Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 31.08.17- PS 86/17 Høringsuttalelse til innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.

Saksbehandler : Ragnhild Holmberg Aunsmo

Arkivref : 2017/5772 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 31.08.17 86/17

 

Rådmannens innstilling:
Verdal kommune gir følgende høringsuttalelse til forslag om innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.:

 

Verdal kommune mener det i større grad er kunnskapsmangel enn uvilje som forårsaker mangler og brudd etter folkehelselovgivingen.

Sanksjoner kan være et effektivt virkemiddel, men Verdal kommune ser at det kan medføre økt byråkrati. Den økte innsatsen vil gå med til annet arbeid enn det som er essensielt for folkehelseformål. Kommunen ser det som mer hensiktsmessig å øke ressurser og kompetanse til tilsyns- og veiledningsarbeid.

Vi påpeker også at innenfor en rekke felt vil kommunen være både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, f.eks. ang. tilsyn med skoler og barnehager. Dette kan underminere tilsynsfunksjonen. 

Vedlegg:
Ingen.
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---innforing-av-overtredelsesgebyr-mv.-i-flere-lover-med-folkehelseformal-mv/id2554671/.
 
Saksopplysninger:
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet å gjøre overtredelsesgebyr til en reaksjonsmulighet ved brudd på handlingsnormer i følgende lover:

Høringsforslaget inneholder i hovedsak lovhjemler for overtredelsesgebyr, men det foreslås også noen forskriftsbestemmelser om hvilke handlingsnormer som omfattes.
Videre foreslås forskriftshjemler for utmåling og betaling av gebyret. Mer detaljerte regler om utmåling av overtredelsesgebyr i forskrifter, vil høres senere og er ikke med i dette høringsnotatet.

Overtredelsesgebyr reiser en del generelle problemstillinger som er felles uavhengig av hvilken lov det er aktuelt å innføre det i. Helse- og omsorgsdepartementet gir derfor i kapittel 3 en generell vurdering og gjennomgang av overtredelsesgebyr, før overtredelsesgebyr vurderes spesielt for de enkelte lovene i de påfølgende kapitlene (kapittel 4 til 11). I disse kapitlene foretas en nærmere vurdering av behov for og innføring av overtredelsesgebyr i den enkelte lov samt en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av det som foreslås for den aktuelle loven. Der vurderingene av spørsmål knyttet til overtredelsesgebyr er sammenfallende for alle eller de fleste av lovene i høringsnotatet, omtales dette i utgangspunktet kun i det generelle kapitlet (kapittel 3).
Dette gjelder blant annet spørsmålet om det skal være en plikt eller kun en mulighet å ilegge overtredelsesgebyr, regler om utmåling og betaling og regler om foreldelse. Disse spørsmålene omtales bare særskilt under den enkelte lov der det for denne enkeltloven anses å være behov for en annen løsning enn det som det konkluderes med i den generelle omtalen.
I tillegg til forslag om innføring av nye reaksjonsmidler i de ovennevnte lovene, inneholder høringsnotatet også forslag til mindre endringer i alkoholregelverket (tilsyn med reklameforbudet på Svalbard og bransjeintern prøvesmaking), jf. omtale i kapitlene 4.6 og 12, og i tobakksskadelovens bestemmelse om beslag og destruksjon, jf. omtale i kapittel 13.

Overtredelsesgebyr er en administrativ reaksjon ved brudd på en plikt (handlingsnorm) som er fastsatt i lov eller i bestemmelser i medhold av lov (forskrift eller individuell avgjørelse, typisk enkeltvedtak). Dette kan være forbud mot å gjøre noe, for eksempel ikke reklamere for alkohol eller tobakk, eller et påbud, for eksempel å overholde hygienekrav i næringsmiddelindustrien. Reaksjonen går ut på at en fysisk eller juridisk person skal betale et pengebeløp til det offentlige pga. bruddet på handlingsnormen.
Overtredelsesgebyr er en straffelignende reaksjon og er særlig et alternativ til ordinær straff. Reaksjonen skiller seg fra bøtestraff blant annet ved at det er forvaltningen som ilegger gebyret.

Overtredelsesgebyr er en administrativ reaksjon med et framtredende pønalt element. Formålet er å påføre den som står for regelbruddet et onde. Overtredelsesgebyr har ikke som hovedhensikt å rette opp et ulovlig forhold.

Sanksjonslovutvalget oppstilte i NOU 2003: 15 s.147 tre prinsipper som bør tas hensyn til ved vurderingen av om regelbrudd skal kunne sanksjoneres administrativt:

  • Det er et påvist sanksjonsbehov, dvs. sanksjonen må være nødvendig for å sikre tilstrekkelig grad av etterlevelse.
  • Sanksjonen er hensiktsmessig og forholdsmessig.
  • Det må være et egnet forvaltningsorgan som kan stå for håndhevelse og sanksjonering.
     

Myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr, vil gis til myndigheter som allerede fører tilsyn etter de aktuelle regelverkene slik at disse får et ytterligere verktøy for å håndheve regelverket de allerede har et ansvar for å følge opp.
Departementet skriver at det ikke er mulig å fastslå med sikkerhet om innføring av overtredelsesgebyr vil gi økte, tilsvarende eller reduserte kostnader for tilsynsmyndigheten, men departementet antar at det ikke vil føre til vesentlig økte kostnader i tatt i betraktning det tilsynsansvaret som allerede ligger på disse myndighetene i dag.
Noe av formålet med å innføre overtredelsesgebyr er å sikre bedre etterlevelse og dermed færre oppfølgingssaker for tilsynsmyndigheten. Selv om det kan være ressurskrevende å følge opp lovbrudd med overtredelsesgebyr (blant annet avhenger dette av utformingen av utmålingsreglene), antar departementet at det ikke vil være en økning i saker som må følges opp.

Nærmere om sanksjonsforslag som angår kommunene knyttet til de enkelte lovene:

I alkoholloven er det ikke foreslått overtredelsesgebyr for bestemmelser knyttet til de kommunale salgs- og skjenkebevillingene.
For tobakksskadeloven er det foreslått at kommunene får tilsynsansvar for stedlig detaljsalg, mens Helsedirektoratet får tilsynsansvar for grossistene.
Kommunene og Arbeidstilsynet er de primære tilsynsmyndighetene med § 25 (røykeforbud i lokaler og transportmidler), § 26 (tobakksforbud i barnehager) og § 26 (tobakksforbud i skoler), jf. § 29 første ledd.
I Prop. 109 L (2016–2017) har departementet foreslått at kommunene får tilsynsansvar med at registrerte virksomheter som driver stedlig detaljsalg med tobakksvarer og tobakkssurrogater overholder forslag til § 4 (registreringsplikt og forbud mot å selge varer som ikke er lovlig importert eller kjøpt fra registrert grossist), forslag til § 5 (internkontrollkrav), forslag til § 9 (salgsforbud), samt § 17 (aldersgrensene), § 18 (forbud mot selvbetjening), §§ 19 til 24, §§ 30 til 33, 34 a, § 34 d og § 42 (forbud mot enkelte produktkategorier).
Overtredelsesgebyr foreslås å kunne ilegges ved brudd på alle paragrafer kommunen er tilsynsmyndighet for.

Folkehelseloven inneholder allerede hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser om miljørettet helsevern. I bestemmelsen er det presisert at det er kommunen som kan ilegge overtredelsesgebyr og at gebyret tilfaller statskassen.
Departementet mener det er hensiktsmessig å beholde deler av bestemmelsen i folkehelseloven slik den er i dag, og at nærmere hjemmel for kommunens myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for konkrete lov- og forskriftsbestemmelser gis i forskrift. Av hensyn til oversikt og sammenheng vil en forskriftsbestemmelse om hvilke overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr inkluderes i denne høringen. Departementet vil vurdere om de aktuelle delene av forskriftsbestemmelsen tas inn i den enkelte forskrift eller om hele bestemmelsen tas inn i ny forskrift om overtredelsesgebyr etter folkehelseloven med flere bestemmelser om blant annet utmåling og betaling. Nærmere forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder utmåling og betaling mv. vil sendes på høring når det er fastsatt hvilke overtredelser det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr for.

§ 17 angir allerede hvilke overtredelser som generelt bør kunne gi overtredelsesgebyr: brudd på meldeplikt og godkjenning, mangelfull oppfyllelse av pålegg om helsekonsekvensutredning, opplysningsplikt, gransking, retting, stansing, eller brudd på forskrifter gitt med hjemmel i folkehelseloven §§ 8 eller 10 om generelt miljørettet helsevern, meldeplikt og godkjenning.
Forskriftene hjemlet i §§ 8 og 10 er:

  • Drikkevannsforskriften
  • Forskrift om skadedyrbekjempelse
  • Forskrift om hygienekrav for frisørvirksomhet m.v.
  • Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu
  • Forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv
  • Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten)
  • Forskrift om miljørettet helsevern
  • Forskrift om oversikt over folkehelsen
  • Teknisk og operasjonell forskrift
     

Departementet mener det i utgangspunktet er behov for å ha mulighet til å reagere på enhver overtredelse av bestemmelsene som det i dette kapitlet foreslås overtredelsesgebyr for, og det foreslås ikke særlige krav til gjentakelse, grovhet eller andre forhold ved overtredelsens art for å kunne ilegge overtredelsesgebyr.

Departementet har også vurdert behovet for overtredelsesgebyr ved overtredelse av støyregelverket ved engangshendelser der pålegg om retting ikke egner seg, for eksempel ved støy ved konserter eller festivaler utendørs, eller tilfeller der mange mindre forhold til sammen utgjør et folkehelseproblem. Departementet ser det som ønskelig at også slike brudd på regelverket kan sanksjoneres, og for å oppnå blant annet tilstrekkelig preventiv effekt mener departementet at overtredelsesgebyr som mulig sanksjon vil kunne være hensiktsmessig.

For atomenergiloven og strålevernloven er Statens Strålevern tilsynsmyndighet, mens for legemiddelloven er Legemiddelverket tilsynmyndighet, og for lov om medisinsk utstyr er Helsedirektoratet tilsynemyndighet.

Vurdering:
Det er nok i større grad kunnskapsmangel enn uvilje som forårsaker mangler og brudd etter folkehelselovgivingen. Sanksjoner kan være et effektivt virkemiddel, men rådmannen ser at det kan medføre økt byråkrati. Den økte innsatsen vil gå med til annet arbeid enn det som er essensielt for folkehelseformål. Kommunen ser det som mer hensiktsmessig å øke ressurser og kompetanse til tilsyns- og veiledningsarbeid.

Vi påpeker også at innenfor en rekke felt vil kommunen være både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt (f.eks. ang tilsyn med skoler og barnehager), og man vil få en «bukken som passer havresekken» situasjon. Dette kan underminere tilsynsfunksjonen.
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 25.08.2017 11:41
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS