Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 15.03.2016 - PS 21/16 Oppheving av regulerings-/bebyggelsesplaner innenfor kommunedelplan Verdal by

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2015/1222 - /Plansak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 15.03.2016 21/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag om oppheving av 121 planer i henhold til vedlagte liste datert 04.03.2016, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10
 

Vedlegg:

  1. Vurdering av planer som er varslet opphevet
  2. Liste over planer som foreslås opphevet
  3. Kart som viser områder med planer som foreslås opphevet (grønn farge)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Forslag til kommunedelplan for Verdal by 2016-2030, datert 01.02.2016. 

Saksopplysninger:
Bakgrunn
Kommunen varslet i mars 2015 oppstart av arbeid med å vurdere oppheving av 111 reguleringsplaner og 18 bebyggelsesplaner innenfor planområdet for kommunedelplan Verdal byområde, vedtatt 26.03.2007, og som nå er under revisjon. Dette i henhold til fastsatt planprogram for ny kommunedelplan for Verdal by. I juni 2015 varslet kommunen at ytterligere to planer, hvorav en reguleringsplan og en bebyggelsesplan, vil bli vurdert opphevet.

Etter en gjennomgang foreslås 121 planer opphevet, hvorav 14 bebyggelsesplaner. Det er meningen at alle disse planene skal erstattes med føringer i ny kommunedelplan når den er vedtatt - samt kommuneplanens arealdel vedtatt i 2011 for områder utenfor kommunedelplanområdet. Endelig vedtak om oppheving av planer vil skje etter at ny kommunedelplan er vedtatt.

Planer eldre enn 10 år kan vurderes opphevet fordi kommunestyrets adgang til ekspropriasjon med hjemmel i reguleringsplan ikke lenger er tilstede, jf. § 31 «Virkninger av reguleringsplan» i plan- og bygningsloven av 1985. Vi har ikke funnet tilsvarende regel i bygningsloven av 1965.

Gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner er, dels sammen med kommunedelplanen og vedtekter, juridisk bindende for arealbruken i et område, og gir rammer for utbygging og vern. I Verdal kommune var det da arbeidet ble satt i gang totalt 263 gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner å forholde seg til. Av disse lå 151 innenfor kommunedelplan for Verdal byområde, hvorav 105 var eldre enn 10 år pr. 01.01.2015, og den eldste er fra 1960.

For at planer skal kunne bli effektive styringsverktøy, er det påkrevd at de er oppdaterte i forhold til samfunnsutviklingen og nye miljøutfordringer. Kommunen har mange eldre reguleringsplaner som ikke tilfredsstiller disse krav, og målsettingen er å erstatte disse med oppdaterte føringer i ny kommunedelplan for Verdal by. Målet har vært å oppheve planer eldre enn 10 år, men også nyere planer foreslås opphevet. Planene som foreslås opphevet er i stor grad utbygd, og i noen tilfeller er det gjort tilpasninger ved utbygging av området, slik at dagens situasjon ikke lenger samsvarer med planen. Ved eventuell videre utbygging (fortetting, tilbygg, garasjer osv.) må en forholde seg til en plan som ikke lenger samsvarer med faktisk bruk, og det bidrar til tungvint og kostbar saksbehandling (dispensasjonsbehandling). En del eldre planer tilfredsstiller heller ikke dagens krav til en reguleringsplan.

Oppheving av en reguleringsplan følger samme saksgang som vedtak av en reguleringsplan.

Forhold å ta hensyn til ved oppheving av planer
En plan som oppheves må erstattes av en annen plan
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Føringene i kommunedelplanen vil bli mer ensartet for områder med likhetstrekk. I forslag til ny kommunedelplan er for eksempel alle nåværende boligområder foreslått med like byggehøydebestemmelser, men det åpnes for større byggehøyde iht. Snøhettas høydestudie ved detaljregulering. For nåværende boligområder varierer grad av utnytting etter hustype og lokalisering, og på Tvistvold/Melan, Garpa/Prærien, Reinsholm, Tinden og Ørmelen er det krav om tre boenheter per daa ved detaljregulering. Det åpnes for garasje/uthus på inntil 70 m2 i boligområdene, mot 50 m2 i nyere planer og 35 m2 eller mindre i enkelte eldre planer. Det vises til planforslaget for nærmere informasjon.

Rettsvirkning av planer
Ved motstrid gjelder kommunedelplan foran eldre reguleringsplan, dersom annet ikke er bestemt. I kommunedelplanen fra 2007 er regulerings- og bebyggelsesplaner som skal gjelde listet opp på plankartet, og alle områder har et arealformål i kommunedelplankartet. I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom arealformål i regulerings-/bebyggelsesplan og kommunedelplan, og da kan det oppstå spørsmål om hva som gjelder. I forslag til ny kommunedelplan er regulerings-/bebyggelsesplaner som skal gjelde fullt ut listet opp, og disse områdene er vist med egen hensynssone i plankartet (hvit sone med skravur). Å ta stilling til hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som skal beholdes eller oppheves er av stor betydning for utforming av kommunedelplanen.

Følgende kan være en utfordring ved oppheving av planer:

  • En reguleringsplan kan gjelde sammen med en utfyllende bebyggelsesplan.
  • En eldre reguleringsplan kan være delvis erstattet av en eller flere nyere planer. Ved oppheving av nyere plan kan det stilles spørsmål ved om den gamle planen da gjeninntrer som gjeldende for aktuelt område, så lenge den ikke er formelt opphevet. At gamle planer gjeninntrer er oftest ikke ønskelig, og flere planer bør derfor ses i sammenheng ved oppheving, selv om kommunedelplanen vil overstyre eldre planer som ikke beholdes.
     

Retten til å ekspropriere grunn med hjemmel i reguleringsplan går ut 10 år etter kunngjøring av planvedtak. Grunneiers rett til å kreve innløsning eller erstatning som følge av vedtatt reguleringsplan går ut 3 år etter kunngjøring av planvedtak.

Gjennomføringsgrad
De fleste planene som foreslås opphevet er gjennomført/utbygd. En reguleringsplan er et verktøy for gjennomføring, og når planområdet er utbygd er det mindre behov for planen.
I arbeidet med gjennomgang av planene er det blant annet registrert avvik fra planene i forhold til fortau, gangforbindelser og lekeplasser. Vi ser også at parkering delvis skjer annet sted enn i samsvar med planen. Regulert felles lekeplass er i flere tilfeller ikke tinglyst felleseie for boligeiendommer de var ment som felleseie for. Boligenes bruk av området til lek kan imidlertid også løses gjennom avtale med grunneier, og dette har ikke kommunen oversikt over. Ofte oppføres garasjer senere enn bolighuset, og slike utbyggingsrettigheter er flere steder ikke benyttet ennå.

Planfaglige forhold
En reguleringsplan avklarer først og fremst hva arealet skal brukes til, adkomst, grad av utnytting og byggehøyde (volum av bebyggelse inkludert areal til nødvendig parkering) samt krav til uteoppholdsareal. Detaljeringsgraden varierer mye. Hvordan grad av utnytting oppgis har endret seg over tid, og etasjetall regnes ikke som styring av byggehøyde. I forslag til ny kommunedelplan er det lagt til rette for at flere tiltak kan gjennomføres i medhold av kommunedelplanen, eller etter utarbeidelse av detaljregulering dersom tiltaket omfattes av plankrav.

Utfordringer
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Dette gjelder for eksempel byggegrenser og frisiktsoner i kryss og avkjørsler. Byggegrense mot veg og jernbane, samt frisiktsoner i kryss og avkjørsler, er som regel vist på plankart i en regulerings-/bebyggelsesplan. Der planen ikke fastsetter slik byggegrense gjelder jernbanelovens og veglovens bestemmelser samt eventuelt fylkestingsvedtak om byggegrense. Tidligere var det også mer vanlig å regulere «knekt» byggegrense ved vegkryss, noe dagens veglov fortsatt har bestemmelser om for offentlige veger. Den eldste planen som nå foreslås opphevet er fra 1960, og vegloven har endret seg over tid. Bl.a. er byggegrense endret fra 12,5 meter til 15 meter langs mange veger. Videre har kommunen åpnet for bygging av garasjer på inntil 50 m2 i strid med viste byggegrenser langs kommunale og felles veger. Etter at søknadsplikt er fjernet for nærmere angitte garasjer, har den enkelte utbygger større ansvar for å følge gjeldende regler. De fleste områdene med eldre planer som nå oppheves er utbygd, men flere kan ha utsatt å bygge garasje. Frisiktreglene er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming, som er på nesten 200 sider. I forslag til ny kommunedelplan er det vist byggegrense langs offentlig veg og jernbane, der det foreslås avvik fra dagens regelverk. Krav til frisiktsoner er kun gitt med bestemmelser.

Planprosess
Oppstart av arbeid med oppheving av regulerings- og bebyggelsesplaner ble kunngjort i Innherreds Folkeblad og Verdalingen lørdag 14. mars 2015. Frist for forhåndsuttalelser var satt til 20. april 2015. Kunngjøringen ble også gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere, festere, naboer, gjenboere og offentlige myndigheter ble tilskrevet med brev datert 09.03.2015.

I etterkant ble det varslet oppstart av arbeid med oppheving av to planer til.
Den 04.06. 2015 ble det per brev varslet oppstart av arbeid med oppheving av reguleringsplan for Kvartalet Minsaas Plass/Sørgata med høringsfrist 13. juli 2015. Den 16.06.2015 ble det per brev varslet oppstart av arbeid med oppheving av bebyggelsesplan for Sentrumstunet, Reinsholm, med høringsfrist 18. juli 2015. Oppstart av planarbeidene ble også kunngjort i lokalavisa og på kommunens hjemmeside.

Det er mottatt følgende forhåndsuttalelser:

  1. Opplysningsvesenets fond, 20.03.15
  2. Sametinget, 25.03.15
  3. Jernbaneverket, 16.04.15 og 17.06.2015
  4. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15, 22.06.15, 23.06.15
  5. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 20.04.15, 17.06.15, 23.06.15
  6. Kari Lunden, 09.04.15
  7. Karl Arne Berg, 13.04.15
  8. Kristin Røvik Nestvold, 16.04.15
     

I tillegg er det mottatt følgende innspill som er overført til saken «Kommunedelplan for Verdal by 2016 -2030», og er besvart der:

  • Karin Binde pva. grunneier Bjørg Binde (ønsker boligformål på 23/23)
  • Plan Arkitekter AS for NorgesGruppen Midt-Norge Eiendom AS (Holbergs plass)
  • Thomassen pva. grunneier Myrvold (ønsker boligformål på 277/15)
  • Tor Johnson, 17.04.15 (sikring av friområder, foreslår flytting av jernbanen)
  • Oddgeir Trøan og Janne Solvold, 17.04.15 (friområde → boligformål)
  • Olav Helberg dels pva. grunneier Ole Borgen, 22.04.15 (friområde → boligformål)
     

I det følgende er øvrige uttalelser (1 – 8) oppsummert og kommentert:

  1. Opplysningsvesenets fond, 20.03.15
    I listen over berørte reguleringsplaner inngår Verdal nye kapellanbolig i reguleringsplan nr. 8: 1980001 Baglan vedtatt 08.04.1980. Denne bør bli vurdert opphevet.
     
    Kommentar:
    Reguleringsplan med planident 1980001 er ikke foreslått beholdt i forslag til ny kommunedelplan for Verdal by, og foreslås derfor nå opphevet. Ny kommunedelplan vil bli gjeldende for området. I forslag til ny kommunedelplan for Verdal by 2016 -2030, med høringsfrist 9. april 2016, inngår opplysningsvesenets eiendom 1721/282/98 som nåværende boligformål. Høringsforslag er tilgjengelig på kommunens hjemmeside under Siste nyheter.
     
  2. Sametinget, 25.03.15
    Sametinget har ingen spesielle merknader til planarbeidet på nåværende tidspunkt, men oppfordrer kommunen til å bruke følgende planveileder: www.sametinget.no/planveileder
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  3. A. Jernbaneverket, 16.04.15
    Nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser:
    Jernbaneverket forutsetter at kommunen forholder seg til nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser i arbeidet med kommunedelplan for Verdal by, se «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven».
    Ved oppheving av planer inntil jernbanen, vil jernbaneloven § 10 om byggegrense gjelde.
     
    Planfaglige krav og sikkerhet:
    ... Ved en eventuell oppheving av reguleringsplaner-/bebyggelsesplaner hvor vi er å anse som høringspart, må Verdal kommune kunne dokumentere at våre interesser fullt ut ivaretas i kommunedelplan for Verdal by før planforslaget kan aksepteres.
     
    Verdal er en viktig stasjon på Trønderbanen. Det er i gjeldende Nasjonal transportplan lagt opp til en betydelig satsing på denne banestrekningen, bl.a. gjennom elektrifisering og modernisering av infrastrukturen. Dette vil innebære kortere reisetid og økt frekvens, noe som vil innebære en betydelig trafikkøkning på Trønderbanen. Vi ser derfor fram til en god dialog med samkommunen knyttet til utviklingen av sentrum og vår rolle i dette arbeidet.
     
    B Jernbaneverket, 17.06.2015 (ang. planen Minsaas plass / Sørgata)
    Viser til uttalelse om plan for teaterhus, som vil erstatte deler av aktuell plan. Jernbaneverkets arealbehov i Verdal sentrum er tydeliggjort i «Hovedplan for verdal stasjon» (godkjent i 2013) og Verdal kommune har mottatt denne hovedplanen. Gjentar ellers forhold i første brev.
     
    Kommentar til begge uttalelsene:
    Det foreslås oppheving av flere eldre planer som berører jernbane, stasjonsområde, stoppestedet Bergsgrav samt industrispor. Der planer oppheves vil ny kommunedelplan bli gjeldende for områdene, og Jernbaneverket skal ha fått planforslaget på høring. Bergsgrav holdeplass har ved en forglemmelse blitt LNFR i forslag til ny kommunedelplan. Dette bør endres til kollektivknutepunkt og parkeringsplass. Nåværende gangvei over dagens planovergang i Øra sentrum bør fjernes og gangforbindelsen i undergangen tilføyes.
     
  4. A Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15
    Det er positivt at det tas fatt på denne omfattende oppgaven. Oppheving av gamle planer, og en ny kommunedelplan, vil gi kommunen et oppdatert planverk og på sikt forenkle behandlingen av byggesaker. Forutsetter at viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og snarveger skal beholdes ubebygd og at dette ivaretas i revidert utgave av kommunedelplanen. Avventer nærmere vurderinger til framlegg av høringsforslag.
     
    Kulturminnefaglig uttalelse:
    Ved oppheving av gamle regulerings- og bebyggelsesplaner i forbindelse med revidering av gjeldende kommunedelplan, er det viktig at hensynet til freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt.
    Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplan på tre måter:
    - Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, § 11,8
    - Bestemmelser til arealformål, §§ 11-10 og 11-11
    - Generelle bestemmelser § 11-9
     
    B Nord-Trøndelag fylkeskommune, 22.06.2015 (ang. planen Minsaas plass / Sørgata)
    Reguleringsplanen la til rette for p-kjeller, og det var intensjonen at denne skulle ha adkomst direkte til jernbaneundergangen, og dermed kunne bli en attraktiv p-mulighet for besøkende på begge sider av jernbanen. Ifølge retningslinjer i regional plan for arealbruk skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus ved nybygging og omforming i sentrum. Det skjer stadig utvikling og nybygging i sentrumsområdet. Behovet for parkering i sentrum vil øke ytterligere ved etablering av teaterhus på deler av planområdet.
     
    Forventer at det legges til rette for parkering under bakken / i flere plan for å dekke behovet til konkrete utbyggingsprosjekt i sentrum og for allmenn bruk. Dette er spesielt viktig i kvartalet Minsaas plass / Sørgata som ligger i sentrumskjernen og tett inntil jernbanestasjonen som er kollektivknutepunktet. Viktig at ny kommunedelplan gir rammer for ny bebyggelse i planområdet som tilrettelegger for helhetlig byområde med bymessig utforming og høy kvalitet. Se også uttalelse til Teaterhus i Verdal.
     
    C Nord-Trøndelag fylkeskommune, 23.06.2015 (Sentrumstunet Reinsholm)
    Forutsetter at viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og snarveger skal beholdes ubebygd og at dette ivaretas i revidert utgave av kommunedelplanen. Forutsetter at det tas hensyn til eventuelle kulturminner i ny plan.
     
    Kommentar til de tre uttalelsene:
    Regulert grønnstruktur er stort sett videreført i ny kommunedelplan, med noen unntak. Mindre restareal er ikke videreført som friområder, og fellesområder, f.eks. mellom husene i K-feltet i Vinne, er vist som boligformål med unntak av det vi oppfatter som tre sentrale leke-/møteplasser. Det er forsøkt tatt hensyn til at noen lekeplasser ligger annet sted enn der de er regulert (f.eks. på Ørmelen). Eksisterende og ikke opparbeidede lekeplasser, som i noen tilfeller er privatisert, er videreført som friområder. I noen områder er regulert lekeplass tatt i bruk til søppeldunker, parkering og inngjerdet hage, og vi trenger innspill fra brukerne for å sikre areal til lek/møteplass på riktig sted for dem.
     
    Noen snarveger er vist med linjesymbol i plankartet, selv om det er hovednettet for gang- og sykkelveger som skal vises. Kulturminner er søkt ivaretatt. Det er foreslått krav om parkering under bakken eller i p-hus for større prosjekt i sentrum (bestemmelsenes punkt 1.6.9). Det vises til planforslaget vedrørende helhetlig byområde med bymessig utforming og høy kvalitet.
     
  5. A Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 20.04.15
    Fylkesmannen vurderer det som positivt at kommunen tar tak i oppheving av planer, og ser dette i forbindelse med ny kommunedelplan for Verdal by. De aktuelle planene omfatter i stor grad bebygde områder, og Fylkesmannen er her opptatt av at bestemmelser om minimum utnytting mv. fra de gamle planene ivaretas inn i kommunedelplanen, herunder at det gjøres vurderinger av om at det ligger ytterligere fortettings- og omformingspotensialer til planområdene.
     
    Vi forventer at hensynene til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv, barn og unge, støy og andre miljøforhold som er ivaretatt i reguleringsplanene som nå ønskes opphevet, vil bli ivaretatt på tilsvarende måte i revidert kommunedelplan, og har ellers ingen merknad til saken.
     
    B Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 17.06.2015 (ang. Kvartalet Minsaas plass/Sørgata)
    Landbruk har ingen merknader forutsatt at det aktuelle området sikres en høg og bymessig utnytting. Den plan som avløser eksisterende plan bør herunder fastsette minimum byggehøyde og arealutnyttelse som innebærer bymessig utnytting, uttrykk og karakter. Miljøvernavdelingen viser til nylig vedtatt statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal og transportplanlegging, og minner om at denne skal legges til grunn for planleggingen, bl.a. at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkt bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og at planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. Under forutsetning om at ny plan vil følge opp dette, men en høg utnyttingsgrad samt med tilrettelegging for sykkel og gange.
     
    C. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 23.06.2015 (Sentrumstunet Reinsholm 2007010)
    Bestemmelser om min. utnytting m.v. fra de gamle planene ivaretas inn i kommunedelplanen, herunder at det gjøres vurderinger av om at det ligger ytterligere fortetting- og omformingspotensialer til planområdene. Forventer at hensynene til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv, barn og unge, støy og andre miljøforhold som er ivaretatt i reguleringsplanene som nå ønskes opphevet, vil bli ivaretatt på tilsvarende måte i revidert kommunedelplan.
     
    Kommentar til de tre uttalelsene:
    De forhold som nevnes er søkt ivaretatt i forslag til ny kommunedelplan.
     
  6. Kari Lunden, 09.04.15
    Ønsker at gangveg fra RV 72, mellom Øvre Brannanveg 9 og 11, til friareal i Brannanvegen blir som den er pr. i dag, med snørydding/strøing om vinteren, da 10-15 personer bruker den daglig gjennom hele året.
     
    Kommentar:
    I forslag til ny kommunedelplan er aktuell gangveg sikret med linjesymbol i plankartet, dels som framtidig gangveg over friområdet sørover mot Brannanvegen. Drift av gangforbindelsen (snørydding/strøing) avklares ikke i plan.
     
  7. Karl Arne Berg, 13.04.15
    Ser på forslag til ny regulering og kommuneplaner og observerer for min eiendom Sjøli 8/3 i Kåra der tomter vest for parsellen 8/9 er fjernet. Jeg ser ingen spesiell grunn til dette. Det ville etter mitt syn være naturlig å ha en tomt kanskje to regulert i denne parsellen. Slik at det vil bli på lik linje med andre tomter som fortsatt ligger inne i planen. Ber om at dette blir tatt opp til vurdering.
     
    Kommentar:
    Innspillet gjelder nye boligtomter utenfor kommunedelplanområdet. Dette kan tas opp ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel, ved søknad om privat regulering eller ved søknad om dispensasjon fra arealdelen for fradeling av boligtomter. Aktuell eiendom omfattes ikke av noen reguleringsplan, og ligger ca. 400 m unna planområdet for kommunedelplanen som nå er under revisjon. Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.04.2011, hvor aktuelt område er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR).
    Forrige arealdel (1996) viste LNF-sone 2 (mulighet for spredt bebyggelse) i aktuelt område.
    Det er varslet oppheving av reguleringsplan Veita – Tronestangen, gang- og sykkelveg, stadfestet 20.01.1978, noe som berører aktuell eiendom. Reguleringsplanen som vurderes opphevet viser her hovedsakelig gang- og sykkelveg langs sjøen, med tilliggende landbruksareal.
     
  8. Kristin Røvik Nestvold, 16.04.15
    Eierne av Mikvold gård ber om møte, da de ser at dette angår deres eiendom.
     
    Kommentar:
    Møte er gjennomført i april 2015. Kommunen orienterte om eiendommens planstatus.
     
  9. Olav Helberg dels pva. grunneier Ole Borgen, 22.04.15
    Ønsker at opprinnelig tomteplan for Nøkkvegen 7 godkjennes, dvs. at 18/334 omdisponeres til boligformål i ny kommunedelplan (i samsvar med reguleringsplan fra 1963). Grunneier synes det er urimelig at privat tomt settes av til friområde, da området er stort nok fra før. Kommunen viser også i alle andre saker å fortette bykjernen med å tillate økt boligbygging i etablerte boligfelt. Eiendommen har vært i privat eie hele tiden og kommunen har ikke opparbeidet og vedlikeholdt lekeplass på tomta, og ikke inngått en bruksrett for eiendommen – følgelig har kanskje ikke kommunen sett behov for etablering friområde på tomta. Kommunen har også fjernet deler av friområdet og gitt til en boligtomt som har adresse Gamle Kongeveg. Har dere dokumentasjonen på dette salget?
     
    Kommentar:
    Forespørselen er konsekvensutredet i forslag til ny kommunedelplan, og det ble konkludert med at friområdet beholdes. Siste spørsmål besvares her. Eiendom med adresse «Gamle Kongeveg», som er omdisponert fra friområde til bolig, gjelder trolig Gamle Kongeveg 15 B (18/560). Både 15 A og B berører areal med påskrift «Lekeplass» i reguleringsplan fra 1963, men lekeplassens areal ble endret i planendringen i 1970. Begge boligtomtene er fradelt fra 18/334 på 70- og 80-tallet. Kommunen ga i 2002 tillatelse til at regulert gangsti kan legges til tilstøtende eiendom (18/560), etter at velforeningen i høring sa seg enig i dette. Det ble ansett som helt urealistisk at stien blir opparbeidet, da det er gode adkomstmuligheter til lekeplassen andre steder. Kommunen har ikke opplysninger om salg av privat eiendom. Kommunen fant i 2000 ikke grunnlag for å innløse lekeplassen, da både tomteomsetning og opparbeiding av regulert fellesareal har foregått i privat regi. Fellesareal var i henhold til plan- og bygningslovens § 46 refusjonsberettiget, og dersom kommunen hadde ervervet arealet ville utgiftene blitt fordelt på de eiendommer som lekeplassen er felles for.
     

Vurdering:
Det vises til vedlagte «Vurdering av planer som er varslet opphevet», hvor hver enkelt plan er omtalt og vurdert. Rådmannen tilrår at forslag om oppheving av 121 planer, i henhold til vedlagte liste datert 04.03.2016, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
   

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 16.03.2016 07:54
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS