Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 16.0120- PS 2/20 Stiklestad Nasjonale Kultursenter sin rolle som konsolidert museum og som forvalter av Olavsarven

Saksbehandler : Ingvild Aasen

Arkivref : 2020/64 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 16.01.2020 002/20
Kommunestyre    

 

Rådmannens innstilling:

  1. Det må være en klar ambisjon at Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal ha en sentral rolle i Nasjonaljubileet 2030. Dette må være et overordnet perspektiv for videre arbeid for alle parter og interessenter.
  2. Verdal kommune er enig i fylkesutvalgets oppfatning om at SNK skal utvikles videre som konsolidert museum.
  3. Verdal kommune går sammen med Trøndelag fylkeskommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum.
  4. Verdal kommune er tilfreds med måten to eiere har løst eierskap og utfordringer dette innebærer gjennom mange år, men må akseptere at den andre eier vil utrede eierskap og vil selv bidra aktivt i slik utredning.
  5. Verdal kommune er eier og SNK er produsent av Spelet om Heilag Olav (jfr avtale 26.5.1994). Verdal kommune tar initiativ til en egen utredning om videre utvikling og organisering av Spelet.
     

Vedlegg: 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Artikkel i svartbokserien, 2014: Verdal kommune og Spelet om Heilag Olav, Bjørn Iversen.
  • Spelet om Heilag Olav Funksjonsbeskrivelser for nemndene i frivillighetsapparatet, 2012.
  • Avtale Stiklestad Museum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 26.4.1994.
  • Eierskapsmelding Verdal kommune, 2018.
  • Sluttrapport Spel på Stiklestad mot 2030, 2019.
     

Saksopplysninger:
Gjennom høsten har det gått en stor debatt rundt Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) med utgangspunkt i at kultursenteret vurderer en krevende økonomisk situasjon.

Dette ble det orientert om fra styreleder og administrativ ledelse i formannskapet i møte 24.10.2019. I formannskapet ble det fra selskapet orientert om den økonomiske situasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter AS:

Finansiering (2019) (60% stat - 24% fylke - 16% kommune)

  • Budsjett SNK 65 mill.
  • Driftstilskudd fra staten 25 mill.
  • Driftstilskudd fra fylket 10 mill.
  • Driftstilskudd fra kommunene 8,3 mill. - herav Verdal kommune 4,8 mill.
     

Totalt 43,3 millioner i offentlig driftstilskudd, som utgjør 66% av budsjettet. Resten er egeninntekter og øvrige offentlige prosjekttilskudd. 70% av museets budsjett anvendes på Stiklestad, bl.a. for å dekke alle fellesfunksjoner i konsolidert museum. SNK AS gikk med underskudd i 2018, og styrer mot et nytt underskudd i 2019.

Det ble videre vist til at det er «Ingen økonomisk krise i dag, men likviditetskrisen oppstår dersom vi ikke snur trender (bla. årsresultat og spel). SNK har fortsatt relativt god soliditet med en egenkapitalandel på 46%. Utfordringen er at denne består av anleggsmidler som ikke lar seg omdanne til likvide midler på kort sikt (bygg, maskiner etc)».

Flere forhold er nevnt om hvorfor situasjonen har oppstått, blant annet; utviklingen i offentlige driftstilskudd vs. lønns- og prisvekst, svekket kjøpekraft, ikke evnet å hente ut KUDs forventninger om effektiviseringseffekt, fallende sponsormarked, redusert tilskudd magasin (planteskolen) 0,6 mill, redusert husleieinntekter (teater) 0,6 mill, økt bemanning (bla. knyttet til arbeid med 2030), 3 årsverk fra 2014-2018 og negative trender i spelet gjennom flere år.

Flere dimensjoner har blitt trukket opp i diskusjonen som har pågått og har skapt stort engasjement. Spesielt er det stilt spørsmål ved oppsetning av Spelet om Heilag Olav (Spelet) de kommende årene og om eierskapet i aksjeselskapet Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Som deleier av selskapet, vertskommune for SNK og eier av Spelet må kommunen være delaktig og ta et ansvar i denne situasjonen.

Fylkesutvalget, 50%-eieren Trøndelag fylkeskommune, har i sak 285/19 «Stiklestad Nasjonale Kultursenter SNK» – status og framdrift som konsolidert museum gjort følgende vedtak:

  1. SNK skal utvikles videre som konsolidert museum.
  2. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen om å gå sammen med Verdal kommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum, herunder også eierskapet og inkl. sin rolle som forvalter av olavsarven.
  3.  Spelet om Heilag Olav sin rolle og organisering må avklares. Det må også utredes om en annen organisering av spelet enn dagens kan være mer hensiktsmessig, både for spelet og for det konsoliderte museet.
     

Når den ene 50%-eieren tar til orde for å utrede en alternativ organisering så kan ikke Verdal som den andre 50%-eieren stille seg likegyldig til det. Det er derfor naturlig å slutte seg til den delen av punkt 2 i Trøndelag fylkesutvalg vedtak i sak 285/19 som tar til orde for å iverksette et utredningsarbeid sammen med Trøndelag fylkeskommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum, herunder også eierskapet.

Med den foreliggende kommunestyresaken gis en videre prosess bakgrunnskunnskap og forankring for videre arbeid også hos eieren Verdal kommune.

Som utgangspunkt vil det være nødvendig med et historisk tilbakeblikk på utviklingen på Stiklestad og hvilken rolle Verdal kommune har hatt i utviklingen opp gjennom tiden. Stiklestad Nasjonale Kultursenter er et aksjeselskap og det er nødvendig å ha forståelse for hva det formelt og juridisk innebærer, og hvordan Verdal kommune må forvalte sitt historiske og økonomiske eierskap i forhold til denne organisasjonsformen.

I. Stiklestad før etablering åpning av kultursenter i 1992
Stiklestad Nasjonale Kulturhus ble offisielt åpnet 29. juli 1992, og er et resultat av den betydningen Stiklestad har i norgeshistorien. Slaget på Stiklestad i 1030 blir av ledende norske historikere omtalt som «Slaget som formet Norge», og Stiklestad som «Den norske nasjonens fødested». Slaget utgjorde et vendepunkt i historien og medførte varige konsekvenser for utviklingen av det norske rikskongedømmet, kristendommens inntog og «innlemmelsen» av Norge i den felles europeiske kulturkrets – populært kalt Olavsarven. Dette er bakteppet for at det ligger et nasjonalt kultursenter på Stiklestad i dag. Stiklestad og olsok har opp gjennom historien i mange sammenhenger, på godt og vondt, blitt brukt til sosiale og politiske formål. At Olav den hellige ble koblet til nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet bidro sterkt til dette, spesielt at Bjørnstjerne Bjørnsson i forbindelse med valgkamp i 1882 holdt sin berømte tale «Selvstændighedens Æresfølelse»: «Stedet vi staar paa gjør langsynt.»

At Stiklestad ble brukt på denne måten og at feiringen av olsokdagen i på slutten av 1800-tallet offisielt ble tatt opp igjen etter at det hadde vært forbudt siden reformasjonen, førte til at lokalbefolkningen allerede fra den tiden hadde et engasjement for å ivareta Olavsarven og at de begynte å skape seg erfaring med å være vertskap for et stort publikum. Da ideen om Spelet kom, ble frivillighetsapparatet bygd videre på det engasjementet som allerede fantes.

Spelet ble første gang framført i 1954. Førsteversjonen het «Føre slaget», og var opprinnelig tenkt til et grensestevne i Sul. Initiativtaker var lensmann Jon Suul, og med Bernt Karlgård som kontorsjef i Statens kornforretning i Oslo som en sentral medspiller. Forfatter Olav Gullvåg ble engasjert til å skrive manus til stykket, og Paul Okkenhaug til å komponere musikken, og allerede fra starten av ble det involvert profesjonell instruktør og profesjonelle skuespillere i de største rollene. Allerede fra premiereåret ytes det betydelige offentlige bidrag til forestillingen.

Olav Gullvåg ga manuset i gave til befolkningen i Verdal. Det har hatt stor betydning for Verdal kommune sin involvering i Spelet og som forvalter av eieransvaret på vegne av befolkningen.
Musikken forvaltes av familien etter Okkenhaug i hht Lov om opphavsrett til åndsverk.

Organisatorisk så oppnevnte Jon Suul selv ei Hovednemnd for gjennomføringen av den første oppsetningen. Suul var selv leder for nemnda, og både ordfører og soknepresten i Stiklestad sokn var med.

Fra før krigen hadde det eksistert ei nemnd oppnevnt av Verdal kommune – «som hadde som oppgave å stelle med utsmykning og utvikling av området på Stiklestad» (Bjørn Iversen, Verdal kommune og Spelet om Heilag Olav, svartbokserien, 2014). Dette inkluderte også ansvar for opparbeidelse og tilsyn med friluftsscenen og hele stevneplassen med publikumsfasiliteter.
I 1957 ble disse to nemndene samordnet i ei ny hovednemnd, Stiklestadnemnda, etter vedtak i Verdal herredsstyre. Ordfører og en kommunepolitiker til hadde plass i nemnda. I tillegg var også både lensmann og prost/sogneprest med. Det var m.a.o. sterk offentlig representasjon.

Undernemndsstrukturen for å ivareta de mangesidige oppgavene ble tidlig etablert, og selv om oppgaver og benevnelser på nemndene har blitt justert opp gjennom tiden så har modellen vært den samme. Den har dannet skole for de mange friluftsspel som har kommet i ettertid, og blir ofte benevnt som «alle spels mor».

Forestillingen gjennomgikk de første årene en videreutvikling, og fikk fra 1961 den form vi i dag kjenner med navnet Spelet om Heilag Olav.

Spelet har hele tiden hatt en høy kunstnerisk ambisjon og med det øker omfanget. Ut over 1970- og 80-tallet tar Verdal kommune over gradvis mer ansvar for administrative og forvaltningsmessige oppgaver. Det gjaldt for eksempel regnskap som ble ført av kommunens økonomiavdeling og revidering av regnskapene ble gjort av kommunekassen. Kommunens kulturkontor ivaretok mange av de administrative oppgavene, for eksempel billettsalg og markedsføring, og kultursjefen hadde fast plass i Stiklestadnemnda som formann i Reklamenemnda.

Økonomien i Spelet har svingt opp gjennom tidene, men var mest ustabil på 1950-og 60-tallet. Med det ambisjonsnivået som ble lagt til grunn for Spelet skjønte initiativtakerne at oppsetningen var høy økonomisk risiko. Allerede fra starten sikret de derfor underskuddsgaranti fra både stat, fylke og kommune, og etter hvert med faste tilskudd fra alle tre forvaltningsnivåene.

Etableringen av Spelet skapte ringvirkninger for utviklingen av Stiklestadområdet. Fra før eksisterte Stiklestad kirke, det katolske kapellet – St Olavs kapell – som ble reist til Olavsjubileet i 1930 samt Olavsstøtta/Olavshaugen som er et av de eldste minnestedene en kjenner til i Norge.

Med Spelet ble Friluftscenen og amfiet etablert. Kommunen kjøpte i 1951 grunnen det ble bygd på, og samtidig ble det kjøpt grunn til museumsområdet. Folkemuseet var etablert i 1927 på «Verdølatun» som ligger i nærheten av Verdal kapell, men bygningene ble flyttet til Stiklestad og museet har gradvis blitt utviklet til det omfanget det har i dag. Amfi, friluftsscene og teknisk utstyr ble også gradvis videreutviklet. Det første Hærmannshuset kom i 1964, og i 1973 ble Dyre Vaa sin Olavsstatue øverst i amfiet reist. Alt dette skjedde med betydelig bistand fra kommunen. Nytt hærmannshus, som må betraktes som spelfrivilligheten sitt hus, ble reist i 1996. Huset ble finansiert med et kommunalt vedtak om bruk av de gjenstående midlene, kr 306.000, etter den nedlagte Olsoknemnda som opphørte da SNK overtok driftsansvaret for Spelet. Disse midlene var i hovedsak overskudd fra tidligere spel. For øvrig bidro allmenningen i Verdal med tømmeret til bygget.

Utviklingen og profesjonaliseringen av Spelet aktualiserte i stadig større grad behovet for bedre publikumsfasiliteter og bedre samordning av hele området, med andre ord en mer helhetlig ivaretakelse av utviklingen på Stiklestad. Høsten 1978 retter Stiklestadnemnda en henvendelse til kommunen om dette, og våren 1979 setter Verdal formannskap ned et utvalg som fikk i oppgave å utrede muligheten for bygging av et kulturhus på Stiklestad. Fra kommunens side var statlig deltakelse en forutsetning i dette arbeidet. Det var et stort engasjement rundt Stiklestad og det vokste på 1980-tallet også fram en meget aktiv venneforening med reising av et kulturhus som formål: «Stiklestads Venner.»

II. Etablering av Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS

Spelet etter etablering av SNK
I 1991 ble det utarbeidet et notat «Kommunens forvaltning av Stiklestadsaker» som er undertegnet av rådmann, kultursjef og kulturhusdirektør. Som oppfølging av notatet etableres Olsoknemnda som folkevalgt organ bestående av medlemmene i Hovedutvalg for kultur i Verdal kommune. Nemndas oppgave var tenkt å trekke opp de overordnede retningslinjene for aktivitetene knyttet til Spelet og Stemneplassen. Argumentasjonen for denne kommunale nemnda var at Spelet og Stemneplassen var kommunal eiendom. I tillegg ble Spelnemnda tiltenkt å ha produksjonsansvaret for Spelet. Her ble frivillighetens engasjement vektlagt og at det var viktig å sikre videreføring av dette engasjementet. Olsoknemnda ble etablert i valgperioden 1991-1995, men ble ikke videreført.

I 1993 ble Stiklestad Nasjonale Kulturhus omdannet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) med formål å ivareta en mer helhetlig samordning av aktivitetene på Stiklestad. Dette ble i 1994 nedfelt i en avtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune. I punkt 1 i avtalen står det:
«Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK A/S) overtar fra 1.3.94 ansvaret for drift og utvikling av Olsokspelet og Verdal kommunes (kommunens) øvrige eiendommer, bygninger og utstyr på Stiklestad.»

Med dette overtar SNK produksjonsansvaret for Spelet og nødvendig infrastruktur for gjennomføring. Frivillighetsapparatet organiseres med Spelnemnda som øverste ledd, og med fire undernemnder. Spelnemnda videreføres med følgende sammensetning: Spelnemndsleder og et medlem oppnevnt av Verdal kommune, en representant for Stiklestad kirke og fire medlemmer oppnevnt av styret for SNK. Spelnemnda sin funksjon reguleres gjennom mandat fra styret for SNK. Mandatet har blitt revidert flere ganger og sist i 2012 under benevnelsen «Spelet om Heilag Olav Funksjonsbeskrivelser for nemndene i firvillighetsapparatet». Ifølge funksjonsbeskrivelsen skal Spelnemnda skal være et rådgivende organ for administrasjonen ved SNK. Leder av Spelnemnda har møterett i styret i alle saker som vedrører Spelet.

Formålet med SNK
Da SNK AS ble stiftet, ble formålet beskrevet slik: «Drive et nasjonalt kultursenter på Stiklestad og alt som dermed står i forbindelse». Ifølge §3 i vedtektene er dette fortsatt formålet med selskapet. Fra 2004 ble museene i regionen konsolidert inn i SNK, noe som er tatt inn i formålsparagrafen og som dermed i sin helhet lyder slik: «Drive et nasjonalt kultursenter på Stiklestad og alt som dermed står i forbindelse, herunder konsolidert museum».

Konsernet (etablert i 2007) består i dag av Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS og datterselskapet Stiklestad Hotell AS. Konsernets virksomhet ligger innenfor områdene museumsdrift, kulturarrangement, festivaler, teater, restaurantvirksomhet, kurs- og konferansevirksomhet, overnattingsvirksomhet og museumsbutikk.

Knutepunktstatus
Stortinget fastsatte at det daværende Stiklestad Nasjonale Kulturhus og museum skulle være en knutepunktinstitusjon fra 1995. Dette innebar at SNK fikk et særlig ansvar for formidling av kunnskap om Olav Haraldsson, om slaget på Stiklestad i 1030 og omkring den delen av norsk historie og samfunnsutvikling som kan knyttes til Stiklestad og Olav den hellige. Statusen som knutepunktinstitusjon førte med seg faste statlige og regionale driftstilskudd etter fordelingsnøkkelen 60% statlige, 40% regionale tilskudd (24% Nord-Trøndelag fylkeskommune og 16% Verdal kommune).

Statlig museumsreform
I år 2000 ble det fra statlig hold satt i gang en prosess som førte til at ordningen med knutepunktinstitusjoner på museumsfeltet ble avviklet. De satte i gang museumsreformen som var forankret i «St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap». Som bakgrunn for reformen blir det i meldingen beskrevet et museumsfelt bestående av mange enkeltstående museer (over 800) med en fragmentert struktur.

Museene var finansiert gjennom ulike finansieringsordninger som nasjonale institusjoner, knutepunktinstitusjoner og museer som fikk midler over en generell tilskuddsordning, men at plassering i de ulike kategoriene var preget av «historisk slump».

Målet med museumsreformen var en strukturell opprydding «slik at ein sit att med eit mindre tal (1-6) konsoliderte museum eller museumsnettverk i kvart fylke, dvs. einingar med ei så sterk fagleg og økonomisk plattform at dei på ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk av museum. Tanken er ikkje å sentralisera; lokale museum bør framleis finnast som formidlingsarenaer, men det bør arbeidast for ei samorganisering på regionalt nivå for å oppnå ei fagleg kvalitetsheving.»

Konsolidert museum
Med museumsreformen ble knutepunktstatusen avviklet, men Stiklestad gikk samme år (2004) direkte over til status som konsolidert museum med en finansieringsnøkkel som yter inntil 60% statlig og minimum 40% regionale tilskudd. Med konsolideringen av museene har fortsatt hvert enkelt museum sine hovedoppgaver med innsamling, bevaring, formidling og kunnskapsutvikling fra samlingene innenfor de felt som de tidligere har hatt ansvar for. Stiklestad har derfor fortsatt et nasjonalt ansvar for å formidle Olavsarven. Stiklestad museum er også en del av porteføljen med – et museum bygd opp etter folkemuseumsideologien – en samling av bygninger som i hovedsak presenterer bondekulturen. SNK AS overtok museet som en del av sitt virksomhetsområde 1994 – på samme tid som de overtok driftsansvaret for Spelet om Heilag Olav.

Med status som tidligere knutepunktinstitusjon og fast mottaker av statlige driftstilskudd siden 1995, var Stiklestad nasjonale kultursenter AS den eneste av kulturinstitusjonene i regionen som pekte seg ut som prosjektorganisasjon da museumsreformen med sine regionale konsolideringer skulle settes i verk. Med sine 24 ansatte var SNK AS et organisatorisk tyngdepunkt blant Nord-Trøndelags kulturinstitusjoner.

Museene konsolidert inn i SNK fra 2004 var, i tillegg til Stiklestad:

  • Stjørdal museum Værnes, som formidler bonde- og småbykultur fra 1700- og 1800-tallet. Museet er bygd opp rundt Martin Moes samling av antikviteter og naturhistorisk materiale. Det planlegges et nytt museum for formidling av regionens bergkunst på Leirfall i Hegra. Bergkunstmuseet driver i tillegg til formidling og guiding også skjøtselsarbeid og tilrettelegging av bergkunsten i Nord-Trøndelag.
  • Egge museum formidler med basis i kulturminner fra steinalder og frem til i dag. Museet har den største samlingen av landbruksutstyr nord for Dovre.
  • Levanger fotomuseum tar utgangspunkt i Harald Renbjørs virksomhet innen trefargefotografi. Museet har en av fylkets største fotosamlinger, og er fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon i Nord-Trøndelag.
  • Fra 2010 ble også Nils Aas Kunstverksted (NAAK) konsolidert inn i SNK. NAAK formidler Nils Aas' kunst, og holder kunstverksted for barn og unge.
     

Det konsoliderte museet overtok driftsansvar, inkludert arbeidsgiveransvar, mens eierskapet for de fysiske samlingene fortsatt ligger hos de lokale eierne.

Ved konsolideringen av SNK AS ble spørsmålet om medbestemmelse for samlingenes eiere og deres vertskommuner løst ved at man opprettet et datterselskap til SNK AS, SELS BA. Datterselskapets navn representerte selskapets stiftere:

  • SNK, 40 andeler
  • Stiftelsen Egge museum, 10 andeler
  • Stiftelsen Levanger Museum, 10 andeler
  • Stjørdal museum KF, 10 andeler
     

Vertskommunene oppnevnte medlemmer til styret i SELS BA. Morselskapet SNK AS og SELS BA utgjorde sammen det konsoliderte museet, men SNK AS (eid halvt om halvt av hhv. Verdal kommune og NTFK) var morselskap og kontaktpunkt til det politiske feltet, og hadde dessuten flertall i styret til datterselskapet som foresto det daglige arbeidet med «regionmuseene», dvs. de konsoliderte museene som ikke befinner seg på Stiklestad. SELS ble avviklet i 2008 fordi museene ønsket bedre samsvar mellom pengestrøm og beslutningsprosess. Kommunene Steinkjer, Levanger og Stjørdal uttrykte ved avviklingen et prinsipielt ønske om å gå inn på eiersiden i SNK AS uten at dette ble imøtekommet av eierne, Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, jfr. SNK AS' vedtekter: «Selskapets aksjer er ikke omsettelige til andre enn nåværende eiere» (§5).

Etter avviklingen av SELS ble det etablert en vedtektsfestet rådsløsning «....som skal være faglig og strategisk støttespiller for styret.» Dette ble avviklet, mye på bakgrunn av at det ikke ga den ønskede medvirkningen, i generalforsamling 20. april 2016 og erstattet med nye bestemmelser. I samme generalforsamling ble derfor aksjonæravtalen og vedtektene slik de nå foreligger vedtatt. (Endringen i vedtektene i 2018 kun en endring av eier til Trøndelag fylkeskommune).

§5 i aksjonæravtalen ble da etablert som ny bestemmelse (erstattet rådsparagrafen) for å ivareta medinnflytelse for partene i konsolidert museum, utenpå eierskapet av aksjeselskapet.

§ 5 Styringsdialog
Det etableres en politisk styringsdialog som en arena hvor ordførere og fylkesordfører i Trøndelag fylkeskommune møtes årlig med selskapets styreleder og med direktør som sekretariat for å gå gjennom de overordnede perspektiver og strategiske utfordringer. Styringsdialogmøtet avholdes tidlig om høsten, i god tid før budsjettbehandling.
Faglig styringsdialog er innenfor direktørs ordinære ansvar for drift av konsolidert museum.

KomRevs selskapskontroll i 2017 omtaler dette på følgende vis (s. 40):
«Det er, som tidligere omtalt i kapittel 3.3.3, etablert en politisk styringsdialog. Styringsdialogen skal være en arena hvor ordfører og fylkesråd årlig møter selskapets styreleder for å gå gjennom overordnede perspektiver og strategiske utfordringer for selskapet. Direktør for SNK er sekretariat for styringsdialogen.

Styringsdialogmøte gjennomføres én gang i året, og tema er drift, økonomi, prosjekter og strategi mm. En av hensiktene med en slik styringsdialog er å øke de lokale tilskuddsyternes innflytelse over utviklingsplaner og bruken av tilskuddene ved de lokale museumsavdelingene. Styringsdialogen skal også gi mulighet for innspill av strategisk art knyttet til overordnede problemstillinger for museumsvirksomheten i sørdelen av fylket. Møtet skal finne sted tidlig på høsten, i god tid før budsjettbehandlingen i kommuner og fylkeskommune. Møtet har ingen beslutningsmyndighet, men rådene fra styringsdialogmøtet skal tillegges stor vekt. Det skrives referat fra styringsdialogmøtene som oversendes tilskuddsyterne.

I tillegg til eiermøtene, er det etablert en styringsdialog for kommunikasjon mellom selskap, eiere og kommunene som har museer konsolidert inn i SNK. I henhold til aksjonæravtalen § 5 er dette en politisk styringsdialog.»

Videre har de medinnflytelse på styresammensetning for aksjeselskapet gjennom §8 i vedtektene: «Valgkomiteen for SNK har tre medlemmer, ordføreren i Verdal, Fylkesordfører i Trøndelag fylkeskommune og en ordfører foreslått av de samarbeidende kommunene Stjørdal, Levanger, Inderøy og Steinkjer.»

I aksjonæravtalen §3 beskrives oppgavene for valgkomiteen nærmere. Rådmannen vil spesielt vise til punkt 4 og 5 i paragrafen:

4. Valgkomiteen skal i sitt arbeid etterstrebe en sammensetning av styret som gjenspeiler både SNKs nasjonale og regionale oppdrag. Styrets samlede kompetanse må reflektere dette mangfold i oppgaver. Det nasjonale oppdraget tillegges stor vekt. Hvert kjønn skal være representert med min 40 prosent i styret

5. Valgkomiteen fremmer sin innstilling til generalforsamlingen og skal, som grunnlag for sitt arbeid, foreta en vurdering av styremedlemmenes kompetanse og innsats i lys av de utfordringer og muligheter selskapet står overfor.
 

Disse to punktene representerer det svært viktige poenget at det er kompetanse som må være førende for sammensetting av styret, ikke representasjon. Et styre skal ivareta selskapets tarv, ikke være tillitsvalgt for ulike kommuner eller interesser.

Rådmannens vurdering er at fylkeskommunen og Verdal kommune har løst settingen med likt eierskap godt gjennom mange år, også med tanke på styresammensetting. Vurderingen er videre at den faglige og politiske styringsdialogen (jf aksjonæravtalen §5) i konsolidert museum har mer å gå på.

Finansielt ble det i museumsreformen lagt opp til et hovedprinsipp med et delt finansieringsansvar mellom stat og region.

For SNK medførte ikke dette noen endring i fordelingsnøkkel mellom forvaltningsnivåene. Det vil si videreføring av prinsippet 60% fra stat, 24% fra fylkeskommune og 16% fra kommunenivå.

Endringen ble at SNK fikk tilført tilskudd fra kommunene Stjørdal, Levanger, Inderøy og Steinkjer i tillegg til Verdal. Det ble ikke lagt til grunn noen fordelingsnøkkel mellom kommunene, men SNK ble tilført tilskudd i den størrelsen som hver enkelt kommune tidligere hadde bidratt med i driftstilskudd til hvert sitt museum. I 2019 er tilskuddene fra kommunene som følgende:

  • Steinkjer kommune, 1 094 800
  • Inderøy kommune,      507 273
  • Levanger kommune    597 803
  • Stjørdal kommune   1 464 554
  • Verdal kommune     4 901 027
     

Fra konsolideringstidspunktet har SNK AS vært opptatt av å legge til grunn en mest mulig lik og rettferdig fordeling av ressurser og ressurstilgang mellom de ulike stedlige virksomheter, også innbefattet Stiklestad. Når det gjelder årlige statlige tilskuddsøkninger som er blitt SNK AS til del, så har disse økningene derfor blitt fordelt på de ulike virksomhetssteder etter nøkkel som ble utarbeidet med utgangspunkt i tilskuddsstørrelsene som lå i hver enkelt virksomhet fra konsolideringstidspunktet sammen med årlig tilført vekst.

Ifølge KomRevs selskapskontroll av SNK (2017) har samtlige museer fått sin del av økningen i de offentlige driftstilskuddene, og alle har hatt økning i antall årsverk etter konsolideringstidspunktet.

En betydelig andel av statstilskuddet er knyttet til aktivitet i SNK før konsolideringsbeslutning. Året før SNK ble konsolidert museum, hadde eksempelvis SNK et statstilskudd på kr. 9.426.000,-. I sitt første driftsår som konsolidert museum (2004), var statstilskuddet økt til 11.691.000,-.

III. Generelle prinsipper for kommunalt eierskap
Annethvert år utarbeider Verdal kommune en eierskapsmelding. Siste melding ble vedtatt av kommunestyret i 2018, hvilket betyr at det skal utarbeides en ny eierskapsmelding i løpet av 2020. I det følgende oppsummeres kommunens vedtatte prinsipper for god eierstyring og som er relevant for eierskapet i SNK.

En eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et eget rettssubjekt, eller et eget styre etter (nå utgåtte) kommuneloven § 27.

Prinsipper for god eierstyring
I Verdal kommunes eiermelding foreslås prinsipper for god eierstyring. Formålet er å bidra til god forvaltning og styring ved å gi tydelige styringssignaler i samsvar med de målsettinger og strategier kommunen har for sitt eierskap. Prinsippene skal bidra til å styrke tilliten og omdømmet både til selskapene og kommunen. Prinsippene skal dekke samtlige selskaper som inngår i kommunens selskapsportefølje. Prinsippene følges igjen opp av ulike retningslinjer og strategier for kommunens eierstyring og selskapenes virksomhet, tilpasset det enkelte selskap.

Verdal kommunes overordnede prinsipper for god eierstyring er:

  1. Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift.
  2. Det skal være åpenhet knyttet til Verdal kommunes eierskap.
  3. Verdal kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom generalforsamling og representantskap. K
  4. ommunen gir som eier klare, langsiktige mål for selskapene. Styrende organ er ansvarlig for realisering av målene.
  5. Eventuelle avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital, og bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap.
  6. Kommunen forventer at de ulike styrer jevnlig informerer eier om selskapets drift.
  7. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger opp etiske retningslinjer.
  8. Styrets godtgjøring og lederlønninger skal ligge på et moderat nivå i selskaper hvor kommunen er en betydelig eier.
  9. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse og mangfold.
     

Aksjeselskap
Aksjeselskap er regulert i Aksjeloven. Kommunen kan benytte aksjeselskap alene, i felleskap med andre kommuner, sammen med annen offentlig myndighet eller med private aktører. Nesten 8 av 10 selskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner er involvert som eiere, er aksjeselskaper.

I et aksjeselskap har eierne begrenset økonomisk ansvar. Eierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, utover innskutt kapital. Dette innebærer at et aksjeselskap kan gå konkurs, og dermed ha dårligere lånevilkår, enn for eksempel en kommune. AS-formen brukes gjerne når andre kommuner skal delta, eller når kommunen ønsker en reell ansvarsbegrensning. Den politiske innflytelsen i et slikt selskap er også begrenset.

Kommunens eierskap i Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
Våren 2017 ble det gjennomført en selskapskontroll med forvaltningsrevisjon i Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK). Kontrollen ble gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på bestilling fra kontrollutvalget i Verdal kommune. Den følgende beskrivelsen av SNKs virksomhet og organisering er i hovedsak hentet fra KomRevs selskapskontrollrapport.

Verdal kommune eier 50% av SNK. Selskapet ble stiftet i 1989 av Verdal kommune og daværende Nord-Trøndelag fylkeskommune.

I et aksjeselskap har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. Gjennom generalforsamlingen, utøver eierne den øverste myndigheten i selskapet. Her kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Det er generalforsamlingen som velger styret.

Selskapet ledes av styret og daglig leder. Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet drives i samsvar med eiernes formål og innenfor rammen av lovverket. Styret har også en viktig funksjon for å sikre strategisk planlegging for selskapet. Daglig leder skal forholde seg til de pålegg og retningslinjer som styret har gitt.

Organiseringen medfører at kommuneadministrasjonen ikke på noen måte kan instruere selskapet. Det kan heller ikke kommunestyret for den del, men må følge styringslinjer til selskapets organer.

I utgangspunktet følger informasjonsflyten som går den motsatte veien også de samme linjene og selskapsorganene. Det er imidlertid ikke noe i veien for at selskapet, dvs. styreleder eller daglig leder, kan informere kommunestyret direkte hvis kommunestyret ønsker det.

IV. Nasjonaljubileet 2030
I 2030 står Norge overfor et nasjonaljubileum og i forbindelse med statsbudsjettet 2017 fattet Stortinget anmodningsvedtak der «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.» Stortinget ser at Stiklestad Nasjonale Kultursenter forvalter og formidler kunnskap knyttet til Olav den hellige, og at det i 2030 er det tusen år siden Olav Haraldssons falt på Stiklestad. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for det forestående 2030-jubileet. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket og behandlet spørsmålet om eventuelle offentlige bidrag til jubileet gjennom de ordinære budsjettprosessene, men kom frem til at det er for tidlig å starte planleggingen av jubileet som skal feires i 2030, og har foreløpig ikke ytt tilskudd til prosjektet.

I arbeidet med forstudien har SNK opparbeidet et nasjonalt nettverk av steder og aktører fra hele Norge som er interessert i å samarbeide fram mot Nasjonaljubileet i 2030. Selv om Regjeringen ikke ønsket å bevilge midler for en satsing i hele perioden fram til 2030 videreføres det et nettverksarbeid med aktører som er interessert i å samarbeide videre, og med SNK som koordinator av nettverket.

Det ble i forbindelse med forstudien også opprettet en samhandlingsgruppe i aksen Stiklestad - Nidaros. SNK, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Olavsfestdagene og Nidaros biskop har vært medlemmer av gruppen. For å sikre og forsterke det regionale samarbeidet, ble i 2019 Trøndelag fylkeskommune, Verdal kommune og Trondheim kommune invitert med som observatører i styringsgruppen.

Styringsgruppens mandat er å utvikle et grunnlag for jubileet gjennom et tett samarbeid i Trøndelag, og legge dette fram for styret i SNK til behandling. En del av styringsgruppens arbeid vil også være å videreutvikle det nasjonale samarbeidet fram mot 2030, gjennom et «Olavsnettverk».

V. Vedtak gjort i Trøndelag fylkeskommune
Fylkesutvalget har i sak 285/19 «Stiklestad Nasjonale Kultursenter SNK) – status og framdrift som konsolidert museum» gjort følgende vedtak:

  1. SNK skal utvikles videre som konsolidert museum.
  2. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen om å gå sammen med Verdal kommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum, herunder også eierskapet og inkl. sin rolle som forvalter av olavsarven.
  3.  Spelet om Heilag Olav sin rolle og organisering må avklares. Det må også utredes om en annen organisering av spelet enn dagens kan være mer hensiktsmessig, både for spelet og for det konsoliderte museet.
     

Som oppfølging av dette har Kommunaldirektør for kultur og folkehelse sendt henvendelse til rådmennene i de fire andre kommunene med museer som inngår i det konsoliderte selskapet SNK AS, hvor de ber om å oppnevne en representant hver til arbeidsgruppen som ledes av Trøndelag fylkeskommune. Arbeidsgruppen vil for øvrig bestå av 2 representanter (på administrativt nivå) fra hver av de to eierne Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Det tas sikte på politisk behandling før sommeren 2020, noe som tilsier at arbeidsgruppen må ferdigstille sitt arbeid pr. 15.04.20.

Vurdering:
Verdal kommune slutter seg naturlig til fylkesutvalgets vedtak, punkt 1, om at SNK skal utvikles videre som konsolidert museum.

Det to-delte eierskapet har tjent SNK godt. Eierne har klart å finne ut av eventuelle uoverensstemmelser. Økonomiske og andre utfordringer er blitt løst. Eksempelvis beskrives det i SNKs årsberetning av 2004 at SNK, Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtok en gjeldssanering på til sammen 10 millioner kroner over en treårsperiode. I tillegg er det opp gjennom årtier ytt betydelige midler til etablering av nye bygg, beplantning av uteområder, gjennomføring av prosjekter, herunder bokutgivelser, underskuddsdekning, garantier osv. Selv om et likt delt eierskap mellom to eiere, med akkurat 50% hver, potensielt har utfordringer ved uenigheter, har eierskapet alltid løst slikt.

Verdal kommune ser egentlig ingen behov for å endre på en eierposisjon som har fungert godt for både selskap og eiere, og som KomRev i sin selskapskontroll beskriver som «god eierstyring». Revisor slår også fast at alle museene har fått sin del av økningen i de offentlige driftstilskuddene, og alle har hatt økning i antall årsverk etter konsolideringstidspunktet.

Likevel, når den ene 50%-eieren tar til orde for å utrede en alternativ organisering så kan ikke Verdal som den andre 50%-eieren stille seg likegyldig til det. Verdal kommune vil derfor slutte seg til den delen av punkt 2 i Trøndelag fylkesutvalg vedtak i sak 285/19 som tar til orde for å iverksette et utredningsarbeid sammen med Trøndelag fylkeskommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum, herunder også eierskapet.

Dette vil også gi anledning til diskusjon og endring av fordelingen mellom kommunene for den andel av finansieringen som kommer fra vertskommunene. I dag står Verdal kommune for 4,9 av 8,3 mill kroner. Det kan synes som om den store andelen Verdal kommune bidrar med er historisk betinget fra tiden hvor SNK hadde knutepunktstatus, men ikke ble vurdert og endret i forbindelse med avvikling av knutepunktstatus og etablering av konsolidert museum. En vurdering og endring av fordelingen mellom kommuner vil måtte bli del av de kommende arbeider.

Det er også rådmannens vurdering at den medinnflytelse vedtekter, og aksjonæravtalen spesielt, ikke har fått tatt ut sitt fulle potensial i form av dialog om de større perspektiver – herunder nasjonaljubileet. Arenaen beskrevet i aksjonæravtalen §5, ordførermøtet, har større potensial i seg for strategiske debatter, forankring av perspektiver og prioriteringer. Dette gjelder både selskapets virke som konsolidert museum med flere vertskommuner, men også for utvikling av nasjonaljubileum. En godt tilrettelagt arena og aktiv bruk av denne, sammen med den faglige styringsdialogen i direktørens ansvarslinje, bidrar også til ivaretakelse av prinsippet om armlengdes avstand i eierskapsrollen for Verdal kommune.

Rådmannen vil presisere at den aktuelle debatten, og grunnlaget for saken, ikke er hvorvidt det skal settes opp spel årlig eller ikke. De større perspektivene bør være hvordan SNK, Verdal og regionen posisjonerer seg for et nasjonaljubileum, hvordan SNK skal utvikles som konsolidert museum og samtidig ivareta olavsarven, hvordan vertskommuner i konsolidert museum og SNK samvirker. Eierskapsperspektiver og spelperspektiver må kunne ansees som følgediskusjoner.

Spelet om Heilag Olav er et av de store friluftsteatrene og vårt lands eldste historiske spel. Siden 1954 er det framført spel på Stiklestad hvert år i slutten av juli. Spelet er den viktigste og mest synlige enkeltproduksjonen innenfor SNKs formidling, og det er denne formidlingen av Olavsarven som er selve årsaken til at det ligger et nasjonalt kultursenter på Stiklestad.

Spelmanuset er gitt som gave til befolkningen i Verdal kommune. Følgelig er det kun Verdal kommunestyre som i siste instans har den legitimitet og den representativitet som kan ta ansvaret for hvordan spelet skal forvaltes. Rådmannens forslag i punkt 5 i innstillingen ivaretar Fylkesutvalgets ønske (vedtakets punkt 3) om at spelets rolle og organisering avklares. Gjennom snart 30 år har ansvaret for produksjonen av spelet vært lagt til Stiklestad Nasjonale Kultursenter gjennom samarbeidsavtalen av 26/5 1994. Det er naturlig behov for en gjennomgang av organiseringen av spelet, ikke minst i lys av debatten de siste par månedene.

Det er så langt i ordskiftet, etter rådmannens vurdering, ikke blitt gjort noen gode analyser fra selskapets hånd på de samlede virkningene (og risiko) av å ikke gjennomføre speloppsetning, både på kort og lang sikt.

I tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet (til SNK) forutsettes det at tilskuddet disponeres i samsvar med målene for bevilgningene til museum og visuell kunst. Samtidig understrekes det at formidling av immateriell kulturarv er en sentral del av museets oppdrag. SNK ble opprinnelig etablert for å formidle immateriell kulturarv, nærmere bestemt Olavsarven, som SNK AS definerte som «på den ene siden summen av alle elementer som kan knyttes til Olav Haraldssons liv og død, og på den andre siden summen av de elementer som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død».

Stiklestad har i snart tusen år vært et av Norges mest symboltunge steder. Det er det sted i Norge som definerer vår moderne opprinnelse. SNKs virksomhet tar utgangspunkt i det man har kalt stedstilnærmingen. Denne bygger på følgende grunnforståelse: Stiklestad er stedet en av Norges mest symboltunge historier springer ut fra. Her sto slaget 29.juli i 1030, og her finner man den stedlige manifestasjonen av et navn svært mange, i snart tusen år, har hatt et sterkt forhold til. Det gir stedet en særegen historisk kraft, ofte formulert som «stedets betydning for historiens nærvær». Stedet danner grunnlaget for all utvikling på Stiklestad mot 2030.

Verdal kommunestyre har i Planstrategi 2017-2020 vedtatt at det skal utarbeides en Temaplan Nasjonaljubileum 1030 – 2030, Norge i tusen år. Det er en ambisjon om at jubileet skal engasjere hele lokalsamfunnet og det er derfor viktig at arbeidet med planen og gjennomføringen skjer i samskapende prosesser med innbyggerne og andre lokale aktører.

For Verdal kommune er det med denne bakgrunnen viktig at Stiklestad, inkludert Spelet om Heilag Olav skal ha en sentral plass i årene framover og i nasjonaljubileet i 2030.
Nasjonaljubileet 2030 en enestående anledning til å sette verdalssamfunnet under lupen – til å diskutere hva Verdal har vært, hva Verdal er i dag og hva Verdal skal være i framtida. Dette som del av de tilsvarende større nasjonale og regionale perspektiver.
 

  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 10.01.2020 11:54
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Geir Olav Jensen Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS