Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 15.03.2016 - PS 19/16 Etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i Verdal kommune

Saksbehandler : Håvard Kvernmo

Arkivref : 2013/4023 - /K01

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 15.03.2016 19/16
Formannskapet    
Kommunestyret    

 

Rådmannens innstilling:
Det iverksettes arbeid med utarbeiding av forslag til ny lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i utmark og på islagte vassdrag, med tilhørende kart over løypenett for Verdal kommune.

Administrasjonen skal iverksette arbeid med forslag til forskrift snarest.

Det tas utgangspunkt i å fortsette videre arbeid med løypeforslag for Vera-Sandvika. Øvrige løypenett foreslått i forbindelse med arbeid med planprogram, jf. vedtak i KPS møte 14.10.2014, sak PS 67/14, legges på vent inntil man har hentet inn erfaringer med løypenettet Vera-Sandvika.

Kommunen skal vurdere en utvidelse av løypenettet på sikt. Dette forutsetter en ny fullstendig prosess. Det tas utgangspunkt i at dette skal gjøres gjennom en revisjon etter 2 sesonger med bruk av løypen.

Det bevilges inntil ca. 250.000 til en konsekvensutredning av løypen. Dette dekkes av kommunens disposisjonsfond.

Vedlegg:

  1. Fastsetting av snøscooterløyper - møtereferat
  2. Møtereferat - Orienteringsmøte med snøscooterinteressene i Verdal - ny oppstart av arbeidet med etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune
  3. Møtereferat - Orienteringsmøte med Verdal fjellstyre og Verdalsbruket - ny oppstart av arbeidet med etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune
  4. Referat - reindriftsnæringene 05.01.2016
  5. Referat fra samrådsmøte med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 05.01.2016 - Etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune
  6. Møtereferat - Statusoppdatering med snøscooterinteressene etter orienteringsmøtene
  7. Rapport fra norsk polarinstitutt - Motorferdsels påvirkning på fauna og flora på Svalbard - fremlagt i møte med snøscooterklubben den 19.januar 2016 (16 Mb)
  8. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc.
  9. Veileder for vurdering av naturmangfold
  10. Veileder for fastsetting av snøscooterløyper
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Naturmangfoldloven – LOV 2009-06-19-100.
  2. Motorferdselloven – LOV 1977-06-10-82.
  3. Etablering av snøscooterløyper – fastsetting av planprogram 21.08.2014.
  4. Høringsuttalelse fra NVE 18.06.2014.
  5. Uttalelse fra Skjækerfjell reinbeitedistrikt
  6. Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper – møtereferat 22.05.2014.
    (reindriftsnæringen, reindriftsforvaltningen, snøscooterklubben, fjellstyret, værdalsbruket og kommunen).
  7. Distriktsplan for Feren reinbeitedistrikt 2015-2020. 
     

Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken.
Miljøverndepartementet inviterte i mai 2013 til en ny forsøksordning for perioden 2014-2018, med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forsøksordningen ga kommunen adgang til å etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner, men Regjeringen besluttet i desember 2013 å iverksette forsøksordningen og samtidig utvide den, slik at samtlige kommuner som hadde meldt sin interesse fikk delta – i alt 108 kommuner.

Hensikten med forsøksordningen var bl.a. å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene ble gitt myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Deriblant var det et behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel og hvordan disse burde tas hensyn til i planleggingen. Hvor de aktuelle fantes, og om ordningen medførte en økning i antall snøscootere og generelt økt motorisert ferdsel i utmarka. Hvordan dette påvirket friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Departementet ønsket også å se på om åpning for fornøyelseskjøring påvirket kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselsområdet og eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen kunne ha, herunder effekter for lokalt næringsliv.

Verdal kommune ved utmarksnemda vedtok i august 2013 å søke om deltakelse i forsøksordningen. Søknaden ble begrunnet med at det var stort lokalt ønske om etablering av slike løyper fra blant annet snøscooterklubben. Videre var det ønskelig å redusere «næringslekkasjer» til Sverige, der det for snøscooterinteresserte pr. i dag vil være mer attraktivt med blant annet fritidsboliger.

Ordningen var utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet hadde utarbeidet en standardisert forskrift som ga nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunen måtte gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjaldt for plassering av løypene. Regjeringen understreket at kommunene i forsøket burde ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø.

For at kommunene skulle kunne delta i forsøksordningen, måtte kommunestyret vedta forskriften og sende den til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Forskriften var på høring i forbindelse med utarbeidelsen, og det var ikke ansett som nødvendig med ytterligere høring før den ble fastsatt i kommunene. Departementet skulle stadfeste forskriftene etter hvert som de kom inn. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved godkjennes som deltaker i forsøksordningen, ble satt til 01. april 2014.

Verdal kommune vedtok den standardiserte forskriften i mars 2014 og iverksatte samtidig arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for etablering av snøscooterløyper. Plan- og bygningsloven var førende for prosessen. I følge plan- og bygningsloven skal det for planer som kan, eller vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides en egen konsekvensutredning med tilhørende planprogram. Planprogrammet sto ferdig fra administrasjonen i mai 2014. Komité for plan og samfunn vedtok i møte den 3.juni 2014 å legge fram planprogrammet for høring og offentlig ettersyn.

12.juni 2014, kort tid etter at planprogrammet var annonsert fremlagt for høring og offentlig ettersyn, ble regjeringens forsøksordning erklært ugyldig av Sivilombudsmannen. Bakgrunnen var at utvidelsen av forsøksordningen medførte et såpass omfang at det ikke lenger kunne kalles en forsøksordning etter forsøksloven, og at det i praksis ville oppfattes som en lovendring. Selv om Regjeringen mente at forsøket var lovlig og Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, vedtok Regjeringen å avvikle forsøksordningen etter en helhetsvurdering den 19. juni 2014. Det ble i stedet besluttet å gjennomføre en rask prosess for å endre loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik at det med hjemmel i loven kunne innføres adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Klima- og miljødepartementet besluttet med bakgrunn i dette å sende et høringsforslag til endring i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc.). Lovendringsforslaget og endringen i forskriften var i stor grad samsvarende med de prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene som var satt i forsøksloven. Lovforslaget fastslo at løypene skulle angis i arealplan eller reguleringsplan, og med dette at plan- og bygningsloven fortsatt ville være verktøyet kommunen skulle bruke for å fastsette løypene. Planarbeidet som kommunen hadde igangsatt etter forsøksloven kunne derfor videreføres, men kommunen kunne ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før hjemmelsgrunnlaget (lov- og forskriftsendringen) var vedtatt av Stortinget.

Verdal kommune behandlet fastsetting av planprogrammet som ble sendt ut på høring i møte den 14.oktober 2014. I møtet ble det vedtatt å utsette saken, for å jobbe videre med trasevalg sør for R72. Her ble det også signalisert at snøscooterklubben skulle bistå kommunen med en ny kartfesting av traseene.

I desember 2014 avholdte Kommunen møte med snøscooterinteressene og de største berørte grunneierne for å få en avklaring om at de foreslåtte løypene kunne aksepteres.
I møtet ble det konkludert med at når snøscooterklubben hadde fått kartfestet aktuelle nye traseer, skulle disse oversendes til kommunen som innkalte til et nytt møte med snøscooterklubben, Verdalsbruket, Statskog og fjellstyret for nærmere avklaring av de aktuelle løypetraseene. Etter denne avklaringen skulle kommunen sende forespørsel til alle berørte grunneiere om de foreslåtte løypetraseene kunne aksepteres, og at tilbakemelding ble gitt til kommunen. Når de aktuelle løypetraseene eventuelt var akseptert av grunneierne, kunne kommunen deretter arbeide videre med det planforslaget som skulle utredes. Kommunen la som forutsetning at arbeidet med snøscooterklubbens forslag ikke ville bli igangsatt før forslag om lovendring var vedtatt av Stortinget.

Kommunen mottok kartfestet løypeforslag fra snøscooterklubben 20.april 2015.

Ny motorferdsellov ble vedtatt av stortinget 19.juni 2015.

Ny forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc. ble vedtatt av miljødepartementet 14.juli 2015.

Komité for plan og samfunn etterspurte administrasjonens fremgang i saken i møte den 27.oktober 2015. Der ble det informert om at administrasjonen arbeidet med løypeforslagene som var mottatt av snøscooterklubben.

Kommunen avholdt i den forbindelse nye møter med Fylkesmannen, Fylkeskommunen, de største berørte grunneierne, reindriftsnæringen, reindriftsforvaltningen og snøscooterklubben i desember 2015 og januar 2016. jf. egne vedlagte møtereferat. Her ble det bl.a. oppfordret at snøscooterklubben utarbeidet et nytt forslag, med bakgrunn i at forslaget fra 20.april manglet enkelte traseer.

Det ble i etterkant av møtene gitt en orientering til Komite for plan- og samfunn i møte den 12.januar 2016. Her ble sakens historikk, daværende nåværende status og foreløpig fremdrift lagt frem.

Kommunen avholdt et nytt møte med snøscooterklubben den 19. januar 2016, for å gi en orientering om det som ble konkludert i de øvrige møtene. Kommunen mottok i den sammenheng det nye forslaget til løyper fra snøscooterklubben, samt en forskningsrapport utarbeidet av Norsk polarinstitutt fra 2002, som beskriver virkningene av motorferdsel på fauna og flora på Svalbard. Rapporten er vedlagt i sin helhet og nytt forslag til løypenett er vurdert i saken nedenfor. Det ble i dette møtet konkludert med at videre fremgang avventes inntil nytt politisk vedtak i saken foreligger.

Administrasjonen har også jobbet med å hente inn prisantydninger på utredning av løypene som var vedtatt utredet gjennom arbeidet med planprogram. Dette har ikke vært på en formell anbudsrunde. Det har kun vært innhenting av uforpliktende tilbud for å kunne estimere hvor stort ressursbehovet vil være gjennom prosessen. Det er i alt kommet inn tre tilbud som strekker seg fra 700.000 til 1.200.000,- NOK. Disse tilbudene tar utgangspunkt i 180 km, som var den antatte lengden på løypenettet ved det tidspunktet forespørselen var sendt ut. Det vedtatte løypenettet viser seg imidlertid å være kortere enn tidligere antatt, ca. 135 km – uavhengig av grunneiertillatelser. Dette er estimert til å koste omtrent 900.000,-. Da det foreligger noen traseer uten grunneiertillatelse, vil det reelle tallet bli noe mindre, men ikke av vesentlig betydning på kostnadsoverslaget. Nytt forslag fra snøscooterklubben utgjør i alt 242,4 km og er estimert til å koste opp mot 1.600.000,-.

Nytt hjemmelsgrunnlag
Anledningen til å fastsette snøscooterløyper
Det nye regelverket om snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, som trådte i kraft juni/juli 2015, jf. § 4a i motorferdselloven og § 4a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, gir kommunestyret myndighet til å fastsette snøscooterløyper på vinterføre. Myndigheten kan overføres til andre folkevalgte organ, men kan ikke overføres til kommunens administrasjon.

Regelverket åpner for å etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Bruk av andre kjøretøy i løypene, som for eksempel ATV med påsatte belter kan ikke brukes. Vinterføre er også definert til å kun omfatte mark som er dekket av naturlig vintersnø. Det er også en forutsetning at hele løypa må være dekket av et bærende snølag, og at løypene ikke kan brukes når deler eller flekker i løypa mangler snø.

Kommunen kan kun åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper. Regelverket åpner ikke for fri kjøring uten løyper.

Kommunen skal fastsette snøscooterløyper ved å vedta kart over snøscooterløypene og bestemmelser for bruken av løypene forankret i en lokal forskrift. Krav til prosessen for å fastsette snøscooterløypene går frem av nasjonal forskrift § 4 a tredje ledd. Her er Forvaltningsloven lagt til grunn for prosessen i sin helhet, men plan- og bygningsloven definerer nærmere hvilke krav som stilles til høring/offentlig ettersyn og annonsering av vedtatt plan. Deriblant 6 ukers høringsfrist. Krav til planprogram er derimot lempet på.

De grunnleggende prosessreglene i forvaltningsloven skal være oppfylt:

  • Utredning
  • Varsling
  • Uttalelse
  • Formkrav
  • Kunngjøring
     

Plan- og bygningslovens prosessregler som går lenger enn forvaltningsloven skal også være oppfylt:

Fastsetting av løypene
Regelverket definerer hvilke begrensninger kommunen har og hvilke hensyn kommunen plikter å ta ved etablering av løypene.

Regelverkets begrensninger oppsummeres i følgende punkt:

  • Løypene skal ikke legges i eksisterende verneområder eller foreslåtte verneområder etter Naturmangfoldloven.
  • I nasjonale villreinområder
  • Skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Herunder særverdiområder, minimumsbeiter og vinterbeiteområder. Det oppfordres også til en tidlig og god dialog med reindriftsinteressene.
  • Løypene skal ikke kreve terrenginngrep. Herunder bl.a. synlige, permanente spor i barmarksessongen.
     

Hensyn kommunen plikter å ta oppsummeres i følgende punkt:

  • Støy
  • Friluftsliv
  • Naturmangfold
  • Bolig- og hytteområder
  • Landskap
  • Kulturminner og kulturmiljø
  • Sikkerhet for de som kjører og andre (ROS-analyse).
     

Samtykke fra grunneier skal foreligge. Dersom grunneiers samtykke ikke foreligger skriftlig, må kommunen vurdere alternative løsninger, evt. ta ut løypeforslagene.

Konsekvensene som følger av løypene skal utredes i en egen konsekvensutredning. Dette omfatter hele løypens influensområde og ikke bare løypens fysiske plassering i terrenget.

Forslag til løypenett
Nedenfor følger en oppsummering av de forslagene som hittil er vedtatt utredet, samt forslag som er mottatt etter siste politiske vedtak den 14.10.2015, med bakgrunn i politiske signal referert til i møte den 03.12.2015. Øvrige forslag vurdert i forbindelse med planprogram og som ikke er vedtatt videreført er ikke vurdert.

Snøscooterløypene foreslått utredet gjennom arbeid med planprogram (ikke fastsatt):
Forslagene som ble vedtatt i arbeidet med planprogram omfatter i alt 7 løyper. Jf. bilde 1:

  1. Levanger kommunegrense – Grønningen - Inndalen (22,5 km).
  2. Meråker kommunegrense – Sul (8,5 km).
  3. Innsvatnet – Bellingen - Vera (19 km).
  4. Bellingen (via Verdalsbrukets hytte) – Juldalen – Hestådalen – Lomtjønnmyran – Kvernmo motorsenter (43,3 km).
  5. Snekkarmoen – Juldalen (5,5 km).
  6. Steinkjer kommunegrense - Malsådalen – Evidalen – Holmlia – Garnes (28,2 km).
  7. Grønningen-Hermanssnasa-Meråker kommunegrense (9 km).
     

Totalt: ca. 135 km.

Merknad: Verdalsbruket har signalisert at traseen Grønningen-Hermanssnasa-Meråker kommunegrense ikke vil bli akseptert. Representant fra Verdal fjellstyre har også signalisert at traseen fra Levanger kommunegrense inn til Grønningen ikke kan aksepteres. Rådmannen viser til at fjellstyrets aksept skal avgjøres av fjellstyret i møte. Avklaringen rundt traseen Grønningen-Levanger kommunegrense vil derfor være usikker frem til et eventuelt vedtak fra fjellstyret foreligger.

Kart

Snøscooterklubbens forslag fra april. 2015:
Forslaget omfatter samtlige løyper som hittil er vedtatt utredet i forbindelse med arbeidet med planprogram, med unntak av følgende trase:

  1. Inndalen-Grønningen-Hermanssnasa-Meråker kommunegrense (13 km). Jf. bilde 2.
     

Totalt: ca. 122 km.

Kart

Snøscooterklubbens forslag fra januar 2016:
Kommunen har avholdt i alt to møter med snøscooterklubben etter vedtak av nytt lovverk. Disse ble avholdt i desember 2015 og januar 2016. I desembermøtet ble det nye lovverket gjennomgått. Videre ble det konkludert med at snøscooterklubben skulle komme med et nytt forslag til løyper, da det kom frem at deres tidligere forslag ikke samsvarte med det som tidligere har vært avklart.

Snøscooterklubbens nye forslag omfatter samtlige løyper som hittil er vedtatt utredet. I tillegg er det lagt til følgende traseer - markert med rød farge i bilde 3.

  • Løype 1 forlenges med ca. 5,2 km ned til Lysthaugen, vest for Kvindfjellet.
  • Løype 1 forlenges med 3,4 km og forbindes med løype 4 mellom Fagerlia, via Garnes til Kvernmo motorsenter.
  • Løype 7 forlenges med 7,2 km og forbindes med løype 2 via Tverrvola.
  • Løype 2 forlenges med 12, 8 km og forbindes med løype 4, ved Juldalen, vest for Drivsjøfjellet.
  • Det opprettes en ny løype på 27,5 km som forbinder løypene nr. 2 og 3, samt løype 3 med trase 4 over Drivsjøfjellet, via Ådalsvollen.
  • Løype 3 forlenges rundt Veresvatnet med 14,7 km.
  • Løype 6 forlenges fra Holmlia til Sætran rundt nordenden av Kjesbuvatnet med 11,6 km.Løype 6 forlenges med 25 km fra Malsådalen, til vest for Hærvola videre til Steinkjer kommunegrense og videre vest over til Nordre Leksdalen fra Høysjøen.
     

Totalt: 242,4 km (utvidet med 107,4 km fra opprinnelig vedtak).

Merknad: Snøscooterklubben har understreket i møte at hensikten med løypene vil være å få en sammenhengende trase, fra Meråker i sør til Steinkjer i nord og at man søker påkobling til løypenettet i Sverige.

Kart

Alternativt forslag til løyper med bruk av kraftgater:
Kommunen har i tillegg vurdert en alternativ løsning hvor snøscooterløypene søkes lagt i eksisterende kraftgater, for å redusere inngrepets virkning på omgivelsene. Denne typen løsning vil kun være aktuell i overgangene mellom enkelte løyper, da dette alternativet er avhengig av hvor kraftgatene er utbygd. Kraftgatene er ikke dekkende for hele løypenettet og vil som regel være lokalisert ned i dalføret, langsmed eksisterende veg. Dette er vurdert ut ifra kommunens kart over eksisterende ledningsnett i kommunen.

Denne typen løsning vil være aktuell for henholdsvis to områder. Jf. bilde 5 og 6. Deler av snøscooterklubbens nye forslag har tatt høyde for dette. Aktuelle områder vil være:

  • Mellom løype 14 og 15 (Holmlia-Kjesbuvatnet-Sætran og Malsådalen-Hærvola-Nordre Leksdal).
  • Mellom løype 2 og 3 fra Ådalsvollen. (Sul-Meråker og Innsvatnet – Bellingen – Veresvatnet).
     

Kart

Kart

Kart

Vurdering:
Store deler av forutsetningene for kommunens vedtak og for å kunne etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i utmark og på islagte vassdrag, er endret etter vedtak av ny lov og tilhørende forskrift. Hensyn og forutsetninger kommunen plikter å ta er nå presisert i større grad og medfører at en ny politisk avklaring må hentes inn, før man iverksetter arbeid med et eventuelt forslag til ny lokal forskrift. Det er også prosessuelle endringer som er beskrevet i sakens historikk og saksopplysningene ovenfor. Disse øker behovet for avklaringer i tidlig fase - noe som også går frem av merknadene til forskriftens § 4a, samt tilhørende veileder på http://www.miljokommune.no/.

Det har vært stort fokus på fremgang i forbindelse med denne saken. Dette vil ikke bli kommentert ytterligere i vurderingen, men det vil være verdt å nevne at en slik sak er svært omfattende og at man derfor må påberegne mye tid til utredninger. Fylkesmannen har også vist til at dette må presiseres overfor kommunens politiske utvalg. Hensikten med å foreta de utredningene som er beskrevet i lovverket og veilederen er nødvendig for å få et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag, og dermed vite hvilke verdier som blir berørt ved en etablering av snøscooterløypene. Et godt kunnskapsgrunnlag er et krav kommunen plikter å innfri etter forvaltningsloven, for selve gjennomføringen av prosessen. Eventuelle utredninger må være på plass før saken vil kunne sendes på høring. Mangelfullt kunnskapsgrunnlag vil bli ansett som et vesentlig avvik og dermed føre til at et eventuelt vedtak står i fare for å bli opphevet ved en klagebehandling - noe som igjen vil kunne medføre en ny fullstendig prosess.

Administrasjonen har med bakgrunn i dette gjort foreløpige vurderinger av det foreslåtte løypenettet opp mot nytt lovverk og eksisterende kunnskapsgrunnlag. Dette er gjort tematisk og inkluderer både vedtatte traseer og det som er foreslått på nytt av snøscooterklubben i januar 2016. I vurderingen er det også tatt stilling til hvilke løyper som foreslås utredet videre, basert på de tilbakemeldingene kommunen fikk fra møtene i desember 2015/januar 2016, samt nytt regelverk og eksisterende kunnskapsgrunnlag.

Naturmangfold
Generelt om etablering av snøscooterløyper og naturmangfold

Snøscooterkjøring kan påvirke ville dyr, fugler og flora direkte eller indirekte på ulike måter. Naturmangfoldloven skal legges til grunn og sikre at kommunen ivaretar naturmangfold i saker som berører natur og miljø. Miljødirektoratet har i den forbindelse utarbeidet en egen veileder for vurdering av naturmangfold ved etablering av snøscooterløyper. Denne er lagt ved saken og vil legges til grunn i den videre vurderingen av løypene. Veilederen er i sin helhet tilsvarende kommunens «normale» fremgangsmåte i plansaker, da den tar utgangspunkt i naturmangfoldlovens § 5 og §§ 8-10, men veilederen har også en ytterligere presisering om hvilke arter som er spesielt sårbare for snøscooterkjøring - jf. egen liste i veilederen, samt en forklaring om hvorfor disse må tas spesielt hensyn til. Denne veilederen, samt tilgjengelige rapporter om temaet vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet ved utredning.

Naturmangfoldlovens § 5 sier følgende om forvaltningsmål for arter:
Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. (...)
(...) Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.

De øvrige hjemlene omfatter følgende hensyn:

Hensynet i Naturmangfoldloven kan i korte trekk oppsummeres med at kommunen plikter seg til å ivareta bærekraftige forvaltningsmål for arter, gjennom å fatte vedtak på bakgrunn av et godt kunnskapsgrunnlag om naturverdiene i et tiltaks influensområde. Ved mangelfullt kunnskapsgrunnlag skal føre-var-prinsippet benyttes for å ikke berøre områder man ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Eventuelt skal det innhentes ny kunnskap for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Basert på kunnskapsgrunnlaget skal kommunen forsikre at den samlede belastningen i et område ikke blir av et slikt omfang, at den vil være til hinder for å oppnå de bærekraftige forvaltningsmålene som er definert i Naturmangfoldlovens § 5.

Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver som i dette tilfellet vil være kommunen. Jf. Naturmangfoldlovens § 11.

Behov for kartlegging og utredninger av naturmangfold.
Kunnskapsgrunnlaget skal være tilfredsstillende langs løypenes influensområde og ikke være begrenset til å kun omfatte løypenes fysiske plassering i terrenget. Basert på kommunens erfaringer med eksisterende kartverk, samt tilbakemeldinger fra ulike fagmiljøer vurderes kunnskapsgrunnlaget i kommunen som mangelfullt. I hvor stor grad det er mangelfullt er ikke vurdert på nåværende tidspunkt, men en totalkartlegging langs løypenes influensområde kan ikke utelukkes. Av prioriterte kartlegginger vil arter unntatt offentlighet i perioden januar-mars måtte påberegnes. Dette kan ikke forventes gjort før tidligst vinteren 2017.

Kartlegging av naturverdier i kommunen vil med fordel kunne brukes også i andre sammenhenger, deriblant gjennom arbeid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og miljøsaker. En kartlegging langs løypenettet vil i dette konkrete tilfellet være tilstrekkelig, selv om enkelte løyper vil kunne bli tatt ut i senere fase. Selv om løyper blir tatt ut, vil kartleggingen fortsatt ligge der og gi et godt kunnskapsgrunnlag i fremtidige saker og dermed ikke oppleves som unødvendig. Ved en kartlegging kun langs løypenes influensområde, vil det derimot kunne oppstå «hull» i kartgrunnlaget som mangler data om naturmangfold. Dette må tas i betraktning opp mot eventuelt senere bruk av datagrunnlaget som hentes inn i dette prosjektet. Ved en totalkartlegging av hele kommunen vil man unngå «hull» i kartgrunnlaget og man vil også med fordel kunne se naturforekomster og områder mer i sammenheng, og på den måten øke kvaliteten på vurderingene om naturmangfold. En totalkartlegging av hele kommunen vil derfor vurderes som optimalt, men også øke ressursbehovet betydelig. Kommunen må derfor gjøre en vurdering av budsjett i forhold til omfang når det kommer til hva som ønskes utredet, da dette ikke er satt av ressurser til en slik kartlegging i 2016.

Verna områder og områder foreslått vernet, samt områder underlagt midlertidig vern etter Naturmangfoldloven.
Løypene skal ikke legges i områder som er vernet eller som er foreslått vernet. Dette går klart frem av veilederen til forskriften. I Verdal er det flere verna områder som vil bli berørt av løypene slik de foreligger i dag. Det vil i det videre arbeidet bli forsøkt å legge løypene utenfor disse områdene. Dette vil også være tilfelle for løypene som er foreslått av snøscooterklubben. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte løyper må tas ut som følge av at de berører verna områder. Dette vil etter all sannsynlighet ha størst betydning for løypene nord for Verdalselva (deler av løype 6, samt 14 og 15), da store deler langs kommunegrensen til Steinkjer er underlagt vern eller del av en verneprosess. Disse områdene har vært foreslått vernet siden 2008. For områder underlagt midlertidig vern gjelder vernet i maksimalt 6 år. Det må skilles mellom områder foreslått vernet og områder midlertidig vernet. For områder som er foreslått vernet vil ikke fristen på 6 år være gjeldende. Foreslåtte verneområder som ligger til behandling i Miljødirektoratet vil derfor fortsatt ha vernestatus inntil nærmere er gjort vedtak om vernet – noe som er tilfelle for områdene langs kommunegrensen vest for nasjonalparken til Holtjønnvola. Kommunens kartgrunnlag på verna områder vurderes som god.

Kart

Konklusjon:
Utredning av naturmangfold vil ikke være til hinder for å iverksette videre utredning av løypenettet som er foreslått frem til i dag. Dette omfatter både snøscooterklubbens nye forslag, samt forslaget som hittil er vedtatt av kommunen. En utredning vil imidlertid kunne redusere antall løyper, men utredningene vurderes uansett som nødvendig for kommunens kunnskapsgrunnlag i fremtidige saker.

Friluftsliv
Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er særlig friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Verdal kommune består av store sammenhengende utmarksareal og et mangfoldig friluftsliv som er utbredt over store deler av kommunen. Verdal kommune har iverksatt en egen prosess, parallelt med løypeetableringen, for å kartlegge og verdisette friluftsområdene i kommunen. Dette er en forutsetning som også må være innfridd iht. forskriften, men som med fordel kan legges til grunn i andre forvaltningssaker – deriblant kommuneplanens arealdel.

Kartleggingen og verdisettingen forventes ferdigstilt i en egen temaplan i løpet av 2016-/ vinteren 2017. Dette vil gjennomføres i påvente av en eventuell utredning/kartlegging av arter unntatt offentlighet i 2017. Man vil dermed redusere «dødtiden» mellom utredningene. Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av friluftslivet på bakgrunn av denne utredningen ved førstegangs behandling.

Reindrift
Reindriftsinteressene er generelt sterkt forankret i dagens regelverk. Motorferdselforskriftens § 4a fjerde ledd fastslår at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Dette har også vært en generell bestemmelse siden forsøksordningen ble iverksatt i 2013, men som har vært åpen for tolkning da det ikke har vært konkretisert nøyaktig hva som legges i å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften.

Lovverket er tydelig på at berørte næringsinteresser (bl.a. reindriftsnæringa) skal komme til orde i beslutningsprosessen. Det oppfordres til at kommunen tar kontakt med det berørte reinbeitedistriktet for å sikre seg utfyllende informasjon om reindriftsinteressene i de aktuelle arealene, i tillegg til en tidlig og god dialog for å unngå unødige konflikter.

Videre oppfordres det til at Fylkesmannen blir tatt inn på banen så tidlig som mulig for å få en vurdering av mulige reindriftsinteresser som vil kunne bli berørt og om løypene vil komme i konflikt med reindriften.

Kommunen har avholdt møte med reindriftsnæringen den 05. januar 2016.

Beiteområdene i Verdal kommune deles inn i to reinbeitedistrikt (Sijter), Skjækra reinbeitedistrikt og Feren reinbeitedistrikt. Verdalselva fungerer som en administrativ og fysisk grense mellom beitedistriktene. Feren reinbeitedistrikt benytter områdene sør for Verdalselva videre over til Meråker, mens Skjækra reinbeitedistrikt benytter områdene nord for Verdalselva og videre over mot Steinkjer og Snåsa.

Begge distriktene har vært på banen tidligere i prosessen og uttrykt at de har vært imot den foreslåtte etableringen – jf. bilde 1.

Etter vedtak av nytt regelverk i 2015 har hensynet til reindriftsinteressene blitt presisert i større grad, gjennom merknadene til forskriftens § 4a.

Forskriftens merknader til § 4a utdyper nå følgende om ivaretakelse av reindriften blir tatt hensyn til:
Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift. Jf. fjerde ledd andre punktum. Kommunen må vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med planlegging av snøscooterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder.

I forbindelse med avklaringsmøtene i januar, etter vedtak av nytt regelverk, har reindriftsnæringen opprettholdt sitt standpunkt om at løypene ikke kan aksepteres i den grad man hittil har foreslått etablert i kommunen. Avslaget begrunnes primært med at beiteområdene i Verdal kommune er sårbare. I tillegg har reindriftsforvaltningen varslet at forslaget vil bli påklaget.

Tar man utgangspunkt i siste punktum i merknadene, som presiserer at vinterbeiteområder skal tas spesielt hensyn til og sammenligner med vinterbeitekart i Verdal kommune (bilde 7), kan man se at store deler av kommunen er avsatt til vinterbeiteområder for tamrein.

Feren reinbeitedistrikt vurderes som betydelig berørt, da majoriteten av løypenettet (med unntak Malsådalen og løype 14 og 15) er lagt sør for Verdalselva. Feren reinbeitedistrikt vurderes som et av de beiteområdene i Nord-Trøndelag som opplever størst press på beiteareal. Dette underbygges av informasjon fra reindriftsforvaltningen. Vinterbeiteområder og kalvingsområder vurderes som spesielt viktige, da det er i disse områdene dyrene opplever mest stress fra snøscooterferdsel. Det må også tas i betraktning at Feren reinbeitedistrikt er et helårsdistrikt som har en dynamisk rullering av beiteområder ut i fra beiteforhold og ikke rullering mellom årstider eller år, slik det ofte er i andre deler av landet. Avbøtende tiltak gjennom den lokale forskriften, som bl.a. stenging av løyper ved registreringa av rein er skissert som en mulig løsning, men dette vil være vanskelig å gjennomføre, spesielt i Feren, da reintrekkene er uforutsigbare og varierer fra dag til dag. Beiteretten vil stå sterkt. Vinterbeiteområdene vil også med bakgrunn at det er et helårsbeite, oppleves å være mer sårbart enn øvrige mer «normale» distrikt. Løypenes omfang og beiteforholdene i Feren er også bakgrunnen for at reindriftsforvaltningen har varslet klage dersom løypene legges slik de er foreslått hittil, jf. bilde 1.

Kommunen har i møte med reindriftsnæringen forhørt seg om hvilke traseer som vil kunne aksepteres. Etter det reindriftsnæringen vurderer er det kun Løype 3 (Innsvatnet-Bellingen-Veresvatnet, 19 km) som kan aksepteres. Øvrig løypenett vurderes som en vesentlig ulempe for reindriften. Dette vil også forutsette at løypene kan stenges på kort varsel, ved flytting av rein i området.

Administrasjonen ser derfor ingen annen utvei enn å fokusere ressursbruken på de forslagene som pr. dags dato vil være mest realistisk å få gjennomført.

Kart  

Konklusjon:
Store deler av kommunen er avsatt til vinterbeiteområder for tamrein. Etter dialog med både reindriftsnæring og reindriftsforvaltning vil det være sannsynlig at løypenettet som hittil er foreslått utredet vil bli påklaget. Snøscooterklubbens nye forslag om ytterligere utvidelse vurderes derfor som uaktuell. Dette vil medføre at løype 11 (Juldalen – Sul) gås bort ifra, som igjen vil medføre at mye av hensikten med løype 2 (Meråker – Sul) blir borte.

Tatt i betraktning at beiteretten vil veie tungt ved vurdering av saken, samtidig som Feren er under betydelig press, forslår administrasjonen derfor at man åpner for en betydelig redusert utredning, langs løype 3 i første omgang. På denne måten vil man kunne bygge opp erfaringer langs et avgrenset løypenett før man vurderer en eventuell utvidelse på sikt.

Kommunens ansvar:

Ansvar og sikkerhet
Kommunen vil regnes som tiltakshaver i denne saken. Kommunen må derfor være bevisst på at det ligger et stort oppfølgingsansvar med å etablere løypene, både mtp. sikkerhet, skjøtsling og andre hensyn. Dette er viktig å ta i betraktning før en eventuell etablering.

Kommunen er bundet til å følge § 4a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer etc. ved fastsetting av løypene. Løypene vil i tillegg til den lokale forskriften omfattes av vegtrafikkloven, som betyr at det samme kommunale ansvaret vil være gjeldende i snøscooterløypene som på det kommunale vegnettet for øvrig. Dette vil være aktuelt mtp. utrykningsberedskap, sikkerhet o.l. Vedtaket av en lokal forskrift for snøscooterløyper vil derfor i realiteten tilsvare en etablering av en kommunal «veg» i utmarka sett i sammenheng med kommunens oppfølgingsansvar. Hvorvidt en kommune blir stilt til ansvar for brukerens sikkerhet i en snøscooterløype dersom en ulykke eller lignende inntreffer, kan ikke fastslås en gang for alle, men må i siste omgang avgjøres av domstolene. Forvaltningsloven (offentligrettslig) har ingen regler om det offentlige, herunder kommunens erstatningsansvar. Lovgivning for øvrig inneholder heller ingen spesielle regler som regulerer erstatningsansvaret som skyldes offentlige tilretteleggingstiltak, eller mangel på sådanne. Derimot vil feil eller mangler imidlertid kunne tilbakeføres til arbeid utført av det offentlige selv, og i disse tilfellene kommer skadeerstatningsloven § 2-1 til anvendelse I følge § 2-1 nr 1 blir kommunen som arbeidsgiver ansvarlig for skader som en arbeidstaker forårsaker under arbeid som er utført for arbeidsgiveren. Dette er imidlertid av privatrettslig karakter og vil ikke bli vurdert nærmere i denne saken. Naturmangfoldlovens § 11 definerer for øvrig at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver – som i dette tilfellet vil være kommunen.

Risikomomenter som skredfare, istykkelse o.l. vil bli utredet på lik linje med øvrige tema.

Oppretting, drift og vedlikehold av løypenettet
Kommunen kan fastsette løypene ved å vedta lokal forskrift med kart for bruk som er i tråd med nasjonal forskrift § 4a. Det er også mulig for en interesseorganisasjon å engasjere en ekstern arealplanlegger for å utrede og utarbeide forslag til løyper med bestemmelser, som så oversendes kommunen for videre prosess. Det vil likevel være kommunen som har ansvar for å sende forslag på høring, bearbeide høringsinnspill med videre frem mot kommunens vedtak. Kommunen har det samme ansvaret for å påse at hensyn, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger er i tråd med nasjonal forskrifts § 4a.

Kommunen er ansvarlig for at løypene er tilstrekkelig merket. Dette innebærer at løypene skal merkes med fysiske markeringer i form av f.eks. pinner langs hele traseen og med jevnlig mellomrom. Helårsmerking er ikke tillatt, men kan med tvil tillates langs skogsveger. Dette innebærer at løypemerkingen må settes opp om høsten og tas ned om våren. Kommunen kan inngå avtaler om drifting og organisering av løypene.

Det må også inngås avtaler med berørte grunneiere som sikrer at løypene kan gå over deres grunn. Grunneier vil i dette tilfellet ha vetorett. De største berørte grunneierne har uttrykt i møte at de kun ønsker å forholde seg til kommunen i forbindelse med drift og skjøtsling av løypene. Dette er også uttrykt som ønske fra reindriftsnæringen og lagt til grunn som en forutsetning for at løypene kan aksepteres fra partene. Grunneier har også vist til at de ønsker økonomisk kompensasjon for at løypene skal gå over deres grunn. Dette må gå frem av en egen avtale mellom Verdal kommune og den berørte grunneier.

Kommunen kan gi bestemmelser om bruk til bestemte formål eller grupper, eller bestemmelser om betaling. En forutsetning for å kunne gi slike bestemmelser er at de ikke strider mot andre rettsregler, for eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen. Rammene for adgang til brukerbegrensning følger i hovedsak av annet regelverk enn motorferdselsregelverket, først og fremst EØS-avtalen og prinsippet om ikke-diskriminering.

Det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØS-retten eller annet regelverk.

Konklusjon og videre behandling
Kommunen står ved et veiskille nå som det nye hjemmelsgrunnlaget er vedtatt. Det er nye forutsetninger i regelverket for å kunne vedta løypene som hittil er vurdert utredet. Det nye hjemmelsgrunnlaget er vurdert opp mot løypenettet som hittil er vedtatt utredet gjennom arbeidet med planprogram, samt det som i etterkant har blitt foreslått av snøscooterklubben. I tillegg er det gjort et kostnadsoverslag av arbeidet som må gjøres i forbindelse med en konsekvensutredningen. Det vil være behov for å få avsatt midler til en eventuell konsekvensutredning siden dette ikke er avsatt i budsjettet for 2016. I budsjettet for det anbefalte løypenettet mellom Veresvatnet og Innsvatnet vil det være behov for mellom 200.000 - 300.000.
Lengden på løypenettet vil være avgjørende for den totale summen og omfanget av en eventuell utredning, men en vil oppleve at det vil være dyrere kilometerspris på små prosjekt enn større prosjekt.

Man kan ikke forvente at en konsekvensutredning vil stå ferdig i 2016 ved umiddelbar oppstart i mars 2016. Dette begrunnes med at deler av naturmangfoldkartleggingen i kommunen må gjøres i perioden januar-mars. Ut i fra dagens ståsted vil konsekvensutredningen tidligst stå ferdig våren 2017. Eventuell registrering av flora og andre naturverdier vil imidlertid kunne gjøres allerede våren 2016. Kartlegging og verdisetting av friluftsområder er allerede iverksatt. Man vil derfor kunne gjøre betydelig arbeid i mellomtiden, i påvente av en kartlegging i 2017. Påfølgende arbeid etter høringen regnes ikke for å bli like omfattende, ettersom det tas sikte på å avklare så mye som mulig før planen legges ut på høring. En tidlig avklaring vil imidlertid være hensiktsmessig uansett, slik at man kan foreta nødvendige utredningene så tidlig som mulig i 2016.

Administrasjonen ser behov for en ny politisk avklaring rundt temaet før en eventuelt iverksetter arbeidet med planforslaget og konsekvensutredningen. Det bes i den forbindelse om en avklaring rundt trasevalg som skal jobbes videre med og midler avsatt i budsjett for å utrede trasevalgene som det gjøres vedtak på.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 09.03.2016 09:19
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS