Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskap 14.05.2020 - PS 66/20 Delårsrapport 1/2020

Saksbehandler : Helge Holthe

Arkivref : 2020/1664 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 14.05.2020 066/20
Kommunestyre 25.05.2020  



Rådmannens innstilling: 

  1. Delårsrapport og finansrapport 1. kvartal 2020 tas til orientering.
     
  2. Driftsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte bevilgningsskjema drift.
     
    Tjenesteområde barnehage styrkes med 1 mill kr til økning i tilskudd private barnehager. Finansieres av avsetning til prisøkninger i 2020.
     
    Vann, avløp og renovasjon. Bevilgning på -17.886.000 kr flyttes fra motpost kapitalutgifter til Vann, avløp og renovasjon. Endring er kun av teknisk karakter og har som formål å fjerne motpostlinjen fra bevilgningsskjema.
     
  3. Investeringsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte bevilgningsskjema investering.
     
    Investeringer i anleggsmidler økes med 3 mill (prosjekt Verdalselva). Investeringen finansieres med låneopptak og momskompensasjon som vist i bevilgningsskjema. 
     

Vedlegg: 

  1. Finansrapport 1-2020
  2. Delårsrapport 1-2020. Rapport
  3. Bevilgningsskjema investering
  4. Bevilgningsskjema drift
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram delårsrapport for første tre måneder av 2020. Usikkerheten i rapporten er denne gang langt større enn det som er normalen. Dette skyldes utbruddet av koronaepidemi. De økonomiske konsekvensene av utbruddet er vanskelige å anslå og virkningene kan i større og mindre grad påvirke rammebetingelsene for kommunene i mange år fremover. Dette gjelder faktorer som skatteinngang, rentenivå, arbeidsledighet, lønnsvekst osv. Regjeringen har kommet med flere krisepakker som skal bidra til å normalisere situasjonen.

Arbeidsledighet og rentenivå kan påvirkes av statlig politikk, men neppe på en måte som helt skjermer kommunene fra endringer i rammebetingelser. Kommunen må derfor forholde seg til at behov og rammebetingelser kan være endret for lang tid fremover. Revidert statsbudsjett og kommuneprop. som kommer nå i mai (12. mai) vil gi viktige signaler om endringer både når det gjelder utfordringer og statlige tiltak for å normalisere situasjonen. Dette er eksempelvis forventet skatte- og inntektsvekst, inflasjon, rentenivå, kommunale merkostnader osv. Nye signaler vil gi føringer for planlegging og styring fremover. To områder som i særlig grad ser ut til å endres er finansområdet og behov for sosialhjelp og naturligvis også helseutgiftene dersom pandemiutbruddet blir langvarig. Det er med andre ord krevende å vurdere dagens drift mot et budsjett som ble lagt ut fra situasjonen før koronautbruddet. Ytterligere er det mange usikkerhetsmomenter over tid mht pandemiens påvirkning av næringsstrukturen i kommunen, som er annerledes enn de omliggende kommuners.

Paradoksalt er det få spor av den ekstraordinære situasjonen i regnskapet ved utgangen av mars. Dette skyldes først og fremst at de økonomiske virkningene foreløpig ikke har kommet til syne regnskapet. Dette bildet endres heller ikke i særlig grad dersom en tar med regnskapsposteringer for april. Den mest synlige endringen i april er bortfallet av inntekter fra barnehage og SFO.

Kommunen mottok ekstraordinær utbetaling av rammetilskudd 20.04 på ca 10,6 mill som kan finansiere hele eller deler av tapte inntekter. På grunn av store låneopptak til investeringer i mars, har kommunen god midlertidig likviditet i form av ubrukte lånemidler fram mot sommeren. Låneopptaket ble gjort før nedstenging av kommunale tjenester og før finansmarkedet ble rammet. De ubrukte lånemidler brukes opp etter hvert som leverandørene fakturerer kommunen. Etter likviditetsplanen skal det utbetales ca 30 mill kr månedlig fremover. God likviditet er derfor en midlertidig situasjon som er knyttet til beholdning av ubrukte lånemidler. Dersom økonomiske virkninger av situasjonen blir langvarig og kommunen ikke tilføres nye krisemidler, vil kommunen kunne få en svekket likviditet og behov for å stramme til driften. En eventuell innstramming vil da måtte skje så tidlig i året at den får effekt. Et tidspunkt for dette vil kunne være i etterkant at kommuneprop. i mai.

Rapporten legges fram med et brutto merforbruk i tjenestene som kan estimeres til 19 mill kr for året 2020. Det ligger samtidig betydelige besparelser på finansområdet. Det er usikkert om besparelsene vil styrke driftsbalansen, fordi sparte renteutgifter kan komme til fratrekk i statlig kompensasjon for merutgifter til koronautbrudd. Rentenedgang er utløst av internasjonal økonomisk usikkerhet knyttet til en verdensomspennende pandemi.

Vurdering: 
Måling av budsjettavvik i en periode med stor usikkerhet:
Rådmannen legger fram en rapport som måler sammenhengen mellom regnskap og budsjettet, på tradisjonelt vis. Det innebærer at målinger tar utgangspunkt i at budsjettpremissene er korrekte, selv om det nå er kjent at budsjettpremissene fra og med april/mai ikke vil treffe endringene i behov og rammevilkår for resten av året 2020. Avvik som måles pr utgangen av mars er derfor lite representative for de økonomiske utfordringer som kommer senere i 2020. Avvikene vil i mindre grad kunne brukes til å estimere et årsresultat for 2020. Dette betyr indirekte at det ikke er noe stort poeng å måle avvikene presist i delårsrapport pr mars 2020. Presisjon i målingen fram til mars, kan ikke veie opp for den usikkerhet som har oppstått for perioden april-desember.

Rapporten er skrevet på et tidspunkt der administrative ressurser i kommunen har vært vesentlig bundet opp i håndtering av pandemiutbruddet. Det vil i praksis si at det har vært mindre tilgjengelig tid til kvalitetssikring av tallene i rapporten. Det øker sannsynligheten for at budsjettavvik som beskrives i rapporten ikke er reelle, eller at reelle budsjettavvik ikke blir funnet. I praksis er den største feilkilden feilperiodiseringer mellom budsjett og regnskap. Altså at inn- og -utbetalinger kommer på en annen måned enn budsjettert. Slike feilmålinger gir størst utslag på beregning tidlig i året, fordi avvikene kan bli tolket som trend for resten av året.

Selv i en mer normal situasjon er det utfordrende å utarbeide treffsikre prognoser tidlig i året. Utover i året blir anslag erstattes med faktiske beløp, kommunen får svar på søknader om tilskudd, avsetning til lønnsoppgjør erstattes med faktisk lønnsoppgjør osv. I starten av året kan det være vanskelig å avgjøre om målte avvik er knyttet til en trend eller om det er engangshendelser. Store årsoppgjørsdisposisjoner som pensjon, skatteavregning, avsetninger til bundne fond mv er usikre poster helt fram til regnskapet avlegges, men kan estimeres bedre i slutten av andre halvår. Det er et mål at så mye som mulig av usikkerheten er avdekket ved utgangen av oktober (i et normalår), slik at det kan fremlegges gode prognoser etter oktober. Ved utgangen av oktober foreligger det oppdaterte nasjonale skatteanslag, estimater for pensjonsberegning, lønnsoppgjøret er ferdig mv. Samtidig vil virkningen av koronaepidemien svekke den normale forutsigbarheten som foreligger pr oktober.

Økonomiplanen og budsjett for 2020 viser at året blir et krevende omstillingsår. Endringstakten er høy og tiltak for redusert forbruk må utvikles gjennom året. Tiltak som er iverksatt eller skal iverksettes for å få driftsbalanse i 2020, gir ofte ikke effekt fra første januar, men kommer med sterkere effekt utover i året. Dette kan være en av flere forhold som forklarer normaliteten i at fleste år måles med merforbruk tidlig i året. Samtidig er også bildet fra 2019 at de fleste utviklingstrekk som ble rapportert tidlig i året, viste seg å være stabile gjennom året. Det var relativt godt samsvar mellom delårsrapporter og endelig regnskap for 2019. Beregning av budsjettavvik vil derfor kunne gi god informasjon, selv om prognosen inneholder mye som er usikkert.

Rapporten viser også denne gang et relativt stort avvik mellom årsprognose og budsjett for de første tre måneden i 2020. Foreløpig regnskap for april bekrefter at trenden fortsetter inn i april. Det vil si at det merforbruket vi har sett gjennom 2020 ikke har forsvunnet over årsskiftet. Det er lagt ned mye arbeid i å forbedre periodisering av budsjett mellom måneder, slik at målingen av avvik blir bedre. For 2020 blir det viktig å klare å skille mellom hvilke budsjettavvik som kan forklares av koronautbruddet og avvik som ville vært der uavhengig av koronautbrudd. Når rapporten skrives foreligger det ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Men det er grunn til å tro av tallene ut mars i liten grad er påvirket av koronautbruddet.

Et eget kapittel (rapportens kapittel 3) omhandler Korona og vurdering av evt konsekvenser for april til desember 2020. Det er grunn til å tro at det også vil være effekter for de nærmeste årene etter 2020 i form av endringer i arbeidsledighet, finansmarked osv.

Delårsrapporten viser på noen områder forbedringer i kommunens økonomi. Beregninger som er gjort for antall faste årsverk viser nå en nedgang. Det er for tidlig å si om dette betyr at kommunen har startet på den reduksjonen i årsverk som økonomiplanen forutsetter, men det er samtidig et synlig brudd med utviklingen de senere år.

Hovedtrekk fra gjennomgang av tallgrunnlag.

De største avvikene og utviklingen:

De største avvikene og utviklingen

Totale merutgifter til tjenester anslås til ca 19 mill kr [1]. Reduserte utgifter på finansområdet kan grovt anslås til 9 mill kr [2]. I sum gir dette et anslag på svekket driftsbalanse for 2020 på 10 mill kr [3]. Anslaget er gitt med de forutsetninger som fremgår av rapporten. Det er usikkert om innsparinger på finans kommer til fratrekk i kompensasjon for merutgifter Korona. Se rapportens kapittel om Korona.

[1] B-skjema bunnlinje. Viser sum budsjettavvik for tjenestene

[2] A-skjema. Radene for finans.

[3] A-skjema. Bunnlinjen. Bunnlinjen vier summen av alle endringer i A og B skjema.

 
Årsak til merforbruk og tiltak for tjenestene er nærmere beskrevet i kapittel 5 i rapporten. Her finnes også tilbakemeldingene fra virksomhetene.

Status innenfor Hjemmetjenesten er fortsatt svært bekymringsfull. Det ble gjort endringer i turnus før utbruddet av koronavirus inntraff. Effekten av endringen er noe usikker pga av den korte virkningstiden til endringen fram til håndtering av koronautbruddet fikk fokus.
Usikkerheten rundt effektene av koronautbruddet er gjennomgående på mange områder i kommunens driftsøkonomi. Dette antas at det vil gi effekter både for året 2020 og i avtakende grad også for de nærmeste årene. Rådmannen melder derfor at usikkerheten i anslagene er vesentlig større enn de foregående rapporteringer. Det antas at revidert statsbudsjett (RNB) og kommuneprop 2021 kan gi noen svar som kan redusere usikkerheten.

Overgangen til tjenesteorientert budsjett
Budsjett og økonomiplan for 2020-2023 er vedtatt etter tjenesteorientert struktur. Dette er en endring av praksis fra tidligere år med vedtak på (budsjett)ansvarsområder. Overgangen til tjenesteorientert vedtak medfører at økonomisk rapportering til politisk nivå følger samme systematikk. Rapportering til politisk nivå tar utgangspunkt i bevilgningsskjemaene slik de er satt opp og vedtatt i kommunestyrets vedtak.

Delårsrapporten følger bevilgningsskjemaene (A og B-skjema). Budsjettavvik blir beregnet, presentert og analysert etter bevilgningsstrukturen som ligger i skjemaene. I noen tilfeller vil inndelingen i ansvar være så forskjellig fra tjenestestruktur, at et budsjettavvik må analyseres og kommenteres av flere budsjettansvar. Det betyr at i noen tilfeller må flere ledere nå samarbeide om å kommentere et avvik på en tjeneste. Dette skjer fordi tjenesten leveres på flere steder i organisasjonen. Endringen medfører ingen endring i budsjettansvar og ansvar for å gjøre tiltak, men tjenesteorientering betyr mer samhandling på tvers. Dette er en ønskelig utvikling og vil bidra til at vi analyserer data uavhengig av hvordan vi til enhver tid har organisert kommunen i avdelinger og tjenestesteder.

Sammenhengen delårsrapport og foreløpig orientering av formannskapet
Det ble gitt en foreløpig orientering om status økonomi i forkant av formannskapsmøte 23. april. Det er ingen vesentlige endringer i delårsrapporten fra den foreløpige presentasjonen. Delårsrapporten har mere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Delårsrapporten er satt opp etter tradisjonen med at merinntekter ikke regnes inn som budsjettavvik og det er justert for feil og/eller ikke relevante budsjettavvik som er funnet underveis i gjennomgang og dialog med virksomhetslederne. Det er også tatt inn mer info fra april i delårsrapporten enn det som var kjent i den foreløpige presentasjonen.

Dette har medført en del justeringer i tallene, men ikke slik at det er grunn til å korrigere på hovedkonklusjonene fra den foreløpige gjennomgangen

 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 08.05.2020 10:11
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS