Gå til innhold Globalmeny Forsiden
jernbaneparken2011

Ofte stilte spørsmål

Nedenfor finnes det svar på en rekke spørsmål som er stilt om helse og omsorg i Verdal kommune, og disse er forsøkt delt opp i ulike tema.

 

 

 

Kommunikasjon   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Hvordan jobbes det med god kultur for varsling, ytringsfrihet og medvirkning/involvering av ansatte?

Svar :
Dette spørsmålet omhandler mange aspekter, og svaret deles opp.

Medvirkning:
Arbeidsmiljøloven §4-2 om arbeidstakers rett og plikt til å medvirke i ulike sammenhenger, følges. Arbeidsgiver har ulike tiltak for å sikre arbeidstaker medvirkning, det gjennomføres medarbeidersamtaler og personalmøter i de ulike virksomhetsområdene. Det er opprettet verneombud i de ulike virksomhetsområdene. Det samarbeides med plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte på områder som angår arbeidstakernes arbeidssituasjon.

Siden 2011 har rådmannen hatt et målrettet arbeid for å utøve lederskap ut i fra vedtatte lederplattform (se fig. nedenfor):

Figur 1

Lederplattformen er et godt verktøy for å ivareta medvirkning og involvering av ansatte, både når det gjelder organisasjonens verdier, samhandlingsregler og hva det skal ledes på. I tillegg ivaretar lederplattformen sammenhengen mellom administrasjon og lokalpolitisk arena.

Verdal kommune har etiske retningslinjer for å sikre etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen.
Målet med etiske retningslinjer er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst.

Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Ledere på alle nivå har et ansvar for og stor innflytelse på utviklingen av kulturen og normene i organisasjonen. Lederne kan selv bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap, og til sist er det ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddel­bart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.

Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til en­hver tid gjelder for vedkommende sin stilling, og har et personlig ansvar for å følge retnings­linjene på beste måte.

_______________________________________________________

Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom de ulike helsetjenestene i omsorgstrappa?

Svar :
Kommunikasjonen mellom virksomhetsområdene i omsorgstrappa (se fig. under) ledes det på i daglig drift. Rådmannens lederplattform er til hjelp i dette arbeidet. Å snakke sammen for å sikre sammenheng og helhet i tjenestene for den enkelte tjenestemottaker er noe som pågår kontinuerlig. Likevel: Helse- og omsorgstjenesten har et forbedringspotensial i årene framover på dette området, særlig med tanke på bruker- og pårørendemedvirkning.

Figur 2

_______________________________________________________

Hvordan jobbes det med kommunikasjon ut til aktuelle brukergrupper?
- ulike tjenestetilbud
- hvordan gå fram

Svar :
Råd og veiledningsplikten om kommunens helse- og omsorgstjenester har alle ansatte i helse og omsorgstjenesten ansvar for å gi i møte med ulike brukergrupper, jf Forvaltningsloven §11. Rett til medvirkning og informasjon i gjennomføringen av helse- og omsorgtjenester reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven kap 3, og helsepersonell har et særlig ansvar for å ivareta dette. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 1, 2 og 3 omhandler formål med tjenesten, forholdet til andre lover og kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene er lovregulert når det gjelder hvilket ansvar den enkelte ansatte i tjenesten har for å gi informasjon, invitere til medbestemmelse i hvordan tjenestene skal gis, gi råd og veiledning i møte med tjenestemottagere og dennes pårørende.

Å utvikle en organisasjonskultur for å gi slik informasjon, invitere til medbestemmelse i hvordan tjenestene skal gis, gi råd og veiledning i møte med tjenestemottagere og dennes pårørende, er krevende. Særlig med tanke på deltidskulturen som preger helse- og omsorgstjenestene. Det er ei stor utfordring å lede ansatte slik at de har god nok kunnskap om helse- og omsorgstjenestene på bakgrunn av dette. Øving gjør mester, og årshjulet for kompetanseutvikling er en del av denne kunnskap- og kulturbygginga i organisasjonen (se fig. under)..

Figur 3

Når en innbygger har behov for helse- og omsorgstjenester, er det ulike veger å gå for å skaffe seg informasjon om hva og hvordan det kan søkes på tjenester. A) Servicekontoret har oversikt og gir informasjon om de ulike tjenester som etterspørres. B) Saksbehandlerkontoret kan gi informasjon, råd og veiledning om de ulike helse- og omsorgstjenestene. C) Ansatte og ledere kan kontaktes for informasjon, råd og veiledning om de ulike helse- og omsorgstjenestene.

_______________________________________________________

 

Sykehjem   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Rutiner for oppfølging av søknader til sykehjemsplass – svar?

Svar :
Det er saksbehandlerkontoret som til enhver tid holder oversikt over antall søknader om sykehjemsplass, og følger opp søknadene med utredning av søknaden som deretter legges fram for endelig beslutning i inntaksnemda.

_______________________________________________________

Er det vurdert å prøve en stresstest ang. sykehjemsplass og hjemmetjenesten?

Svar :
Nei.

_______________________________________________________

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - hva er det?

Svar :
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskuddfinansiert av Helsedirektoratet og er en videreutvikling av satsingen "Undervisningssykehjem" som startet i 1999.

Utviklingssentrene har en nøkkelrolle i utvikling av fremtidsrettede omsorgstjenester. Det er et stort behov for å spre og implementere ny kunnskap og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Utviklingssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis, tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø, og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene i sitt fylke. De skal også bidra til at brukere og pårørende tas aktivt med i disse prosessene.

Fra 1. januar 2017 er det ett utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke. Sentrene skal bidra til å spre ny kunnskap og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Tidligere har det vært et senter for sykehjem og et senter for hjemmetjenester i hvert fylke. For å bidra til mer robuste og bærekraftige sentre har Helse- og omsorgsdepartementet besluttet å redusere antall sentre til ett i hvert fylke. I tillegg har dagens løsning ett utviklingssenter for den samiske befolkningen i Finnmark i 2017. Totalt er det 20 utviklingssentre i landet.

Visjon for satsingen:
Utvikling gjennom kunnskap.

Hovedmål:

  • Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket
     

Delmål:

  • Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonale definerte satsingsområder
  • Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter
  • Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte
  • Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten
     

Hensikten med satsingen:

  • Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat.
  • Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring – ved å gi økonomisk tilskudd til to utvalgte kommunale enheter i hvert fylke.
  • Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt.
     

I Verdal er det ansatt daglig leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester som tiltrer stillingen 1.april 2017. Han heter Bjørn Magne Lyngstad.

_______________________________________________________

Rutiner for behandler av klager på vedtak. 

Svar :
Forvaltningsloven og helselovgivningen er styrende for klagebehandling.
I alle vedtak om tjenester går det fram hvilken klageadgang det er knytta til vedtaket og hvor en kan henvende seg for å få evt. hjelp til å klage.

Det er det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket som behandler klagen i første omgang.

Det blir vurdert om det er nye opplysninger i saken og om det er andre forhold som bør vurderes. Det er viktig å merke seg at det var situasjonen på det tidspunktet vedtaket ble fattet som blir vurdert. Har situasjonen endret seg etter vedtaket, vil dette brukes i en ny søknad, og vektlegges ikke i klagebehandlingen. Alle forhold rundt klagen blir vurdert. Klager blir kontaktet hvis det er behov for videre utredning og kartlegging.

Utgangen av klagebehandlingen kan bli følgende:

  • Klager får medhold og nytt vedtak blir fattet og sendt ut til klager.
  • Klager får delvis medhold og nytt vedtak blir fattet. I tillegg blir saken oversendt til det overordnende klageorganet for vurdering og vedtak.
  • Klagen blir avvist og det blir sendt avslag til klager. Saken blir sendt til overordnet klageorgan. Overkornet klageorgan er Fylkesmannen i vedtak etter helselovgivningen, og kommunalt klageorgan når saken omfatter ikke lovpålagte tjenester f.eks. trygghetsalarm. Klagen blir behandlet i overordnet klageorgan og det fattes endelig vedtak. Resultat av klagebehandlingen blir oversendt klager for orientering. Det er ikke videre klageadgang på beslutningene fattet av overordnede klageorgan.
     

_______________________________________________________

Faglige råd   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Hvordan vurderes et behov for hjelpetiltak?

Svar :
Kommunen skal gi alle som bor eller oppholder seg i kommunen nødvendige helsehjelp. Det gjøres en kartlegging av situasjonen, av brukeres ønsker og behov. Det gjøres en faglig vurdering på hva som må til for at bruker skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Forsvarlighet vurderes ut ifra nasjonale føringers beskrivelse av forsvarlig hjelp jamfør helselovgivningene, resultat av klagesaker behandlet av Fylkesmannen og dommer i rettsapparatet.

_______________________________________________________

Hvilke prosesser ligger til grunn for et faglig råd?

Svar :
Avhengig av situasjonen. Et faglig råd til en bruker som stiller spørsmål om helse- og omsorgstjenestene vil bygge på den kompetanse fagpersonen innehar. Et faglig råd vedrørende dimensjonering av tjenester vil bygge på faktatall, risikovurderinger og nasjonale føringer og erfaringsbaser kunnskap og forskning.

_______________________________________________________

Får ektepar tilpasset sine hjelpebehov så de får bo sammen?

Svar :
Det kan gjøres mange tilpasninger og settes inn hjelpetiltak i heimen slik at ektepar kan fortsette å bo i lag. Kommunen har også omsorgsboliger som er tilrettelagt for ektepar. Hvis ektepar har behov for langtidsplass i institusjon, tilbys ekteparet plass i samme institusjon eventuelt dobbeltrom hvis det er mulig.

_______________________________________________________

Hvordan utvikles et faglig råd?

Svar :
Bygger på forskning, lov og avtaleverk og sentrale føringer og erfaringsbaser kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet.

_______________________________________________________

Er det mulig å sette inn nattevakt etter behov?

Svar :
Ja, det er brukerens/pasientens behov som bestemmer tjenesteomfanget.

_______________________________________________________

Har vi et rett dimensjonert helsetilbud i Verdal kommune?

Svar :
Ja, i dag har vi det.

_______________________________________________________

Samarbeid mellom institusjon og hjemmetjeneste? Spesielle flaskehalser?

Svar :
Det er avgjørende for pasientens/brukerens opplevelse av et helhetlig tjenestetilbud at det er samarbeid mellom fastlege – hjemmetjeneste – institusjon. Fylkesmannens samhandlingstilsyn i 2015 viste at det er behov for forbedring av samhandlingen mellom fastlege – hjemmetjeneste – institusjon i kommunen, og i samarbeidet med sykehuset for utskrivningsklare pasienter. Innovasjonsprosjektet Helhetlige pasientforløp i hjemmet (HPH) har som mål å forbedre samarbeidet mellom fastlege – hjemmetjeneste – institusjon.

_______________________________________________________

Metodikk ved dimensjonert av omsorgstrappa?

Svar :
For å besvare dette spørsmålet har vi behov for mer spesifisering.

_______________________________________________________

På hvilken måte/rutiner kan man bli enda bedre på å ivareta historikk i saksutredninga? (Historikk = tidligere vedtak.)

Svar :
Alle vedtak ligger i den elektroniske pasientjournalen til den enkelte pasient og er tilgjengelig.

_______________________________________________________

Metodikk ved kartlegging og beslutning om å legge ned 24 sykehjemsplasser ved ØBH?

Svar :
Det er gjort en kartlegging med tanke på pasientenes kognitive og fysiske funksjonsnivå av alle som hadde langtidsplass i institusjon i 2015. Det viste at ca 30 pasienter kunne klart seg på et lavere omsorgsnivå. Det samme ble gjort av et utvalg av brukere av hjemmetjenesten. Den samlede kartleggingen viste at det var behov for å bygge et nytt omsorgstilbud for demente, som ble konkretisert til heldøgns omsorgsboliger for demente med heldøgns omsorg.

Pleiefaktor på de ulike avdelingene i institusjonene ble vurdert. Likedan ble kostnad per plass gjennomgått.

Alle som tildeles helse og omsorgstjenester skåres i et nasjonalt kartleggingsverktøy som heter Individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS). Dette er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det ble tatt ut rapporter (Suhm-rapporter) basert på brukerprofilene i de ulike hjemmetjenestedistriktene jamfør IPLOS. Disse viste at det i 2015 var stor forskjell på pleietyngde hos brukerne i de ulike distriktene. Hvor mye ansikt til ansikt tid (ATA-tid) den enkelte ansatte hadde med den enkelte bruker i de ulike hjemmetjenestedistriktene ble gjennomgått. Det var stor variasjon på dette mellom distriktene, og det ble vurdert å være behov for en mer lik fordeling av tjenester til brukerne uavhengig av hvor de bor i kommunen ved å utvikle en mer standardisert kartlegging av brukerbehov i saksutredningen når det søkes om tjenester. Det ble også sett på hvordan logistikken i hjemmetjenesten kan forbedres.

Det ble gjort en vurdering av bygningsmassen på Ørmelen bo og helsetun (ØBH). Slik bygningen framstår, er den svært dyr i drift. Det er behov for ekstra bemanning tilsvarende 5 mill per år for å ivareta ei forsvarlig drift. ØBH ble også vurdert med tanke på bygging av omsorgsboliger for demente. Det ble fastslått at det er mulig å bygge omsorgsboliger i tilknytning til den øvrige bygningsmassen.

Videre ble det foretatt en demografisk vurdering. På bakgrunn av denne vurderingen ble det framskrevet behov for antallet omsorgsboliger og sykehjemsplasser fram til 2040, slik nedenstående tabell viser. Den demografiske gjennomgangen viser at kommunen har et handlingsrom fram til 2020 for å bygge nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg, se tabell befolkningsframskriving.

Figur 4

 
Figur 5

Ansattes kompetanse på de ulike avdelingene i institusjon ble kartlagt. Alle helse- og omsorgstjenester ble fagorganisert i oktober 2013. Med ny organisering ble det gjennomført en kartlegging av ansattes kompetansenivå. Det viste behov for kompetanseheving i alle deler av organisasjonen. Kompetanse er ferskvare og er et kontinuerlig arbeid for lederne og lede på, og målet er at ansatte skal være kompetente for å yte riktig kvalitet på den enkelte tjeneste til rett tid.

Følgene av samhandlingsreformen krever en dreining i tjenestetilbudet hvor behovet for tverrfaglig kompetanse og samhandling mellom de ulike fagområdene for å skape helhet i tjenesteytingen, skal utvikles i årene framover.

Videre ble det sett på lønnsutgifter sammenlignet med andre kommuner, se graf under.

Figur 6

Verdal har hatt høyere lønnsutgifter i helse- og omsorgstjenestene i perioden 2006 og fram til 2015 sammenlignet med kommunene Trondheim, Steinkjer, Stjørdal og Levanger. Det ble vurdert å være behov for en strammere aktivitetsstyring ut fra denne kunnskapen. Lønnsutgiftene utgjør ca 80% av budsjettet i helse og velferd.

_______________________________________________________

Vil det bli sett på overgangsrutiner når sykehuspasienter skal skrives ut? 

Svar :
Det er utarbeidet rutiner og prosedyrer for dette både internt i kommunen, og gjennom avtalene som er inngått mellom Verdal kommune og Helse Nord-Trøndelag (HNT). Fylkesmannen hadde tilsyn vedrørende samhandlingen om hvordan rutinene og prosedyrene praktiseres mellom kommunene i 2015.

_______________________________________________________

«Glidningen» mellom ulike tilbud i omsorgstrappa?

Svar :
tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før f.eks. sykehjemsplass.

_______________________________________________________

Hva kan gjøres for at tilliten mellom alle frontene kan gjenopprettes? Uten den blir det tungt å samarbeide om bedre løsninger.

Svar :
Uklart hva som er ment med «frontene» derfor vanskelig å gi et korrekt svar. Ber om at spørsmålet spesifiseres ytterligere.

_______________________________________________________

Innovasjon / utvikling   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Innovasjonsarbeid i helse – hvilke rutiner og verktøy har Verdal kommune for å ivareta innovative idéer og system?

Svar :
Helse- og omsorgstjenestene i Verdal har deltatt i innovativ anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og skallsikring av institusjoner og omsorgsboliger. Dette ble gjort i samarbeid med Levanger. De to siste årene har Verdal kommune i samarbeid med kommunene Stjørdal og Namsos deltatt i innovasjonsprosjektet helhetlige pasientforløp i hjemmetjenesten (HPH).

Verdal kommune har nylig fått tildelt utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Dette vil være viktig i det videre arbeidet med innovasjon i tjenestene.

_______________________________________________________

Statistikk sammenlignbare kommuner?

Svar :
Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt grunnlag for sammenlignbare kommuner i ulike KOSTRA-grupper. Verdal kommune er en av 30 kommuner i KOSTRA-gruppe 08. KOSTRA-gruppa beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter.

_______________________________________________________

Livsgledesykehjem?

Svar :
Livsgledehjem er en nasjonal sertifiseringsordning for sykehjem. Gjennom Livsgledehjem skaper man rutiner og rytmer i hverdagen på sykehjemmet som gjør det enklere å tilfredsstille de kulturelle, åndelige og sosiale behovene til hver enkelt beboer. Gjennom sertifiseringsordningen settes livsglede i system, slik at den enkelte beboer får tilbud om individuelt tilpasset aktiviteter jevnlig, og de gjennomføres uansett, uavhengig av hvem som er på jobb. For å bli sertifisert Livsgledehjem må sykehjemmet lage et system for å oppfylle ni kriterier som ivaretar beboernes sekundærbehov på individnivå. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag.

På bakgrunn av livshistoriekartleggingen skal alle primærkontakter lage en individuell livshistoriekalender for hver av sine beboere. Deretter skal aktivitetene i kalenderen gjennomføres, dokumenteres og evalueres.

Livsgledehjem kan brukes som et systemverktøy for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene, som for eksempel:

  • Krav om internkontroll
  • Verdighetsgarantien
  • Kvalitetsforskriften
     

Livsgledehjem er ikke et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid, som skaper nye holdninger, metoder og rutiner på sykehjemmene.

De 9 livsgledekriteriene:

  • Alle ansatte skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer.
  • Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner.
  • Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får komme ut i frisk luft minst en gang i uka.
  • Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr.
  • Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler.
  • Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen.
  • Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet.
  • Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende.
  • Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstiden inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag.
     

Verdal bo og helsetun og Ørmelen bo og helsetun ble sertifisert Livsgledehjem i 2015. For at sykehjemmene skal få beholde sitt livsgledesertifikat, blir sykehjemmene årlig resertifisert.

_______________________________________________________

Sammenlignbare kommuner: Hjemmehjelp, omsorgsboliger og institusjonsplasser?

Svar :
Dette spørsmålet besvares i første tertialrapport 2017.

_______________________________________________________

Hvor mange plasser i sykehjem/omsorgsboliger har vi nå og hvor mange trenger vi i 2030?

Svar :

  • 89 sykehjemsplasser.
  • 18 omsorgsboliger med heldøgns bemanning for eldre.
  • 25 omsorgsboliger for funksjonshemmede/utviklingshemmede.
  • 80 omsorgsboliger.
  • 5 omsorgsboliger for rus/psykiatri.
  • 3 omsorgsboliger med heldøgns bemanning for rus/psykiatri.
  • 5 døgnplasser i avlastningsbolig for barn.
     

_______________________________________________________

Prosjektfinansiering – hva slags prosjekter har vi gående fortløpende?

Svar :

  • Helhetlige pasientforløp i hjemmet (kompetanse- og innovasjonsmidler fra Fylkesmannen)
  • Dagtilbud for demente (Helsedirektoratet)
  • Opptrappingsplan rus og psykisk helse (Fylkesmannen)
  • Utviklingshemming og seksuell helse (siste år 2017 – Fylkesmannen)
  • Systematisk kompetanseheving av fag- og refleksjonskompetanse i arbeidet rundt utviklingshemmede. (2016 og 2017 – Helsedirektoratet).
     

_______________________________________________________

Bygningsmasse / eiendom "helsehus"   Til toppen av siden


_______________________________________________________

På hvilken måte påvirker etterslep av investeringer i eiendom, de tjenester som leveres i helse?

Svar :
Deler av tjenestene i Bo- og dagtilbudstjenesten har fått oppgradert bofellesskapene med fellesareal, kontor og personalrom i løpet av de siste tre årene. Mange av omsorgsboligene har behov for oppussing, og Verdal bo- og helsetun mangler bad på beboerrommene.

_______________________________________________________

Helsehuset: Hvor ligger vi i prosessen nå og hva er tenkt lagt inn i 1. byggetrinn?

Svar :
Det arbeides for tiden med avklaringer rundt aktuell tomt, avklare entrepriseform som er best egnet for et slikt bygg og hvilken prosjektorganisering det skal legges til rette for. Når dette er avklart vil arbeidet med hva bygget skal ha av innhold starte (programmering av bygget).

_______________________________________________________

Forslag om boliger for funksjonshemmede på det nye helsebygget – er det kommet reaksjoner fra brukere eller pårørende

Svar :
Det siste først: Ja, det er kommet reaksjoner fra pårørende med bekymring om at slikt botilbud ikke er i samsvar med nasjonale føringer.

I økonomiplanen står det at helsebygget kan inneholde 20 omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer.

_______________________________________________________

Hjemmetjenesten   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Ressurssituasjon/omorganisering av hjemmetjenesten? 

Svar :
Hjemmetjenesten ble fagorganisert i oktober 2013. Ressurser defineres som kompetanse, tidsbruk med bruker, fordeling ut fra oppfyllelse av rettighetskravet om helsetjenester, logistikk og økonomi. Det ble gjennomført kartlegging av hjemmetjenesten i 2015. Rett bruk av kompetanse til rett bruker til rett tid er mye av kjernevirksomheten i hjemmetjenesten. Endring av oppgavefordeling mellom sykehus og hjemmetjeneste (samhandlingsreformen) stiller andre krav til hvordan kompetanse brukes og hvilke kompetanse det er bruk for til ulike tider i løpet av uka. Samhandling med andre faggrupper innad i kommunen er det behov for når det skal gis et forsvarlig helsetjenestetilbud for den enkelte. Innovasjonsprosjektet Helhetlige pasientforløp (HPH) er et tiltak for å forbedre arbeidsprosessene når det gjelder sammensetning og samhandling om kompetanse slik at tjenestemottager opplever helhetlige tjenester. Det er stor variasjon i tjenesteutøver sin ansikt til ansikt tid med bruker, og fordeling av hjemmetjenester varierer ut fra hvor den enkelte bor. Logistikk og kostnad for en hjemmetjeneste varierer også. Det samme gjør sykdomsbyrden i ulike deler av kommunen. Å se sammenhengene i dette bildet er avgjørende for hvordan ressursene i hjemmetjenesten skal brukes framover.

_______________________________________________________

Hjemmetjenesten: Kan en forvente å få ut større kapasitet her ved ny organisering?

Svar :
Det er uklart hva som etterspørres, og det er behov for spesifisering av spørsmålet.

_______________________________________________________

Omsorgslønn – mye brukt i Verdal? – lange perioder?

Svar :
Oversikten over tildelt omsorgslønn. Tidsperiodene omsorgslønn ytes varierer ut fra behov og alder.

Figur 7

_______________________________________________________

Mer hjelpetrengende brukere i hjemmetjenesten – hva er det evt. som mangler? Økonomi? Fagkompetanse? Annet?

Svar :
Det er stor variasjon i hjelpebehovet til brukere av hjemmetjenesten både når det gjelder behovets varighet, oppgaver som skal løses og kompetansen en må ha for å løse oppgavene. De medisinske behandlingsmetodene utvikles fortløpende, og hjemmetjenesten må utvikles i samsvar med dette og til enhver tid ha god nok kompetanse til å løse nye oppgaver. I og med at flere brukere har mer sammensatte behov kreves det mer planlegging og samhandling med blant annet legetjenesten knytta til gjennomføring av helsehjelpa som ytes. Det er behov for at hjemmetjenesten utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen, oppgavefordelingen mellom helseforetak – legetjenesten, hjemmetjenesten og den medisinske utviklingen. Det er en tjeneste i stor utvikling, av den grunn vil kontinuitet i kompetanseutvikling være viktig fremover.

_______________________________________________________

Nattpatruljen – hvordan fungerer den? Trygghetsalarm eller faste besøk?

Svar :
Nattpatruljen har faste oppdrag i tillegg til at de svarer på trygghetsalarmene.

_______________________________________________________

Innbyggerdialog   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Medvirkning – hvordan inviteres brukere/innbyggere inn? 

Svar :
Dette blir et langt svar for å kunne gi en forståelse av hvilke fundament en kommune har for medvirkning.

Kommunebegrepet er knyttet til en fellesskapstanke hvor lokalsamfunnet og dets innbyggere selv skal stå for løsning av fellesoppgaver, både med tanke på hva det skal arbeides med og hva innholdet i oppgavene skal være. Dette forutsetter innbyggernes deltakelse og at innbyggerne selv må være med å ta ansvar for det kommunen utretter, hvordan den organiserer arbeidet og hvor store inntekter den skaffer seg. Dette skjer gjennom representative folkevalgte organer med kommunestyret i ledelsen. Kommunestyret har som sin fremste oppgave å fatte beslutninger både i saker det er enighet om og i saker hvor ulike beslutningsalternativer fremmes.

Kommunen er både et demokratisk organ og produsent av velferdsgoder. Dette fører til at innbyggerne står i ulike roller overfor kommunen. Vi kan i denne sammenhengen skille mellom tre innbyggerroller:

  • Borgerrollen er knyttet til deltakelse i det politiske liv som velger, partimedlem, kommunestyrerepresentant hvor helhetsstyring står sentralt og egeninteresser kommer i bakgrunnen. Det viktigste er å finne løsninger som fungerer best for fellesskapet.
     
  • I brukerrollen går innbyggeren inn som konsument av kommunale tjenester. Det viktigste for den enkelte er å få kommunen til å yte god service hvor han eller hun etterspør tjenester.
     
  • Innbyggeren har en betalerrolle når kommunen tar inn penger gjennom skatt, avgifter eller gjennom betaling for tjenester.
     

En viktig forutsetning for at kommunen skal fungere som organ for politiske prioriteringer og løsning av fellesoppgaver i regi av innbyggerne, er at det eksisterer selvstendighet i forholdet til stat og regjering.

Kommunen sammen med staten er også en integrert del av velferdssystemet. Dette skaper forpliktelser både for staten og kommunene. For kommunene betyr dette at de har tatt på seg et ansvar for å gi sine innbyggere grunnleggende tjenester på en rekke velferdsområder. Kravet om likeverdige tjenester uavhengig av bosted, har stått sentralt i hele etterkrigstiden. Forholdet mellom det lokale selvstyret og likhetsidealet kan være vanskelig, men det har vært stor enighet i vårt samfunn om at kommunene skal ha en sentral rolle i velferdsproduksjonen ikke minst fordi dette gir innbyggerne større anledning til å påvirke utformingen av tjenestene det offentlige yter.

At kommunene og fylkeskommunene både er demokratisk organer og tilbydere av velferdsgoder, og at innbyggerne har ulike roller opp mot disse organene, skaper utfordringer for tillitsforholdet mellom innbyggerne og kommunen/fylkeskommunen.

_______________________________________________________

Innbyggerdialogen? – Informasjon om nåsituasjon, samt planer for dialog/medvirkning ved utvikling av framtidas tilbud?

Svar :
Det gjennomføres for tiden omtrent fortløpende ROS-analyse om behov for heldøgns plasser, for det må være befolkningens behov for forsvarlige helsetjenester som ligger til grunn for tiltak. Dette er svært viktig for kommunen som tjenesteleverandør til borgerne, og deres opplevelse av trygghet og faktiske trygghet. Likevel er det viktig å være forberedt på utfordringene situasjonen kan gi. Av den grunn arbeides det med å lage en beredskapsplan for perioden fram mot nytt helsebygg står ferdig i 2020. Med dette tas det høyde for at det kan komme behov ut over det vi i dag har kunnskap om i kommunen.

  • Tiltak 1: Det utredes en trinnvis prosess hvor noen av de 18 omsorgs-boligene/leilighetene på G/H bygget (trygghetsboligene) på Ørmelen kortsiktig kan tas i bruk for demente og bemannes døgnet rundt. Vi vet ut fra kartleggingene som ble gjort i 2015, jf. PS 86/14 og orienteringssak PS 77/15, at det er omsorgsboliger for demente med heldøgns bemanning som vil være mest presserende fram mot 2020.
     
  • Tiltak 2: Det er under utredning en anbudskonkurranse hvor målet er å skaffe 4-6 beredskapsplasser i sykehjem, slik at en større opplevelse av trygghet kan ligge til grunn i endringsfasen vi nå er inne i.
     

_______________________________________________________

Hvordan sørges det for god dialog om det er forskjell på opplevd behov og de helsefaglige vurderte behovene?

Svar :
Dette er det ikke enkelt å gi et enkelt svar på. Det avhenger av den enkelte situasjon. Utgangspunktet er å ha en dialog innenfor rammen av det som er kommunens lovpålagte oppgaver. Pedagogisk handler det om å avklare forventninger, roller og hva den enkelte har rett på ut fra kartlagte behov. Se svar på spørsmål i dette notatet: «Hvordan jobbes det med kommunikasjon ut til aktuelle brukergrupper?
- ulike tjenestetilbud
- hvordan gå fram».
 
_______________________________________________________

Sykefravær – en indikator på "sunn" eller "dårlig" drift?

Svar : 
Sykefraværsprosenten i løpet av et år kan være en indikator på sunn eller dårlig drift. Det er vanskelig å svare på for det er mange enkeltfaktorer som må analyseres for å konkludere med sunn eller dårlig drift. Helse- og omsorgstjenestene i nasjonal sammenheng har høyt sykefravær, og noe av forklaringen er mange deltidsansatte og turnusarbeid.
 
_______________________________________________________

Hvordan kan en involvere brukere/pårørende bedre slik at de føler seg hørt?

Svar : 
Det er mange måter å involvere brukere og pårørende på. Utgangspunktet for involvering er som svaret angir i spørsmålet. Hvordan sørges det for god dialog om det er forskjell på opplevd behov og de helsefaglige vurderte behovene? Det tilbys ulike lærings- og mestringskurs for brukere og deres pårørende ut fra ulike sykdommer innbyggerne i kommunen har. Det er en viktig arena for involvering og opplevelsen av å bli hørt. Ellers gjelder ansattes informasjons-, råd og veiledningsplikt i møtet med brukere og pårørende. Dette skal formidles på en slik måte at brukere og pårørende opplever å bli forstått og hørt.
 
_______________________________________________________

KAD   Til toppen av siden


_______________________________________________________

KAD (2 senger) hvor mye er disse i bruk?

Svar :
KAD er et tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie som kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleier. Kravet er begrenset til pasienter som ikke har behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. I 2016 var belegningsprosenten på 30 %, hittil i 2017 er belegningsprosenten på ca 50 %.

_______________________________________________________

KAD – evaluering/vurdering av plassering?

Svar :
Det foreligger ingen planer om å endre plassering av KAD før eventuelt nytt helsebygg står klart.

_______________________________________________________

Internkontroll   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Avviksbehandling. «Verdikjede» - hva skjer?

Svar :
Definisjon på avvik:

  • ikke oppfylt krav i lov, forskrift og eksterne retningslinjer (myndighetskrav)
  • ikke oppfylt interne rutiner, prosedyrer, retningslinjer og evt standarder
  • ikke oppfylt individuelle vedtak
  • skader, nestenuhell, uønskede hendelser og uakseptable forhold.
     

 

- Den enkelte ansatt som opplever avvik er ansvarlig for å melde.

- Avvik meldes elektronisk i kommunens kvalitetssystem og blir alltid sendt til nærmeste leder.

- HMS-avvik blir i tillegg sendt til verneombud.

- Leder behandler og lukker avvik.

- Den som melder avvik kan når som helst gå inn i systemet å hente info om innsendt avvik er behandlet og hvordan.

- Hvis avvik ikke behandles av leder innen 4 uker blir det automatisk sendt videre til neste ledernivå.

_______________________________________________________

Hvordan jobbes det for å sikre at avviksmeldinger blir sendt?

Svar :
Det jobbes kontinuerlig med fokus på å melde avvik. Det gis opplæring i kvalitetssystemet gjennom kompetanseårshjulet (fig. side 4) samt blir gjennomført opplæring / repetisjon i den enkelte avdeling. Status meldte avvik og behandling av disse er regelmessig tema i avdelingene. Kommunens etiske retningslinjer er dessuten helt tydelig når det gjelder ansattes ytringsfrihet, varslings- og rapporteringsplikt.

_______________________________________________________

Heltid / deltid   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Sørger Verdal kommune for at de som vil ha faste heltidsstillinger får det?

Svar :
Det kommer an på hvilke muligheter kommunen har for å imøtekomme slike ønsker. Økning i stillingsprosent forutsetter ofte at det er vakante stillinger i organisasjonen som kan la seg samordne til en helstilling ut fra kompetansekravet den enkelte stilling har. I turnusyrker er det større mulighet for å øke stillingsandelene ved å planlegge arbeidet i årsturnus. Det er iverksatt et arbeid i helse og velferd «Det store heltidsvalget» hvor målet er å øke antallet heltidsansatte.

_______________________________________________________

Finnes noen oversikt over deltidsansatte, om det er ønsket eller uønsket deltid?

Svar :
Per 15.02.17 er følgende oversikt over antall årsverk fordelt på antall stillinger:

Figur 8

Hvor mange av disse som er uønsket deltid er ikke kartlagt

_______________________________________________________

Går det å få bort noen deltidsstillinger?

Svar :
Ja, det gjør det. Det må først og fremst være en strategi forankret i trepartssamarbeidet som sier at kommunen har som mål å ha en heltidskultur. Deretter må det arbeides systematisk med blant annet årsplan for å redusere antallet deltidsstillinger.

_______________________________________________________

Økonomi   Til toppen av siden


_______________________________________________________

Hva skal til for at refusjonen forlenges ved dødsfall sånn at kommunen rekker å omstille seg?

Svar :
Det handler om å påvirke Stortinget slik at de endrer tilskuddsvilkårene.

_______________________________________________________

Hva slags strategi er det for å vise til private tilbydere for tjenester?

Svar :
Kommunestyret har ikke åpnet for konkurranseutsetting av kommunal tjenesteyting innen helse og velferd. I noen tilfeller er det behov for å kjøpe tjenester fordi kommunen ikke har den kompetansen den enkelte innbygger har behov for, slik at forsvarlighetskravet ivaretas – men det er unntaksvis.

_______________________________________________________

På hvilken måte er det samhandling med private og frivillige aktører? Helse?

Svar :
Det samarbeides med kulturenheten og prosjektet «Samordning dag-, lærings- og mestringstilbud» hvor samhandling med frivillige aktører er prioritert.

_______________________________________________________

Hvor langt har vi kommet i oppbygginga av saksbehandlerkontoret?

Svar :
Status pr mars 2017 er at saksbehandlerkontoret omfatter søknader/saker knyttet til hjemmetjenesten og institusjonstjenesten (med link til inntaksnemda). Saksbehandlerkontoret skal videre utvides til å omfatte alle helse- og omsorgstjenester med innfasing av søknader/saker knyttet til Bo- og dagtilbudtjenesten.

_______________________________________________________

Hva er indikatorer for god eller dårlig drift?

Svar :
Innen helse og omsorgstjenestene er indikatorer for god drift at kommunen etterlever de krav helse- og omsorgslovgivningen setter. Kommunen skal levere forsvarlige helse- og omsorgstjenester og forbedre kvaliteten på tjenestene når det er behov for det. Indikatorer på dårlig drift er at kommunen ikke etterlever de krav helse- og omsorgslovgivningen setter.

_______________________________________________________

Kan deler av disposisjonsfondet øremerkes spesifikt til uforutsette behov innen helse og omsorg?

Svar :
Nei uforutsette behov skal hensyntas når budsjett og økonomiplan utarbeides. Uforutsette behov i helse- og omsorgstjenestene er en del av den daglige drifta, og må planlegges i forhold til det.

_______________________________________________________

Hvordan kan helse/velferdsutgiftene reduseres på ung-voksen?

Svar :
Forebyggende arbeid hvor tidlig innsats vektlegges er en suksess. I Verdal har det forebyggende arbeidet opp mot barn og unge innen rus og kriminalitet gitt god effekt.

_______________________________________________________

Økonomiske rammer/fordelingsdilemmaer i dag og «i morgen»?

Svar :
Behovet for prioritering av hvilke kommunale tjenester innbyggerne skal ha framover, vil øke. Kommunen står overfor store utfordringer med tanke på synkende barnetall og en aldrende befolkning. Dette vil ha konsekvenser for fordelingspolitikken framover, ikke bare i Verdal, men i hele landet.

_______________________________________________________

Beredskap for trygghet i økonomiplanperioden?

Svar :
Dette spørsmålet er besvart i spørsmålet Strategi for å «sette» tryggheten blant innbyggerne i «mellomfasen»?

_______________________________________________________

Hva gjør vi om den kunnskapen vi har forrykkes og behovene blir større i en periode?

Det utføres jevnlige analyser og risikovurdering av dagens tjenestetilbud sett opp mot innbyggernes behov for tjenester. Hvis det ikke er samsvar mellom innbyggernes behov og det tjenestetilbud som tilbys, skal det håndteres slik at det leveres forsvarlige helse- og omsorgstjenester ut fra de behov innbyggerne til enhver tid har. Slike justeringer og endringer beskrives i rådmannens rapportering til kommunestyret i tertialrapporter, budsjett og økonomiplan og årsberetninger.
 
   Til toppen av siden
_______________________________________________________





Publisert: 07.03.2017 08:08 Sist endret: 31.03.2017 12:24
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS