Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 27.10.2015 - PS 73/15 Søknad om bygging av adkomstveg til hytter i Nord-Vera og Storlunet - 1721/200/1 og 1721/195/1 - Nord-Vera Hytteforening

Saksbehandler : Odin Magnus Johnson

Arkivref : 2015/4269 - /1721/200/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 27.10.2015 73/15

 

Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon for bygging av hytteveg fra formålet «område for jord- og skogbruk» i reguleringsplanen «Nord-Vera - Storlunet», plan-id: 2008008 i Verdal kommune.

Søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-4 (Rettsvirkning av reguleringsplan).

Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. 

Vedlegg:

  1. Søknad om dispensasjon
  2. Situasjonskart og uttalelse fra Værdalsbruket
  3. Uttalelse Sametinget
  4. Uttalelse Nord-Trøndelag Fylkeskommune
  5. Uttalelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
  6. Uttalelse Skæhkere Sijte
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.

Saksopplysninger:
Innherred samkommune v/enhet for Samfunnsutvikling har mottatt en søknad datert 23.06.2015 fra Nord-Vera hytteforening angående bygging av adkomstveg til hytteområde i midterste del av hyttefelt. Vegen er ut i fra innsendte tegninger beregnet til totalt ca. 1200 meter, da inkludert mindre sideveg. Det søkes om dispensasjon fra formålet «område for jord- og skogbruk» i reguleringsplanen «Nord-Vera og Storlunet», plan-id: 2005010 i Verdal kommune. Omsøkte tiltak er vist på innsendte kart, hvor også parkeringsplasser er angitt.

Det foreligger vedlagt uttalelse fra grunneier AS Værdalsbruket som gir sitt samtykke til tiltaket.

Beskrivelse av omsøkte tiltak og begrunnelse for søknaden om dispensasjon er fra tiltakshaver beskrevet på følgende måte;

«Nord-Vera hytteforening søker på vegne av hytteeiere knyttet til det aktuelle området om dispensasjon fra reguleringsplan Nord-Vera og Storlunet (vedtatt 03.04.2006) for bygging av veg inn i hytteområdet slik den er påtegnet med rød farge på vedlagte kart (vedlegg 1). Aktuelle parkeringsplasser er merket P1-P5. I tilknytning til søknaden vedlegges også støtteuttalelse (vedlegg 2) fra grunneieren A/S Værdalsbruket.

For å gå noe tilbake i tid så ble i utgangspunktet omsøkte adkomstveg tatt inn i
«Reguleringsplan - Nord-Vera og Storlunet» som i september 2004 ble behandlet i Plan- og utviklingskomiteen. Planforslaget ble vedtatt sendt særlovsmyndighetene til uttalelse og samtidig lagt ut til offentlig ettersyn. Reindriftsnæringens innsigelse til planen førte til mekling, og vegen ble av uforståelige grunner tatt ut av planen. Blant annet ble det i sakspapirene hevdet at flere av hytteeierne protesterte mot planen. Sannheten er at kun 1 av hytteeierne i området uttrykte ønske om ikke å ha veg i nærheten av sin hytte, og det gjaldt en hytteeier (ny eier i pr i dag som er positiv til veg) som i utgangspunktet lå så vidt nær fylkesvegen at behovet for adkomstveg var minimal. Videre ble det også fra reindriftsnæringa brukt som argument at området er kalvingsland, men det er ingen verken av hytteeierne eller lokalbefolkningen som har opplevd at det foregår kalving i hytteområdet.

I 2009 ble det gjennomført en ny søknadsrunde. Også denne endte opp i mekling der samene opprettholdt sin innsigelse. Kommunen bestemte deretter at vegen skulle tas med i revideringen av kommuneplanens arealdel. Dette ble gjort, men igjen sto samene fast ved sin tidligere innsigelse, og vegen ble tatt ut av planen før meklingsrunden.

De som har hytter i midtre del av hytteområdet, mener å ha et klart krav på veg på like linje med de andre hytteeierne i hytteområdet Nord-Vera -- Storlunet. En må kunne forvente at det skal være lik behandling innenfor et reguleringsområde. Under den første meklingen 13.12.2005 ble det inngått et forlik som faktisk premierte de som hadde foretatt ulovlig vegbygging, mens hytteeierne i midtre del av hytteområdet som søkte om å få bygge på lovlig vis, ble straffet/ofret for at blant annet de ulovlig bygde vegene skulle få bestå. Det at hytteeierne i midtre del av området etter flere søknadsomganger fortsatt ikke har fått gjennomslag for sin adkomstveg er å betrakte som ren forskjellsbehandling, noe også kommunen i ettertid har innrømmet.

Hytteeierne skjønner på ingen måte at deres adkomstveg med planlagt bom og forholdsvis begrenset bruksfrekvens kan være så belastende for reindrifta som det hevdes fra reindriftsnæringen. Det vi ser i dag med veger både øst og vest i hytteområdet er at rein som av og til beiter her, ikke bryr seg verken om mennesker, veger eller biler. Vegene er jo alle stengt med bom, og trafikken er minimal. Når det i tillegg i ettertid (etter at hytteeiernes siste søknad i 2009 om adkomstveg ble avvist) også er gitt flere dispensasjoner for bygging av ytterligere veger inn til hytter i området uten innsigelser verken fra reindriftsnæringa eller andre - faktisk kan det i sum være snakk om flere hundre meter veg - blir det enda vanskeligere å forstå hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for adkomstveg i midtre del av hytteområdet.

Det er også kjent at hytteeierne i Bringsåsen, kun et «steinkast» unna, også har fått dispensasjon for bygging av ca. 800 meter forlengelse av eksisterende veg inn i hytteområdet også uten innsigelser verken fra reindriftsnæringa eller andre. Hytteområdet ligger vel og merke i Færen reinbeitedistrikt, men man må da kunne forvente at vegsaker i Vera får lik behandling av Reindriftsforvaltningen i fylket enten det er i Skjækerfjell eller Færen reinbeitedistrikt.

Det bør også nevnes at Nord-Vera hytteområde ligger helt i grensa mellom Færen- og Skjækerfjell reinbeitedistrikter. Elva er nemlig grensa, og vegen er planlagt tilknyttet fylkesvegen ca. 100m fra elva.

Det er snart 10 år siden meklingen som førte til at adkomstvegen i midtre del av hytteområdet ble fjernet fra reguleringsplanen for at samene blant annet skulle frafalle sin innsigelse på at ulovlig bygde veger skulle fjernes. I løpet av disse årene har mye endret seg også når det gjelder synet på utbygging av hyttefelt. I dag stilles det krav til komfort og infrastruktur om hyttene skal bli brukt aktivt. Helt nye trender har gjort sitt inntog der veg, vann, avløp, strøm og internett, for å nevne noe, har blitt nærmest et minimumskrav.

Videre er det også en kjennsgjeming at hytteeierne i det aktuelle området har blitt eldre/pensjonister, og at veg således vil være nødvendig om disse fortsatt skal kunne utøve et aktivt friluftsliv, noe som er helt i tråd med folkehelsetenkingen. Med veg inn i hytteområdet vil helt klart også de eldre være i stand til å kunne bruke hyttene sine lengre.

De vegene som i 2006 ble med i godkjent «Reguleringsplan - Nord-Vera og Storlunet», tjener på ingen måte området som pr i dag er uten veg. Dette har mellom annet sammenheng med topografien i området. Høydeforskjeller, dalsøkk og i tillegg avstander gjør at de vegene som ble med i nevnte reguleringsplan, kun tjener de som har hytter lengre vest og øst. Mens disse fikk tilfredsstillende vegtilførsel, ble hytteeierne i midtre område sittende igjen som taperne.

For å belyse plasseringen av adkomstvegen i terrenget i forhold til vegene i reguleringsplanen fra 2006, er planlagt vegtrase vist i vedlegg 3. Slik det fremgår av vedlegget, vil vegen strekke seg vesentlig kortere inn i terrenget enn tilfellet er med de to vegene i vestre og østre del av området. Vegen vil gi minimale inngrep i og med at den følger terrenget uten større fyllinger og skjæringer. Videre vil vegen ikke være åpen for allmenn ferdsel i og med at det vil bli montert bom med sikkerhetslås. Vegen vil også helt klart bidra til å få bilene bort fra fylkesvegen og derved gjøre det enklere for Statens vegvesen å drifte fylkesvegen spesielt vinters tid og også redusere muligheten for innbrudd i hytteeiernes biler.

Utarbeidelse av «Reguleringsplan - Nord-Vera og Storlunet» ble i sin tid utført av kommunen uten kostnader for hytteeierne, samt at hytteeierne heller ikke ble belastet med gebyr knyttet til behandling av planen. I forbindelse med de senere forsøk på å få aksept for vegen har hytteeierne selv utført alt planarbeid siden kommunen ikke har hatt kapasitet. Videre er det ikke blitt avkrevet planbehandlingskostnader fra kommunens side. Det har sin forklaring i notat fra tidligere rådmann Rudolf Holmvik hvor han skriver: «I mai 2007 ble jeg kontaktet av hytteeierne med tanke på å kjøre saken på nytt. Ut fra mitt tidligere råd til hytteeierne, ga jeg støtte til initiativet ut fra hensynet til den forskjellsbehandlingen de var utsatt for. Jeg var også som daværende rådmann tydelig i møtet på at denne runden var avtalemessig å betrakte som fortsettelse av den planrunden som vi formelt sett hadde avsluttet. Hele denne planprosessen var initiert av kommunen og alle kostnader ble dekket av kommunen».

Det arbeidet vi nå nok en gang er midt oppe i og som ordføreren har satt seg i spissen for, er også igangsatt ut fra hensynet til den forskjellsbehandlingen Holmvik nevner, og må derfor ses på som en fortsettelse av den opprinnelige planrunden og således bekostes av kommunen.

Vi håper på en positiv og rask behandling av dispensasjonssøknaden.

Med hilsen
Nord-Vera hytteforening»

Søknaden om dispensasjon fra formålet «område for jord- og skogbruk» i reguleringsplanen «Nord-Vera og Storlunet», plan-id: 2005010 i Verdal kommune ble i brev datert: 29.07.2015, sendt på høring til følgende instanser:

Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Innherred samkommune v/landbruk, Skjækerfjell reinbeitedistrikt og Sametinget.

Høringsinstansene ble i samsvar med plan- og bygningslovens § 21-5 gitt en svarfrist på 4 uker og har kommet med følgende uttalelser;

Sametinget:
«Vi viser til deres brev av 29.7.2015.

Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget.

Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.»

Nord-Trøndelag Fylkeskommune:
«Ingen regionale merknader til søknaden»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag:
«Saken gjelder bygging av adkomstveg til hytteområdet i midterste del av hyttefelt pà eiendommene gbnr 200/1 og 195/1 i Nord-Vera, Verdal kommune. Vegen er beregnet til totalt ca. 1,1 - 1,2 km inkludert sideveg.

Omsøkte tiltak ligger i «område for jord- og skogbruk» i reguleringsplan «Nord-Vera og Storlunet».

Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader:

Landbruksavdelingen:
«Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale Landbruksinteresser ingen merknader til søknaden.»

Miljøvernavdelingen:
«Reguleringsplanen for «Nord-Vera og Storlunet» omfatter et hytteområde som er relativt stort både i antall hytter og i arealutstrekning. Det gjør at det er et behovspotensiale for etablering av nye veger til hyttene i området. En bit-for-bit-utbygging av veger i området vil endre hyttefeltets karakter, og forandre områdets kvaliteter som friluftsområde. Økt tilgjengelighet vil også kunne forårsake større belastning på naturen rundt hyttene. Reguleringsplanen ligger nært et større sammenhengende naturområde vernet som Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, Vi vil sterkt tilrå at hvis kommunen ønsker ytterligere veibygging i området, bør dette tas gjennom revidering av reguleringsplan, og ikke gjennom dispensasjoner til enkeltveger.

Miljøvernavdelingen vil fraråde kommunen å gi dispensasjon til bygging av omsøkte veg.
Om det likevel gis dispensasjon, vil vi vise til kommunens egne «Retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet» fra 30.1.2006 (deres ref. 2005/7693). Vi forutsetter at omsøkte tiltak vil bli vurdert og behandlet etter disse, bl.a. at vegen tilpasses terrenget og legges slik at den medfører minst mulig inngrep i form av skjæringer og fyllinger.

Vi minner om at kommunen selv har ansvar for å ta lokale miljøhensyn og vurdere saken etter prinsippene i naturmangfoldloven. På grunn av nærheten til verneområdet, må kommunen også vurdere hvorvidt virksomheten kan innvirke på verneverdiene i området, jfr. § 49 i NML.»

Reindriftsavdelingen:
«Reindriftsavdelingen (tidligere Områdestyret i Nord-Trøndelag) har flere ganger behandlet saken om vei innen reguleringsplanen «Nord-Vera og Storlunet». Områdestyret gikk i utgangspunktet imot at det skulle bygges vei inn til hyttene. Bakgrunnen var at hyttene ble bygd med forutsetning av at det ikke ble veiutløsning, og at det er et meget viktig reinbeiteområde. Grunnlaget for siste innsigelsen i forbindelse med kommuneplanens arealdel (i 2010), var også knyttet til at kommunen ikke foretok noen vurderinger eller ga nye opplysninger som tilsa at saken burde realitetsbehandles på nytt. Begrunnelsen i vedtaket for innsigelse var:

«At denne vil føre til større utfart inn i et sårbart vinter- og vårbeite, samt faren for at det blir et større utbyggingspress i området dersom vegen etableres. I og med at det ikke kommet nye momenter til i forbindelse med arbeidet med arealdelen opprettholdes innsigelsen»

Kommunen trakk ut i fra dette forslaget og det var ikke gjenstand for mekling.

I forbindelse med søknaden om dispensasjon kan vi heller ikke si at kommunen har foretatt noen vurdering av hva tiltaket vil bety for reindriften, ei heller vurdert de samfunnsmessige fordelene opp mot de negative konsekvensene for reindriften.

På arealbrukskartet for reindriften er området inntegnet med alle årstidsbeitene, reinen kan oppholde seg der til alle årstider. Men området er i hovedsak viktigst som seint vinter- og vårland. I forhold til vårbeite, er det inntegnet vårbeite II. Det vil si vårland for i hovedsak bukker, årskalver og simler uten kalv. Det er kjent at simlene kalver ned mot Vera år om annet, når vær- og føreforholdene tilsier det. Simlene vil ellers trekke lengre nord for kalving.
Området er i utgangspunktet et svært godt reinbeite, med at det er kupert og med mye myrområder.

Områdets kvalitet for rein er redusert betraktelig med utbygging av hytter og vei. Det er ikke så mye bygningene/veiene i seg selv som gir området dårligere kvalitet, men aktiviteten det tilrettelegger. Forstyrrelser og aktivitet, skremmer rein unna og den «tilvennes» å holde seg unna. Til hvilken avstand, vil avhenge av individ, type forstyrrelser og hvor stor fare forstyrrelsen oppfattes som. Løse hunder som jager rein, vil gi stor unnvikelseseffekt for berørt rein. Det vil være individer, spesielt bukk, som ikke lar seg affisere av forstyrrelser i samme grad.

Bygging av vei til hytter vil i mange tilfeller medføre at det kommer ønske om fortetting, eller at nye hytter settes opp lengre inn i terrenget. Dette utløser i neste runde nytt ønske om veiutløsning. På denne måten reduseres reinens beitearealer litt om litt.

Den konkret omsøkte veien kan ikke vi se vil medføre vesentlig negative konsekvenser for reindriften, slik det er i dag. Området er svært utbygd. Den skal heller ikke medføre lettere tilgang til områdene lengre opp og inn på fjellet. Det er sagt at veien skal stenges med bom.
Med denne forutsetningen, går vi ikke imot at det bygges vei som omsøkt. Vi vil imidlertid poengtere at det ikke er ønskelig med ytterligere hyttebygging i området. Økt aktivitet vil medføre ytterligere tap av reinbeiteareal.»

Skjækerfjell/Skæhkere Reinbeitedistrikt:
«Reinbeitedistriktet og Reindriftsavdelingen (tidligere Områdestyret i Nord-Trøndelag) har flere ganger behandlet saken om vei innen reguleringsplanen «Nord-Vera og Storlunet».
Reinbeitedistriktet og Områdestyret gikk i utgangspunktet imot at det skulle bygges vei inn til hyttene. Bakgrunnen var at hyttene ble bygd med forutsetning av at det ikke ble veiutløsning, og at det er et meget viktig reinbeiteområde. Grunnlaget for siste innsigelsen i forbindelse med kommuneplanens arealdel (i 2010), var også knyttet til at kommunen ikke foretok noen vurderinger eller ga nye opplysninger som tilsa at saken burde realitetsbehandles på nytt.

Begrunnelsen i vedtaket for innsigelse var:
«At denne vil føre til større utfart inn i et sårbart vinter- og vårbeite, samt faren for at det blir et større utbyggingspress i området dersom vegen etableres. I og med at det ikke kommet nye momenter til i forbindelse med arbeidet med arealdelen opprettholdes innsigelsen.»

I forbindelse med søknaden om dispensasjon kan vi heller ikke si at kommunen har foretatt noen vurdering av hva tiltaket vil bety for reindriften, ei heller vurdert de samfunnsmessige fordelene opp mot de negative konsekvensene for reindriften.

På arealbrukskartet for reindriften er området inntegnet med alle årstidsbeitene, reinen kan oppholde seg der til alle årstider. Men området er i hovedsak viktigst som seint vinter- og vårland. I forhold til vårbeite, er det inntegnet vårbeite II. Det vil si vårland for i hovedsak bukker, årskalver og simler uten kalv. Det er kjent at simlene kalver ned mot Vera år om annet, når vær- og føreforholdene tilsier det. Simlene vil ellers trekke lengre nord for kalving. Området er i utgangspunktet et svært godt reinbeite, med at det er kupert og med mye myrområder.

Områdets kvalitet for rein er redusert betraktelig med utbygging av hytter og vei. Det er ikke så mye bygningene/veiene i seg selv som gir området dårligere kvalitet, men aktiviteten det tilrettelegger. Forstyrrelser og aktivitet, skremmer rein unna og den «tilvennes» å holde seg unna. Til hvilken avstand, vil avhenge av individ, type forstyrrelser og hvor stor fare forstyrrelsen oppfattes som. Løse hunder som jager rein, vil gi stor unnvikelseseffekt for berørt rein. Det vil være individer, spesielt bukk, som ikke lar seg affisere av forstyrrelser i samme grad.

Bygging av vei til hytter vil i mange tilfeller medføre at det kommer ønske om fortetting, eller at nye hytter settes opp lengre inn i terrenget. Dette utløser i neste runde nytt ønske om veiutløsning. På denne måten reduseres reinens beitearealer litt om litt.

Denne saken har nå pågått i mange år, og det føles som om vi må ta omkamp på omkamp til vi blir presset til å gi oss. Om vegen nå kommer til å godkjennes, forutsetter vi at veien skal stenges med bom. Vi vil imidlertid poengtere at vi ikke vil akseptere ytterligere hytte- eller vegbygging i området. Økt aktivitet vil medføre ytterligere tap av reinbeiteareal, og tålegrensen i området er nå nådd.»

Innherred Samkommune v/Landbruk:
Ingen merknad.

Naturmangfoldloven:
I følge Naturmangfoldlovens § 7 skal det i saker som behandles etter Plan- og bygningsloven fremgå at prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8-12 er vurdert. Dette er undersøkt gjennom vitenskapelig og erfaringsbasert informasjon i registre og temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold. Det er like ved starten av omsøkte veg registrert dam hvor det er påvist fire øyenstikkerartet, samt buttsnutefrosk. Lokaliteten er satt til verdi C, lokalt viktig. Kommunen ser at det vil være mulig å legge vegen utenom denne lokaliteten uten noen store problemer, og at en eventuell veg rundt mye/dammen ikke vil kunne medføre store negative konsekvenser for lokaliteten. Utover dette kan ikke kommunen se at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i området.
 

Vurdering:
Vurdering av dispensasjonen:
I henhold til kapittel 19 i plan- og bygningsloven kreves grunngitt søknad fra ansvarlig søker.
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Ordlyden i § 19-2 annet ledd gir som utgangspunkt uttrykk for en høy terskel for at dispensasjon skal kunne gis. Dette bekreftes i bestemmelsens forarbeider (Ot.prp.nr.32 2007-2008) hvor det uttales at dispensasjon ikke skal være en kurant sak. Det vises til at dispensasjon ikke må undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag og at endringer i planer bør skje ved reguleringsendring i stedet for ved dispensasjon.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovers bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 (100 metersbeltet i strandsonen) når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.

Søknaden om dispensasjon har vært sendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Skjækerfjell/Skæhkere Reinbeitedistrikt og Innherred Samkommune v/enhet for landbruk og naturforvaltning.

Sametinget, Innherred Samkommune v/Landbruks, samt Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til saken. Skjækerfjell reinbeitedistrikt uttaler at de ikke aksepterer ytterligere hytte- og vegbygging i området og fylkesmannen i Nord-Trøndelag konkluderer med at de fraråder kommunen å gi dispensasjon til bygging av omsøkte veg.

Omsøkte veg er tidligere forsøkt tatt med i opprinnelig reguleringsplan fra 2006, men ble droppet som følge av mekling etter innsigelser fra reindrift. Vegen ble på nytt forsøkt tatt med da den nye kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2010. Men også denne gangen ble det ikke ansett at det var noen nye momenter i saken og det ble lagt frem innsigelser også denne gangen. Når saken nå prøves igjen som en dispensasjonssøknad fra reguleringsplanen, så skriver Skjækerfjell reinbeitedistrikt at de heller ikke denne gangen ser at det er noen nye momenter i saken som ikke har vært belyst i 2006 og 2010. Fylkesmannen skriver også at om man skal få bygd omsøkte veg så må dette tas gjennom endring av reguleringsplanen og ikke gjennom en dispensasjonssøknad. Når det kom innsigelser både i 2006 og 2010, så må det veldig gode argumenter til for å kunne få godkjent en tilsvarende veg, gjennom dispensasjon, som to ganger allerede er avvist.

Tiltakshaver skriver at de mener å ha et klart krav på veg på lik linje med andre hytteeiere i hytteområdet Nord-Vera. Det må her påpekes at ingen har krav på veg til hytta si. For dette hyttefeltet sin del ble avklart hvor det skulle være veg og hvor det ikke skulle være veg da reguleringsplanen ble vedtatt i 2006. Om de som den gang allerede hadde bygd ulovlig veg den gang, ble premiert eller ikke, er helt uvesentlig i denne saken. Dette forholdet ble tatt gjennom vedtaket om regulering i 2006.

De viser også til andre hytteveger det er gitt dispensasjoner til i Vera, men disse er ikke omfattet av reguleringsplaner, men kommer innenfor LNFR-areal kommuneplanens arealdel for Verdal kommune. Her kommer også retningslinjene for vegbygging i fjellet i Verdal, vedtatt i 2006, inn i bildet. Det er gitt dispensasjoner for mindre veger innenfor reguleringsplanen, selv om disse ikke er helt heldige med tanke på tilsidesettelse av planen, er disse vegene i samsvar med retningslinjene for hyttevegbyggingen i Verdal og i et helt annet omfang enn omsøkte veg.

Plan- og utviklingskomiteen i Verdal vedtok i møte 26.01.2006 retningslinjer for vegbygging i fjellet. Disse ble laget for å kunne sette rammer for hyttevegutbyggingen som stadig er økende i Verdal og oppnå en likebehandling av søknader. I disse retningslinjene er det angitt følgende angående lengde på nye hytteveger; «Vegen skal ikke overskride 400 meter for fellesanlegg/hyttefelt (5 eller flere enheter) og 200 meter for enkelthytter». Disse retningslinjene vil ikke være direkte gjeldende for denne saken da området allerede er regulert. Dette vil si at det innenfor reguleringsplanen allerede er avklart hvor det skal være veger og hvor det ikke skal være veg, og dispensasjoner for hytteveger må anses som strengere inne i et allerede regulert område. Retningslinjene er tiltenkt veger som ikke ligger innenfor en reguleringsplan, men i LNFR-areal i kommuneplanens arealdel for Verdal kommune. Men det kan likevel gi en pekepinn på hvilke føringer som er lagt av politikerne angående utbygging av hytteveger i kommunen.

For at en dispensasjon kan gis kreves det at ikke hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Det første spørsmålet blir derfor om hensynet bak planen blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon fra formålet «område for jord og skogbruk» i reguleringsplanen.

Hensikten bak regulering av jord- og skogbruksområder er å opprettholde viktige natur- og landbruksområder, for å sikre en bærekraftig utvikling av disse. I lovens forarbeider (Ot. Prp. Nr. 35) fremgår det at disse «skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftsliv.»

Det er i denne saken en helt klart at reguleringsplanen blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Reguleringsplanen er laget for å få avklart hvordan arealbruken innenfor det regulerte området skal være fordelt, hvilke områder som skal ha veg, hvor hyttene skal ligge osv. Når også reindriftsforvaltningen har kommet med innsigelser to ganger tidligere (2006 og 2010), så er det ingen tvil om at omsøkte veg ikke er ønskelig fra deres side. En dispensasjon for bygging av en veg på ca. 1200 meter vil sette en helt ny standard i Verdal kommune. Den vil heller ikke være i samsvar med de vedtatte retningslinjene for vegbygging i Verdal fra 2006. En dispensasjon vil gjøre planen verdiløs og det vil bli vanskelig å si nei til lignende dispensasjonssøknader innenfor lignende reguleringsplaner rundt om i kommunen fremover. Reguleringsplanen er fra 2006 og er derfor ikke å anse som en eldre plan og kommunen kan ikke se at forutsetningene har endret seg noe siden den gang. Fylkesmannen påpeker at om omsøkte veg ønskes bygd bør dette tas gjennom endring av reguleringsplanen og ikke gjennom søknad om dispensasjon. Kommunen mener helt klart at planen blir vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen.

Videre blir det et spørsmål om en samlet vurdering i saken tilsier at fordelene med dispensasjon fra formålet i planen, blir klart større enn ulempene.

Fordelene i denne saken er at tiltakshaverne får lettere adkomst til sin hytte, som igjen vil kunne føre til mere bruk av hytta og gjøre hyttefeltet mere attraktiv på den måten. Det argumenteres også fra tiltakshaver side med at «vegen er nødvendig for å kunne uttøve et aktivt friluftsliv, noe som er i tråd med folkehelsetenkingen». Kommunen kan ikke helt se at en veg fram til hytta vil være avgjørende for å uttøve et «aktivt friluftsliv». At folk må gå noen meter bør heller ses på som positivt med tanke på folkehelseproblematikken.

Høringsuttalelsene gjennom reinbeitedistriktet og fylkesmannen drar klart fram ulempene i saken. Det at det er lagt inn innsigelse mot tilsvarende forslag i forbindelse med reguleringsplan i 2006 og kommunedelplanen i 2010, og gir et klart uttrykk for ulempene omsøkte veg vil medføre. Reindriftavdelingen hos fylkesmannen og Skjækerfjell reinbeitedistrikt påpeker at omsøkte veg vil føre kunne føre til større utfart inn i et sårbart vinter- og vårbeite, samt faren for at det blir et større utbyggingspress i området dersom vegen etableres. De presiserer at det ikke er noen nye momenter i saken i forhold til det som ble vurdert i forbindelse med innsigelser mot omsøkte veg i 2006 og 2010. Kommunen ser også store ulemper med å gi omsøkte dispensasjon med tanke på smitteeffekten mot andre planer og likebehandling. Skal en veg på 1200 meters lengde godkjennes i et område regulert til jord- og skogbruk, så vil det i utgangspunktet være «fritt fram» å bygge veg også i andre hytteområder rundt om i kommunen. Kommunen vurderer at fordelene med dispensasjonen ikke er klart større enn ulempene i denne saken.

Konklusjon:
Etter en nøye samlet helhetsvurdering har kommunen kommet frem til at fordelene ikke er klart større enn ulempene, samt at hensynet bak reguleringsplanen er vesentlig tilsidesatt som følge av denne dispensasjonen. Vilkårene i PBL. § 19-2 må etter dette anses som ikke oppfylt og dispensasjonen kan ikke gis. Dette i samsvar med uttalelser fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Om omsøkte veg ønskes bygd så bør dette tas gjennom en regulering jfr. uttalelse fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 21.10.2015 12:31
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS