Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 15.06.17- PS 67/17 Brann- og redningsberedskap i Verdal

Saksbehandler : Jostein Grimstad

Arkivref : 2016/5989 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 15.06.2017 67/17
Kommunestyret    

 

Rådmannens inntilling:

  1. Det inviteres til å etablere interkommunalt selskap (IKS) sammen med Levanger kommune for brann- og redningsordning. Kommunestyret ser det som naturlig å rette henvendelse til Frosta og Stjørdal også i forbindelse med slik etablering.
     
  2. Det etableres heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid.
     
  3. Det skal være brannstasjon for kasernert mannskap og deltidsmannskap i Verdal kommune. Kostnader for å etterkomme Arbeidstilsynets pålegg inntas i økonomiplan 2018 – 2021. I denne prosessen må logistikk og bygninger sees i sammenheng med øvrig kommunal tjenesteproduksjon.
     

Vedlegg:

  1. Utredning framtidsbilde Brann og redning,
  2. Utbedring av Verdal brannstasjon – sluttrapport utredningsgruppe
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. PS 98/16, Avvikling av Innherred samkommune.
  2. PS 18/17, Organisering av samarbeidsløsninger etter oppløsning av Innherred samkommune.
  3. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet
  4. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.
     

Saksopplysninger:
Kommunestyret behandlet 28.november 2016 (PS 98/16) første sak om avvikling av Innherred samkommune. I denne ble retningen for oppdeling lagt, men også et viktig spor for videre samarbeid i vedtakets punkt 1:
"Levanger og Verdal kommuner er godt tjent med fortsatt bredt samarbeid etter avvikling av Innherred samkommune. En samarbeidsstrategi er grunnperspektivet i arbeidet med avvikling av Innherred samkommune. På sikt kan formalisert samarbeid utvikles med hensyn til innhold og flere samarbeidskommuner innen flere områder."

Rådmennene i kommunene har lagt dette som grunnleggende viktig i det videre arbeidet, men samtidig også holdt prinsipielle linjer for splittingen i tråd med kommunestyrenes retningsangivelser. Kommunestyret kunne derfor i møte 27. mars 2017 (PS 18/17) vedta innrammingen for samarbeidsløsninger etter oppløsning av Innherred samkommune. Men kommunestyret i Verdal gjorde et eksplisitt vedtak om brann- og redningstjenesten, som del av dette:
"7. Kommunestyret ser at Verdal kommunes brann- og redningstjeneste bør inngå/være tilknyttet et større samarbeid.
Kommunestyret ber om at det utredes flere alternativer og med ulike samarbeidskonstellasjoner.
Kommunestyret vektlegger tilstedeværelse i Verdal kommune med egen brannstasjon."

Dette må også sees sammen med sak i samkommunestyret 7. februar 2017, utredningen om fremtidsbilde for Innherred samkommune Brann og redning, med følgende vedtak:
"Samkommunestyret tar utredning om fremtidsbildet for brann- og redningstjenesten i kommunene til orientering.

Samkommunestyret anser utredningen som et godt utgangspunkt for deltakerkommunene å utrede og drøfte videre samarbeidsmuligheter ut fra. Videre utredninger og drøftinger om brann- og redningstjeneste fases sammen med avviklingsprosessen for øvrige tjenester i Innherred samkommune.

Frosta kommune har i dag et samarbeid med brann- og redningstjenesten. Dette må ivaretas i den videre prosessen."

Vurdering:
Innledningsvis vil rådmannen anføre at noen vesentlige momenter synes å ha blitt viet for liten oppmerksomhet i debatten så langt: befolkningstall og struktur for tilstedeværelse.

Befolkningstall
For det første viser befolkningstallene i SSB følgende m.h.t. antall bosatte i tettstedet Verdalsøra (Vinne er inkludert i Verdalsøra, da Vinne ikke har egen kode i statistikken):

Antallø bosatte i tettstedet Verdalsørqa

Samme tabell inkl. Forbregd/Lein og Trones:

Tabell over bosatte i tettstedet samt Forbregd/Lein og Trones

Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen sier følgende om folketall mellom 8.000 og 20.000 innbyggere i tettsted:
"I tettsteder med 8.000 - 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt."

Kravet er altså heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor arbeidstid ikke krav om kasernert mannskap. Det er tre måter å oppfylle kravet om kasernering på i Verdal:

A. Felles kasernert mannskap for Levanger og Verdal som dekker begge tettsted, dvs kasernert mellom krysset E6/Fv72 og Mule.

B. Eget kasernert mannskap på dagtid i både Levanger og Verdal kommune.

C. Deltidspersonell med kjøp av støttestyrke fra kasernert mannskap i Levanger kan være en løsning gitt godkjenning fra DSB (andre kasernerte løsninger blir for langt unna).

Rådmannen vil være tydelig på at det er alternativene A og B som er de mest framtidsrettede for kompetanseutvikling og driftsforutsigbarhet.

Organisering versus tilstedeværelse
Utredningen «Fremtidsbildet av brannordningen» er ikke utelukkende en utredning om organisering. Det viktigste perspektivet er å skape en lokal brannordning med tilstedeværelse som står seg uansett nasjonal organisatorisk struktur for brann- og redningsvesenet.

Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet passerte Statsråd 9. desember 2016, men er ikke behandlet i Stortinget enda. I denne kan bl.a. leses:
«Regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen. Større enheter som legger til rette for ledelse på heltid, vil gi bedre muligheter til å utvikle lederrollen. Større brann- og redningsvesen gir også mulighet til å etablere fag- og kompetansemiljøer med bred erfaring og kunnskap innenfor forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. Dette er spesielt viktig ved håndtering av store og komplekse hendelser.»

I utredingen «Fremtidsbildet» legges det opp til både organisering og tilstedeværelse egnet til å møte denne utfordringen, både som fellesskap mellom Levanger og Verdal, men også organisatorisk i stand til å inngå i større strukturer.

Alternativene
I utredningen til samkommunestyrets møte 7. februar ble det tatt utgangspunkt i seks mulige scenarier for den organisatoriske dimensjonen:

  1. Fortsette med dagens geografiske inndeling, i ny samarbeidsmodell
  2. Splitte opp i to enheter, som før sammenslåingen
  3. Gå nordover, sammen med Brannvesen Midt
  4. Gå sørover, sammen med brannvesenet i Stjørdal kommune
  5. Gå sørover, sammen med Trøndelag Brann- og redning
  6. Inngå i en samlet organisering for Nord-Trøndelag eller Region Trøndelag.
     

Rådmannen vurderer debatten i Verdalspolitikken og vedtaket på dette punktet i PS 18/17 slik at:

  1. Fortsette med dagens geografiske inndeling, i ny samarbeidsmodell er tilstrekkelig utredet i sitt grunnlag. Valg av organisasjonsform m.v. gjenstår.
  2. Splitte opp i to enheter, som før sammenslåingen i den forstand at Verdal skal gå tilbake og opprette separat brann- og redningsvesen ikke er aktuelt.
  3. Inngå i en samlet organisering for Nord-Trøndelag eller Region Trøndelag, trengs ikke ytterligere vurderinger i og med at det er en løsning som p.t. ikke finnes.
     

Denne utsjekkingen innebærer at det i denne omgang i hovedsak vil dreie seg om å se dagens samarbeidsløsning opp mot alternativene:

3. Gå nordover, sammen med Brannvesen Midt

4. Gå sørover, sammen med brannvesenet i Stjørdal kommune

5. Gå sørover, sammen med Trøndelag Brann- og redning

Kjøpe ledelse i annet brannvesen
Det er også uttrykt i folkevalgte møter at det også er en mulighet å være selvstendig brann- og redningsvesen, men kjøpe inn ledelsesfunksjoner fra annet brannvesen. Dette er slik løsning Frosta kommune i dag har med Innherred samkommune, og er etter rådmannens skjønn en løsning som passer godt hvor en mindre kommune kan støtte seg på et større kompetansemiljø. Dette gir grunnlag for effektiv og kvalitativ ledelse av mindre deltidsbrannvesen. Slik er ikke situasjonen for Verdal. Det politiske postulatet «viktigheten av å ha blålysetater i byen» - og Verdals størrelse isolert sett - harmonerer ikke med å da sette bort ledelsen til annen kommune/brannvesen. Slik løsning vil skape et eget lokalt brann- og redningsvesen, men ledelsen blir satt bort til andre. Løsningen fremstår som kunstig for Verdal kommune sin del, og innebærer å bryte opp et samarbeid for å kjøpe ledelsesfunksjoner eksternt. Denne tilnærmingen vies derfor ikke mer oppmerksomhet.

Alternativ sørover

4. Gå sørover, sammen med brannvesenet i Stjørdal kommune
Løsningen isolert sett innebærer å terminere dagens samarbeid med Levanger kommune, for så å søke å etablere ny løsning med Stjørdal kommune, som har kommunalt brannvesen. Etablering av nytt samarbeid med annen kommune betinger som hovedregel (gitt at det er enighet om å etablere fellesskap) at det gjøres organisatorisk innenfor kommunelovens bestemmelser. Det vil i praksis si vertskommuneløsning, felles selskap etter kommuneloven §27 eller interkommunalt selskap (IKS). Det innebærer at Stjørdal kommune også må gå bort fra sin interne organisering i kommunal etat og etablere noe nytt. En løsning hvor Stjørdal og Verdal etablerer et fellesskap alene er en kunstig konstruksjon mellom kommuner uten felles grense. Et fellesskap mellom kommunene Verdal, Levanger, Frosta og Stjørdal er derimot en sammenhengende løsning som på sikt er interessant å søke å få utredet.

5. Gå sørover, sammen med Trøndelag Brann- og redning
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommuner. Siden dette er et IKS er det en etablert strukturer det går an å søke å bli deltaker i. En eventuell akseptert inntreden fra Verdal kommune i dette samarbeidet gjør Verdal blir en geografisk frittstående kommune. Verdal vil med det bli en «fjerntliggende satellitt» beliggende langt fra myndighet og ledelse, og også dette en kunstig konstruksjon. Hovedkontoret er i Trondheim.

Alternativ nordover

3. Gå nordover, sammen med Brannvesen Midt
Brannvesenet Midt IKS er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Inderøy, Namdalseid, Snåsa, Steinkjer, Lierne, Røyrvik og Verran i Nord-Trøndelag fylke, og Osen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Siden dette er et IKS er det en etablert strukturer det går an å søke å bli deltaker i. Verdal har grense til deltakerkommuner, og vil i dette ikke ha de avstandsbildene og «geografiske hullene» som de to alternativene sørover isolert sett for Verdal vil gi. På den annen side er dette et svært stort geografisk samarbeid med et areal på ca 10.500 km2. Det bor ca. 38 000 innbyggere i eierkommunen, og det er 8 brannstasjoner og 3 depot/bistasjoner. Hovedkontoret er i Steinkjer.

Felles for alternativene 3, 4 og 5:
I hvilken som helst av disse alternativene vil ledelsesfunksjoner, som brannsjef, avd.ledere og feierformann bli mer perifere enn i dagens løsning. Felleskostnadene til disse stillingene vil bli delt på flere kommuner, men desto flere kommuner som har felles brann og redning, jo høyere vil kostnadene til merkantile tjenester gjerne bli. Begge gruppene i Innherred brann og redning som kom med innspill til brannutredningen påpekte at de ønsket å ha en ledelse som var nærmest mulig de ansatte.

Selv om brann og redning blir en del av en større samarbeidsløsning vil det ikke nødvendigvis bli et bedre fagmiljø. Blir avstanden fra den lokale brannmann, feier, forebyggende personell større enn dagens avstand kan tilhørigheten til de andre i samme avdeling føles perifer, og det kan bli vanskeligere å ta den daglige praten om ulike oppgaver.

Den enkleste løsningen for Verdal kommune som alternativ til fellesskap med Levanger vil være å gå inn i brann Midt IKS. Dette er fordi dette har felles kommunegrense med Verdal, og har også kortest avstand til hvor ledelsen er plassert. Brann Midt vil da øke fra et befolkningsgrunnlag på ca 38.000 til ca 53.000.

Levanger og Verdal er som kjent ca 35.000 innbyggere og med det et brannvesen omtrent på størrelse med brann Midt. Ved å utvide dagens samarbeid videre sørover med Stjørdal og Frosta vil dette nærme seg 60.000 innbyggere. Et samarbeid med Stjørdal uten de mellom liggende kommunene synes kunstig. Det samme gjelder også med hensyn til å søke å bli en del av Trøndelag brann og redning i Trondheim.

KOSTRA-data

Dimensjoneringsforskriften § 4-1 Samarbeid, sier følgende:
"Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen."

Dette understøtter perspektivet om samarbeid med andre kommuner, slik at ressurser og kompetanse kan brukes effektivt.

Det er vanskelig å finne budsjett- og regnskapstall for IKS'ene i Trondheim og Steinkjer. Men i Steinkjer kommunes budsjett for 2017 kan følgende leses:
Steinkjer er medlem i Brannvesenet Midt IKS. Det er for 2017 innarbeidet kjøp av tjenester tilsvarende kr 20 275 000, en økning på kr 241 000 (1,2 %) i forhold til 2016. I tillegg kommer kr 671 000 til opplæring av deltids brannpersonell jfr. forslag til statsbudsjett 2017.

Det er naturlig nok ikke innledet forhandlinger eller gjort forespørsler om prising ved deltakelse i andre konstellasjoner. Men ved å bruke kostratall for utvalgte tjenester kan visse bilder fremskaffes.

Kostratallene er hentet fra SSB. Det er laget to grupperinger for årene 2014, 2015 og 2016. Gruppene er laget ut i fra sammensetning i brannvesenet Brann midt IKS og Trondheim brann og redning IKS (TBRT). Begge disse gruppen har med Verdal, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge u/Oslo. For TBRT sin gruppe er også Stjørdal kommune tatt med.

For brann Midt IKS så er det store utslag fra år til år på utgiftene til de deltakende kommunene. Har fått oppgitt at dette kan skyldes regnskapsføringen. Siste opplysning fra Steinkjer kommune er at for 2015 har kommunen betalt kr. 18. 372.000,- til brann midt. Dette utgjorde for 2015 kr. 843,- per innbygger. For 2016 utgjorde det kr. 938,- per innbygger. Dette stemmer også bra overens med beløpet funnet i budsjett 2017 på kr 20.275.000 (jf ovenfor).

Netto driftsutgifter.

 

Kostra-tall, figur 3

Kostratall, figur 4

Kostratall, figur 5

Kostra tall for kommuner i TBRT, Stjørdal andre kommuner 2014 - 2016

Kostratall, figur6

Kostratall, figur 7

Mulige konklusjoner, basert på det KOSTRA gir – som igjen er en følge av kommunenes registreringer:

  • Levanger og Verdal har hatt en rimelig brann- og redningsordning.
  • Stjørdal har en ordning som er på omtrent samme nivå med kr per innbygger.
  • Trøndelag brann og redning er noe dyrere enn løsningen Verdal og Levanger har hatt
  • Brannvesen Midt er klart dyrest pr innbygger.
     

Lokaliteter
Brannordningen i Verdal vil bli dyrere, bl.a. som følge av heltidskasernert mannskap på dagtid. Utredningen «Fremtidsbilde» redegjør for de driftsmessige forskjellene mellom å drive èn felles brannstasjon for Levanger og Verdal, sett mot å drive to stasjoner. Rådmannen viser til denne utredningen for perspektivene på dette temaet.

Uansett hvilken løsning som velges – med unntak av å lage felles brannstasjon med Levanger – må det være en egen lokasjon i Verdal for å ivareta krav til tjenesteleveranse og beredskap.

En egen gruppe ble igangsatt med utredning om hvordan Arbeidstilsynets påpekninger etter tilsyn kunne rettes opp. Pålegget var formulert slik:
Pålegg - Etablering av tilfredsstillende arbeidslokaler, inkludert personalrom for ansatte ved brannstasjonene på Verdal og Levanger.
Innherred samkommune må utarbeide tidfestede planer og gjennomføre tiltak som sikrer at arbeidslokalene på brannstasjonen på Levanger og Verdal blir utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser, inkl. personalrom tilfredsstiller kravene i forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler §§ 2-1 første og andre ledd, 2-14, 3-4, 3-6 og 3-7, jf arbeidsmiljøloven § 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og forskrift om systematisk helse-,miljø- og sikkerhetsarbeid § 5 andre ledd nr 6.

Gruppen ble etablert 18. april, med følgende sammensetting og mandat.

Mandat

Gruppen leverte i tråd med mandat, og utredningen følger vedlagt.

MERK:
På grunn av kort frist for gruppen er skissene og sammenhengene i skissene ikke helt riktige, men dette forrykker ikke hovedkonklusjoner og blir justert i etterkant.
Det er skissert to ulike løsninger, og ved å opprettholde lokasjon i Verdal må gjennomføringen av utbedringene inn i økonomiplanen til høsten. I denne prosessen må logistikk og bygninger sees i sammenheng med øvrig kommunal virksomhets bruk og behov.

Oppsummert for rådmannens forslag til innstilling:

  1. Verdal må opprette kasernering på dagtid. Dette kan løses på to bærekraftige måter ved felles brannvesen med Levanger. Utredningen «Fremtidsbildet av brannordningen» redegjør for driftskonsekvensen av de to løsningene, og det vises til denne. Dagkasernering i egen brannstasjon løser beredskapsplikten ved alle de beskrevne samarbeidsløsningene.
     
  2. Interkommunalt selskap (IKS) er det mest brukte løsningen for samarbeid innen brann og redning. Denne har sine klare svakheter mht demokratisk kontroll, men ikke minst mht administrativ styring i og med at denne ligger utenfor rådmannens styringslinje. Likevel vil denne organisasjonsformen være å foretrekke i dette tilfellet. De ansatte blir da ansatt i et IKS, og ikke i en forretningskontorkommune, som vi gjør med etablering av §27-selskap. Dette antas å gi best grunnlag for helhetlig utvikling.
     
  3. Kommunestyret i Verdal er opptatt av at det skal være brannstasjon i kommunen. Dette er mulig å gjøre innenfor alle samarbeidskonstellasjoner. Kostnader for å etterkomme Arbeidstilsynets pålegg inntas i økonomiplan 2018 – 2021. I denne prosessen må logistikk og bygninger sees i sammenheng med Teknisk drifts bruk og behov.
     
  4. Verdal kommune (og Levanger kommune) har hatt en rimelig brannordning. Denne vil uansett bli dyrere i Verdal ved innføring av dagkasernering, og ved opprustning av bygg. Utredningen om fremtidsbilder synliggjør forskjell mellom en felles brannstasjon og to brannstasjoner for Levanger og Verdal. Brannvesen Midt ser ut til å være vesentlig dyrere enn øvrige samarbeidsmuligheter.
     
  5. Det inviteres til å etablere IKS med Levanger. Frosta kommune og Stjørdal kommune bør begge informeres om denne retningen, og inviteres til å være med på prosessen. En vurdering av muligheter for fellesskap mellom disse kommunene er i tråd med Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn - Samfunnssikkerhet og de framtidsperspektiver som legges til grunn nasjonalt for slikt arbeid
     


 
      Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 12.06.2017 08:31
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS