Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 12.01.2016 - PS 4/16 Behandling av klage fra Naturvernforbundet i Verdal på detaljregulering FV 757 Hamnekrysset øst - Holbergkrysset

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2014/5004 - /L12

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 12.01.2016 4/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Klage fra Naturvernforbundet i Verdal, datert 08.12.2015, på kommunestyrets vedtak av detaljregulering for FV 757 Hamnekrysset øst – Holbergkrysset i møte den 30.11.2015, sak 106/15, imøtekommes ikke. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig behandling.

Vedlegg:

  1. Klage fra Naturvernforbundet i Verdal, datert 08.12.2015
  2. Statens vegvesens vurdering av høringsuttalelse fra Naturvernforbundet
  3. Tilleggskommentar fra Statens Vegvesen til klage på vedtak detaljreguleringsplan fv. 757 Hamnekrysset og Holbergkrysset
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Kommunestyrets planvedtak 30.11.2015, sak 106/15.
  • Naturvernforbundet i Verdal, 22.10.2015 (høringsuttalelse)
     

Saksopplysninger:
Naturvernforbundet i Verdal har med brev av 8. desember 2015 påklaget Verdal kommunestyres vedtak 30. november 2015, sak 106/15, av detaljregulering for FV 757 Hamnekrysset øst – Holbergkrysset.

Planvedtaket ble kunngjort den 5. desember 2015, og berørte parter ble tilskrevet med brev av 04.12.2015. Klagefristen var tre uker fra kunngjøringen.

Planen det klages på omfatter fv. 757 (Hamnevegen) fra bru over E6 i vest, via kryss med arm fra E6 (Hamnekrysset øst) til kryss med fv. 72 og fv. 173 (Holbergkrysset - Magnus den godes veg) og videre ca. 200 m østover langs Stiklestad allé. Hensikten med vedtatt planendring er å sikre bedre framkommelighet, med bl.a. venstresvingefelt i Hamnekrysset øst og ekstra kjørefelt i tilfart og utfart knyttet til rundkjøringa i Holbergkrysset.

Klagen gjelder utforming av sykkelvegen i Holbergkrysset, sørøst for rundkjøringa, mot fotballbanen. Naturvernforbundet mener gang- og sykkelvegen her får redusert framkommelighet, og de synes ikke at argumentasjon om at dette er nødvendig for trafikksikkerheten er overbevisende. I dag ligger gang- og sykkelvegen her i en bue lengre unna kjørebanen (mer likt prinsipputforming vist i V122 sykkelhåndboka), mens den nå er planlagt lagt 1 m fra kjørebanen.

I høringsuttalelse gjorde Naturvernforbundet også oppmerksom på at planforslaget hadde et uheldig trasevalg for gang- og sykkelvegen i hjørnet mot fotballbanen. Statens vegvesen forsvarte løsningen (se vedlegg), som senker farten for syklende, noe som er viktig i forhold til trafikksikkerhet og reduserer fristelsen til å sykle over fotgjengerfeltene.
I klagen skriver naturvernforbundet at: «Samtidig er formålet med planen å øke farten til bilkøen i rushtida. Nettoeffekten blir dermed en favorisering av biltrafikk framfor myke trafikanter.»

Naturvernforbundet påpeker at valgt løsning vil gi dårligere oversikt over trafikkbildet (ved at myke trafikanter delvis beveger seg med ryggen mot trafikken), at mindre avstand mellom kjørebanen og gang- og sykkelvegen vil oppleves negativt også ift. støy og vannsprut samt at løsningen vil friste syklister til å ta ukloke valg (bytte til kjørebanen i rundkjøringa). De antar myke trafikanter vil kvie seg for Holbergkrysset. De ber kommunen sørge for en ny gjennomgang hvor gående og syklende sikres en løsning som er minst like god som i dag, både med hensyn til framkommelighet, trivsel og trafikksikkerhet.
I tillegg har de kommentarer og innvendinger som angår luftforurensing, sykkeltelling/plansammenheng og temaplan for økt sykkelbruk.
Det vises til vedlagte klage for utfyllende informasjon.

Skisse / bilde

Illustrasjonen til høyre viser at planlagt ekstra kjørefelt også endrer utgangspunktet for gang- og sykkelvegforbindelsen sørøst for rundkjøringa i Holbergkrysset.

Vurdering:
Klagen er mottatt rettidig.

Et enkeltvedtak kan ifølge forvaltningslovens § 28 første ledd påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Naturvernforbundet er ikke direkte berørt part, men vi antar at interesseorganisasjoner har klageadgang i forhold til vedtak som angår deres interesser, og tilrettelegging for sykkel- og gangtrafikk er positivt i forhold til naturverninteresser. Naturvernforbundet uttalte seg også om de samme forholdene i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget, men har begrunnet synspunktene nærmere i klagen.

Naturvernforbundet skriver i klagen: «Bortsett fra ønsket om å senke farten for syklende har ikke Statens vegvesen vist til trafikksikkerhetsmessige fordeler med omlegginga.»
Kommunen mener dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Dersom syklister må holde lavere fart inn mot rundkjøringa, blir de mindre fristet til å sykle i gangfeltet, og kjørende får dermed bedre tid til å oppfatte myke trafikanter som skal krysse kjørebanen.

Naturvernforbundet synes å mene at valgt løsning gir dårligere oversikt over trafikkbildet. Myke trafikanter på veg sørfra beveger seg med ryggen til noe av trafikken, og må snu seg (eller se til siden) når de er fremme ved gangfeltet for å få oversikt over trafikken i rundkjøringa.
Kommunen ser poenget, men mener dette er positivt i forhold til å senke hastighet på syklister.

Naturvernforbundet påpeker noen ulemper med mindre avstand mellom kjørebanen og gang- og sykkelvegen, men også dette har Statens vegvesen forsvart. Det er lignende løsninger også i de andre «hjørnene» av rundkjøringen.

Naturvernforbundet antar også at syklister oftere vil velge å svinge inn i kjørebanen i rundkjøringa og så tilbake til gang- og sykkelvegen etter å ha passert hjørnet mot fotballbanen. Ny infrastruktur bør ikke anlegges slik at trafikantene fristes til å ta ukloke valg.
Kommunen har forståelse for at syklister som skifter mellom gang- og sykkelveg og kjørebane er en ekstra utfordring for de kjørende, men det er vanskelig å forutse folks valg. Dersom syklister velger å sykle i kjørebanen, må de i større grad ta hensyn til kjørende enn om de krysser kjørebanen gående i gangfeltet. Med mye trafikk kan sistnevnte være raskeste løsning.

Statens vegvesen sine håndbøker viser følgende eksempler på gang- og sykkelvegføring i rundkjøring: 

Skisse over mulige løsninger i rundkjøringer

Håndbok N100 «Veg- og gateutforming» sier også følgende om rundkjøringer og løsninger for gående og syklende:
«Hvis gående og syklende krysser tilfarten i plan, bør rundkjøringen bare ha ett felt i tilfarten. Dersom det er flere felt i tilfarten bør det etableres signalregulering eller planskilt kryssing for gående og syklende. Gangfelt ved rundkjøringer bør trekkes 5-10 m bort fra sirkulasjonsarealet. Gangfeltene kan opphøyes eller markeres fysisk der det er mange gående eller fare for gjennomkjøring i høy fart.»

Selv om eksemplene i håndbøkene ikke er i samsvar med vedtatt løsning, stoler Rådmannen på vegvesenets vurdering. Det er både nok areal på kommunal grunn og greie terrengforhold for å rette ut løsningen, så dette er et bevisst faglig valg. Statens vegvesen har ikke hatt ytterligere kommentarer til klagen utover den vurdering de gjorde i samme sak ved behandling av planen.

Videre er det mulig å krysse under fv. 757 nær elva ved Tindbrua rett utenfor planområdet i øst.
For myke trafikanter som kommer sørfra og skal til sentrum burde en legge bedre til rette for bruk av denne undergangen, via stadion og/eller fra boligfeltet Brauta, sør for Kjæran.

Saksbehandler har spurt om de som har arbeidet med temaplan for økt sykkelbruk har synspunkter, og har fått følgende kommentar fra Stavset:

  • Reguleringsplanen er ikke i konflikt med sykkelplanens forslag til strekningsløsninger.
  • Ett ekstra kjørefelt bidrar til å gjøre veien til en større barriere for myke trafikanter. Det er også fare for at utvidelse av veien vil bety økt fart blant bilister og dermed dårligere trafikksikkerhet i ved fotgjengeroverganger. For å unngå svekket trafikksikkerhet må overganger utformes slik at myke trafikanter synliggjøres og prioriteres; god merking, lyssetting og sikt. Fartsdempende tiltak for bilister bør vurderes.
  • Jeg frykter at dette krysningspunktet kan bli en utfordring og forstår bekymringen som presenteres i klagen. Syklistenes hastighet reduseres noe som følge av ny GS-veis utforming, men dette vil også gi myke trafikanter dårligere oversikt; ettersom trafikken kommer bakfra. Det er mulig at dette ikke vil gi en faktisk reduksjon i trafikksikkerhet, men det vil derimot kunne gå ut over opplevd trygghet. Det er problematisk om den opplevde tryggheten reduseres da dette har stor påvirkning på om folk velger å sykle/gå.
  • Favorisering av bil gir økt bilbruk. Om vi skal lykkes med å få flere til å velge å sykle eller gå må myke trafikanter tydelig prioriteres i alle prosesser.
     

Overnevnte endrer ikke Rådmannens syn på saken.

Naturvernforbundets innspill om at planens nettoeffekt mht. luftforurensing er uklar tas til orientering. Det samme gjelder naturvernforbundets innspill om at det burde vært gjort en sykkeltelling. En oppsummering av naturvernforbundets høringsuttalelse med kommunens kommentar fulgte saken da den ble sluttbehandlet, og påpekte «mangler» antas ikke å være av avgjørende betydning for planvedtaket.

Naturvernforbundets uttalelser til temaplan for økt sykkelbruk i Levanger og Verdal tas til orientering. Uttalelsen gjelder en annen sak, og anses å ikke ha betydning for denne klagebehandlingen. Mer informasjon om temaplanen med høring finnes under samkommunestyrets behandling av planen den 10.12.2015, sak 35/15, hvor de fattet sin innstilling overfor kommunene:
http://www.innherred-samkommune.no/saker/skom/151210_skom.html#35

Temaplanen, som i første omgang omhandler hovednett for sykkel, blir bl.a. innspill til nye kommunedelplaner. Den omhandler ikke spesielle tiltak sørøst for Holbergkrysset, men viser framtidig sykkelfelt og fortau på begge sider videre nordover fra rundkjøringen.

Klagen berører forhold som ble vurdert ved sluttbehandling av planen. Rådmannen kan ikke se at det er mottatt nye momenter som tilsier at en bør se annerledes på saken. Rådmannen tilrår at klagen ikke imøtekommes, og oversendes fylkesmannen for endelig behandling.
 

     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 06.01.2016 14:27
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS