Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskap 14.05.2020 - PS 70/20 Høringsuttalelse: Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggekvalitetsutvalget - forslag om endringer i plan- og bygningsloven

Saksbehandler : Fatima Almanea

Arkivref : 2020/1722 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 14.05.2020 70/20



Rådmannens forslag til vedtak: 
Verdal kommune stiller seg i all hovedsak bak forslagene om forenkling av de nevnte bestemmelsene i plan- og bygningslovene. Tiltakene fremstår som en etterlengtet oppdatering av et lovverk som det er gitt uttrykk for er vanskelig å manøvrere for tiltakshavere og til tider utfordrende å følge opp for kommunene.

Forenklingen av ansvarsrettssystemet er et viktig tiltak. Slik det er i dag fremstår kravene til ansvarsretter som en unødvendig og lite hensiktsmessig byråkratisering.

I høringsbrevet varsles nye retningslinjer for byggetilsyn. Verdal Kommune er av den oppfatning av at et slikt arbeid best gjøres av et statlig organ og ikke kommunene selv. Tilsyn bør altså ikke ligge til kommunen eller regionale tilsyn der kommunene samarbeider.

Kommunene har over lenger tid kommunisert at de ikke har tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til byggeplassoppfølging. Det kan enklest løses ved at direktoratet for byggkvalitets godkjenningsorgan blir et statlig byggetilsyn, i stedet for nåværende ordning med søknader om sentral godkjenning. Dette organet har allerede drevet overordnet tilsyn, en videreføring av dette er derfor å foretrekke.

Vedlegg:
forsvarlig-byggkvalitet---kompetanse-kontroll-og-kvalitet.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
Norsk bygge- og anleggsvirksomhet skiller seg positivt ut. Det bygges mye, og det bygges med gjennomgående høy kvalitet. Likevel er det er stort nasjonalt forbedringspotensial. Det skjer for mange og for alvorlige byggefeil, og det er betydelig innslag av arbeidslivskriminalitet. Næringen reguleres av et stort og omfattende regelverk, med virkemidler som delvis har ukjent eller uklar effekt.

For å møte disse utfordringene, foreslår Byggkvalitetsutvalget tiltak som skal bidra til:

  1. Tydelig plassering av ansvaret for at reglene etterleves
  2. En kompetent næring
  3. Effektiv kontroll og økt oppdagelsesrisiko
  4. Et forståelig og hensiktsmessig regelverk som er lett å etterleve
  5. Opplyste bestillere
     

 

  1. Tydelig plassering av ansvar
    Plassering av offentligrettslig ansvar i et bygge- eller anleggsprosjekt er avgjørende for at prosjektet gjennomføres i tråd med regelverket og gitte tillatelser.
    Plan- og bygningsloven pålegger både tiltakshaver og dem som utfører arbeid på et prosjekt, ansvar for at lovens krav oppfylles. Tiltakshaver har ansvaret for alle sider av sitt prosjekt, men i tillegg må involverte foretak erklære ansvar overfor kommunen for det arbeid de skal utføre. Dette offentligrettslige ansvaret kommer i tillegg til det privatrettslige ansvaret som følger av kontrakter og alminnelig entreprise- og kontraktsrett.
     
    Systemet bygger på den idé at det skal plasseres ansvar hos den som er nærmest til å forhindre at feil skjer. Svakhetene med systemet er imidlertid mange. For det første utnytter kommunene bare i begrenset grad muligheten til å forfølge de ulike aktørene, men forholder seg som regel til den som står som ansvarlig søker eller tiltakshaveren selv. For det andre vil det i praksis være deler av prosjektet der ingen oppfatter at de har ansvar, selv om alle deler av prosjektet i prinsippet skal være ansvarsbelagt. Mest alvorlig er det at systemet medfører at tiltakshaver ofte havner i en tilbaketrukken rolle – særlig i en tidlig fase av prosjektet – noe som gjør det vanskelig for kommunen å ansvarliggjøre tiltakshaveren i tilstrekkelig grad.
     
    For å forhindre uklarhet og pulverisering, må det offentligrettslige ansvaret plasseres entydig hos tiltakshaver. Tiltakshaveren kan og skal fortsatt hyre inn profesjonelle som kan bistå med søknad, prosjektering og utførelse, med privatrettslig ansvar nedfelt i kontrakter. Det skal fremgå av søknad om tillatelse hvem som koordinerer prosjektet. Ved entydig plassering av ansvar overfor plan- og bygningsmyndighetene, får tiltakshaveren den sentrale rollen vedkommende skal og må ha, kommunen får én enkelt aktør å forholde seg til, og det blir ikke tvil om hvem som har ansvaret for at kravene i plan- og bygningsloven og kommunale planer etterleves og eventuelle feil rettes opp.
     
  2. En kompetent næring
    Kompetanse er avgjørende for kvalitet, på alle ledd i bygge- og anleggsprosessen.
    Loven krever at et foretak som erklærer ansvar for en bestemt oppgave, også må erklære at det er kvalifisert for oppgaven. Kravet har sørget for at seriøse foretak har den nødvendige kompetanse. På noen områder – kanskje særlig i prosjektering – har kravet også bidratt til et sterkere innslag av visse typer kompetanse enn det som ellers ville ha vært bragt inn i prosjektet.
     
    Kommunene etterprøver i liten grad hvorvidt kvalifikasjonskravene er oppfylt, og foretakene løper derfor i praksis liten risiko for sanksjoner om de ikke oppfyller kravene.
    Sentral godkjenning er en frivillig ordning som administreres av Direktoratet for byggkvalitet, der foretak kan få vurdert om de tilfredsstiller lovens kvalifikasjonskrav. Den benyttes av mange foretak, men på langt nær alle, og ordningens popularitet er avtagende.
    Istedenfor å opprettholde dette regelverket, og for å sikre at kvalifikasjonskrav skal fungere effektivt, bør krav knyttes til person og ikke til foretak. Det må med andre ord stilles krav om at den som skal utføre et bestemt arbeid, har den nødvendige yrkeskompetanse.
     
  3. Effektiv kontroll og økt oppdagelsesrisiko
    God oppfølging og kontroll er viktig både for å forhindre byggefeil, og for å rette opp feil og utbedre skader raskt og effektivt.
     
    Kommunenes kontroll er i stor grad konsentrert til en tidlig fase i prosjektene, før de fysiske arbeidene settes i gang. Mye av kontrollarbeidet rettes mot dokumentene i saken, og besøk på byggeplassen skjer bare i begrenset omfang.
     
    Sentrale deler av kontrollarbeidet – særlig det som gjelder helse, miljø og sikkerhet, herunder bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet – utføres derfor av uavhengige tredjeparter. I tillegg bør kontrollmetodene i større grad baseres på risiko, for å øke sannsynligheten for at de mest alvorlige og kostbare byggfeilene avdekkes. Det betyr blant annet at kontrollinnsatsen bør innrettes mot aktører der sannsynligheten er stor for å finne feil.
     
  4. Et forståelig og hensiktsmessig regelverk som er lett å etterleve
    Plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk er komplisert og krevende å etterleve.
    Et tiltak som kan gjøre loven mer forståelig og hensiktsmessig er fjerningen av ansvarsrettssystemet. Dette tiltaket er ikke først og fremst ment som en forenkling, men snarere som en klargjøring av de offentligrettslige ansvarsforholdene. Det vil bidra til å redusere usikkerhet og ansvarspulverisering og dermed gjøre det lettere å etterleve regelverket.
     
    Fjerningen av Sentral godkjenning er begrunnet på tilsvarende måte.
    Tiltaksklassene er krevende å praktisere, skaper uforutsigbarhet, redusert konkurranse og i noen tilfeller utestengelse av kvalifiserte aktører. Kompetansekravene bør i stedet ta utgangspunkt i klasseinndelingene i byggteknisk forskrift, som bygger på europeiske etablerte klassesystemer i standarder. Dette gjelder særlig innenfor områdene brann- og konstruksjonssikkerhet og geoteknikk.
     
  5. Opplyste bestillere, slik at det lønner seg å levere kvalitet og være seriøs
    For å kunne gjøre de riktige valgene, må de som skal bestille tjenestene, være opplyste, med tilgang til informasjon og kompetanse til å utnytte den. Det beste virkemiddel mot manglende kompetanse, useriøsitet og kriminalitet er å gjøre det ulønnsomt. Plan- og bygningsloven kan bidra til det.
     
    Bransjen bidrar med slik informasjon gjennom ulike godkjenningsordninger, registre og informasjonsdatabanker. Det finnes også ulike private initiativer, herunder nettjenester, som skal hjelpe oppdragsgivere til å gjøre gode valg. Det er rom for å videreutvikle og kvalitetssikre disse systemene.
     
    Mer effektiv kontroll vil gjøre det mindre lønnsomt å forsøke å unndra seg regelverket. Bedre kontroll i søknadsfasen kan forhindre at useriøse aktører kommer inn i prosjekter, og hyppigere besøk på byggeplass kan luke ut eller straffe aktører som ikke følger reglene. I tillegg kan mer risikobasert kontroll lette byrden for kompetente og lovlydige foretak.
    Et annet virkemiddel er mulighet for aktørene til å vise sine potensielle oppdragsgivere at de driver skikkelig og ordentlig, gjennom offentlige registre, bransjens godkjennelsesordninger og sertifikater.
     
    Det viktigste tiltaket for å sikre ordnede forhold i bransjen, vil allikevel være forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet. Plan- og bygningsmyndighetene kan bidra blant annet gjennom å samordne sine kontroller med andre myndigheter, herunder å informere om mulige lovstridige forhold.
     

Vurdering: 
Verdal kommune stiller seg i all hovedsak bak forslagene om forenkling av de nevnte bestemmelsene i plan- og bygningslovene. Tiltakene fremstår som en etterlengtet oppdatering av et lovverk som det er gitt uttrykk for er vanskelig å manøvrere for tiltakshavere og til tider utfordrende å følge opp for kommunene.

Forenklingen av ansvarsrettssystemet er et viktig tiltak. Slik det er i dag, fremstår kravene til ansvarsretter som en unødvendig og lite hensiktsmessig byråkratisering.
I høringsbrevet varsles nye retningslinjer for byggetilsyn. Verdal Kommune er av den oppfatning av at et slikt arbeid best gjøres av et statlig organ og ikke kommunene selv. Tilsyn bør altså ikke ligge til kommunen eller regionale tilsyn der kommunene samarbeider.

Kommunene har over lenger tid kommunisert at de ikke har tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til byggeplassoppfølging. Det kan enklest løses ved at direktoratet for byggkvalitets godkjenningsorgan blir et statlig byggetilsyn, i stedet for nåværende ordning med søknader om sentral godkjenning. Dette organet har allerede drevet overordnet tilsyn, en videreføring av dette er derfor å foretrekke.

 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 08.05.2020 09:14
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS