Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Mennesker og livskvalitet 22.04.2020 - PS 15/20 Satser for sosialhjelp

Saksbehandler : Joar Aksnes

Arkivref : 2018/9335 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Utvalg for mennesker og livskvalitet 22.04.2020 15/20
Formannskap 23.04.2020  
Kommunestyre    



Rådmannens innstilling: 

  1. Verdal kommune følger de til enhver tid gjeldene statlige veiledende satser ved beregning av økonomisk sosialhjelp med de føringene som gis i forhold til hvilke inntekter og utgifter som skal tas med i beregningen. Den lokale ordningen med differensiering i forhold til alder og aktivitet opprettholdes.
  2. For å unngå utenforskap spesielt for barn i lavinntekstfamilier, skal det innenfor alle sektorer søkes løsninger for inkludering av disse barna i aktiviteter uavhengig av familiens økonomiske situasjon.
     

Vedlegg:
Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Kommunestyresak 102/18.
Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV

Saksopplysninger:
I forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett ble det i sak 119/19 vedtatt følgende verbalforslag:

Vedr satser for sosialhjelp:
Rådmannen bes legge fram en sak om sosialhjelpssatser innen 1. mars hvor prinsippet «Barnetrygd, bidrag og kontantstøtte tas inn som inntekt i beregningen av hjelpebehovet for økonomisk sosialhjelp» er tatt ut. De økonomiske konsekvensene for berørte familier og kommunen utredes. En oppstilling av utviklingen både i lokale og i veiledende satser de siste 10 årene er en naturlig del av en slik utredning.

I forbindelse med eventuelle vedtak i en slik sak er det viktig å ha med de føringene som er gitt av lovgiver når det gjelder saker som skal behandles etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Det vedlegges derfor en lenke til lovtekst og rundskriv med presiseringer av sentrale områder i loven når det gjelder vurdering av stønadsnivå. En del av momentene er i tillegg sitert i saksframlegget.

Kommunen er gjennom lov om sosiale tjenester i NAV § 4 pålagt å yte tjenester etter loven som er forsvarlige. Hva som ligger i dette er ytterligere presisert i rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV (R35-00) der det står følgende:
"Mange tjenestemottakere befinner seg i vanskelige og sårbare livssituasjoner. Hjelpen som gis skal baseres på en individuell vurdering med sikte på å styrke den enkeltes forutsetning for mestring og kontroll over eget liv gjennom selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet. Dette krever god avklaring av hjelpebehov, involvering av tjenestemottaker i hjelpeprosessen og helhetlige løsninger gjennom samarbeid med andre relevante instanser.
Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt."

Når det gjelder økonomisk stønad, ytes disse etter § 18 i lov om sosiale tjenester i NAV, og i særlige tilfeller etter § 19. Paragrafene lyder som følger:

§ 18 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

§ 19 Stønad i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Som det fremgår av lovteksten og presiseringer i rundskrivet, skal det ved vurderingen av forsvarligheten og stønadsnivået legges mye vekt på barnas situasjon. Det er i rundskrivet gjort ytterligere presiseringer når det gjelder vurdering av de forskjellige inntektsmulighetene som den enkelte søker har opp mot den stønaden som det søkes om. Hovedprinsippet er i rundskrivet definert slik:
"Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget livsopphold ved å utnytte alle reelle inntektsalternativer. Økonomiske muligheter og inntekter kan deles inn i tre hovedkategorier; inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter.
I og med at økonomisk stønad er en subsidiær ytelse, er utgangspunktet at det i vurderingen av om det skal ytes stønad og i beregningen av stønadsnivået kan tas hensyn til alle former for inntekter, forsørgelse, ytelser, støtte og egne midler som tjenestemottaker har eller har tilgang til. For å kunne avgjøre hvilke reelle inntektsalternativer den enkelte har, er det viktig at NAV-kontoret foretar en grundig kartlegging av tjenestemottakers helhetlige situasjon, og innhenter de opplysninger som er nødvendige i saken."

Når det gjelder vurderingen av de inntektene det her er bedt om en utreding av, er det i rundskrivet lagt følgende føringer for vurderingen i forbindelse med behandling av søknader:
"Barnetrygd gis uavhengig av inntektsforhold og er ikke øremerket bestemte formål. Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage med statsstøtte. Den er ikke øremerket kostnader knyttet til barnepass. Hvis barnetrygd og kontantstøtte medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet og eventuell barnepass på utgiftssiden.

Bidrag fra forsørger som ikke bor sammen med barnet medregnes fullt ut som inntekt for mottakeren. Det kan ikke uten videre legges til grunn at bidraget dekker alle utgifter til underhold av barnet. Dette må vurderes konkret ut fra bidragets størrelse og familiens totale økonomiske situasjon."

I utgangspunktet skal alle inntekter som søkere har inklusive barnetrygd, kontantstøtte og bidrag, tas med i vurderingen når søknad om stønad skal behandles. Det forutsettes videre at utgifter knyttet til barnet tas med i vurderingen av søknader. Dette praktiseres ved vurderingen av søknader i dag.

En utredning av økonomiske konsekvenser for den som mottar stønad og kommunen hvis disse inntektene holdes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp, vil medføre en meget omfattende og tidkrevende jobb når det gjelder barnebidrag og kontantstøtte. Størrelsen på barnebidrag kan enten avtales privat mellom foreldrene eller etter søknad fastsettes av NAV. Ved fastsettelse av bidrag blir det gjort en vurdering av den økonomiske situasjonen til både bidragsmottaker og den bidragspliktige. Dette medfører at størrelsen på bidraget varierer mye fra person til person. Det kan også endre seg i løpet av året hvis den økonomiske situasjonen til en av partene endrer seg. Når det gjelder kontantstøtte ytes den også ut fra 5 forskjellige satser avhengig av hvor mye barnehageplass barnet har. Dette kan endre seg i løpet av året.

For å få en utreding av årsvirkningen av de økonomiske konsekvensene hvis disse inntektene holdes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp, må hver sak som blir behandlet i løpet av ett år gjennomgås. For 2019 gjelder dette ca. 800 saker. Dette har det pr. i dag ikke vært mulig å prioritere utredningsressurser til.

Når det gjelder barnetrygd er det ikke fullt så krevende, da barnetrygd er en fast sats som ytes uavhengig av den økonomiske situasjonen til den enkelte og eventuell barnehageplass. Satsen pr. i dag er kr. 1 054,- pr. mnd. pr. barn. I tillegg vil enslige forsørgere kunne få en utvidet barnetrygd med kr. 1 054,- pr. mnd. samt eventuelt småbarnstillegg (0-3 år) på kr. 660,- pr. mnd. pr. barn.

Den økonomiske konsekvensen for de som mottar økonomisk sosialhjelp ved at barnetrygd holdes utenfor som inntekt, vil være at mottakeren av ytelsen vil få kr. 1 054,- pr. mnd. pr. barn mer å rutte med de månedene de mottar økonomisk sosialhjelp. For enslige forsørgere vil det også være mulig å søke om utvidet barnetrygd med kr. 1 054,- pr. mnd. og eventuelt småbarnstillegg på kr. 660,- pr. mnd. pr. barn i alderen 0 – 3 år.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene for kommunen blir det litt mer krevende å få til helt eksakte tall uten å gå gjennom hver enkelt sak. Det er en del variabler her, bl.a. antall måneder det er utbetalt økonomisk sosialhjelp for. Vi har heller ikke en eksakt oversikt over hvor mange av de enslige forsørgerne som har utvidet barnetrygd og eventuelt småbarnstillegg. En viss pekepinn vi likevel få hvis vi tar utgangspunkt i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i 2019 og forutsetter at antallet og stønadstiden blir det samme i 2020. Da får man følgende regnestykke:

Figur med beregning

Som sagt knytter det seg en del usikkerhet til forskjellige variabler i sakene, samt at det vil skje endringer i antallet personer som mottar økonomisk sosialhjelp i tiden fremover. Det må likevel regnes med en økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp på +/- kr. 1.500.000,- ved å holde barnetrygd utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp, uten at det blir gjort andre endringer i måten å beregne økonomisk sosialhjelp på.

Som det fremgår av presiseringer av § 4 i rundskrivet, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt hvis tjenestemottaker har barn. Dette har blitt gjort målrettet gjennom flere ulike tiltak både i NAV og andre sektorer, bl.a:

  • NAV har etter en konkret individuell vurdering i mange tilfeller innvilget midler til aktiviteter, utstyr m.m. for barna som familien ikke har hatt muligheter til å betale innenfor de midlene som de rår over til daglig.
  • Barnevernet og NAV har fått tildelt midler som kommunen har fått fra «Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier». Disse midlene er brukt til kjøp av opplevelser som kinobilletter, teaterbilletter m.m. som er delt ut til mottakere av økonomisk sosialhjelp som har barn.
  • Råd og veiledning til foreldre som mottar økonomisk sosialhjelp om prioritering av barns behov.
  • Bruk av Utstyrsbua sine muligheter for å låne utstyr i stedet for å kjøpe dyrt.
  • Bruk av Røde Kors sitt tilbud om «Ferie for alle».
  • Barnefamilier har fått bistand til å flytte ut av sosialt belastede miljøer. Enkelte har fått bistand til kjøp av egen bolig med bruk av Husbanken sin virkemidler, samt råd, veiledning og oppfølging fra flere tjenester i kommunen.
  • Utstrakt bruk av statlige tiltak i NAV for at mor og far i familien ikke blir gående hjemme som passive mottakere av ytelser, men har en hverdag bestående av arbeidstrening eller utdannelse med den «normaliseringen» dette gir til barna og omgivelsene.
     

Dette er tiltak som er iverksatt som ett ledd i å hindre utenforskap og stigmatisering av barn i lavinntektsfamilier.

Det er spesielt to områder der NAV har kunnskap om at det er svært utfordrende for lavinntektsfamilier å dekke kostnader for barna. Det er skoleturer og deltakelse i forskjellige idrettsarrangement som cuper og lignende der det forventes en betydelig egenfinansiering for at barna skal kunne delta.

Når det gjelder utviklingen av de lokale veiledende satsene, er dette redegjort for i Kommunestyret sin sak 102/18. Som det fremgår av denne saken ble ikke de veiledende satsene justert fra 2009 og frem til nye satser ble vedtatt med virkning fra 01.01.2019. I rundskrivet er det presisert at både sentrale og lokale satser er veiledende, og at nivået på stønaden skal settes etter en individuell vurdering av den enkelte sak:
"Statlige retningslinjer og kommunalt fastsatte normer for økonomisk stønad bidrar til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner og innad i den enkelte kommune. Slike retningslinjer og normer er imidlertid kun veiledende for utmålingen, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen. En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype. Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger. På den annen side gir ikke satser den enkelte rett til et tilsvarende stønadsbeløp."

Når satsene ble justert opp fra 01.01.2019, ble en god del av de utgiftene som tidligere ble vurder særskilt etter en individuell vurdering i hver enkelt sak, bakt inn i det som forventes dekket av innvilget hjelp i henhold til veiledende norm. En sammenligning av de gjennomsnittlige utbetalingene til mottakere av økonomisk sosialhjelp, viser at disse ikke økte noe vesentlig fra 2018 til 2019, selv om de veiledende satsene ble økt vesentlig.

Vurdering: 
For å sikre at en innvilgelse eventuelt avslag, på en skjønnsmessig og behovsbasert ytelse som økonomisk sosialhjelp er, og skal oppleves som rettferdig, er det viktig at grunnlaget for beregningen er det samme i hver enkelt sak. Her kommer de veiledende satsene og hva som legges til grunn når det gjelder inntekter og utgifter inn. Rådmannen vurderer at det er mest hensiktsmessig at kommunen følger de til enhver tid gjeldene veiledende satsene som staten gir, og at det ved vurderingen tas hensyn til de utgifter og inntekter som det gis føringer om i lov og rundskriv.

Unntaket for dette, er at det i de kommunale satsene som ble vedtatt i sak 102/18 er gjort en differensiering i forhold til alder og aktivitet. Begrunnelsen for dette er bl.a. å motivere til aktivitet for å skaffe seg annen inntektssikring gjennom arbeid eller kvalifiseringstiltak. Dette med bakgrunn i føringer gitt i rundskrivet:
"Tjenestemottaker skal sikres et forsvarlig livsopphold, samtidig som stønadsnivået motiverer til å skaffe inntektsgivende arbeid, delta i kvalifiseringsprogram, arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter som kan fremme overgang til arbeid."

Når det gjelder differensiering i forhold til alder, er dette begrunnet i en harmonisering med hva som er vanlig for ungdommer som velger å ta en utdannelse med ytelser fra Statens Lånekasse. Det er også gjort en differensiering på alder når det gjelder statlige ytelser som tiltakspenger og arbeidsavklaringspenger, samt kommunale ytelser som introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad.

Det registreres at det i disse tider foregår en debatt rundt omkring i kommunene om innretningen av økonomisk sosialhjelp. Her vurderes det tiltak som både øker og reduserer veiledende normer, samt en diskusjon av hva som eventuelt skal hodes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp. Det er kommunene selv som suverent kan bestemme nivået på de veiledende normene, selv om staten hvert år sender ut en anbefaling om hva som bør være veiledende normer. For en del år siden var det ikke noen statlige veiledende normer. Det var da stort sprik i de veiledende normene som kommunene brukte. For å forsøke å få til en mer harmonisering av disse kom derfor staten med veiledende normer. Etter at disse kom, ble de lagt til grunn i mange kommuner når egne veiledende normer skulle fastsettes. Det som kan skje nå er at en god del av denne harmoniseringen vil falle bort og vi vil få store variasjoner mellom kommunene igjen. Dette er ett moment som det er viktig å ha med i vurderingen når det eventuelt skal vedtas noe som ikke harmonerer med de sentrale føringene.

En ensidig justering av normene eller hva som tas med i vurderingen av utmåling av økonomisk sosialhjelp som bes utredet i denne saken, vil øke den disponible inntekten til husstanden hvis det blir vedtatt. Det som er mer usikkert ved en slik økning, er om økningen blir nok målrettet og kommer alle barna som er omfattet til gode.

For kommunen vil ett slikt vedtak også medføre en betydelig ekstra kostnad. Hvis kommunen skal ta en slik ekstra kostnad, er det viktig at denne kommer barna som er omfattet til gode. Dette er det ikke mulig å styre ved en ensidig økning av budsjettet for økonomisk sosialhjelp på NAV for å dekke ekstrakostnadene med en ny måte å vurdere utmåling av stønaden til husstanden.

Hensikten med ett vedtak om en slik ekstra kostnad hadde blitt mye mer målrettet hvis midlene hadde blitt brukt direkte mot tiltak for å forhindre utenforskap og øke inkludering av barn i lavinntektsfamilier i ordinære aktiviteter. Det er i rundskrivet til loven lagt vekt på at barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. I stedet for å bruke en økt økonomisk innsats på bare generelt å øke utbetalinger til barnefamilier, bør midler å sikre mer målrettede tiltak både i kommunal regi og andre organisasjoner som er viktige for barn skal få en meningsfylt og god oppvekst.

I kommunal regi kan for eksempel friplasser på Kulturskolen, sikring av deltakelse på skolearrangement som krever egenfinansiering m.m. være aktuelle tiltak. I budsjett og økonomiplan er det påpekt at økonomiske utfordringer ikke løses i en enhet alene, men det må fokuseres på samhandling på tvers av enheter for å komme frem til helhetlige og gode løsninger på de forskjellige utfordringene.

Når det gjelder eventuelle tiltak på aktiviteter med mer i regi av organisasjoner, er det viktig med en god samhandling mellom kommunen og frivillighetsapparatet. Styrket samarbeid med frivilligheten er ett vesentlig mål i kommunedelplan helse og velferd. Det er viktig å sikre at tiltak virker etter hensikten og ikke skaper noen form for stigmatisering. Kommunen har god samhandling med organisasjoner utenfor i mange sammenhenger, og det vil være mulig også i en slik sak. Det vil nok kreve litt ressursbruk å få til gode ordninger, men slike gode tiltak vil bety mye for å sikre barn i lavinntektsfamilier en god oppvekst uavhengig av familiens økonomiske situasjon.

 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 16.04.2020 13:48
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS