Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 19.11.2019 - PS 12/19 Klage på avslag på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - 5038/269/2 Ravlo østre og 5038/120/9 Skjørdalskogen - Ravlo skog AS

Saksbehandler : Mariann  Hovin

Arkivref : 2019/766 - /5038/269/2

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Utvalg for Plan og samfunn 19.11.2019 12/19

 

Rådmannens instilling:
Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 oppheves Verdal kommune sitt vedtak av der Ravlo skog A/S fikk avslag på sin søknad om konsesjon på eiendommene gnr. 269 bnr. 2 og gnr. 120 bnr. 9. med følgene begrunnelse: Saken manglet en individuell begrunnelse.

Verdal kommune fatter nytt vedtak i saken med hjemmel i konsesjonsloven, som kan påklages.

Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 avslås konsesjonssøknaden fra RAVLO SKOG A/S på eiendommene gnr. 269 bnr. 2 og gnr. 120 bnr. 9 i Verdal med følgende begrunnelse: Verdal kommune ser ikke at denne overdragelsen fra Kirsten Lange til Ravlo Skog A/S er i tråd med konsesjonslovens føringer om vern av landbrukets produksjonsareal for bl.a. å ivareta fremtidige generasjoners behov og landbruksnæringens behov for næringsarealer, ved å etablere en eierform som innebærer at det kan bli eiere av selskapet uten noen tilknytning til verken landbruket eller eiendommen.

Vedtaket kan påklages i hht forvaltningsloven. Klagen fremsettes til Verdal kommune innen tre uker etter at vedtaket er kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Trøndelag.

Vedlegg: 

  1. Klage på konsesjonsvedtak
  2. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - 5038/269/2 Ravlo østre og 5038/120/9 Skjørdalskogen - Ravlo skog AS
  3. Søknad om konsesjon
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
E-post kommunikasjon om andre eiendommer eid av Kirsten Lange, samt orientering om saksbehandlingstid.
 
Saksopplysninger:
Ravlo Skog A/S er søkt konsesjon på eiendommen 120/9 og 269/2 i Verdal. Selger er Kirsten Lange, som også eier Ravlo Skog A/S alene. Søknaden ble avslått og vedtaket er påklaget innen den tre uker lange klagefristen. Klage tas til behandling.

Eiendommen ligger sør i Verdal i Skjørdalen, på grensen til Levanger. Eiendommene er på tilsammen, ca 5000 dekar og er ubebygd.
 
Fig. 1 Kart over eiendommen med arealressurs
figur
Kilde: NIBIO sine gårdskart 11.9.2019

Fra klagen:

Sakens faktisk sider:
Det sentrale er at Kirsten Lange har frem til nå eid eiendommen i eget enkeltpersonsforetak. Hun planlegger etter hvert å gå av med pensjon fra sin stilling på Nord Universitet, og en overføring av eiendommen til et aksjeselskap er gunstig av skattemessige årsaker. Lange eier 100 % av aksjene i selskapet Ravlo Skog AS og har ingen planer om å selge aksjene.
Eiendommen er ikke bebygd med bolighus, men fremstår som en skog-/utmarkseiendom på i overkant av 5 000 dekar. Ecopro AS driver i dag virksomhet med avfallshåndtering og gjenvinning på gnr. 269 bnr. 12 og 13. Disse områdene ble i sin tid fradelt gnr. 269 bnr. 2. Lange har samarbeidet godt med ledelsen i virksomheten, og hun har tilrettelagt for at næringsvirksomheten kan utvikles og ekspandere. Virksomheten bidrar til viktige arbeidsplasser og inntekter for kommunen. Overføringen til aksjeselskap vil ikke få negative konsekvenser for samarbeidet.

(.............)

Nærmere om begrunnelsen for klagen
Det anføres at kommunens lovtolking og skjønnsutøvelse har falt uriktig ut. Det anføres også at saksbehandlingen har vært uforsvarlig som følge av usaklig forskjellsbehandling.
Kommunen har begrunnet vedtaket med at det på generelt grunnlag er uheldig at landbrukseiendommer eies av aksjeselskaper. De innvendinger kommunen har mot aksjeselskaper som eiere av landbrukseiendom er i og for seg ikke noe å utsette på, men det kan ikke være tvil om at de samme argumentene ble vurdert av lovgiver i forkant av at konsesjonsloven ble vedtatt. Det ble åpnet for bruk av aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar i landbruket, til tross for tungtveiende mothensyn.
Det fremgår uttrykkelig av konsesjonsloven § 9 annet ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar, og det fremgår av rundskrivet til loven at en søknad ikke kan avslås ut ifra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon.
I denne saken er den reelle begrunnelsen for vedtaket at aksjeselskaper på generelt grunnlag er uheldig. De uheldige sidene av dette er fremhevet flere ganger i vurderingen.
I konklusjonen er ønsket om lokalt eierskap fremhevet, og det skal visstnok finnes føringer for at eiere og driver av landbrukseiendommer i kommunen, «skal være bosatt i kommunen eller i nærheten av kommunen».

For det første virker det noe spesielt at det skal ligge føringer for at eiere av landbrukseiendommer i Verdal skal være bosatt i nærheten av kommunen». Dette kriterium er vanskelig å håndheve, og det er uklart hvor grensene for «i nærheten» skal trekkes.

I den grad det er gitt slike føringer for lokalt eierskap, så må føringene gjelde for landbrukseiendommer generelt. Føringene må da ses i lys av konsesjonslovens hovedregel om bo- og driveplikt. Krav om bo- og driveplikt gjelder imidlertid ikke ubetinget, og kommunen har selv uttalt at boplikt ikke vil være aktuelt for eiendommen vi har til behandling.

Aksjeselskap som eierform vil ofte være hensiktsmessige for større skogeiendommer. En slik eierformen legger til rette for robust og rasjonell skogsdrift og forvaltning. At aksjeselskapsform vil være veldig aktuelt for skogeiendommer er bl.a. uttalt av Høyesterett i avgjørelsen inntatt i Rt-2012-18, premiss 63. I avgjørelsen er det vist til myndighetenes ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer, men Høyesterett presiserer at det kan være mange gode grunner til at en skogeiendom eies av et aksjeselskap, og uttaler følgende:
«Disse uttalelsene gjelder rett nok landbrukseiendommer i sin alminnelighet. Det er formodentlig ved rene skogeiendommer slik vi her står over for at konsesjon til aksjeselskap er særlig er aktuelt nettopp av de grunner Kistefos har fremhevet. For slike eiendommer er det nok å ta munnen for full å si - som fvlkeslandbruksstyret - at det bare er i spesielle tilfeller at det kan gis konsesjon til aksjeselskaper. Som kommunen selv er inne på, eier AS Værdalsbruket meget store områder i Verdal kommune. AS Værdalsbruket eies ikke av personer bosatt i eller i nærheten av kommune. Hovedaksjonæren i AS Værdalsbruket er Storebrand Livsforsikring AS, med nærmer 75 % av aksjene, jf. opplysninger på proff.no. Hvis kommunen «aksepterer» at AS Værdalsbruket eier store områder i kommunen, og også har godtatt at selskapet har overtatt en skogeiendom tidligere i 2019, vil en konsesjonsnektelse i vårt tilfelle være å anse som en usaklig forskjellsbehandling som må medføre ugyldighet.

Det må i vurderingen også legges vekt på at Kirsten Lange i realiteten står fritt til å selge eiendommen til hvem hun måtte ønske i dag, og at kommunen ikke kan finne en god grunn for avslag, dersom eiendommen overdras til en kjøper bosatt i en annen del av landet. Hvis formålet med en eventuell overdragelse er at eiendommen skal drives som før, er det etter mitt syn lite kommunen kan gjøre for å stanse salget. Bosettingshensyn vil ikke være relevant ved drift av eiendommen. Det er også vanskelig å se for seg at et salg til f.eks. AS Værdalsbruket kan stanses av kommunen, all den tid Værdalsbruket allerede eier store deler av utmarka i Verdal kommune. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå avslaget.

Det kan også nevnes at dersom eiendommen går i arv til Kirsten Langes livsarvinger, vil eiendommen kunne få flere eiere hvis arvingene velger å overta den i sameie. Arvinger kan overta eiendommen konsesjonsfritt, jf. konsesjonsloven § 5 første ledd nr. l.
Det må også vektlegges i vurderingen av overdragelsen er begrunnet i personlige forhold hos dagens eier. Eiendommen skal drives som før. Kirsten Lange skal fortsatt eie aksjene med 100 %.

Oppsummeringsvis anfører klager at kommunen har tolket loven feil og utvist et uforsvarlig skjønn ved ikke å innvilge konsesjon for ervervet. Kommunen kan ikke avslå en søknad med den begrunnelse som er gitt. I tillegg har ikke kommunen tatt innover seg at aksjeselskaper er en meget hensiktsmessig eierform for større skogeiendommer, i tillegg til at kommunen i realiteten ikke kan stanse et salg av eiendommen til personer bosatt på en annen kant av landet. Kommunen har også forskjellsbehandlet Ravlo Skog AS og AS Værdalsbruket i sammenlignbare saker. Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle sakene. Vedtaket er også ugyldig som følge av usaklig forskjellsbehandling.

Vurdering:  
I forarbeidene til konsesjonsloven, Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) på side 127, som er vedlegg til Ot.prp nr.79, landbruksdepartement sitt høringsbrev, står det videre: Rammen for konsesjonsvurderingen er som nevnt i kapittel 5.7.1 gitt i konsesjonslovens formålsbestemmelse. Det er videre gitt retningslinjer for vurderingen i bl.a. K § 8. Den bestemmelsen sier bl.a. at en skal legge særlig vekt på jordloven § 1 som angir formålet med jordloven. På den bakgrunn blir formålet med jordloven en viktig del av skjønnstemaet når ervervet gjelder en landbrukseiendom. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Det skal bl.a. gjøres for å tilgodese jord, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen), behovet for utbyggingsgrunn, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.

Jordlovens § 1: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

Klagen går i hovedsak på at Verdal kommune ikke har gjennomført en individuell konkret vurdering av faktum i denne saken.

Det er anført i klagen at kommune gjør forskjell på søker og A/S Værdalsbruket. Verdal kommune innvilget en konsesjon til A/S Værdalsbruket i 2019, og signalisert samtidig at denne konsesjonen ble gitt fordi den aktuelle eiendommen ligger innklemt i A/S Værdalsbrukets eiendommer. Det ble og presisert i saken der A/S Værdalsbruket fikk konsesjon, at det ikke kunne påregnes at A/S Værdalsbruket kunne få konsesjon på andre eiendommer i Verdal. Dette var et enkeltstående tilfelle, fordi arronderingen og historikken til den aktuelle eiendommen kunne vurderes slik at det var en hensiktsmessig overdragelse sett i forhold til å samle og utnytte skogressursene optimalt. I denne saken er det søkt konsesjon på to store skogparseller, som lett kan drives på selvstendig grunnlag. Dette vurderes å være en betydelig forskjell mellom sakene, som dermed kan gi forskjellig utfall på søknadene.

Kirsten Langes barn kan overta eiendommen konsesjonsfritt, siden det ikke er en boplikt på eiendommen, og de kan overta eiendommen sammen, det vil ikke være noen forskjell på om eiendommen eies av et aksjeselskap eller om den er eid av en privatperson, så lenge det ikke er boplikt på eiendommen pga manglede hus. Dette kan være et argument for å innvilge konsesjon til Ravlo Skog A/S.

Verdal kommune kan ikke se at overdragelsen fra Kirsten Lange til Ravlo skog AS er et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer eller tilgodeser fremtidige generasjoners behov. Videre er ikke dette eierskifte nødvendig for å drive eiendommen. Nåværende eier kan eie landbrukseiendommen, mens aksjeselskapet kan bidra i driften av eiendommen. Det er et mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer. Så lenge aksjeselskapsformen innebærer at aksjene i selskapet vil kunne erververs konsesjonsfritt av personer uten tilknytning til landbruksnæringen, er det ikke mulighet for landbruksmyndighetene å føre kontroll med hvem som eventuelt skulle bli de fremtidige eierne. Det er ikke i samsvar med konsesjonslovens formål om vern av landbrukets produksjonsareal for bl.a. å ivareta fremtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, å etablere en eierform som innebærer at det kan bli eiere av selskapet uten noen tilknytning til verken landbruk eller landbrukseiendommen.

Det er positivt med planer om fremtidig skogdrift på eiendommen. Samtidig kan overdragelsen til et aksjeselskap innebære at eiendommen ikke lengre blir en ren skogeiendom, som eies og drives av personer som ikke har sitt virke i landbruket. Denne eiendommen er å betrakte som en stor, solid og tradisjonell skogbrukseiendom, som kan gi et solid økonomisk utbytte. Det kan ikke påvises at det er fordeler med et aksjeselskap som eier sett i forhold til tradisjonelt eierskap av en fysisk person for å drive denne eiendommen.

Konsesjonsloven åpner for at det kan innvilges konsesjon for aksjeselskap på landbrukseiendommer. Når et aksjeselskap eier eiendommen, så er det aksjonærene som selger aksjene til hvem, de vil. Det vil si at Ravlo Skog A/S kan selge aksjer til hvem som helst etter overdragelsen. Verdal kommune vil ikke kunne styre eierforholdene på skogeiendommen, dette vil da reguleres gjennom aksjeselskapet og aksjeloven, og da ikke får konsesjonsbehandlet skogeiendommen er et forhold som gjør at man ikke ønsker å innvilge konsesjon på skogeiendommer til aksjeselskap. Kommune har da i realiteten ikke styring med hvem som eier og disponerer eiendommen. Dette er være et vektig argument for å avslå søknaden. Det er ikke i samsvar med konsesjonslovens formål om vern av landbrukets produksjonsareal for bl.a. å ivareta fremtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, å etablere en eierform som innebærer at det kan bli eiere av selskapet uten noen tilknytning til verken landbruk eller landbrukseiendommen.

Eiendommen, som er uten boplikt, der det kan bli uten nær tilstedeværelse av en som disponere eiendommen, kan bli skjøttet på en slik måte som ikke er i samsvar med jordlovens § 1. Det å innvilge konsesjon til Ravlo skog A/S, kan vurderes å være hensiktsmessig i de kommende årene. Etter hvert vil aksjene selges til hvem som helst, slik at eierskapet blir mer fragmentert. Erfaringer fra fragmenterte eierskap. Verdal kommune ønsker at de som eier landbrukseiendommer skal være bosatt på eiendommen, der det er boplikt, eller i nærheten av eiendommen, der det ikke er boplikt. Dette taler for å gi avslag på denne konsesjonssøknaden.

§ 1. Lovens formål
Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese fremtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen.

9. Særlige forhold for landbrukseiendommer
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erververen anses skikket til å drive eiendommen, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Fra rundskriv M-3/2017 side 29
Konsesjonsloven § 9 tredje ledd slår fast at det "kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar". Bestemmelsen gjelder selskaper som omfattes av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Det er et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. § 9 tredje ledd åpner likevel for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. Dette kan for eksempel være tilfelle i saker der det er behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak.

Det skal være en reell mulighet for at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. En søknad kan ikke avslås ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. Det må sees hen til påregnelig uvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen. Det kan i den forbindelse legges vekt på at erfaringen viser at en bruksstruktur der landbrukseiendom i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene sine har erfaringsmessig vist seg å være en stabil og rasjonell eierform.

Hvis konsesjon gis, må det tas hensyn t..il de som skal ha yrket sitt i landbruket. Hensynet henspeiler på den som eventuelt skal bo og drive eiendommen for selskapet. Det kan for eksempel settes vilkår om at vedkommende skal sitte i selskapets styre, eller ha annen innflytelse på driften.

Verdal kommune er en stor utmarks kommune, der store deler av utmarka er eid av aksjeselskap og Staten. I dette tilfellet er det søkt om konsesjon å få overføre en skogeiendom fra et enkelpersonforetak til et aksjeselskap. Eiendommen har ikke bolighus og har i en lengre periode vært eid og bestyrt fra Lange sin familie, bosatt i Steinkjer, uten at det har påvirket skjøtselen av eiendommen i negativ. Det er derfor ikke grunnlag for å ilegge en boplikt på eiendommen. Verken bosettingshensynet eller den driftsmessige løsningen vil bli nevneverdig endret. Eiendommen vurderes å være godt og forsvarlig drevet. Verdal kommune har utført en prisvurdering. En kan ikke si at prisen på eiendommen er for høy i konsesjonsprissammenheng.

I forhold til formålsparagrafen i konsesjonsloven står det at lovens formål er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese fremtidige generasjoners behov og landbruksnæringen.

Det er «relativt nytt» at selskap med begrenset ansvar søker konsesjon på landbrukseiendommer. Eiendommer som i dag eies av selskap med begrenset ansvar er A/S Værdalsbruket, dette er en eiendom som tidligere ble eid av Verdal kommune. I 2019 Søkte AS Værdalsbruket om konsesjon på en skogteig innklemt i deres eiendom og fikk de innvilget med bakgrunn i at den var vanskelig tilgjengelig for andre. Det er ikke mange landbrukseiendommer i Verdal som eies av AS, disse som er eid av et aksjeselskap har oppstått langt tilbake i tid. Å tillate at eiendommer eies av AS har mange prinsipielle sider, og er en ny eieform i landbruket. Det viktigste argumentet mot å gi konsesjon til selskaper er at det er imot lovens formål, samt at konsesjonsmyndighetene mister sin mulighet til å regulere pris og erververs skikkethet ved videre salg av eiendommen. Som konsesjonsmyndighet må Verdal kommune vurdere sakens konsekvenser på kort og lang sikt, samt sakens prinsipielle sider og hvilken presedens saken vil skape for behandlinger av tilsvarende saker i fremtiden. I sakens prinsipielle sider er det stor forskjell på disse to eierformene. Dersom eiendommen eies av personlige eiere kommer konsesjonsloven til anvendelse ved eiendomsoverdragelser. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eie- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen. Omsetning av landbrukseiendommer reguleres da med prisvurdering etter konsesjonsloven, der avkastingsprinsippet ligger til grunn for verdifastsettelsen av eiendommen. Bakgrunnen for dette er et hensyn til erververen der eiendommens ressursgrunnlag for avkasting skal gjenspeiles i eiendommens verdi og ikke markedsverdi. Videre skal man ved konsesjonsbehandling vurdere eierens skikkethet til å drive eiendommen samt om ervervet vil gi en driftsmessig god løsning.

Reguleres eierskifte av et aksjeselskap vil eierskifte skje gjennom kjøp og salg av aksjer som reguleres igjennom Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) av 29.06.2007 nr. 75. Denne loven har ingen virkemidler for å ivareta hensynene til erverv av fast eiendom som konsesjonsloven har, hverken når det gjelder drift og forvaltning av eiendommen, ei heller erververens skikkethet. Verdipapirhandelloven har heller ingen hjemmel for å regulere antall eiere for å unngå flere sameiere på samme eiendom.

På Brønnøysund-registrene sine sider om bedriftsinformasjon er bedriftens formål definert slik: «Skogbruk, og det som naturlig ligger under dette. Selskapet kan i tillegg gjennom aksjer og andeler investere i øvrige selskaper» og «avvirkinger». Det står i stortingsmelding nr. 9 om Landbruks og matpolitikken i kapittel 10 at man ved søknad om konsesjon fra selskap meg begrenset ansvar skal det foretas en konkret vurdering selskapets formål med ervervet er sentral. Et selskap som har til formål å utvikle og selge eiendom, er ikke i tråd med forvaltning og vern av landbrukets produksjon og arealressurser. I konsesjonslovens §9 står er det ramset opp hvilke momenter det skal legges vekt på ved avgjørelse om konsesjon. Dette er imidlertid vanskelig å se av selskapets formål, slik det er formulert i Brønnøysund registeret at formålet med konsesjonsloven skal oppfylles.

Når det gjelder om Verdal kommune skal gi konsesjon til et selskap med begrenset ansvar.
En slik overføring vurderes å ville medføre at eiendommen letter blir gjenstand for et mer fragmentert eierskap. Der aksjer kan fritt omsettes og det lokale eierskapet smuldres bort. I første omgang er det en eier av det aktuelle aksjeselskapet, men dette er forhold som kan enders over tid. Formålet med konsesjonsloven er blant annet å sikre at produksjonsarealer og eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Et aktivt lokalsamfunn er avhengige av lokale eiere.

Konklusjon:
Verdal kommune ser at avslaget skulle hatt en mer individuell begrunnelse og opphever følgelig sitt vedtak med hjemmel i forvaltningsloven. Og fattes et nytt vedtak med klageadgang.

For å kunne innvilge konsesjon, kan det oppstilles vilkår, som sikret at formålet med konsesjons loven opprettholdes. Kommunen kan oppstille vilkår om en eier av aksjeselskapet, eller at eier og driver sitter i styret i selskapet. Det er eksempel på at det er innvilget konsesjon til aksjeselskap, på vilkår av at de etablerer hovedsete i kommunen eiendommen ligger. Dette er større skogbrukseiendommer, med flere ansatte og med en mer krevende eiendomsforvaltning enn denne eiendommen.

Når en eiendom er å anse som en tradisjonell landbrukseiendom, skal det etter Verdal kommune sitt skjønn mye til for å kunne gi konsesjon på erverv fra et aksjeselskap. Det er i tråd med praksis å avslå konsesjonssøknader, der eierformen aksjeselskap ikke byr på fordeler sammenlignet med tradisjonell eierform. Vurderingen av om eierformen byr på fordeler må dreie seg om fordeler for den eiendommen det gjelder, da typisk drift og ressurser. Fordeler for aksjeselskapet i seg selv, eksempelvis økonomiske eller skattemessige fordeler, vil ikke ha nevneverdig betydning i denne vurderingen. Verdal kommune kan ikke se at driften av denne eiendommen blir bedre ved at et aksjeselskap eier eiendommen. Dette er en ren skog eiendom, som skjøttes godt ved eie av et enkeltpersonsforetak.

I dette tilfellet vurderer Verdal kommune at det utfallet, som er mest i tråd med sine føringer om at de som skal få eie og drive landbrukseiendommer i kommunen er fysiske personer. Det er ønskelig at eierskap av landbrukseiendommer sikrer en slik tilknytning. Søknad om konsesjon fra RAVLO SKOG A/S avslås.

  
    Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 05.03.2020 07:49
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS