Gå til innhold Globalmeny Forsiden
tidlig-morgen-grensefjell

Forliksråd

Hva er forliksrådet?
Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile saker. Det er både meglingsinstans og domstol. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen/lensmannen.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av 3 valgte lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunens innbyggere for fire år av gangen. Forliksrådet har en sekretær som forestår ekspedisjon og saksbehandling. I en del kommuner er hovedstevnevitnet eller lensmannen sekretær for forliksrådet.

Hvilke saker behandles?
Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er:

  • saker om ekteskap, skifte og barnefordeling,
  • saker om patenter, varemerker og lignende,
  • saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget
  • enkelte saker mot staten eller kommunen (det er åpnet for at en del saker mot stat og kommune kan behandles i forliksrådet – lov 28. april 2000 nr. 34).

 
Det er også en del saker hvor partene kan unnlate å nytte forliksrådet.
De viktigste tilfellene er:

  • saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og saksøker og dennes advokat finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet,
  • saker hvor innklagede ikke har kjent bopel, arbeidssted eller forretningssted,
  • saker med flere parter hvor noen kan unntas etter loven eller p.g.a. tidligere megling.

 
Forliksrådet nyttes ellers for tvisteløsning i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om gjeldskrav, kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a.
Dersom forliksrådet finner saken for vanskelig å pådømme, kan saken henvises til tingretten.

 
Hvordan inngi forliksklage?
En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommune hvor innklagede bor eller har forretningssted. Man trenger ikke å bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngis skriftlig, men det er også adgang til å framsette den muntlig ved personlig fremmøte.
I forliksklagen må det kort angis hva som kreves og grunnlaget for dette, samt utførlig navn og adresse til innklagede. Viktig dokumentasjon, for eksempel faktura, betalingsavtale og lignende vedlegges. Ferdigtrykket skjema for forliksklager kan kjøpes hos mange bok- og papirforhandlere.
 
Forliksrådet forkynner klagen for innklagede. I de fleste sakene vil innklagede få pålegg om å svare på klagen, såkalt tilsvar. Dette skal vise hvilket standpunkt innklagede har til saken og må gis innen en bestemt frist.
 
Godtar innklagede klagerens påstand, avsier forliksrådet dom på dette grunnlag, med mindre klageren i klagen eller innklagede i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til megling. Bestrides påstanden, innkalles det til megling. Unnlater innklagede å svare, kan forliksrådet avsi "uteblivelsesdom" i samsvar med klagerens påstand hvis det er krevet.
 
I noen saker vil forliksrådet innkalle partene til megling uten forutgående pålegg om tilsvar. Det gjelder for eksempel hvor dom ikke er krevet i forliksklagen.

 
Partenes møteplikt.
Dersom du blir innkalt til møte må du som hovedregel møte personlig, såfremt du ikke bor eller har forretningssted utenfor kommunen, har gyldig forfall eller i tilsvaret har godtatt klagerens påstand. I de fleste saker kan en part likevel alltid møte ved ektefelle, barn eller svigerbarn som fullmektig. Næringsdrivende, selskaper, foreninger og lignende kan gi møtefullmakt til et styremedlem eller en ansatt.
 
Både advokater, inkassobevillingshavere og kommunale hovedstevnevitner har adgang til å være møtefullmektig for de som bor utenfor kommunen eller har gyldig forfall. Andre personer kan ikke være fullmektig hvis det gjøres i ervervs øyemed.
 
Dersom innklagede eller lovlig fullmektig ikke møter etter innkalling, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom dersom klageren krever det.

 
Forliksmegling og domsforhandling.
Når partene møter for forliksrådet vil det først bli forsøkt megling. Kommer forlik istand, settes det opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives av både partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Forliket er unntatt offentlighet.
 
Kommer ikke forlik i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte.
Det er visse begrensninger i domsmyndigheten for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig, kan den henvises til tingretten.
 
Selve forliksmeglingen foregår for "lukkede dører". Bare unntaksvis gis det adgang for andre til å være tilstede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være tilstede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om en medhjelper skal kunne være tilstede, legges blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir megling avsluttet uten resultat og saken går til domsforhandlinger i forliksrådet, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle, og det er ikke begrensning for bruk av medhjelper (prosessfullmektig).

 
Anke og oppfriskning.
Når det blir avsagt uteblivelsesdom har innklagede rett til å be om ny behandling (oppfriskning) i forliksrådet innen 1 – en – måned.  Idømte sakskostnader må i tilfelle normalt betales til klager evt. deponeres hos forliksrådet før saken kan tas opp igjen.
 
Alle dommer kan ankes til tingretten. Det er en frist på 1 – en – måned for anke. For inngåtte forlik er det begrenset ankemulighet.

 
Hva koster forliksrådsbehandlingen?
Den som ønsker en sak behandlet for forliksrådet, må betale ett rettsgebyr på forskudd. Gebyret er i 2014 kr. 860,-. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være godtgjørelse for arbeid med forliksklagen og møtegodtgjørelse. I tillegg kommer eventuelle inkassokostnader. Det er fastsatt forskrifter om dette.
Trenger du nærmere informasjon og veiledning, kan du henvende deg til forliksrådets sekretariat:

Lensmannen i Verdal
Møllegata 4
7650 Verdal
 
Telefon : 02800 Fax 74 04 46 20

Se forliksrådets medlemmer her.





Publisert: 24.08.2009 14:38 Sist endret: 27.03.2014 13:07
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS