruddet avsluttes på en god måte med tanke på istandsetting og etterbruk.

Gjeldende reguleringsplan lagt over planforslag
Gjeldende reguleringsplan (turkise linjer) lagt over planforslag (hvite linjer).

Det vises til vedlegg og sakspapir ved første gangs behandling for nærmere informasjon.
 
Høring / offentlig ettersyn
Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn iht. Komité plan og samfunn sitt vedtak i møte den 12. juni 2018, sak 59/18. Offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Innherred den 16.06.2018 og planforslaget ble sendt på høring med brev datert 18.06.2018. Høringsfristen var 17. august 2018. Etter anmodning fikk både fylkeskommunen og fylkesmannen utsatt høringsfrist. Fylkesmannen fikk utsatt høringsfrist til 26.09.2018 i påvente av vurdering av naturverdier. Rapport om naturverdier ble sendt til kommunen og fylkesmannen den 11.09.2018.

Det er mottatt 7 høringsuttalelser. Sametinget, Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Trøndelag samt Statnett SF gir faglige råd. De øvrige (Trøndelag fylkeskommune, NVE og Statens vegvesen) har ikke innvendinger. Planforslaget er revidert med bakgrunn i høringsuttalelsene.

I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert:

  1. Sametinget, 28.06.2018
    ... Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader til søknaden. Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det aktuelle området. Om noen under arbeid skulle oppdage spor etter eldre aktivitet, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket.
     
    Vi minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6. ...
     
    Kommentar:
    Sametinget er tilføyd i bestemmelsenes § 2.
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
  2. NVE, 18.06.2018
    I vår uttalelse til planoppstart var vi opptatt av forholdet til grunnforhold og skredfare og forutsatte at uttak og deponering ikke ble gjennomført på en slik måte at dette kunne utløse skred. I følge det vedlagte planmaterialet skal all slik aktivitet skje på fast fjell/berg og tiltaksgjennomføring vil derfor ifølge tiltakshaver ikke kunne medføre skredfare.
    Vi har på bakgrunn av ovennevnte ingen innvendinger til planforslaget.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  3. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), 25.07.2018
    DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker.
     
    Om planen
    Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse og drift ved pukkverket Leirfall i Verdal kommune. Det er tidligere regulert et noe mindre område til massetak i 2002, og utvidelsen er ikke avsatt i kommuneplanens arealdel. Det areal som foreslås utvidet er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNFR.
    Forslag til reguleringsplan legger ikke opp til bebyggelse innenfor planområdet, men setter av området til LNFR, bestemmelsesområde for anlegg- og riggområde, steinbrudd og massetak, samt veg/kjøreveg og hensynssone for frisikt.
     
    Forholdet til mineralloven
    Uttak av mineralske masser krever tillatelser og godkjenninger etter flere lovverk, blant annet forurensingsloven, plan- og bygningsloven og mineralloven. Alle masseuttak over totalt 10 000 m3, inkludert utvidelse av eksisterende uttaksområder, krever godkjent driftskonsesjon etter lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) § 43. DMF er myndighet etter mineralloven.
     
    Driftskonsesjon etter mineralloven § 43 krever obligatoriske vedlegg som driftsplan og økonomisk sikkerhetsstillelse. I driftsplan skal det fastsettes driftsmessige detaljer som etapper, driftsretning, istandsetting og avslutning. Illustrerende planer for etapper og lignende i reguleringsplan må derfor kun oppfattes som veiledende, da dette først vurderes bergfaglig gjennom søknad om driftskonsesjon.
     
    Med denne bakgrunnen er det viktig at bestemmelser for reguleringsplanen skiller mellom de ytre rammer som ytre avgrensninger, rammene for etterbruk og hvilke areal som avsettes til sikringstiltak og lignende, og de driftsmessige detaljene som skal fastsettes gjennom prosess etter mineralloven og danner grunnlag for tilsyn av uttaket.
    Dette skillet er viktig for å sikre optimal ressursutnyttelse av den ikke-fornybare naturressursen. Det kan også bidra til å tydeliggjøre hvilke lovverk som regulerer de ulike elementene i masseuttaket, og det kan bidra til å unngå behov for dispensasjon fra reguleringsplan på grunn av endringer av driften som kan oppstå på grunn av minerallovens krav om sikker og bærekraftig drift av masseuttaket.
     
    DMF minner om at det er et krav om godkjent driftskonsesjon før uttak kan starte i planlagt utvidelse. Kommunen og øvrige berørte parter, har anledning til å medvirke når driftskonsesjon sendes på høring. Videre anser DMF det som positivt med en parallell prosess mellom reguleringsplan og søknad om driftskonsesjon, blant annet for å hindre unødvendig ventetid knyttet til de offentlige prosessene.
     
    Uttalelse fra DMF
    Mineralske ressurser er ikke-fornybare naturressurser som kun kan utnyttes der de naturlig forekommer. Ressursen er av Norges geologiske undersøkelse (NGU) gitt verdien lokalt viktig, og består av fyllitter og glimmerskifre ihht. kart for berggrunn.
    Tiltakshaver oppgir i plandokumentene at det er fyllitt av varierende kvalitet som tas ut. Det opplyses videre at massene benyttes som fyllmasser og annen anleggsvirksomhet hvor det ikke stilles høye krav til steinkvaliteten.
     
    Det opplyses om at skog i omkringliggende utmark er fjernet i område der det nå foreslås utvidelse. Det er foreslått en utvidelse som tillater et totalt uttaksvolum på 440 000 m3. Etterbruk av området er foreslått til landbruksområde, i tråd med bruk før uttak. Det foreslås samtidig at området BSM 2 benyttes til deponering av rene/inerte avdeknings-/jordbruksmasser, samt vrakmasser fra uttaket.
     
    Generelt ser DMF at bestemmelsene i planen er hensiktsmessige og ser ut til å sikre drift og ytre rammer, uten å overskride forhold som fastsettes gjennom søknad om driftskonsesjon. Vi minner allikevel på at i bestemmelse 3.1, punkt 2; «Uttaket skal drives i samsvar med driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning».
    Driftskonsesjon er det juridiske dokumentet, hvorav driftsplan er et obligatorisk vedlegg som også oppdateres i takt med drift. DMF anbefaler derfor å erstatte «driftsplan» med «driftskonsesjon» i setningen. Det kan også knyttes konkrete tiltak som vilkår til driftskonsesjonen som gir føringer for drift.
     
    Det er ikke fastsatt et eget område til sikringstiltak i planen, men det er avsatt bestemmelsesområde for anlegg- og riggområde som ligger som et belte mellom driftsveg og arealformål for råstoffutvinning. Dette kan tolkes som at det tillater sikringstiltak i driftstiden. DMF anbefaler at det klart går frem hvorvidt dette området tillater etablering av permanente sikringstiltak.
     
    Vi gjør oppmerksom på at det er krav om at uttaksområdet er varig sikret ved avslutning av uttaket, og at DMF normalt ikke anser gjerder som permanent sikring.
     
    Gjerder krever avsatt areal for vedlikehold på rundt 2-3 meter på hver side av gjerdet, samt avtale om finansiering av vedlikeholdsarbeider som heftelse for fremtiden. Det er derfor anbefalt å være presis ovenfor hva som tillates i rigg- og anleggsområdet. Vi viser her til DMF sine hjemmesider, der det er veiledningsmateriell for driftsplan, samt planlegging ovenfor mineralloven; https://dirmin.no/tema/oppstart-av-uttak.
     
    For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på http://www.dirmin.no/.
     
    Kommentar:
    I Swecos notat (vedlegg 6) ses det positivt på å følge opp de to rådene fra DMF.
    Bestemmelse § 3.1 punkt 2: Driftsplan er erstattet med driftskonsesjon.
    Bestemmelse § 5.1 er supplert med: «Bestemmelsesområdet kan også benyttes til permanente sikringstiltak etter endt drift.»
    Øvrige forhold tas til orientering.
     
  4. Trøndelag fylkeskommune, 23.08.2018
    Planen innebærer en utvidelse av eksisterende massetak. I kommuneplanens arealdel er eksisterende massetak avsatt til formålet, mens utvidelsen ligger i LNFR-område. Den videre driften av steinbruddet tar utgangspunkt i eksisterende brudd.
     
    Når det gjelder forholdet til fylkesveg 72 viser vi til Statens vegvesens uttalelse.
     
    Kulturminner: Vi viser til vår uttalelse til varsel om oppstart datert 03.04.2018 og har ingen merknader til planforslaget ut over dette.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  5. Statnett SF, 23.08.2018
    ... Statnett uttaler seg ved å ha konsesjon til å eie og drifte 300 kV transmisjonsnett ledningen Verdal - Tunnsjødal. Ledningen ligger vest for planområdet.
    ... Byggeforbudssonen for 300 kV Verdal - Tunnsjødal er 19 meter til hver side for senter av ledning. Alle tiltak i terreng innenfor byggeforbudssonen skal avklares med Statnett som ledningseier.
     
    Ledningseier skal også kontaktes når det er planlagt arbeid med anleggsmaskiner i en horisontal avstand nærmere enn 30 meter fra ytterste strømførende linje. Det samme gjelder dersom det skal gjennomføres sprengningsarbeider eller gravearbeider mv. som kan gi risiko for å påføre overføringsanlegget skade eller gi skade på tiltakshaver eller utstyr. Det vil være nødvendig å inngå avtale mellom Statnett og de som skal jobbe på stedet. Det er ønskelig at krav om varsling ved sprengningsarbeider nedfelles i planbestemmelsene.
    Vi viser ellers til veiledning på Statnett sin hjemmeside:
    http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/Sikkerhet/Arbeid-ved-hoyspentanlegg samt publikasjonen «Anleggsmaskiner og elektriske anlegg».
     
    Kommentar:
    Det ser ut til å være minst 80 meter mellom nærmeste linje og regulert bruddområde, og det er større avstand til mastene. Flyfoto viser inngrep nærmere linja, men utenfor planområdet.
    Bestemmelsenes § 2 er etter råd fra fylkesmannen supplert med henvisning til forurensningsforskriftens § 30-8 med hensyn til tidspunkt for sprengning. Varslingsplikt overfor naboer går fram av samme paragraf i forskriften. På bakgrunn av overnevnte er bestemmelse om varsling før sprengning ikke tatt inn i planen. Øvrige forhold i uttalelsen tas til orientering.
     
  6. Statens vegvesen, 27.08.2018
    ... Som anført i vår forhåndsuttalelse vurderer vi eksisterende tilknytningspunkt til fylkesveg 72 som tilfredsstillende hva gjelder sikt og geometrisk utforming. Vårt faglige råd om påtegning av krav til frisikt i kryssområdet er tatt til følge, og vi har ingen ytterligere merknader til forslaget til detaljplan for (utvidelse av) Leirfall steinbrudd.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  7. Fylkesmannen i Trøndelag, 01.10.2018:
     
    Landbruk
    Området for utvidelse er satt av til LNF-formål i overordnet plan. Det fremgår at området har en del skog som etter hvert må hugges i forbindelse med videre uttak. Det er opparbeidet driftsveg/skogsveg i forbindelse med eksisterende uttak og drift av landbrukseiendommen. Videre fremgår det at planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv., samt tilpassing av arealet til vegformål etter avsluttet drift. Ferdig planert bunn i uttaksområdet går over til landbruksformål etter avsluttet drift.
    I vår forhåndsuttalelse, jf. brev av 16.1.2018, bemerket vi at massebehov og alternative lokaliteter mv. primært bør vurderes gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Vi ga imidlertid uttrykk for at vi ikke vil motsette oss en utvidelse dersom prinsippene i eksisterende reguleringsplan ble videreført. I planbeskrivelsen fremgår det at våre merknader er ivaretatt, og vi har på denne bakgrunn ingen ytterligere merknader i saken.
     
    Klima og miljø
    Vi viser til vår forhåndsuttalelse, jf. brev av 16.1.2018, der vi pekte på støy, støv, krav om igjenfylling med rene masser samt vurdering etter naturmangfoldloven, som momenter som måtte ivaretas gjennom videre planlegging.
     
    Støy og støv
    Masseuttak er regulert etter forurensningsforskriftens kapitel 30. Denne stiller følgende krav med hensyn til støv i § 30-9 a): «Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger.» Videre stiller § 30-9 b) krav med hensyn til støy: «For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf. § 30-11.»
    Kommunen uttaler i sitt saksframlegg at: «Uttaksområdet ligger et godt stykke unna bebyggelse, slik at både støy- og støvplager vil være svært begrenset.» I følge kommunen ligger det imidlertid flere eiendommer nærmere uttaksområdet enn ca. 300 meter, og det er også kommet uttalelse fra naboer som er opptatt av støy- og støvproblematikk. Dette tilsier at kommunen bør stille krav om støvnedfallsmålinger.
     
    Vi vil gjenta vår anmodning fra forhåndsuttalelsen om at krav i forskriften bør tas inn som reguleringsbestemmelser. Vi registrerer at det i bestemmelsenes § 2 er tatt inn at krav til støy nedfelt i forurensningsforskriften § 30-7 skal overholdes, og at området skal tilfredsstille støykrav i T-1442. Det er imidlertid ikke tatt inn bestemmelser om driftstid for virksomheten eller tidsrom for sprengning (jf. forurensningsforskriften § 30-8). Vi vil tilrå kommunen at dette tas inn. Dersom forurensningsbestemmelser tas inn i planen, får kommunen myndighet til å håndtere eventuelle klager og konflikter selv og disse kan så løses på lokalt nivå. Videre vil dette gi nyttige rammer for driftskonsesjon.
     
    Naturmangfold
    Fylkesmannen har i dialog med kommunen og plankonsulent pekt på at det måtte gjøres en vurdering av om eksisterende kunnskapsgrunnlag var tilstrekkelig for å vurdere saken etter NML §§ 8‐12. Vi påpekte at det ut fra kart og kunnskap om naturtyper kunne se ut som om det muligens kunne være en ravinedal og/eller en bekkekløft innenfor planområdet. Ravinedaler står som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper 2011. I ettertid er området befart og vurdert av fagperson. Konklusjonen på dette er at de to bekkedalene er for korte til å kunne defineres som naturtypen ravinedal. Fagrapporten konkluderer likevel med at som avbøtende tiltak bør inngrep (riggområde) på østsiden av eksisterende traktorvei avgrenses østover (trekkes ut fra den øvre dalkanten) slik at ikke selve bekkedalen berøres. Vi viser her til Vannressurslovens § 11 som stiller krav om at det langs bredden av vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vi vil også derfor gi faglig råd om at det beskrevne avbøtende tiltaket følges opp ved en justering i planen.
     
    Landskap
    Vi slutter oss til kommunens vurdering med hensyn til behovet for å ta inn krav om etappevis og tidsavgrenset drift, at det klarere må framgå at nest siste kulepunkt i § 3.1 gjelder BSM2 deponi, samt at det bør tas inn et krav om tilplanting av deponiet og/eller tilbakeføring til skogsmark.
     
    Samfunnssikkerhet
    Det foreligger en enkel ROS-analyse i planforslaget. Fylkesmannen påpeker at analysen med fordel kunne henvist til kilder og gjennomførte undersøkelser der dette er aktuelt. Dette ville styrket analysen. Vi minner om at analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, jfr. plan- og bygningsloven § 4-3. Fylkesmannen påpeker samtidig at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til plan- og bygningsloven § 4-3.
     
    Fylkesmannens konklusjon:
    Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen:
     
    1. Det bør tas inn krav om støvnedfallsmålinger, samt bestemmelser om driftstid for virksomheten og tidsrom for sprengning i planbestemmelsene.
    2. Det bør tas inn krav om etappevis og tidsavgrenset drift i planbestemmelsene.
    3. Det bør tas inn et krav i planbestemmelsene om tilplanting av deponiet og/eller tilbakeføring til skogsmark.
    4. Planen bør justeres slik at inngrep (riggområde) på østsiden av eksisterende traktorvei avgrenses østover (trekkes ut fra den øvre dalkanten) for å hindre at selve bekkedalen berøres. Dette som et avbøtende tiltak for å ivareta kantsonen til bekken.
     
    Kommentar:
    Sweco har i vedlegg 6 oppsummert og kommentert uttalelsen.
     
    Bestemmelsenes § 2 er supplert med:
    - «forurensningsforskriften § 30-8 skal overholdes med hensyn til tidspunkt for sprengning.»
    - «Det skal gjennomføres støvnedfallsmåling iht. forurensningsforskriften § 30-9 a).»
     
    Tidsrom for knusing, sikting o.l. anses ivaretatt gjennom bestemmelse § 2 om støy.
     
    Istandsetting/tilplantning av deponiområdet:
    Ved første gangs behandling gikk følgende fram av kommunens saksutredning:
    «Det bør gå klarere fram om nest siste kulepunkt i § 3.1 gjelder BSM2 deponi. En burde også vurdert krav om tilplanting av deponiet og/eller tilbakeføring til skogsmark. Deponiet bør vurderes gitt eget formål (ikke masseuttak) før sluttbehandling.»
    Sweco mener dette er ivaretatt i punkt 3.1, men planavdelingen har endret § 3.1 til: «Område BSM2 planeres og ferdigstilles (revegeteres / tilplantes med skog for å begrense innsyn til bruddet) etter hvert som driften tillater det.» Sweco, grunneier og driver er orientert om dette.
    Andre hensyn til omgivelsene (landskap og estetikk/synlighet) er vurdert til slutt i saken.
     
    Rådet fra fylkesmannen mht. riggområde og bekkedal anses ivaretatt i planen, da det ikke er noe riggområde øst for traktorvegen (nært bekkedragets kantsone).
     
    Etappevis drift samt driftstid (år) for virksomheten forventes vurdert i driftsplan. Se også kommentar fra Sweco samt høringsuttalelse fra DMF.
    I «Temaveileder - Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven» går blant annet følgende fram:
    «Uttaksretning og etapper
    I utgangspunktet blir uttaksretning og etapper fastsatt i driftsplan. Etappevis gjennomføring er ofte ønsket fra kommunens side for å sikre tilsvarende etappevis istandsetting, eller for å ivareta andre hensyn til omgivelsene. Slike bestemmelser i reguleringsplan bør være godt begrunnet, da dette kan være et tyngende vilkår for driften. Ulike kvaliteter, praktisk drift, sikker drift mm kan gjøre det vanskelig å følge slike rammer. Se over om dokumentasjon av ressursen.»
     
    Øvrige forhold i uttalelsen tas til orientering
     

Endringer av planen etter høring og offentlig ettersyn 
Dels i samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse og plankart
Ikke endret.

Bestemmelser
Endringer er vist med rød tekst i vedlagte bestemmelser.

  • § 2: Sametinget er tatt med som kulturminnemyndighet.
  • § 2 er supplert med: «Forurensningsforskriftens § 30-8 skal overholdes med hensyn til tidspunkt for sprengning.»
  • § 2 er supplert med: «Det skal gjennomføres støvnedfallsmåling iht. forurensnings-forskriftens § 30-9 a).»
  • § 3.1 punkt 2: Driftsplan er erstattet med driftskonsesjon.
  • § 3.1 nest siste kulepunkt: Det er tatt med at dette gjelder BSM2 (deponiet) og at dette skal revegeteres / tilplantes med skog for å begrense innsyn til bruddet.
  • § 3.3 første kulepunkt er supplert med: «Landskap og vegetasjon i området skal skjøttes slik at det oppnås best mulig skjerming mot innsyn til uttaksområdet. Vegetasjonen skal kultiveres slik at den blir mest mulig robust mot vindpåvirkning. Åpne arealer skal tilplantes.»
  • § 5.1 er supplert med: «Bestemmelsesområdet kan også benyttes til permanente sikringstiltak etter endt drift.»
     

Vurdering:
Det er mottatt 7 høringsuttalelser ifb. offentlig ettersyn. Sametinget, Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Trøndelag samt Statnett SF gir faglige råd. De øvrige (Trøndelag fylkeskommune, NVE og Statens vegvesen) har ikke innvendinger.
Planavdelingen har revidert bestemmelsene med bakgrunn i høringsuttalelsene. Sweco, grunneier og driver er orientert om dette, og har hatt anledning til å komme med synspunkter.
Ved første gangs behandling var fem tema nærmere vurdert, og disse følges opp nedenfor.

Forholdet til kommuneplanens arealdel
Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel, hvor foreslått utvidelse av steinbruddet er avsatt som LNFR. Arealdelen skal snart revideres, men fylkesmannens landbruksavdeling har ikke motsatt seg foreslått utvidelse så lenge prinsippene i eksisterende reguleringsplan videreføres. Ved første gangs behandling ble det i sakspapir vurdert at arealdelens mål (i planbeskrivelse) og retningslinjer (§ 2 d) synes delvis hensyntatt, og at vi vil avvente myndighetenes ev. innspill ift. etappevis drift, kotenivå samt tidsavgrenset drift. Istandsetting/tilplanting av deponiet var også tema. Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) gir delvis motstridende råd ift. dette med etapper, og vi har forsøkt å forholde oss til dette ved å ikke gi bestemmelser om etapper og driftstid, men heller gi bestemmelser som kan begrense innsyn til bruddet, dvs. forhold som angår de ytre rammene for bruddet.

Landskap og estetikk/synlighet
Terrenget i planområdet varierer fra ca. kote +22 ved fv. 72 til ca. kote +88 i sør, og bakveggen i bruddet har vi antatt kan nå opp til bakenforliggende platå på ca. kote +86,5. I planbeskrivelsen er 3 etapper illustrert. Hverken bunnkote i bruddet eller fyllingstopp og volum i deponi er fastsatt i bestemmelsene. Kommunen var noe betenkt ved første gangs behandling, men har forståelse for at ressursen bør utnyttes. Fylkesmannen har bl.a. gitt råd ift. tilplanting av deponiet, som er fulgt opp.

Det går ikke fram hvor i planområdet snittet i planbeskrivelsen (figur 6) er tatt, men det viser ingen terrengskjerm/skjerm i forkant av bruddet, slik at bakveggen i bruddet blir synlig fra fv. 72.
I gjeldende reguleringsplan er det regulert vegetasjonsskjerm/landbruk nord for bruddet, der det nå foreslås LNFR-formål og deponi. Ifølge flyfoto ser det ut til at noe vegetasjon og masse er fjernet her. Reguleringsbestemmelse § 5.1 i reguleringsplanen fra 2002 lyder slik:
§5 i reguleringsplanen

På bakgrunn av overnevnte har planavdelingen supplert § 3.3 første kulepunkt med:
«Landskap og vegetasjon i området skal skjøttes slik at det oppnås best mulig skjerming mot innsyn til uttaksområdet. Vegetasjonen skal kultiveres slik at den blir mest mulig robust mot vindpåvirkning. Åpne arealer skal tilplantes.» Sweco, grunneier og driver er orientert om dette.

Trafikksikkerhet og behov for gang- og sykkelveg langs fv. 72
Både Statens vegvesen og kommuneoverlegen har tidligere tatt opp at behovet for gang- og sykkelveg langs fv. 72 øker, men ingen har kommentert dette ifb. offentlig ettersyn. Fv. 72 har en ÅDT på ca. 3180 biler og det er anslått at et uttak på ca. 25.000 m³ årlig vil medføre ca. 7 lass pr. dag, som for det meste vil gå på strekningen mellom uttaket og vestover mot Verdalsøra. Planområdet ligger ca. 800 m øst for eksisterende gang- og sykkelveg som slutter ved Reinslia. Det anses ikke rimelig å foreslå rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av gang- og sykkelveg ifb. et så begrense omfang, men framdriften kan avvike fra antakelsene.

Risiko- og sårbarhet (ROS), støy og støv
Fylkesmannen gir råd som kunne styrket analysen, og minner om at det er kommunens ansvar å godkjenne ROS-analysen. ROS-analysen er ikke revidert, men forhold som nevnes i ROS (sprengning, støvnedfall) er tatt inn i bestemmelsene.

Naturmangfoldloven
Kommunen vurderte kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig ved første gangs behandling, men fylkesmannen har i høringsprosessen etterlyst vurdering av mulig ravinedal. Dette er utført, og forholdet er sjekket ut av saken.

Konklusjon sluttbehandling
Etter en samlet vurdering tilrår Rådmannen at vedlagte reviderte planforslag vedtas

 

  Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 10.10.2018 07:14
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS