Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 21.11.2017 - PS 61/17 Søknad om dispensasjon fra kommuneplan - Fradeling av to boligtomter fra eiendommen 1721/36/1 Leksdalsvegen 134 - Johan Olav Valseth Lian

Saksbehandler : Gunnar Vatn

Arkivref : 2016/9068 - /1721/36/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 21.11.2017 61/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune til fradeling av to boligtomter i LNFR-område. Avslaget hjemles i kommuneplanen for Verdal kommune, Plan- og bygningslovens § 11-6 (Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) og Plan- og bygningslovens § 19-2 (Dispensasjonsvedtaket)

Vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.

Vedlegg: 

  1. Søknad
  2. Dispensasjonssøknad
  3. Situasjonkart
  4. Oversiktskart 1 : 50 000
  5. Oversiktskart 1 : 5 000
  6. Utsnitt av kommuneplan
  7. Uttalelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 23.03.2017
  8. Uttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune 22.03.2017
  9. Uttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune 30.10.2017
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Høringsbrev datert 24.02.2017
  2. Foreløpig svar datert 24.02.2017
  3. Uttalelse fra Sametinget datert 28.02.2017
  4. 1.gangs jordlovsbehandling sak 72/17 datert 18.04.2017
  5. Klage på jordlovsbehandling, e-post datert 13.05.2017
  6. 2.gangs jordlovsbehandling KPS sak 24/17 08.06.2017
  7. Spørsmål til Nord-Trøndelag fylkeskommune e-post datert 26.10.2017
  8. Uttalelse Verdal kommune teknisk drift - behandling etter vegloven e-post 09.11.2017.
     

Saksopplysninger:
Johan Olav Valseth Lian har sendt inn en søknad om deling av grunneiendom og søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for Verdal kommune. Søknaden ble mottatt 09.12.2016.

Søknaden:
Søknaden gjelder fradeling av to nye boligtomter, hver på ca. 1000 m2, fra eiendommen Hallem vestre med gnr/bnr 36/1 i Verdal kommune.

Planstatus:
De omsøkte boligtomtene omfattes av kommuneplanen for Verdal kommune. Parsellene ligger i område for Landbruks-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsformål (LNFR). Det er ikke åpnet for spredt boligbebyggelse i dette området. Deler av de omsøkte tomtene ligger innenfor hensynssone – sikringssone nedslagsfelt drikkevannskilde. Søknaden er dermed i strid med kommuneplanen. Det er søkt om dispensasjon.

Andre myndigheter/behandling etter andre lovverk:
I henhold til plan- og bygningslovens § 19-1 og § 21-5 ble saken sendt 02.01.2017 sendt andre myndigheter til uttalelse og til behandling etter andre lovverk enn Plan- og bygningsloven.

Sametinget sier i brev datert 28.02.2017 at etter deres vurdering av beliggenhet, omfang og annet så kan de ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltak kommer i konflikt med automatisk freda, samiske kulturminner. De har derfor ingen merknader til søknaden. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. Kulturminnelovens § 8. Det forutsettes at pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin landbruksavdeling sier i brev datert 23.03.2017 at de vil gå imot at det gis dispensasjon som omsøkt og ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken.

Uttalelsen begrunnes med følgende:
«I følge NIBIOS gårdskart ligger de to omsøkte tomtene på dyrkbar jord. Parsellene ligger i henhold til kommuneplanens arealdel i et LNFR-område, hvor det ikke tillates annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er tilknyttet stedbunden næring. Det aktuelle området er med andre ord ikke åpnet for spredt boligbygging. Tomtene ligger knappe 200 meter nordøst for østligste del av boligfeltet Forbregd/Lein, og på nordre side av vegen som avgrenser boligfeltet mot nord, og som går videre til renseanlegget og videreføres i gårdsveg/avlingsveg ned til driftssentret på eiendommen.

Området på nordsiden av omtalte veg preges av store sammenhengende jordbruksarealer, etterhvert hellende ned mot Leksdalsvatnet. I dette sammenhengende LNFR-/jordbruksområdet er det en del «tunger» med skog/myr som av NIBIO er angitt som dyrkbar jord. Søker vurderer det konkrete omsøkte arealet som mindre dyrkbart, men etter landbruksavdelingens vurdering vil graden av dyrkbarhet være av mindre betydning for vår vurdering av saken. Omsøkte tomter ligger uansett i et større sammenhengende jordbrukslandskap, der nettopp vegen er den helt vesentlige grensa mellom Forbregd/Lein-feltet/boligbygging, og de sammenhengende jordbruksarealet/LNFR-formålet nordover/østover i dette området. Områdene nord/nordøst for vegen er preget av aktiv jordbruksdrift, og gårdsbebyggelse i naturlig sammenheng med dette. Etter landbruksavdelingens vurdering vil de to boligtomtene som her er omsøkte i vesentlig grad bryte med plangrepet i området, de ligger i et sammenhengende jordbruksområdet, og de vil klart kunne representere en utfordring for jordvernet på lengre sikt.

Det at renseanlegget ligger på denne siden av vegen, vurderer ikke landbruksavdelingen som en start på at boliger kan bygges videre utover i jordbrukslandskapet i dette området. Et renseanlegg vurderes som en samfunnsinteresse av større vekt, på en annen måte enn boligbygging som her omsøkt. Det er fortsatt ledige tomter i Forbregd/Lein-feltet, og etter landbruksavdelingens vurdering bør ytterligere framtidig boligbygging i dette området avklares gjennom en revisjon av kommuneplanens arealdel hvor blant annet naturlige og langsiktige grenser mht til jordvernet må vektlegges. Vi viser herunder til nylig vedtatt Nasjonal jordvernstrategi.

Vi kan ikke se at det foreligger bosettingshensyn eller tunge samfunnsinteresser som tilsier at jordvernet her skal måtte vike. Vi vil på denne bakgrunn og ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser gå i mot at det åpnes for dispensasjon som her omsøkt.

Landbruksavdelingen ber om å bli orientert om et eventuelt positivt vedtak.»

Fylkesmannens miljøvernavdeling sier at de ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser ikke har merknader til søknaden. De minner om at kommunen selv har et ansvar for å ta lokale miljøhensyn og vurdere saken etter prinsippene i naturmangfoldloven.

Fylkesmannens kommunalavdeling legger til grunn at kravene til tilstrekkelig sikkerhet iht til plan- og bygningslovens § 28-1, jf. TEK 10 kap 7 er oppfylt ved et evt. positivt dispensasjonsvedtak. De har ingen øvrige merknader.

Fylkesmannens reindriftsavdeling har ingen merknader til søknaden.

Innherred samkommunes landbruksavdeling behandlet søknaden etter Jordloven i delegert landbrukssak 72/17 den 18.04.2017. Søknaden om omdisponering ble avslått, med begrunnelsen at en omdisponering ville bryte opp et helhetlig kulturlandskap, skape en dårlig arrondering og bidra til å vanskeliggjøre bruken av dyrkbart areal i et stort sammenhengende jordbruksområde. En omdisponering vil ikke være i samsvar med gjeldende plan for området og i sin helhet være i strid med formålet med jordloven. Søknad om fradeling av tomtene ble avslått med begrunnelsen at det ikke er forenelig med formålet i jordloven å omdisponere og dermed ikke fradele arealet.

Johan Olav Valseth Lian påklaget vedtaket i e-post datert 13.05.2017

Klagen ble behandlet av Innherred samkommunestyre i sak 24/17 i samkommunestyremøte 08.06.2017 i sak 24/17. Klagen ble tatt til følge. Begrunnelsen var at området ligger i nærheten til etablert boligområde, og forringer derfor ikke kulturlandskapet nevneverdig. Området oppfattes som lite egnet til oppdyrking. Oppfyller kommunens kriterier for spredt boligbygging.

Verdal kommunes enhet for teknisk drift har ingen innvendinger til omsøkte tiltak. De forutsetter at avløp til eiendommene knyttes til offentlig avløpsanlegg. Utvidet bruk av avkjørsel til kommunal veg innvilges med hjemmel i veglovens § 40.

Mattilsynet fikk også tilsendt søknaden. De har ikke svart på søknaden. Manglende svar fra disse tolkes av kommunen som at disse ikke har noen merknader til omsøkte dispensasjon

Kulturminner:
I følge Riksantikvarens database over automatisk freda kulturminner, Askeladden, er atkomstvegen tegnet inn gjennom et automatisk freda kulturminne, lokaliteten Hallem nedre med id 16705.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sa i brevet datert 22.03.2017 tomtene er tenkt fradelt rett nord for den vestligste delen av gravfeltet Hallemsmarka. Hallemsmarka er et svært viktig kulturmiljø, både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Her er det minst 60 større og mindre gravhauger, hvorav minst 13 er i lokaliteten Hallem nedre. På grunn av nærheten til denne kulturminnelokaliteten og kulturmiljøet Hallemsmarka generelt, er fylkeskommunen kritisk til en fradeling av boligtomter i dette området. En fradeling vil vanligvis også medføre bygging på de aktuelle tomtene, og dette kan virke utilbørlig skjemmende på kulturminnene.

Videre sier fylkeskommunen at det ifølge deres opplysninger er lenge siden denne lokaliteten har vært kontrollregistrert. Kartfestingen av både selve lokaliteten og de enkelte kulturminnene kan derfor være misvisende. Det var derfor behov å gjennomføre en kontrollregistrering før fylkeskommunen kunne gi en endelig uttalelse. Fylkeskommunen sa derfor at kommunen ikke kunne gjøre vedtak i saken før de hadde fått tid til å gjøre nødvendig kontrollregistrering av den berørte lokaliteten.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sier i brev datert 30.10.2017 at det er gjennomført kontrollregistrering av den berørte lokaliteten våren 2017. Lokaliteten var på dette tidspunkt temmelig overgrodd og gjorde avgrensningen av enkeltminnene vanskelig. Selve fradelingen av tomtene vil ikke skape konflikt med kulturminnene. Imidlertid stiller fylkeskommunen seg på generelt grunnlag seg kritisk til boligbygging i et ennå ubebygd område såpass nært en kulturminnelokalitet.

I begge brevene fra fylkeskommunen så står det at den foreslåtte vegføringen inn til tomtene krysser det nordvestlige hjørnet av lokaliteten. Dette vil kreve en egen søknad om tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne som avgjøres av Riksantikvaren.

Kommunen kan derfor ikke gi endelig delingstillatelse før dette er avklart. Dersom kommunen velger å gi dispensasjon fra kommuneplanen, må det være under forutsetning av at søknad om tillatelse til inngrep i kulturminne blir innvilget før endelig delingstillatelse kan gis.

Veg, vann og avløp:
I søknaden er det anført at de omsøkte tomtene skal ha avkjørsel til kommunal veg, og de skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsledninger. Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel er gitt av Verdal kommune teknisk drift i e-post datert 09.11.2017.

Ved evt. fradeling må det tinglyses avtale for de to tomtene til å ha atkomst over annen privat eiendom frem til offentlig veg. Tilsvarende også for rettigheter til å ha privat vann- og avløpsledning frem til offentlig ledning.

Biologisk mangfold:
I følge Naturmangfoldlovens § 7 skal det i saker som behandles etter Plan- og bygningsloven fremgå at prinsippene i Naturmangfoldlovens § 8-12 er vurdert. Det foreligger ingen vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller i umiddelbar nærhet.

Samfunnssikkerhetshensyn:
I følge plan- og bygningslovens § 28-1 kan grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

I følge de kart kommunen har tilgjengelige så ligger ikke det omsøkte arealet i noen faresone for verken ras, skred eller flom. Kommunen er heller ikke kjent med at endret klima vil ha noen innvirkning på området.

Vurdering: 
I henhold til plan- og bygningslovens kapitel 19 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av Plan- og bygningsloven. Det må foreligge en begrunnet søknad.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. PBL § 19-2 sier at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider i Ot.prp. nr. 32 s.207-208), hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å få dispensasjon. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk, vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsverktøy.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Dispensasjonssøknaden:
I redegjørelse til søknaden anføres at området det skal bygges på er uproduktiv myr. Søker kan ikke la løvtrærne vokse i dette området da de forhindrer mobilsignalet til Leksdalen. Det er derfor meget begrenset hva området kan benyttes til. Boligene er tegnet slik at de ikke skal være til hinder for mobilsignalet.

Nærmeste naboer til tomtene er slekt av søkeren. Omsøkte fradeling ligner mye på delingen som ble gjort da disse tomtene ble fradelt. Ingen av naboene kommer til å bli berørt av endringen, da innkjørsel til tomtene blir på motsatt side av renseanlegget. Det er søsken av søkeren som er tiltenkt tomtene.

Tomtene blir liggende i utkanten av boligfeltet Forbregd Lein, og det blir naturlig å benytte hovedvegen gjennom feltet som adkomstveg. Både vann- og avløpsledninger ligger nært og skal være enkelt å koble seg på. Søker ser at det er bemerket at området ligger innenfor sikringssonen for Leksdalsvatnet, men kan ikke se at to boliger skal påvirke dette.

Klagen på jordlovsvedtaket:
Klagen på førstegangsbehandlingen etter Jordloven hvor søknaden ble avslått anføres at søker har vært i kontakt med de som driver jorda rundt tomtene. De kan ikke se at det skal være hensiktsmessig å dyrke opp arealet som følge av at det er et myrområde. Søker sier også at han har vanskelig for se at omdisponeringen vil bryte opp et helhetlig kulturlandskap, og spesielt at det skal påvirke bruken av dyrkbart areal.

På deler av område som det er søkt om fradeling i fra, har søker latt kommunen få tømme sand fra renseanlegget som følge av feil med en sil. Det skal da ha blitt kjørt ut 50 tonn sand. Det stilles da spørsmål om dette vanskeliggjør bruken av dyrkbart areal.

Rådmannens vurdering:
Hensynet bak å regulere areal til LNFR-formål er å sikre områdene/areal til fremtidig matproduksjon for samfunnet/fellesskapet, ta vare på skogsområder for fremtidig produksjon av trevirke og som areal for plante-, dyre- og fuglearter, bevare kulturlandskapsmiljø og sikre utmark som i utgangspunktet kan være åpen for fri ferdsel.

Hensynet bak sikringssonen for nedbørsfeltet er å hindre forurensning av drikkevannskilden til kommunen. Dette hensynet vurderes ikke bli vesentlig tilsidesatt, da de planlagte tomtene skal tilkobles offentlig avløpsanlegg. I tillegg så har Verdal kommune teknisk drift ingen merknader til søknaden og Mattilsynet har ikke kommet med innvendinger til søknaden.

Kommuneplanen er kommunens styringsdokument for hvor det er ønske om at boligbygging skal skje. Å utarbeide en kommuneplan og kommunedelplaner er omfattende prosesser. Alle grunneiere og andre har mulighet til å komme med innspill. Lokale og regionale myndigheter involveres i flere omganger i arbeidet gjennom behandlinger og høringsrunder, og evt. megling. Det må tenkes helhetlig og ofte kommer ulike interesser i konflikt med hverandre, som feks ønske og boligbygging opp mot landbruks- og miljøinteresser. Kommuneplanen og kommunedelplanen er derfor et resultat/kompromiss av flere innspill og ofte motstridende interesser.

I arbeid med kommuneplan eller i enkeltsaker/dispensasjonssaker som omhandler lokalisering av fremtidig boligbebyggelse, så er det mange momenter som må vurderes opp mot hverandre. Avstand til skole, barnehage og andre servicefunksjoner; en samordnet, trygg, samfunnsøkonomisk og miljøvennlig transportplanlegging; støy, kulturlandskap, landbruk, fornminner, biologisk mangfold, samfunnssikkerhet, ønske om å opprettholde bosetting i bygdene/skolekretsene med mer.

Ved å regulere områder til fremtidig boligbebyggelse eller lage reguleringsplan for boligområder, gjøres det et plangrep som skal bidra til å minske presset på omkringliggende landbruksområder, samt hindre privat nedbygging med boliger eller annen type bebyggelse på slike arealer. Gjennom reguleringsplan tilstrebes også å bygge ut området på best mulig måte med hensyn til utnyttingsgrad, infrastruktur, transportformer, lekeareal etc.

I kommuneplanen for Verdal kommune og den nye kommunedelplanen for Verdal by er ny boligbebyggelse lokalisert til eksisterende reguleringsplaner og områder avsatt til framtidig boligbebyggelse. I kommuneplanen er det også åpnet for spredt boligbebyggelse i enkelte LNFR-soner, men da under forutsetning av at et sett med kriterier oppfylles. I øvrige LNFR-områder er det ikke åpnet for spredt boligbebyggelse.

De omsøkte tomtene ligger i et LNFR-område hvor det ikke er åpnet for spredt boligbebyggelse. Om det hadde vært åpnet for spredt boligbebyggelse i dette området, så ville søknaden likevel vært i strid med planen, da den ikke oppfyller flere av kravene til spredt boligbebyggelse. Både atkomstvegen og de omsøkte tomtene ligger ifølge NIBIOS gårdskart er klassifisert som dyrkbar jord, og ifølge lokal kulturminnemyndighet fylkeskommunen så vurderes boligbebyggelse på tomtene å kunne være til forringelse kulturminnet på Hallem vestre.

I tidligere saker har blant annet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalt at dispensasjon kun bør benyttes i de tilfeller som skiller seg klart fra andre saker. Å gi dispensasjon i saker som ikke skiller seg klart fra andre saker, vil ha en uheldig virkning og vanskeliggjøre behandlingen av andre saker. Det kan skapes en presedens og føre at evt. avslag i andre saker kan oppfattes som forskjellsbehandling. Dispensasjoner bidrar også til å uthule kommuneplanen og svekke plangrunnlaget som informasjons- og beslutningsverktøy.

I utgangspunktet så vurderer Rådmannen at de grunner som anføres fra søker i dispensasjonssøknaden som generelle og som ikke skiller seg klart fra andre landbrukseiendommer. De fleste landbrukseiendommer har areal som kan vurderes som uproduktive både til dyrkajord og som skog. På de fleste landbrukseiendommer kan det også være behov eller ønske om å tilby tomter til slekt. Nærhet til infrastruktur som veg, vann- og avløpsledninger er alltid en fordel ved ny boligbebyggelse, men alene ikke grunn til at man skal gi dispensasjon fra LNFR-formålet.

Siden kommuneplanen ble vedtatt er det gitt flere dispensasjoner til spredt boligbebyggelse i LNFR-områder hvor det ikke er åpnet for slik bebyggelse.

  • Øgstad, gnr/bnr 33/1 (vår ref 2011/3709) KPS 6/11 møte 25.10.2011
  • Øgstad, gnr/bnr 32/8 og 33/1 (vår ref 2011/3713 og 2012/1424) KPS 7/11 møte 25.10.2011
  • Steine østre, gnr/bnr 242/2 (vår ref 2012/8665) KPS 87/14 møte 09.12.2014
  • Sand, gnr/bnr 57/1 (vår ref 2013/2384) KPS 64/14 møte 14.10.2014
  • Forset, gnr/bnr 253/9 (vår ref 2015/1255) KPS 26/16 møte 12.04.2016
  • Skjærset søndre, gnr/bnr 46/3 (vår ref 2016/6289) KPS 12/17 møte 14.02.2017
     

De fleste av disse er ikke helt sammenlignbare, ved i denne saken ligger også de omsøkte tomtene nært inntil viktige automatisk freda kulturminner, og en omdisponering og nedbygging av dyrka/dyrkbar jord kan forringe kan virke skjemmende på dette kulturminne.

I tillegg ovennevnte saker har det vært et par saker hvor det er blitt gitt dispensasjon av særskilte grunner unntatt offentlighet som ikke er sammenlignbare med de grunner som anføres i denne saken.

Saken er innvilget av lokal landbruksmyndighet gjennom klagebehandlingen i samkommunestyret, med begrunnelsen at tomta ligger i nærheten av etablert boligområde, så det foringer derfor ikke kulturlandskapet nevneverdig. I tillegg oppfattes området som lite egnet til oppdyrking, og søknaden oppfyller kommunens kriterier for spredt boligbygging.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin landbruksavdeling sier de går imot at det åpnes for dispensasjon, og de ber om å bli orientert om vedtak dersom kommunen gir dispensasjon. Når en regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt til en dispensasjonssøknad, så følger det av Plan- og bygningslovens § 19-2 at kommune ikke bør gi dispensasjon. Ved at Fylkesmannen sier de går imot søknaden og ber om å bli orientert om vedtak, kan dette være et signal på at de kan komme til å påklage en evt. innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Det finnes flere eksempler på at dette har skjedd. I de aller fleste av sakene hvor kommunen har gitt dispensasjon, så har en klage fra Fylkesmannen blitt tatt til følge og endt med avslag likevel.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sier de har ingen merknad til selve fradelingen, men fraråder boligbygging på tomtene av hensyn til de automatisk freda kulturminnene, da nybygg på tomtene kan virke utilbørlig skjemmende og hindre gravminnenes siktlinjer ned til Leksdalsvatnet. Fylkeskommunen krever at de får oversendt en evt. byggesøknad på høring.

Dersom boligbebyggelse kan virke skjemmende for kulturminnene, vil det også klart bli et fremmedelement og skjemmende i kulturlandskapet i området. Dersom det er slik at boligbebyggelse ikke bør tillates på tomtene, bør tomtene heller ikke fradeles.

Etter en samlet vurdering av saken, så mener Rådmannen at hensynet bak LNFR-formålet blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon i saken. Rådmannen mener at uttalelsene til Fylkesmannens landbruksavdeling og Nord-Trøndelag fylkeskommune må tillegges stor vekt. Det legges vekt på at landbruksavdelingen velger å gå imot søknaden og ber om å bli orientert vedtaket, samtidig som fylkeskommunen fraråder boligbebyggelse på tomtene med hensyn til kulturminnene i Hallemsmarka.

Fordelene søker har ved å få fradelt tomter, få utnyttet et areal han vurderer som uproduktivt og samtidig kunne tilby slekt boligtomter, vurderes ikke å være klart større enn ulempene en dispensasjon vil gi som at kommuneplanen svekkes som informasjons- og beslutningsverktøy.

Rådmannen mener derfor det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon i saken. Rådmannens planfaglige anbefalingen til Komite Plan og Samfunn blir derfor å avslå søknaden om dispensasjon.

Et avslag vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.

Dersom Komite Plan og Samfunn velger å innvilge dispensasjonssøknaden, vil dette også være et enkelt vedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens § 28 med samme klagefrist.

Jf. avsnittet om kulturminner så kreves det at det må søkes om tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne for kryssing av kulturminnet med atkomstvegen til tomtene. En slik søknad behandles av Riksantikvaren.

En dispensasjon må være under forutsetning av at en slik søknad om tillatelse til inngrep godkjennes.

Endelig delingstillatelse kan ikke gis før forholdet til kulturminneloven er avklart, og heller ikke dersom et vedtak om dispensasjon blir påklaget av Fylkesmannen og klagen tas til følge.

 
 

     Til toppen av siden

 





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 14.11.2017 14:47
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS