Gå til innhold Globalmeny Forsiden
langtjonna003

Spørsmål og svar til høringsnotat Skolestruktur 2017

Nedenfor legges alle spørsmål til selve høringsnotatet samt rådmannens svar på disse ut fortløpende, helt fram til høringsfristen går ut.

Spørsmålene legges ut i synkende dato-rekkefølge (dvs. de "nyeste" øverst).

_______________________________________________________

25.03.2017
Hei.

Ønsker en tabell som viser kapasitet ved de eksisterende skolene, og planlagt kapasitet for de ulike alternativene fordelt på skole.

mvh
Gjermund Gomo

Svar 31.03.2017:
Hei!

Vi har ikke utarbeidet en slik konkret tabell.
Vi mener likevel å forstå hva du er ute etter.
Vi har tenkt motsatt, vi har elevtalla, og vil bygge kapasitet ut fra det. Så vil prosjektering av bygg gi oss valg om hvor det er rett å bygge ekstra kapasitet.
Videre er kapasitet en teoretisk dimensjon, gitt fulle jevne årskull, og en praktisk dimensjon, der en tar hensyn til det varierende.
Erfaring med skoledrift tilsier at vi alltid har overkapasitet teoretisk og valg vi tar går på i hvor stor grad vi skal dekke et «toppår».

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug..

_______________________________________________________

24.03.2017
Hei.

I folkemøtet i Vuku ble det opplyst om at administrasjonen rådførte seg med politisk nivå for å tolke punkt 18 i vedtaket til budsjett og økonomiplan. Dette medførte at TEK 10 og Retningslinjer for nye skolebygg (2008) ble lagt til grunn for alternativ 1, beholde dagens skolestruktur. Siden jeg ikke kan finne noe politisk vedtak angående dette, vil jeg gjerne ha svar på følgende. Hvilke politikere var involvert i å tolke punkt 18, og når ble denne prosessen gjennomført?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 31.03.2017:
Dette ble besvart på informasjonsmøtet på Verdalsøra U., og her har du svaret skriftlig. Administrasjonen, altså rådmannen, har hatt og har en formening om hva kommunestyret mente i punkt 18 i Økonomiplansaken 12/12-2016. For å være sikker på at budskapet var korrekt forstått ble det konferert med noen politikere, men dette var ikke et formelt møte. Uavhengig av dette er det rådmannens selvstendige vurdering at TEK 10 skal legges til grunn her. Det på bakgrunn av at det skal være et moderniseringsprogram for det fysiske arbeidsmiljøet for mellom 2000 og 2500 mennesker, og da kan ikke rådmannen legge seg på en annen standard enn det som er gjeldende i dag. Det vil også være feil å se bort fra kommunens vedtatte retningslinjer for skolebygg i en prosess hvor gamle skolebygg, bygget for en annen tenkning i skole, skal moderniseres for dagens og framtidens skoledrift.

Mvh
Frode Kvittem, kommunalsjef oppvekst.

_______________________________________________________

24.03.2017
Hei.

Forstod jeg det riktig, så sitter Arcon på mer detaljerte utrekninger for kostnader vedrørende oppgradering til TEK 10. Er det slik at disse blir etterspurt og offentliggjort?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 31.03.2017:
Hei!

Det er ukjent for oss om Arcon sitter på mer detaljerte utregninger. Det vi gjorde var å konkret etterspørre om det var regnet med nye tak og bærekonstruksjoner i Tek-10 tallene slik du påsto i avisen Innherred lørdag 18/3-2017. Dette ble tilbakevist fra Arcon. De mente, som du skrev i avisen, at det ville være bedre å fjerne snø fra takene hvis det skulle bli et problem.

Nei, vi har ikke tenkt å etterspørre flere detaljer fra Arcon da vi stoler på at et profesjonelt firma har levert oss tall vi kan ta utgangspunkt i. Uansett vil ikke disse tallene bli/være noen fasit da også Arcon bruker erfaringstall og anerkjente modeller i sine beregninger.

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

24.03.2017
Takk for svar.

Litt usikker på om jeg forstår. Er det slik at klasserommene vil dimensjoneres for 28 elever, mens øvrig areal dimensjoneres for 250 elever?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 31.03.2017:
Hei!

Ja, det betyr det.

Mvh
John Olav Larsen, Bjørn Erik Haug og Øystein Lunnan.

_______________________________________________________

23.03.2017
Hei.

Hvor mange elever er ny skole på Stiklestad beregnet for?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 24.03.2017:
Hei!

Vi har tenkt at Stiklestad skole skal bygges ut til maksimalt 2 klasser på hvert trinn, det vi kaller paralleller. Det betyr i sum klasserom til en teoretisk total størrelse på 392 elever. (28x 14 klasser). Dette gjelder det såkalte «basearealet». Prognosene viser at elevtallet vil være maksimalt 250 elever, og derfor er øvrig areal dimensjonert etter dette.

Mvh
John Olav Larsen, Bjørn Erik Haug og Øystein Lunnan.

_______________________________________________________

14.03.2017
Hei igjen.

Vil først påpeke at det ikke er samsvar mellom tekst og tabell. I tabellen står det 1950 m2, mens i teksten står det 1700 m2.

Hvorfor har TEK 10 økt fra 266 millioner (vedlegg 10), til 281,4 millioner?
Hvorfor har brannteknisk økt fra 10,27 millioner (vedlegg 10) til 10,9 millioner?
Hvorfor har dere brukt 10% prisstigning?
Hvorfor har dere regnet 10 % prisstigning på tilbyggskostnadene også?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 17.03.2017:
Fint at du påpeker skrivefeilen i dokumentet. Det skal som tabellen viser være 1950m2. Utregningene bygger på tabellen, og de er dermed korrekte.

Økningen på TEK 10 skyldes at vi har lagt inn prisstigning på 5,8% siden 2014.
Brannteknisk har økt fra 10,27 mill til 10,9 mill pga forkortingsregler (brukt kun en desimal), og noe prisstigning. Dette er små beløp som ikke bør legges vekt på.
Vi har brukt 10% prisstigning da vi ser at bygging i snitt vil ha samme tidshorisont. Det samme gjelder for eventuelle tilbygg. Av erfaring ser vi at prisene stiger fra år til år. Inkludert i denne 10% ligger også en sikkerhetsmargin.

Mvh
Bjørn Erik Haug, Øystein Lunnan og John Olav Larsen

_______________________________________________________

13.03.2017
Hei.

Angående TEK 10. Totalkostnad på Leksdal er satt til 11 millioner. Det jeg er ute etter er kostnadsberegningen for de ulike tiltakene. 11 millioner må jo komme fra en beregning som bygger på tilstandsrapporten. Hva koster oppgradering i forhold til universell utforming? Hva koster oppgradering i henhold til energikrav? OSV.

Angående drift. Her er det jo utregnet beløp for de ulike alternativene. Det er disse utregningene jeg ønsker å se. Innsparing på energi, renhold osv. Hvilke areal er lagt til grunn? Er energibesparelser som følge av oppgradering tatt med?

mvh
Gjermund Gomo

Svar 16.03.2017:
Hei igjen!

Kommunen har ikke annet grunnlagsmateriale enn det du fikk tilsendt den 9/3-2017.

Da fikk du en mail med 4 vedlegg. På side 3 i «Kalkylen» er det opplistet i 10 punkt hva hvert enkelt tiltak ville koste, beregnet av Arcon Prosjekt AS. Kalkylen bygger på tilstandsrapporten du også har fått tilsendt.

Når det gjelder innsparing på energi og renhold så har vi brukt som tidligere besvart erfaringstall fra tidligere prosjekt, blant annet Verdalsøra Ungdomsskole og Verdalsøra Barneskole. Dette er beskrevet på side 47 i høringsdokumentet.

Mvh John Olav Larsen og Bjørn Erik Haug

_______________________________________________________

12.03.2017
Hei igjen.

Ber på nytt om å få tallgrunnlaget for kostnader for oppgradering til TEK 10 og innsparinger på drift.

mvh
Gjermund Gomo

Svar 13.03.2017:
Hei!

Her er vi usikker på hva du mener. Vi mener å ha svart opp på denne ved å sende deg alt av grunnlagsmateriell vi har, samt at den del av spørsmålene dine besvares i vedlegg til høringsnotatet og i selve høringsnotatet.
Kan du presisere spørsmålet ditt?

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug

_______________________________________________________

13.03.2017
Hei igjen.

Hvorfor brukes det ikke 40 år på tilbygg? Dette er jo nye bygg.

mvh
Gjermund Gomo

og

Hei igjen.

Betyr dette at dere forventer at skolene skal ha en levetid på 20 år etter opprusting og tilbygg? Kan ikke se at dere har dekning for å bruke 20 år i henhold til § 8 i "Forskrift om årsregnskap og årsberetning"?

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Vi velger å besvare de to siste spørsmålene i ett svar da de kom nesten samtidig og omhandler mye av det samme:

Et tilbygg vil følge resten av bygningen når det gjelder avskrivingstid. Vi velger å gi hele bygget med tilbygg 20 års avskrivingstid.

Når det gjelder forskrift om årsregnskap og årsberetning §8 sier følgende:

Faksimile av paragraf 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning
Merk siste setning her som gir rom for skjønn.

Se lovteksten hos Lovdata her: https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1424/§8

Merk første setning etter oversikten over avskrivningsperioder her som gir rom for skjønn.

Mvh

John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug. 

_______________________________________________________

11.03.2017
Hei!

Og takk for sist.

Kan du oversende meg tabellen ang. økning i kostnader ved de ulike alternativene kontra dagens skolebudsjett? Den du viste frem som siste slide på KFUV-møtet på kommunehuset?

mvh
Bodil N Berg

Svar:
Hei!

Her er tabellen på siste side:

Tabell som etterspurt i spørsmål

Mvh
John Olav Larsen, Bjørn Erik Haug og Øystein Lunnan. 

_______________________________________________________

10.03.2017
Hei.

I høringsnotatet s.18 står det at det ikke er tid til å sette igang en stor utredning om skole i Verdal, og at dere har funnet frem lignende saker fra andre kommuner som dere har lagt ved.

Hvorfor har dere plukket ut nettopp utredningene fra Stange og Steinkjer kommune?

Hva er det dere mener er relevant for Verdal i de andre kommunenes utredning?

Hvor naturlig er det å sammenligne Verdal med Stange og Steinkjer, ligger disse i samme KOSTRA gruppe som Verdal? 

Mvh Hanne Sende

Svar:
Vi har sett etter flere skolestruktursaker som har pågått landet over. Årsaken til at Stange kommune ble valgt var at de hadde en inngang til saken sin som vi vurderte som meget god, nemlig at de la noen grunnleggende perspektiver til grunn for utvikling av skolen.

Her peker de på 4 perspektiver som også vi legger til grunn. Det pedagogiske, det økonomiske, det organisatoriske og det samfunnsmessige perspektivet. Dette var en inngang som rådmannen vurderte som gode tanker. Videre har Stange kommune brukt «Telemarksforskning» i sine analyser, noe som rådmannen anså som gode vurderinger som også kunne brukes i Verdal. Steinkjer har vi sett på fordi de er en nabokommune med Verdal, og at de er en kommune i Nord-Trøndelag. Vi har også med oss skolestruktursaker fra Levanger kommune gjennom at Øystein Lunnan som jobber i Innherred samkommune (altså både i Verdal og Levanger) var med på utredninger i skolestruktursakene i Levanger.

Levanger ligger i samme kostragruppe som Verdal.(Gruppe 8) Steinkjer ligger i kostragruppe 13 og Stange kommune i kostragruppe 11.

Mvh
John Olav Larsen og Øystein Lunnan. 

_______________________________________________________

10.03.2017
Hei.

Jeg har noen spørsmål til innholdet i høringsnotatet om skolestruktur.

I punkt 5.10.1 Behov for tilbygg står det at dere har tatt med ombygging med bakgrunn i de vedtatte retningslinjene for utvikling av skolebygg i Verdal.
Ut fra det jeg leser er dette retningslinjer som gjelder for nye skolebygg.

  1. Finnes det et politisk vedtak som sier at eksisterende skoler i Verdal skal oppgraderes etter disse retningslinjene?
  2. I del seks i retningslinjene for utvikling av skolebygg er det femten punkter, hva er grunnen til at bare tre av disse legges til grunn for tilbygg?
  3. For Leksdal skole anslås det et behov for tilbygg på 150 kvadratmeter. Hva skal disse 150 kvadratmeterne inneholde?
  4. Det sies at det er rapportert inn fra skole om mangel på rom. Er det rapportert inn et behov på 150 kvadratmeter tilbygg på Leksdal skole?
     

Mvh Hanne Sende

Svar:
Hei!

  1. Rådmannen har lagt til grunn at alle eksisterende skoler trenger en oppgradering til dagens standard, såkalt Tek 10. Da mener rådmannen at vedtaket om Mål og retningslinjer for utvikling av skolebygg I Verdal kommune trer inn.
  2. Rådmannen mener at alle punkter i retningslinjene legges til grunn. I høringsnotatet er det i teksten bare gitt noen eksempler på hva som står i retningslinjene.
  3. Ved Leksdal skole er det først og fremst nytt arbeidsrom for lærere og samlingsrom for alle elever det er tenkt på.
  4. Nei, det er ikke rapportert inn. Det er heller ikke spurt spesifikt om antall kvm. Rådmannen har gjort et anslag i forhold til antall lærer og antall elever. Rådmannen har som administrativ skoleeier prøvd å vurdere alle skolene likt i denne saken.
     

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

09.03.2017
Hei igjen.

Kan dere forklare hvorfor investeringskostnadene for Vinne er 68 millioner for null-alternativet, men 42 millioner for alternativ 3? Det virker jo helt ulogisk.

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Dette betyr at vi regner med å måtte bruke 42 mill mer enn de 68 millionene for å kunne ta i mot Ness på Vinne. Det betyr i sum 110 mill i investeringer ved Vinne skole i alternativ 3.

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

09.03.2017
Hei igjen.

Hvorfor er det brukt 20 års avskrivning på mange av investeringene (ser ikke konsekvent ut). Ser at Arcon brukte 40 år i sine beregninger.

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Vi har gjort vurderinger om at når vi gjør tilpasninger/renovering av bygg så bruker vi 20 års avskrivingstid, mens vi ved nye bygg bruker 40 års avskrivingstid.

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

09.03.2017
Hei igjen.

Ny skole på Stiklestad var estimert til 190 mill i høst. Nå er det 165 mill. Er dette pga moms eller pga endring i arealbehov?

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Hei igjen!

Endringen skyldes at rådmannen før jul la til 25 millioner i sikkerhetsmargin. Vi har i ettertid finregnet på arealbehovet, og gjort vurderinger av ny skole på Stiklestad. Arealbehovet blir nå vurdert til å være litt mindre enn det vi la til grunn før jul.

Mvh
John Olav Larsen, Øystein Lunnan og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

08.03.2017
Hei igjen.

Kan du sende meg tallgrunnlaget for LCC-beregningene gjort av Arcon?
Altså, de beregningene som er gjort for å komme frem til kostnad for oppgradering til TEK 10.

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Ja. Sender deg 4 vedlegg som var vedlegg til den såkalte «Arconrapporten» i 2014. Vi vil presisere at disse tallene er økt med 10% jf. høringsnotatet. I tillegg til areal fra Arconrapporten har vi lagt til noen tilbygg for å kunne svare opp på Verdal kommunes retningslinjer for utvikling av skolebygg (jf. vedlegg 11 til høringsnotatet).

Mvh
John Olav Larsen og Bjørn Erik Haug, Verdal kommune.

(Filene gis ut til alle som ønsker det, bare ta kontakt)
 
_______________________________________________________

08.03.2017
Hei igjen.

173 millioner er grunnlaget for beregning av kostnader pr klasse, og innsparing på 1,5 millioner pr klasse ved sammenslåing.
Administrasjon (lederutgifter og sektretærutgifter) er med i 173 millioner. Blir det ikke da dobbel bokføring å beregne egen innsparing på administrasjon?
SFO er med i 173 millioner. Blir det ikke da dobbel bokføring å beregne egen innsparing på SFO?
Renhold er med i 173 millioner. Likevel er renhold med i beregnet innsparing på drift. Blir ikke dette dobbelt bokføring?

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Hei!

Vi er enig i dette. Utslaget etter tabell under kapittel 5.7 er at av 266,8 årsverk er 178,77(lærer) og 45,41(assistent) direkte knytta til undervisning. Dette utgjør 224,18 eller 78% av 284 årsverk. Hvis en antar lik lønn pr årsverk (sjøl om rektor er høyere lønna, er sekretær og renhold lavere lønnet), vil det senke klassekostnaden fra 1,5 til 1,26 mill kr.

På den andre side har vi tidsfaktoren. 1,26 mill kr må økes 18-19 % for å få til 1,5 mill kr.

Talla vi opererer med er egentlig 2016 nivå. Vi har lagt på 10 % på Arcon som er 2014 tall pga av at forventet virkning i snitt vil inntre om noen år. En klassekostnad på 1,5 mill kr vil være rett ca. 2019/2020, og det er vel tvilsomt om det vil bli effekt ut av endringer før da.

Vi mener det er rett å regne spesifikt som vi har gjort på nedgang i adm, SFO og renhold. Da er grunnlaget for klasse litt høyt som sagt, samtidig som vi har brukt litt lave tall for lønnsnivå i forhold til når vi får effekt. Utslaget om vi hadde gått ned til for eksempel 1,3 mill blir vel 2 mill for alternativ 2a og mindre for de andre. Altså det endrer utslag, men ikke retning.

Samtidig har vi ikke tatt med at større og færre klasser gir mulighet for mer rasjonell spesialundervisning, jfr Steinkjer, (Vedlegg 6 til høringsnotatet)

Når det gjelder renhold har vi brukt erfaringstall fra de nye skolene på Verdalsøra. Her økte arealet med bortimot 40%, men det blir holdt samme nivå på årsverk. Det betyr at ved nye og renoverte skoler tas det hensyn til, og vi forutsetter store gevinster på mer effektivt renhold. Her kan nevnes «Utesko-fritt miljø» og tekniske løsninger og bedre planløsninger som effektiviserer renhold.

Verdal 9/3-2017
Øystein Lunnan, John Olav Larsen og Bjørn Erik Haug.

_______________________________________________________

03.03.2017
Takk for svar.

Mulig det er åpenbart, men jeg forstår ikke hva som ligger innunder budsjett på ca 173 mill.
Skjønner at lønnskostnader samt undervisningsutstyr er med.
Dekker det også energikostnader, renhold, brøyting, vedlikehold?
Hva med dagens kapitalkostnader? Hvis de ikke er med ønsker jeg en oversikt over årlige kapitalkostnader fordelt på hver skole.

Hvor kommer behovet for tilbygg på 150 m2 ved Leksdal skole fra? Jeg kan ikke finne dette i rapporten fra Arcon.

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Hei igjen!

I all hovedsak er det lønnskostnader som ligger inne i disse 173 mill. Det betyr lønn til alle som jobber på skolene, ledere, lærere, assistenter, sekretærer, renholdere, miljøarbeidere, sfo ansatte m.fl.. Vaktmestere lønnes ikke her, de er ansatt på teknisk avdeling. Det er også riktig at det ligger inne penger til undervisningsmateriell i disse pengene. Inkludert i de 173 mill er det 5,5 millioner til undervisningsmateriell, renholdssartikler, lisenser, kopieringskostnader, osv..

Når det gjelder brøyting, energikostnader, vedlikehold mm så hører disse kostnadene til teknisk avdeling, og ligger altså ikke inne i de 173 mill. Skoleskyss og kostnader som Verdal kommune må betale til andre kommuner fordi Verdal har elever som går på skole i andre kommuner ligger ikke inne i disse 173 mill, men ligger inne i det totale skolebudsjettet. Disse kostnadene betales av «skolesjefen», altså av den sentrale skoleadministrasjonen.

Dagens kapitalkostnader pr. skole er meget vanskelig/umulig å beregne. Verdal kommune registrerer ikke låneopptak pr. investeringsprosjekt, men foretar samlede låneopptak for å finansiere en «investeringsportefølje» det enkelte år. Disse lånene er gjerne refinansiert flere ganger etter at de er tatt opp, og da ofte med ulike rentevilkår (flytende/fast rente). Kommunen har over flere ti-år foretatt større og mindre investeringer på den enkelte skole (helt tilbake til 70-tallet), og det er derfor ikke mulig å dekomponere lån mot hver enkelt skole. Alle skolene har imidlertid en bokført verdi i kommunens regnskap som danner grunnlag for årlige avskrivninger. Denne verdien vil nok ikke være det samme som kommunen vil kunne avhende anlegget for, og dermed ikke en reell verdi. Kommunens kapitalkostnader vil bare i liten grad endre seg om antall skoler reduseres. Dette skyldes at man ved ev. salg av skoleanlegg ikke vil kunne redusere kommunens gjeld tilsvarende bokført verdi på byggene.

Verdal kommune har pr. 31/12-2016 1366 millioner (ca. 1,4 milliarder) i lån totalt. Verdal kommune betalte 36 millioner i avdrag pluss 34,5 millioner i renter på dette i 2016.

Det er også viktig å ha med seg at vi ikke har lånefinansiert alle investeringer innen skole, en stor del av mottatt momskompensasjon for investeringer ble tilbakeført som en finansieringskilde i den perioden momskompensasjon ble inntektsført i kommunens driftsregnskap. Pr. i dag benyttes hele momskompensasjon på investeringer som finansieringskilde.

Når det gjelder tilbygg på Leksdal skole så kommer dette av de behov skolen har innrapportert, og av de retningslinjer vi pr, dato legger til grunn for utvikling av skolebygg. (Se vedlegg 11 til høringsnotatet).

Det er riktig at du ikke finner dette i Arconrapporten. Arconrapporten beskriver hva det ville koste i oppgradere skolene til dagens standard (i 2014), med samme areal som i 2014 hvis ikke tilbygg, riving eller annet er spesifisert. Leksdal skole har også i dag nok bruttoareal i forhold til elevmassen, men arealet er ikke hensiktsmessig etter dagens krav til skolebygg. Derfor er det lagt til et tilbygg/utvidelse på 150 kvm ved Leksdal skole. Alternativet ville vært å bygge ny skole også i Leksdal.

Mvh

Svaret er utarbeidet i samarbeid mellom John Olav Larsen og Arnstein Kjeldsen (Økonomisjef Innherred samkommune).

____________________________________________________________

02.03.2017
Hei.

Er det mulig å legge ut regneark for alternativ 1?

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Når det gjelder kapitalkostnaden er dette redegjort for i selve høringsdokumentet side 47 pkt. 5.10.2.
Når det gjelder drift er dagens kostnad definert som nullpunkt. Dagens driftsbudsjett for hver enkelt skole er redegjort for i tabell side 44 pkt. 5.8.1.
Når det gjelder elevtall og klassetall så er det en forenklet tabell på side 37 pkt.5.3.
Grunnlagstabellene for vedlegg 14, 15, 16 og 17 kan fås ved henvendelse til undertegnede.
Forklaring på hvordan klassetall beregnes ligger i høringsdokumentet side 45 pkt.5.8.3.

Mvh
John Olav Larsen
(Filen er sendt til spørsmålsstiller Gjermund Gomo).

____________________________________________________________

01.03.2017
Hei.

Lurer på om det er feil i vedlegg 17. Se på fane "VukuB stor". Her er Ness med til Vuku.

Mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Hei igjen!

Jeg har nå sett over regnearket, og du har rett i at den ene fanen «Stor Vuku» inneholder en feil med at Ness er med der.
Feilen er rettet, og oppdatert vedlegg legges ut.
Det får en liten innvirkning på totaltallet. Innsparingen ser ut til å øke med ca. 200 000,- kr.
Siden dette er gjennomsnittstall velger vi derfor å ikke rette opp høringsnotatet i forhold til dette.

Mvh
John Olav Larsen

_________________________________________________________

01.03.2017
Hei.

Innebærer alternativ 3 at Leksdal får ungdomsskole i Vuku?

mvh
Gjermund Gomo

Svar:
Hei! Dette er det ikke tatt stilling til dette ennå. Vi velger å avvente vurderingen av dette til høring, saksfremlegg og evt. vedtak. Det er selvfølgelig vurdert, men det spørs på kapasiteten ved ungdomsskolen i Vuku. Et alternativ som nevnes i teksten i alt. 3 er at Garnes går til Vinne. Da kan det være aktuelt. Ellers må evt. kapasiteten økes ved Vuku.

Hilsen John Olav Larsen

__________________________________________________________





Publisert: 07.03.2017 08:08 Sist endret: 31.03.2017 09:34
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS